Elever med rusproblemer

Transkript

1 Elever med rusproblemer

2 Innhold: Innhold:... 1 Skolens ansvar vedrørende elever og rusmisbruk... 2 Faresignaler ved rusmisbruk... 3 Nyttige tips... 4 Betroelser om stoffmisbruk fra elev, eller foreldre foresatte... 6 Misbruk i skoletiden... 7 Salg og omsetning på skolens område... 8 Her finner du informasjon

3 Skolens ansvar vedrørende elever og rusmisbruk Personalet i skolen har taushetsplikt om personlige forhold vedrørende den enkelte elev og dens familie (jfr. Lov om Grunnskolen paragraf 42 og Forvaltningsloven paragraf 13). Dersom skolens personale har grunn til å tro at en elev misbruker rusmidler på en slik måte at det er til fare for eleven, skal personalet på eget initiativ gi opplysninger til barnevernstjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for dette (jfr. Lov om barnevernstjenester paragraf 6-4). Hvis skolen blir bekymret for en elev i forhold til rusmiddelbruk, skal dette taes opp med eleven via avdelingsleder først. Deretter kan foreldre og administrasjon varsles. Gjelder det innvandrerfamilier der foreldrene snakker dårlig norsk, tar man kontakt med Tolketjenesten, slik a formidling skjer på foreldrenes språk. Ved eventuell melding til barnevernstjenesten skal foreldreinformeres om at dette skjer. Elevenes foreldre kan ikke nekte at en slik melding gis (jfr. Lov om barnevernstjenester paragraf 6-4). Hvis skolen er usikker på hvor alvorlig elevens rusmisbruker, og om det kvalifiserer til bekymringsmelding til barnevernet, kan saken diskuteres anonymt med barnevernet på forhånd. Hvis barnevernet får en bekymringsmelding vedrørende en elevs rusmisbruk, vurderer de om det er grunnlag for å foreta en undersøkelse av saken (jfr. Lov om barnevernstjenester paragraf 4-3). I forbindelse med en slik undersøkelse skal skolen avgi en rapport om eleven dersom barnevernet ber om det. Barnevernstjenesten i Åsane tlf Postadresse: Kommunehuset, 5105 Eidsvåg 2

4 Faresignaler ved rusmisbruk - En sjekkliste for foreldre og lærere. Det er viktig å presisere at de beskrevne indikasjoner ikke nødvendivis betyr at en person misbruker rusmidler. En del av dem er vanlige faser i en tenårings løsrivnigsprosess og identitetsskaping. Sannsynligheten for at det er rusmisbruk inne i bildet, øker med antall punkter som passer. Det er vanlig å dele indikasjonene inn i fire grupper: 1) Forandringer i oppførsel og vaner. 2) Fysiske forandringer. 3) Funn av gjenstander i klær eller på rom. 4) Sosiale problemer. 5) Røyking. 1) Forandringer i oppførsel og vaner. - Lukt ved alkohol, tobakk og utvalgte medikamenter - Dårlig hygiene - Slurvete påkledning - Tap av interesse for skole, arbeid og/eller fritidsaktiviteter - Skifte av omgangsvenner som det ikke ønskes å redegjøre for - Hyppige og langvarige fravær fra hjemmet uten god forklaring - Økt bruk av solbriller (inne og ute) - Oppfarenhet og irritabilitet ut over det som er vanlig for alderen - Latteranfall uten grunn - Uvanlig taushet eller springende og usammenhengende pratsomhet - Økte vansker med å stå opp om morgenen - Dårligere fortrolighet i forhold til foreldre og/eller lærere - Økt likegladhet 2) Fysiske forandringer. - Gjentatte tilfeller av snue, røde og tårefylte øyne - Hoste uten at det skyldes sykdom - Uforklarlig tretthet - Dårligere matlyst, men økt inntak av søtsaker og søt drikke - Kloremerker - Sammentrukne eller utvidete pupiller - Ukontrollerte grimaser og rykninger - Blodskutte øyne - Merker etter nålestikk - Kvalme, oppkast og generell dårlig allmenntilstand - Sløvhet 3

5 3) Funn av gjenstander i klær eller på rom. - Blodflekker. - Bomullsdotter, sprøyter eller sprøytespisser - Bøyde og sotete skjeer, kniver eller sakser - Sotete metallokk eller små esker med rar lukt - Siler fra tappekraner/springer - Sølvpapir, gladpack, piper eller piperensere - Pesolavekt eller andre typer små vekter - Brune eller svarte klumper - Askorbinsyre - Karakteristisk søtlig lukt i rom eller av klær - Besittelse av mye penger som oppbevares for venner - Mange nye gjenstander eller klær som er lånt av venner - Plastflasker med svimerker eller hull 4) Sosiale problemer. - Holder ikke avtaler - Lyger - Stjeler - Bagatelliserer konflikter med skole, arbeidsgiver, kamerater eller politi - Tiltagende gi blaffen - mentalitet og negativ innstilling til samfunnsnormer utover det som er vanlig for alderen. - Forsvarer rusmiddelbruk åpent. 5)Røyking. Nyttige tips - Ha oversikt over barnets/ungdommens venner og miljø. - Bruk mer tid med barnet/ungdommen. - Barn/ungedom som røyker, er mest utsatt for å prøve rusmidler. - Møt barnet/ungdommen positivt. - Bry deg med andre barn/ungdommer, og kontakt foreldre ved bekymring. - Få innsikt i familiesituasjonen. 4

6 Mistanke om stoffmisbruk Rykter og mistanke om stoffmisbruk hos elever trenger ikke alltid å være korrekte. Likevel kan det være grunn til å nevne følgende momenter: Tørrhet i munnenn, rødhet i øynene, pupillstørrelse, økt pulsfrekvens Dårlig hygiene og dårlig matlyst. Blir fort tørst. Problemer med hukommelsen, og skifte av vennekrets Depresjoner og angst for forfølgelsesforestillinger' Fall i skoleprestasjoner og hyppigere fravær Finmotorikken blir dårligere, store svingninger i prestasjoner Hodepine Det er viktig å være oppmerksom på atferdsendringer i løpet av skoleåret. Konsentrasjonsevne, sløvhet, likegyldighet, manglende oppmerksomhet og unaturlig oppstemthet og rastløshet er noe vi bør være oppmerksomme på. ' HVA GJØR VI DERSOM VI FÅR MISTANKE OM STOFFMISBRUK? 1) Faglærer eller andre i personalet gir melding til avdelingsleder som prøver å danne seg et bilde av situasjonen 2) Avdelingsleder gjennomfører en ekstraordinær elevsamtale for å prøve å kartlegge. 3) Observasjonsrutiner blir iverksatt av involverte. 3) Avdelingsleder tar kontakt med rektor. Dersom det er overveiende sannsynlig at mistanken er riktig kan skolen: 4) Ta kontakt med foreldrene 5) Bekymre til oppvekstkontoret. 6) Bekymre til barnevernet 7) Tipse politi og lensmann om problemene. 8) Snakke med oppsøkende avdeling for råd og veiledning. 9) Ved røyking skal hjemmet få melding. 5

7 Betroelser om stoffmisbruk fra elev, eller foreldre foresatte Dersom en elev, eller foreldre / foresatte kommer til skolen for å betro seg vedrørende bruk av rusmidler, ber denne eleven om hjelp, og da er det viktig å vise eleven at vi tar han/ hun på alvor. Eleven viser skolen tillit, og denne tilliten må vi ta vare på. Skolen kan i slike tilfeller: 1) Hjelpe eleven gjennom samtalegrupper 2) Prøve å få eleven til å si fra om stoffmisbruket hjemme 3) Lage avtaler, mål, betingelser med tanke på endring. Dette i samarbeid med eleven. 4) Tilby eleven hjelp fra PPT 5) Tilby eleven hjelp fra byråd- og oppvekstkontoret 6) Gjøre eleven oppmerksom på skolens plikt og rett til å gi opplysninger videre til foreldre og eventuelt andre. Dersom eleven, foreldre / foresatte ikke ønsker å ta imot hjelp, må skolen vurdere om betroelsene skal bekymres til andre etater. 6

8 Misbruk i skoletiden Når det foreligger et klart tegn på ruspåvirkning i skoletiden skal følgende gjøres: Vær oppmerksom på atferdsendringer. Det skal dokumenteres. Skolens ledelse informeres, og ser til eleven. Skolen kontakter foreldre / foresatte Helsetjenesten i Åsane kontaktes dersom dette er nødvendig Foreldrene må komme og hente eleven Dersom dette ikke er mulig må skoleadministrasjonen sørge for at eleven får følge hjem av ansvarlig voksen person. Fortrinnsvis en som kjenner eleven godt Eleven må ikke være alene Saken må følges opp så raskt som mulig, ved at det gjennomføres elevsamtale (avdelingsleder/rektor kan være med dersom ønskelig) 7

9 Salg og omsetning på skolens område Det bør foreligge bevis for at omsetning skjer, før tiltak settes i verk. Dersom vi har observert omsetning skal følgende gjøres: Skolens ledelse kontaktes Ledelsen kaller eleven inn til samtale Eleven politianmeldes 8

10 Her finner du informasjon - Stiftelsen Bergensklinikkene, telefon Politi Arna og Åsane politistasjon, telefon Barnevern Barnevernstjenesten i Åsane, telefon