FRAMTIDENS BYER Status handlingsprogram juni 2011

Transkript

1 F R A M T IDENS BYER Status handlingsprogram juni 2011

2 Innhold Innledning... 4 Overbyggende prosjekter... 4 Prosjekt 1 Kampanjer, arrangementer, nettverk... 4 Prosjekt 2 Bærekraftrapportering... 5 Prosjekt 3 Miljøoppfølging Areal og transport... 6 Prosjekt 1.1 Planlegging og videre utbygging av bybanenettet... 6 Prosjekt 1.2 Fortetting langs bybanen og utvikling av senterområder... 6 Prosjekt 1.3 Transformasjonsområdene... 7 Prosjekt 1.4 Parkering... 7 Prosjekt 1.5 Utrede køprising... 7 Prosjekt 1.6 Luftkvalitet... 8 Prosjekt 1.7 Sykkelveger... 8 Det er tid- og ressurskrevende å få til tilfredsstillende satsing på sykkel i tråd med vedtatt strategiplan og handlingsplan. Planene som bystyret har vedtatt, bidrar til mer målrettet arbeid innefor sykkelsatsningen. Områder som mobilitetsplanlegging, informasjonsarbeid og sykkelparkering er og viktige satsningsområder som krever betydelige ressurser... 9 Prosjekt 1.8 Utvikle landbruket i kommunen... 9 Prosjekt 1.9 Rekreasjon og grønnstruktur... 9 Prosjekt 1.10 Bergensvassdragene - en kilde til positive natur- og kulturopplevelser Prosjekt 1.11 Gangstrøk og universell utforming Prosjekt 1.12 Informasjonsstrategi for økt bruk av lokale rekreasjonstilbud Prosjekt 1.13 Landstrøm - Clean North Sea Shipping Prosjekt 1.14 Havn, gods, næring Prosjekt 1.15 Global Climate Forum Stasjonær energi Prosjekt Frokostmøter i samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer i Bergen Prosjekt Klimaforum - samarbeid med Bergen Næringsråd Prosjekt Tid for Tre i fremtidsbyen Bergen Prosjekt Fagforum Byutvikling Prosjekt Bymiljøprisen Prosjekt Arkitektur- og byformingsprisen Prosjekt Studentkonkurranse for arkitekter og ingeniører Prosjekt Retningslinjer for energieffektive bygninger Prosjekt Utskifting av oljekjeler i kommunale bygg Prosjekt Oljefri.no Prosjekt Fjernvarme i det sentrale nettet i BKK Varmes regi Prosjekt Lokale fjernvarmenett Prosjekt Utredning av bruk av lavkost vannbåren varmesystem i passivhus, pilotprosjekt i Damsgårdssundet Prosjekt Biogassanlegg, røting av avløpsslam Prosjekt Elektrisitetsproduksjon fra vannkilder Prosjekt Tidligfaserådgiving Prosjekt Omsorgsboliger i Rådalslien Prosjekt Sollien barnehage Prosjekt Søreide skole Prosjekt Amalie Skram Videregående skole og svømmeanlegg Prosjekt Tidligfaserådgiving Prosjekt Natlandsmarka Prosjekt Kommunale utleieboliger på Løvstakksiden (30)

3 Prosjekt Nye Ny Krohnborg Prosjekt Energieffektivisering i antikvariske bygg Prosjekt Tiltak for å øke energieffektivisering eksisterende bygningsmasse Prosjekt Ny energi rundt Damsgårdssundet Prosjekt Ytre Sandviken Prosjekt ZEB Prosjekt CenSES Forbruksmønster og avfall Prosjekt 3.1 Innføring av miljøledelse i Bergen kommune Prosjekt 3.2 Kildesortering og gjenbruk internt i kommunen Prosjekt 3.3 Kildesortering i skoler og barnehager Prosjekt 3.4 Miljøoppfølging av kommunens bilpolicy Prosjekt 3.5 Miljøoppfølging av kommunens reisepolicy Prosjekt 3.6 Samfunnsansvar ved Bergen kommune sine anskaffelser Prosjekt 3.7 Blått flagg Prosjekt 3.8 Miljøfyrtårnsertifisering av ikke-kommunale virksomheter Prosjekt 3.9 Ny avfallsplan -økt kildesortering og gjenbruk Prosjekt 3.10 Returpunkter - kvalitet i byrom. Designkonkurransen Prosjekt 3.11 Bossnett Prosjekt 3.12 Forurensningseffekter ved bygg- og anleggsavfall Prosjekt 3.13 Skattesystem for premiering av gode vaner Prosjekt 3.14 Speilvende reservasjon mot reklame Prosjekt 3.15 Redesign - utnytte ressurser - nye trender - nye arbeidsplasser Prosjekt 3.16 Bærekraftig liv på Landås Prosjekt 3.17 Støy Prosjekt 3.18 Biologisk mangfold Prosjekt 3.19 Bergen Havn, sediment og samfunn Tilpasning til klimaendringer Prosjekt 4.1 Vannforsyning og effekter av klimaendringer Prosjekt 4.2 Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer Prosjekt 4.3 Haukåsvassdraget en ny bydel med åpne overvannsløsninger Prosjekt 4.4 Nestunvassdraget Prosjekt 4.5 Vann mellom Lungegårdsvannene Prosjekt 4.6 Forskningsprosjekt om havnivåstigning Prosjekt 4.7 NORADAPT Prosjekt 4.8 Dimensjonering av overvannsystemet (MARE) Prosjekt 4.9 MARE Interreg-prosjekt Prosjekt 4.10 Klimaendringer og menneskerettigheter Prosjekt 4.11 Regionalt klimapanel - klimaråd - klimanettverk Prosjekt 4.12 Etablering av FN-kontor Prosjekt 4.13 Klimaforum Prosjekt 4.14 ROS-analyse i kommuneplanens arealdel - oppfølging/rullering Prosjekt 4.15 GIS - oppfølging/videreutvikling aktsomhetskart/klimasårbarhet (30)

4 Innledning Ny Klima og energihandlingsplan ble vedtatt av bystyret september I årene fram til 2014 er handlingsprogrammet til Klima og energihandlingsplanen sammenfallende med handlingsprogrammet til Framtidens byer. Handlingsprogrammet for Framtidens byer er i tillegg nær knyttet til strategiene i kommuneplanens arealdel. Byrådet har våren 2011 lagt fram forslag til ny arealdel der hovedstrategiene i kommuneplanen fra 2007 føres videre. Det forutsettes økt fortetting og fornyelse innenfor eksisterende byggesone, kombinert med sterkere stasing på kollektivtransport, gang og sykkelveger og videre utbygging av ringvegsystemet. De prioriterte fortettingsområdene omfatter det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og områdene rundt bybanestoppene. Videre legges det til rette for ny utvikling og omforming i en rekke næringsområder som i dag er for lavt utnyttet. Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Det er et delmål for arbeidet å forbedre det fysiske bymiljøet med hensyn til det økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Initiativet til samarbeidet Framtidens byer er forankret i klimaforliket i Stortinget. Klimaforliket innebærer bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med millioner tonn CO2 - ekvivalenter innen For å kunne nå det nasjonale målet om reduserte utslipp, vil innsatsen i de største byene bli av avgjørende betydning. I alt 13 byer og fire departementer deltar i samarbeidet Framtidens byer. I tillegg deltar Kommunenes Sentralforbund (KS) og næringslivet representert ved NHO, HSH og Sparebankforeningen. Den 19. mai 2009 ble det inngått samarbeidsavtaler mellom de fire departementene, byene og næringslivsorganisasjonene. Departementene som deltar er Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunaldepartementet og Samferdselsdepartementet. Samarbeidet innenfor Framtidens byer ledes av miljø- og utviklingsministeren gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/byrådsledere, politisk ledelse i KS og næringsorganisasjonene. I arbeidet med Framtidens byer samarbeider kommunen med en rekke aktører, for eksempel det regionale klimarådet, fylkeskommunen, husbanken, høyskoler og universitetet, forskningsmiljøer, Bergen Næringsråd og ulike organisasjoner. Overbyggende prosjekter Prosjekt 1 Kampanjer, arrangementer, nettverk Earth Hour: Bergen kommune har årlig støttet den internasjonale klimautslippsmarkeringen ved å anmode alle om å slukke lyset en time - en synkron og verdensomfattende markering som finner sted i mars hvert år. Gjennom annonser og samarbeid med næringsliv og organisasjoner sendes anmodninger om å delta. Kommunen har gitt støtte til konserter i 4(30)

5 samarbeid med Grønn Hverdag og Bjørgvin bispedømme, samt til FN-studentenes konsert- og lysmarkering i Musikkpaviljongen. Klimauken i mai er gjennomført. Det største arrangementet var en internasjonal konferanse om klimatilpasning. Det ble gjennomført Klimaforum med temaene Smart, Energieffektiv og Oljefri, det ble avholdt en miljødag på Ulriken med åpning av høyfjellshage, og det ble arrangert Klimafanfare på Festplassen med taler og musikk. Se bl a Klimafestival i oktober avholdes i uke 42. I denne uken planlegges bl a nettverkssamling for Fremtidens byer, arrangement om energi i samarbeid med Smart City, Oljefri og VilVite, frokostmøter, konferanse om klima og menneskerettigheter og arrangementet vedr redesign med prisutdeling til vinnere av konkurranse. Byutviklingskonferansen: Bergen kommune inviterer til Byutviklingskonferanse hvert år siste fredag i november. Tema for konferansen i 2010 var "Bergen - den tilgjengelige byen", der byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø inviterte til å dele erfaringer knyttet til byrom, bybane og bystruktur. Neste konferanse finner sted fredag 25.november. Byutviklingsakademiet: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø inviterer jevnlig alle ansatte i byrådsavdeling og etater til Byutviklingsakademiet. Formålet med møtet er å dele informasjon om aktuelle og viktige byutviklingsprosjekter. Eurocities: Bergen deltar i samarbeidet med Europas øvrige storbyer. Covenant of Mayors (Ordføreravtalen): Bergen har undertegnet denne avtalen, og deltar i samarbeidet med en rekke andre byer - les mer: ICLEI: Bergen deltar i kommunesamarbeidet. Les fortløpende om alle arrangementer: Prosjekt 2 Bærekraftrapportering Pilot på rapporteringsverktøyet til Bærekraftige Kommuner, i samarbeid med Kommuneforlaget og SAS Institute er utviklet. Systemet er basert på målstyring i forhold til målene i Klima- og energihandlingsplanen, og vil på sikt kunne danne grunnlaget for kommunens klimagassregnskap. Systemet skal tas i bruk. Systemet samkjøres med eksisterende styrings- og rapporteringssystem i kommunen - Balansert målstyring. Det skal foretas anskaffelse av nytt, felles målstyringssystem høsten Implementering finner sted når nytt system er etablert. 5(30)

6 Prosjekt 3 Miljøoppfølging Det arbeides med videreutvikling av modell for samordning og koordinering av arbeidet med forurensning i kommunen, herunder utvikling av et aktsomhetskart. 1. Areal og transport Prosjekt 1.1 Planlegging og videre utbygging av bybanenettet Gjennom Bergensprogrammet er bybanen andre byggetrinn finansiert til Rådal (Lagunen), og strekningen Nesttun - Rådal er planlagt ferdigstilt sommeren Reguleringsplan for Rådal (Lagunen) - Flesland ventes vedtatt i september Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune arbeider med å finansiere og ferdigstille Bybanen til Flesland innen Den 20. juni 2011 signerte Samferdselsdepartementet, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune en 4-årig avtale om belønningsmidler som vil gi Bybanen en startkapital for videre utbygging av trinn 3 til Flesland. Bystyret vil få reguleringsplan for Rådal - Flesland til andre gangs behandling over sommeren i år. For å sikre et helhetlig framtidig bybanenett for Bergen, er det gjennomført et utredningsarbeid som ser på trafikkgrunnlag, teknologi, byutviklingspotensiale, samfunnsøkonomi og mulige traseer. På bakgrunn av bystyrets behandling av denne rapporten i februar 2010, vil byrådet over sommeren 2011 legge fram en rapport om trasevalg for Bybanen strekning Sentrum - Åsane. Det vil etter dette bli lagt fram forslag til planprogram og oppstart av reguleringsarbeid. Byrådet har som mål at reguleringsplan for strekningen Sentrum - Åsane kan bli behandlet i bystyret første kvartal 2013 Prosjekt 1.2 Fortetting langs bybanen og utvikling av senterområder Nytt forslag til kommuneplanens arealdel er ventet å bli behandlet i bystyret over sommeren Kommuneplanen legger opp til at 80 % av ny boligbygging skal skje som fortetting, primært i og rundt 38 senterområdene som er definerte i kommuneplanen. I kommuneplanen anbefales det å legge til grunn en høy og intensiv utbygging innenfor en gangavstand på ca. 200 meter fra bybanestoppene, tilpasset lokale forhold som terreng, bygningstype og eksisterende virksomhet. Bybanen går gjennom strøk med ulik karakter i forhold til bystruktur, befolkningstetthet, trafikk og arealbruk. Det er derfor naturlig at sentrene vil ha ulik funksjon i forhold til hva slags område de skal betjene. Det arbeides med å utvikle strategiprogram for bybanestoppene. Strategiprogrammene er en oppfølging av kommuneplanen vedrørende fysisk utforming av bybanestoppene og lokalsentrene. Strategiprogrammene gir først og fremst føringer på grønnstruktur, fortettingspotensiale og bebyggelsestruktur, kulturminneforvaltning og veg og trafikkløsninger. Sak og rapport om gs-akser til bybanestopp er behandlet sommeren Oppfølgende sak og rapport om bybanestoppene for Nesttun Rådal (Lagunen) er levert av fagetaten juni Arbeid med bybanestoppene / senterområdene til Flesland er startet opp. Forslag til reguleringsplan for Wergeland er sendt på høring våren 2011, reguleringsplan for Paradis er forsinket og vil først foreligge etter sommerferien Det pågår også reguleringsarbeid for Rådal (Lagunen) bydelssenter (bybanestopp i fase II). I tillegg arbeides det med offentlig reguleringsplan (områdeplan) for Åsane bydelssentrum og Søreide lokalsenter. På sikt forventes det at utviklingen og fortettingen i senterområdene og 6(30)

7 kollektivknutepunktene / bybanestoppene vil redusere transportbehovet og klimagassutslippene. Prosjekt 1.3 Transformasjonsområdene I Bergen kommune kan de tre omformingsområdene Mindemyren, Nyborg og Spelhaugen bidra til vekst i nye arbeidsplasser, i tillegg til at Laksevåg, Midtun, Kokstad, Lønningen, Mindemyren, Drotningsvik og Åsane også har potensial for videre uvikling. Senterområdene som er definerte i kommuneplanen, representerer et betydelig potensial for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsområder vurderes som stort, og kommunen samarbeider med Bergen tomteselskap (BTS) for å klarlegge potensialet nærmere. I Møllendal arbeides det med to offentlige reguleringsplaner (med utbyggingsavtaler) med formål å tilrettelegge for Kunsthøyskole og næringsvirksomhet, samt et stort antall boliger, deriblant 500 studentboliger. Som del av utbyggingen skal det tilrettelegges for gode gang-/ sykkelakser og bildeleordning. Langs Damsgårdsundet pågår både offentlig og privat planarbeid, og utbygging av boliger og næringsvirksomhet. Tilrettelegging for adkomst til sjø og attraktive rekreasjonsarealer for både nye og gamle boliger vektlegges. En viktig del av totalkonseptet er å få etablert ny gangbro over Damsgårdsundet, som kan binde områdene sammen med Bergen sentrum. Dermed vil behovet for biltransport reduseres, samtidig som attraktiviteten til området øker. For Mindemyren næringsområde er det avholdt parallelle idéstudier. Oppstart og planprogram er vedtatt, og arbeid med reguleringsplan pågår for fullt. Det er en målsetting at planforslaget foreligger i løpet av høsten Prosjekt 1.4 Parkering Bergen kommune har implementert nye normer for parkeringspolitikken i kommuneplanens arealdel. I den nye kommuneplanen som skal opp til behandling i bystyret etter sommerferien i år, er parkeringspolitikken integrert i plangrunnlaget sammen med areal og transportpolitikken. Byen er delt i 4 parkeringssoner, og parkeringsnormene er regulert med bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen. I de sentrale delene av byen er det gjort noen innstramminger i forslaget til nye normer. Prinsippene om parkering under bakken og inndragning av gateparkering føres videre, samtidig som gater og byrom skal ha prioritet som sosiale arenaer og viktige gangsoner. Innfartsparkering tilrettelegges for brukere av gjennomgående bussruter mellom bydelene, og for de som ønsker å bruke kollektivtransport til og fra Sentrum. Planlegging og etablering av innfartsparkering vil fortsette parallelt med utbygging av kollektivnettet. Prosjekt 1.5 Utrede køprising Byrådet har utredet konsekvensene av køprising i Bergen, basert på erfaringer fra Stockholm, London og andre europeiske byer. Utredningen fokuserer på om aktiv bruk av markedsmekanismene vil kunne føre til bedre luft, bedre klima og økt konkurransekraft for de miljøvennlige transportformene. Det er også vurdert om køprising kan medvirke til mer forutsigbar fremkommelighet på vegnettet for blant annet næringstransporter. Konklusjonene i rapporten utgjør en del av plangrunnlaget for konseptvalgsutredningen (KVU) for framtidig transportsystem i Bergen. Det er ventet av KVU for transportsystemet vil bli sendt på høring etter sommerferien (30)

8 Prosjekt 1.6 Luftkvalitet Det arbeides med å få redusert luftforurensingen gjennom hele året, og det er viktig å arbeide systematisk med flere strategier for å sikre en best mulig luftkvalitet i Bergen. Disse strategiene er: 1. Langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikken. Det er først og fremst en samordnet og miljøvennlig transport-, areal- og energipolitikk som fører til varige reduksjoner av luftforurensningen. Det er nødvendig å ha et godt fungerende kollektivsystem, og kommunen vil arbeide for å etablere flere ekspressbusser på permanent basis. Det arbeides også med å etablere sambruksfelt som permanente ordninger på alle innfartsårer. Forurenset luft er eget tema i Bergen kommunes ROS-anlyse fra 2006 og eget tema i Framtidens byer for å hjelpe byene med et hensiktmessig regelverk. 2. Handlingsplan for bedre luftkvalitet. Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan, et "10-punktsprogram" for bedre luftkvalitet. Denne planen omhandler først og fremst enkelttiltak, der summen av gjennomførte tiltak vil bidra til en bedre luftkvalitet. "10-punktprogrammet" i handlingsplanen er under oppfølging, og det er viktig å fokusere på innføring av lavutslippssone som et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i Bergen. 3. Strakstiltak, kortsiktig strategi knyttet til beredskap. Luftkvaliteten i januar/februar 2010 viser at det er nødvendig med beredskap knyttet til dager med inversjon. Det er utarbeidet en egen beredskapsplan for iverksetting av strakstiltak. Beredskapsplanen skal oppdateres i samsvar med ny kunnskap og nye virkemidler kommunen får til rådighet for å redusere utslippene. Politisk behandling: Sak 213/10 "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram", behandlet og vedtatt av Bystyret Sak 17-11: "Evaluering av strakstiltak mot lokal luftforurensning 2010", behandlet og vedtatt av bystyret Aktiviteter i 2011: Følge opp vedtak knyttet til bystyresak "Luftkvalitet i Bergen samt januar Status handlingsprogram". Følge opp vedtak knyttet til bystyresak 17-11: "Evaluering av strakstiltak mot lokal luftforurensning 2010". Sak "Rapport: Luftkvalitet i Bergen 2010" er utarbeidet og behandlet av Byrådet. Ren Luft Danmarksplass. Delta i aktuelle fora: Bedre byluft, Lokalt forum luft og støy, følge opp WP5 i interregprosjektet Clean North Sea Shipping og samarbeid med Oslo kommune. Starte prosessen med å rullere handlingsprogrammet. Utarbeide forskrifter om midlertidige trafikkregulerende tiltak med hjemmel i veitrafikklovens 7, 2. ledd på dager med dårlig luftkvalitet. Prosjekt 1.7 Sykkelveger Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen er en konkretisering av strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. I tillegg til en grundig gjennomgang av prosjektporteføljen for perioden , skisseres det i handlingsplanen 8(30)

9 hvilke infrastrukturtiltak som gjenstår for gjennomføring i perioden Bergen bystyre behandlet saken om handlingsplan i møtet 24. januar 2011 (sak 12-11). Sentrum og aksen nord -sør mellom Åsane og Rådal har størst fokus framover. Det ble satt i gang et eget sykkelprosjekt for Sentrum som tidlig gikk over til å bli et generelt gatebruksprosjekt for Sentrum, som skal se alle transportformene samlet. Hovedfokus er sykkel og bybane / kollektiv. Prosjektet styres av sentrumsgruppen i Bergensprogrammet. Ellers pågår det planarbeid for de manglende lenkene på hovedruten fra sør mot sentrum: Minde alléfabrikkgaten, Kryssing av Fjøsangerveien ved Fabrikkgaten, m.fl. Det er tid- og ressurskrevende å få til tilfredsstillende satsing på sykkel i tråd med vedtatt strategiplan og handlingsplan. Planene som bystyret har vedtatt, bidrar til mer målrettet arbeid innefor sykkelsatsningen. Områder som mobilitetsplanlegging, informasjonsarbeid og sykkelparkering er og viktige satsningsområder som krever betydelige ressurser. Prosjekt 1.8 Utvikle landbruket i kommunen Lokal mat: Som følge av ansettelse av tiltakskonsulent har Grønn etat ressurser til å følge opp etablerte matprodusenter og støtte opp om nye. I 2010 ble tre lokale bærprodusenter etablert, mens det i 2011 ikke er registrert nye bærprodusenter. To av produsentene som etablerte seg i 2010, planter i 2011 ut 900 bærplanter. Kulturlandskap: Grønn etat har som en av sine oppgaver å legge vekt på jordvernet, og spille dette inn i planprosesser for å hindre nedbygging og nedlegging av bruk som holder kulturlandskapet i hevd. Unneland Grendalag har etablert "Prosjekt Gode Grannar", som bl.a. har til formål å registrere og restaurere lokale kulturminner. Del av Liv og lyst programmet, med kommunal støtte. Arbeid med ny landbruksplan er startet opp. Bioenergi: Grønn etat skal utarbeide strategiplan for skogbruket hvor bioenergi er et av temaene. Arbeid med Strategiplan for skogbruket igangsatt. Det er etablert en "Inn på tunet"-ring med sikte på å bedre kontakten mellom gårdbrukere som tilbyr Inn på tunet-tjenester og kommunale avdelinger som kan tenkes å etterspørre gårdstilknyttede aktiviteter. Prosjekt 1.9 Rekreasjon og grønnstruktur Prosjektet skal tilrettelegge attraktive rekreasjonsområder i nærheten av der folk bor og ferdes. I friluftsmeldingen ligger det inne en rekke tiltak som fremmer dette målet. Områder som er viktige for lokal rekreasjon: - turområdene Løvstien, Haukås, Gjeddevatn, Vestparken mv. - videreføre arbeidet med sikring av friområder/badeplasser i strandsonen. - gjennomføre tiltak i satsingsvassdragene, jfr. forvaltningsplan for vassdrag, herunder gjennomføre 4-årsplan for Nestunvassdraget. - gjennomføre tiltak i byfjellene, jfr. forvaltningsplaner for byfjellene. - utvikle nye og attraktive byrom, herunder havnepromenade langs Damsgårdssundet - gjennomføre renovering av parker og grønne anlegg i byen, herunder Nygårdsparken. - stort fokus på turveien "Løvstien", sikring av friområder, vassdrag og byfjell 9(30)

10 Det er meldt oppstart av kommunedelplan for Blågrønn infrastruktur i Bergen, Grøntmiljøplanen. Planprogrammet var ute til offentlig ettersyn i perioden Grønn etat arbeider for tiden med et planforslag. Formålet med planarbeidet er å få oversikt over behovet for å sikre, tilrettelegge og vedlikeholde den blågrønne infrastrukturen. Med "den blågrønne infrastrukturen" menes nettverket av blå og grønne områder som ligger mellom og utenfor bebyggelsen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Planen vil fokusere på behovet for arealer, nye anlegg, vedlikehold og oppgradering av arealer og anlegg, samt ivaretakelse av estetiske kvaliteter. Byrådet behandlet i februar i år høring av planprogram og oppstart av arbeidet med rullering av Landbruksplan for Bergen Formålet med planarbeidet er å formulere kommunens politikk innen landbruksforvaltningen for planperioden Her vil en ha fokus på arealforvaltning, tilskuddsforvaltning og næringsutvikling. Planen vil ha en egen handlingsdel som skal rulleres oftere enn selve planen. Prosjekt 1.10 Bergensvassdragene - en kilde til positive natur- og kulturopplevelser Dette prosjektet følges primært opp gjennom arbeidet med Forvaltningsplan for Nordåsvatnet vannområde i henhold til EUs vanndirektiv. Arbeidet er reorganisert med vannforvaltning i Vannområde Hordaland, der Bergen kommune trolig får ansvar for Vannområde Vest (deler av Bergen, Samnanger, Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Askøy kommuner). Arbeidsutvalg for Vannområde Vest er under etablering. Tiltak i forvaltningsplan for Nordåsvatnet vannområde følges opp. Hordaland fylkeskommune har ved brev 16. desember 2010 sendt ut på høring planprogram for vannregion Hordaland med utkast til Planprogram for Forvaltningsplan for vatn Regional plan for vassdrag, grunnvatn, brakkvatn og kystnært vatn. Byrådet behandlet denne saken 23. juni 2011 og anbefaler at forslag til planprogram legges til grunn for det videre arbeidet. Prosjekt 1.11 Gangstrøk og universell utforming Oppfølging primært gjennom områdeutvikling ved Damsgårdssundet, i Møllendal og i Sandviken. Kvalitetsprogram for UU er laget for sjøfront og forbindelseslinjer til gangbro over Damsgårdsundet. Erfaringene fra prosjektet i Damsgårdssundet er innarbeidet som retningslinjer i kommuneplanen. Ved Grønn etat er det ansatt enhetsleder for å styrke områdeutviklingsarbeidet innen "grønn sektor". Prosjekt 1.12 Informasjonsstrategi for økt bruk av lokale rekreasjonstilbud Arbeidet med å følge opp dette prosjektet er primært rettet mot utvikling av mal for informasjonstavler tilknyttet rekreasjonsområder, samt utvikling av Grønn etat sine nettsider. Team for å arbeide med maler for infotavler er etablert på Grønn etat. Mer systematisk informasjonsformidling på Grønn etats internettsider. Prosjekt 1.13 Landstrøm - Clean North Sea Shipping Bergen kommune deltar i et prosjekt sammen med Hordaland Fylkeskommune og andre aktører i Bergen i et EU prosjekt, "Clean North Sea Shipping", om miljøriktige havner og skipsfart. Her vil bla elektrifisering av havn inngå. Bergen kommune har i samarbeid med Cruisenæringen, BKK, Hordaland Fylkeskommune og Bergen og Omland havnevesen (BOH) gjennomført et forprosjekt med sikte på å etablere landstrøm i Bergen havn. 10(30)

11 Bergen kommune har i brev av 8. februar 2010 til Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bedt myndighetene endre innretningen av virkemidler som Enova og Transnova forvalter slik at fondene kan brukes til å støtte finansiering av tiltak som landstrøm. Bergen kommune har sammen med Hordaland Fylkeskommune i brev av 1. juni 2010 til Enova, Transnova, NOx-fondet og Olje og energidepartementet søkt om ressurser til å realisere et prosjekt om å etablere landstrøm i Bergen havn. Prosjektet har en kostnadsramme på 100 millioner kroner. Byrådet behandlet den 12. april 2011 sak om Landstrøm i Bergen havn. Byrådet anbefaler at infrastruktur for landstrøm etableres i prosjektert ny kai i Jekteviken. Det avholdes et møte mellom byråden og styreleder for BOH for å bli enige om gjennomføringen av landstrømprosjektet. Følge opp CNSS Samarbeid med BKK, BOH og Hordaland Fylkeskommune om etablering av pilot landstrøm i Bergen havn. Prosjekt 1.14 Havn, gods, næring Det er igangsatt arbeid med fylkesdelplan for regional havn. To hovedalternativer vurderes i fylkesdelplanen, og det er ventet at det vil foreligge et planforslag i løpet av høsten Avinor har i en uttalelse stilt seg negative til havn på Flesland, men lokaliseringsvalget er ikke avgjort. KDP Bergen indre havn vil bli behandlet i bystyret høsten Det har vært en innsigelse fra fylkesmannen på ROS-analysen. Jernbaneverket og Bergen kommune har utarbeidet en felles rapport om mulig lokalisering av ny godsterminal i Arnadalen. Mulighetsstudien var ferdig i desember Sammen med BRB, regionrådene, Bergen næringsråd, Bergen tomteselskap AS og næringsalliansen er det laget en regional rapport om næringsarealer. Lokalisering av ny havn og ny jernbaneterminal vil bli vurdert i sammenheng med tanke på mulige intermodale løsninger. Prosjekt 1.15 Global Climate Forum Bergen ble i 2008 som den eneste byen i Europa invitert til å bli medlem i European Climate Forum. Bakgrunnen for invitasjonen var primært at Bergen samarbeider med lokale forskningsinstitusjoner om å utvikle en lokal klimamodell, og at Bergen arbeider med å utrede menneskeretter som en fjerde dimensjon i tillegg til den økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonen innenfor FNs klimapolitikk. Det arbeidet Bergen utfører i forbindelse med Damsgårdprosjektet, har også vekt interesse. Bergen ville etter opplegget som ble skissert, bli en modellby innen ECF-samarbeidet. Samarbeidet har utviklet seg i den perioden Bergen har deltatt. Bergen kommune er nå prosessleder for Sustainable Cities og leder av GCF Transport Group, Forumet arbeider med ulike temaer som også er aktuelle i Bergen, bl a Smart City og The Walking City - konseptet, og Bergen tar aktivt del i dette samarbeidet. I 2011 skiftet forumet navn til Global Climate Forum. 11(30)

12 2. Stasjonær energi Innledning: Energibruk i alle former er nær knyttet til utslipp av klimagasser. Når det gjelder stasjonær energi, er dette et viktig satsingsområde for Bergen, og det er stort fokus på å minske bruk av fossil energi og elektrisitet til oppvarming. De største utfordringene ligger i å minske energibruken generelt og elektrisitet til oppvarming spesielt. Bergen har et relativt stort potensial for å minske CO2-utslipp fra stasjonær energibruk, gjennom å fase ut oljekjeler og erstatte disse med fornybare energikilder. For framtiden er det viktig å bygge effektive og fleksible energiløsninger der fornybar energi kommer tungt inn. Nybygg og større rehabiliteringer er satsingsområder sammen med tiltak i eksisterende bygninger. Prosjektene nedenfor er bidrag til denne store utfordringen. 2.0 Tiltak for økt lokal energikompetanse. Markedsføring - Media Prosjekt Frokostmøter i samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer i Bergen. Månedlige frokostmøter på Rådhuset er siden mars 2010 gjennomført i samarbeid med Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Høgskolen i Bergen, Husbanken og Ecobox, og deltakere møter frem hver gang. Frokostmøtene videreføres Ecobox er ikke lenger part i samarbeidet. Bergen Arkitektskole kommer inn som ny samarbeidspartner. Prosjekt Klimaforum - samarbeid med Bergen Næringsråd Diverse temamøter er gjennomført i samarbeid med Bergen Næringsråd og andre interessenter. Samarbeidet med Bergen Næringsråd videreføres. Prosjekt Tid for Tre i fremtidsbyen Bergen Prosjektet ble vedtatt av byrådet i juni Tema er i forskjellige sammenhenger informert og markedsført for å få mer bruk av vestnorsk trevirke og for å utvikle lokal kompetanse i moderne bruk av tre kombinert med energieffektivitet i urban sammenheng. Til for Tre er utgangspunkt for Bergen kommunes pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Bergen kommune organiserte høsten 2009 en studietur til Østerrike/Sveits og Tyskland for lokale utbyggere, konsulenter og nøkkelpersoner internt. Kommunen har tett samarbeid med Fylkesmannens Landbruksavdeling og Trefokus i Oslo. Fra sommeren 2011 og i to år skal Bergen ivareta formannskapet i nettverksprosjektet Nordiske Trebyer, som er et utvidet kompetansemiljø. Til arbeidet i nettverket forutsettes at Bergen viser demonstrasjonsprosjekter/pilotprosjekter som kan inngå i nordisk kompetanseutveksling. Dette kan være pilotprosjektene i Framtidens byer. 12(30)

13 Gjennom kontakter i og samarbeid med bransjen og møter i ulike fora søkes å øke andelen interessante tiltak og prosjekter knyttet til økt brukt av vestnorsk trevirke. Prosjekt Fagforum Byutvikling Det er etablert en uformell møteplass, Fagforum Byutvikling der kommunen møter byggebransjen, og tar opp felles utfordringer opp til drøfting. De siste årene har dette i høy grad vært knyttet til tema som er en konsekvens av klima- og energiutfordringene. ByFriksjoner er et samarbeid mellom Bergen Arkitektforening, Bergen Arkitektskole, Bergen Bolig- og Byplanforening, Design Region Bergen, Kunsthøgskolen i Bergen og Norske Landskapsarkitekter Hordaland. Forumet springer ut av Bergen Kommunes Fagforum Byutvikling og støttes av Bergen Kommune. Prosjekt Bymiljøprisen Bymiljøprisen utdeles hver år på Byutviklingskonferansen i november, og ble i 2010 gitt til Bildeleringen i Bergen. Prosjekt Arkitektur- og byformingsprisen Arkitektur- og byformingsprisen skal utdeles årlig på Byutviklingskonferansen i november. I 2010 fikk Bergen og Omegn Boligbyggelag Arkitekturprisen for Ternen borettslag. Prosjekt Studentkonkurranse for arkitekter og ingeniører. Dette er et nytt tiltak - tema er moderne bruk av tre og passivhusstandard. Konkurranse gjennomføres om energisentral på Hegreneset i samarbeid med Fylkesmannen og Kystskogbruket. Premieutdeling vil finne sted på Byutviklingskonferansen. 2.1 Energieffektivisering - Verktøy og retningslinjer Prosjekt Retningslinjer for energieffektive bygninger Det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan nye utbyggingsområder i Bergen skal få en så høy energiytelse som mulig i nye og rehabiliterte bygg. Hvilke muligheter kommunen har til å bruke reguleringsplaner, byggesaksbehandling og utbyggingsavtaler for å kreve gode fremtidsrettede energiløsninger i byggeprosjekter vil bli utredet og prøvd ut i nye utbyggingsområder og prosjekter. Det forutsettes at det skal utarbeides klimagassregnskap for pilotprosjekter i Bergen kommunes regi. Miljøverndepartementets kvalitetskriterier for pilotprosjekter er vedtatt av byrådet og skal nyttes for kommunale pilotprosjekter. 2.2 Konvertering - mindre bruk av fossil energi Prosjekt Utskifting av oljekjeler i kommunale bygg Det er gjennom ulike prosjekter skiftet ut et antall oljekjeler i Bergen. En stor del av disse er erstattet med fjernvarme. 13(30)

14 Kommunen har skiftet ut alle oljefyrte hovedanlegg i egne bygg. Olje brukes nå kun som spisslast og reserve der det er behov for dette. Prosjekt Oljefri.no Naturvernforbundet i Hordaland har fått tilskudd fra bla Bergen kommune og BKK til et prosjekt, oljefri.no, med mål å få skiftet ut oljekjeler i området utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Prosjektet startet i Kartlegging av oljekjeler og oljefyrer utenfor konsesjonsområdet og gjennomføring av pilotprosjekt nyttes for å synliggjøre bioenergi og varmepumpe som erstatningsløsninger til oljefyring. Tidligere var det fokus på private boliger, men i 2010 er det utvidet til større bygg og næringsbygg. Prosjektet har gitt gode resultater og har blitt utvidet til andre byer i Norge. Vrakpantordning for oljefyrer i Årstad bydel: Det er bevilget kr 2 mill. til å støtte utskrifting av oljefyrte anlegg i Årstad bydel i Fjernvarme Prosjekt Fjernvarme i det sentrale nettet i BKK Varmes regi Bystyresak 18/11 konstaterer Bergen kommunes videre satsing på fjernvarmeutbyggingen i Bergen. Saken belyser også økonomi og miljøeffekter av fjernvarmesatsingen i Bergen. Ny forbrenningslinje 2 på avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen startet opp i Utbygging av avfallforbrenningsanlegget medfører en økt kapasitet fra tonn restavfall/år til tonn/år. Energien fra avfallsforbrenning økte dermed fra ca 110 GWh til ca 220 GWh. Fjernvarmenettet bygges ut i løpet av neste femårsperiode i Bergen sentrum og Laksevåg. De fleste eksisterende oljekjeler i utvidelsesområde vil bli erstattet med fjernvarme og gi betydelig reduksjon av klimagassutslippene i Bergen. Bygging av infrastruktur i sentrum og på Laksevåg regi av BKK Varme videreføres. Prosjekt Lokale fjernvarmenett Åsane og Loddefjord - BKK Varme BIR Bedrift og BKK Varme planlegger bygging av to biobrenselanlegg med tilhørende fjernvarmenett i Åsane og i Loddefjord. Brenslet vil være avfallstrevirke, som i dag delvis blir lagt på deponi og delvis sendt til Sverige. Hvert anlegg vil med et forbruk av tonn flis pr år levere opp til ca 28 GWh. Det er gitt konsesjon og tilknytningsplikt for Åsane men prosjektet har stoppet opp pga manglende avklaring av plassering av varmesentral i forhold til ny trase for E39. Det er også gitt konsesjon for Loddefjord, men her er plassering av energisentral ennå ikke avklart. De to fjernvarmenettene vil bli ferdig utbygd over en års periode. Total investering i Åsane vil beløpe seg til ca 115 mill kr, og vil være avhengig av støtte fra Enova for å oppnå lønnsomhet. Bergen Tomteselskap AS Bergen Tomteselskap utreder alternative energiløsninger i sine utbyggingsområder. Områder der det kan være aktuelt med lokale nett basert på biobrensel er Breistein, Haukåsen, og 14(30)

15 Hetlevikåsen. Det kan også være mulig å koble disse til de to andre lokale nettene. Forstudier er gjort i disse områdene, og man har funnet at de egner seg for større vannbårne system. Privat nærvarmenett i Fyllingsdalen i regi av Auto 23 Privat fjernvarmenett på Spelhaugen. Auto 23 i Fyllingsdalen har fått godkjent konsesjon. Privat fjernkjøling i Solheimsviken -Marineholmen i regi av Rieber En lang sjøvannsledning er lagt, denne gir mulighet til bruk av frikjøling. Anlegget vil ha kapasitet til å forsyne større utbygginger enn eget behov. Privat nærvarmenett fra sjø/geovarme i ytre Sandviken Mulighet for bruk av sjø- eller geovarme utredes av grunneier i området. Det kan bli et mulig tilbud til nærområdet. Prosjekt Utredning av bruk av lavkost vannbåren varmesystem i passivhus, pilotprosjekt i Damsgårdssundet En utredning i samarbeid med BKK og BOB om pilotprosjekt på Danmarksplass om bruk av lavkost vannbåren varmesystem i passivhus. Forsøk på pilotprosjekt i Kvartal 8 Damsgårdssundet er under utredning. 2.4 Ny, fornybar energiproduksjon Prosjekt Biogassanlegg, røting av avløpsslam Plassering av anlegget er avklart og VA-etaten er i gang med planlegging. Bygging av biogassanlegg vil pågå i 2011 og 2012, oppstart av anlegget planlegges i Det pågår et samarbeid med Fylkeskommunen m fl vedr bruk av biogass i gassbusser. Prosjekt Elektrisitetsproduksjon fra vannkilder Bergens vannkilder er stort sett fjellvann hvilket medfører at vannet føres ned til vannbehandlingsanleggene. Espeland vannbehandlingsanlegg er et tidligere kraftverk og overføringsledningen fra kilde til vannbehandlingsanlegget er tilrettelagt for kraftproduksjon. Vann- og avløpsetaten arbeider med konkrete planer for å sette inn kraftturbinder for å utnytte fallenergien. Tarlebø var tidligere eget vannverk, men med åpningen av Nye Svartediket er Tarlebø tatt ut av produksjon. Overføringsledningene fra kilden til Svartediket vannbehandlingsanlegg er intakt, og det ligger til rette for å montere inn utstyr for kraftproduksjon her også. 2.5 Energieffektivisering i bygg. Pilotprosjekter i Bergen kommunes regi I Klima og miljøhandlingsplanen for Bergen kommune er følgende mål formulert for bygg i kommunens egen regi: "Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden. Alle rehabiliterte bygg i Bergen kommunes regi skal ha tilnærmet passivhusstandard dvs. bruke passivhuskomponenter. Det legges til grunn at andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard gradvis skal øke i årene fremover inntil man når målet om 100% fra Mål for energibruk i kommunale bygg: 15(30)

16 Bergen kommune skal innføre energiledelse i alle kommunale bygg, både der kommunen er eier og der kommunen er leier." I de påfølgende prosjekter gjennomfører kommunen de første bygg med ambisjoner ut over gjeldende forskrifter. Dette arbeidet gir både ny kompetanse og erfaringer med nye byggtekniske utfordringer, og bidrar til den løpende diskusjon om hvordan Bergen kommune skal følge opp politiske og ambisiøse mål om at kommunen skal være i forkant av utviklingen på dette feltet. Pilotprosjektene innenfor Framtidens byer skal evalueres, og erfaringer skal komme nettverket til gode. Informasjon og erfaringer fra Bergen kommunens egne prosjekter presenteres i ulike fora, eksempelvis på frokostmøtene i Rådhuset. Prosjekt Tidligfaserådgiving Tidligfaserådgiving tilbys og er gjennomført for kommunale prosjekter med ambisjoner om å bli pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Rådgivingen finansieres av Bergen kommune med støtte fra Framtidens byer, Ecobox og Enova. Prosjekt Omsorgsboliger i Rådalslien I regi av Bergen Bolig og Byfornyelse har Bergen kommune bygget ti omsorgsboliger for funksjonshemmede. Bygget er det første prosjektet i Bergen med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard. Bygget ble ferdigstilt i januar 2011, utomhusanlegget ferdigstilles i løpet av sommeren Bygget er presentert på to frokostmøter, med befaring på siste møte. Anlegget er godkjent som pilotprosjekt i Framtidens byer. Prosjekt Sollien barnehage. På bestilling fra Byrådsavdeling Skole og barnehage og i regi av Bergen kommunale bygg er Sollien barnehage under prosjektering. Barnehagen er prosjektert med kvalitetskriteriene for Framtidens byer - i tre og med passivhusstandard. Prosjektet er under vurdering for godkjennelse som pilotprosjekt innenfor Framtidens byer. Barnehagen skal ferdigstilles høsten Prosjekt Søreide skole På bestilling fra Byrådsavdeling Skole og barnehage og i regi av Bergen kommunale bygg har denne barneskolen vært ute på anbud for en OPS -avtale. Målet er at anlegget skal ha passivhusstandard og i hovedsak bygges i tre. Avklaring om utbyggingsansvar og kvalitet som pilotprosjekt vil finne sted høsten Prosjekt Amalie Skram Videregående skole og svømmeanlegg Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune har inngått et samarbeid om å bygge en ny, sentral videregående skole og en svømmehall på Nygårdstangen mot Store Lungegårdsvann. Det ble avholdt en internasjonal arkitektkonkurranse for prosjektet, og Ecobox har bidratt i utarbeiding av programmet og i evalueringen av utkastene. Vinner av konkurransen er KHR arkitektur i København, i samarbeid EKJ Rådgivende Ingeniører as. Bygget forutsettes å være ferdigstilt våren (30)

17 Med sin gode lokalisering ved kollektivknutepunkt, parkeringshus og bybanestopp, og ved å bygge sammen de to funksjonene i ett bygg, har prosjektet et godt grunnlag for et tilfredsstillende klima- og energiregnskap. Det har vært lagt ekstra ressurser i prosjekteringen for at bygget skal fremstå som et signalbygg for energi- og miljøriktig utbygging. Det pedagogiske opplegget for skolen skal bidra til kunnskapsutvikling om temaet, og inngå som en del av elevenes ansvar og opplevelser i skolehverdagen. Vanskelige grunnforhold og tilleggskostnader har medført endringer i tidligere ambisjoner på energi utover forskriftene. 2.6 Energieffektivisering i bygg - Private pilotprosjekter med forbildekvaliteter Prosjekt Tidligfaserådgiving Tidligfaserådgiving tilbys og er gjennomført for flere private prosjekter med ambisjoner om å bli pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Rådgivingen finansieres av Bergen kommune med støtte fra Framtidens byer, Ecobox og Enova. Prosjekt Natlandsmarka Bergen Tomteselskap utviklet en strategi for hvordan stille krav til framtidsrettede energiløsninger i sine utbyggingsområder framover. De har prøvd ut å kravspesifisere passivog lavenergiboliger i et salgsprospekt i Øvre Sædal. 15 boliger vil få passivhusstandard og 32 vil få lavenergistandard etter krav stilt i salgsprospektet. Første fase er bygget. Gravdal bygg kjøpte tomt av Bergen tomteselskap der det var stilt krav om en viss andel passivhus. 25% av boligene er planlagt som passivhus og resten iht ny TEK. Tredje byggetrinn med passivhusboligene skal ut for salg i vår. 2.7 Energieffektivisering i eksisterende bygg Prosjekt Kommunale utleieboliger på Løvstakksiden I forbindelse med Ny energi rundt Damsgårdsundet skal det rehabiliteres en eldre boligblokk i Nordre Skogvei 73. Ambisjonsnivået er å få til en energiytelse på nivå med lavenergistandard. Prosjektet innpasses i vedlikeholdsplanene til Bergen Bolig og Byutvikling. Det er planlagt energieffektiviserende tiltak i flere av kommunens eldre boliganlegg. Prosjekt Nye Ny Krohnborg. Ny Krohnborg skole er et verneverdig gammelt skolebygg som i forbindelse med Ny energi rundt Damsgårdssundet rehabiliteres og utbygges med ny idrettshall under skoleplassen og nye grendahusarealer. Målet er å oppnå en vesentlig bedre energiytelse enn dagens 260 kwh/m 2. Det forutsettes at aktuelle energi- og miljøtiltak i utbyggingen samtidig skal inngå i et pedagogisk opplegg for ny kunnskap og ansvar i skolehverdagen for elevene. Skolen er under bygging og følger fremdriftsplan. Skolen vil bli tatt i bruk høsten Prosjekt Energieffektivisering i antikvariske bygg. I samarbeid med grunneier, byantikvar og Riksantikvaren utarbeides forslag til et privat pilotprosjekt for to antikvariske bygg og energitiltak på Hegreneset og Skuteviksboder (30)

18 Prosjekt Tiltak for å øke energieffektivisering eksisterende bygningsmasse Målet med prosjektet er at befolkningen i Bergen skal gjennomføre tiltak for å minske energibruk i sine boliger. Dette er en del av arbeidet med Smart City. Målgruppe er befolkningen i Bergen 2.8 Mot klimagassnøytrale områder Prosjekt Ny energi rundt Damsgårdssundet I det videre arbeidet med "Ny energi rundt Damsgårdssundet" søkes det i samarbeid med Husbanken, grunneiere og utbyggere å få frem pilotprosjekter som kan bidra til å vise fremtidsrettete løsninger i området innenfor et bredt bærekraftperspektiv. Området vil i 2014 kunne være et pilotområde innenfor Framtidens byer. Ambisjoner og tiltak rettet mot 2014 drøftes og avklares med intern og ekstern styringsgruppe for prosjektet i september Prosjekt Ytre Sandviken Med bakgrunn i de mange ulike prosjekter som nå utredes i Sandviken, ser det ut til at Sandviken i 2014 vil kunne vise et bredt spekter av problemstillinger knyttet til bruk av tre og energi/klimatiltak. Aktuelle prosjekter og tema drøftes for å avklare om området skal følges opp videre som et pilotområde for områdeutvikling i den verneverdige sjøfronten. Prosjekt ZEB ByBo AS ønsker å gjennomføre et 0-utslippsområde i Ådland-området i Fana med ca 500 boliger i samarbeid med forskningsprosjektet Zero Emission Building i Trondheim. Avklaring av tomt/lokalisering vil finne sted bl a gjennom arbeidet med kommuneplanens arealdel/kommunedelplan. 2.9 Forskning og utredning Prosjekt CenSES Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) er et virtuelt forskingssenter som ble etablert i Senteret vektlegger studier og beslutningsstøtte som fremmer et nytt bærekraftig energisystem. Formålet med forskingsarbeidet er å bidra med et faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske avgjørelser i forvaltning og næringsliv. I februar i år var CenSES et av tre sentre som fikk status som nasjonale forskingssenter for samfunnsvitenskaplig energiforsking (FME). CenSES-aktivitetene vil foregå i en rekke byer, og omfatter prosjekter i samarbeid med ulike partnere fra det offentlige og næringslivet. Bergen kommune og BKK har vært med som partnere gjennom hele søknadsprosessen til forskingsrådet. Dette er et svært omfattende prosjekt med mange forskere. Vi ønsker å etablere et tyngdepunkt her i Bergen, og blant satsingsområdene er bymiljø, klima og energieffektivitet. 18(30)

19 3. Forbruksmønster og avfall Innledning: Dagens forbruksmønster gir et betydelig avfallsproblem med både direkte og indirekte klimagassutslipp. Temaet er stort, vanskelig å avgrense og dermed beregne klimaeffekt av. Vårt store forbruk krever mye energi til produksjon og transport. Ved nedbryting av organisk materiale dannes både CO2 og i noen tilfeller også metan. Rent logisk kan det erkjennes at vårt forbruk må ned både av hensyn til klimagassutslippene og grunnet at verdens ressurser er begrensede. Om alle mennesker skulle leve som en gjennomsnittsnordmann ville det være behov for to jordkloder. Vårt energi- og ressursforbruk må reduseres for å få en mer rettferdig og bærekraftig utvikling. Prosjektene nedenfor er bidrag til denne store utfordringen. Prosjekt 3.1 Innføring av miljøledelse i Bergen kommune Byrådet vedtok 6.juli 2007 at Bergen kommune skal innføre miljøledelse i hele virksomheten. Å innføre miljøledelse vil si å innarbeide miljøhensyn i kommunens strategiske beslutninger så vel som i daglig drift. Typiske elementer i miljøledelse er utforming av miljøpolitikk og mål, gjennomføring av miljøtiltak og kontinuerlig forbedringsarbeid. I forbindelse med dette er det er bestemt at aktuelle miljøparametrer skal implementeres i kommunens eksisterende rapporteringssystem Balansert Målstyring. Ansvaret for videre oppfølging vil ligge hos enhetslederne. Det ble i 2009 ansatt prosjektleder for å koordinere arbeidet med miljøledelse. I løpet av året ble det bestemt hvordan arbeidet i praksis skulle utføres, og framdriftsplan for prosjektet ble utarbeidet. Prosjektet gir effekter både når det gjelder konkrete miljømål som reduksjon i papirbruk, energi, bedre avfallshåndtering, mer effektiv transport og ikke minst mer bevisstgjorte innkjøpsprosesser. I forbindelse med utarbeidelsen av ny klima- og energihandlingsplan ble det også vedtatt miljøpolicy for Bergen kommune: Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging Dette skal oppnås ved kontinuerlig forbedring på følgende punkter: Redusere egen miljøbelastning ved miljøsertifisering av alle kommunale enheter Hindre tap av biologisk mangfold, sikre friluftsliv, helse og trivsel Oppfylle selv- og lovbestemte krav knyttet til miljøpåvirkning Hindre forurensning Bergen har sammen med Oslo, Kristiansand, Stavanger og Trondheim deltatt i FOU-prosjekt Miljøledelse i bykommuner, ledet av Bergfald & Co, Handelshøyskolen BI og Visy. Prosjektet er finansiert av KS og rapportert juni Resultater ble presentert i Bergen 21. oktober Status for arbeidet med innføring av miljøledelse i Bergen kommune pr. mai 2011: 19(30)