Tema for forelesningen
|
|
- Berit Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Postoperativ smertebehandling Olav Magnus S. Fredheim, PhD, MBA Forsker Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB, NTNU Konstituert overlege Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs Hospital Tema for forelesningen Forekomst av sterke postoperative smerter De ulike modalitetene i postoperativ smertebehandling Postoperativ smertebehandling i praksis Postoperativ smertebehandling hos rusmisbrukere og LAR-pasienter
2 To mønstre av postoperativ smerte Smerte i hvile Dynamisk smerte Akutt smerte i norske sykehus 14 sykehus: (Fredheim et al, Tidsskrift for den norske legeforening, Akseptert for publikasjon)
3 Akutt smerte i norske sykehus 52 % var spurt om smerteintensitet 78 % var tilbudt ekstra smertestillende 39 % gjennomsnittlig smerte 3 11 % gjennomsnittlig smerte 6 17 % svakeste smerte i ro 3 67 % fått preoperativ info om smertebeh. 22 % dokumentert smerteintensitet i journal 90% fornøy med smertebehandlingen!! (Fredheim et al, Tidsskrift for den norske legeforening, Akseptert for publikasjon) Smerte og andre symptomer Mest plagsomme symptom 1. postop døgn: Smerte 43% Kvalme/oppkast 13% Slapphet/trøtthet 29% Engstelse/uro 13% (N=215) (Fredheim et al, Tidsskrift for den norske legeforening, Akseptert for publikasjon)
4 Konsekvenser av akutt smerte Prognostiske for pasienten Økt forekomst av pneumoni, respirasjonssvikt og DVT Økt sympatikustonus (forsinket sårtilheling, økt cardial belastning) Subjektive for pasienten Lidelse, lav mobilitet gir lav autonomi, frykt For helsetjenesten/samfunnet Økt liggetid og komplikasjoner > økte kostnader Behandlingsmodaliteter Paracetamol NSAID Opioid Glucokorticoider Lokalanestesi Epidural Perifere blokkader Ketamin Gabapentin
5 Fra nocisepsjon til smerteopplevelse Primær afferent nociceptor Dorsal horn: sekundær afferent Tractus spinothalamicus Smerte-matrix: Hjernestamme, PAG, talamus, cortex Angrepspunkter for behandling Dempe inflammasjon: NSAID / steroider Primær afferent nociceptor Hemme transmisjon: lokalanestesi / nerveblokade Modulere smerte: opioider Dorsal horn: sekundær afferent Tractus spinothalamicus Hemme transmisjon: epidural Modulere smerte: informasjon, berolige Smerte-matrix: Hjernestamme, PAG, talamus, cortex Obs! Sterkt forenklet figur, avlegs å skille mellom analgetika med sentral og perifer mekanisme
6 Paracetamol 1g x 6 første døgn, 1g x 4 til dag 10, deretter 1g x 3. Paracet + opioid PCA: mindre smerte, mindre opioidbruk, høyere tilfredshet Dårlig opptak rektalt. Per oral adm avh. av ventrikkeltømming. Heller gi i.v.? NSAIDs Mange kontraindikasjoner Hvis ikke kontraindikasjon, oppveier effekt faren for bivirkninger v/ korttids behandling Paracet + NSAID mer effektivt enn et av dem alene Ketorolac (Toradol ) 30 mg engangsdose intravenøst under/etter operasjonen, kan gjentas (inntil 90 mg/døgn) Tabletter fra dagen etter operasjonen
7 Opioider Doseavhengige bivirkninger > ha opioidsparende analgetika i bunn. PCA eller depot tablett ofte å foretrekke fremfor ved behov injeksjon/tabletter. I.v. fremfor s.c. eller i.m.: raskere, like sikkert, effekt kommer før spl. forlater pas. Depottabletter: Tmax flere timer > må aldri brukes ved behov eller til titrering! Morfin 2.5 (-5) mg i.v. ved titrering. Glucocorticoider Engangsdose per eller postoperativt Deksametason eller metylprednisolon Reduserer smerte og opioidbruk En dose > effekt inntil 3 døgn Best dokumentasjon v/ mindre inngrep Virker også antiemetisk Dexametason 8-20 mg p.o. eller i.v.
8 Lokalanestesi Intermitterende sårinfiltrasjon eller engangsdose. Flest mulig (alle) lag av operasjonssåret LIA særlig godt dokumentert ved protesekirurgi Epidural Optimal teknikk (segment, kateter-lengde) Optimal blanding (opioid, lokalanestetikum, adrenalin) Evaluere effekt/utbredelse: istest Gi boluser Titrere til effekt Katetermanipulasjon farlig ved påvirket hemostase
9 Epidural Dynamisk smerte Tidligere mobilisering Raskere normalisering av tarmfunksjon Lavere prevalens av hjerte/karsykdom nyresvikt og respirasjonssvikt Tett oppfølging nødvendig for å utnytte potensialet Perifere blokader Blind teknikk > nervestimulator > ultralyd Singel shot eller kateter for infusjon/gjentatt bolus. Single shot: effekt inntil 1 døgn Effektivt mot dynamisk smerte Reduserer behov for systemiske analgetika
10 Ketamin NMDA blokkering Lave doser er opioidsparende uten psykomimetiske bivirkninger Kan særlig være nyttig hos dem som er tilvendt opioider preoperativt Ikke avklart hva som er ideel dose og regime Reduserer område med hyperalgesi Hemmer sentral sensitisering??? 1-2 mg/kg/24 timer (forordnes av anestesilege) Gabapentin Reduserer smerte og opioidbehov Effektstørrelse varierer mye mellom studier Optimal dose og behandlingsvarighet ikke avklart Reduserer risiko for kronisk postoperativ smerte??
11 Multimodal analgesi Paracetamol, NSAID, steroid og lokal bør være basis, hvis ikke kontraindisert Dersom det foreligger prosedyrespesifikke og evidensbaserte kokebøker bør de brukes ( Fallende grensenytte av å legge til enda et medikament i multimodal analegsi. Hvor mange modaliteter bør være med? Smertetrapp postoperativt Trinn 3: Behandling som er ikke-etabalert, har smale indikasjoner eller der det er mangelfull dokumentasjon for plassen i multimodal smertebehandling Gabapentinoider, ketamin Trinn 2: Ved behov supplement med en eller flere av de følgende Epidural smertebehandling, kontinuerlig perifer blokade, opioid på pasientkontrollert pumpe, opioid depottablett, kateter for lokal infiltrasjonsanalgesi (LIA) Trinn 1: Grunnleggende postoperativ smertebehandling Paracetamol, NSAID, glococorticoid, infiltrasjon med lokalbedøvelse i såret
12 Viktige kontraindikasjoner Paracetamol Akutt leversvikt NSAIDs Alder >65 år, tidligere ulcus, asthma, nyresvikt, hyperkalemi, hypovolemi, utbredt karsykdom, hjertesvikt, alvorlig leversvikt, ACE-hemmer, alvorlig syke pasienter Epidural INR >1.8, Trombocytter <50 x10 9, medikamenter som hemmer hemostase Rusmisbrukere og smerte Hva er den største feilen vi kan gjøre?
13 Rusmisbrukere og smerte Hva er den største feilen vi kan gjøre? Å behandle pasienten så dårlig at de unnlater å ta imot nødvendig helsehjelp Forutsetninger for god behandling: Kunnskaper og holdninger
14 Rusmisbrukere og smerte Sårbare pasienter som ofte har negative erfaringer Trenger ofte mer opioider enn andre Kan i tillegg til smertelindring ha et ønske om rus Kan få abstinenser dersom vi ikke gir erstatningsdoser Kan ha illegale kilder under innleggelsen Rusmisbrukere og smerte Utnytte ikke-opioide analgetika Utnytte epidural og regional Vurdere direkte observert inntak av tabletter, men tabletter kan gulpes opp Behandle opioid abstinens med substitusjonsdose Det er en mindre feil å gi en pasient en gratis rus enn å gi dårlig smertebehandling
15 Smertebehandling i LAR - I Tidligere opiat-misbrukere som er substitusjonsbehandlet med Metadon, Subutex eller Subuxone Mål for postoperativ smertebehandling God smertebehandling Unngå å redusere rusmestring Møte pasienten på en god måte Smertebehandling i LAR - II Toleranse mot opioider > krever høyere doser (1,5 2 ganger høyere) Andre analgetika og anestesiologiske metoder er like effektive som hos andre Pasienter ofte redde for smerte / sensible for smerte Raske endringer i serumkonsentrasjon kan lettere gi rusfølelse enn stabil s-kons.
16 Smertebehandling i LAR - III Utnytte ikke opioider Øke dosen av substitusjonsopioidet med 20-50% (fordelt på flere ganger/døgn) Lav terskel for anestesiologiske teknikker som epidural eller kontinuerlig perifer blokkade. Substitusjonsdose gir ikke smertelindring Må fortsatt få substitusjonsdose dersom smerten lindres med epidural eller lignende Smertebehandling i LAR - IV Fredheim et al, Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:
17 Viktige vurderinger på vakt Hva er det første og viktigste spørsmålet hos en pasient med sterke smerter etter operasjon? Viktige vurderinger på vakt Hva er det første og viktigste spørsmålet hos en pasient med sterke smerter etter operasjon? Skyldes smerten en komplikasjon (sårinfeksjon, hjerteinfarkt, DVT, ischemi )???
18 Viktige vurderinger på vakt Har pasienten epidural? Er dosen titrert? Forsøkt bolusdose? Gjort istest? Virker epiduralen? Har pasienten fått god basis-analgesi med ikke opioider? (paracet, NSAIDs, steroid) Har pasienten effekt av i.v. opioid ved behov? Trenger pasienten epidural eller nerveblokkade? Sluttbetraktninger God smertebehandling krever samarbeid: anestesilege, kirurg, leger på sengepost, sykepleiere på recovery og post, smerteteam Systematisk evaluering og dokumentasjon av smerteintensitet
19 Artikler som dekker forelesningen: Fredheim et al, Postoperativ smerte hos pasienter i Norske sykehus, Tidsskriftet, in press Fredheim et al, Behandling av postoperativ smerte, Tidsskriftet, in press Fredheim et al, Behandling av akutte smerter under legemiddelassistert rehabilitering, Tidsskriftet, 2010 Kongsgaard et al, Smertelindring ved stoffmisbruk eller langvarig opioidbehandling, Tidsskriftet, 2005 In press = publiseres på seinhøsten 2011 Flere relevante artikler Rygnestad og Slørdal, Morfin, petidin eller ketobemidon ved akutt smerte er det forskjeller av betydning, Tidsskriftet, 2000 Slørdal et al, Ikke-opioide analgetika ved akutte smerter: Hva virker best?, Tidsskriftet, 2004 Fredheim et al, Morfin eller oksykodon tabletter mot smerter?, Tidsskriftet, 2010
Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain
Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerPostoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright
Postoperativ smertebehandling Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright 20.03.2014 Program Crash-course i smertefysiologi Opioidbehandling Konsekvenser av postoperativ smerte Risikofaktorer for postoperativ
DetaljerHvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS
Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerRusmiddelmisbrukeren -
Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerMultimodal smertebehandling
Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,
DetaljerReiser du med SAS til utlandet påp Business eller Economy Extra,, kan du komme deg raskt igjennom sikkerhetskontrollen med SAS Fast Track.
Reiser du med SAS til utlandet påp Business eller Economy Extra,, kan du komme deg raskt igjennom sikkerhetskontrollen med SAS Fast Track. Why fast-track? Standardiserte utbyggingsløsninger for små felt
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien
D A G K I R U R G I Betanien Hospital Skien Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. I forbindelse
DetaljerUventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:
Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost: - Nye prosedyrer for opioidbruk - Hvorfor og hvordan behandler vi smerter? Dette bildet ble tatt av moren da Benjamin lå nyoperert på intensiven på
DetaljerTotal pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerSmertebehandling hos rusmisbrukere
Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerErfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi
Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerVeileder for behandling av akutt smerte hos voksne
Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerPraktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn
Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Øyvind Skraastad, Seksjonsoverlege, Barneanestesiteamet, RH Status 15-20 prosent av alle barn har suboptimal smertelindring postoperativt. Dersom
DetaljerMetoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)
Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Kvalitetssikre gjennomføring og kliniske observasjon av pasient som blir behandlet med perifere nerveblokader
DetaljerDette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.
TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert
DetaljerAkutt smerte. Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn. Akutt smertebehandling til barn
Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn Seksjonsoverlege Ulf Mostad Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Akutt smerte Ulf
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerImplementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost
Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?
DetaljerAHUS-team. LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger
AHUS-team LAR Konferanse, November 2011 Renate Häger AHUS-teamet er et tilbud til gravide med rus- og avhengighetsproblemer gravide i LAR gravide med alvorlige psykisk/psykiatriske lidelser.som er bosatt
DetaljerAnestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010
Anestesi ved enkeltinngrep Sist oppdatert fredag 15. januar 2010 Kneartroskopi Pasienten ligger i ryggleie. Generell anestesi i form av TIVA ved hjelp av remifentanil og propofol. Alternativt kan spinalanestesi
DetaljerPostoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi
Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra
DetaljerPraktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn. Status. Medisinsk behandling av barn krever: Vanlige årsaker for smerter hos barn
Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Medisinsk behandling av barn krever: KOMPETANSE TILGJENGELIGHET TILLIT Hva kan vi gjøre med de spesielle utfordringene? Øyvind Skraastad, Seksjonsoverlege,
DetaljerPostoperativ smerte hos pasienter innlagt i norske sykehus1763 7
Originalartikkel Postoperativ smerte hos pasienter innlagt i norske sykehus1763 7 Sammendrag Bakgrunn. Postoperativ smertebehandling har betydning for pasientens velbefinnende fremmer mobilisering, forkorter
DetaljerHypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging
Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Avdeling for smittevern Bakgrunn Kirurgiske pasienter har risiko for å utvikle hypotermi i alle stadier av den perioperative kjeden. Utilsiktet perioperativ hypotermi
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerInformasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene
Informasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene Vi gir denne informasjonen for at alle som gjennomgår mandeloperasjon, skal ha det så bra som mulig etter det kirurgiske inngrepet og kunne gå tilbake
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Medisinsk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin fastlege
DetaljerFeilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.
Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Legemiddelrelaterte problemer Bivirkninger Etterlevelse Interaksjoner
DetaljerSubstitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus:
Substitusjonsbehandling av opiatavhengige i sykehus: Utfordringer i møte med den opiatavhengige Medisinskfaglig rådgiver Peter Krajci Avdeling spesialiserte poliklinikker (ASP) Klinikk rus og avhengighet
DetaljerForskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO
Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
Detaljer2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi
Grunnkurs I, læringsmål ny kurspakke (innført 2009) A: Etter endt kurs skal utdanningskandidaten ha kjennskap til Anestesifaget med hensyn til: 1) Historie, de 4 søyler, NAF, spesialiteten, kursene, SSAI.
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerPOSTOPERATIV KVALME OG OPPKAST
POSTOPERATIV KVALME Hvordan kan anestesisykepleieren bidra til å forebygge postoperativ kvalme og oppkast? OG OPPKAST Harald Murstad Oktober 2008 Hvorfor bruker vi tid på dette? POKO er en preoperativ
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerTrappetrinn for smertebehandling
St Olavs Hospital S.Fasting april-07 1 Trappetrinn for smertebehandling Paracetamol NSAID Avansert regionalanestesi Opioider Enkel regionalanestesi S.Fasting April 2007 2 For og imot regional anestesi:
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerSmerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning
Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50
DetaljerAkutt smerte Vurdering og behandling
Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes
Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerDiagnostikk og behandling av smerter
Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
Detaljer23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.
23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig
DetaljerHvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink
Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper Petter C. Borchgrevink 1 Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Borchgrevink Systemiske opioider Akupunktur
DetaljerSmertebehandling hos eldre
Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for
DetaljerTiaminbehandling. Geir Bråthen
Tiaminbehandling Geir Bråthen 1 Læringsmål Etter denne forelesningen håper jeg at dere: Vet hva tiamin er Forstår hvorfor det er viktig Kan gjenkjenne risikopasienter Kjenner symptomene på akutt tiaminmangel
DetaljerHepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hepatitt C infeksjonen Blodsmitte: Deling av sprøyter, spisser og annet brukerutstyr Forurensede
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerFørstehjelp ved brannskade
Førstehjelp ved brannskade Hva er Burnaid? Burnaid er en gelé som består av mer enn 90 % vann og et planteekstrakt av melaleuca alternifolia, tetreolje (1%). Melaleuca alternifolia er antiseptisk samtidig
DetaljerPer Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14
PROSEDYRESMERTER Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 Emner Forberedelse til prosedyren Ulike barn/ulike foreldre
DetaljerRagnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus
Ragnhild Størkson Gastrokir.avd. Aker sykehus 060209 2-4 dager 3-6 dager Kehlet H et al ACS Surgery 2004 18,7 35,8 Consensus of the European Association of Endoscopic Syrgery (EAES): R.Veldkamp Surg Endosc
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerHepatitt C. Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Hepatitt C Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Dagens tema Hepatitt C forekomst, sykdomsforløp og behandling Lavterskel hepatitt C-klinikk ved
DetaljerEKSAMENSINNLEVERING SYKSB/SYKHB 3001 - Bacheloroppgave
EKSAMENSINNLEVERING Emnenavn: Emne 5 Emnekode: SYKSB/SYKHB 3001 - Bacheloroppgave Eksamensform: Hjemmeeksamen Leveringsfrist: 17.02.10 Kandidatnr.: 58 Antall ord: 8908 1 Sammendrag: Bakgrunn: Jeg valgte
DetaljerHvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten
Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerRetningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken
Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte
DetaljerØkt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.
Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne
DetaljerDRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen
DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerHvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?
Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene? Gia Thanh Tran Masterstudent i farmasi Institutt for global helse og samfunnsmedisin Senter for farmasi UiB Fordi: Agenda
DetaljerAkuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016
Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016 Klikk for å redigere undertittelstil i malen Johannes Kolnes Spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssjukehus D Mottaksklinikkens
DetaljerForskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes?
Forskningsnettverk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En forutsetning for å lykkes? Stein Kaasa 1,2 1 Klinikk for kreft- og hudsykdommer, St. Olavs Hospital 2 Institutt for kreftforskning og molekylær
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerPROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler
PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Geriatrisk avdeling - Bærum sykehus Spesialist i allmennmedisin PMU - 2014
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerBEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI
BEHANDLINGSLINJER OG DAGKIRURGI - Samhandling med fastlegen Jørgen Nordentoft Martina Hansens Hospital NORDAF vintermøte 14. januar 2011 DISPOSISJON Bakgrunn Definisjon BHL-konseptet Suksess-kriterier
DetaljerJeg vil helst bo hjemme
Jeg vil helst bo hjemme Turid Lohne Velund sleder 25. September 2008 Bærum kommune Landets 5. største kommune 105 000 innbyggere Balansert målstyring Resultatledelse for ca. 200 tjenesteledere Brukerundersøkelser
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21
DetaljerBruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital
Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem?
Nasjonale kvalitetsindikatorer til nytte for hvem? NSH konferanse 10. februar 2006 Per Skretting Sosial- og helsedirektoratet Bakgrunn og føringer nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerFarmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi
Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi Hilde Frøyland, klinisk farmasøyt i psykiatri Diakonhjemmet Sykehusapotek Farmasidagene 6. november 2014 1
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus Klinikerens dilemma Mange pasienter i LAR ønsker forskrivning av benzodiazepiner.
DetaljerNr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand
DetaljerInformasjon til pårørende
Informasjon til pårørende Vi gir denne informasjonen for at alle som gjennomgår mandeloperasjon, skal ha det så bra som mulig etter det kirurgiske inngrepet og kunne gå tilbake til normal kost og normale
Detaljer