Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold"

Transkript

1 BACHELOROPPGAVE I GEOLOGI: Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold Bacheloroppgave, 15 studiepoeng Veiledere: Michael Heim, Mona Henriksen Raet er den største og mest kjente morenen i Norge, og blei avsatt foran iskanten av Den skandinaviske innlandsisen for ca år siden. Men oppbygningen av Raet er fortsatt lite kjent. Ved å identifisere petrografien av materialet i Raet og sammenligne med berggrunnen innenfor kan en finne ut mer om hvor breen kom i fra. Steinprøver tas fra flere lokaliteter i et profil langs Raet i Østfold. Ved å sammenligne lokalitetene med hverandre kan variasjoner langs Raet oppdages. Mål: Bestemme petrografisk sammensetning av bergartsmateriale langs Raet for å rekonstruere isbevegelses- og transportretninger under dannelsen. Kontakt: Mona Henriksen,

2 MASTEROPPGAVER I GEOLOGI - A. KVARTÆRE MILJØENDRINGER: Sandflukt gjennom de siste år ved Vister-området, Tune Mastergradsoppgave, 30 evt. 60 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Jon Landvik og Leif V. Jakobsen Oppå Raet ved Vister, ca. 4 km nordvest for Sarpsborg, er det kartlagt et lite område med vindblåste sanddyner. Disse er udaterte, men antatt til å være avsatt på slutten av istida i en kort periode mens området lå eksponert for vind og før vegetasjonen etablerte seg. Nye undersøkelser viser at det også var betydelig yngre eoliske hendelser. Bl.a. er det funnet et 1500 år gammelt sandfluktlag i en arkeologisk utgraving i forbindelse med ny E6-trase. Ved å undersøke vindavsetningene vha utgravninger og georadar og ved å studere variasjoner av sandflukt i myrprofiler kan den holocene vindhistorien kartlegges for Visterområdet. Leif V. Jakobsen vil hjelpe til med arbeidet med georadar. Mål: Rekonstruere variasjoner av sandflukt gjennom de siste år for Visterområdet. Delmål: 1. Kartlegge vindavsetningen på Vister ved analyse av georadar (GPR) og utgravninger i sanddyne for bl.a. å rekonstruere paleovindretning. 2. Undersøke borkjerner fra myr for å påvise og datere perioder med vindtransportert sand gjennom holocen. Bl.a. vil det bli benyttet sedimentanalyser og SEM (Scanning Electon Microscope). Kontakt: Mona Henriksen, Fossil sanddyne i Visterskogen

3 Strandavsetninger på Søndre Jeløya karakteristikker og endringer av bølgeaktivitet Mastergradsoppgave, 30 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Michael Heim og Leif V. Jakobsen Sørlige del av Jeløya utenfor Moss er et nasjonalt viktig kulturlandskap, preget av tykke løsmasser formet av isbre og bølger. Raet går tvers over øya, og ble avsatt ved kanten av Den skandinaviske innlandsis under havoverflata. Etter at isen trakk seg tilbake har bølger bearbeidet løsmassene under et stadig fallende havnivå som har gitt Søndre Jeløya sitt karaktariske preg. For å forstå bølgenes arbeid i området utføres sedimentologiske undersøkelser av dagens strand. Kornstørrelse, kornfordeling og rundingsgrad undersøkes for å se endringer langs stranda; en petrografisk undersøkelse vil gi informasjon om det glasiale opphavet. Mektigheten av og strukturene i strandavsetningene kartlegges med bruk av georadar. Gamle, hevete strandvoller kartlegges med bruk av digital terreng modell (DMT), samt georadar der det er mulig. Forekomsten av disse strandvollene studeres nærmere, der relasjonen mellom strandvoller, landhevningsrate og stormfrekvens undersøkes. Disse undersøkelsene vil gi detaljerte opplysninger om strandprosessene, og i hvor stor grad og hvordan de har endret landskapet på Søndre Jeløya. Leif V. Jakobsen vil lede feltarbeidet med georadar. Mål: Sedimentologisk karakterisering av dagens strand. Kartlegge strandvollene og strandavsetningenes tykkelse og utbredelse for å forstå avsetningsprosessene, spesielt i forhold til landhevingen og variasjoner av bølgeaktivitet gjennom de siste ca år for Søndre Jeløya. Delmål: Bestemme petrografisk sammensetning av bergartsmateriale i dagens strand for å rekonstruere istransportretning. Kontakt: Mona Henriksen,

4 Glasiale landformer i Gudbrandsdalen Mastergradsoppgave, 60 evt. 30 studiepoeng. Veileder IPM: Mona Henriksen Medveiledere: Leif V. Jakobsen (IPM), Håvard Tveite (IMT) Ulike deler av et isdekke har ulik isdynamikk, bestemt bl.a. av temperaturforhold i isen, topografi, substrat (type løsmasse/berggrunn under isen), hydrologiske forhold og plassering av isstrømmer. Ved å undersøke glasiale landformer og løsmassefordelingen i et tidligere bredekt område kan forholdene under en innlandsis forstås bedre. I Gudbrandsdalen finnes det en rekke ulike landformer bestående av til dels tykke mengder løsmasser. Flere av disse inkluderer submorene-sedimenter, antatt til å være fra milde perioder (interstadialer) under siste istid. Funn av bl.a. mammutstøttenner viser at i enkelte av disse interstadialene var Gudbrandsdalen isfri. Seinere har mye av disse gamle avsetningene blitt delvis erodert bort og/eller tildekket av yngre sedimenter. Under siste istid var Norge flere ganger dekket av innlandsis av varierende størrelse og med et isskille som har hatt skiftende posisjoner. Dette har medført til at isbevegelsesretningene i Gudbrandsdalsområdet, som lå omtrent midt under innlandsisen, har variert. Også temperaturforholdene under isen var skiftende, der midtre Gudbrandsdalen antakelig lå nær grenseområdet mellom kald, bunnfrossen is og temperert is på trykksmeltepunktet. For å forstå 1) dannelsen av de glasiale landformene bedre, og dermed isdynamikken, og 2) bevaringen av de gamle, interstadiale avsetningene, og dermed de postsedimentære prosessene bedre, er det viktig å kartlegge og karakterisere disse landformene. Dette gjøres vha. feltarbeid og analyse av LiDAR og GPR data. Analyse av romlige data og indre struktur av utvalgte landformer vil gjøre det mulig å identifisere dannelsesmåte og seinere prosesser som har endret på landformene, og det vil være mulig å sammenligne disse avsetningene med andre lokaliteter beskrevet i litteraturen. Mål: Rekonstruere dannelsen av utvalgte landformer, og relatere landformene til isdynamikk og den glasiale og postglasiale historien. Delmål: 1. Geomorfologisk kartlegging og karakterisering av løsmassene i utvalgte landformer ved feltobservasjoner og ved bruk av digitale terreng modeller og georadar. 2. Tolke avsetningsprosesser og betydningen for isdynamikk i Gudbrandsdalen ut fra de kartlagte landformene. Kontakt: Mona Henriksen, Eksempel på digital terrengmodell fra LiDAR data.

5 MASTEROPPGAVER I GEOLOGI GEORESSURSER: Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff-avgangen fra Titania AS Masteroppgave, 60 (evt 30) studiepoeng. Veileder: Michael Heim Medveiledere: Elin Gjengedal fra IPM og ekstern veileder fra Titania Finstoffavgangen (2 mill. tonn pr år) fra Tellnes-gruven (Sokndal) blir nå, etter Titania-saken på 80-tallet, deponert på land. Dessuten har vi det tidligere landdeponi fra Storgangen i Sandbekkområdet. Forvitringen gjør at det i perioder lekker dels ikke ubetydelige menger av tungmetaller som Ni, Co mm med sigevann fra deponiene ut i omgivende vassdrag (Logsvatn mm). Noe fanges opp/pumpes tilbake, men strengere utslipskrav fra SFT vil kreve ytterligere tiltak for å redusere avrenningen. Nøyaktig kjenskap til avgangens fysiske og kjemiske egenskaper er den første forutsetningen. Mål: Formålet med oppgaven er en fysisk, mineralogisk og kjemisk karakterisering av finstoff-avgangene fra Tellnes (sammensatt av flere fraksjoner fra ulike oppredningsledd) og fra Storgangen og testing av deres forvitringsegenskaper utover det som allerede er kjent gjennom Titanias egne undersøkelser. Delmål: 1. Karakterisere de ulike avgangsfraksjonene (kornstørrelsesfordeling, mineralogi, totalkjemi) fra Tellnes og evt. Storgangen og om mulig deres homogenitet (variasjon over tid og i deponiet). 2. Avklare mineraltilknytningen (silikater, sulfider, oksider) til aktuelle tungmetaller som Ni, Cr, Cu, Zn og Co gjennom geokjemiske mineralanalyser i mikroskala (mikrosonde mm). 3. Forvitringsegenskapene testes i kolonneforsøk for å kvantifisere utlekking ved ulike ytre betingelser (temperatur, ph, gjennomstrømning/uttørking). Kontakt: Michael Heim,

6 Biotitt-karbonat-steinmel virkning på jord og planter Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder IPM: Michael Heim og Marina Azzaroli Bleken, evt. ekstern veileder fra NGU/mineralindustrien Undersøkelser har vist at steinmelblandinger med biotitt (og nefelin) og en viss karabonatandel (5-20%) under norske klimaforhold har en K-gjødslingseffekt opp mot den oppnådd med konvensjonell K-gjødsel (Bakken et al., 1997 og 2000). Mål: Formålet med oppgaven er å finne hvordan adekvate steinmeltyper påvirker plantevekst og næringsutvasking fra jord sammenlignet med konvensjonell K-gjødel. Det blir undersøkt hvordan steinmel med ulike blandingsforhold mellom biotitt (evt. nefelin) og karbonat påvirker næringsstoffbalansen i jord og avlingene av ulike planteslag på kort sikt. Delmål: 1. Første del av oppgaven omfatter geologiske aspekter som anskaffelse/fremstilling og karakterisering (fysisk og kjemisk) av ulike typer steinmel fra konkrete geologiske forekomster, avgang fra mineralindustri mm. 2. Andre del er viet effekten på jord og plante. Steinmeltypene anvendes i potteforsøk med forskjellige vekster (gras/korn og kløver) dyrket i ulike jordtyper. Avlinger måles over flere høstinger. Plantenes næringsopptak/tilstand blir undersøkt. 3. Tredje del vil, ved kolonneforsøk, undersøke frigjøring/utvasking av næringsstoffer fra steinmel over tid i ulike jordtyper. Jordkjemiske parametre (ph mm) blir også undersøkt. Kontakt: Michael Heim,

7 Overvåking og modellering av forurensning i umettet sone Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder: Helen K. French Denne oppgaven vil ligge innenfor det nylig oppstartede prosjektet In-situ redox som har som målsetting å kvantifisere red-oks forholdene I umettet jord ved en kombinasjon av ulike ikke-destruktive metoder, og også være en oppfølging av EU prosjektet SoilCAM (Soil Contamination: Advanced integrated characterisation and time-lapse Monitoring, Mål: er å forbedre metodikk for overvåkning av forurensningstransport og nedbrytning I grunnen. Dagens metoder er ofte basert på destruktive punktmålinger som ikke tar nok hensyn til variabilitet i grunnforholdene. Resultatet er at grunneier har for dårlig kunnskap om hvor forurensningen befinner seg og hvor effektiv nedbrytningen er. En viktig målsetting i prosjektet er å knytte grunnforhold til transport og nedbrytning av forurensning (avisningskjemikalier). Metode: En kombinasjon av bruk av geofysiske målemetoder (elektrisk resistivitet og georadar), konvensjonell jord og vannprøvetaking samt modellering brukes for å forstå systemet bedre og for å kunne si noe om hvordan overvåkningsmetodene kan forbedres. Vi har to forsøksfelt på Gardermoen, et nær en av rullebanene og et på Moreppen. To tema kan være aktuelle for en masteroppgave: 1) Bruk av geofysiske målinger for overvåking av transport og nedbrytning av avisingskjemikalier I umettet sone på Gardermoen. 2) Modellering av transport av avisingskjemikalier langs rullebanene på Oslo lufthavn, for optimalisering av overvåkningsprogram. Prosjektet dekker utgifter i forbindelse med reising og analyser i felt. Kontakt: Helen K. French,

8 Funksjonalitet av regnbed på Campus Ås Mastergradsoppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veiledere: Hovedveileder Helen K. French, evt. Biveileder fra IMT/ILP og COWI eller NVE. Målet med å anlegge et regnbed for tverrfaglig forskning på Campus Ås er at vi skal kunne kvantifisere sammenhenger mellom dimensjonering, material- og plantevalg og betydningen av dette for avrenning (vannmengder og forsinkelseseffekt) og vannkvalitet. Regnbedet skal settes opp med utstyr for måling av vannføring inn og ut av anlegget samt mulighet for å prøveta vannet for kjemiske analyser. Etablering av vegetasjonsdekke og utviklingen gjennom sesongene vil bli overvåket og dokumentert ved ulike metoder. Mål: Masterstudenten kan involveres i ulike deler av prosjektet, enten i arbeid med 1) etablering av regnbed (vil skje i 2014) og kontroll av funksjonalitet av målesystemer osv. ved å utføre forsøk med tilsetting av vann (simulerer tak vann fra ekstremhendelse) til regnbed og vannføringsmåling inn og ut av anlegget. 2) Funksjonalitet av anlegget under etablering av vegetasjon og vinter/snøsmeltingsforhold. 3) Andre oppgaver kan fokusere på modellering av konkrete hendelser og scenario studier (altså teste andre vannføringer enn det det er målt på). Her ved UMB har vi et tett samarbeid med IMT og ILP. Avhengig av utforming av oppgaven kan det være aktuelt med medveiledere fra disse instituttene eller COWI og NVE. Kontakt: Helen K. French,

9 Stabilitetsforhold og hydrologi i skråninger langs veg og jernbanenettet Mastergradsoppgave, 60 (evt. 30) studiepoeng. Hovedveileder: Helen French, evt. biveileder fra IMT, NVE, Vegvesenet eller Jernbaneverket. I forbindelse med det tverr-etatlige (NVE, Jernbaneverket, Vegvesenet) prosjektet NIFS er en rekke tema for masteroppgaver foreslått, se mulige arbeidstitler nedenfor. NIFS står for Naturfare Infrastruktur, flom og skred et fireårig forsknings- og utviklingsprogram, et felles satsningsområde mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen. Prosjektperioden er Utgifter til analyser og reiser i forbindelse med feltarbeid dekkes av prosjektet. 1. Forslag til tiltak i noen av feltene med skred hendelsene i sidevassdragene i Gudbrandsdalen i 2013 og ev. lage en dreneringsplan for feltene; inkludert dimensjoneringsberegninger. 2. Lage tiltaksdatabase for små felt (<0,1 50 km²) ut fra erfaringer hos JBV, SVV, NVE, kommuner, konsulenter ol..; gode/dårlige erfaringer med ulike tiltak 3. Beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved en eller flere hendelser (det er laget en liste med data som trengs for en slik beregning den kan muligens også forbedres/utvides) 4. Beregne kost/nytte ved å gjøre tiltak og bedre drifting av drensveiene i forhold til en eller flere hendelser. 5. Dimensjonering av stikkrenner i utvalgte felt ved hjelp av ulike metoder (må først sjekke mer med Dp 5.1 hvor langt de er kommet i forhold til når en slik oppgave ev. kan starte) 6. Lage tommelfinger regler for dimensjonering av stikkrenner basert på feltstørrelse og ev. en parameter til. Kriterier er 200 års gjentaksintervall + 20% klimafaktor, ev. sammenligne med PMP/PMF. 7. Se på kompenserende tiltak som øker fordrøyningskapasiteten i flomveiene. 8. Følge opp kvistdammene som vi har etablert på Minnesund (og ev. andre steder det blir etablert i nær fremtid) og se på/beregne effekten mht fordrøyning/flomdemping, sedimentering, stabilisering ol. vurdere positive/ev. negative effekter og forslag til forbedringer (og ev. teste det ut). Det må bl.a. gjøres en del kartlegging av/i feltene. Vi planlegger studietur til Slovakia, som har anlagt over dammer, bl.a. for å se på ulike type dammer i forskjellige områder og høre om erfaringer (gode og dårlige). 9. Testing av tiltak for å unngå gjenfrysning av stikkrenner. 10. Forbedring av skråningsstabilitet ved vegetering av ulike arter testing i felt. 11. Teste beregningsmetoder for skråningsstabilitet som i større grad tar hensyn til vegetasjon som stabiliserende faktor

10 Modeling flow and transport in the unsaturated and saturated zones Master thesis, 60 (alt.30) credits Supervisor: Helen K. French Actual topics: -The effect of variability of the unsaturated zone and snowmelt for recharge patterns at Oslo airport -Vyredox, how does it affect local flow and regional flow around the groundwater drinking water supply? The example of Elverum vannverk -Optimisation of flow and transport in unsaturated zone infiltration systems for waste water treatment - other ideas? Heat transport in energy wells in quarternary sediments Contact: Helen K. French, Virkning av snø og tele på geofysiske grunnundersøkelser Mastergradsoppgave, 60 (evt. 30) studiepoeng. Hovedveileder: Helen French Medveiledere: Jon Landvik og Leif Jakobsen Geofysiske metoder som georadar (GPR) og elektriske resistivitetsmålinger (ER) brukes for kartlegging av geologiske strukturer og andre grunnforhold. Med GPR sendes det ut elektromagnetiske bølger som reflekteres der det er kontraster i mellom lag. Det er i hovedsak forskjeller i de elektriske (elektromagnetiske) egenskapene, som bestemmes av vann, luft, is, tele etc., som gir denne kontrasten. ER måler den elektriske ledingsevnen i bakken som er avhengig av kornstørrelser, vanninnhold, temperatur og den elektriske ledningsevnen i porevannet. Ofte foretar man disse undersøkelsene i sommerhalvåret, men hvordan påvirkes disse målingene av snødekke og tele? Mål: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan disse to metodene påvirkes av snø og tele. Dette gjøres ved å bruke ulike tolkningsverktøy der man også ser på hvordan de geofysiske signalene påvirkes av temperatur og is. Med basis i allerede innsamlede GPR og ER målinger utført på Gardermoen vinteren 2010/2011 kan følgende hypoteser testes: 1) Snødekke og snøens egenskaper påvirker GPR-opptak 2) Frost påvirker ER-målinger 3) Frost påvirker GPR-opptak Kontakt: Helen French,

Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold

Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold BACHELOROPPGAVE I GEOLOGI: Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold Bacheloroppgave, 15 studiepoeng Veiledere: Michael Heim, Jon Landvik, Mona Henriksen Raet er den største og mest kjente morenen

Detaljer

Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune

Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune MASTEROPPGAVER I GEOLOGI - A. KVARTÆRE MILJØENDRINGER: Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune Mastergradsoppgave, 30 ev. 60 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Jon

Detaljer

Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS

Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS Masteroppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veileder: Michael Heim Medveiledere: Elin Gjengedal fra IMV og ekstern veileder fra

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014

Infrastrukturdagene 2014 Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

100 år med deponering

100 år med deponering Miljøringens temamøte 27.- 28. oktober 2015: Gruver og Miljø 100 år med deponering Ann Heidi Nilsen Titania AS En av verdens største ilmenittforekomster Grunnlagt i 1902 og i kontinuerlig produksjon siden

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Innhold 1. Innledning... 4 2. Grusforekomstens oppbygning og valg av metode... 4 3. 2D-resistivitetsmålinger... 5 Metode... 5

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Hvorfor jobber vi med dette? Hva gjør vi? Hva sier regelverket? Erfaringer fra saksbehandling Hvorfor

Detaljer

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål.

SNITTSKJEMA. Dato Initialer Prosjekt. Gård Gnr/bnr Kommune Fylke. Anleggsnr. Kokegrop. Ildsted. Kullgrop. Fyllskifte/ nedgr. Dyrkingsspor. Mål. SNITTSKJEMA Dato Initialer Prosjekt Gård Gnr/bnr Kommune Fylke Sjaktnr Plantegning: 1: Anleggsnr Kokegrop Ildsted Kullgrop Fyllskifte/ nedgr Dyrkingsspor Mål. B: L: Diam: Dybde: 14 c prøve nr Profiltegning:

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark Geologiske verdier i Raet nasjonalpark + litt om verneverdig kvartærgeologi i Agder Møte om kvartærgeologisk kartlegging i Vest-Agder Kristiansand 12.februar 2015 Ivar J. Jansen, GEOINFO Bakgrunn I Kartlegging

Detaljer

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart Gunnar Hallsteinsen Siv ark mnal Virksomhetsleder for Miljø- og arealforvalting I Ringerike kommune Nordmannen og fjellet!

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Side 1 av 5 Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Side 1 av 5 Halle Midthun Mosvold 16 8150 Ørnes Sund, 21.10.14 Vurdering av mulige rasforhold på eiendom 67/21 ved Markvatnet i Meløy kommune med tanke på bruk til hytteområde.

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen 1 Min plan.. Litt om Vassdragslaboratoriet Hvorfor vi måler og hva vi måler? Vanlige problem og konsekvenser Fremtidens måleoppgaver 2 Vassdragslaboratoriet - organisatorisk

Detaljer

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU Jobben som gjøres i Norge Tom Heldal med flere, NGU Lete og kartlegge Forstå hva som skjuler seg under overflaten God arealforvaltning av mineralressurser Hvorfor Kartlegging med moderne metoder har dokumentert

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Maringeologi og geofysikk Prosjekttittel: Sedimentære prosessar og avsetningsmiljø i indre delar av Norskerenna dei

Detaljer

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER Oppdragsgiver Gardermoen Campus Utvikling AS Rapporttype Fagrapport grusressurser Dato 2014-04-08 Revidert 2014-05-23 JESSHEIM NORD, OMRÅDE- OG DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED

R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED R.1527 ESP BYNESET, KVIKKLEIRESKRED GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT FLAKK TROLLA RYE SPONGDAL 18.09.2012 2 1. INNLEDNING Prosjekt Søndag 1. januar 2012 gikk et kvikkleireskred ved Esp på Byneset, ca 5

Detaljer

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune

Øra, Kunnsundet. Meløy kommune Øra, Kunnsundet Meløy kommune Skredfarevurderinger for planlagt hyttefelt Harald Rostad Ingeniørgeolog Bakgrunn Det planlegges å etablere et nytt hyttefelt ved Øra, tett sør av Kunnasundet i Meløy kommune.

Detaljer

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL Geomatikkdagene 18.03.2015 Marit.bunaes@kartverket.no Innhold Behovet for og nytte av en detaljert høydemodell Pilotprosjekt Forvaltningsløsning Norge har behov for

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt

Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Fordrøyning av overvann ved bruk av grøntareal og regnbed - Forskning i Norge og internasjonalt Kim H. Paus PhD kandidat, IVM, NTNU Kommunevegdagene Fredrikstad 25.April 2013 Urbanisering påvirker det

Detaljer

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. FYLKESMANNEN I NORDLAND Kommunal- og beredskapsavdelingen Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner. VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom

Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Konsekvenser av klimaendringer for avrenning i små felt - hvordan ta hensyn til skalaeffekter i tid og rom Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket BTU - Rasutvalget Fagtreff i Vannforeningen 14. mai 2012

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Ringerike relieff-/høgde-kart med lys-skygge Bilde fra digial 3d-modell En lang historie Svært kort fortalt Øystein Jansens skjorte Bikake-Korallkoloni

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra

betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Hydrologi i små nedbørfelt betydningen for tiltaksgjennomføring Johannes Deelstra Evaluering av hydrologien i JOVA feltene, og sammenlikning med andre felt i Norge og nedbørfelt i Estland og Latvia, Formålet;

Detaljer

Ekskursjon ved Rønvikjordene.

Ekskursjon ved Rønvikjordene. Ekskursjon ved Rønvikjordene. Student: NN 1. Innledning Denne aktiviteten er delt inn i to deler, og må gjennomføres over to dager. Første del av aktiviteten går ut på å observere variasjoner av jordarter,

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3.

DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI. Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3. 1. DET 19. NASJONALE SEMINAR OM HYDROGEOLOGI 2. OG MILJØGEOKJEMI Tirsdag 2. og onsdag 3. februar 2010 Knut S. Heiers konferansesenter, 3. NGU PROGRAM 2. februar 09.00-09.30 Registrering og kaffe 09.30-09.35

Detaljer

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og

Detaljer

Geologisk vurdering Oppdrag 20130404G

Geologisk vurdering Oppdrag 20130404G Geologisk vurdering Vurdering av stabilitet / skredfare plass Gnr / bnr 21 / 2, Rapport nr 01. Situasjon Skjærbugen, Snillfjord Geologisk / geoteknisk vurdering / vurdering av stabilitet, skredfare Skjærbugen

Detaljer

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs

Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning. 06.05.2015 RIF Overvannskurs Statens vegvesens arbeid med klimatilpasning Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima i Norge 2100 v/ met.no, Bjerknessenteret, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, NVE

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Flom og skred Sikringstiltak Arealplanlegging Mads Johnsen sjefingeniør NVE Region Midt Om NVE Er et direktorat underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for

Detaljer

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet Et tynt sandlag og en vulkansk Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn 12.000 år siden har satt interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet og den geologiske utviklingen

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere Skredfarekartlegging Senioringeniør Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling 1 NVE sine kartverktøy og nettsider - kort om andre

Detaljer

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger

Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Sesjon: Forurensning inkludert grunnvann Avrenning fra veger Nasjonal vannmiljøkonferanse 16-17 mars 2011 Jørn Arntsen Statens vegvesen Vegdirektoratet Kunnskap Verktøy - Tiltak Avrenning fra veger Kunnskap:

Detaljer

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø

GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker

Detaljer

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10

Jernbaneverket UNDERBYGNING Kap.: 4 Bane Regler for prosjektering og bygging Utgitt: 01.07.10 Generelle tekniske krav Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BERG OG JORDARTER... 3 2.1 Bergarter... 3 2.2 Jordarter... 3 2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper...3 3 HØYDEREFERANSE... 4 4 DIMENSJONERENDE

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Skredfarekartlegging i Bergen kommune

Skredfarekartlegging i Bergen kommune Skredfarekartlegging i Bergen kommune Skredsamarbeid Ullensvang 9-10 november 2011 Gunn Ø. Petersen, geolog, Etat for byggesak og private planer Innhold Grovkartlegging Bekymringsmeldinger Detaljundersøkelser/

Detaljer

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane

Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane Klimaendringer i 100-års perspektiv Konsekvenser for veg og jernbane 1.4.2014 Miniseminar «Klimaendringer og ekstremvær» Foto Norfilm Klimaendringer i Norge Premisser for klimatilpasningsarbeidet Klima

Detaljer

R.1563-6 Ristan, bekk 8

R.1563-6 Ristan, bekk 8 Kommunalteknikk Rapport fra Geoteknisk avdeling R.1563-6 Ristan, bekk 8 Dato: 04.06.2013 2 1. INNLEDNING 1.1 Prosjekt Etter kvikkleireskredet i øvre del av Ristavassdraget på Byneset i januar 2012, besluttet

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

SOSI standard - versjon 3.0 2-355. Databeskrivelse : Anvendt geokjemi

SOSI standard - versjon 3.0 2-355. Databeskrivelse : Anvendt geokjemi SOSI standard - versjon 3.0 2-355 Databeskrivelse : Anvendt geokjemi SOSI standard - versjon 3.0 2-356 Databeskrivelse : Anvendt geokjemi - Historikk og status Denne side er blank 2-356 SOSI standard -

Detaljer

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet

Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Datainnsamling og overvåking i det urbane vannkretsløpet Hans de Beer Norges geologiske undersøkelse ism. Bent Braskerud, NVE og Sveinn Thorolfsson, NTNU Fagseminar Urbanhydrologi NTNU, Trondheim, 29.

Detaljer

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver

Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Statens vegvesens arbeid og utfordringer i forhold til vanndirektiver Regioninndeling Region midt Regionvegkontor Distriktskontor Trafikkstasjon EUs vannrammedirektiv Viktige milepæler Karakterisering

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer