Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost:"

Transkript

1 Uventet dødsfall etter opioidbehandling på sengepost: - Nye prosedyrer for opioidbruk - Hvorfor og hvordan behandler vi smerter? Dette bildet ble tatt av moren da Benjamin lå nyoperert på intensiven på Ringerike sykehus fredag 4. september Operasjonen var vellykket og han var ved godt mot, men klaget over smerter i beinet. Johan Ræder Avd for Anestesiologi. / UiO Akuttklinikken Oslo Universitets Sykehus Ullevål Neste morgen, den 5. september, ble han funnet død i sengen av morgenvakten. mail: To rapporterte dødsfall - Enkelte «nesten» rapporter (Buskerud, OUS...) - NPE: 1 rapport (?) - Helsetilsynet: ingen ytterligere (?) Vanskelig balanse: - Vi ønsker god smertelindring - Vi ønsker lite opioide bivirkninger - Redsel for NSAID: - Nyresvikt? - Dårlig ben (vevs?) tilheling? Potensiale for bedre utnyttelse av multimodale ikke-opioide metoder/medikamenter - Redsel for nerveblokkader/epidural: - Maskere symptomer? (eks. peritonit, kompartment syndrom) 1

2 Mann 22år, 85 kg, tidl. frisk Hyperalgesi? Komplisert kneskade, 36 timer før operasjon, moderat analgetika behov Toleranseutvikling? Komplisert operasjon, 5 timer, generell anestesi, fentanyl=0,75 mg Ikke regional anestesi Ketobemidon ble gitt i følgende doser etter operasjonsslutt, ca kl 16.00: mg mg mg mg 15 mg på 5 timer, dvs 3mg/time mg mg mg mg mg 20 mg på 4 timer, dvs 5 mg/time mg mg Tramadol 50 mg Sovende (tatt ut antibiotika infusjon) Observert via døråpning; Snorkelyd? Livløs, umiddelbar adekvat utført gjenoppliving Ikke epidural Ikke NSAID Overflyttet sengepost Stram gips klippet «tålte forrige dose godt» Blærespreng kateter «Sliten få sove i fred» Mann 22år, 85 kg, tidl. frisk Komplisert kneskade, 36 timer før operasjon, moderat analgetika behov Komplisert operasjon, 5 timer, generell anestesi, fentanyl=0,75 mg Ketobemidon ble gitt i følgende doser etter operasjonsslutt, ca kl 16.00: mg mg mg mg 15 mg på 5 timer, dvs 3mg/time mg mg mg mg mg 20 mg på 4 timer, dvs 5 mg/time mg mg Tramadol 50 mg Sovende (tatt ut antibiotika infusjon) Observert via døråpning; Snorkelyd? Livløs, umiddelbar adekvat utført gjenoppliving Høye doser??? Farlige serum konsentrasjoner??? A) Sannsynlig ufarlig konsentrasjon B) Konsentrasjon som kan være ufarlig, eller som kan være farlig C) Sannsynlig farlig konsentrasjon Varierer med: - Individuell følsomhet (genetisk mm) - Tidligere smerte (sensitisering, hyperalgesi) - Tidligere opioidbruk (hyperalgesi, toleranse) - Aktuell smerte (en flere?) - Psyko-sosial tilstand - Andre medikamenter 4-5 x spredning i opioid behov, Friske Samme stimuli - Fra kne - Fra stram gips - Fra full blære Konklusjoner Prosedyrer / Håndtering Tiltak/Prosedyre Fantes /adekvat Ble fulgt Adekvat skjønn Ordinasjon / Dokumentasjon ord. Ja ( Ja ) Ja Post.overvåking recovery Ja Ja Ja Overflytting fra recovery Ja / suboptimal Ja Ja Generell overvåking sengepost Ja / ikke adekvat her Smertebehandling sengepost Nei (kun PCA) - Ja Opioidbehandling/overvåking s.p. Nei - Nei Bruk av utvidet overvåking/retur til recovery Nei Nei Nei - Nei - Sykehuset hadde ikke adekvate prosedyrer Bot (Politi) + Reaksjon HT - Prosedyre ble ikke fulgt ( Ikke reaksjon - Fagpersonell (lege+sykepleier*) utviste ikke adekvat skjønn fra Helsetilsyn primært) *brudd på Helsepersonelloven, men ikke advarsel Mann 23år, 66 kg, tidl. frisk Tidl operert håndleddskade, endel smerteplager, elektiv reoperasjon, Operasjonstid 2 timer, generell anestesi, remifentanil, plexus blokade Ketobemidon ble gitt i følgende iv doser etter operasjonsslutt, ca kl 14.00: Morfin mg mg (subkutant) 5 mg Overflyttet sengepost kl mg mg 20 mg/3 timer mg Zopiclon p.os. 10 mg : VAS 4-5 i ro - Usikker effekt av plexus, div doser, seponert kl 20 - Paracetamol 1 gkl 14, kl 20 - Tilsyn gjennom natten? - Alene på Legekontor?? Ca. kl 7.00 Observert?? Livløs, umiddelbar adekvat utført gjenoppliving 2

3 Konklusjoner Prosedyrer / Håndtering Tiltak/Prosedyre Fantes /adekvat Ble fulgt Adekvat skjønn Ordinasjon / Dokumentasjon ord. (Ja) ( Ja ) ( Ja ) Post.overvåking recovery Ja Ja Ja Overflytting fra recovery Ja / suboptimal Ja Ja Generell overvåking sengepost Ja Nei Nei Smertebehandling sengepost Ja Nei Nei Opioidbehandling/overvåking s.post (Ja) Nei Nei Bruk av utvidet overvåking/retur til recovery (Nei ) (Nei) Nei - Sykehuset hadde til dels adekvate prosedyrer - Prosedyre ble ikke fulgt Ikke reaksjon* - Fagpersonell utviste ikke adekvat skjønn fra Helsetilsyn *brev til avd. om å bedre rutiner OG gjennomføring + melde tilbake til HT Konklusjoner (2 dødsfall): 1) Var det årsakssammenheng mellom opioidbruk og dødsfall? Ja, sannsynlig Nei Lite sannsynlig Mulig Sannsynlig Sikker Vurdere opp mot andre muligheter 2) (uavhengig av 1!) a) Hadde sykehuset adekvate rutiner? NEI / (JA) b) Ble rutinene fulgt? NEI Systemfeil?* Personlige feil?** Tilfeldig uhell?*** * i rutiner? i organisering? i aktuell ledelse/samhandling ** Suboptimalt? Kritikkverdig? Grovt uaktsomt? Forsettelig? ***Skjedde tross gode rutiner og adekvate vurderinger/handlinger? risk?, p< ? 3) Ble saken (når den hadde skjedd) håndtert adekvat? NEI Dokumentasjon, Varsling, Gransking, Informasjon Konklusjoner (2 dødsfall): 1) Var det årsakssammenheng mellom opioidbruk og dødsfall? Ja, sannsynlig Nei Lite sannsynlig Mulig Sannsynlig Sikker Vurdere opp mot andre muligheter 2) (uavhengig av 1!) a) Hadde sykehuset adekvate rutiner? NEI / (JA) b) Ble rutinene fulgt? NEI Systemfeil?* Personlige feil?** Tilfeldig uhell?*** * i rutiner? i organisering? i aktuell ledelse/samhandling ** Suboptimalt? Kritikkverdig? Grovt uaktsomt? Forsettelig? ***Skjedde tross gode rutiner og adekvate vurderinger/handlinger 3) Ble saken (når den hadde skjedd) håndtert adekvat? NEI Dokumentasjon, Varsling, Gransking, Informasjon Første post.op døgn: 38 % av pasientene rapporterte gjennomsnittlig smerte 4, 11 % rapporterte gjennomsnittlig smerte 6. 8% av pasientene rapporterte at selv svakeste smerte i ro hadde vært 4. 3

4 Opioidbehandling på sengepost: - Ny OUS nivå 1 prosedyre for ordinasjon, administrasjon, overvåking Hver 10. nordmann opereres hvert år alle vil ha behov for postoperativ smertelindring % vil utvikle kroniske smerter Avgrensing av mandat-prosedyre 1. Avgrensinger: Prosedyren gjelder for pasienter som er inneliggende på ordinære sengeposter, og som har behov for opioid smertebehandling. Prosedyren gjelder IKKE for: Egne rutiner gjelder for barn, pasienter på operasjonsavdelinger, overvåkingsavdelinger, intensivavdelinger, palliative enheter og rusomsorgsavsnitt. Behandling med nerveblokader, epidural-, spinal- og/eller pasientkontrollert analgesi (PCA-smertepumpe), reguleres av egne prosedyrer og egne skjema for ordinasjon og dokumentasjon. Pasienter med kompliserte smertebehandlingsregimer eller stort forbruk av opioider i forkant av sykehusinnleggelse (f.eks pasienter i LAR og kroniske smertepasienter) bør ha en individuell, journalført plan for smertebehandling dersom de skal behandles på vanlig sengepost. Nivå 1-prosedyrer knyttet til medikamenthåndtering, uttak, opptrekk, merking, dobbeltkontroll og signering forutsettes å ligge til grunn; likeledes regler knyttet til narkotikaregnskap og kontroll. Overordnede prinsipper for smertebehandling på sengepost 2.1 Årsak til smerte: Årsak til smerte skal alltid evalueres og om mulig behandles før eller samtidig som man gir medikamentell smertebehandling. 2.2 Smerte skal evalueres, dokumenteres og behandles: Rask smertebehandling, eller lindring på annen måte, er viktig. Ubehandlet smerte blir vanligvis verre over tid. 2.3 Multimodal smertebehandling Optimal multimodal smertebehandling (dvs. flere midler/metoder samtidig) samt bruk av ikke-opioid medikamentell smertelindring skal alltid vurderes før man gir opioider. Første tiltak vil vanligvis være paracetamol, som ved behov suppleres med ett eller flere andre tiltak: NSAID, COX-II hemmer, glukokortikosteroid, gabapentinoider (gabapentin eller pregabalin), klonidin og/eller lokal/regional analgesi. Overordnede prinsipper for smertebehandling på sengepost 2.1 Årsak til smerte: 2.2 Smerte skal evalueres, dokumenteres og behandles: 2.3 Multimodal smertebehandling Administrasjonsformer Peroral behandling skal benyttes så langt mulig. Sterkt opioid kan for eksempel være oksykodon. Dette legemiddelet har pålitelig absorpsjon og finnes formulert som tabletter med såkalt slowrelease eller hurtig release. Perorale alternativer kan være morfin, kodein, tramadol, tapentadol eller buprenorfin, men disse legemidlene har mindre pålitelig absorpsjon og/eller mindre effekt sammenliknet med oksykodon. Titrert intravenøs behandling skal benyttes når peroral behandling ikke er mulig eller adekvat (eks. sterk, akutt smerte eller koronar smerte). Aktuelle opioider vil være morfin, ketobemidon og oksykodon. For praktiske forhold vil disse ha omtrent samme potens og virketid, men erfaring tilsier at morfin har et noe tregere anslag av maksimal effekt enn de to andre. 4

5 2.5 Smerteprofylakse Ved forventet smerte (for eksempel etter operasjoner) skal man alltid vurdere adekvat smerteprofylakse. 2.6 Manglende smertekontroll eller uventende bivirkninger Dosebehovet for opioider kan variere sterkt fra pasient til pasient, også når ikke spesielle forhold (f.eks. toleranse og organsvikt) foreligger. Hovedprinsippet for opioider er titrert dosering til adekvat effekt oppnås. Dersom det foreligger manglende smertekontroll eller det tilkommer potensielt alvorlige bivirkninger av ordinert smertebehandling, skal postlege eller vaktlege på sengeavdeling kontaktes. 3. Praktisk tilnærming 3.1 Vurdering av pasient og dokumentasjon Pasientens tilstand skal vurderes og dokumenteres før og etter opioid gis Smertevurdering Numerisk Rating Skala - NRS - skal ligge til grunn for vurdering av smerte. Denne skalaen går fra 0 (= ingen smerte) til 10 (= uutholdelig mye smerte). Det tilstrebes at pasienten skal ha adekvat smertelindring. Dette tilsvarer skår 0-3 i hvile ved bruk av NRS Våkenhetsgrad Våkenhetsgrad skal vurderes og dokumenteres før og etter opioidadministrasjon Respirasjon og fri luftveier En pustefrekvens < 8/min (i fase hvor pasienten ikke prater eller stimuleres) skal behandles. Dersom frekvensen ligger mellom 8-10/min bør pasienten ha hyppig observasjon. Fri luftvei vurderes enklest ved å holde hånden foran munn/nese og kjenne varm/fuktig ekspirasjonsluft i takt med pustebevegelsene. Unntak: a) Telling av pustefrekvens og vurdering av fri luftvei kan sløyfes hos pasienter som er helt våkne. b) Ved naturlig søvn med fri luftvei og pustefrekvens > 10/min behøver man ikke vekke pasienten. Ordinasjon Opioid behandling på sengepost skal alltid ordineres av lege. Ordinasjon kan være: Faste doser/tidspunkter Tilleggsordinasjon ved behov, med eller uten øvre grense Ved samtidig ordinasjon av sedativa som virker respirasjonsdeprimerende (eks. benzodiazepiner) og opioid, eller pasientpåvirkning fra tidligere doser, skal særlige hensyn tas til dosering med tanke på økt risiko for sentralnervøse bivirkninger. Eventuelt behov for ekstra overvåking må vurderes. Administrasjon Sykepleier skal alltid vurdere* pasientens tilstand (se punkt over) før opioid gis. Dette gjelder også for faste, ordinerte opioid doser. Hos pasient som har tendens til ufri luftvei eller pustefrekvens < 8/min skal lege konsulteres før opioid gis. Eventuelt tilleggsdose opioid (behovsmedisinering) skal ikke gis hvis pasienten har tendens til ufri luftvei eller lav pustefrekvens (<8/min). * Smerteskåre må vurderes/tolkes, evt gjentas etter å ha informert pasienten bedre om riktig bruk. Pasienter med ubesværet aktivitet som angir høy NRS skal kanskje ikke ha opioid; mens engstelige, stille pasienter kan ha sterk reell smerte selv om de angir skåre under 3. Slik tolking av NRS-verdier utover tallverdi bør dokumenteres, evt. konfereres med lege Administrasjon Sykepleier skal alltid vurdere pasientens tilstand (se punkt over) før opioid gis. Dette gjelder også for faste, ordinerte opioid doser. Hos pasient som har tendens til ufri luftvei eller pustefrekvens < 8/min skal lege konsulteres før opioid gis. Eventuelt tilleggsdose opioid (behovsmedisinering) skal ikke gis hvis pasienten har tendens til ufri luftvei eller lav pustefrekvens (<8/min). Overvåking Rutineovervåking: - Observasjonstid - Ved respirasjonsproblemer - Når årsak til smerte fjernes 5

6 Overvåking Rutineovervåking: Observasjonstid Sykepleier skal observere pasienten etter administrering av intravenøs bolusdose i minst 5 minutter (minst 10 minutter for morfin). Hvis pasienten etter denne observasjonsperioden har tendens til å sovne eller har pustefrekvens under 10/min, skal sykepleier observere i ytterligere 5 minutter (10 minutter for morfin). Hvis pasienten etter første observasjonsperiode fremdeles har hvilesmerte > 3, kan ny bolusdose gis. Pasienter som kun har fått perorale opioider, eller som er stabile etter titrering og initial observasjon med intravenøst opioid, bør observeres minst hver time det første døgnet etter oppjustering av dose. Observasjonen skal omfatte vurdering av fri luftvei, pustefrekvens og våkenhetsgrad. (Hvis ikke pasienten er våken, se avsnitt 3.1 Vurdering av pasient og dokumentasjon.) Ved respirasjonsproblemer Hvis pasienten har pustefrekvens < 8/min, eller man er i tvil om ufri luftvei foreligger, skal lege tilkalles umiddelbart og pasienten stimuleres med tilsnakk og berøring. I påvente av lege bør tiltak gjøres klare og evt. benyttes: oksygentilskudd, stabilt sideleie, hakegrep for sikring av luftvei, svelgtube, maske-bag og nalokson. Hvis pasienten har ufri luftvei som ikke lar seg korrigere, eller pustefrekvens < 8/min tross stimulering, skal nalokson 0,1 mg gis så raskt som mulig, uten å vente på hjelp. Hos pasient som vurderes til å ha reell risiko for ufri luftvei eller langsom respirasjon, bør pulsoksymeter benyttes. Når årsak til smerte fjernes Pasienter som er under påvirkning av opioider og hvor smerten eller årsaken til smerten dempes/fjernes (f.eks. blære tømmes, dren fjernes, stram gips klippes opp, det anlegges nerveblokade eller epidural og der ikke-opioid analgesi gis intravenøst) skal observeres med 5-10 minutters intervaller den første timen etterpå. Forsterket overvåking eller overflytting til overvåkingsenhet Forsterket overvåking på sengepost. Overflytting til overvåkingsavsnitt. Forsterket overvåking eller overflytting til overvåkingsenhet Hos pasienter hvor smerte eller behovet for opioid er ustabilt og/eller vanskelig å tilfredsstille, eller hos pasienter som har symptomer på opioidoverdosering, skal følgende tiltak vurderes: Forsterket overvåking på sengepost. Dette skjer enten ved kontinuerlig tilsyn eller ved pålitelig kontinuerlig monitorering av oksygen metning og/eller pustefrekvens. Overflytting til overvåkingsavsnitt. Vakthavende lege skal tilkalles hvis man vurderer eller har grunn til å vurdere forsterket overvåking. Ved tvil skal slik overvåking iverksettes. Hvis overflytting til overvåkingsavsnitt er ønskelig, men ikke umiddelbart lar seg iverksette, plikter ansvarlig lege for ovevåkingsavsnittet å tilse og vurdere pasienten Dokumentasjon 4. Beredskap Rutiner for varsling Medikamenter og utstyr 3.5. Dokumentasjon Alle ordinasjoner skal skrives og signeres i ordinær kurve. Unntak kan være ordinasjoner på postoperative skjema (som gjelder frem til første ordinære postvisitt) og ordinasjoner gitt på spesialskjema for epidural smertelindring eller PCA. Pasienter som får opioider på sengepost skal på ordinært kurveark (evt. bakside) ha rubrikker avsatt for hyppige observasjoner av smerte, våkenhet, fri/ufri luftvei og respirasjonsfrekvens. Disse feltene skal føres og signeres ved hver observasjon (se ovenfor). 4. Beredskap På sengeposter hvor det gis opioider skal følgende være umiddelbart tilgjengelig: Rutiner for varsling: Enkle, entydige rutiner for rask varsling og tilkalling av hjelp, internt på sengepost og utenfra, skal være slått opp på sentrale steder. Alt personale skal være kjent med varslingsrutiner. Medikamenter og utstyr: Maske/bag, oksygen, svelgtuber, nasaltuber («kantarell»), pulsoksymeter og nalokson skal finnes på lett tilgjengelig sted Dokumentasjon Alle ordinasjoner skal skrives og signeres i ordinær kurve. Unntak kan være ordinasjoner på postoperative skjema (som gjelder frem til første ordinære postvisitt) og ordinasjoner gitt på spesialskjema for epidural smertelindring eller PCA. Pasienter som får opioider på sengepost skal på ordinært kurveark (evt. bakside) ha rubrikker avsatt for hyppige observasjoner av smerte, våkenhet, fri/ufri luftvei og respirasjonsfrekvens. Disse feltene skal føres og signeres ved hver observasjon (se ovenfor). 4. Beredskap På sengeposter hvor det gis opioider skal følgende være umiddelbart tilgjengelig: Rutiner for varsling: Enkle, entydige rutiner for rask varsling og tilkalling av hjelp, internt på sengepost og utenfra, skal være slått opp på sentrale steder. Alt personale skal være kjent med varslingsrutiner. Medikamenter og utstyr: Maske/bag, oksygen, svelgtuber, nasaltuber («kantarell»), pulsoksymeter og nalokson skal finnes på lett tilgjengelig sted. 6

7 Postoperativ smertelindring: (OUS Ullevål) Pre-kirurgisk grunnsmøring (pre-op eller pre-incisjon): Paracetamol (2g, deretter 1 g x 4) Diklofenak (100 mg, deretter 50 mg x 3) (eller ketorolac 30 mg x 3 eller etoricoxib 120 mg x 1, eller parecoxib 40 mg x 2, eller celecoxib 200 mg x2)) Dexamethason 8 mg iv (en dose) Evt. epidural analgesi (spinal, plexus, lokal an) Ved kirurgisk avslutning: Lokal anestesi i sår På post operativ /sengepost: Kontinuere paracetamol + NSAID/Coxib (vurderes etter 3-5 d) grunnsmøring Tillegg, 1.fase: A) Epidural i 1-3 dager, (evt PCA) v/sterk smerte B) IV opioid titrert v/akutt smerte C) Oxykodon depot tabl ( mg)(oxycontin ) ved konstant smerte Tillegg 2.fase: A) Oksykodon depot tabletter ved konstant smerte (evt. Opioid plaster) B) Oxykontin 5-10 mg tabl. Ved behov C) (paracetamol + kodein) Annet: Blokader, lokal anestesi-kateter Amitryptilin (natt), gabapentin/pre-gabalin (nevropatisk smerte), ketamin infusjon Post op; etter hjemsendelse: Fase I: Paracetamol 1g x 4 NSAID / Coxib x 1-3 (avhengig av medikament) Hvis behov for mere: Oxycodone (enkeltdoser eller slow release) Kodein Tramadol, Buprenorfin Fase II: Paracetamol 1 g x 4 NSAID / Coxib, ved behov 7

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost

Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Implementering av et system for: Kontinuerlig overvåkning av oksygensaturasjon på sengepost Presentasjon av masterstudie: Reduseres postoperative smerter? Påvirkes sykepleieres administrering av opioider?

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander

Detaljer

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS

Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling. Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Hvordan smertebehandle og bedøve pasienter som får substitusjonsbehandling Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreft Kronisk

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk 3. november 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

Reiser du med SAS til utlandet påp Business eller Economy Extra,, kan du komme deg raskt igjennom sikkerhetskontrollen med SAS Fast Track.

Reiser du med SAS til utlandet påp Business eller Economy Extra,, kan du komme deg raskt igjennom sikkerhetskontrollen med SAS Fast Track. Reiser du med SAS til utlandet påp Business eller Economy Extra,, kan du komme deg raskt igjennom sikkerhetskontrollen med SAS Fast Track. Why fast-track? Standardiserte utbyggingsløsninger for små felt

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Postoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright

Postoperativ smertebehandling. Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright Postoperativ smertebehandling Fredrik Høien, overlege AIO Drammen. Copyright 20.03.2014 Program Crash-course i smertefysiologi Opioidbehandling Konsekvenser av postoperativ smerte Risikofaktorer for postoperativ

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne

Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Veileder for behandling av akutt smerte hos voksne Ansvarlig: Just Thoner Skrevet av: Thomas Hovind/Lena Danielsson/Aslak Johansen/Just Thoner, Smerteavdelingen, OPIN, UNN, Tromsø Sist revidert: 28. november

Detaljer

Rusmiddelmisbrukeren -

Rusmiddelmisbrukeren - Rusmiddelmisbrukeren - anestesimessige og etiske utfordringer Tone Høivik Smerteklinikken Kirurgisk Serviceklinikk HUS Opioidavhengige pasienter Rusmiddelmisbrukere Smerter ved kreftsykdom Kronisk ikke-

Detaljer

Tema for forelesningen

Tema for forelesningen Postoperativ smertebehandling Olav Magnus S. Fredheim, PhD, MBA Forsker Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB, NTNU Konstituert overlege Avdeling

Detaljer

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14

Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 PROSEDYRESMERTER Per Anders Hunderi Seksjonsoverlege Utpostseksjonen Kirurgisk serviceklinikk Haukeland Universitetssykehus Solstrand 28.10.14 Emner Forberedelse til prosedyren Ulike barn/ulike foreldre

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St.

Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Feilmedisinering: Når, hvor og hvordan? Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Legemiddelrelaterte problemer Bivirkninger Etterlevelse Interaksjoner

Detaljer

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler Laila Bruun Sykehusfarmasøyt Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler hva er det? Legemiddel som har medført alvorlig skade/dødsfall pga - Legemiddelets

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får.

Dette er en randomisert, dobbelt-blindet studie, det betyr at verken du eller din behandlende lege vet hvilken type medisin du får. TPO 150 versjon 5-161115 Forespørsel om deltakelse i legemiddelutprøving Bruk av depot-opioid som pre- og postoperativ smertelindring ved primærprotese i kneleddet. En dobbeltblindet randomisert kontrollert

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/ EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Bachelor i sykepleie/sjukepleie Kull Emnekode/-navn/-namn : GRSD09 : BSD6C - Medisinsk og kirurgisk sykepleie/medisinsk og

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning

Smerter. Smertebehandling av kreftpasienter. Smerte. Smerteutredning Smertebehandling av kreftpasienter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/KNE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VEILDEDNING TIL LEGER SOM FORSKRIVER INSTANYL INSTANYL NESESPRAY MOT GJENNOMBRUDDSSMERTER VED KREFT KJÆRE LEGE Vennligst les og gjør deg kjent med følgende informasjon før

Detaljer

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi

2) Regionale teknikker og infiltrasjon 3) PCA 4) Kombinasjonsbehandling. G: Respirasjonsfysiologi Grunnkurs I, læringsmål ny kurspakke (innført 2009) A: Etter endt kurs skal utdanningskandidaten ha kjennskap til Anestesifaget med hensyn til: 1) Historie, de 4 søyler, NAF, spesialiteten, kursene, SSAI.

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

Pasientsikkerhetskampanjen

Pasientsikkerhetskampanjen Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Erfaringer fra pilotprosjekt i hjemmebaserte tjenester Stavanger kommune Anne Gjengedal Sunde og Ane Horvei Andersen på vegne av prosjektgruppen

Detaljer

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Det medisinske hjørnet. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Det medisinske hjørnet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner Hvem bruker kolesterolsenkende? Om lag 500 000 personer i 2012 Høyeste bruk i aldersgruppen 70-79

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2016 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter 13.09.12 Elizabeth Aa Farmasøyt 1 Skrøpelige eldre med hoftebrudd Helsetilsynet hadde i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre

Detaljer

Multimodal smertebehandling

Multimodal smertebehandling Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Legemiddelhendelser. Workshop Oslo 23.08.13

Legemiddelhendelser. Workshop Oslo 23.08.13 Legemiddelhendelser Workshop Oslo 23.08.3 Felles klassifisering? Ikke felles nasjonal database Ikke felles nasjonalt dataverktøy Ingen nasjonale krav/retningslinjer til klassifisering Beste fellesnevner

Detaljer

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk

Detaljer

Refleksjonsoppgaver modul C

Refleksjonsoppgaver modul C r modul C Her har vi samlet refleksjonsoppgavene fra alle leksjonene i modul C. Det lange forløpet Case: Tilstanden til Agnes forverres Etter at Agnes ble behandlet for en lungebetennelse for en måned

Detaljer

Akutt smerte. Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn. Akutt smertebehandling til barn

Akutt smerte. Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn. Akutt smertebehandling til barn Medikamentell behandling av akutt smerte og prosedyresmerte hos barn Seksjonsoverlege Ulf Mostad Klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Akutt smerte Ulf

Detaljer

Til deg som skal opereres

Til deg som skal opereres Til deg som skal opereres Stavanger Universitetssjukehus ønsker med denne brosjyren å gi deg som skal opereres kortfattet informasjon i forbindelse med din operasjon. Vi ønsker at du skal føle deg tryggere

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2015 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS

Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS Retningslinjer for øyeblikkelig hjelp innleggelser ved HSS Målgruppe Retningslinjene gjelder for innleggende lege på legevakt / legekontor i Hallingdal, og personalet ved somatisk døgnbehandling / intermediæravdeling

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Øyvind Skraastad, Seksjonsoverlege, Barneanestesiteamet, RH Status 15-20 prosent av alle barn har suboptimal smertelindring postoperativt. Dersom

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

Anestesimidler. Anne Kristin Hæg Trinn 1 Januar 2018

Anestesimidler. Anne Kristin Hæg Trinn 1 Januar 2018 Anestesimidler Anne Kristin Hæg Trinn 1 Januar 2018 Hvorfor relevant? Postoperativ overvåkning Anestesi på intensivavdeling Smertefulle prosedyrer Intubasjon Respiratorbehandling Anestesi an = uten og

Detaljer

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå

«Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå «Vondt, eller bare litt ubehagelig» Anestesisykepleie ved sedasjon før og nå Ellen Lunde, Thomas Lie, og Egil Bekkhus* Sykehuset Østfold HF Anestesiavdelingen Høgskolen i Østfold AAIO* 2007 I mine øyne

Detaljer

PENTHROX (metoksyfluran)

PENTHROX (metoksyfluran) PENTHROX (metoksyfluran) Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette

Detaljer

Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic

Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic Retningslinjer for opplæring og håndtering av legemidler i praktiske studier for Bachelor i sykepleie og Bachelor i prehospitalt arbeid, Paramedic PHS 2009, revidert 2018 av: Førstelektor Lisbeth Nerdal

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Noen har mer vondt etter en operasjon enn andre: Kan vi forutsi hvem?

Noen har mer vondt etter en operasjon enn andre: Kan vi forutsi hvem? Noen har mer vondt etter en operasjon enn andre: Kan vi forutsi hvem? Johan Ræder Avd. for Anestesiologi - Ullevål Akuttklinikken, OUS www.postoppain.org www.postoppain.org Gerbershagen et al. Anesthesiology

Detaljer

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder

Detaljer

Opioider ved behandling

Opioider ved behandling 21 publiserte i mars 2008 terapianbefalingen Bruk av opioider ved behandling av langvarige, non-maligne smertetilstander en oppdatering. Ekspertgruppen som har stått bak arbeidet består av: Rae Frances

Detaljer

Christina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler

Christina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler Christina Brudvik Spesialist i allmennmedisin, 1 amanuensis ved Bergen Legevakt, K1, UiB Styremedlem i Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn 2015 Ulik omdanning fra kodein til morfin i lever

Detaljer

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn. Status. Medisinsk behandling av barn krever: Vanlige årsaker for smerter hos barn

Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn. Status. Medisinsk behandling av barn krever: Vanlige årsaker for smerter hos barn Praktisk medisinsk behandling av akutte smerter hos barn Medisinsk behandling av barn krever: KOMPETANSE TILGJENGELIGHET TILLIT Hva kan vi gjøre med de spesielle utfordringene? Øyvind Skraastad, Seksjonsoverlege,

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin

Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin For medarbeidere som ennå ikke har anledning til å gjennomføre legemiddelsgjennomganger selvstendig, gjennomføres legemiddelgjennomgang ved at ansvarlig

Detaljer

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Når dosen er for høy eller preparatet er feil Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet Uriktig legemiddelbruk hvor galt kan det gå? Sykehusinnleggelser Norsk pasientregister Dødsfall - Dødsårsaksregisteret

Detaljer

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.

Detaljer

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark Det forholder seg med dette som det gjør med tvinsoten, i begynnelsen av sykdomen

Detaljer

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1

Mål Tiltak Resultat. Tilby normalkost Evt iv. Ved kvalme gis Zofran iv etter legeforordning. Sitte på sengekanten x 1 Mobilisering kl Sengekant x1 Standard pleieplan Forrige side Operasjonsdag (på intensiv) Sirkulasjon Mål Tiltak Resultat Lårlange kompresjonsstrømper - grad I tas på av sykepleier (Fysioterapeut har tatt mål og lagt klart) Respirasjon

Detaljer

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS

Anafylaksi. Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Anafylaksi Eva Stylianou Overlege dr. med. Seksjonsleder RAAO Lungemedisinsk avdeling, OUS Viktig med rask gjenkjennelse av symptombilde for riktig diagnose og behandling Beredskap blant helsepersonell

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer