Sandflukt gjennom de siste år ved Vister-området, Tune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune"

Transkript

1 MASTEROPPGAVER I GEOLOGI - A. KVARTÆRE MILJØENDRINGER: Sandflukt gjennom de siste år ved Vister-området, Tune Mastergradsoppgave, 30 ev. 60 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Jon Landvik og Leif V. Jakobsen Oppå Raet ved Vister, ca. 4 km nordvest for Sarpsborg, er det kartlagt et lite område med vindblåste sanddyner. Disse er udaterte, men antatt til å være avsatt på slutten av istida i en kort periode mens området lå eksponert for vind og før vegetasjonen etablerte seg. Nye undersøkelser viser at det også var betydelig yngre eoliske hendelser. Bl.a. er det funnet et 1500 år gammelt sandfluktlag i en arkeologisk utgraving i forbindelse med ny E6-trase. Ved å undersøke vindavsetningene vha utgravninger og georadar og ved å studere variasjoner av sandflukt i myrprofiler kan den holocene vindhistorien kartlegges for Visterområdet. Leif V. Jakobsen vil hjelpe til med arbeidet med georadar. Mål: Rekonstruere variasjoner av sandflukt gjennom de siste år for Visterområdet. Delmål: 1. Analysere georadarprofiler (GPR) av vindavsetningen på Vister og utgravninger i sanddyne for bl.a. å rekonstruere paleovindretning. 2. Undersøke borkjerner fra myr for å påvise perioder med vindtransportert sand gjennom holocen ved bruk av ulike typer sedimentanalyser. Kontakt: Mona Henriksen, Fossil sanddyne i Visterskogen

2 Strandavsetninger på Søndre Jeløya karakteristikker og endringer av bølgeaktivitet Mastergradsoppgave, 30 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Michael Heim og Leif V. Jakobsen Sørlige del av Jeløya utenfor Moss er et nasjonalt viktig kulturlandskap, preget av tykke løsmasser formet av isbre og bølger. Raet går tvers over øya, og ble avsatt ved kanten av Den skandinaviske innlandsis under havoverflata. Etter at isen trakk seg tilbake har bølger bearbeidet løsmassene under et stadig fallende havnivå som har gitt Søndre Jeløya sitt karaktariske preg. For å forstå bølgenes arbeid i området utføres sedimentologiske undersøkelser av dagens strand. Kornstørrelse, kornfordeling og rundingsgrad undersøkes for å se endringer langs stranda; en petrografisk undersøkelse vil gi informasjon om det glasiale opphavet. Mektigheten av og strukturene i strandavsetningene kartlegges med bruk av georadar. Gamle, hevete strandvoller kartlegges med bruk av digital terreng modell (DMT), samt georadar der det er mulig. Forekomsten av disse strandvollene studeres nærmere, der relasjonen mellom strandvoller, landhevningsrate og stormfrekvens undersøkes. Disse undersøkelsene vil gi detaljerte opplysninger om strandprosessene, og i hvor stor grad og hvordan de har endret landskapet på Søndre Jeløya. Leif V. Jakobsen vil lede feltarbeidet med georadar. Mål: Sedimentologisk karakterisering av dagens strand. Kartlegge strandvollene og strandavsetningenes tykkelse og utbredelse for å forstå avsetningsprosessene, spesielt i forhold til landhevingen og variasjoner av bølgeaktivitet gjennom de siste ca år for Søndre Jeløya. Delmål: Bestemme petrografisk sammensetning av bergartsmateriale i dagens strand for å rekonstruere istransportretning. Kontakt: Mona Henriksen,

3 Glasiale landformer i Gudbrandsdalen Mastergradsoppgave, 60 ev. 30 studiepoeng. Veileder IPM: Mona Henriksen Medveiledere: Leif V. Jakobsen (IMV), Håvard Tveite (IMT) Ulike deler av et isdekke har ulik isdynamikk, bestemt bl.a. av temperaturforhold i isen, topografi, substrat (type løsmasse/berggrunn under isen), hydrologiske forhold og plassering av isstrømmer. Ved å undersøke glasiale landformer og løsmassefordelingen i et tidligere bredekt område kan forholdene under en innlandsis forstås bedre. I Gudbrandsdalen finnes det en rekke ulike landformer bestående av til dels tykke mengder løsmasser. Flere av disse inkluderer submorene-sedimenter, antatt til å være fra milde perioder (interstadialer) under siste istid. Funn av bl.a. mammutstøttenner viser at i enkelte av disse interstadialene var Gudbrandsdalen isfri. Seinere har mye av disse gamle avsetningene blitt delvis erodert bort og/eller tildekket av yngre sedimenter. Under siste istid var Norge flere ganger dekket av innlandsis av varierende størrelse og med et isskille som har hatt skiftende posisjoner. Dette har medført til at isbevegelsesretningene i Gudbrandsdalsområdet, som lå omtrent midt under innlandsisen, har variert. Også temperaturforholdene under isen var skiftende, der midtre Gudbrandsdalen antakelig lå nær grenseområdet mellom kald, bunnfrossen is og temperert is på trykksmeltepunktet. For å forstå 1) dannelsen av de glasiale landformene bedre, og dermed isdynamikken, og 2) bevaringen av de gamle, interstadiale avsetningene, og dermed de postsedimentære prosessene bedre, er det viktig å kartlegge og karakterisere disse landformene. Dette gjøres vha. feltarbeid og analyse av LiDAR og GPR data for et begrenset område. Analyse av romlige data og indre struktur av utvalgte landformer vil gjøre det mulig å identifisere dannelsesmåte og seinere prosesser som har endret på landformene, og det vil være mulig å sammenligne disse avsetningene med andre lokaliteter beskrevet i litteraturen. Mål: Rekonstruere dannelsen av utvalgte landformer, og relatere landformene til isdynamikk og den glasiale og postglasiale historien. Delmål: 1. Geomorfologisk kartlegging og karakterisering av løsmassene i utvalgte landformer ved feltobservasjoner og ved bruk av digitale terreng modeller og georadar i et valgt område. 2. Tolke avsetningsprosesser og betydningen for isdynamikk i Gudbrandsdalen ut fra de kartlagte landformene. Kontakt: Mona Henriksen, Eksempel på digital terrengmodell fra LiDAR data.

4 MASTEROPPGAVER I GEOLOGI GEORESSURSER: Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff-avgangen fra Titania AS Masteroppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veileder: Michael Heim Medveiledere: Elin Gjengedal fra IMV og ekstern veileder fra Titania Finstoffavgangen (2 mill. tonn pr år) fra Tellnes-gruven (Sokndal) blir nå, etter Titania-saken på 80-tallet, deponert på land. Dessuten har vi det tidligere landdeponi fra Storgangen i Sandbekkområdet. Forvitringen gjør at det i perioder lekker dels ikke ubetydelige menger av tungmetaller som Ni, Co mm med sigevann fra deponiene ut i omgivende vassdrag (Logsvatn mm). Noe fanges opp/pumpes tilbake, men strengere utslipskrav fra SFT vil kreve ytterligere tiltak for å redusere avrenningen. Nøyaktig kjenskap til avgangens fysiske og kjemiske egenskaper er den første forutsetningen. Mål: Formålet med oppgaven er en fysisk, mineralogisk og kjemisk karakterisering av finstoff-avgangene fra Tellnes (sammensatt av flere fraksjoner fra ulike oppredningsledd) og fra Storgangen og testing av deres forvitringsegenskaper utover det som allerede er kjent gjennom Titanias egne undersøkelser. Delmål: 1. Første delmål vil være å karakterisere de ulike avgangsfraksjonene (kornstørrelsesfordeling, mineralogi, totalkjemi) fra Tellnes og Storgangen og deres homogenitet (variasjon over tid og i deponiet). 2. Dernest gjelder det å avklare mineraltilknytningen (silikater, sulfider, oksider) til aktuelle tungmetaller som Ni, Cr, Cu, Zn og Co gjennom geokjemiske mineralanalyser i mikroskala (mikrosonde mm). 3. Videre vil forvitringsegenskapene testes i kolonneforsøk for å kvantifisere utlekking ved ulike ytre betingelser (temperatur, ph, gjennomstrømning/uttørking). Kontakt: Michael Heim,

5 Biotitt-karbonat-steinmel - næringsstoffkilde for ulike planteslag i økologisk jordbruk Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder IPM: Michael Heim og Marina Azzaroli Bleken, ev. ekstern veileder fra NGU/mineralindustrien Undersøkelser har vist at steinmelblandinger med biotitt (og nefelin) og en viss karabonatandel (5-20%) under norske klimaforhold har en K-gjødslingseffekt opp mot den oppnådd med konvensjonell K-gjødsel (Bakken m.fl., 1997 og 2000). Mål: Formålet med oppgaven er å finne hvordan adekvate steinmeltyper påvirker plantevekst og næringsutvasking sammenlignet med konvensjonell K-gjødel. Det blir undersøkt hvordan steinmel med ulike blandingsforhold mellom biotitt (evt. nefelin) og karbonat påvirker næringsstoffbalansen i jord og avlingene av ulike planteslag på kort og middellang sikt. Delmål: 1. Første del av oppgaven omfatter geologiske aspekter som anskaffelse/fremstilling og karakterisering (fysisk og kjemisk) av ulike typer steinmel fra konkrete geologiske forekomster, avgang fra mineralindustri mm. 2. Andre del er viet gjødslingseffekten. Steinmeltypene anvendes i potteforsøk med forskjellige vekster (gras og korn) dyrket i ulike jordtyper (torv og sandjord). Avlinger måles over flere høstinger. Plantenes næringsopptak/tilstand blir undersøkt. 3. Tredje del vil undersøke frigjøring/utvasking av næringsstoffer fra steinmel over tid i ulike jordtyper. Jordkjemiske parametre (ph mm) blir også undersøkt. Kontakt: Michael Heim,

6 Overvåking og modellering av forurensning i umettet sone Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder: Helen K. French, m fl. Denne oppgaven vil ligge innenfor prosjektet In-situ redox som har som målsetting å kvantifisere red-oks forholdene i umettet jord ved en kombinasjon av ulike metoder (fra modellering, felt- og labforsøk inkludert geofysiske målinger), dette er en oppfølging av EU prosjektet SoilCAM (Soil Contamination: Advanced integrated characterisation and timelapse Monitoring, Mål: forbedre metodikk for overvåkning av forurensningstransport og nedbrytning i grunnen. Dagens metoder er ofte basert på destruktive punktmålinger som ikke tar nok hensyn til variabilitet i grunnforholdene. Resultatet er at grunneier har for dårlig kunnskap om hvor forurensningen befinner seg og hvor effektiv nedbrytningen er. Ofte er mangel på oksygen et problem for nedbrytningen, men vi trenger bedre metoder for å finne ut hvor dette er et problem slik at vi har bedre metoder for å sette inn tiltak for å forbedre tilstanden. Metode: En kombinasjon av bruk av geofysiske målemetoder (elektrisk resistivitet og selvpotensial), jord og vannprøvetaking samt modellering. Dette brukes for å forstå prosessene og jordsystemet bedre og for å kunne si noe om hvordan overvåkningsmetodene kan forbedres. Vi har et forsøksfelt på Gardermoen, Moreppen, der det kan være aktuelt å tilsette avisingskjemikalier og følge utviklingen fra sen vår og utover sommeren da vi har sett at mesteparten av nedbrytningen skjer. Ulike tema kan være aktuelle for en masteroppgave, her er noen eksempler: 1) Bruk av geofysiske målinger for overvåking av nedbrytning av avisingskjemikalier i umettet sone på Moreppen, Gardermoen. 2) Modellering av transport av avisingskjemikalier langs rullebanene på Oslo lufthavn, for optimalisering av overvåkningsprogram. 3) Laboratoriemålinger av redoks forhold, SP og elektrisk resistivitet i en tank med sand og nedbrytning av propylenglykol. Prosjektet dekker utgifter i forbindelse med reising og analyser i felt. Kontakt: Helen K. French,

7 Master oppgave om vannrensing i sandfilter ved Flesland flyplass Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder: Helen K. French, m fl. Bakgrunn: For å bedre den økologiske statusen til Lønningsbekken som drenerer fra Flesland flyplass, ønsker man å tilføre overvann fra oppstillingsplasser på flyplassen. Lønningsbekken har potensiale for å være en sjøaurebekk med god miljøstatus. I midlertidig har bortføring av vann, forurensing og fysiske inngrep ført til at bekken har dårlig miljøstatus og nesten ingen fisk (Pulg et al. 2011). Videre utbygging av Bergen lufthavn Flesland gir en mulighet for å tilbakeføre overvann og å bedre vannkvaliteten. På deler av nedbørsfeltet vil overvannet periodevis være forurenset hovedsakelig av formiatene Kaliumformiat (CHKO2) som brukes som avisningsmiddel på rullebanen, og i mindre grad Sodiumformiat (CHNaO2). Formiat kan brytes ned av bakterier som naturlig finnes i jord og sedimenter. Det skal etableres et sandfilter og et våtmarksfilter for å fjerne formiat før det når Lønningsbekken. Det er to utfordringer, oppholdstiden i filteret må være lang nok til at formiat blir tilstrekkelig nedbrutt og begrenset oksygentilgang kan redusere nedbrytningen. Masteroppgave: Beregne oppholdstid i sandfilter som skal bygges i Rensefilteret er planlagt anlagt i en forsenkning i nærheten av terminalområdet omgitt av bratte skåninger ned mot eksisterende rensepark (åpen vannflate renner gjennom sandfilter). En skisse av mulig utforming av filteret er vist nedenfor (tverrsnitt). Litt avhengig av byggestart og ferdig stilling, kan oppgaven bestå av modellering av formiat transport og nedbrytning ved ulike infiltrasjonssituasjoner (vannmengder) og temperaturer. Og eller utføre tracer forsøk med salt infiltrasjon og måling av konsentrasjon langs et profil ned mot bekk for å bestemme reelle oppholdstider og nedbrytning i sandfilteret. Referanser: Pulg, U., Barlaup, B., Gabrielsen S.-E. & Skoglund, H. 2011: Sjøaurebekker i Bergen og omegn. LFI-rapport nr. 181, 295 s. Uni Research, Uni Miljø LFI, Bergen. Kontakt veileder: Helen K. French,

8 Funksjonalitet av regnbed på Campus Ås, Mastergradsoppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veiledere: Hovedveileder Helen K. French, ev. Biveileder fra IMT/ILP og COWI. Målet med å anlegge et regnbed for tverrfaglig forskning på Campus Ås er at vi skal kunne kvantifisere sammenhenger mellom dimensjonering, material- og plantevalg og betydningen av dette for avrenning (vannmengder og forsinkelseseffekt) og vannkvalitet. Regnbedet som er under bygging november 2014 skal settes opp med utstyr for måling av vannføring inn og ut av anlegget samt mulighet for å prøveta vannet for kjemiske analyser. Etablering av vegetasjonsdekke og utviklingen gjennom sesongene vil bli overvåket og dokumentert ved ulike metoder. Mål: Masterstudenten kan involveres i ulike deler av prosjektet, enten i arbeid med 1) etablering av regnbed og kontroll av funksjonalitet av målesystemer osv. ved å utføre forsøk med tilsetting av vann (simulerer tak vann fra ekstremhendelse) til regnbed og vannføringsmåling inn og ut av anlegget. 2) Funksjonalitet av anlegget under etablering av vegetasjon og vinter/snøsmeltingsforhold. 3) Andre oppgaver kan fokusere på modellering av konkrete hendelser og scenario studier (altså teste andre vannføringer enn det det er målt på). Her ved UMB har vi et tett samarbeid med IMT og ILP. Avhengig av utforming av oppgaven kan kan det være aktuelt med medveiledere fra disse instituttene eller COWI. Kontakt: Helen K. French,

9 Stabilitetsforhold og hydrologi i skråninger langs veg og jernbanenettet Mastergradsoppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Hovedveileder: Helen French, evt. biveileder fra IMT, NVE, Vegvesenet eller Jernbaneverket. I forbindelse med det tverr-etatlige (NVE, Jernbaneverket, Vegvesenet) prosjektet NIFS er en rekke tema for masteroppgaver foreslått, se mulige arbeidstitler nedenfor. NIFS står for «Naturfare Infrastruktur, flom og skred» er fireårig forsknings- og utviklingsprogram, et felles satsningsområde mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen. Prosjektperioden er Utgifter til analyser og reiser i forbindelse med feltarbeid dekkes av prosjektet. 1. Forslag til tiltak i noen av feltene med skredhendelsene i sidevassdragene i Gudbrandsdalen i 2013 og ev. lage en dreneringsplan for feltene; inkludert dimensjoneringsberegninger. 2. Lage tiltaksdatabase for små felt (<0,1 50 km²) ut fra erfaringer hos JBV, SVV, NVE, kommuner, konsulenter ol.; gode/dårlige erfaringer med ulike tiltak. 3. Beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved en eller flere hendelser (det er laget en liste med data som trengs for en slik beregning den kan muligens også forbedres/utvides). 4. Beregne kost/nytte ved å gjøre tiltak og bedre drifting av drensveiene i forhold til en eller flere hendelser. 5. Dimensjonering av stikkrenner i utvalgte felt ved hjelp av ulike metoder (må først sjekke mer med Dp 5.1 hvor langt de er kommet i forhold til når en slik oppgave ev. kan starte). 6. Lage tommelfinger regler for dimensjonering av stikkrenner basert på feltstørrelse og ev. en parameter til. Kriterier er 200 års gjentaksintervall + 20% klimafaktor, ev. sammenligne med PMP/PMF. 7. Se på kompenserende tiltak som øker fordrøyningskapasiteten i flomveiene. 8. Følge opp kvistdammene som vi har etablert på Minnesund (og ev. andre steder det blir etablert i nær fremtid) og se på/beregne effekten mht fordrøyning/flomdemping, sedimentering, stabilisering ol. vurdere positive/ev. negative effekter og forslag til forbedringer (og ev. teste det ut). Det må bl.a. gjøres en del kartlegging av/i feltene. Vi planlegger studietur til Slovakia, som har anlagt over dammer, bl.a. for å se på ulike type dammer i forskjellige områder og høre om erfaringer (gode og dårlige). 9. Testing av tiltak for å unngå gjenfrysning av stikkrenner. 10. Forbedring av skråningsstabilitet ved vegetering av ulike arter testing i felt. 11. Teste beregningsmetoder for skråningsstabilitet som i større grad tar hensyn til vegetasjon som stabiliserende faktor.

10 Tiltak for å redusere flom i små nedbørfelt Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veiledere: Hovedveileder Helen K. French, biveileder fra Bioforsk jord og miljø, ev. også IMT/ILP Mål: å finne tiltak som kan redusere negative effekter av ekstremvær som flom både nær kilden og ved utløpet av et nedbørfelt. I tiltakene nær kilden (oppstrøms i nedbørfeltet) Legges det vekt på å beholde vannet så lenge som mulig. Nær utløpet legges det vekt på tiltak for å unngå skade på infrastruktur som for eksempel bygninger, veikonstruksjoner og lignende. Tiltak ved utløp kan for eksempel være drenering, våtmarker, reservevannløp og dammer, mens tiltak ved kilden kan være pløying, vegetasjonssoner og lokale infiltrasjonsdammer. Masterstudenten kan involveres i ulike deler av prosjektet, enten i arbeid med modellering og kartlegging av avrenningsforhold og valg av tiltak i de tre test kommunene: Fredrikstad eller Trondheim, eller med utvikling av en bruker vennlig modell for kommuner og andre arealplanleggere. Vi har også forskningsaktivitet i Skuterud feltet i Ås kommune. Her har vi mye eksisterende data som kan brukes og også muligheter for å gjøre mindre forsøk. Les mer om det nylig avsluttede Exflood prosjektet og partnerne på nettsiden: Vi har inne en søknad til Forskningsrådet om oppfølging av dette prosjektet. Her ved NMBU har vi et tett samarbeid med IMT og ILP om dette tema. Avhengig av utforming av oppgaven kan Jannes Stolte, Ola Hanserud eller Atle Hauge ved Bioforsk, jord og miljø være medveiledere. Kontakt: Helen K. French,

11 Virkning av snø og tele på geofysiske grunnundersøkelser Mastergradsoppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Hovedveileder: Helen French Medveiledere: Jon Landvik og Leif Jakobsen Geofysiske metoder som georadar (GPR) og elektriske resistivitetsmålinger (ER) brukes for kartlegging av geologiske strukturer og andre grunnforhold. Med GPR sendes det ut elektromagnetiske bølger som reflekteres der det er kontraster i mellom lag. Det er i hovedsak forskjeller i de elektriske (elektromagnetiske) egenskapene, som bestemmes av vann, luft, is, tele etc., som gir denne kontrasten. ER måler den elektriske ledningsevnen i bakken som er avhengig av kornstørrelser, vanninnhold, temperatur og den elektriske ledningsevnen i porevannet. Ofte foretar man disse undersøkelsene i sommerhalvåret, men hvordan påvirkes disse målingene av snødekke og tele? Mål: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan disse to metodene påvirkes av snø og tele. Dette gjøres ved å bruke ulike tolkningsverktøy der man også ser på hvordan de geofysiske signalene påvirkes av temperatur og is. Med basis i allerede innsamlede GPR og ER målinger utført på Gardermoen vinteren 2010/2011 kan følgende hypoteser testes: 1) Snødekke og snøens egenskaper påvirker GPR-opptak 2) Frost påvirker ER-målinger 3) Frost påvirker GPR-opptak Kontakt: Helen French,

12 Modeling flow and transport in the unsaturated and saturated zones Master thesis, 60 (alt.30) credits Supervisor: Helen K. French Actual topics: -The effect of variability of the unsaturated zone and snowmelt for recharge patterns at Oslo airport -Vyredox, how does it affect local flow and regional flow around the groundwater drinking water supply? The example of Elverum vannverk -Optimisation of flow and transport in unsaturated zone infiltration systems for waste water treatment - other ideas? Heat transport in energy wells in Quarternary sediments Contact: Helen K. French,

13 BACHELOROPPGAVE I GEOLOGI: Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold Bacheloroppgave, 15 studiepoeng Veiledere: Michael Heim, Mona Henriksen Raet er den største og mest kjente morenen i Norge, og blei avsatt foran iskanten av Den skandinaviske innlandsisen for ca år siden. Men oppbygningen av Raet er fortsatt lite kjent. Ved å identifisere petrografien av materialet i Raet og sammenligne med berggrunnen innenfor kan en finne ut mer om hvor breen kom i fra. Steinprøver tas fra flere lokaliteter i et profil langs Raet i Østfold. Ved å sammenligne lokalitetene med hverandre kan variasjoner langs Raet oppdages. Mål: Bestemme petrografisk sammensetning av bergartsmateriale langs Raet for å rekonstruere isbevegelses- og transportretninger under dannelsen. Kontakt: Mona Henriksen,

Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold

Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold BACHELOROPPGAVE I GEOLOGI: Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold Bacheloroppgave, 15 studiepoeng Veiledere: Michael Heim, Jon Landvik, Mona Henriksen Raet er den største og mest kjente morenen

Detaljer

Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS

Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS Masteroppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veileder: Michael Heim Medveiledere: Elin Gjengedal fra IMV og ekstern veileder fra

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014

Infrastrukturdagene 2014 Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Hvorfor jobber vi med dette? Hva gjør vi? Hva sier regelverket? Erfaringer fra saksbehandling Hvorfor

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013 Atle Hauge, Bioforsk Sivilagronom- Jordfag-hydroteknikk, Ås 1982 Konsulent i Felleskjøpet 1982-84 Fylkesagronom i Nordland 1984-2000

Detaljer

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser

Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser PROTOKOLL Protokoll fra styremøte i stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser Møtested: Edøy, Smøla kommune Tid: Torsdag 25. juni 2009 Følgende deltok: Styremedlemmer: Rådmann Jon Ola Syrstad, leder

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen 1 Min plan.. Litt om Vassdragslaboratoriet Hvorfor vi måler og hva vi måler? Vanlige problem og konsekvenser Fremtidens måleoppgaver 2 Vassdragslaboratoriet - organisatorisk

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten

Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 2003 Vannkvaliteten i Østensjøvann har blitt bedre, men ikke bra nok! Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune vil bedre vannkvaliteten

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:

Detaljer

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier

Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier TEKNA 15. 16. oktober, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen En blågrønn fremtid vårt ansvar? Byutvikling og overvannshåndtering Byutvikling, fortetting og blågrønne verdier Landskapsfaglig, helhetlig

Detaljer

Rensing av overvann i byområder

Rensing av overvann i byområder Norsk Vannforening seminar 23. mai 2012 Håndtering av forurensning fra overvann Rensing av overvann i byområder Svein Ole Åstebøl, COWI # 1 Svein Ole Åstebøl, COWI Thorkild Hvitved-Jacobsen, Aalborg Univ.

Detaljer

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune

NGU Rapport 2006.079. Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune NGU Rapport 2006.079 Gradientanalyse og feltbefaring av Askøy kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2006.079 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av

Detaljer

Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering

Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Jernbaneverkets arbeid med klimatilpasning og vannhåndtering Tiltak for håndtering av flom fra sideterreng Steinar Myrabø Hydrolog - Jernbaneverket Plan og Teknikk RIF Kurs Klima og overvann 6. mai 2015

Detaljer

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon

Detaljer

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima

Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima Bruk av regnbed for rensing av overvann i kaldt klima - Tilbakeholdelse og mobilisering av giftige metaller Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Fagmøte, Urbanhydrologi 29. September 2011 Urbant overvann inneholder

Detaljer

Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse

Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Overordnet planlegging Vann- og avløpsløsninger Hyttefelt og spredt bebyggelse Knut Robert Robertsen Asplan Viak 15.12.2008 knutr.robertsen@asplanviak.no Presentasjonstittel (Topp- og bunntekst) 15.12.2008

Detaljer

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko

Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Notat fra Bioforsk vedrørende prosjektet: Jordarbeidingseffekter ved lav erosjonsrisiko Marianne Bechmann, Bioforsk, marianne.bechmann@bioforsk.no Prosjektgruppe Bioforsk: Marianne Bechmann, Geir Tveiti,

Detaljer

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet

Detaljer

Rensesystemer i nedbørfelt

Rensesystemer i nedbørfelt Vegetasjonssoner Rensesystemer i nedbørfelt Marianne Bechmann, Anne Grethe B. Blankenberg og Atle Hauge Bioforsk Jord og miljø Vegetasjonssoner er ugjødsla kantsoner som anlegges langs terrengkoter (ofte

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg

Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Tiltak mot forurensning i Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) Grete Rasmussen Fagleder grunn- og vannforurensning Forsvarsbygg Basis-skytebane Feltskytebane Skyte- og øvingsfelt Skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011. Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof. Skred i Norge Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober 2011 Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof.

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

Sarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.:

Sarai Eiendom AS. Skredfarevurdering. Rønningstrøa, Melhus kommune. Reguleringsplan Oppdragsnr.: Sarai Eiendom AS Skredfarevurdering Rønningstrøa, Melhus kommune Reguleringsplan 2015-03-24 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Gjeldende retningslinjer 5 1.3 Bestemmelse av sikkerhetsklasse for

Detaljer

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær

Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær Kommunal erfaring fra Oslo for å redusere negative virkninger av ekstremvær Stein Moen Plan- og temakartenheten Stein.moen@pbe.oslo.kommune.no Dagens tema Laserdata i Oslo Laserdata fra 2002 og 2011 Terrengmodell

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING

STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING STARTPAKKE FOR KLIMATILPASNING Klimatilpasning er egentlig ikke et nytt fagområde, men en prosess som krever nytt tverrfaglig samspill og forståelse av hvilke ringvirkninger

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer