Meitemark! Forskningskampanjen 2010:

Transkript

1 Hovedtittel settes hvit på farge The Sans B5 Plain 24/30 punkt Se hva jeg fant! Brosjyre til Forskningsdagene Valgfri undertittel over to linjer 2010 Forskningens verktøy Forsk selv! mangfold på land og i vann

2 Forskningskampanjen 2010: Meitemarken er både gutt og jente på en gang? Meitemark! Det lille krypet som noen syns er morsomt og andre syns er ekkelt. De ser jo forskjellige ut: korte, lange, rosa, grå, med eller uten belte. Men har du tenkt over at de er av forskjellige arter? Hva er en art? Hvis to individer ikke kan få barn som igjen kan få barn, så er de av forskjellige arter. Litt komplisert, men les det en gang til så skjønner du det sikkert! Du vet kanskje at en hest og et esel kan få et barn som heter muldyr. Men muldyret kan ikke få barn. Derfor sier vi at hest og esel er forskjellige arter. Faktisk er så mange som 19 arter meitemark funnet i Norge! De ser forskjellige ut og de lever forskjellig. Noen lever rett under bakken og andre to meter nede. Noen graver nye ganger hele tiden, mens andre graver seg ett gangsystem og lever der. Lær forskjellen I kartene som viser hvilke dyr som lever hvor i Norge, er det nesten ingen som har lagt inn informasjon om meitemark. Bare hundre enkeltfunn er registert for hele Norge! Det er færre mark enn det som kryper rundt i jorda under campingstolen din mens du sitter og soler deg. I Forskningskampanjen 2010 kan du bli med på å rette på dette. På lærer du å se forskjell på artene, og hvordan du skal registrere artsnavn og bilder av meitemark du har funnet. Først og fremst er kampanjen for skoleklasser, men enkeltpersoner eller familier kan også bli med! Kart som verktøy Det du registrerer vil bli kontrollert av en meitemarkforsker og sendt videre til Artsdatabankens kart. Slike kart er det viktigste verktøyet vi har når vi skal ta vare på alle arter i naturen, og når vi skal forske på effektene av blant annet klimaendringer. Meitemark bidrar til å lage jord av bladene som faller av trærne om høsten. Tenk om de alle sammen døde ut? Da ville det bli plagsomt mye løv etter hvert! Etter årets forskningskampanje vil vi vite hvilke arter som lever hvor i 2010, og kan for framtiden raskere oppdage om noen er i ferd med å forsvinne. Alle som blir med gir et viktig bidrag! Registreringer av funn av meitemark mangler i nesten hele landet? Meitemarken ganske raskt vil dø i sollys fordi den ikke tåler UV-lys? Bare voksne meitemark har belte? Meitemarken har flere hjerter? 2 3

3 På en kvadratmeter tareskog lever det små virvelløse dyr? Mangfold på land og i vann Vi regner med at det finnes omtrent ulike arter i Norge. På verdensbasis er det flere millioner. I dag er mange arter truet av utrydding. Vi mennesker bidrar til dette når vi for eksempel bygger ut et område, forurenser naturen eller fanger for mye av enkelte arter. Få oversikt over artene Hvis vi skal kunne ta godt vare på mangfoldet i naturen, trenger vi å vite hvilke arter vi har og hvor de lever. Artsdatabanken samler inn informasjon om arter i Norge, og alle kan bidra ved å registrere observasjoner i denne nasjonale databasen. På kan du finne ut hvilke arter som finnes der du bor! Alt henger sammen med alt Alle arter i naturen lever i et komplisert forhold til andre arter, i det vi kaller et økosystem. Tareskogen er som en undersjøisk regnskog og når den forsvinner, har det ringvirkninger for annet liv langs kysten. Først forsvinner de artene som lever av tare, som for eksempel krepsdyr og snegler. Dermed blir det mindre næring for fisker som spiser disse smådyrene. Tapet av tareskog påvirker også oss mennesker. For eksempel kunne den tapte tareskogen ha bundet opp store mengder CO 2 som nå i stedet forsvinner ut i atmosfæren. Slike sammenhenger finnes også på landjorda. For hundre år siden var det mange flere setre i Norge enn det er i dag. Forskere kan påvise at slike endringer i jordbruket fører til at mange arter mister leveområdene sine. Når vi endrer måten å drive jordbruk på, påvirker vi også levevilkårene til meitemarken. Meitemarken på sin side har betydning for kvaliteten på jorda. Hvis vi får vite mer om hvor de forskjellige artene finnes, blir det lettere å følge med på utviklingen over tid og forhindre konsekvenser som vi ikke ønsker er FN s internasjonale For eksempel har forskere samlet inn data om tare langs norskekysten helt siden 1970-årene. Takket være disse dataene vet vi i dag hvor mye tareskogen er blitt redusert i løpet av de siste 40 årene, og hvordan andre arter er blitt påvirket av dette. Det viser seg at så mye som 2000 kvadratkilometer tareskog er blitt spist opp av kråkeboller! år for naturmangfold? 4 5

4 Forskningens verktøy Jeg undres Til syvende og sist kommer forskeren ingen vei uten gode hypoteser og en god porsjon undring. En nysgjerrig forsker setter spørsmålstegn ved alt mulig. Det gjelder å stille gode spørsmål. Nysgjerrighet er kanskje det viktigste verkøyet i forskningen! Når forskere skal kartlegge nye arter, studere meitemark eller forstå hvordan artsmangfoldet endrer seg, trenger de mange ulike typer verktøy. en hjerneforsker kan fylle DVDer med data om bare én kubikkmillimeter hjerne? Forskerens verktøy spenner bredt. Det første vi ofte tenker på er utstyr som mikroskoper og reagensglass, eller større installasjoner som forskningsskip og satellitter. Mange kjenner også partikkelakselleratoren CERN i Sveits, der apparatet er en sirkelformet underjordisk tunnel på 27 km. Usynlig verktøy Mens noe verktøy er veldig håndfast, finnes også mer usynlig verktøy, for eksempel store databaser. En slik database er Artsdatabanken, som hjelper oss å holde oversikt over arter i Norge og vurdere hvilke som er utrydningstruet. Forskere trenger også superdatamaskiner. De som har store mengder med data trenger mye lagringsplass, og da er det ikke nok med en liten bærbar PC. I tillegg trenger de høyhastighetsnett for å sende data frem og tilbake mellom forsknings institusjonene. Og de trenger store regnemaskiner som kan regne ut mange store, kompliserte regnestykker. Hvilken art? Før brukte man Carl von Linnés sett med regler og latinske navn når man skulle sortere de ulike artene. I dag finnes helt nye teknikker for å kartlegge både nye og kjente arter. Ved å undersøke et bestemt gen, kan forskere lage en strekkode som er unik for en bestemt art. Nesten som strekkoden på de varene du handler i butikken! Meitemarken som verktøy Visste du at vi også kan bruke selve meitemarken som verktøy? Forskere bruker den til å måle jordkvalitet, til å omdanne søppel til fruktbar jord og til å undersøke om nanopartikler og kjemikalier er giftige for naturen. For å bruke meitemark som en giftvarsler, kan forskerne undersøke om nanopartikler tas opp i de ulike delene av marken. Hvis marken har nanostoffer i leveren, kan det være farlig, men hvis de bare finnes i tarmene, betyr det at marken ikke tar dem opp i kroppen. klimaforskere trenger store regnemaskiner for å beregne hvordan klimaet utvikler seg? mange typer forurensning i jorda samler seg opp i meitemarken? 6 7

5 Forsk selv! I næringsrik jord kan det finnes opp til 100 tonn meitemarkbæsj på 1000 kvadratmeter? Meitemark puster med huden og kveles hvis den tørker ut? Hvis du allerede har lært deg å finne og artsbestemme meitemark, har du kanskje blitt inspirert til å forske mer på meitemark eller jord? På Internett finner du mange gode oppskrifter på hvordan du selv kan gjøre artige eksperimenter! En meitemark som kjæledyr? Skulle du ønske du kunne granske meitemarken mens den graver ganger og lager planterester om til jord? Da burde du lage deg et terrarium! Du trenger jord, sand og planterester, pluss en boks av noe slag og noen meitemark, så klart. Det tøffeste er et slags akvarium med to vegger av glass som står bare et par centimeter fra hverandre. Da kan du se selve gangene marken lager! Søk opp forsøket Meitemarken som jordforbedrer på naturfag.no for å se hvordan det gjøres. Fra avfall til jord Mange har kompost i hagen sin. Der kaster de matrester og hageavfall, og etter en stund blir det super plantejord. Hvis komposten får besøk av en meitemark eller to, så går omdanningen mye fortere, pluss at jorda blir enda bedre! Avføringen til marken er nemlig rene superstoffet for planter. Har du lyst til å lage kompost selv, går det fint an å lage en binge du kan ha på kjøkkenbenken av en brusflaske. På naturfag.no finner du forsøket Kompostering i brusflaske. Jordtyper Meitemark liker seg helst i jord som har litt næring i seg. Hvis du vil ha flere mark i din hage, bør du analysere jorda der. I oppskriften Jordnære eksperimenter på nysgjerrigper.no lærer du å utforske jordprøver. Meitemark som fins i et jordstykke på 1000 kvadratmeter kan spise hele 25 tonn jord i året? I løs jord graver marken seg gjennom jorda, mens den i tettpakket jord spiser seg gjennom den? 8 9

6 Test deg selv! Lurer du på hvordan forskere jobber? Nysgjerrigper har lagd en arbeidsmetode som du kan følge hvis du vil utforske noe spennende. Oppskriften inneholder seks trinn som forteller hvordan du kan jobbe etter vitenskapelige prinsipper. 1. Hvor mange meitemarkarter finnes det i Norge? (Riktig svar: side 2) 2. Hva kan kunnskap om artene hjelpe oss med? Å ta vare på mangfoldet i naturen Ingenting, men det er fint å vite litt om dem Ingen andre enn forskere kan bruke denne kunnskapen (Riktig svar: side 4) 3. Hva skjer når tareskogen forsvinner? Det vokser raskt ny tareskog der den gamle var Mer CO 2 forsvinner ut i atmosfæren Det blir mer plass til krepsdyr og snegler, og disse formerer seg (Riktig svar: side 5) 6. Hvordan kan meitemarken brukes til å studere nanopartikler i jorda? Forskerne undersøker hvordan nanopartikler tas opp i kroppen til marken Marken har god luktesans og lukter seg frem til nanopartiklene Marken blir selvlysende når den kommer nær nanopartikler (Riktig svar: side 6) 7. Hva skjer med artsmangfoldet når vi mennesker endrer måten å drive jordbruk? Noen arter mister leveområdene sine Menneskene kan ikke påvirke artenes levevilkår Det blir vanligvis flere arter der hvor menneskene griper inn i naturen (Riktig svar: side 5) 1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting du lurer på. Start gjerne spørsmålene med hvorfor. Velg ut ett hvor du kan gjøre egne undersøkelser. 2. Hvorfor er det slik? Hva tror du kan være svar på spørsmålet ditt? Skriv opp det du tror, og her er ingen svar feil. Disse svarene er nemlig hypoteser som du må utforske om stemmer eller ikke. 3. Legg en plan for undersøkelsen Sett opp hvilke undersøkelser du kan gjøre for å teste hypotesene. Du kan for eksempel ta bilder, observere, gjennomføre intervju, søke på Internett, dra på ekskursjon eller gjøre egne forsøk. 4. Nevn en måte meitemarken gjør nytte for seg Den pynter opp i veikanten når det har regnet Den omformer stein til jord Den lager jord av bladene som faller av trærne om høsten (Riktig svar: side 3) 5. Hvor mye data kan man få fra en kubikkmillimeter hjerne? Minst nok til å fylle en kubikkmillimeter av harddisken Det varierer med hvor smart hjernen er Minst nok til å fylle DVDer med data (Riktig svar: side 7) 5. Dette har jeg funnet ut Forskningsrådet har to forskerkonkurranser for barn og unge? Årets Nysgjerrigper er for 6-13 åringer, mens konkurransen Unge Forskere er for åringer. Etter undersøkelsene må du oppsummere hvilke resultater du har kommet fram til. Kanskje dukker det underveis opp nye spørsmål som du også vil utforske? 4. Ut for å hente opplysninger Samle opplysninger som har med hypotesene dine å gjøre både de som tyder på at hypotesene er riktige, og de som tyder på det motsatte. 6. Fortell til andre Visste du at En viktig del av forskningen er å fortelle andre hva du har funnet ut. Kanskje er resultatene og konklusjonen viktig for andre? 10 Les mer om Forskningsrådets tiltak for barn og unge på nysgjerrigper.no og proscientia.no!

7 Brosjyen kan lastes ned fra: Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N Oslo Telefon: Telefaks: September 2010 Tekst: Karin Totland, Ingvil Bjørnæs, Kate A. Furøy Design: Agendum Trykk: 07 Gruppen Foto: Shutterstock, Sidsel Flock Bachmann Opplag: 8 000