veileder i rushåndtering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "veileder i rushåndtering"

Transkript

1 Voksne må snakke med ungene om hva de vil med livet sitt. Det hjelper ikke med husarrest eller straff, men voksne skal være strenge og bestemte. Vi ville ikke godta at våre barn brukte rusmidler. Om lærerne spør om eller forteller om mistanke, vil det hjelpe litt mot ikke å ruse seg på skolen. veileder i rushåndtering Geir Ø. Kvalheim og Anette Abrahamsen ISBN Alrekstad alternative skole // Stiftelsen Bergensklinikkene

2 en rusfri skole Veileder i rushåndtering Kapittel 1 Rus i sammenheng Kapittel 2 Alrekstad skole en ny start? Kapittel 5 Veien videre Kapittel 6 Taushetsplikt Kapittel 9 Nyttig informasjon, litteratur og kontakter Lovverket Litteratur og nettsider Telefonnumre Kapittel 3 Rusmidler og risiko Kapittel 4 Skolens rusberedskap Hva gjør vi når våre elever ruser seg? Kapittel 7 Tips til foreldre Kapittel 8 Situasjonsforberedende trening Vedlegg Sjekkliste Russamtaler med elever Registreringsskjema for rusrelaterte situasjoner Hva gjør vi? elevutsagn er satt i rosa bobler gjennom heftet

3 2 stiftelsen bergensklinikkene 2008

4 Forord «En rusfri skole» er en veiviser i rushåndtering, skrevet for Alrekstad alternative skole. Hensikten er å skape en felles faglig forståelse, som kan gi grunnlag for økt trygghet i håndteringen av rusrelaterte utfordringer, både for personell, foresatte og elever. Veiviseren er tenkt som et verktøy til aktiv bruk i skolehverdagen. Et verktøy som gir oss kunnskap, repertoar, muligheter og trygghet i håndteringen av situasjoner der rus er tema. Veiviseren er èn av flere brikker i en større helhetlig rusplan for Alrekstad skole. Det finnes ingen fasit på hvordan et rusproblem skal løses. Enhver situasjon vil være unik. Men, det finnes erfaringer fra rusfagfeltet som gir oss visse føringer på hva som er lurt og hva som ikke er lurt å gjøre. Føringer som synes å ha dokumentert god virkning. Med slik viktig kunnskap, har vi større forutsetninger for å kunne handle riktig. Enhver innblanding i et medmenneskes problem, bør ha som formål å skape forbedring. Håndterer vi ting»feil», kan det føre til en forverring av situasjonen. Dette forplikter til stor grad av alvor i utøvingen av vår faglighet ikke minst vårt faglige skjønn. For nettopp som fagfolk og hjelpere har vi et ansvar og mange muligheter til å velge hvordan vi vil handle. Forhåpentligvis gjør denne veiviseren dette arbeidet litt enklere. Elevene våre trenger selektive tiltak. Selektiv forebygging i forhold til rusmiddelbruk handler for eksempel om å styrke beskyttelsesfaktorer: som skolefaglig mestring, styrke positive relasjoner til betydningsfulle voksne, bedre elevens selvbilde og evne til å løse problemer. Men også om å velge det som til enhver tid er best for den det gjelder. I arbeidet med denne veilederen har vi blant annet hentet inspirasjon og informasjon fra «Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen» (Leirvåg, Klyve, Bareksten 2007) Denne vil være et godt supplement til skolens veiviser. Ellers har vi valgt å ta med henvisninger til en rekke aktuelle nettsteder og noen litteraturtips til fordypning. Samt nyttige telefonnumre i jakten på veier å gå, i møte med disse høyst forskjellige ungdommene vi samarbeider med hver dag. En hjertelig tusen takk til Arne Klyve og Randi Vartdal Knoff fra Kompetansesenteravdelingen i Stiftelsen Bergensklinikkene, som har bistått med faglige innspill, veiledning og kontor, i tillegg til å ha skrevet kapittel 1. Publikasjonsutgifter dekkes av Stiftelsen Bergensklinikkene gjennom midler fra Sosial- og helsedirektoratet. Svein Davidsen Rektor ved Alrekstad alternative skole Geir Ø. Kvalheim Reiselærer Anette Abrahamsen miljøterapeut stiftelsen bergensklinikkene

5 Kapittel 1 Rus i sammenheng Bruk av rusmidler innebærer alltid en potensiell fare. Jo tidligere i livet en starter, desto større ser skadepotensialet ut til å være. Og det er alkohol som ved sin utbredelse utgjør det desidert største problemet. I mediene får gjerne narkotika syv ganger så stor oppmerksomhet, mens vi fagfolk sier billedlig at alkohol utgjør et syv ganger større problem. Det er særlig de akutte skadene knyttet til situasjoner der både unge og voksne har drukket seg til svakere dømmekraft som bekymrer. Politi og legevakt er lut lei av å måtte bruke så mye av tiden sin til å ordne opp i og i etterkant av voldsepisoder. Rusrelatert vold, fyllekjøringer, akuttinnleggelser i sykehus, husbråk, drap og drukningsulykker utgjør ved siden av fenomen som uønskete graviditeter, krangling med venner og foreldre, tap av personlige eiendeler som vesker, lommebøker og mobiltelefoner, vårt desidert største rusproblem. Det meste av dette kan knyttes til sviktende vurderingsevne på grunn av alkoholbruk. Norge er i europeisk sammenheng et land med lavt, men jevnt stigende alkoholkonsum. Økningen i alkoholkonsum ligger sannsynligvis i nordmenns stadig sterkere kjøpekraft. Ut fra nettopp kjøpekraft har vi også en av Europas laveste alkoholpriser. Særlig ser vi denne konsumøkningen i voksenbefolkningen og blant unge jenter. Samlet drikker vi altså mer, med økt risiko for langtidsskader og samtidig med hyppige beruselser, med stor fare for fylleskader. Det betyr at vi i tillegg til primærforebyggende innsatser og programmer rettet mot de yngste, også trenger å utvikle skadeforebyggende programmer rettet mot ungdom som allerede drikker, for å få skadene lengst ned mot null. Og vi trenger målrettede innsatser rettet mot unge gutter og jenter i risiko og høyrisiko. Ikke minst trenger skoler en god beredskap for å kunne håndtere rusbruk på en klok og inkluderende måte. En del unge mennesker utforsker narkotiske midler, men det er fortsatt veldig typisk blant ungdom å ikke gjøre det. For eksempel oppgir «bare» 11 prosent av unge mellom 15 og 20 år at de noen gang har prøvd cannabis (SIRUS, Ungdomsundersøkelsen 2007). Omfanget av eksperimentell narkotikabruk, først og fremst hasjrøyking, fordeler seg jevnt blant gutter og jenter og dette skjer fortsatt hyppigere i storbyer enn på mindre steder. Blant tyngre rusavhengige er det klar overvekt av menn. Det er dobbelt 4 stiftelsen bergensklinikkene 2008

6 så mange menn i behandling, fem ganger så mange i varetekt og fengsel og fire ganger så mange overdoser blant gutter og menn. Samfunnsutviklingen skjer i et høyt tempo og kravene om effektivitet og resultater legger et ekstra press på skoler, foreldre og ikke minst de unge. Noe av dette trykket og alle kravene kan også gi seg utslag i økte rusbehov, enten som selvmedisinering mot stress eller en type mestring av livet i ytterkant av fellesskapet. Det er altså mange motiver for å bruke rusmidler og mange grunner til å bli hengende fast i problemskapende rusbruk. Skolefolk og foreldre/foresatte er de viktigste rusforebyggerne. Det er fordi disse voksne har den mest langsiktige kontakten med unge mennesker i en alder der vaner og uvaner gjerne dannes. Påvirkningskraften forstyrres og forsterkes av venner og andre aktører som også har stor påvirkningstyngde. Vi vet at venners ord veier tungt i de såkalt «utforskningsårene» mellom år. Derfor er det avgjørende at elevene med jevne mellomrom får anledning til å diskutere tema knyttet til press og påvirkning, der rusmidler inngår som en naturlig del. En god og inkluderende skole er i seg selv en ruskonkurrerende aktivitet. Målet er en skolekultur der både elevene, de ansatte og foreldre/foresatte understøtter ambisjonen om skolen som en rusfri sone. De voksne på Alrekstad er flinke til å se om noen er ruset. På hjemmeskolen var de ikke så flink, der var de lettere å lure. stiftelsen bergensklinikkene

7 Kapittel 2 ALREKSTAD SKOLE EN NY START? Skolen er de voksnes sammensvergelse. Franz Kafka Alrekstad skole er en alternativ skole med et integrert bo- og miljøtilbud for ungdomstrinnet i Bergen kommune. Skolen har utviklet ulike tilbud for elever med samspillvansker. Vi møter skoletrøtt ungdom med grenseutprøvende atferd, og med et helhetlig tilbud prøver vi å gi dem en ny start i forhold til skole og sosial tilhørighet. Den nye læreplanen (Kunnskapsløftet, K06) slår fast at skolen skal ta vare på alle elever. Den skal fungere både faglig, sosialt og kulturelt. Opplæringen skal kvalifisere for deltakelse i arbeid og samfunnsliv. Virkeligheten forteller oss at skolen ikke fungerer for alle. Mistrivsel og grenseutprøvende atferd, manglende faglige og sosiale ferdigheter i den vanlige skolen kan nødvendiggjøre segregerte (spesielle) tiltak i et avgrenset tidsrom. Med slike tiltak kan elevene få muligheten til å hente seg inn, gjenopprette brutte relasjoner og få ferdigheter til å fungere i det videre utdanningsforløpet. Virksomheten ved Alrekstad skole følger Kunnskapsløftet. Gjennom individuelle opplæringsplaner (IOP) lages det målsettinger for en helhetlig utvikling av elevenes faglige og sosiale ferdigheter. Gode mestringsopplevelser har høy prioritet i vår virksomhet. Gjennom et mangfoldig skole- og fritidstilbud er vi et viktig forebyggende tiltak mot videreutvikling av problematferd. Deri ligger det at vi også er et viktig ruskonkurrerende tiltak. Flere strenger å spille på Lærerne på Alrekstad skole erfarer daglig at de må spille på flere strenger enn de rent skolefaglige. De vet at dersom elevene skal kunne gjøre nytte av et undervisningstilbud, er det blant annet betinget av opplevelsen av mestring, trivsel, anerkjennelse og omsorg fra voksne i skolefellesskapet og på fritiden. 6 stiftelsen bergensklinikkene 2008

8 Eg kan Eg skriv ikkje fint, og eg les ikkje fort, så meg er det lett nok å terge. Men gjeld det å springe av stad som en hjort, dukke i elva, klatre i berget Jau, det kan eg greie, jau, det går nok an, om nokon vil seie dei trur at eg kan Ingvar Moe Diktet til Ingvar Moe handler på sett og vis om elevene vi møter på skolen vår. De kan ha møtt for få voksne som «tror at jeg kan». På Alrekstad skole imøtekommer vi omsorgsbehovet i langt større grad enn på en vanlig skole. Både lærere og miljøpersonell arbeider tett på elever og foreldre, og har muligheten til å være mer aktivt støttende i omsorgsarbeidet og oppdragelsen. stiftelsen bergensklinikkene

9 Kapittel 3 RUSMIDLER OG RISIKO Nasjonale retningslinjer fastslår at skolen i sitt arbeid bl.a. skal forebygge rusproblematikk. I Opplæringsloven 1 9a heter det at alle elever i grunnskolen/videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. I flere av fagplanene i Kunnskapsløftet uttrykkes det også at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil, og lære å ta vare på sin fysiske og psykiske helse. Slik er det formulert i Kjentmannshåndboken 3 : «Det er ikke meningen at et rusproblem bare skal være skolen sitt problem. Men det er heller ikke meningen at et rusproblem ikke skal være skolen sitt problem. Skolen har kvaliteter og kompetanse som kan motvirke en videre utvikling av en ruskarriere». «Skolens oppgave er å bringe eleven videre i hjelpeapparatet på en ivaretaende måte, og i et tempo eleven kan følge. Hvis prosessen ikke blir gjennomført i elevens tempo, vil eleven falle fra med en ny erfaring som vil gjøre framtidig samhandling med hjelpeapparatet langt tyngre». Skolen har altså ansvar for å bruke sin unike mulighet og kompetanse til å fange opp problemet, for så å ta noen viktige første skritt (for vår skole gjerne andre, tredje skritt) med ungdommen. Vi kan ikke og skal ikke behandle misbruket, men motivere eleven til å gjøre noe. Normal versus bekymringsfull rusbruk Forandringer, utprøving og grensebryting er en naturlig del av ungdomstiden. Det dreier seg om å løsrive seg fra barndommen, om å finne sin rolle, sin identitet, en plass i voksenverden. «Ungdom eksperimenterer med vennekrets, musikkstil, klesstil, sex og rusmidler. Det handler om å skaffe egne erfaringer». (Leirvåg et. al.) 2 Dette er normalt. Eksperimentering kan likevel gå over til å bli bekymringsfull utprøving. Det er bekymringsfullt når de unge i ruset tilstand gjør ting de ellers ikke ville gjort, uavhengig av alder. Eller når rusen «på kort sikt forstyrrer elevens daglig gjøremål, eller på 8 stiftelsen bergensklinikkene 2008

10 1 Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (1998). Kunnskapsdepartementet. 2 Leirvåg, S-E., Klyve, A., Bareksten, B: (2007): Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen. Stiftelsen Bergensklinikkene. 3 Bøe, B. (2004): Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblem. Stiftelsen Bergensklinikkene. 4 Klyve, A. (2006): Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid ærlighet, humor og utholdenhet. Bufetat. lengre sikt påvirker elevens handlingsvalg.» (Bøe, 2004:6) 3 Her må man utøve skjønn og klokskap. Mest hensiktsmessig er det å vurdere bekymringsgrad ut ifra forandringer hos ungdommen (se side 11). Forandringene må sees i en helhetlig sammenheng. Risikoutsatt ungdom I forbindelse med muligheten for å utvikle et rusproblem snakker fagpersoner i rusfeltet om lavrisiko, risiko og høyrisiko. Så mye som 85-90% av barn og unge har lav risiko for å utvikle rusavhengighet. 5-10% er i faresonen, mens 1-3% av norske barn og unge er i høyrisikogruppen. (Klyve) 4 Det som kjennetegner disse ulike gruppene er følgende: Lavrisiko: Kan være barn/unge som har en god oppvekstssituasjon, med positive relasjoner til betydningsfulle voksne. Det er barn som opplever hensiktsmessig grensesetting, har gode vennerelasjoner og får mestringsopplevelser på skolen og i fritiden. Risiko/faresonen: Kan være barn/unge som bl.a. strever på skolen, mangler venner og som trenger litt ekstra oppmerksomhet for å henge med. Høyrisiko: Kan være barn/unge som opplever en rekke påkjenninger i oppveksten sin. De skiller seg ut med en outsider-identitet, som kan skyldes vanskelige hjemmeforhold (rusbruk, overgrep), manglende positiv voksenkontakt og vedvarende problemadferd (kriminalitet, gjengvirksomhet) på skolen og i fritiden. Det er altså ikke tilfeldig hvem som utvikler rusavhengighet. Noen er mer sårbare enn andre. Sårbarheten kan ligge i individet selv, i omgivelsene eller ofte i en kombinasjon av disse. Kjønn og Etnisitet Gutter og jenter fremviser både likheter og forskjeller på rusområdet. Likhetene er kanskje mer fremtredende enn forskjellene. Blant annet debuterer begge kjønn omtrent samtidig med alkohol, og de bruker alkohol i sitt «løsrivelsesprosjekt» som symbolsk farvel til barndommen. Gutter vil drikke og tåle større mengder av rent fysiologiske årsaker. Betydningen guttene og jentene knytter til alkoholbruk varierer. For jentene er det mer den fortrolige og intime forbindelsen til andre som motiverer. Mye tyder på at stiftelsen bergensklinikkene

11 Foreldrene må få vite det, men vi kan fortelle det selv, men det er kjempevanskelig jenters identitet er mer sammenvevd med relasjoner til andre. For guttene er applausen fra de andre guttene og det å distansere seg, av stor betydning. Når det gjelder eksperimentering med ulovlige rusmidler, i første rekke cannabis, ser en ubetydelige kjønnsforskjeller, men med noe overvekt av gutter. Blant de etablerte rusavhengige i behandling er det klar overvekt av gutter eller menn. Det ser ut til at hannkjønnet har en større risiko for å gå videre fra eksperimentering til rusavhengighet. Jenter kommer seg oftere unna et sted på veien (Klyve) 5. Ungdom med minoritetsbakgrunn står overfor doble utfordringer i ungdomstiden. I tillegg til å takle overgangen fra barn til voksen, skal de manøvrere mellom ulike kulturer, med ulike krav og oppfatninger. Mange har røtter i en kultur hvor rusmidler i alle avskygninger betraktes som skadelige og derfor er forbudte. Mange har aldri sett foreldrene ruse seg, og hjemme blir både alkohol og andre rusmidler tabu. De kan ikke snakke om det hjemme. En ser også at når ungdom fra minoritetsfamilier søker mot rusmiljøer så ser det ut til at tiden fra eksperimentering til å etablere seg i miljøet går vesentlig raskere enn hva tilfellet er for jevnaldrende etnisk norske elever. Mange rusavhengige personer fra etniske minoriteter har ingen kontakt med hjelpeapparatet. Følelsen av annerledeshet og også skam over å erkjenne et rusproblem er en barriere. (Schultz) 6. Marginalisering ekskludering Enkelte mennesker faller lettere utenfor fellesskap og velferdsordninger enn andre. Disse omtales gjerne som marginaliserte grupper og kan defineres som «grupper som beveger seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning» (Pedersen) 7. I mange land er etniske minoriteter, innvandrere (særlig de illegale), enslige mødre, grupper av nyfattige og sosialhjelpsmottakere, blitt beskrevet i gråsonen. En rekke studier viser at grupper som strir med rusmiddelproblemer og kriminalitet tilhører dem som raskest kan ende opp som varig marginaliserte. Langtidsoppfølgninger av ungdom viser for eksempel at kombinasjonen av tidlige atferdsproblemer og 10 stiftelsen bergensklinikkene 2008

12 5 Klyve, A.(2007):»Kjønnssensitiv rusforebygging» i Kjønnheten og udyret. Stiftelsen Bergensklinikkene 6 Schultz, J-H. (2007): Ungdom og rus. Universitetsforlaget 7 Pedersen, W.: rusbruk raskt kan trekke dem ut i samfunnets randsone, og at veien tilbake til det ordinære samfunnet kan være svært tung. Dette er også en av de klareste risikofaktorene ved hasjbruk. Særlig for ungdom som har svak tilknytning til familie, skole og arbeidsliv, vil omfattende bruk av hasj ofte kunne sette i gang hurtige marginaliseringsprosesser. Alkohol og illegale rusmidler Av rusmidler er alkohol definitivt det rusmiddelet som volder mest personlige og økonomiske skader og problemer i Norge. Likevel er alkohol det rusmiddelet både unge og voksne har færrest betenkeligheter til. Det skyldes at alkohol har dype kulturelle røtter og er en lovlig vare. Også toppidrettsutøvere «har lov» å komme med en god historie om fyll og fest i beste sendetid, selv om idretten er definert som en alkoholfri sone. Som rollemodeller er en slik fremtoning med å ufarliggjøre og legitimere alkoholbruk. Når rusbruk begynner å bevege seg inn i et rusmisbruk enten det handler om legale eller illegale rusmidler, er det noen tegn man kan prøve å legge merke til. Tegn og symptomer 3 :»» Se etter forandringer; i interesser, humør, temperament, klesstil. Viktigst: Legg merke til tempoet, intensiteten i forandringene.»» Se etter mønstre over tid.»» Likegyldighet til prestasjonene på skolen.»» Påfallende trøtthet etter en helg.»» Mye forsoving og glemming. Eleven har andre ting å tenke på. Rusen prioriteres, alle andre gjøremål får lavere prioritet.»» Fysisk helse: generelt redusert allmenntilstand, gjerne vekttap, lite matlyst.»» De fleste miljø skaper interne symboler for tilhørighet, også rusmiljø. En elev som eksponerer slike kjennetegn ønsker å signalisere tilhørighet innad i miljøet og distanse utad. Det er i summen av forandringer, intensiteten i dem og i elevens livssituasjon vi finner svar på om det vi oppdager er bekymringsfullt eller ikke, og på hvordan vi kan handle. stiftelsen bergensklinikkene

13 Kapittel 4 SKOLENS RUSBEREDSKAP Enhver innblanding bærer med seg muligheten til å trå feil Arne Klyve Hvordan oppdager vi rus på skolen? På skolen går det tidvis rykter om ruseksperimentering og rusbruk. Det kan være noe vi overhører i elevsamtale. Det kan hende en elev kommer med informasjon om vansker knyttet til rusbruk hjemme eller er bekymret for en annen elev. Informasjonen som kommer frem er oftest basert på ulike kilder; egne eller andres observasjoner, rykter, betroelser, vår egen kunnskap om rus, konkrete funn med mer. Dokumentasjon Dokumentasjon er viktig i arbeidet vårt. Her skal de faglige og menneskelige overveielsene for håndtering av situasjonen dateres, beskrives og begrunnes. Dokumentasjonen skal ivareta rettsikkerheten til eleven og foresatte/foreldre og samtidig gi skolens personell formell ryggdekning. Et skjema til slik dokumentasjon finnes bakerst i heftet. Ansvar og oppfølging Sentrale punkt i enhver rusrelatert situasjon er å være tydelig på hvem som tar ansvar, hvor og hvordan situasjonen dokumenteres, samt å ha gode rutiner for å følge opp saken. Ansvaret bør ideelt sett ligge hos den som allerede har en god relasjon til eleven. Hvis ingen har det, vil det være naturlig at kontaktlærer eller særkontakt, i samråd med rektor tar ansvaret. Tenk gjerne i omvendt rekkefølge: At den som skal følge opp saken, må ta hovedansvaret. 12 stiftelsen bergensklinikkene 2008

14 4.1 HVA GJØR VI NÅR VÅRE ELEVER RUSER SEG? Det er vanskelig å lage en komplett smørbrødliste i rushåndtering fra A til Å. Det som blir viktig er å ha noen felles mål og et knippe gjennomtenkte alternativer som gjør oss bedre i stand til å foreta gode faglige vurderinger i ulike situasjoner. Situasjoner som nærmest uten unntak byr på en rekke dilemmaer og utfordringer. Det rette tidspunkt? Når er det for eksempel riktig å ta kontakt med en elev når vi mistenker han/henne for å ruse seg mer enn «normalt»? Når bør vi kontakte foresatte? Når skal vi kontakte andre instanser? Hvor lenge skal vi holde på taushetsplikten, eller bære på meldeplikten? Hva vurderes «det rette tidspunkt» ut ifra? Hva er konsekvensene av å gå videre med en mistanke eller sikre observasjoner? Hva kan konsekvensene være av å vente til et senere tidspunkt, eller av å la være å gå videre i det hele tatt? Dette er vanskelige spørsmål å gi enkle svar på, men desto viktigere å ha reflektert og gjort seg opp noen tanker og meninger om. Vi håper å kunne gjøre valgene litt enklere ved å gi dere noen konkrete handlingsalternativ, knyttet til ulike innfallsvinkler eller situasjoner. Uansett om det dreier seg om en mistanke, sikre observasjoner, eller en akutt situasjon, er det viktig å ikke få panikk. Hold hodet kaldt og hjertet varmt. Regelen bør være at vi ikke skaper større forventninger til hjelp enn vi er i stand til å innfri (Leirvåg et. al.). 8 A) Mistanke om bekymringsfull bruk av rusmidler Situasjonsbeskrivelse: Ola er stadig observert sammen med eldre gutter i sentrum. Fraværet på skolen øker. Han er ukonsentrert, irritabel eller fjern når han er på skolen. Han har alltid fester å fortelle om når helgen er omme. Mor melder om stadig mas etter penger. Mulig fremgangsmåte; 1. Har vi nok opplysninger til å kunne ta opp temaet rus med Ola i en samtale? Er det andre på skolen som kan ha utfyllende informasjon? Det er viktig å finne så mange opplysninger som mulig før samtalen. Det kan også være nyttig 8 Leirvåg et. al. (2007): Veileder i rushåndtering i ungdomsskolen. Stiftelsen Bergensklinikkene. stiftelsen bergensklinikkene

15 før selve samtalen med Ola at du skisserer opp for deg selv: Hva vet jeg? Hva er det jeg vet med sikkerhet? Hva har jeg eller andre sett eller hørt? Fakta eller rykter (se under)? Hva tror jeg? Hvorfor tror jeg at dette kan handle om rusbruk? Hva er jeg bekymret for? Hva lurer jeg på? Hva vil jeg spørre Ola om? 2. Samtalen. Tenk gjennom på forhånd hvor og når samtalen skal finne sted (se sjekklisten s. 38). Sørg for at du har nok tid avsatt (du vet ikke hva som kan komme opp i samtalen) og at dere får sitte uforstyrret. Informer Ola hvorfor du ønsker denne samtalen og si noe om taushetsplikten og at uansett hva som skjer vil han bli informert om hvordan saken blir håndtert av skolen. Presenter det du vet og hva du er bekymret for og formidle ditt ønske om å hjelpe Ola. For flere tips og forberedelse til samtalen, se side i Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblemer. 9 Rykter Rykter må håndteres for det de er. I noen tilfelle kan det være riktig å ikke forfølge det en overhører. Faren med å sette fokus ut fra rykter, er at vi kan bidra til negativ og for sterk oppmerksomhet rundt noe som ligner på normal ungdommelig utforskning. En annen vurdering kan være å bringe disse ryktene videre til skolens kjentmann eller rektor/inspektør, for videre oppfølging. Resultatet av samtalen kan være at Ola benekter eller han innrømmer bruk av rusmidler. Benekting kan være en normal reaksjon når man blir presentert problemstillingen. Det kan være vanskelig å innrømme vanskelige forhold med det samme. Gi Ola tid. Kanskje endrer han mening når han får tenkt seg litt om. Gi uttrykk for at du ønsker en ny samtale med ham senere, særlig om bekymringen vedvarer. Informer også om at du kan bli nødt til å gå videre med saken om du vurderer den som særlig bekymringsfull. Om Ola ikke vil snakke med deg, så kan du oppmuntre ham til å snakke med noen andre. Gi gjerne forslag til mulige personer/instanser å henvende seg til. Innrømmer Ola å bruke rusmidler så følg gjerne opp med ny samtale innen kort tid. Lag avtaler om veien videre og diskuter når eventuelt foreldre/foresatte skal informeres og på hvilke måte og av hvem osv. Det er ofte lite som haster i slike saker. Hvis eleven er usikker på om han/ hun vil involvere hjelpeapparatet, må det i utgangspunktet være greit. Det viktigste nå er å opprettholde en kontakt, skape tillit. Verken barnevern, politi eller foresatte trenger umiddelbar informasjon (jfr. taushetsrett). Følg elevens tempo, så sant ikke liv og helse er i fare. Man må hele tiden vurdere, sammen med kollegaer, hvor lenge der er forsvarlig å holde på taushetsretten. 14 stiftelsen bergensklinikkene Bøe, B. (2004): Kjentmann. Håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblem. Stiftelsen Bergensklinikkene.

16 Med den danske filosofen og psykologen Søren Kierkegaards formulering, er hemmeligheten i all sann hjelpekunst å finne den unge der han er, i taktfull fremtoning for slik å skape motivasjon for forbedring Når skal foreldrene kontaktes? Kontakten med foreldre/foresatte tas ut fra sakens alvorlighetsgrad, og dels etter elevens ønske og livssituasjon. (Se kap. 6: Taushetsplikt side 22). Det tas for gitt at vi har snakket med eleven før vi selv går til det skritt å informere foreldre/foresatte. Et alternativ kan være å oppfordre eleven til selv å snakke med de foresatte. Vi kan f.eks. lage en avtale om dette med eleven. Tenk hele tiden igjennom hva du vil oppnå. B) Avdekking av bekymringsfull bruk av rusmidler Situasjonsbeskrivelse: Det er kveld på internatet og Ola er alene med en av miljøpersonalet på internatet. Han forteller at han synes det er kjipt å være hjemme for tiden og at han er oftere sammen med en gjeng som røyker hasj og drikker mye i helgene. Mulige fremgangsmåte: Når Ola har tatt et initiativ bør det gripes. Dette er det «gylne øyeblikk». Når eleven forteller ting direkte må dette taes alvorlig og følges opp umiddelbart. Det er viktig å vedlikeholde tilliten som Ola viser ved å fortelle dette og motivasjonen for å gjøre noe med situasjonen Betroelser Noen ganger kan elever betro seg om egne vansker eller problemer i venneflokk eller familie. Betroelser kan noen ganger bunne i ønske om mer voksenkontakt eller være presis slik som eleven formulerer seg. Slike uoppfordrete betroelser må håndteres med varsomhet og er som regel ikke en hastesak, selvsagt avhengig av alvorlighetsgraden i betroelsen. Det er viktig at skolen ikke har reaksjoner som bremser slik åpenhet fra de unge. C) Akuttsituasjoner Situasjonsbeskrivelse: Ola er synlig beruset på skolen/ internatet. Ingen tvil. Fremgangsmåter: Dette er kanskje den situasjonen som er enklest å gi et slags fasitsvar på. Ta gutten til side, inn på et annet rom. Skjerm han fra de andre, dette gjøres både av hensyn til de andre elevene og gutten selv. stiftelsen bergensklinikkene

17 Ta en rolig prat med Ola. Etterhvert informer om konsekvensene av slik atferd på vår skole. Gutten må rolig geleides ut av skoleområdet. Foreldre informeres. Dersom Ola er overstadig beruset, må tilsyn og transport vurderes. Lag avtale og avklar: Oppfølging Ansvar Dokumentasjon på vurdering og tiltak (se registreringsskjema, vedlegg 2, bakerst i heftet). Situasjonsbeskrivelse: Ola blir tatt i å selge hasj på skolen. Fremgangsmåter: Dette er en politisak. Forebyggende avdeling er naturlig å kontakte. Gutten må igjen skjermes, ta en prat med han, og fortell hva som nå vil skje. Lag avtale og avklar: Oppfølging Ansvar Dokumentasjon på vurdering og tiltak (se registreringsskjema, vedlegg 2, bakerst i heftet). 16 stiftelsen bergensklinikkene 2008

18 Noen drikker fordi de har det vanskelig, drikker for å glemme eller drikker for å ha det gøy. Ingen på gamleskolen jeg ville snakket med om rusproblemer, kanskje unntatt vaktmesteren. Foreldre må snakke om rus før ungene begynner å bruke det. Det er for sent etterpå. stiftelsen bergensklinikkene

19 Kapittel 5 VEIEN VIDERE Det ligger mye kompetanse på skolen og det er naturlig å starte her. Ingen i personalet skal måtte stå alene med rusrelaterte saker. Kollegial støtte og rådgivning er viktig i forhold til å ha god ryggdekning, men like viktig med tanke på å gjøre kloke analyser og iverksette riktige og inkluderende tiltak rundt eleven. Helsesøster Skolens helsesøster er en naturlig samarbeidspartner. Hun er på kontoret torsdager i oddetalluker. Vi har også lege, psykolog og fysioterapeut tilgjengelig. Helsesøster kan om nødvendig koordinere kontakten med disse. Helsesøster er underlagt pasientrettighetsloven, hvilket bl.a. betyr at hun har en utvidet taushetsrett. (Jfr. Pasientrettighetsloven 3-4). Rusteamet Rusteamet består av representanter fra administrasjonen, lærere, reiselærertjenesten, avdelingen bo- og miljø, samt skolehelsetjenesten på Alrekstad. Rusteamet jobber i Kjentmannsordningens ånd og er opprettet for å samle og øke kompetansen innad i virksomheten, slik at vi i fellesskap skal kunne ivareta elevene våre på en best mulig måte også i rusrelaterte situasjoner. Personalet kan rådføre seg med teamet etter behov. Lærermøter og miljøets planleggingsdager Lærermøtene og miljøets»langfredager» er viktige forum der vi kan drøfte, få innspill, støtte, dele informasjon m.m. også i elevsaker som handler om problematisk bruk av rusmidler. Ansvarsgruppemøter Dersom informasjonen skal videre til en ansvarsgruppe, forutsettes det at mistanken om rusbruk er bekymringsfull eller at et rusproblem er avdekket, og at det er behov for videre samarbeid/-ordning, slik at ny kompetanse kommer inn. Da er det viktig å minne om samtykke, og å være bevisst på hvem som egentlig trenger informasjonen. Hva er for stort for skolen? Når vi har avdekket at elevens rusbruk er et problem, er det naturlig å overlate hovedansvaret til instanser som arbeider direkte eller indirekte med rusproblematikk. Som 18 stiftelsen bergensklinikkene 2008

20 Skolen har ikke noe med hva du gjør etter skoletid skole skal vi ha trygghet nok til å kunne «stå i» en situasjon med langvarig mistanke om bekymringsfull rusatferd. Når vi derimot avdekker et rusproblem, må andre instanser involveres. Det gjelder enten vi har eleven med på lag eller ikke. Dette kan vi gjøre ved å rådføre oss med noen av instansene nevnt nedenfor. Ansvarsgruppemøte er et alternativ eller vi kan ta direkte kontakt med instanser vi tror kan hjelpe. Dette gjør vi for å dele på ansvaret, slik at nye viktig skritt kan tas. Det betyr ikke at vi parkerer ansvaret. Så lenge eleven er vår er det naturlig at vi fortsatt følger med, dokumenterer og holder beredskapen oppe. Hvor kan vi henvende oss eksternt? Det offentlige hjelpeapparatet har plikt til å hjelpe. De skal blant annet kunne gi råd og veiledning både til foreldre og barn. Skolen kan også bruke disse instansene som samarbeidspartnere, eller søke råd og veiledning. Stiftelsen Bergensklinikkene Stiftelsen er et behandlings- og kompetansesenter. Her tilbys tverrfaglig spesialisert behandling til rusmiddelavhengige; Døgnbehandlingsplasser, poliklinikk (for voksne), psykiatrisk ungdomsteam (PUT) og legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Her er det meste av ruskompetanse samlet, og vi kan få svar på det vi lurer på i forbindelse med rusmidler/ bruk av rusmidler. Helsestasjon for ungdom Hvis det er vanskelig å snakke med oss på skolen kan vi oppmuntre ungdommen til å oppsøke en helsestasjon. Dette er et gratis tilbud til alle ungdommer under 20 år. Ingen timebestilling (se s.35). Fastlege Det kan være aktuelt å be eleven ta kontakt med egen fastlege. Denne har rett til å henvise til det spesialiserte behandlingsapparatet. Barnevernstjenesten Det går også an å ta opp saker anonymt med barnevernet, søke råd og hjelp underveis i prosessen. Barneverntjenesten har oversikt over aktuelle behandlingsinstanser. stiftelsen bergensklinikkene

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus.

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus. Innholdsfortegnelse 1. Skolens arbeid mot rus. 2. Hvordan oppdager vi rus på skolen? 2.1 Signaler hos ungdom 2.2 Vurdering: Hvor bekymret er du? 2.3 Kommunikasjon lærer elev - foreldre 3. Problemløsing

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner

Ungdom og skadelige rusmiddelvaner Ungdom og skadelige rusmiddelvaner v/rita Rødseth Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Ungdomsliv i endring Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert,

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Elever med rusproblemer

Elever med rusproblemer Elever med rusproblemer Innhold: Innhold:... 1 Skolens ansvar vedrørende elever og rusmisbruk... 2 Faresignaler ved rusmisbruk... 3 Nyttige tips... 4 Betroelser om stoffmisbruk fra elev, eller foreldre

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner

Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Aktuelle nettsteder, kontakttelefoner og brukerorganisasjoner Det finnes flere forskjellige hjelpetelefoner og nettsteder der du kan få noen å snakke med når du har det vanskelig. Du kan også få informasjon

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser

Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Familieprogrammet Kjærlighet og Grenser Siri Haugland Trondheim oktober 2010 03.11.2010 1 «Keep Of Kalessin» i introduksjonen til sin låt i MGP-finalen: Hvis vi vinner skal vi ta oss et lite glass champagne..eller

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Ta rusmidler på alvor. Informasjon til foreldre

Ta rusmidler på alvor. Informasjon til foreldre Ta rusmidler på alvor Informasjon til foreldre Bakgrunn Rusmisbruk blant ungdom er en sammensatt problemstilling. Det finnes utfordringer knyttet til alkoholbruk, men det er også en økende bekymring for

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? ..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal? Erfaringer fra samarbeid rundt barn av psykisk syke foreldre i kommune og spesialisthelsetjeneste v / psyk. sykepleiere Ragnhild Smistad og Nina

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ta stoffpå alvor. - en brosjyre til foreldre. Uteseksjonen i Oslo 913 03 913

Ta stoffpå alvor. - en brosjyre til foreldre. Uteseksjonen i Oslo 913 03 913 Ta stoffpå alvor - en brosjyre til foreldre Uteseksjonen i Oslo 913 03 913 CHOOSE LIFE - CHOOSE FUTURE Future består av en gruppe frivillige ungdommer i alderen 17-27 år. Noen av dem har selv brukt narkotika,

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN

Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN FORELDRE ER DE VIKTIGSTE FOREBYGGERNE Foreldre er de aller viktigste personene for sine barn - også i ungdomstiden. Foreldre

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve

Sosial ulikhet. - Vitenskaper som griper inn i hverandre. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus samling i Bergen 24. oktober 2012 Arne Klyve Folkehelse - forebygging tidl.interv. - behandling Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser

Detaljer

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole

Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved. Vesterskaun skole Tiltaksplan for et godt fysisk og psykososialt miljø ved Vesterskaun skole Innhold Ordensreglement ved Vesterskaun skole... 2 ORDENSREGLER med bakgrunn i kommunal forskrift om ordensregler i Sørum kommunes

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring

Analysemodellen til Claussen: Samlet beskrivelse/sammenfatning. Vurdering. Konklusjon: Grunn til bekymring * Ikke grunn til bekymring Fra mage til hode Som førskolelærer har vi et etisk ansvar i vårt samspill med barn, og det kan komme dager hvor man kan få en magefølelse av at det er et barn som ikke får den omsorgen det trenger, dette

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune

Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune Innledning Handlingsplan mot rus omfatter både legale og illegale stoffer som for eksempel alkohol, cannabis og amfetamin. Skolens fokus på rusforebyggende

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Har du en ungdom i huset? Hender det at du er bekymret?

Har du en ungdom i huset? Hender det at du er bekymret? Har du en ungdom i huset? Hender det at du er bekymret? Hvor kan du henvende deg? En oversikt over hjelpeapparatet i Tvedestrand kommune Denne brosjyren er utgitt av SLT. SLT står for samordning av lokale

Detaljer

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Arbeidsmiljøenheten Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon Dagens tema Arbeid mot rus, pengespill og annen avhengighetsproblematikk En del av HMS-systemet (internkontroll

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Handlingsplan for en rusfri Kongsberg videregående skole

Handlingsplan for en rusfri Kongsberg videregående skole Handlingsplan for en rusfri Kongsberg videregående skole Foto: Marita Pytte Innhold MÅL FOR HANDLINGSPLANEN... 4 FOREBYGGENDE ARBEID... 4 ÅRSHJUL FOREBYGGENDE ARBEID... 5 RUTINER VED BEKYMRING FOR ELEVENS

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom?

Hvilke erfaringer har vi med undervisning og veiledning til ungdom? Felles forberedelse før klassebesøket Det er viktig at det er to personer på klassebesøket, en fra skolen (helsesøster, PP- eller skolerådgiver) og en fra psykisk helsetjeneste (kommunal eller DPS.) De

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer