veileder i rushåndtering
|
|
- Gunn Eriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Voksne må snakke med ungene om hva de vil med livet sitt. Det hjelper ikke med husarrest eller straff, men voksne skal være strenge og bestemte. Vi ville ikke godta at våre barn brukte rusmidler. Om lærerne spør om eller forteller om mistanke, vil det hjelpe litt mot ikke å ruse seg på skolen. veileder i rushåndtering Geir Ø. Kvalheim og Anette Abrahamsen ISBN Alrekstad alternative skole // Stiftelsen Bergensklinikkene
2 en rusfri skole Veileder i rushåndtering Kapittel 1 Rus i sammenheng Kapittel 2 Alrekstad skole en ny start? Kapittel 5 Veien videre Kapittel 6 Taushetsplikt Kapittel 9 Nyttig informasjon, litteratur og kontakter Lovverket Litteratur og nettsider Telefonnumre Kapittel 3 Rusmidler og risiko Kapittel 4 Skolens rusberedskap Hva gjør vi når våre elever ruser seg? Kapittel 7 Tips til foreldre Kapittel 8 Situasjonsforberedende trening Vedlegg Sjekkliste Russamtaler med elever Registreringsskjema for rusrelaterte situasjoner Hva gjør vi? elevutsagn er satt i rosa bobler gjennom heftet
3 2 stiftelsen bergensklinikkene 2008
4 Forord «En rusfri skole» er en veiviser i rushåndtering, skrevet for Alrekstad alternative skole. Hensikten er å skape en felles faglig forståelse, som kan gi grunnlag for økt trygghet i håndteringen av rusrelaterte utfordringer, både for personell, foresatte og elever. Veiviseren er tenkt som et verktøy til aktiv bruk i skolehverdagen. Et verktøy som gir oss kunnskap, repertoar, muligheter og trygghet i håndteringen av situasjoner der rus er tema. Veiviseren er èn av flere brikker i en større helhetlig rusplan for Alrekstad skole. Det finnes ingen fasit på hvordan et rusproblem skal løses. Enhver situasjon vil være unik. Men, det finnes erfaringer fra rusfagfeltet som gir oss visse føringer på hva som er lurt og hva som ikke er lurt å gjøre. Føringer som synes å ha dokumentert god virkning. Med slik viktig kunnskap, har vi større forutsetninger for å kunne handle riktig. Enhver innblanding i et medmenneskes problem, bør ha som formål å skape forbedring. Håndterer vi ting»feil», kan det føre til en forverring av situasjonen. Dette forplikter til stor grad av alvor i utøvingen av vår faglighet ikke minst vårt faglige skjønn. For nettopp som fagfolk og hjelpere har vi et ansvar og mange muligheter til å velge hvordan vi vil handle. Forhåpentligvis gjør denne veiviseren dette arbeidet litt enklere. Elevene våre trenger selektive tiltak. Selektiv forebygging i forhold til rusmiddelbruk handler for eksempel om å styrke beskyttelsesfaktorer: som skolefaglig mestring, styrke positive relasjoner til betydningsfulle voksne, bedre elevens selvbilde og evne til å løse problemer. Men også om å velge det som til enhver tid er best for den det gjelder. I arbeidet med denne veilederen har vi blant annet hentet inspirasjon og informasjon fra «Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen» (Leirvåg, Klyve, Bareksten 2007) Denne vil være et godt supplement til skolens veiviser. Ellers har vi valgt å ta med henvisninger til en rekke aktuelle nettsteder og noen litteraturtips til fordypning. Samt nyttige telefonnumre i jakten på veier å gå, i møte med disse høyst forskjellige ungdommene vi samarbeider med hver dag. En hjertelig tusen takk til Arne Klyve og Randi Vartdal Knoff fra Kompetansesenteravdelingen i Stiftelsen Bergensklinikkene, som har bistått med faglige innspill, veiledning og kontor, i tillegg til å ha skrevet kapittel 1. Publikasjonsutgifter dekkes av Stiftelsen Bergensklinikkene gjennom midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Svein Davidsen Rektor ved Alrekstad alternative skole Geir Ø. Kvalheim Reiselærer Anette Abrahamsen miljøterapeut stiftelsen bergensklinikkene
5 Kapittel 1 Rus i sammenheng Bruk av rusmidler innebærer alltid en potensiell fare. Jo tidligere i livet en starter, desto større ser skadepotensialet ut til å være. Og det er alkohol som ved sin utbredelse utgjør det desidert største problemet. I mediene får gjerne narkotika syv ganger så stor oppmerksomhet, mens vi fagfolk sier billedlig at alkohol utgjør et syv ganger større problem. Det er særlig de akutte skadene knyttet til situasjoner der både unge og voksne har drukket seg til svakere dømmekraft som bekymrer. Politi og legevakt er lut lei av å måtte bruke så mye av tiden sin til å ordne opp i og i etterkant av voldsepisoder. Rusrelatert vold, fyllekjøringer, akuttinnleggelser i sykehus, husbråk, drap og drukningsulykker utgjør ved siden av fenomen som uønskete graviditeter, krangling med venner og foreldre, tap av personlige eiendeler som vesker, lommebøker og mobiltelefoner, vårt desidert største rusproblem. Det meste av dette kan knyttes til sviktende vurderingsevne på grunn av alkoholbruk. Norge er i europeisk sammenheng et land med lavt, men jevnt stigende alkoholkonsum. Økningen i alkoholkonsum ligger sannsynligvis i nordmenns stadig sterkere kjøpekraft. Ut fra nettopp kjøpekraft har vi også en av Europas laveste alkoholpriser. Særlig ser vi denne konsumøkningen i voksenbefolkningen og blant unge jenter. Samlet drikker vi altså mer, med økt risiko for langtidsskader og samtidig med hyppige beruselser, med stor fare for fylleskader. Det betyr at vi i tillegg til primærforebyggende innsatser og programmer rettet mot de yngste, også trenger å utvikle skadeforebyggende programmer rettet mot ungdom som allerede drikker, for å få skadene lengst ned mot null. Og vi trenger målrettede innsatser rettet mot unge gutter og jenter i risiko og høyrisiko. Ikke minst trenger skoler en god beredskap for å kunne håndtere rusbruk på en klok og inkluderende måte. En del unge mennesker utforsker narkotiske midler, men det er fortsatt veldig typisk blant ungdom å ikke gjøre det. For eksempel oppgir «bare» 11 prosent av unge mellom 15 og 20 år at de noen gang har prøvd cannabis (SIRUS, Ungdomsundersøkelsen 2007). Omfanget av eksperimentell narkotikabruk, først og fremst hasjrøyking, fordeler seg jevnt blant gutter og jenter og dette skjer fortsatt hyppigere i storbyer enn på mindre steder. Blant tyngre rusavhengige er det klar overvekt av menn. Det er dobbelt 4 stiftelsen bergensklinikkene 2008
6 så mange menn i behandling, fem ganger så mange i varetekt og fengsel og fire ganger så mange overdoser blant gutter og menn. Samfunnsutviklingen skjer i et høyt tempo og kravene om effektivitet og resultater legger et ekstra press på skoler, foreldre og ikke minst de unge. Noe av dette trykket og alle kravene kan også gi seg utslag i økte rusbehov, enten som selvmedisinering mot stress eller en type mestring av livet i ytterkant av fellesskapet. Det er altså mange motiver for å bruke rusmidler og mange grunner til å bli hengende fast i problemskapende rusbruk. Skolefolk og foreldre/foresatte er de viktigste rusforebyggerne. Det er fordi disse voksne har den mest langsiktige kontakten med unge mennesker i en alder der vaner og uvaner gjerne dannes. Påvirkningskraften forstyrres og forsterkes av venner og andre aktører som også har stor påvirkningstyngde. Vi vet at venners ord veier tungt i de såkalt «utforskningsårene» mellom år. Derfor er det avgjørende at elevene med jevne mellomrom får anledning til å diskutere tema knyttet til press og påvirkning, der rusmidler inngår som en naturlig del. En god og inkluderende skole er i seg selv en ruskonkurrerende aktivitet. Målet er en skolekultur der både elevene, de ansatte og foreldre/foresatte understøtter ambisjonen om skolen som en rusfri sone. De voksne på Alrekstad er flinke til å se om noen er ruset. På hjemmeskolen var de ikke så flink, der var de lettere å lure. stiftelsen bergensklinikkene
7 Kapittel 2 ALREKSTAD SKOLE EN NY START? Skolen er de voksnes sammensvergelse. Franz Kafka Alrekstad skole er en alternativ skole med et integrert bo- og miljøtilbud for ungdomstrinnet i Bergen kommune. Skolen har utviklet ulike tilbud for elever med samspillvansker. Vi møter skoletrøtt ungdom med grenseutprøvende atferd, og med et helhetlig tilbud prøver vi å gi dem en ny start i forhold til skole og sosial tilhørighet. Den nye læreplanen (Kunnskapsløftet, K06) slår fast at skolen skal ta vare på alle elever. Den skal fungere både faglig, sosialt og kulturelt. Opplæringen skal kvalifisere for deltakelse i arbeid og samfunnsliv. Virkeligheten forteller oss at skolen ikke fungerer for alle. Mistrivsel og grenseutprøvende atferd, manglende faglige og sosiale ferdigheter i den vanlige skolen kan nødvendiggjøre segregerte (spesielle) tiltak i et avgrenset tidsrom. Med slike tiltak kan elevene få muligheten til å hente seg inn, gjenopprette brutte relasjoner og få ferdigheter til å fungere i det videre utdanningsforløpet. Virksomheten ved Alrekstad skole følger Kunnskapsløftet. Gjennom individuelle opplæringsplaner (IOP) lages det målsettinger for en helhetlig utvikling av elevenes faglige og sosiale ferdigheter. Gode mestringsopplevelser har høy prioritet i vår virksomhet. Gjennom et mangfoldig skole- og fritidstilbud er vi et viktig forebyggende tiltak mot videreutvikling av problematferd. Deri ligger det at vi også er et viktig ruskonkurrerende tiltak. Flere strenger å spille på Lærerne på Alrekstad skole erfarer daglig at de må spille på flere strenger enn de rent skolefaglige. De vet at dersom elevene skal kunne gjøre nytte av et undervisningstilbud, er det blant annet betinget av opplevelsen av mestring, trivsel, anerkjennelse og omsorg fra voksne i skolefellesskapet og på fritiden. 6 stiftelsen bergensklinikkene 2008
8 Eg kan Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som en hjort, dukke i elva, klatre i berget Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur at eg kan Ingvar Moe Diktet til Ingvar Moe handler på sett og vis om elevene vi møter på skolen vår. De kan ha møtt for få voksne som «tror at jeg kan». På Alrekstad skole imøtekommer vi omsorgsbehovet i langt større grad enn på en vanlig skole. Både lærere og miljøpersonell arbeider tett på elever og foreldre, og har muligheten til å være mer aktivt støttende i omsorgsarbeidet og oppdragelsen. stiftelsen bergensklinikkene
9 Kapittel 3 RUSMIDLER OG RISIKO Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen i sitt arbeid bl.a. skal forebygge rusproblematikk. I Opplæringsloven 1 9a heter det at alle elever i grunnskolen/videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I flere av fagplanene i Kunnskapsløftet uttrykkes det også at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil, og lære å ta vare på sin fysiske og psykiske helse. Slik er det formulert i Kjentmannshåndboken 3 : «Det er ikke meningen at et rusproblem bare skal være skolen sitt problem. Men det er heller ikke meningen at et rusproblem ikke skal være skolen sitt problem. Skolen har kvaliteter og kompetanse som kan motvirke en videre utvikling av en ruskarriere». «Skolens oppgave er å bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretaende måte, og i et tempo eleven kan følge. Hvis prosessen ikke blir gjennomført i elevens tempo, vil eleven falle fra med en ny erfaring som vil gjøre framtidig samhandling med hjelpeapparatet langt tyngre». Skolen har altså ansvar for å bruke sin unike mulighet og kompetanse til å fange opp problemet, for så å ta noen viktige første skritt (for vår skole gjerne andre, tredje skritt) med ungdommen. Vi kan ikke og skal ikke behandle misbruket, men motivere eleven til å gjøre noe. Normal versus bekymringsfull rusbruk Forandringer, utprøving og grensebryting er en naturlig del av ungdomstiden. Det dreier seg om å løsrive seg fra barndommen, om å finne sin rolle, sin identitet, en plass i voksenverden. «Ungdom eksperimenterer med vennekrets, musikkstil, klesstil, sex og rusmidler. Det handler om å skaffe egne erfaringer». (Leirvåg et. al.) 2 Dette er normalt. Eksperimentering kan likevel gå over til å bli bekymringsfull utprøving. Det er bekymringsfullt når de unge i ruset tilstand gjør ting de ellers ikke ville gjort, uavhengig av alder. Eller når rusen «på kort sikt forstyrrer elevens daglig gjøremål, eller på 8 stiftelsen bergensklinikkene 2008
10 1 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (1998). Kunnskapsdepartementet. 2 Leirvåg, S-E., Klyve, A., Bareksten, B: (2007): Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen. Stiftelsen Bergensklinikkene. 3 Bøe, B. (2004): Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblem. Stiftelsen Bergensklinikkene. 4 Klyve, A. (2006): Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid ærlighet, humor og utholdenhet. Bufetat. lengre sikt påvirker elevens handlingsvalg.» (Bøe, 2004:6) 3 Her må man utøve skjønn og klokskap. Mest hensiktsmessig er det å vurdere bekymringsgrad ut ifra forandringer hos ungdommen (se side 11). Forandringene må sees i en helhetlig sammenheng. Risikoutsatt ungdom I forbindelse med muligheten for å utvikle et rusproblem snakker fagpersoner i rusfeltet om lavrisiko, risiko og høyrisiko. Så mye som 85-90% av barn og unge har lav risiko for å utvikle rusavhengighet. 5-10% er i faresonen, mens 1-3% av norske barn og unge er i høyrisikogruppen. (Klyve) 4 Det som kjennetegner disse ulike gruppene er følgende: Lavrisiko: Kan være barn/unge som har en god oppvekstssituasjon, med positive relasjoner til betydningsfulle voksne. Det er barn som opplever hensiktsmessig grensesetting, har gode vennerelasjoner og får mestringsopplevelser på skolen og i fritiden. Risiko/faresonen: Kan være barn/unge som bl.a. strever på skolen, mangler venner og som trenger litt ekstra oppmerksomhet for å henge med. Høyrisiko: Kan være barn/unge som opplever en rekke påkjenninger i oppveksten sin. De skiller seg ut med en outsider-identitet, som kan skyldes vanskelige hjemmeforhold (rusbruk, overgrep), manglende positiv voksenkontakt og vedvarende problemadferd (kriminalitet, gjengvirksomhet) på skolen og i fritiden. Det er altså ikke tilfeldig hvem som utvikler rusavhengighet. Noen er mer sårbare enn andre. Sårbarheten kan ligge i individet selv, i omgivelsene eller ofte i en kombinasjon av disse. Kjønn og Etnisitet Gutter og jenter fremviser både likheter og forskjeller på rusområdet. Likhetene er kanskje mer fremtredende enn forskjellene. Blant annet debuterer begge kjønn omtrent samtidig med alkohol, og de bruker alkohol i sitt «løsrivelsesprosjekt» som symbolsk farvel til barndommen. Gutter vil drikke og tåle større mengder av rent fysiologiske årsaker. Betydningen guttene og jentene knytter til alkoholbruk varierer. For jentene er det mer den fortrolige og intime forbindelsen til andre som motiverer. Mye tyder på at stiftelsen bergensklinikkene
11 Foreldrene må få vite det, men vi kan fortelle det selv, men det er kjempevanskelig jenters identitet er mer sammenvevd med relasjoner til andre. For guttene er applausen fra de andre guttene og det å distansere seg, av stor betydning. Når det gjelder eksperimentering med ulovlige rusmidler, i første rekke cannabis, ser en ubetydelige kjønnsforskjeller, men med noe overvekt av gutter. Blant de etablerte rusavhengige i behandling er det klar overvekt av gutter eller menn. Det ser ut til at hannkjønnet har en større risiko for å gå videre fra eksperimentering til rusavhengighet. Jenter kommer seg oftere unna et sted på veien (Klyve) 5. Ungdom med minoritetsbakgrunn står overfor doble utfordringer i ungdomstiden. I tillegg til å takle overgangen fra barn til voksen, skal de manøvrere mellom ulike kulturer, med ulike krav og oppfatninger. Mange har røtter i en kultur hvor rusmidler i alle avskygninger betraktes som skadelige og derfor er forbudte. Mange har aldri sett foreldrene ruse seg, og hjemme blir både alkohol og andre rusmidler tabu. De kan ikke snakke om det hjemme. En ser også at når ungdom fra minoritetsfamilier søker mot rusmiljøer så ser det ut til at tiden fra eksperimentering til å etablere seg i miljøet går vesentlig raskere enn hva tilfellet er for jevnaldrende etnisk norske elever. Mange rusavhengige personer fra etniske minoriteter har ingen kontakt med hjelpeapparatet. Følelsen av annerledeshet og også skam over å erkjenne et rusproblem er en barriere. (Schultz) 6. Marginalisering ekskludering Enkelte mennesker faller lettere utenfor fellesskap og velferdsordninger enn andre. Disse omtales gjerne som marginaliserte grupper og kan defineres som «grupper som beveger seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning» (Pedersen) 7. I mange land er etniske minoriteter, innvandrere (særlig de illegale), enslige mødre, grupper av nyfattige og sosialhjelpsmottakere, blitt beskrevet i gråsonen. En rekke studier viser at grupper som strir med rusmiddelproblemer og kriminalitet tilhører dem som raskest kan ende opp som varig marginaliserte. Langtidsoppfølgninger av ungdom viser for eksempel at kombinasjonen av tidlige atferdsproblemer og 10 stiftelsen bergensklinikkene 2008
12 5 Klyve, A.(2007):»Kjønnssensitiv rusforebygging» i Kjønnheten og udyret. Stiftelsen Bergensklinikkene 6 Schultz, J-H. (2007): Ungdom og rus. Universitetsforlaget 7 Pedersen, W.: rusbruk raskt kan trekke dem ut i samfunnets randsone, og at veien tilbake til det ordinære samfunnet kan være svært tung. Dette er også en av de klareste risikofaktorene ved hasjbruk. Særlig for ungdom som har svak tilknytning til familie, skole og arbeidsliv, vil omfattende bruk av hasj ofte kunne sette i gang hurtige marginaliseringsprosesser. Alkohol og illegale rusmidler Av rusmidler er alkohol definitivt det rusmiddelet som volder mest personlige og økonomiske skader og problemer i Norge. Likevel er alkohol det rusmiddelet både unge og voksne har færrest betenkeligheter til. Det skyldes at alkohol har dype kulturelle røtter og er en lovlig vare. Også toppidrettsutøvere «har lov» å komme med en god historie om fyll og fest i beste sendetid, selv om idretten er definert som en alkoholfri sone. Som rollemodeller er en slik fremtoning med å ufarliggjøre og legitimere alkoholbruk. Når rusbruk begynner å bevege seg inn i et rusmisbruk enten det handler om legale eller illegale rusmidler, er det noen tegn man kan prøve å legge merke til. Tegn og symptomer 3 :»» Se etter forandringer; i interesser, humør, temperament, klesstil. Viktigst: Legg merke til tempoet, intensiteten i forandringene.»» Se etter mønstre over tid.»» Likegyldighet til prestasjonene på skolen.»» Påfallende trøtthet etter en helg.»» Mye forsoving og glemming. Eleven har andre ting å tenke på. Rusen prioriteres, alle andre gjøremål får lavere prioritet.»» Fysisk helse: generelt redusert allmenntilstand, gjerne vekttap, lite matlyst.»» De fleste miljø skaper interne symboler for tilhørighet, også rusmiljø. En elev som eksponerer slike kjennetegn ønsker å signalisere tilhørighet innad i miljøet og distanse utad. Det er i summen av forandringer, intensiteten i dem og i elevens livssituasjon vi finner svar på om det vi oppdager er bekymringsfullt eller ikke, og på hvordan vi kan handle. stiftelsen bergensklinikkene
13 Kapittel 4 SKOLENS RUSBEREDSKAP Enhver innblanding bærer med seg muligheten til å trå feil Arne Klyve Hvordan oppdager vi rus på skolen? På skolen går det tidvis rykter om ruseksperimentering og rusbruk. Det kan være noe vi overhører i elevsamtale. Det kan hende en elev kommer med informasjon om vansker knyttet til rusbruk hjemme eller er bekymret for en annen elev. Informasjonen som kommer frem er oftest basert på ulike kilder; egne eller andres observasjoner, rykter, betroelser, vår egen kunnskap om rus, konkrete funn med mer. Dokumentasjon Dokumentasjon er viktig i arbeidet vårt. Her skal de faglige og menneskelige overveielsene for håndtering av situasjonen dateres, beskrives og begrunnes. Dokumentasjonen skal ivareta rettsikkerheten til eleven og foresatte/foreldre og samtidig gi skolens personell formell ryggdekning. Et skjema til slik dokumentasjon finnes bakerst i heftet. Ansvar og oppfølging Sentrale punkt i enhver rusrelatert situasjon er å være tydelig på hvem som tar ansvar, hvor og hvordan situasjonen dokumenteres, samt å ha gode rutiner for å følge opp saken. Ansvaret bør ideelt sett ligge hos den som allerede har en god relasjon til eleven. Hvis ingen har det, vil det være naturlig at kontaktlærer eller særkontakt, i samråd med rektor tar ansvaret. Tenk gjerne i omvendt rekkefølge: At den som skal følge opp saken, må ta hovedansvaret. 12 stiftelsen bergensklinikkene 2008
14 4.1 HVA GJØR VI NÅR VÅRE ELEVER RUSER SEG? Det er vanskelig å lage en komplett smørbrødliste i rushåndtering fra A til Å. Det som blir viktig er å ha noen felles mål og et knippe gjennomtenkte alternativer som gjør oss bedre i stand til å foreta gode faglige vurderinger i ulike situasjoner. Situasjoner som nærmest uten unntak byr på en rekke dilemmaer og utfordringer. Det rette tidspunkt? Når er det for eksempel riktig å ta kontakt med en elev når vi mistenker han/henne for å ruse seg mer enn «normalt»? Når bør vi kontakte foresatte? Når skal vi kontakte andre instanser? Hvor lenge skal vi holde på taushetsplikten, eller bære på meldeplikten? Hva vurderes «det rette tidspunkt» ut ifra? Hva er konsekvensene av å gå videre med en mistanke eller sikre observasjoner? Hva kan konsekvensene være av å vente til et senere tidspunkt, eller av å la være å gå videre i det hele tatt? Dette er vanskelige spørsmål å gi enkle svar på, men desto viktigere å ha reflektert og gjort seg opp noen tanker og meninger om. Vi håper å kunne gjøre valgene litt enklere ved å gi dere noen konkrete handlingsalternativ, knyttet til ulike innfallsvinkler eller situasjoner. Uansett om det dreier seg om en mistanke, sikre observasjoner, eller en akutt situasjon, er det viktig å ikke få panikk. Hold hodet kaldt og hjertet varmt. Regelen bør være at vi ikke skaper større forventninger til hjelp enn vi er i stand til å innfri (Leirvåg et. al.). 8 A) Mistanke om bekymringsfull bruk av rusmidler Situasjonsbeskrivelse: Ola er stadig observert sammen med eldre gutter i sentrum. Fraværet på skolen øker. Han er ukonsentrert, irritabel eller fjern når han er på skolen. Han har alltid fester å fortelle om når helgen er omme. Mor melder om stadig mas etter penger. Mulig fremgangsmåte; 1. Har vi nok opplysninger til å kunne ta opp temaet rus med Ola i en samtale? Er det andre på skolen som kan ha utfyllende informasjon? Det er viktig å finne så mange opplysninger som mulig før samtalen. Det kan også være nyttig 8 Leirvåg et. al. (2007): Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen. Stiftelsen Bergensklinikkene. stiftelsen bergensklinikkene
15 før selve samtalen med Ola at du skisserer opp for deg selv: Hva vet jeg? Hva er det jeg vet med sikkerhet? Hva har jeg eller andre sett eller hørt? Fakta eller rykter (se under)? Hva tror jeg? Hvorfor tror jeg at dette kan handle om rusbruk? Hva er jeg bekymret for? Hva lurer jeg på? Hva vil jeg spørre Ola om? 2. Samtalen. Tenk gjennom på forhånd hvor og når samtalen skal finne sted (se sjekklisten s. 38). Sørg for at du har nok tid avsatt (du vet ikke hva som kan komme opp i samtalen) og at dere får sitte uforstyrret. Informer Ola hvorfor du ønsker denne samtalen og si noe om taushetsplikten og at uansett hva som skjer vil han bli informert om hvordan saken blir håndtert av skolen. Presenter det du vet og hva du er bekymret for og formidle ditt ønske om å hjelpe Ola. For flere tips og forberedelse til samtalen, se side i Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblemer. 9 Rykter Rykter må håndteres for det de er. I noen tilfelle kan det være riktig å ikke forfølge det en overhører. Faren med å sette fokus ut fra rykter, er at vi kan bidra til negativ og for sterk oppmerksomhet rundt noe som ligner på normal ungdommelig utforskning. En annen vurdering kan være å bringe disse ryktene videre til skolens kjentmann eller rektor/inspektør, for videre oppfølging. Resultatet av samtalen kan være at Ola benekter eller han innrømmer bruk av rusmidler. Benekting kan være en normal reaksjon når man blir presentert problemstillingen. Det kan være vanskelig å innrømme vanskelige forhold med det samme. Gi Ola tid. Kanskje endrer han mening når han får tenkt seg litt om. Gi uttrykk for at du ønsker en ny samtale med ham senere, særlig om bekymringen vedvarer. Informer også om at du kan bli nødt til å gå videre med saken om du vurderer den som særlig bekymringsfull. Om Ola ikke vil snakke med deg, så kan du oppmuntre ham til å snakke med noen andre. Gi gjerne forslag til mulige personer/instanser å henvende seg til. Innrømmer Ola å bruke rusmidler så følg gjerne opp med ny samtale innen kort tid. Lag avtaler om veien videre og diskuter når eventuelt foreldre/foresatte skal informeres og på hvilke måte og av hvem osv. Det er ofte lite som haster i slike saker. Hvis eleven er usikker på om han/ hun vil involvere hjelpeapparatet, må det i utgangspunktet være greit. Det viktigste nå er å opprettholde en kontakt, skape tillit. Verken barnevern, politi eller foresatte trenger umiddelbar informasjon (jfr. taushetsrett). Følg elevens tempo, så sant ikke liv og helse er i fare. Man må hele tiden vurdere, sammen med kollegaer, hvor lenge der er forsvarlig å holde på taushetsretten. 14 stiftelsen bergensklinikkene Bøe, B. (2004): Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblem. Stiftelsen Bergensklinikkene.
16 Med den danske filosofen og psykologen Søren Kierkegaards formulering, er hemmeligheten i all sann hjelpekunst å finne den unge der han er, i taktfull fremtoning for slik å skape motivasjon for forbedring Når skal foreldrene kontaktes? Kontakten med foreldre/foresatte tas ut fra sakens alvorlighetsgrad, og dels etter elevens ønske og livssituasjon. (Se kap. 6: Taushetsplikt side 22). Det tas for gitt at vi har snakket med eleven før vi selv går til det skritt å informere foreldre/foresatte. Et alternativ kan være å oppfordre eleven til selv å snakke med de foresatte. Vi kan f.eks. lage en avtale om dette med eleven. Tenk hele tiden igjennom hva du vil oppnå. B) Avdekking av bekymringsfull bruk av rusmidler Situasjonsbeskrivelse: Det er kveld på internatet og Ola er alene med en av miljøpersonalet på internatet. Han forteller at han synes det er kjipt å være hjemme for tiden og at han er oftere sammen med en gjeng som røyker hasj og drikker mye i helgene. Mulige fremgangsmåte: Når Ola har tatt et initiativ bør det gripes. Dette er det «gylne øyeblikk». Når eleven forteller ting direkte må dette taes alvorlig og følges opp umiddelbart. Det er viktig å vedlikeholde tilliten som Ola viser ved å fortelle dette og motivasjonen for å gjøre noe med situasjonen Betroelser Noen ganger kan elever betro seg om egne vansker eller problemer i venneflokk eller familie. Betroelser kan noen ganger bunne i ønske om mer voksenkontakt eller være presis slik som eleven formulerer seg. Slike uoppfordrete betroelser må håndteres med varsomhet og er som regel ikke en hastesak, selvsagt avhengig av alvorlighetsgraden i betroelsen. Det er viktig at skolen ikke har reaksjoner som bremser slik åpenhet fra de unge. C) Akuttsituasjoner Situasjonsbeskrivelse: Ola er synlig beruset på skolen/ internatet. Ingen tvil. Fremgangsmåter: Dette er kanskje den situasjonen som er enklest å gi et slags fasitsvar på. Ta gutten til side, inn på et annet rom. Skjerm han fra de andre, dette gjøres både av hensyn til de andre elevene og gutten selv. stiftelsen bergensklinikkene
17 Ta en rolig prat med Ola. Etterhvert informer om konsekvensene av slik atferd på vår skole. Gutten må rolig geleides ut av skoleområdet. Foreldre informeres. Dersom Ola er overstadig beruset, må tilsyn og transport vurderes. Lag avtale og avklar: Oppfølging Ansvar Dokumentasjon på vurdering og tiltak (se registreringsskjema, vedlegg 2, bakerst i heftet). Situasjonsbeskrivelse: Ola blir tatt i å selge hasj på skolen. Fremgangsmåter: Dette er en politisak. Forebyggende avdeling er naturlig å kontakte. Gutten må igjen skjermes, ta en prat med han, og fortell hva som nå vil skje. Lag avtale og avklar: Oppfølging Ansvar Dokumentasjon på vurdering og tiltak (se registreringsskjema, vedlegg 2, bakerst i heftet). 16 stiftelsen bergensklinikkene 2008
18 Noen drikker fordi de har det vanskelig, drikker for å glemme eller drikker for å ha det gøy. Ingen på gamleskolen jeg ville snakket med om rusproblemer, kanskje unntatt vaktmesteren. Foreldre må snakke om rus før ungene begynner å bruke det. Det er for sent etterpå. stiftelsen bergensklinikkene
19 Kapittel 5 VEIEN VIDERE Det ligger mye kompetanse på skolen og det er naturlig å starte her. Ingen i personalet skal måtte stå alene med rusrelaterte saker. Kollegial støtte og rådgivning er viktig i forhold til å ha god ryggdekning, men like viktig med tanke på å gjøre kloke analyser og iverksette riktige og inkluderende tiltak rundt eleven. Helsesøster Skolens helsesøster er en naturlig samarbeidspartner. Hun er på kontoret torsdager i oddetalluker. Vi har også lege, psykolog og fysioterapeut tilgjengelig. Helsesøster kan om nødvendig koordinere kontakten med disse. Helsesøster er underlagt pasientrettighetsloven, hvilket bl.a. betyr at hun har en utvidet taushetsrett. (Jfr. Pasientrettighetsloven 3-4). Rusteamet Rusteamet består av representanter fra administrasjonen, lærere, reiselærertjenesten, avdelingen bo- og miljø, samt skolehelsetjenesten på Alrekstad. Rusteamet jobber i Kjentmannsordningens ånd og er opprettet for å samle og øke kompetansen innad i virksomheten, slik at vi i fellesskap skal kunne ivareta elevene våre på en best mulig måte også i rusrelaterte situasjoner. Personalet kan rådføre seg med teamet etter behov. Lærermøter og miljøets planleggingsdager Lærermøtene og miljøets»langfredager» er viktige forum der vi kan drøfte, få innspill, støtte, dele informasjon m.m. også i elevsaker som handler om problematisk bruk av rusmidler. Ansvarsgruppemøter Dersom informasjonen skal videre til en ansvarsgruppe, forutsettes det at mistanken om rusbruk er bekymringsfull eller at et rusproblem er avdekket, og at det er behov for videre samarbeid/-ordning, slik at ny kompetanse kommer inn. Da er det viktig å minne om samtykke, og å være bevisst på hvem som egentlig trenger informasjonen. Hva er for stort for skolen? Når vi har avdekket at elevens rusbruk er et problem, er det naturlig å overlate hovedansvaret til instanser som arbeider direkte eller indirekte med rusproblematikk. Som 18 stiftelsen bergensklinikkene 2008
20 Skolen har ikke noe med hva du gjør etter skoletid skole skal vi ha trygghet nok til å kunne «stå i» en situasjon med langvarig mistanke om bekymringsfull rusatferd. Når vi derimot avdekker et rusproblem, må andre instanser involveres. Det gjelder enten vi har eleven med på lag eller ikke. Dette kan vi gjøre ved å rådføre oss med noen av instansene nevnt nedenfor. Ansvarsgruppemøte er et alternativ eller vi kan ta direkte kontakt med instanser vi tror kan hjelpe. Dette gjør vi for å dele på ansvaret, slik at nye viktig skritt kan tas. Det betyr ikke at vi parkerer ansvaret. Så lenge eleven er vår er det naturlig at vi fortsatt følger med, dokumenterer og holder beredskapen oppe. Hvor kan vi henvende oss eksternt? Det offentlige hjelpeapparatet har plikt til å hjelpe. De skal blant annet kunne gi råd og veiledning både til foreldre og barn. Skolen kan også bruke disse instansene som samarbeidspartnere, eller søke råd og veiledning. Stiftelsen Bergensklinikkene Stiftelsen er et behandlings- og kompetansesenter. Her tilbys tverrfaglig spesialisert behandling til rusmiddelavhengige; Døgnbehandlingsplasser, poliklinikk (for voksne), psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Her er det meste av ruskompetanse samlet, og vi kan få svar på det vi lurer på i forbindelse med rusmidler/ bruk av rusmidler. Helsestasjon for ungdom Hvis det er vanskelig å snakke med oss på skolen kan vi oppmuntre ungdommen til å oppsøke en helsestasjon. Dette er et gratis tilbud til alle ungdommer under 20 år. Ingen timebestilling (se s.35). Fastlege Det kan være aktuelt å be eleven ta kontakt med egen fastlege. Denne har rett til å henvise til det spesialiserte behandlingsapparatet. Barnevernstjenesten Det går også an å ta opp saker anonymt med barnevernet, søke råd og hjelp underveis i prosessen. Barneverntjenesten har oversikt over aktuelle behandlingsinstanser. stiftelsen bergensklinikkene
Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus.
Innholdsfortegnelse 1. Skolens arbeid mot rus. 2. Hvordan oppdager vi rus på skolen? 2.1 Signaler hos ungdom 2.2 Vurdering: Hvor bekymret er du? 2.3 Kommunikasjon lærer elev - foreldre 3. Problemløsing
DetaljerRusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo
Vedtatt dato 2016 Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo - forebygging og tiltak i skolen 1 Februar -2019 Skoleeierforum Follo Innhold Intensjoner og målsetning... 3 Intensjoner... 3 Målsetning...
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerUngdom og skadelige rusmiddelvaner
Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerSkolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir
Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerUngdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no
Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerGode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder
Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerInnvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:
Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerMELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN
Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerVedlegg til rusplan: 2.1 Noen signaler Gjennom observasjon kan man danne seg et totalbilde av elevens situasjon. Dette kan man følge med på:
Vedlegg til rusplan: 2.1 Noen signaler Gjennom observasjon kan man danne seg et totalbilde av elevens situasjon. Dette kan man følge med på: Elevens fravær øker både timesfravær og dagsfravær, sier de
DetaljerUng i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm
Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:
Detaljerfordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet
fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.
DetaljerForeldremøter kan redusere ungdomsfylla
Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
DetaljerRETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerHalden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS
HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
Detaljertil helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1
KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge
BEREDSKAPSPLAN Forebygging og avdekking av seksuelle overgrep, vold og seksuell trakassering mot barn og unge Målet med denne beredskapsplanen er å forebygge seksuelle overgrep, vold og trakassering mot
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
Detaljer«Jeg er gravid» Svangerskap og rus
«Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerIshavsbyen videregående skole og Fagskolen i Troms avd. Tromsø. Gjelder fra:
Bedriftsnavn: Troms fylkeskommune Ishavsbyen videregående skole og Fagskolen i Troms avd. Tromsø Dok.id.: 2.2.1.3.6 Handlingsplan mot rus Utgave: 1.01 Skrevet av: Asbjørn Rikardsen Gjelder fra: 19.01.2016
DetaljerInformasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner
Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerEn håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen
En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerHøstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerElever med rusproblemer
Elever med rusproblemer Innhold: Innhold:... 1 Skolens ansvar vedrørende elever og rusmisbruk... 2 Faresignaler ved rusmisbruk... 3 Nyttige tips... 4 Betroelser om stoffmisbruk fra elev, eller foreldre
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø
Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerNFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen
NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerPlan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole
Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerFra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet
Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for
DetaljerÅ skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerRetningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld
Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle
DetaljerNygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060
Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerTidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling
Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerÅrsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»
«Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,
DetaljerRetningslinjer om rusforebyggende arbeid
Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerUtviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
DetaljerArbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon
Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».
DetaljerNulltoleranse for mobbing. Vikeså skule Et egnet system for håndtering
Nulltoleranse for mobbing Vikeså skule Et egnet system for håndtering Målsetning Formidle et eksempel på om god håndtering system Forebyggende system sikre et godt læringsmiljø Vaktordninger Elevsamtale
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
Detaljer