Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold"

Transkript

1 BACHELOROPPGAVE I GEOLOGI: Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold Bacheloroppgave, 15 studiepoeng Veiledere: Michael Heim, Mona Henriksen Raet er den største og mest kjente morenen i Norge, og blei avsatt foran iskanten av Den skandinaviske innlandsisen for ca år siden. Men oppbygningen av Raet er fortsatt lite kjent. Ved å identifisere petrografien av materialet i Raet og sammenligne med berggrunnen innenfor kan en finne ut mer om hvor breen kom i fra. Steinprøver tas fra flere lokaliteter i et profil langs Raet i Østfold. Ved å sammenligne lokalitetene med hverandre kan variasjoner langs Raet oppdages. Mål: Bestemme petrografisk sammensetning av bergartsmateriale langs Raet for å rekonstruere isbevegelses- og transportretninger under dannelsen. Kontakt: Mona Henriksen,

2 MASTEROPPGAVER I GEOLOGI - A. KVARTÆRE MILJØENDRINGER: Sandflukt gjennom de siste år ved Vister-området, Tune Mastergradsoppgave, 30 evt. 60 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Jon Landvik og Leif V. Jakobsen Oppå Raet ved Vister, ca. 4 km nordvest for Sarpsborg, er det kartlagt et lite område med vindblåste sanddyner. Disse er udaterte, men antatt til å være avsatt på slutten av istida i en kort periode mens området lå eksponert for vind og før vegetasjonen etablerte seg. Nye undersøkelser viser at det også var betydelig yngre eoliske hendelser. Bl.a. er det funnet et 1500 år gammelt sandfluktlag i en arkeologisk utgraving i forbindelse med ny E6-trase. Ved å undersøke vindavsetningene vha utgravninger og georadar og ved å studere variasjoner av sandflukt i myrprofiler kan den holocene vindhistorien kartlegges for Visterområdet. Leif V. Jakobsen vil hjelpe til med arbeidet med georadar. Mål: Rekonstruere variasjoner av sandflukt gjennom de siste år for Visterområdet. Delmål: 1. Kartlegge vindavsetningen på Vister ved analyse av georadar (GPR) og utgravninger i sanddyne for bl.a. å rekonstruere paleovindretning. 2. Undersøke borkjerner fra myr for å påvise og datere perioder med vindtransportert sand gjennom holocen. Bl.a. vil det bli benyttet sedimentanalyser og SEM (Scanning Electon Microscope). Kontakt: Mona Henriksen, Fossil sanddyne i Visterskogen

3 Strandavsetninger på Søndre Jeløya karakteristikker og endringer av bølgeaktivitet Mastergradsoppgave, 30 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Michael Heim og Leif V. Jakobsen Sørlige del av Jeløya utenfor Moss er et nasjonalt viktig kulturlandskap, preget av tykke løsmasser formet av isbre og bølger. Raet går tvers over øya, og ble avsatt ved kanten av Den skandinaviske innlandsis under havoverflata. Etter at isen trakk seg tilbake har bølger bearbeidet løsmassene under et stadig fallende havnivå som har gitt Søndre Jeløya sitt karaktariske preg. For å forstå bølgenes arbeid i området utføres sedimentologiske undersøkelser av dagens strand. Kornstørrelse, kornfordeling og rundingsgrad undersøkes for å se endringer langs stranda; en petrografisk undersøkelse vil gi informasjon om det glasiale opphavet. Mektigheten av og strukturene i strandavsetningene kartlegges med bruk av georadar. Gamle, hevete strandvoller kartlegges med bruk av digital terreng modell (DMT), samt georadar der det er mulig. Forekomsten av disse strandvollene studeres nærmere, der relasjonen mellom strandvoller, landhevningsrate og stormfrekvens undersøkes. Disse undersøkelsene vil gi detaljerte opplysninger om strandprosessene, og i hvor stor grad og hvordan de har endret landskapet på Søndre Jeløya. Leif V. Jakobsen vil lede feltarbeidet med georadar. Mål: Sedimentologisk karakterisering av dagens strand. Kartlegge strandvollene og strandavsetningenes tykkelse og utbredelse for å forstå avsetningsprosessene, spesielt i forhold til landhevingen og variasjoner av bølgeaktivitet gjennom de siste ca år for Søndre Jeløya. Delmål: Bestemme petrografisk sammensetning av bergartsmateriale i dagens strand for å rekonstruere istransportretning. Kontakt: Mona Henriksen,

4 Glasiale landformer i Gudbrandsdalen Mastergradsoppgave, 60 evt. 30 studiepoeng. Veileder IPM: Mona Henriksen Medveiledere: Leif V. Jakobsen (IPM), Håvard Tveite (IMT) Ulike deler av et isdekke har ulik isdynamikk, bestemt bl.a. av temperaturforhold i isen, topografi, substrat (type løsmasse/berggrunn under isen), hydrologiske forhold og plassering av isstrømmer. Ved å undersøke glasiale landformer og løsmassefordelingen i et tidligere bredekt område kan forholdene under en innlandsis forstås bedre. I Gudbrandsdalen finnes det en rekke ulike landformer bestående av til dels tykke mengder løsmasser. Flere av disse inkluderer submorene-sedimenter, antatt til å være fra milde perioder (interstadialer) under siste istid. Funn av bl.a. mammutstøttenner viser at i enkelte av disse interstadialene var Gudbrandsdalen isfri. Seinere har mye av disse gamle avsetningene blitt delvis erodert bort og/eller tildekket av yngre sedimenter. Under siste istid var Norge flere ganger dekket av innlandsis av varierende størrelse og med et isskille som har hatt skiftende posisjoner. Dette har medført til at isbevegelsesretningene i Gudbrandsdalsområdet, som lå omtrent midt under innlandsisen, har variert. Også temperaturforholdene under isen var skiftende, der midtre Gudbrandsdalen antakelig lå nær grenseområdet mellom kald, bunnfrossen is og temperert is på trykksmeltepunktet. For å forstå 1) dannelsen av de glasiale landformene bedre, og dermed isdynamikken, og 2) bevaringen av de gamle, interstadiale avsetningene, og dermed de postsedimentære prosessene bedre, er det viktig å kartlegge og karakterisere disse landformene. Dette gjøres vha. feltarbeid og analyse av LiDAR og GPR data. Analyse av romlige data og indre struktur av utvalgte landformer vil gjøre det mulig å identifisere dannelsesmåte og seinere prosesser som har endret på landformene, og det vil være mulig å sammenligne disse avsetningene med andre lokaliteter beskrevet i litteraturen. Mål: Rekonstruere dannelsen av utvalgte landformer, og relatere landformene til isdynamikk og den glasiale og postglasiale historien. Delmål: 1. Geomorfologisk kartlegging og karakterisering av løsmassene i utvalgte landformer ved feltobservasjoner og ved bruk av digitale terreng modeller og georadar. 2. Tolke avsetningsprosesser og betydningen for isdynamikk i Gudbrandsdalen ut fra de kartlagte landformene. Kontakt: Mona Henriksen, Eksempel på digital terrengmodell fra LiDAR data.

5 MASTEROPPGAVER I GEOLOGI GEORESSURSER: Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff-avgangen fra Titania AS Masteroppgave, 60 (evt 30) studiepoeng. Veileder: Michael Heim Medveiledere: Elin Gjengedal fra IPM og ekstern veileder fra Titania Finstoffavgangen (2 mill. tonn pr år) fra Tellnes-gruven (Sokndal) blir nå, etter Titania-saken på 80-tallet, deponert på land. Dessuten har vi det tidligere landdeponi fra Storgangen i Sandbekkområdet. Forvitringen gjør at det i perioder lekker dels ikke ubetydelige menger av tungmetaller som Ni, Co mm med sigevann fra deponiene ut i omgivende vassdrag (Logsvatn mm). Noe fanges opp/pumpes tilbake, men strengere utslipskrav fra SFT vil kreve ytterligere tiltak for å redusere avrenningen. Nøyaktig kjenskap til avgangens fysiske og kjemiske egenskaper er den første forutsetningen. Mål: Formålet med oppgaven er en fysisk, mineralogisk og kjemisk karakterisering av finstoff-avgangene fra Tellnes (sammensatt av flere fraksjoner fra ulike oppredningsledd) og fra Storgangen og testing av deres forvitringsegenskaper utover det som allerede er kjent gjennom Titanias egne undersøkelser. Delmål: 1. Karakterisere de ulike avgangsfraksjonene (kornstørrelsesfordeling, mineralogi, totalkjemi) fra Tellnes og evt. Storgangen og om mulig deres homogenitet (variasjon over tid og i deponiet). 2. Avklare mineraltilknytningen (silikater, sulfider, oksider) til aktuelle tungmetaller som Ni, Cr, Cu, Zn og Co gjennom geokjemiske mineralanalyser i mikroskala (mikrosonde mm). 3. Forvitringsegenskapene testes i kolonneforsøk for å kvantifisere utlekking ved ulike ytre betingelser (temperatur, ph, gjennomstrømning/uttørking). Kontakt: Michael Heim,

6 Biotitt-karbonat-steinmel virkning på jord og planter Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder IPM: Michael Heim og Marina Azzaroli Bleken, evt. ekstern veileder fra NGU/mineralindustrien Undersøkelser har vist at steinmelblandinger med biotitt (og nefelin) og en viss karabonatandel (5-20%) under norske klimaforhold har en K-gjødslingseffekt opp mot den oppnådd med konvensjonell K-gjødsel (Bakken et al., 1997 og 2000). Mål: Formålet med oppgaven er å finne hvordan adekvate steinmeltyper påvirker plantevekst og næringsutvasking fra jord sammenlignet med konvensjonell K-gjødel. Det blir undersøkt hvordan steinmel med ulike blandingsforhold mellom biotitt (evt. nefelin) og karbonat påvirker næringsstoffbalansen i jord og avlingene av ulike planteslag på kort sikt. Delmål: 1. Første del av oppgaven omfatter geologiske aspekter som anskaffelse/fremstilling og karakterisering (fysisk og kjemisk) av ulike typer steinmel fra konkrete geologiske forekomster, avgang fra mineralindustri mm. 2. Andre del er viet effekten på jord og plante. Steinmeltypene anvendes i potteforsøk med forskjellige vekster (gras/korn og kløver) dyrket i ulike jordtyper. Avlinger måles over flere høstinger. Plantenes næringsopptak/tilstand blir undersøkt. 3. Tredje del vil, ved kolonneforsøk, undersøke frigjøring/utvasking av næringsstoffer fra steinmel over tid i ulike jordtyper. Jordkjemiske parametre (ph mm) blir også undersøkt. Kontakt: Michael Heim,

7 Overvåking og modellering av forurensning i umettet sone Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng. Veileder: Helen K. French Denne oppgaven vil ligge innenfor det nylig oppstartede prosjektet In-situ redox som har som målsetting å kvantifisere red-oks forholdene I umettet jord ved en kombinasjon av ulike ikke-destruktive metoder, og også være en oppfølging av EU prosjektet SoilCAM (Soil Contamination: Advanced integrated characterisation and time-lapse Monitoring, Mål: er å forbedre metodikk for overvåkning av forurensningstransport og nedbrytning I grunnen. Dagens metoder er ofte basert på destruktive punktmålinger som ikke tar nok hensyn til variabilitet i grunnforholdene. Resultatet er at grunneier har for dårlig kunnskap om hvor forurensningen befinner seg og hvor effektiv nedbrytningen er. En viktig målsetting i prosjektet er å knytte grunnforhold til transport og nedbrytning av forurensning (avisningskjemikalier). Metode: En kombinasjon av bruk av geofysiske målemetoder (elektrisk resistivitet og georadar), konvensjonell jord og vannprøvetaking samt modellering brukes for å forstå systemet bedre og for å kunne si noe om hvordan overvåkningsmetodene kan forbedres. Vi har to forsøksfelt på Gardermoen, et nær en av rullebanene og et på Moreppen. To tema kan være aktuelle for en masteroppgave: 1) Bruk av geofysiske målinger for overvåking av transport og nedbrytning av avisingskjemikalier I umettet sone på Gardermoen. 2) Modellering av transport av avisingskjemikalier langs rullebanene på Oslo lufthavn, for optimalisering av overvåkningsprogram. Prosjektet dekker utgifter i forbindelse med reising og analyser i felt. Kontakt: Helen K. French,

8 Funksjonalitet av regnbed på Campus Ås Mastergradsoppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veiledere: Hovedveileder Helen K. French, evt. Biveileder fra IMT/ILP og COWI eller NVE. Målet med å anlegge et regnbed for tverrfaglig forskning på Campus Ås er at vi skal kunne kvantifisere sammenhenger mellom dimensjonering, material- og plantevalg og betydningen av dette for avrenning (vannmengder og forsinkelseseffekt) og vannkvalitet. Regnbedet skal settes opp med utstyr for måling av vannføring inn og ut av anlegget samt mulighet for å prøveta vannet for kjemiske analyser. Etablering av vegetasjonsdekke og utviklingen gjennom sesongene vil bli overvåket og dokumentert ved ulike metoder. Mål: Masterstudenten kan involveres i ulike deler av prosjektet, enten i arbeid med 1) etablering av regnbed (vil skje i 2014) og kontroll av funksjonalitet av målesystemer osv. ved å utføre forsøk med tilsetting av vann (simulerer tak vann fra ekstremhendelse) til regnbed og vannføringsmåling inn og ut av anlegget. 2) Funksjonalitet av anlegget under etablering av vegetasjon og vinter/snøsmeltingsforhold. 3) Andre oppgaver kan fokusere på modellering av konkrete hendelser og scenario studier (altså teste andre vannføringer enn det det er målt på). Her ved UMB har vi et tett samarbeid med IMT og ILP. Avhengig av utforming av oppgaven kan det være aktuelt med medveiledere fra disse instituttene eller COWI og NVE. Kontakt: Helen K. French,

9 Stabilitetsforhold og hydrologi i skråninger langs veg og jernbanenettet Mastergradsoppgave, 60 (evt. 30) studiepoeng. Hovedveileder: Helen French, evt. biveileder fra IMT, NVE, Vegvesenet eller Jernbaneverket. I forbindelse med det tverr-etatlige (NVE, Jernbaneverket, Vegvesenet) prosjektet NIFS er en rekke tema for masteroppgaver foreslått, se mulige arbeidstitler nedenfor. NIFS står for Naturfare Infrastruktur, flom og skred et fireårig forsknings- og utviklingsprogram, et felles satsningsområde mellom Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen. Prosjektperioden er Utgifter til analyser og reiser i forbindelse med feltarbeid dekkes av prosjektet. 1. Forslag til tiltak i noen av feltene med skred hendelsene i sidevassdragene i Gudbrandsdalen i 2013 og ev. lage en dreneringsplan for feltene; inkludert dimensjoneringsberegninger. 2. Lage tiltaksdatabase for små felt (<0,1 50 km²) ut fra erfaringer hos JBV, SVV, NVE, kommuner, konsulenter ol..; gode/dårlige erfaringer med ulike tiltak 3. Beregne samfunnsøkonomiske kostnader ved en eller flere hendelser (det er laget en liste med data som trengs for en slik beregning den kan muligens også forbedres/utvides) 4. Beregne kost/nytte ved å gjøre tiltak og bedre drifting av drensveiene i forhold til en eller flere hendelser. 5. Dimensjonering av stikkrenner i utvalgte felt ved hjelp av ulike metoder (må først sjekke mer med Dp 5.1 hvor langt de er kommet i forhold til når en slik oppgave ev. kan starte) 6. Lage tommelfinger regler for dimensjonering av stikkrenner basert på feltstørrelse og ev. en parameter til. Kriterier er 200 års gjentaksintervall + 20% klimafaktor, ev. sammenligne med PMP/PMF. 7. Se på kompenserende tiltak som øker fordrøyningskapasiteten i flomveiene. 8. Følge opp kvistdammene som vi har etablert på Minnesund (og ev. andre steder det blir etablert i nær fremtid) og se på/beregne effekten mht fordrøyning/flomdemping, sedimentering, stabilisering ol. vurdere positive/ev. negative effekter og forslag til forbedringer (og ev. teste det ut). Det må bl.a. gjøres en del kartlegging av/i feltene. Vi planlegger studietur til Slovakia, som har anlagt over dammer, bl.a. for å se på ulike type dammer i forskjellige områder og høre om erfaringer (gode og dårlige). 9. Testing av tiltak for å unngå gjenfrysning av stikkrenner. 10. Forbedring av skråningsstabilitet ved vegetering av ulike arter testing i felt. 11. Teste beregningsmetoder for skråningsstabilitet som i større grad tar hensyn til vegetasjon som stabiliserende faktor

10 Modeling flow and transport in the unsaturated and saturated zones Master thesis, 60 (alt.30) credits Supervisor: Helen K. French Actual topics: -The effect of variability of the unsaturated zone and snowmelt for recharge patterns at Oslo airport -Vyredox, how does it affect local flow and regional flow around the groundwater drinking water supply? The example of Elverum vannverk -Optimisation of flow and transport in unsaturated zone infiltration systems for waste water treatment - other ideas? Heat transport in energy wells in quarternary sediments Contact: Helen K. French, Virkning av snø og tele på geofysiske grunnundersøkelser Mastergradsoppgave, 60 (evt. 30) studiepoeng. Hovedveileder: Helen French Medveiledere: Jon Landvik og Leif Jakobsen Geofysiske metoder som georadar (GPR) og elektriske resistivitetsmålinger (ER) brukes for kartlegging av geologiske strukturer og andre grunnforhold. Med GPR sendes det ut elektromagnetiske bølger som reflekteres der det er kontraster i mellom lag. Det er i hovedsak forskjeller i de elektriske (elektromagnetiske) egenskapene, som bestemmes av vann, luft, is, tele etc., som gir denne kontrasten. ER måler den elektriske ledingsevnen i bakken som er avhengig av kornstørrelser, vanninnhold, temperatur og den elektriske ledningsevnen i porevannet. Ofte foretar man disse undersøkelsene i sommerhalvåret, men hvordan påvirkes disse målingene av snødekke og tele? Mål: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan disse to metodene påvirkes av snø og tele. Dette gjøres ved å bruke ulike tolkningsverktøy der man også ser på hvordan de geofysiske signalene påvirkes av temperatur og is. Med basis i allerede innsamlede GPR og ER målinger utført på Gardermoen vinteren 2010/2011 kan følgende hypoteser testes: 1) Snødekke og snøens egenskaper påvirker GPR-opptak 2) Frost påvirker ER-målinger 3) Frost påvirker GPR-opptak Kontakt: Helen French,

Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold

Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold BACHELOROPPGAVE I GEOLOGI: Bergartsinnhold og isbevegelse langs Raet i Østfold Bacheloroppgave, 15 studiepoeng Veiledere: Michael Heim, Jon Landvik, Mona Henriksen Raet er den største og mest kjente morenen

Detaljer

Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune

Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune MASTEROPPGAVER I GEOLOGI - A. KVARTÆRE MILJØENDRINGER: Sandflukt gjennom de siste 10.000 år ved Vister-området, Tune Mastergradsoppgave, 30 ev. 60 studiepoeng. Veileder: Mona Henriksen Medveiledere: Jon

Detaljer

Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS

Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff avgangen fra Titania AS Masteroppgave, 60 (ev. 30) studiepoeng. Veileder: Michael Heim Medveiledere: Elin Gjengedal fra IMV og ekstern veileder fra

Detaljer

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN?

VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? VINTERHYDROLOGI OG KLIMAENDRINGER, HVA KAN VI SI OM ENDRET RISIKO FOR FORURENSNING PÅ GARDERMOEN? FRENCH, HELEN K., Bioforsk, Jord og miljø FLESJØ, KRISTINE, Master grad, UMB/Bioforsk WIKE, KJERSTI, Master

Detaljer

Vannets veier over og under bakken

Vannets veier over og under bakken Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder

Detaljer

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann

Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Grunnundersøkelser for infiltrasjon av mindre avløp oppdatert veileder fra Norsk Vann Fagtreff om infiltrasjon av avløpsvann, Ås-UMB, 9.5.2011 Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Jord kan være et fantastisk

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Ditt nærmiljø en geotop

Ditt nærmiljø en geotop Ditt nærmiljø en geotop Hva finnes der? Michael Heim Inst. for miljøvitenskap - NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Geotop-arbeid på flere nivå Grunnleggende inventar Berggrunn Løsmasser

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS) Naturfare, infrastruktur, flom og skred (NIFS) Nasjonal detaljert høgdemodell sikrer infrastrukturen Håvard Moe, Plan og Teknikk, Jernbaneverket (moehav@jbv.no) Norge digitalt Sør-Trøndelag Julemøtet,

Detaljer

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS)

Etatsprogrammet NATURFARE. infrastruktur, flom og skred (NIFS) Etatsprogrammet NATURFARE infrastruktur, flom og skred (NIFS) NATURFARE, infrastruktur, flom og Bakgrunn skred Planlagt program i regi av NVE, Jernbaneverket og Statens vegvesen Forutsetter tett samarbeid

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket BTU Rasutvalget Møte med etatslederne 19. mars 2014 Dp 5 - Håndtering av flom og

Detaljer

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123

RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data

Detaljer

Steinmel til landbruk

Steinmel til landbruk Steinmel til landbruk Hva vet vi (ikke)? Hvilke bergarter til hva? Michael Heim Inst. for plante- og miljøvitenskap UMB Hva er steinmel? Knuste bergarter og mineraler - kornstørrelse < 4 mm - kornfordeling

Detaljer

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø

Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø Foredrag C7: Overvann avrenning og infiltrasjon Foredragsholder: Helen K. French, Bioforsk, jord og miljø 8.. mai 27 Brukermøte 27 på Hamar Hva bør vi vite om avrenning og infiltrasjon i snøsmeltingen?

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014

Infrastrukturdagene 2014 Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt

Detaljer

Masterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund

Masterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund Rannveig Øvrevik Skoglund Masterprosjekter Tema: Hydrologi og paleohydrologi Karstgrotter og karsthydrologi Glasial smeltevannsdrenering og isavsmeltingshistorie Grunnvann Flom Skråningsprosesser Endringer

Detaljer

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Til: Midtre Gauldal kommune v/ Stein Strand Fra: Asplan Viak v/ Bernt Olav Hilmo Kopi: Ståle Fjorden Dato: -4-9 Oppdrag: 523522 Støren vannverk etablering av brønn nr. 3 ETABLERING AV BRØNN NR. 3 Bakgrunn

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet

NGU Rapport 2007.010. Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet NGU Rapport 2007.010 Naturlige forekomster av arsen og tungmetaller langs jernbanenettet INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 1.1. JERNBANENETTET... 4 1.2. JERNBANEVERKETS PUKKLEVERANDØRER... 5 1.3. FLOMSEDIMENTDATABASEN...

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Norges geologiske undersøkelse 491 TRONDHEIM Tlf. 3 90 40 00 Telefaks 3 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2008.046 ISSN 0800-3416 Gradering:

Detaljer

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring 19.03.2014 Symposium 360 - Lillestrøm Jan Otto Larsen Vegdirektoratet/ Universitetssenteret på Svalbard Innhold Været; en utfordring for bygging

Detaljer

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse Innhold Bakgrunn/Introduksjon Metode og databeskrivelse Resultater Arbeidet

Detaljer

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN

BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN Askhøgda BESKRIVELSE AV OVERVANNSLØSNINGEN 15.03.2017 Generelt Utgangspunktet for overvannshåndteringen er Oslo kommunes veileder for utbyggere, «Overvannshåndtering». Overvannet skal i størst mulig grad

Detaljer

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi

Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Konsekvensvurdering Kløftefoss Deltema: Hydrogeologi Oktober 2007 Dokument nr 1 Revisjonsnr 1 Utgivelsesdato

Detaljer

100 år med deponering

100 år med deponering Miljøringens temamøte 27.- 28. oktober 2015: Gruver og Miljø 100 år med deponering Ann Heidi Nilsen Titania AS En av verdens største ilmenittforekomster Grunnlagt i 1902 og i kontinuerlig produksjon siden

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) 1 EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities) The major objective of the ExFlood project is to define and analyze measures to combat negative impact of extreme

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde Dato: 23.02.2015 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde PlanID: 19402015_001 1. Innholdsfortegnelse 2. Krav og metode... 3 1.1 Metode... 3 1.1.1 Risikomatrise... 4 3. Risiko- og sårbarhetsanalyse...

Detaljer

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011 Steinar Myrabø Hydrolog Jernbaneverket, BTU Outline Inledning Oversikt hendelser, 2011 Eksempler Gudbrandsdalen Sangelia Notodden Urdland Voss

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk

Teknologidagene 2012, oktober Clarion hotell & Congress Trondheim. Tema: Kvikkleireproblematikk Teknologidagene 2012, 8. 11. oktober Clarion hotell & Congress Trondheim Tema: Kvikkleireproblematikk Innledning: Sikkerhetsfilosofi - kvikkleireproblematikk Sikkerhet er mer enn materialfaktor og prosentvis

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring

Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommuneplanens arealdel. Bakgrunn Prosess Resultater Videreføring Bakgrunn Samfunnet er blitt mer sårbart og komplekst Tap av liv (Rocknes, Hatlestad) Økonomiske konsekvenser,

Detaljer

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger

Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Samarbeid og felles fokus gir gode løsninger Transportforskning 2014 sesjon D: Sikkerhet og beredskap UBC Ullevaal stadion torsdag 5. juni Prosjektleder Bjørn Kristoffer Dolva NATURFARE, infrastruktur,

Detaljer

Vann og løsmasser på ville veier

Vann og løsmasser på ville veier Vann og løsmasser på ville veier Prosjektleder Bjørn K. Dolva NGFs vårseminar 19. mars 2015 NATURFARE, infrastruktur, flom og skred (2012-2015) Samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket Norges Vassdrags-

Detaljer

Ny veileder for drenering av veg og bane

Ny veileder for drenering av veg og bane Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, 07.10.2014 Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred

Detaljer

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås

Færder nasjonalpark. Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Færder nasjonalpark Berggrunn- og kvartærgeologi Et særpreget landskap! Ved Rolf Sørensen, NMBU, Ås Seminar Bolærne, 24. april 2014 Geologiske undersøkelser i Færder nasjonalpark 2013-2014 Berggrunn: Sven

Detaljer

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

NGU Rapport 2008.046. Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune NGU Rapport 2008.046 Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune Innhold 1. Innledning... 4 2. Grusforekomstens oppbygning og valg av metode... 4 3. 2D-resistivitetsmålinger... 5 Metode... 5

Detaljer

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling

Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Nasjonal flom- og jordskredfarevarsling Inger Karin Engen, NVE ike@nve.no Ingeborg Kleivane, NVE ikl@nve.no Utvikling av flom- og jordskredvarslingen 1989: 24/7 operasjonell flomvarslingstjeneste for hele

Detaljer

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved

Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering. Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Gjenbruk versus deponering Hilde Valved Bruk av lett forurenset betong Hvorfor jobber vi med dette? Hva gjør vi? Hva sier regelverket? Erfaringer fra saksbehandling Hvorfor

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet

Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Risiko- og sårbarhet Risiko- og sårbarhet (ROS) 23.05.16 Innhold Klimaendringer... 3... 3 Høyere temperatur... 3 Mer økt og ekstrem nedbør... 3 Havnivåstigning... 3 Vind...

Detaljer

Sidetall: 9 Pris: 50 Kartbilag: Prosjektnr.:

Sidetall: 9 Pris: 50 Kartbilag: Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.033 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Utlekkingspotensiale av noritt fra Ballangen Forfatter:

Detaljer

Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS)

Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Planlegging og dimensjonering av dreneringsanlegg (Etatsprogrammet NIFS) Multiconsult, 06.05.2015 Joakim Sellevold Seksjon for geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Delprosjekt

Detaljer

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte Kvikkleireutredning i Eidsvåg Informasjonsmøte 23.11.2015 1 Oppsummering Reguleringsplaner Myndigheter og innsigelse Kvikkleire Sikkerhetsprinsipper og krav til sikkerhet Beregninger Sikringstiltak Det

Detaljer

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen

Detaljer

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge

Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet

Detaljer

Rensing av vann fra gruveområder

Rensing av vann fra gruveområder Rensing av vann fra gruveområder Hva innebærer det? Erfaringer og utfordringer Nasjonal vannmiljøkonferanse, Oslo 16. 17. mars 2011 Eigil Iversen Norsk instititutt for vannforskning ive@niva.no www.niva.no

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø

Miljøtiltak- vann og samferdsel. Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Miljøtiltak- vann og samferdsel Helen French og Roger Roseth Bioforsk Jord og miljø Samferdsel Rv7 Ramsrud++ Veg Flyplass Jernbane Overflatevann Grunnvann Gardermoen, OSL, Rv35 Anleggsfasen Driftsfasen

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte i Skien 7. april 2014 Dp 5 - Håndtering av flom

Detaljer

Utbredelse av kvikkleire muligheter med resistivitetsmålinger

Utbredelse av kvikkleire muligheter med resistivitetsmålinger Utbredelse av kvikkleire muligheter med resistivitetsmålinger Inger-Lise Solberg Berg- og geoteknikk Statens Vegvesen Teknologidagene 2008 Temadag Geoteknikk og kvikkleireskred 11. september 1 Innhold

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe

Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen. Roald Aabøe Nettverksmøte med Trafikkverket 27 og 28 november 2013 Velkommen Roald Aabøe Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra OED Side 11 Side 121 Statsbudsjettet for 2014 Prop. 1 S fra Samferdselsdepartementet

Detaljer

Steinmel som K-kilde samarbeidet mellom NGU og Planteforsk

Steinmel som K-kilde samarbeidet mellom NGU og Planteforsk Steinmel som K-kilde samarbeidet mellom NGU og Planteforsk 1990-1998. Prosjektet ble startet som et samarbeid mellom NGU og Planteforsk, Kvithamar og som en del av NGUs Nord- Trøndelags program. Finansiert

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark

Detaljer

Maringeologiske utfordringer

Maringeologiske utfordringer Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap

Detaljer

Et tverretatlig samarbeidsprosjekt!

Et tverretatlig samarbeidsprosjekt! Et tverretatlig samarbeidsprosjekt! Fylkesmannen i Hordaland: Statsetatene sitt møte med kommunene Solstrand 25. oktober 2013 Regionvegsjef Helge Eidsnes Bakgrunnen for NIFS: Naturfare Infrastruktur Flom

Detaljer

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars DP4 Skredovervåkning- og varsling Tore Humstad Vegdirektoratet 19. mars Skredovervåkning og -varsling Delprosjektet skal utvikle, teste og evaluere metoder for overvåkning og varsling av skredfare. Overvåkning

Detaljer

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Forslag til Masteroppgaver Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi) Faggruppe: Hydrologi og limnologi Innhold Foto: Skåntjern Gardermoen (G.Riise) I Innsjøprosesser a) Sesongmessige variasjoner i

Detaljer

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens Vegvesen Region Øst Fv 152 Måna-Gislerud Oppdrag nr: 1130011 Rapport nr. 1 Rev. 00 Dato: 05.07.2013 AVDELING GEO & MILJØ, TRONDHEIM Fylke Askerhus Kommune Frogn

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utsendelse MHB OAF MHB REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG E18 Retvet - Vinterbro DOKUMENTKODE 125103-RIG-NOT-017 EMNE Utredning av områdestabilitet deponi 1 TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Asplan Viak OPPDRAGSLEDER Magnus Hagen Brubakk KONTAKTPERSON

Detaljer

Kvikkleirekartlegging ved bruk av 2D resistivitetsmålinger Eksempler fra Midt-Norge

Kvikkleirekartlegging ved bruk av 2D resistivitetsmålinger Eksempler fra Midt-Norge Kvikkleirekartlegging ved bruk av 2D resistivitetsmålinger Eksempler fra Midt-Norge Inger-Lise Solberg NGF Geilo-symposium september 2012 Innhold Bakgrunn Hva er leire og kvikkleire? Kvikkleiredannelse

Detaljer

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger

Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Salt og metaller - Prosesser i infiltrasjonsbaserte overvannsløsninger Kim H. Paus Ph.D. kandidat, NTNU Seminar ved Norsk Vannforening 19. November 2012 Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figur omarbeidet

Detaljer

Geoteknikk. Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr.

Geoteknikk. Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland. Oppdrag OPPDRAG. Teknologiavdelingen. Ressursavdelingen. Nr. Geoteknikk Geoteknisk rapport FV 402 Gs veg Storemyr-Birkeland Oppdrag OPPDRAG Teknologiavdelingen Ressursavdelingen Nr. 2012001299-048 Region sør Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon 2013-01-14 Oppdragsrapport

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier Bent C. Braskerud 19. november 2013 Dialogkonferanse om klimatilpassing MÅL: Færre oversvømmelser 1. Lover og retningslinjer 2. Kunnskap om framtidig

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Multiconsult utførte befaring i området 20. september 2012. Overgangen mellom området med antatt leiravsetninger og områder med bart berg/tynt løsmassedekke ble kartlagt. Opplysningene i løsmassekartet

Detaljer

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 SKIEN KOMMUNE PORSGRUNN KOMMUNE RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003 Program for økt sikkerhet mot leirskred Risiko for leirskred HVEM INFORMERER? Skien og Porsgrunn

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart Gunnar Hallsteinsen Siv ark mnal Virksomhetsleder for Miljø- og arealforvalting I Ringerike kommune Nordmannen og fjellet!

Detaljer

Geofysiske undersøkelser Sotrasambandet

Geofysiske undersøkelser Sotrasambandet Statens Vegvesen Geofysiske undersøkelser Sotrasambandet Fagrapport Desember 2007 Dokument nr 1 Prosjekt nr 124959 Utgivelsesdato 071207 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Edana Fedje Oddmund Soldal 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK

INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER I FORBINDELSE MED EN MULIG UTVIDELSE AV ØVRE ANARJOHKA NASJONALPARK Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Statens hus 9815 VADSØ Deres ref.: 2009/3214 Trondheim 08.02.10 Vår ref.: 09/00227-6 Prosjekt: Saksbehandler Morten Often INFORMASJON OG INNSPILL TIL KONSEKVENSUTREDNINGER

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Espen Eidsvåg FIRMA OPPDRAG Vågsøy - Geologiske og geotekniske vurderinger OPPDRAGSNUMMER 21620001 GÅR TIL Rolf Erik Nore OPPDRAGSLEDER Freddy Xavier Yugsi Molina OPPRETTET AV Freddy Xavier Yugsi Molina KONTROLLERT AV Espen

Detaljer

Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon. Hervé Colleuille

Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon. Hervé Colleuille Betydningen av grunnvanns- og markvannsforhold for tilsig og kraftsituasjon BL-seminar rondheim 9.11.2008 Hervé Colleuille E. Holmqvist, S. Beldring, L.E. Haugen Disposisjon Grunnvann & tilsig Prognosesystem

Detaljer

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge? Bjørn Frengstad Norges geologiske undersøkelse Innføring av vannforskriften utfordringer i praksis Temamøte Miljøringen 21.-22. november 2012 Annerledeslandet

Detaljer

Aktsomhetskart jordskred:

Aktsomhetskart jordskred: Aktsomhetskart jordskred: fra modellering i avgrensa områder til et nasjonal kart L. Fischer L. Rubensdotter, K. Stalsberg, K. Sletten, C. Melchiorre T.H.Bargel Jordskred i Norge Det finnes en bred variasjon

Detaljer

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Grunnvann. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann Grunnvann Innholdsfortegnelse 1) Overvåking av grunnvann http://test.miljostatus.no/tema/ferskvann/grunnvann/ Side 1 / 6 Grunnvann Publisert 07.11.2014 av Miljødirektoratet ja Grunnvann har stor økologisk

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan ivareta flom- og skredfare i arealplanleggingen Torleiv Yli Myre NVE, Region Øst Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 29.11.2017 Flom- og skredfare i arealplanlegging

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid

Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3

Detaljer

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen

Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen Vassdragslaboratoriet NTNU Lars Jenssen 1 Min plan.. Litt om Vassdragslaboratoriet Hvorfor vi måler og hva vi måler? Vanlige problem og konsekvenser Fremtidens måleoppgaver 2 Vassdragslaboratoriet - organisatorisk

Detaljer

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010

Vannforvaltning når klimaet er i endring. Anders Iversen 11. mars 2010 Vannforvaltning når klimaet er i endring Anders Iversen 11. mars 2010 Konklusjoner: Vannforvaltning når klimaet er i endring 1. Fremskrivninger av klimaendringer skal brukes i vurderingen av påvirkninger

Detaljer