Framtidens byer Bergen - status handlingsprogram september 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidens byer Bergen - status handlingsprogram september 2013"

Transkript

1 Framtidens byer Bergen - status handlingsprogram september

2 2 Innhold Innledning Areal og transport... 8 Prosjekt 1.1 Planlegging og videre utbygging av bybanenettet... 8 Prosjekt 1.2 Fortetting langs bybanen og utvikling av senterområder... 8 Prosjekt 1.3 Transformasjonsområdene... 9 Prosjekt 1.4 Parkering... 9 Prosjekt 1.5 Utrede køprising avsluttet Prosjekt 1.6 Luftkvalitet Prosjekt 1.7 Sykkelveger Prosjekt 1.8 Utvikle landbruket i kommunen Prosjekt 1.9 Rekreasjon og grønnstruktur Prosjekt 1.10 Bergensvassdragene en kilde til positive natur- og kulturopplevelser Prosjekt 1.11 Gangstrøk og universell utforming Prosjekt 1.12 Informasjonsstrategi for økt bruk av lokale rekreasjonstilbud Prosjekt 1.13 Landstrøm - Clean North Sea Shipping (CNSS) Prosjekt 1.14 Havn, gods, næring Prosjekt 1.15 Global Climate Forum Stasjonær energi Prosjekt 2.0 Tiltak for økt lokal energikompetanse - markedsføring media Prosjekt 2.1 Tid for Tre i fremtidsbyen Bergen Prosjekt 2.2 Energieffektivisering Prosjekt 2.3 Konvertering mindre bruk av fossil energi Prosjekt 2.4 Fjernvarme Prosjekt 2.5 Ny, fornybar energiproduksjon Prosjekt 2.6 Energieffektivisering i bygg - pilotprosjekter i Bergen kommunes regi Prosjekt 2.7 Energieffektivisering i bygg private pilotprosjekter med forbildekvaliteter Prosjekt 2.8 Energieffektivisering i eksisterende bygg Prosjekt 2.9 Mot klimagassnøytrale områder Prosjekt 2.10 Forskning og utredning - CenSES Forbruk og avfall Prosjekt 3.1 Innføring av miljøledelse i Bergen kommune Prosjekt 3.2 Kildesortering og gjenbruk internt i kommunen Prosjekt 3.3 Kildesortering i skoler og barnehager Prosjekt 3.4 Miljøoppfølging av kommunens bilpolicy Prosjekt 3.5 Miljøoppfølging av kommunens reisepolicy Prosjekt 3.6 Samfunnsansvar ved Bergen kommune sine anskaffelser Prosjekt 3.7 Blått flagg Prosjekt 3.8 Miljøfyrtårnsertifisering av ikke-kommunale virksomheter Prosjekt 3.9 Bossnett og returpunkt Prosjekt 3.10 Avfallsplan oppfølging samarbeid med BIR Prosjekt 3.11 Redesign utvikling i Bergen Prosjekt 3.12 Bærekraftige nettverk i Bergen Prosjekt 3.13 Biologisk mangfold Prosjekt 3.14 Bergen Havn, sediment og samfunn, rydding Byfjorden... 33

3 3 Prosjekt 3.15 Støy Klimaendringer tilpasning Prosjekt 4.1 Vannforsyning og effekter av klimaendringer Prosjekt 4.2 Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer Prosjekt 4.3 Haukåsvassdraget en ny bydel med åpne overvannsløsninger Prosjekt 4.4 Nesttunvassdraget Prosjekt 4.5 Vann mellom Lungegårdsvannene Prosjekt 4.6 Forskningsprosjekt om havnivåstigning - ferdigstilt Prosjekt 4.7 Dimensjonering av overvannsystemet - ferdigstilt Prosjekt 4.8 MARE Interreg-prosjekt ferdigstilt Prosjekt 4.9 Regionalt klimapanel - klimaråd - klimanettverk Prosjekt 4.10 NORADAPT - ferdigstilt Prosjekt 4.11 Klimaendringer og menneskerettigheter Prosjekt 4.12 Etablering av FN-kontor Prosjekt 4.13 ROS-analyse i kommuneplanens arealdel - oppfølging/rullering Prosjekt 4.14 GIS - oppfølging/videreutvikling aktsomhetskart/klimasårbarhet Prosjekt 4.15 Grønne tak Prosjekt 4.16 Undervisningsopplegg om ekstremvær Bedre bymiljø Prosjekt 5.1 Damsgårdssundet Se også pkt 2.9 «Mot klimagassnøytrale områder: «Ny energi rundt Damsgårdssundet» Prosjekt 5.2 Sandviksstranden Prosjekt 5.3 Breeam Nor... 44

4 4 Innledning Ny Klima og energihandlingsplan ble vedtatt av bystyret september I årene fram til 2014 er handlingsprogrammet til Klima og energihandlingsplanen sammenfallende med handlingsprogrammet til Framtidens byer. Handlingsprogrammet for Framtidens byer er i tillegg nær knyttet til strategiene i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel 2010 ble vedtatt i bystyret 17.oktober En rekke punkter i vedtaket måtte på ny høring (både områder og bestemmelser), og bystyret gjorde nytt vedtak 18.juni På grunn av fem uløste innsigelser måtte planen sendes til Miljøverndepartementet for godkjenning. Kommuneplanens arealdel 2010 ble godkjent i departementet 24.april 2013 med noen endringer. Bestemmelser og plankart er oppdatert i tråd med Miljøverndepartementets vedtak. Det forutsettes økt fortetting og fornyelse innenfor eksisterende byggesone, kombinert med sterkere satsing på kollektivtransport, gang og sykkelveger og videre utbygging av ringvegsystemet. De prioriterte fortettingsområdene omfatter det sentrale byområdet, områdene rundt bybanestoppene samt øvrige bydelssentre og lokalsentre. Videre legges det til rette for ny utvikling og omforming i en rekke næringsområder som i dag er for lavt utnyttet. Hovedmålet for Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Det er et delmål for arbeidet å forbedre det fysiske bymiljøet med hensyn til det økologiske kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Initiativet til samarbeidet Framtidens byer er forankret i klimaforliket i Stortinget. Klimaforliket innebærer bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene i Norge med millioner tonn CO 2 - ekvivalenter innen For å kunne nå det nasjonale målet om reduserte utslipp, vil innsatsen i de største byene bli av avgjørende betydning. I alt 13 byer og fire departementer deltar i samarbeidet Framtidens byer. I tillegg deltar Kommunenes Sentralforbund og næringslivet representert ved NHO, VIRKE og Sparebankforeningen. Den 19. mai 2009 ble det inngått samarbeidsavtaler mellom de fire departementene, byene og næringslivsorganisasjonene. Departementene som deltar er

5 5 Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunaldepartementet og Samferdselsdepartementet. Samarbeidet innenfor Framtidens byer ledes av miljøvernministeren gjennom et årlig toppmøte med statsråder, ordførere/byrådsledere, politisk ledelse i KS og næringsorganisasjonene. En midtveisevaluering av Framtidens byer viser at programmet evner å skape nettverk, spre kompetanse og motivere, men er avhengig av andre virkemidler for å få gjennomfør konkrete initiativer/satsninger. Framtidens Byer vurderes dermed å ha størst effekt på: Nettverk og kunnskapsdeling Engasjement Samarbeid og samordning Politisk forpliktelse Status pr september er at klimagassutslipp fra veitrafikk har gått noe ned, og energibruk pr innbygger er redusert dette ser ut til å være en gjennomgående trend i flere byer og kan derfor skyldes bedre teknologi. Samarbeid: I arbeidet med Framtidens byer samarbeider Bergen kommune med en rekke aktører, for eksempel det regionale klimarådet, fylkeskommunen, Husbanken, høyskoler og Universitetet i Bergen, forskningsmiljøer, Bergen Næringsråd og ulike organisasjoner. I tillegg samarbeider vi med Statens Vegvesen og Hordaland Fylkeskommune gjennom Bergensprogrammet. Graveklubben: Graveklubben er et samarbeid mellom BKK Varme AS, BKK Nett AS, BossNett AS, Vannog avløpsetaten i Bergen kommune og Telenor ASA. Graveklubben samordner gravearbeidet for å redusere ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter. Samarbeidet gir bedre tjenester og bedrer samtidig miljøet i sentrum. Graveklubbens arbeid har betydning for alle innsatsområdene i Framtidens byer, noen eksempler fra dette samarbeidet er: BossNett AS: Alt boss fra husholdningskundene i Bergen sentrum skal samles opp via et system av lokale nedkastpunkt og tilhørende nett av underjordiske rør som ved hjelp av vakum fører bosset til egne oppsamlingsstasjoner. Skjemmende bosspann skal vekk, og det blir slutt på bossbiler i trange bergensgater. Tiltak: Fjernvarme: Erstatter forurensende oljefyr med miljøvennlig fjernvarme. Vann og avløp: Erstatter til dels over 100 år gamle rør. Fjerner kloakklekkasje og sikrer tryggere vannforsyning i sentrum. Strømforsyning: Opprusting av kabelnettet gir sikrere strømforsyning til beboere og næringsliv. Gater og plasser: Gir et bedre fysisk nærmiljø gjennom miljøopprusting, brolegging og beplanting. Informasjon, kampanjer, arrangementer, nettverk Informasjon: Det arbeides med videreutvikling av nettportal for klima og miljø og en jevn profilering av tiltak og arrangementer innen Fremtidens byer.

6 6 Earth Hour: Bergen kommune har årlig støttet den internasjonale klimautslippsmarkeringen ved å anmode alle om å slukke lyset en time - en synkron og verdensomfattende markering som finner sted i mars hvert år. Gjennom annonser og samarbeid med næringsliv og organisasjoner sendes anmodninger om å delta. Klimauken og klimafestival: Både i mai og oktober ble det arrangert klimauker i Bergen. Under klimafestivalen samarbeidet kommunen med filmfestivalen BIFF. På konferansen om klima og menneskerettigheter ble en ny havstigningsrapport presentert. Det ble lansert en Redesign-konkurranse for skolene og vannfestival på Vil Vite. les: Bilde: Mange ville lære mer om passivhuset som var stilt ut på Festplassen under Klimafestivalen i oktober 2012 Mobilitetsuke: Mobilitetsuke i september gjennomføres årlig i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, les:

7 7 Bilde: Olav Kyrres gate ble i 2012 omgjort til en ren kollektivgate. Under mobilitetsuken i september ble gaten permanent stengt for privatbiler. Byutviklingskonferansen: Bergen kommune inviterer til Byutviklingskonferansen hvert år den siste fredagen i november. Arkitektur- og byformingsprisen deles ut på konferansen. Byutviklingsakademiet: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø inviterer jevnlig til Byutviklingsakademiet. Formålet er faglig utvikling gjennom blant annet å dele informasjon om aktuelle og viktige byutviklingsprosjekter. Eurocities: Bergen kommune deltar i samarbeidet med Europas øvrige storbyer. Covenant of Mayors (Ordføreravtalen): Bergen kommune har undertegnet denne avtalen, og deltar i samarbeidet med en rekke andre byer, les: ICLEI (International Council for Local Environmental Initiatives): Bergen kommune deltar i kommunesamarbeidet. UBC Union of Baltic Cities: Bergen kommune deltar i samarbeid, bl. a i forbindelse med interregprosjekter og faglige utvekslingsbesøk fra byer i nettverket. Nettsiden Klimahandling.no ble lansert i 2012, målet er å gjøre det lettere for innbyggerne å handle miljøbevisst i Bergen. Sidene har fått god respons. Besøkende kan selv legge inn punkter i kart og kalenderhendelser, se

8 8 1. Areal og transport Nasjonale mål: Få til en arealbruk og et lokaliseringsmønster som reduserer arealinngrep og transportbehov og legger til rette for miljøvennlig transport Styrke kollektivtransport, sykkelbruk, gange og tilgjengelighet og stimulere til mer effektiv varetransport og gode fellesløsninger Styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken Styrke samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak Prosjekt 1.1 Planlegging og videre utbygging av bybanenettet Gjennom Bergensprogrammet er Bybanen andre byggetrinn finansiert til Rådal (Lagunen), og strekningen Nesttun - Rådal (byggetrinn 2, BT2) ble ferdigstilt og satt i drift 21. juni Reguleringsplan for Rådal Flesland (BT3) er vedtatt i oktober 2011, og prosjektering og eiendomserverv pågår med midler fra bl.a. Belønningsmiddelordningen. Finansiering av Bybanens 3. byggetrinn til Flesland, inklusive nytt verksted og depot, ble ivaretatt av Stortinget gjennom beslutning om utvidelse av dagens Bompengeavtale for Bergensprogrammet. For å sikre et helhetlig framtidig bybanenett for Bergen, er det vedtatt planprogram for bybane fra Bergen sentrum til Åsane (BT4). I mars 2013 la byrådet på høring Konsekvensutredning for ulike traseer som ledd i første fase i planarbeidet. Bystyret skal etter høring vedta trasévalg og oppstart av reguleringsplan for denne. Prosjekt 1.2 Fortetting langs bybanen og utvikling av senterområder Kommuneplanens arealdel legger opp til at 80 % av ny boligbygging skal skje som fortetting, primært i og rundt de 38 senterområdene (S-områdene) som er definerte i kommuneplanen. I kommuneplanen anbefales det å legge til grunn en høy og intensiv utbygging innenfor

9 9 gangavstand fra bybanestoppene og andre sentrale kollektivknutepunkt, tilpasset lokale forhold som terreng, bygningstype og eksisterende virksomhet. Bybanen går gjennom strøk med ulik karakter i forhold til bystruktur, befolkningstetthet, trafikk og arealbruk. Det er derfor naturlig at S-områdene vil ha ulik funksjon i forhold til hva slags område de skal betjene. Den viktigste kommunale oppfølgingen av fortettingsstrategien er regulering og arealavklaring i senterområdene. Flere av bydelssentrene og lokalsentrene har vedtatte reguleringsplaner. Tilrettelegging for boliger og arbeidsplasser i knutepunktene langs kollektivårene kan bidra til å dempe transportbehovet med bil, noe som igjen vil gi reduserte utslipp på sikt. Per nov 2012 var det over 8000 ferdig regulerte boliger i Bergen. Over 6000 boliger er under regulering, der over halvparten ligger i prioriterte fortettingsområder. Parallelt med bybanereguleringen ser kommunen på gang- og sykkeladkomsten til bybanen, og hittil er rapporter for delstrekningene sentrum - Flesland utarbeidet. Rapportene gir en god oversikt over gangveger til holdeplasser, og angir tiltak for å innkorte gangtider og gjøre gangakser tilgjengelige. Målet er at flere skal reise kollektivt og at flere skal få redusert samlet reisetid. Prosjekt 1.3 Transformasjonsområdene I Bergen kommune kan de tre omformingsområdene Mindemyren, Nyborg og Spelhaugen bidra til vekst i nye arbeidsplasser, i tillegg til at deler av Laksevåg, Midtun, Kokstad, Lønningen, Drotningsvik, Eidsvåg og Åsane også har potensiale for videre utvikling. Senterområdene som er definerte i kommuneplanen, representerer et betydelig potensial for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsområder vurderes som stort, og kommunen samarbeider med bl.a. Bergen tomteselskap (BTS) for å klarlegge potensialet nærmere. Det pågår offentlig planarbeid for 5 næringsområder, med formål fortetting og omforming. I Møllendal arbeides det med å realisere to offentlige reguleringsplaner (med utbyggingsavtaler) med formål å tilrettelegge for Kunsthøyskole og næringsvirksomhet, samt et stort antall boliger, deriblant ble over 700 studentboliger tatt i bruk i august Som del av utbyggingen tilrettelegges for gode gang-/sykkelakser og bildeleordning. Langs Damsgårdsundet pågår både offentlig og privat planarbeid, og utbygging av boliger og næringsvirksomhet. Tilrettelegging for adkomst til sjø, Løvstakken og andre attraktive rekreasjonsarealer for både nye og gamle boliger vektlegges. En viktig del av områdeløftet er å få etablert ny gangbro over Damsgårdsundet, som kan forbinde områdene med Bergen sentrum. Dermed vil behovet for biltransport reduseres, samtidig som attraktiviteten til området øker. Bygging av broen startes i Prosjekt 1.4 Parkering Bergen kommune har implementert nye parkeringsbestemmelser i kommuneplanens arealdel, som innebærer en betydelig reduksjon i antall parkeringsplasser til nye virksomheter. Prinsippene om parkering under bakken og inndragning av gateparkering føres videre, samtidig som gater og byrom skal ha prioritet som sosiale arenaer og viktige gangsoner. Innfartsparkering tilrettelegges for brukere av gjennomgående bussruter mellom de ytre

10 10 bydelene, og for de som ønsker å bruke kollektivtransport til og fra Sentrum. Planlegging og etablering av innfartsparkering utredes av Hordaland fylkeskommune, og vil fortsette parallelt med utbygging av kollektivnettet. Prosjekt 1.5 Utrede køprising avsluttet Det er gjort en egen utredning av spørsmålet om bruk av køprising i Bergen, basert på erfaringer fra Stockholm, London og andre europeiske byer. Prosjekt 1.6 Luftkvalitet I 2010 ble grenseverdien for årsgjennomsnitt for nitrogendioksid overskredet i Bergen. Også Oslo, Trondheim, Stavanger og Drammen har hatt overskridelser av grenseverdier. Dette har ført til at Norge ved Miljøverndepartementet har besluttet å benytte hjemmelen i 7-6 i forurensningsforskriftens kapittel 7 om å søke EFTAs overvåkingsorgan ESA om utsettelse av fristen for å oppnå forskriftskravet. Bergen har i 2012 gitt innspill til denne søknaden. I 2011 ble ikke grenseverdiene for nitrogendioksid overskredet, mens målingene siste år viser at Bergen overskred grenseverdiene for årsmiddel i Med dagens utslipp av nitrogendioksid og svevestøv må en på stille, kalde vinterdager med inversjon gjøre regning med episoder med dårlig luftkvalitet. Dette fører til at Bergen også i fremtiden kan komme til å overskride grenseverdiene i forskrift om lokal luftkvalitet, dersom ikke tiltak iverksettes. Det arbeides med å få redusert luftforurensingen gjennom hele året. Det er viktig å arbeide systematisk med flere strategier for å sikre en best mulig luftkvalitet i Bergen. Disse strategiene er: 1. Langsiktig planlegging gjennom areal-, transport- og energipolitikken.

11 11 Det er først og fremst en samordnet og miljøvennlig transport-, areal- og energipolitikk som fører til varig reduksjon av luftforurensningen. Det er nødvendig å ha et godt fungerende kollektivsystem, bl. a med bybane på stamlinjene, og en arealpolitikk som underbygger denne med en klar fortettingsstrategi. Det arbeides også med å etablere sambruksfelt som permanente ordninger på alle innfartsårer. 2. Handlingsplan for bedre luftkvalitet under rullering. Bergen kommune har vedtatt en handlingsplan, et 10-punktsprogram for bedre luftkvalitet. Denne planen omhandler først og fremst enkelttiltak, der summen av gjennomførte tiltak vil bidra til en bedre luftkvalitet. 10-punktprogrammet i handlingsplanen er under oppfølging, og det er viktig å fokusere på innføring av lavutslippssone som et viktig tiltak for å bedre luftkvaliteten i Bergen. I henhold til TØI rapport 1216/2012 om lavutslippssoner vil en dieselbil med partikkelfilter slippe ut inntil 70 ganger mer nitrogendioksid enn tilsvarende bensinbiler, særlig ved kjøring i kø i kaldt vær. De siste årene har innfasing av dieselbiler i bilparken blant annet som resultat av omlegging av avgiftspolitikken for disse biltypene - økt sårbarheten for dårlig luftkvalitet. Bergen deltar i EU-prosjektet Clean North Sea Shipping, der etablering av landstrøm i Bergen havn for å redusere utslipp til luft er ett av demonstrasjonsprosjektene. 3. Strakstiltak, kortsiktig strategi knyttet til beredskap. Luftkvaliteten i januar/februar 2010 viser at det er nødvendig med beredskap knyttet til dager med inversjon. Det er utarbeidet en egen beredskapsplan for iverksetting av strakstiltak. Bergen kommune har inngått et samarbeid med Vegdirektoratet og Oslo kommune, der meterologisk institutt er engasjert for å utvikle en indeks for bedre varsling av luftkvalitet i byene. Resultatene fra prosjektet vil være tilgjengelig høsten Beredskapsplanen skal oppdateres i samsvar med ny kunnskap og nye virkemidler kommunen får til rådighet for å redusere utslippene. Samarbeid og kunnskap: Bergen kommune deltar i tre nasjonale nettverk knyttet til lokal luftkvalitet. Disse er Lokalt forum luft og støy, Nasjonalt forum for bedre byluft samt et eget samarbeid mellom Oslo og Bergen. I tillegg mottar kommunen kunnskap om luftkvalitet gjennom internasjonale fora som ICLEI og Eurocities. Konklusjon: Det antas at tiltakene vil føre til at luftkvaliteten i Bergen vil bli bedre. Men det er først når effekten av de langsiktige tiltakene ved utbygging av kollektivtrafikken og fortetting langs Bybanen at luftkvaliteten vil nå et akseptabelt nivå i forhold til forurensningsforskriften. Det antas at dette vil få full effekt først om 10 til 20 år. Prosjekt 1.7 Sykkelveger Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt av bystyret den 26. april Den fireårige handlingsplanen er en konkretisering av strategiplanen og bystyrets vedtak, og viser

12 12 hvilke prosjekter som må gjennomføres for å nå de vedtatte målene. Bergen bystyre behandlet saken om handlingsplan i møtet 24. januar 2011 (B.sak 12-11). Sentrum og aksen nord - sør mellom Åsane og Rådal har prioritet framover. Det ble satt i gang et eget sykkelprosjekt for Sentrum som tidlig gikk over til å bli et generelt gatebruksprosjekt for Sentrum, som skal se alle transportformene samlet. Hovedfokus er sykkel og bybane / kollektiv, noe som gir behov for omfordeling av biltrafikken til og i sentrum. Prosjektet samkjøres med bybaneplanlegging. Det er vedtatt reguleringsplan for manglende lenke på hovedruten fra sør mot sentrum (Minde allé-fabrikkgaten), og planarbeid pågår for kryssing av Fjøsangerveien ved Fabrikkgaten. I tillegg bygges ny sykkeltrase fra Agnes Mowinckelsgate til byparken. Det er tid- og ressurskrevende å få til tilfredsstillende satsing på sykkel i tråd med vedtatt strategiplan og handlingsplan. Planene som bystyret har vedtatt, bidrar til mer målrettet arbeid innenfor sykkelsatsningen. Det ansettes sykkelsjef fom høsten Prosjekt 1.8 Utvikle landbruket i kommunen Etat for landbruk er Bergen kommunes landbruksmyndighet innenfor jordloven, skogbruksloven og konsesjonsloven, og gir innstilling til Innovasjon Norge i forvaltningen av bygdeutviklingsmidlene. Det arbeides særlig med lokal mat, kulturlandskap, bioenergi mm. Etaten er nå organisert under Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. Arbeid med Landbruksplan for Bergen ble igangsatt i Formålet med planarbeidet er å formulere kommunens politikk innen landbruksforvaltningen for planperioden Her vil en ha fokus på arealforvaltning, tilskuddsforvaltning og næringsutvikling. Planen vil ha en egen handlingsdel som skal rulleres oftere enn selve planen. Prosjekt 1.9 Rekreasjon og grønnstruktur Prosjektet skal tilrettelegge attraktive rekreasjonsområder i nærheten av der folk bor og ferdes. I friluftsmeldingen ligger det inne en rekke tiltak som fremmer dette målet. Områder som er viktige for lokal rekreasjon: - turområdene Løvstien, Haukås, Gjeddevatn, Vestparken mv. - videreføre arbeidet med sikring av friområder/badeplasser i strandsonen. - gjennomføre tiltak i satsingsvassdragene, jfr. forvaltningsplan for vassdrag, herunder gjennomføre 4-årsplan for Nesttunvassdraget. - gjennomføre tiltak i byfjellene, jfr. forvaltningsplaner for byfjellene. - utvikle nye og attraktive byrom, herunder havnepromenade langs Damsgårdssundet - gjennomføre renovering av parker og grønne anlegg i byen, herunder Nygårdsparken. -stort fokus på turveien "Løvstien", sikring av friområder, vassdrag og byfjell Arbeid med Kommunedelplan for Blågrønn infrastruktur i Bergen, Grøntmiljøplanen pågår, og planforslaget var ute til offentlig ettersyn til mai Med den blågrønne infrastrukturen menes nettverket av blå og grønne områder som ligger mellom og utenfor bebyggelsen. Formålet med planarbeidet er å få oversikt over behovet for å sikre, tilrettelegge og vedlikeholde den blågrønne infrastrukturen. Dette er store og små naturområder, kulturlandskap og mer urbane områder tilrettelagt for lek og rekreasjon, samt vassdrag og vassdragenes omgivelser. Planen fokuserer på behovet for arealer, nye anlegg, vedlikehold og

13 13 oppgradering av arealer og anlegg, samt ivaretakelse av estetiske kvaliteter. Planen forventes lagt fram for sluttbehandling høsten Prosjekt 1.10 Bergensvassdragene en kilde til positive natur- og kulturopplevelser Dette prosjektet følges primært opp gjennom arbeidet med Forvaltningsplan for Nordåsvatnet vassområde i henhold til EUs vanndirektiv. Arbeidet er reorganisert med vannforvaltning i Vassområde Hordaland, der Bergen kommune trolig får ansvar for Vassområde Vest (deler av Bergen, Samnanger, Fusa, Os, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden og Askøy kommuner). Arbeidsutvalg for Vannområde Vest er under etablering. Tiltak i forvaltningsplan for Nordåsvatnet vannområde følges opp. Hordaland fylkeskommune har ved brev 16. desember 2010 sendt ut på høring planprogram for vannregion Hordaland med utkast til Planprogram for Forvaltningsplan for vatn Regional plan for vassdrag, grunnvatn, brakkvatn og kystnært vatn. Byrådet behandlet denne saken 23. juni 2011 og anbefaler at forslag til planprogram legges til grunn for det videre arbeidet. Prosjekt 1.11 Gangstrøk og universell utforming Oppfølging skjer primært gjennom områdeutvikling ved Damsgårdssundet, i Møllendal og i Sandviken. Kvalitetsprogram for Universell Utforming (UU) er laget for sjøfront og forbindelseslinjer til gangbro over Damsgårdsundet. Erfaringene fra prosjektet i Damsgårdssundet er innarbeidet som retningslinjer i kommuneplanen. Ved Grønn etat er det ansatt enhetsleder for å styrke områdeutviklingsarbeidet innen grønn sektor. Prosjekt 1.12 Informasjonsstrategi for økt bruk av lokale rekreasjonstilbud Arbeidet med å følge opp dette prosjektet er primært rettet mot utvikling av mal for informasjonstavler tilknyttet rekreasjonsområder, samt utvikling av Grønn etat sine nettsider. Etaten har etablert et eget team for å arbeide med maler for kommunens infotavler. Prosjekt 1.13 Landstrøm - Clean North Sea Shipping (CNSS) Bergen kommune deltar i EU prosjektet Clean North Sea Shipping, om miljøriktige havner og skipsfart, sammen med Hordaland Fylkeskommune og andre aktører i Bergen. Elektrifisering av havnen inngår i prosjektet. Bergen kommune har i samarbeid med cruisenæringen, BKK, Hordaland fylkeskommune og Bergen og Omland havnevesen (BOH) gjennomført et forprosjekt med sikte på å etablere landstrøm i Bergen havn. Bergen kommune har i brev av 8. februar 2010 til flere sentrale regjeringsmedlemmer bedt myndighetene endre innretningen av virkemidler som Enova og Transnova forvalter slik at fondene kan brukes til å støtte finansiering av tiltak som landstrøm. Bergen kommune har sammen med Hordaland fylkeskommune i brev av 1. juni 2010 til Enova, Transnova, NOx-fondet og Olje og energidepartementet søkt om ressurser til å realisere et prosjekt for å etablere landstrøm i Bergen havn. Prosjektet har en kostnadsramme på 100 millioner kroner.

14 14 Byrådet behandlet 12. april 2011 sak om Landstrøm i Bergen havn, og har anbefalt at infrastruktur for landstrøm etableres i prosjektert ny kai i Jekteviken. Prosjektet skjer i samarbedi med Bergen og omland havnevesen (BOH). Aktiviteter: Følge opp CNSS Samarbeid med BKK, BOH og Hordaland fylkeskommune om å etablere pilot for landstrøm i Bergen havn. Prosjektgruppe ledet av BOH ble opprettet oktober Landstrøm i Bergen havn, rapport ferdig våren Aktiviteter 2013 Følge opp CNSS prosjektet avsluttes høsten Delta på arbeidsmøter og konferanser knyttet til CNSS og landstrøm. Det tas sikte på å etablere en pilot i regi av BOH i løpet av Prosjekt 1.14 Havn, gods, næring Det er igangsatt arbeid med regional plan for ny godshavn, som ledes av Hordaland fylkeskommune. Det pågår nå arbeid med en mulighetsstudie for å undersøke alternative lokaliseringer i Fleslandsområdet, etter at Avinor meldte at opprinnelig alternativ ikke var forenlig med hensynet til luftfarten. Arbeidet koordineres med mulighetsstudie for jernbaneterminal med tanke på en intermodal havn. Gjennom Nasjonal Transportplan er Jernbaneverket tildelt midler til oppgradering av dagens terminal på Nygårdstangen. En egen Konseptvalgutredning (KVU) må utarbeides for ny godsterminal, med hensikt å flytte godshåndteringen ut av Bergen sentrum, samt å øke kapasiteten for godstransport på jernbane. Prosjekt 1.15 Global Climate Forum Bergen kommune ble i 2008 som den eneste byen i Europa invitert til å bli medlem i European Climate Forum. Bakgrunnen var primært at kommunen samarbeider med lokale forskningsinstitusjoner om å utvikle en lokal klimamodell, og arbeider med å utrede menneskeretter som en fjerde dimensjon i tillegg til den økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjonen innenfor FNs klimapolitikk. Arbeidet som utføres i forbindelse med «Damsgårdprosjektet», se punkt 5.1, har også vakt interesse. Bergen ville etter opplegget som ble skissert, bli en modellby innen ECF-samarbeidet. Samarbeidet har utviklet seg i den perioden Bergen har deltatt, og kommunen er prosessleder for Sustainable Cities, se Forumet arbeider med ulike temaer som er aktuelle i Bergen, bl. a Smart City og The Walking City, og kommunen deltar i dette samarbeidet. I 2011 skiftet forumet navn til Global Climate Forum.

15 15 2. Stasjonær energi De største utfordringene i Bergen er å redusere energibruken generelt og elektrisitet til oppvarming spesielt. Bergen har et relativt stort potensial for å minske CO 2 -utslipp fra stasjonær energibruk gjennom å fase ut oljekjeler og erstatte disse med fornybare energikilder. Nybygg og større rehabiliteringer er satsingsområder sammen med tiltak i eksisterende bygninger Nasjonale mål: Bidra til å redusere energibruken i eksisterende og ny boligbebyggelse, næringsbygg og offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger mm. Bidra til å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippsløsninger for nye bygg. Styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg, med sikte på å fase ut fossile energikilder. Prosjekt 2.0 Tiltak for økt lokal energikompetanse - markedsføring media 1. Frokostmøter i samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer i Bergen Månedlige frokostmøter i Rådhuset har blitt arrangert siden mars Dette er et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen, Høgskolen i Bergen, Husbanken og Bergen arkitekthøyskole. Det er mellom deltakere på møtene. I 2012 ble det arrangert 10 møter. Les mer: 2. Klimaforum - samarbeid med Bergen Næringsråd og Bjerknessenteret Klimaforum er en møteplass som skal samle aktører fra næringsliv, myndigheter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner for å ta opp klimarelaterte spørsmål som representerer vitenskapelige, næringsmessige og politiske utfordringer. Det arrangeres fire årlige møter, og Bymiljøprisen deles årlig ut på desember møtet. I 2012 ble det bl. a arrangert et heldagsmøte med speed dating mellom tilbydere og eventuelle bruker av fornybare energiløsninger. Andre tema i 2012 har vært tilpasning til klimaendringer, hva næringsliv og kommune kan bidra med for å redusere klimagassutslipp og energieffektivisering. 3. Fagforum Byutvikling

16 16 Det er etablert en uformell møteplass, Fagforum Byutvikling, der kommunen møter byggebransjen og tar opp felles utfordringer til drøfting. De siste årene har dette i høy grad vært knyttet til tema som er en konsekvens av klima- og energiutfordringene. I 2013 har forumet tatt opp bruk av tre som byggemateriale. 4. Bymiljøprisen Med Bymiljøprisen vil Bergen kommune utfordre alle til å ta ansvar for Fremtidsbyen Bergen og gjennomføre tiltak som utvikler byen videre mot et klimanøytralt bysamfunn og et godt bymiljø. Prisen vil bidra til å trekke fram aktører som tenker nytt, tar ansvar og handler. Så langt er følgende tildelt prisen: Bildeleringen i Bergen Bergen Travpark, for prosjektet Fra Hestemøkk til varme 2012 Posten, for satsing på utslippsfri postombæring i sentrum. 5. Arkitektur- og byformingsprisen Bygg og anlegg som tildeles Arkitektur- og byformingsprisen skal i samspill med omgivelsene tilføre stedet nye kvaliteter i innhold, formgiving og materialbruk. Så langt er følgende tildelt prisen: Bergen og Omegn Boligbyggelag, for Ternen borettslag Nordahl Grieg videregående skole Cubus arkitekter med samarbeidspartnere for oppgradering av Ny- Krohnborg skole. Prosjekt 2.1 Tid for Tre i fremtidsbyen Bergen Prosjektet ble vedtatt av byrådet i juni Kommunen samarbeider med fylkesmannens landbruksavdeling og Trefokus i Oslo. Gjennom kontakter i og samarbeid med bransjen og møter i ulike fora søkes å øke andelen interessante tiltak og prosjekter knyttet til økt brukt av vestnorsk trevirke. Bergen er aktiv part i nettverket Nordiske Trebyer. I 2012 og 2013 har Bergen kommune formannskapet i nettverket som utgjør et utvidet kompetansemiljø for bruk av tre som byggemateriale i Norden. I 2012 er også byer fra Baltikum blitt deltagere. Bruk av tre som materiale har en rekke fordeler. I veksten vil trær binde CO 2, og karbon lagres i trevirket. Anvendelse av tre vil derfor bidra til å fjerne CO 2 fra atmosfæren i lang tid. Produksjon og transport av trematerialer krever også relativt lite energi, og kan om nødvendig gjenvinnes som energi etterpå. Trevirke kan også bearbeides til trefiber, som har gode isolasjonsegenskaper. Det vil si at både produksjon, bruk og gjenvinning av tre i en bygning er energieffektivt. Prosjekt 2.2 Energieffektivisering 1. Verktøy og retningslinjer

17 17 Det vil bli utarbeidet retningslinjer for hvordan nye utbyggingsområder i Bergen skal få en så høy energi ytelse som mulig i nye og rehabiliterte bygg. Hvilke muligheter kommunen har til å bruke reguleringsplaner, byggesaksbehandling og utbyggingsavtaler for å kreve gode og fremtidsrettede energiløsninger i byggeprosjekter vil bli utredet og prøvd ut i nye utbyggingsområder. Miljøverndepartementets kvalitetskriterier for pilotprosjekter er vedtatt av byrådet og skal brukes i kommunale pilotprosjekter, kriteriene krever bl a at det skal utarbeides klimagassregnskap for alle pilotprosjekter. 2. Smart City Tiltak for å øke energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse Bergen er en SmartCity, en av de første i verden, Trondheim og Oslo er andre norske byer som har omfavnet dette konseptet. Andre byer er Ljubljana i Slovakia og Göteborg i Sverige. En SmartCity er en by som tenker smart når det gjelder energibruk. En by som både har beregnet potensialet for hvor mye energi som kan frigjøres på ulike områder, og som har besluttet å ta ut potensialet. Samarbeidspartene i dette prosjektet er Bergen kommune, Bergen Næringsråd, BKK, Bellona og Siemens Les mer om prosjektet: Prosjekt 2.3 Konvertering mindre bruk av fossil energi 1. Utskifting av oljekjeler i kommunale bygg Det er gjennom ulike prosjekter skiftet ut et antall oljekjeler i Bergen. En stor del av disse er erstattet med fjernvarme. Kommunen har sluttet å bruke oljefyrte hovedanlegg i egne bygg. Olje brukes nå kun som spisslast og reserve der det er behov for det. Det er stort sett strøm som har erstattet olje. Det er installert tre pellets kjeler i kommunale bygg. For å gå bort fra bruk av olje som spisslast kreves en større innsats. Bilde:Gamle oljefyr-tanker ble kunstnerisk utsmykket og plassert på Festplassen under klimauken i mai 2012.

18 18 2. Oljefri.no Naturvernforbundet i Hordaland har fått tilskudd fra blant andre Bergen kommune og BKK til prosjektet oljefri.no, med mål å få skiftet ut oljekjeler i området utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Prosjektet startet i 2008, og skal synliggjøre bioenergi og varmepumpe som erstatningsløsninger til oljefyring. Prosjektet omfatter boliger og næringsbygg. Prosjektet har gitt gode resultater og har blitt tatt videre av andre kommuner i Norge. Nettsiden er ryggraden i prosjektet. Prosjekt 2.4 Fjernvarme 1. Fjernvarme i det sentrale nettet i BKK Varmes regi Kapasiteten på avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen ble fordoblet i 2010 til tonn/år. Dette gir en energimengde på 220 GWh. I 2020 er målet å levere 320GWh fjernvarme fra dette anlegget. En stor del av veksten vil være nybygg i nærheten av det etablerte nettet. Det vil også være fortsatt utbygging av fjernvarme mot Nordnes og mot Bryggen. De fleste eksisterende oljekjeler i utvidelsesområdet vil bli erstattet med fjernvarme. Dette vil gi betydelig reduksjon av klimagassutslippene i Bergen. Bystyresak 18/11 bekrefter Bergen kommunes videre satsing på fjernvarmeutbygging. Saken belyser også økonomi og miljøeffekter av fjernvarmesatsingen i Bergen. 2. Lokale fjernvarmenett BIR Bedrift og BKK Varme planlegger bygging av to biobrenselanlegg med tilhørende fjernvarmenett i Åsane og i Loddefjord. Brenslet vil være avfallstrevirke, som i dag delvis blir lagt på deponi og delvis sendt til Sverige. Hvert anlegg er planlagt med et forbruk av tonn flis pr år og vil levere opp til ca. 28 GWh. Det er gitt konsesjon og tilknytningsplikt for Åsane, men prosjektet avventer avklaring av ny trase for E39 som grunnlag for lokalisering av varmesentral. Det er også gitt konsesjon for Loddefjord. Anlegg må ha utslippstillatelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling. Auto 23 i Fyllingsdalen har konsesjon for bygging av et biobasert fjernvarmeanlegg og for levering av fjernvarme i et konsesjonsområde på Spelhaugen i Fyllingsdalen. De har

19 19 bygget et fjernvarmeanlegg med en varmekjel som går på pellets, og leverer varme til tre ulike bygg. Anlegg for privat fjernkjøling i Solheimsviken - Marineholmen i regi av Rieber Eiendom, anlegget vil ha kapasitet til å forsyne større utbygginger enn Riebers eget behov. Privat nærvarmenett fra sjø/geovarme i ytre Sandviken: Mulighet for bruk av sjø- eller geovarme utredes av grunneier i området. Dette kan bli et mulig tilbud til nærområdet. 3. Utredning av bruk av lavkost vannbåren varmesystem i passivhus, pilotprosjekt i Damsgårdssundet - avsluttet I 2012 ble det utført en studie i samarbeid med BKK og Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB) for å kartlegge tekniske løsninger, leverandører, kostnader og barrierer for kostnads- og energieffektive vannbårne varmesystemer. Mulig bruk av forenklet vannbårent system i høyhuset som BOB planlegger å bygge i Damsgårdssundet ble utredet. Denne studien klarte ikke å komme fram til en mer kostnadseffektiv måte å designe vannbårne system en det som allerede gjøres i mange bygg. Kostnaden ble estimert til ca. 500 kr/m2. Studien er ferdigstilt. Studien er ferdigstilt. Prosjekt 2.5 Ny, fornybar energiproduksjon 1. Biogassanlegg, røting av avløpsslam I forbindelse med at en stor del av avløpsrensesystemet i Bergen skal moderniseres vil det bli utviklet et anlegg for produksjon av biogass fra avløpsslammet. Anlegget vil bli plassert ved avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen. Dagens slambehandlingsanlegg er fraflyttet og riving vil bli påbegynt i løpet av første halvår I byggeperioden vil noe bli transportert til ekstern mottaker og noe behandles i et midlertidig anlegg på Flesland. Prosjektet er noe forsinket. Dette skyldes mer omfattende arbeid i forbindelse med valg av prosessleverandør. Prosjekteringen vil foregå i Selve byggingen av anlegget skal påbegynnes i løpet av 2013 med planlagt prøvedrift i Biogassanlegget skal bygges med termofil utråtning. Hygieniseringen av råstoffene skjer med pasteurisering ved 70 grader C i 1 time. Råstoffet til biogassanlegget vil i hovedsak bestå av avløpsslam, samt noe matavfall fra storhusholdninger. Øvrige fraksjoner vil bli vurdert ut fra tilgang og kapasitet. Biogassanlegget bygges med to råtnetanker. Det legges til rette for at anlegget kan utvides med to råtnetanker til. Gassen skal oppgraderes til drivstoff, som planlegges brukt i gassbusser. 2. Elektrisitetsproduksjon fra vannkilder ferdigstilt

20 20 Bergens vannkilder er stort sett fjellvann, hvilket medfører at vannet føres ned til vannbehandlingsanleggene. For å utnytte denne fallenergien har VA-etaten bygget to små vannkraftverk, et ved Osavatnet og et ved Espeland vannbehandlingsanlegg. Elektrisitet hentes dermed ut to ganger før vannet sendes ut på ledningsnettet som drikkevann. Forventet strømproduksjon er ca. 8,5 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til mer enn 500 boliger. Begge kraftverkene ble satt i drift i 8. mai Prosjekt 2.6 Energieffektivisering i bygg - pilotprosjekter i Bergen kommunes regi I Klima- og energihandlingsplanen for Bergen kommune er følgende mål formulert for bygg i kommunens egen regi: "Alle nye bygg i Bergen kommunes regi skal ha passivhusstandard eller være bedre enn denne standarden. Alle rehabiliterte bygg i Bergen kommunes regi skal ha tilnærmet passivhusstandard, dvs. bruke passivhuskomponenter. Det legges til grunn at andelen bygg som tilfredsstiller krav til passivhusstandard gradvis skal øke i årene fremover inntil man når målet om 100 % fra Mål for energibruk i kommunale bygg: Bergen kommune skal innføre energiledelse i alle kommunale bygg, både der kommunen er eier og der kommunen er leier." Kommunen har bygget de første bygg med ambisjoner ut over gjeldende forskrifter. Disse gir ny kompetanse og erfaringer med nye byggtekniske utfordringer, og bidrar til den løpende diskusjon om hvordan Bergen kommune skal følge opp ambisiøse mål om å være i forkant av utviklingen på dette feltet. Inneklima i passivhus er ikke dårligere enn i konvensjonelle hus. Det viser en litteraturstudie Sintef har utført på oppdrag fra Enova. Både målinger og brukernes opplevelse av inneklima er stort sett positive. En stor andel beboere er fornøyde eller veldig fornøyde med å bo i passivhus. Samtidig peker studiene også på mulige vinter- og sommerproblemer med innetemperaturen, som er mer relatert til luftkvalitet enn av byggestandard (for passivhus eller lavenergihus). Det er derfor ekstra viktig med god og balansert ventilasjon for å sikre bra luftkvalitet og behagelig innetemperatur, spesielt i vintermånedene.

21 21 Informasjon og erfaringer fra Bergen kommunens prosjekter presenteres i ulike fora, eksempelvis på frokostmøtene i Rådhuset. 1. Tidligfaserådgiving Tidligfaserådgiving er gjennomført for kommunale prosjekter med ambisjoner om å bli pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Rådgivingen finansieres med støtte fra Framtidens byer, Ecobox og Enova. 2. Omsorgsboliger i Rådalslien ferdigstilt I regi av Bergen Bolig og Byfornyelse har Bergen kommune bygget ti omsorgsboliger for funksjonshemmede. Bygget er det første prosjektet i Bergen med både massivtrekonstruksjoner og passivhusstandard. Bygget ble ført opp under tak, og sto ferdig i januar Anlegget er godkjent som pilotprosjekt i Framtidens byer, og er presentert på to frokostmøter, med befaring på byggeplass på siste møte. Innflytting fant sted i 2012, og oppfølging og etterprøving av faktisk energibruk pågår, og vil bli ferdigstilt i løpet av Les prosjektrapport: biblioteket.husbanken.no/arkiv/dok/komp/13/radalslien_prosjektrapport.pdf

22 22 3. Søreide skole Nye Søreide skole er under oppføring og vil bli et bygg med oppvarmet bruksareal på ca m2 fordelt på 3 etasjer inklusive underetasje og en flerbrukshall. Bygget skal huse 600 elever fra 1. til 7. trinn, fordelt på 3 hoveddeler med felles område mellom hver del. I tillegg til en flerbrukshall og baser til de ulike klassetrinnene skal blant annet bygget inneholde kjøkken, bibliotek, verksted, musikk- og formingsrom. På bestilling fra Byrådsavdeling for barnehage og skole og i regi av kommunens Etat for utbygging har barneskolen vært ute på anbud for en OPS avtale (Offentlig-Privatsamarbeid). Skanska skal i tillegg til å bygge bygget, eie og drifte det i 25 år, mens Bergen kommune er leietaker og overtar bygget etter denne perioden. Aksjene i eierselskapet Søreide skole AS er nå solgt til Oslo Pensjonsforsikring AS, men Skanska Norge vil fortsatt ha ansvaret overfor Bergen kommune i forhold til utvikling, bygging, drift og vedlikehold av skolen. Prosjektet er med i Tid for Tre, se prosjekt 2.1 over. Bygget skal være svært energieffektivt, hvor man i tillegg til passivhus design skal dekke oppvarmingsbehovet ved hjelp av luft-vann-varmepumpe og solfangeranlegg. Bygget vil på denne måten oppfylle passivhusstandarden. Transport i forbindelse med driften vil også gi en reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med andre skoler. Dette skyldes at anlegget får færre parkeringsplasser, økt sykkelparkering og økt bruk av elbil. 4. Ulsmåg skole Nye Ulsmåg skole på Nesttun skal etter planen stå ferdig sommeren Skolen blir bygget i treverk, som massivtre og limtre. Den vil få vannbåren varme i alle gulv, og vil ha solceller på taket.

23 23 Solcellene vil gi ekstra tilførsel av strøm, men blir også plassert der i pedagogisk øyemed. Taket blir dekket av den grønne planten sedum. 5. Sollien barnehage På bestilling fra Byrådsavdeling for barnehage og skole og i regi av Bergen kommunale bygg ble Sollien barnehage prosjektert i tråd med kvalitetskriteriene for Framtidens byer med passivhusstandard i tillegg til massivtre. Det kom bare inn en tilbyder for prosjektet, som ble vurdert å være for kostnadskrevende. Barnehagen ble derfor trukket som pilotprosjekt i Framtidens byer høsten Amalie Skram Videregående skole og svømmeanlegg Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune bygger en ny, sentral videregående skole og en svømmehall på Nygårdstangen mot Store Lungegårdsvann. Det ble avholdt en internasjonal arkitektkonkurranse for prosjektet, og Ecobox har bidratt i utarbeiding av programmet og i evalueringen av utkastene. Vinner av konkurransen er KHR arkitektur i København, i samarbeid EKJ Rådgivende Ingeniører as. Vanskelige grunnforhold og tilleggskostnader har medført endringer i tidligere ambisjoner på energi utover forskriftene. 7. Workshop. Nullenergibygg Haakonsvern, Bergen. Forsvarsbyggs vei mot nullenergibygg I 2012 gjennomførte Forsvarsbygg sammen med ZEB (Zero Emission Building) den første av flere workshoper i forbindelse med utredning av nullenergibygg for det nye kontorbygget «Depotbygget» på Haakonsvern. 8. Andre forbildeprosjekter i Bergen Sandviken reperbane. Opprusting kulturminnemiljø/ energibruk Siljustølparken Idealbygg K23- AIBELbygget, Kokstad. Passivhusstandard, klimaregnskap, mobilitetsløsning. Det er et mål at bygget skal bli klassifisert etter miljøstandarden Breeam Nor Kokstad eiendom, Mål: Breeam Nor klassifisering, passivhus Fjøsangerveien 213. Rehabilitering og nybygg, bruk av tre, støyskjerming Nøstegaten 65a. Rehabilitering og nybygg, bruk av massivtre i tett by Høyhus i tre ved Puddefjordsbroen, BOB er byggherre. Prosjekt 2.7 Energieffektivisering i bygg private pilotprosjekter med forbildekvaliteter 1. Tidligfaserådgiving Tidligfaserådgiving er gjennomført for flere private prosjekter som har ambisjoner om å bli pilotprosjekter innenfor Framtidens byer. Rådgivingen er støttet fra Framtidens byer, Ecobox og Enova. 2. Natlandsmarka Bergen Tomteselskap utviklet en strategi for hvordan stille krav til framtidsrettede energiløsninger i sine utbyggingsområder. De kravspesifiserte passiv- og lavenergiboliger i et salgsprospekt i Øvre Sædal. 15 boliger skulle få passivhusstandard og 32 boliger skulle få lavenergistandard etter krav stilt i salgsprospektet.

24 24 Gravdal bygg kjøpte tomten av Bergen Tomteselskap. Kriteriene er blitt endret noe. 25 % av boligene ble planlagt som passivhus og resten iht TEK07. Tredje byggetrinn med passivhus boligene var ute for salg sommeren 2011, og viste seg å være vanskelige å selge. Resterende hus ble derfor prosjektert om til TEK 10. Prosjekt 2.8 Energieffektivisering i eksisterende bygg 1. Kommunale utleieboliger på Løvstakksiden I forbindelse med Ny energi rundt Damsgårdsundet en eldre boligblokk i Nordre Skogvei 73 rehabiliteres. Ambisjonsnivået er å få til en energiytelse på nivå med lavenergistandard. Prosjektet innpasses i vedlikeholdsplanene til Bergen Bolig og Byfornyelse. 2. Nye Ny-Krohnborg ferdigstilt Ny-Krohnborg skole er et verneverdig gammelt skolebygg som i forbindelse med Ny energi rundt Damsgårdssundet er rehabilitert og bygget ut med ny idrettshall under skoleplassen og nye grendahusarealer. Alle tekniske installasjoner i den eksisterende delen av bygget er skiftet ut. Oppvarming skjer med radiatorer og gulvarme basert på fjernvarme. I den eksisterende delen er taket etterisolert med henholdsvis 10 og 15 cm. I den nye delen er det 40 cm isolasjon i vegger og 50 cm i tak. Bygget er fullsprinklet, har sentral driftskontroll og balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Rent bygg under oppføringen og lavemitterende materialer som er enkle å holde rene skal sikre godt inneklima. Skolen ble tatt i bruk høsten 2012, og ble vinner av Arkitektur- og byformingsprisen samme høst. 3. Energieffektivisering i antikvariske bygg I samarbeid med grunneier, Byantikvaren og Riksantikvaren utarbeides forslag til et privat pilotprosjekt for to antikvariske bygg og energitiltak på Hegreneset og Skuteviksboder 13. Prosjekt 2.9 Mot klimagassnøytrale områder Ny energi rundt Damsgårdssundet I det videre arbeidet med Ny energi rundt Damsgårdssundet søkes det i samarbeid med Husbanken, grunneiere og utbyggere å få frem pilotprosjekter som kan bidra til å vise

25 25 fremtidsrettete løsninger i området innenfor et bredt bærekraftperspektiv. Området vil i 2014 kunne være et pilotområde innenfor Framtidens byer. Det produseres årlige filmer som viser status for utviklingen av prosjektet. Eksempler på tiltak som skal gjennomføres i området er: Ny gang- og sykkelbro Småpudden Bygging av verdens høyeste trehus Området inngår også i satsingsområdet Bedre bymiljø se pkt 5.1 Ytre Sandviken Planen er at Sandviken i 2014 skal kunne vise et bredt spekter av problemstillinger knyttet til bruk av tre og energi/klimatiltak. Aktuelle prosjekter og tema drøftes for å avklare om området skal følges opp videre som et pilotområde for områdeutvikling i den verneverdige sjøfronten. Eksempler på prosjekter som er under utvikling: Sandviksstranden: Etablering av en strand i et tidligere industriområde, en strand som er del av et lokalmiljø, en bydel, en grøntstruktur og et sammenhengende sykkelnett. Problemstillinger er knyttet til universell utforming, geologi, hydrologi og terreng under havflaten. Opprusting av Sandviken reperbane. ZEB ByBo AS ønsker å gjennomføre et 0-utslippsområde i Ådland-området i Fana med ca. 500 boliger. Dette er et samarbeid med forskningsprosjektet Zero Emmission Building i Trondheim. Området inngår i kommuneplanens arealdel som og er en del av kommunedelplan for Birkeland, Liland, Ådland og Espeland. Miljøverndepartementet har i april 2013 gitt klarsignal til bygging, og reguleringsplanarbeidet har startet opp. Prosjekt 2.10 Forskning og utredning - CenSES Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) er et virtuelt forskingssenter som ble etablert i Senteret vektlegger studier og beslutningsstøtte som fremmer et nytt bærekraftig energisystem. Formålet med forskingsarbeidet er å bidra med et faktabasert kunnskapsgrunnlag for strategiske avgjørelser i forvaltning og næringsliv. I februar 2011 var CenSES et av tre sentre som fikk status som nasjonale forskingssenter for samfunnsvitenskaplig energiforsking (FME). CenSES-aktivitetene vil foregå i en rekke byer, og omfatter prosjekter i samarbeid med ulike partnere fra det offentlige og næringslivet. Bergen kommune og BKK har vært med som partnere gjennom hele søknadsprosessen til Norges forskningsråd. Dette er et svært omfattende prosjekt med mange forskere. Vi ønsker å etablere et tyngdepunkt her i Bergen, og blant satsingsområdene er bymiljø, klima og energieffektivitet.

26 26 3. Forbruk og avfall Om alle mennesker skulle leve som en gjennomsnittsnordmann ville det være behov for to jordkloder. Vårt energi- og ressursforbruk må reduseres for å få en mer rettferdig og bærekraftig utvikling. Nasjonale mål: Vi vil kjøpe varer og tjenester som gir lave klimagassutslipp. Dette vil også bidra til å øke produsenter og leverandørers ansvar. Vi vil arbeide for at også offentlig eide foretak, næringslivet og befolkningen gjennom innkjøp, drift og forbruk bidrar til å redusere klimagassutslippene. Vi vil redusere avfallsmengden gjennom endret forbruksmønster, ombruk, bedre kildesortering, resirkulering og økt material- og energigjenvinning. Prosjekt 3.1 Innføring av miljøledelse i Bergen kommune Bystyret vedtok i 2007 at Bergen kommune skal innføre miljøledelse i hele virksomheten. Å innføre miljøledelse vil si å innarbeide miljøhensyn i kommunens strategiske beslutninger så vel som i daglig drift. Elementer i miljøledelse er utforming av miljøpolitikk og mål, gjennomføring av miljøtiltak og kontinuerlig forbedringsarbeid. I forbindelse med dette arbeidet er det er bestemt at aktuelle miljøparametre skal implementeres i kommunens rapporteringssystem Balansert målstyring. Prosjektet gir effekter som reduksjon i papirbruk og energibruk, bedre avfallshåndtering, mer effektiv transport og bedre innkjøpsprosesser. I forbindelse med utarbeidelse av ny klima- og energihandlingsplan ble det vedtatt følgende miljøpolicy for Bergen kommune: Bergen kommune skal være en foregangskommune innen miljø, bærekraftig utvikling og tilpasning til klimaendringer. Miljøhensyn skal være et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging Dette skal oppnås ved kontinuerlig forbedring på følgende punkter: Redusere egen miljøbelastning ved miljøsertifisering av alle kommunale enheter Hindre tap av biologisk mangfold, sikre friluftsliv, helse og trivsel Oppfylle selv- og lovbestemte krav knyttet til miljøpåvirkning Hindre forurensning Aktiviteter i 2013: Oppfølging av enhetenes miljøsertifisering, miljørapportering og balansert målstyring.

27 27 Oppfølging av kommunens miljøpolicy, implementering i overordnet HMS-håndbok. Erfaringsutveksling med andre offentlige aktører som innfører miljøledelse. Prosjekt 3.2 Kildesortering og gjenbruk internt i kommunen Visse typer avfall skaper større problemer enn andre. På kontorarbeidsplasser blir det ofte mye utrangert datautstyr og annet elektronisk utstyr. Det er viktig at kommunen har en god og effektiv håndtering av dette, der det som kan brukes igjen av andre formidles i de rette kanalene. Det som er utrangert blir tatt hånd om på en forsvarlig måte. Brukte møbler har ofte stor gjenbruksverdi, og kommunen har derfor opprettet en egen gjenbrukssentral med verksted for reparasjon av kontormøbler som skiftes ut. Sentrale avtaler med arbeidsmarkedsbedrifter for innsamling av utrangert elektronisk utstyr ble etablert ved innføring av nye multifunksjonsskrivere i I forbindelse med miljøsertifisering av kommunale enheter er kildesortering og gjenbruk tatt inn i enhetenes handlingsplaner. Det er framforhandlet sentrale avtaler på egne spann for kildesortering. I 2012 ble det inngått rammeavtale for næringsavfall med ny prismodell, med formål å øke kildesorteringsprosenten. Avfallsplaner ble satt opp på hver enhet. ed fjerne seg fra abonnementsløsninger og legge kilopris for avfall til grunn som hovedelement i prissettingen, vil løsningen inneb re at kommunale enheter har et klart insentiv til begrense avfallsmengden og sortere avfallet mest mulig ette vil føre til miljøgevinster.

28 28 Prosjekt 3.3 Kildesortering i skoler og barnehager Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune og BIR. Flaktveit skole har siden våren 2007 gjennomført kildesortering der matavfall, plast, papir, papp og restavfall ble sortert med gode resultater. I forbindelse med dette forprosjektet ble det vedtatt å samkjøre kildesortering med Grønt Flagg miljøsertifisering av alle kommunale barnehager og grunnskoler. Grønt flagg forutsetter at skolen/barnehagen hvert år arbeider med et miljøtema. Første miljøtema, kildesortering, ble valgt for å bevisstgjøre elevene på avfallsmengdene som genereres og for å vise miljøgevinstene ved ombruk og resirkulering. Dette er tema som sammenfaller med Bergensskolenes naturfaglige satsinger. Arbeidet er igangsatt i de fleste enheter, og over 50 skoler og barnehager er ferdig sertifisert. Prosjekt 3.4 Miljøoppfølging av kommunens bilpolicy Bergen kommunes gjeldende bilpolicy stiller krav om at kommunen skal være en pådriver for å ta i bruk nye/alternative drivstoff til vanlig bensin og diesel i sine biler. Dette skal komme til uttrykk både i anskaffelse av biler og ved inngåelse av drivstoffavtaler. Videre skal kommunen, gjennom sitt krav til et miljøvennlig bilhold, være en pådriver for å sikre at markedet gir et økt tilbud av miljøvennlige biltjenester i vårt område, til glede for egne innbyggere og nabokommuner. Det ble i 2012 tatt i bruk 32 elbiler i kommunal drift, hovedsakelig i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, men også i andre etater. Det ble også inngått ny avtale med bilforvalter med strengere utslippskrav og egen klasse for el-varebil. Det er avholdt flere seminarer rundt temaet elbiler og tilhørende infrastruktur. I november 2012 ble den første offentlige hurtigladestasjonen for elbil åpnet ved Rema 1000 på Fjøsanger. Dette er et samarbeid med BKK og Hordaland fylkeskommune. Aktiviteter i 2013: Arbeide for at opsjonen kan nyttes til å erstatte flere av kommunens kjøretøy med elbil. Prosjekt med bruk av el-varebil i kommunal drift. Revidere bilpolicy. Prosjekt 3.5 Miljøoppfølging av kommunens reisepolicy Nye retningslinjer og rutiner for tjenestereiser for ansatte i Bergen kommune ble innført i Målet er særlig å redusere behovet for flyreiser for ansatte i Bergen kommune. I tillegg

29 29 er det også et mål å redusere behov for transport til og fra møter mellom lokaliteter i byområdet. Som et resultat av dette har det kommet på plass ny videokonferanseløsning med tre nye videokonferanserom i Rådhuset. Målet er at videokonferanser skal bli en viktig møteform når dette er mulig og hensiktsmessig. Problemstillinger vedrørende booking hos NSB har blitt tatt opp med Framtidens byer sentralt. Møte med NSB resulterte i lovnad om at nytt bestillingssystem tidligst kan implementeres i Aktiviteter i 2013: Samarbeid med IKT Konsern om valg av elektroniske samhandlingsverktøy som MS Lync, Skype etc. Forenkle bestillingsprosesser for videokonferanserom. Prosjekt 3.6 Samfunnsansvar ved Bergen kommune sine anskaffelser Regjeringen har tatt initiativ til å opprette knutepunkter i hvert fylke for å implementere miljø og samfunnsansvar ved offentlige anskaffelser. Disse knutepunktene ble stilt til rådighet for statlige og kommunale virksomheter samt leverandører av tilbud til det offentlige. Knutepunktarbeidet ble avsluttet i Det har blitt arrangert flere samlinger/kurs om temaet i Bergen, eksempelvis om etisk handel og miljøhensyn ved innkjøp. Se: Aktiviteter i 2013: Bistand ved anskaffelser med antatt stor miljøpåvirkning. Prosjekt 3.7 Blått flagg Blått flagg-sertifiseringen for strender og marinaer organiseres av den internasjonale organisasjonen Foundation for Environmental Education (FEE). Blått flagg tildeles over 3850 strender og marinaer i 48 land. Brukerne av en strand som er sertifisert med Blått flagg skal være trygge på at standarden er på et høyt nivå og i henhold til strenge krav mht. miljø, sikkerhet i form av livredningsutstyr, service i form av toalettfasiliteter og vannkvalitet. Sertifiseringen skjer på årlig basis. Helleneset ble i 2011 godkjent og sertifisert som Bergens første Blått Flaggstrand. I Norge er det totalt fem sertifiserte strender. Helleneset ble også godkjent i 2012 og Aktivitet i 2013: Se på mulighet for en ny Blått flagg-strand.

30 30 Prosjekt 3.8 Miljøfyrtårnsertifisering av ikke-kommunale virksomheter Bergen kommune deltok som en av stifterne da Miljøfyrtårn ble etablert som egen stiftelse i Kommunen fungerer som sertifiserende myndighet for ikke-kommunale virksomheter, og forplikter seg til å ha en miljøfyrtårnansvarlig, tilstrekkelig sertifisørkapasitet og til å organisere daglig drift av ordningen, herunder sertifisering av virksomheter og markedsføring av ordningen. Det ble i 2011 opprettet en sertifisørpool for å sikre at det til en hver tid er ledig kapasitet til å miljøsertifisere byens virksomheter. Ordfører deler ut miljøfyrtårndiplomer i egne seremonier i Rådhuset. Sammen med lokalt næringsliv har kommunen satset stort på miljøfyrtårnsertifisering, og det har vært stor økning i antall miljøsertifiserte bedrifter i de seneste år. I 2012 passerte antall sertifiserte miljøfyrtårn i Bergen 245 sertifiserte virksomheter, Bergen er dermed den nest største miljøfyrtårnkommunen i landet. I mai ble det arrangert en egen regional Miljøfyrtårnsdag. Aktiviteter i 2013: Administrering, organisering, sertifisering, resertifisering, informasjonsvirksomhet. Økt profilering av ordningen. Etablere miljøledelsesforum og frokostmøter. Prosjekt 3.9 Bossnett og returpunkt Bergen vil bli en foregangsby for avfallsinnsamling når deler av bossnettet tas i bruk fra sensommeren Bossbiler vil forsvinne fra sentrum, det vil bidra til mindre utslipp av CO 2 og NO X, finere estetisk bymiljø og redusere plager med skadedyr. Rørbasert avfallsinnsamling er et av Bergen kommunes satsningsområder. Ved årsskiftet 2013 er det lagt ned ca 6000 m rør for bossnett. Bergen sentrum er delt inn i tre soner; blå, grønn og rød. Blå sone er den som først prioriteres.

31 31 Det er planlagt å bygge en dobbel terminal i Jekteviken på sydsiden av det gamle Gassverksbygget. Terminalen har antatt byggestart i 2013, med en forventet prøveoppstart i Det er installert avstikk inn til de fleste større næringsbygg både langs det blå og det grønne nettet. Dette er for at de skal være rustet til å la næringseiendommer benytte seg av moderne avfallsinnsamling når det blir aktuelt. Et eksempel er Torghallen ved Strandkaien. Der det etableres nedkastpunkt og hvor man også skal ha et returpunkt i samband med nedkastpunktet, etterstreber BIR Privat å ha tilnærmet samme design på returpunktet (over bakken) som på nedkastpunktet. BIR Privat og BossNett jobber sammen på dette området, og prøver så langt det lar seg gjøre å få til nedgravde returpunkt. Prosjekt 3.10 Avfallsplan oppfølging samarbeid med BIR Ny avfallsplan for BIR Privat AS ble vedtatt av bystyret i Planen legger hovedvekt på avfallsreduksjon, kildesortering, klimahensyn og miljøledelse. Prinsippet om at det skal betales renovasjonsgebyr etter mengde levert restavfall er ikke iverksatt i Bergen. Det er konstatert at dette prinsippet resulterer i mer kildesortering og mindre restavfall i BIRs øvrige kommuner. Møter for erfaringsutvekslinger mellom BIRs ni kommuner holdes fire ganger i året. Det planlegges et avgrenset prøveprosjekt med klistermerker for Nei til reklame i to alternativer med og uten gratisaviser. Det ble i 2012 iverksatt et utredningsprosjekt som skal se på mulighetene for få til et bedre tilsyn med forurensning på tvers av kommunegrenser. Målet er å få belyst hvor bygg- og anleggsavfall havner, samt se på forbedringsmuligheter. FOLKEMAT: BIR stilte med stand på arrangementet Folkemat på Torgalmenningen. Det ble samlet inn 51 kg avfall som egentlig var gått i bosset. Dette for å illustrere hvor mye hver og en av oss kaster i året. Prosjekt 3.11 Redesign utvikling i Bergen Bergen kommune, Miljøverndepartementet/Klimaløftet mfl gjennomførte et stort Redesignarrangement på Torgalmenningen med deltakere 22. oktober Kommunen sammen med BIR og Framtidens byer fulgte dette opp i 2011 med konkurranse, der to premier var kr i stipend. Rundt 40 bidrag ble innlevert og utstilt i et mobilt utstillingslokale, Luftskipet, på Festplassen. Premieutdeling fant sted med stor deltagelse på Torgalmenningen. Et dagsseminar, Bærekraft og gjenbruk materialer for en ny tid, samlet 130 personer.

32 32 Redesign ble høsten 2012 tilbudt som valgfag i 8. klasse i kommunens ungdomsskoler. Bergen kommune og BIR har i denne sammenheng utlyst en konkurranse med pengepremier for ungdom mellom 12 og 16 år. Temaet er: Lag noe nytt ut av noe som ellers ville gått i bosset. Konkurransen og redesignkonseptet ble lansert på en kick off på opplevelsessenteret VilVite 19. oktober Her ble flere skoleklasser inspirert til å arbeide med redesign og delta i konkurranse med premieutdeling på slutten av skoleåret. Bilde: Redesignprisen i 2013 gikk til brettspillet Bossracket. Spillet er laget av boss funnet hjemme. https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/klimafestivalen/9022/article-98647# Prosjekt 3.12 Bærekraftige nettverk i Bergen Pilotprosjektet Bærekraftige liv på Landås (www.bærekraftigeliv.no ) ble finansiert av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Grønn Hverdag, Bjørgvin bispedømme og Miljøverndepartementet. Målet var blant annet å overføre gode, lokalt utprøvde løsninger til andre bydeler. Dette har i tillegg vakt stor og positiv interesse også utover kommunen, og prosjektet ble en sentral del av Miljøverndepartementets nasjonale dagsseminar Lost in the shoppingsenter i Oslo i mai Landås-prosjektet har til sammen fått tre miljø- og kulturpriser. Det etableres nå tilsvarende nettverk i ulike bydeler. Her trekkes også andre frivillige organisasjoner inn. Plan for 2013: Stimulere til etablering av flere lokale initiativ i nettverket. Ideene fra Transistion towns forsøkes videreutviklet og integrert i arbeidet med bærekraftnettverket, se Prosjekt 3.13 Biologisk mangfold Bergen kommune har gjennom sin miljøpolicy forpliktet seg til å ta vare på sitt biologiske mangfold. I tillegg beskriver Naturmangfoldloven og Miljøinformasjonsloven kommunenes ansvar.

33 33 Fra 2010 har Bergen kommune sammen med Universitet i Bergen årlig markert FNs biomangfolddag 22. mai med temaarrangement og plakat var internasjonalt «Year of the bats» (Flaggermusenes år), og sammen med Naturvernforbundet ble det arrangert en fagkveld med god deltakelse og påfølgende flaggermusvandring i Bergen i slutten av august. Representanter fra Bergen kommune, fylkesmannen i Hordaland, Universitetet i Bergen og næringslivet har initiert et pionerprosjekt for kunstig klekking av den utryddingstruede elvemuslingen. Prosjektet startet i 2010, ledes av UiB, og har fått statlig støtte. Nå er mer enn 30 truede muslingpopulasjoner fra hele landet i kultur, herav 3 årsklasser fra Haukåselva i Bergen. Haukås skole har adoptert Haukåselva, og vant i 2012 Nysgjerrig-Per-prisen for sitt arbeid med muslingene. Ren elv- Haukås er startet opp som prosjekt. Målet er å få en bred mønstring for å få så ren elv at elvemuslingene får gode forhold i sitt naturlige miljø når de skal settes tilbake fra kultiveringsprosjektet. Bilde: Sommeren 2012 ble det påvist flere unge døde elvemuslinger tett opp til de store utbyggingsområdene ved Haukåselva. Prosjekt 3.14 Bergen Havn, sediment og samfunn, rydding Byfjorden Store deler av sjøbunnen i Bergen havn er forurenset av miljøgifter som PCB og tungmetaller som bly og kvikksølv. Dette er stoffer som kan gjøre mye skade. Derfor er det viktig å redusere forekomsten av dem. Arbeidet med miljøgifter i sjøbunnen i Byfjorden startet i 2000 under ledelse av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Målet er å redusere omfang av miljøgifter i sedimentene i Bergen havn. Området man ønsker å gjennomføre tiltak i er avgrenset mellom Bontelabo og Kvarven - og omfatter følgelig Puddefjorden, Vågen og Store Lungegårdsvann.

34 34 De første årene ble det samlet inn kunnskap gjennom kartlegging av forurensning, brukerinteresser og historisk industrivirksomhet. Det ble laget forurensningskart som viser hvilke områder som er mest forurenset, hvilke typer forurensning det gjelder, og hvor store areal det omfatter. I Bergen må Vågen og Puddefjorden ryddes for å begrense og stanse spredning av miljøgifter. I 2008 overtok Bergen kommune hovedansvaret for å lede arbeidet med å iverksette tiltak for å begrense og stanse spredningen av miljøgifter i Byfjorden, og mottok 10 millioner i statlig støtte til finansiering av forprosjektene. Blant delprosjektene som inngår er informasjon (sediment og samfunn), tiltak mot tilførsler av miljøgifter fra landsiden, tiltak i Kirkebukten (Laksevåg) og marinarkeologiske undersøkelser av Vågen. Informasjon: Bergen kommune har deltatt i forskningsprosjektet Sediment og samfunn ledet av NGI. Kommunen har egen informasjonsrådgiver i prosjektgruppen, det er etablert en egen hjemmeside på internett og det er avholdt folkemøter og samlinger for interessehavere som eksempelvis båtforening og velforening. Kilder på land: På landsiden handler det om å ha mest mulig kontroll på mulige forurensningskilder for å begrense ny tilføring av miljøgifter etter oppryddingen. Det ble i 2010 gjennomført en kartlegging av miljøgifter i puss og maling fra hus i nedslagsfeltet til Kirkebukten. Aktuelle tiltak er sandfangerkummer langs overvannssystemet som fanger opp miljøgifter på land. Ved å rense disse oftere vil man kunne redusere tilførselen av skadelige stoffer. Pilot Kirkebukten: I Kirkebukten på Laksevåg er det en såkalt hot spot med høy konsentrasjon av PCB der effekten av ulike typer tildekkingsmasser er testet ut. Dette var et utviklingsprosjekt i samarbeid med firmaet Biologge og Innovasjon Norge, der metoder for å redusere muligheten for at miljøgiften tas opp i næringskjeden ble testet ut. Dette prosjektet er ferdig og rapport foreligger. Marin arkeologi i Vågen: Det er gjennomført marinarkeologiske forundersøkelser i Vågen. Formålet var å skaffe kunnskap om kulturminneomfanget i Vågen, og i hvilken grad kulturminner vil komme i konflikt med miljøopprydding. Status: Med bakgrunn i anbefalinger fra tiltaksplanene er følgende hovedaktiviteter nå gjennomført: 1) Tiltak mot tilførsler av miljøgifter fra landsiden i nedslagsfeltet til Kirkebukten på Laksevåg. 2) Tiltak mot forurenset sjøbunn, pilotprosjekt: Tiltak i Kirkebukten, samt videreføring og prosjektering av tiltak prioritert i tiltaksplanen. Marinarkeologiske undersøkelser av Vågen. 3) Informasjonsstrategi, forskningsprosjektet "Sediment og Samfunn".

35 35 Oppfølging: Vågen: Velge tiltaksløsning. Avklare tiltaksprinspipp med kulturminnemyndigheter. Oppdatere risikovurdering i Vågen. Samordning med annen planlagt arealbruk. Beskrive alternativer, velge tiltaksløsning. Landkilder: Kartlegge utslipp til sjø og PCB i sandfang/fasader. Utvikle og implementere tiltak mot aktive landkilder. Forberede gjennomføring av tiltak. Prosjektering og utforming av søknader. Andre aktiviteter: Evaluering og overvåking av tiltak i sjø. Tiltak mot landkilder. Tiltaksforberedende undersøkelser. Arealbruk- og planstatus. Sedimentfordeling og sedimenttransport. Oppdatere risikovurdering. Uavhengig tredjepartskontroll. Undersøkelse og plan for Ubåtbunkers (Forsvarsbygg). Gjennomføring av tiltak (BOH Skoltegrunnskaien). Videreføring av «Sediment og samfunn». Prosjekt 3.15 Støy EUs rammedirektiv pålegger kommunene å kartlegge og rapportere sine støykilder innen 30.juni Dette er hjemlet i forurensningsforskriften kap 5, arbeidet ledes av Miljødirektoratet og fylkesmannen i Hordaland. I tillegg utarbeides støykart for vesentlige støykilder i forbindelse med kommuneplanens arealdel. Støy omfattes således av tre lovverk; Forurensningsloven, Plan- og bygningsloven samt kommunehelselovgivningen. Arbeidet med handlingsplanen mot støy startet opp Det ble nedsatt en intern arbeidsgruppe i tillegg til at Forum for Luft og støy koordinerer de eksterne støyaktører. Arbeidet med å lage handlingsplanen skal fullføres i Det er første gang det lages slik handlingsplan i Bergen.

36 36 4. Klimaendringer tilpasning Bergen kommune må vurdere hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for byen og ta stilling til hvordan dette kan forebygges, og hvilke tiltak som må foretas. Kommuneplanlegging, arbeidet med samfunnssikkerhet og byggesaksbehandling gir kommunene et godt utgangspunkt for klimatilpasningsarbeidet. Klimatilpasning må inn i alle deler av kommuneplanprosessen, det må utarbeides en beredskap som skal redusere sårbarhet og risiko og det må etableres rutiner for hvordan hensynet til klimaendringer og tilpasning kan tas inn i byggesaksbehandlingen. Selv om hensynet til klimaendringer er tatt inn i planleggingen, kan det forventes hyppigere beredskapssituasjoner i framtiden. En viktig del av kommunens tilpasningsarbeid er derfor å ha en beredskap for å møte eventuelle hendelser. Nasjonale mål: Vi vil legge til rette for en samfunnsutvikling som reduserer sårbarhet av virkningene som forårsakes av langsiktige klimaendringer og perioder med ekstremvær. Vi vil arbeide for at klimatilpasning integreres i arealforvaltningen og i prosjekter for infrastruktur, næring, miljø og byutvikling. Vi vil gjennomføre klimatilpasningstiltak innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Vi vil bidra til å utvikle metoder og verktøy for å implementere klimatilpasningsstrategier i kommunen og regionen. Vi vil bidra til å utvikle nye tiltak og løsninger for å tilpasse oss klimaendringer. Målet er å få til mer forpliktende samhandling mellom lokale, regionale og statlige myndigheter. En viktig hensikt med arbeidet i Framtidens byer er å prøve ut ulike arbeidsformer, teste ut praktiske løsninger og se på ulike tilnærminger. Prosjekt 4.1 Vannforsyning og effekter av klimaendringer Klimaendringene vil føre til temperaturstigning og nedbøren vil øke både i mengde og intensitet. Mer intens nedbør vil gi økt utvasking av jordsmonnet, med økt tilførsel av organisk materiale til vannkildene. Utvasking av forurensninger i nedbørfeltene vil også øke.

37 37 Dette fører til at vi må styrke sikkerheten i vannbehandlingen gjennom optimalisering av vannbehandlingsprosessene og utvikle bedre indikatorer for overvåking av kilde og vannbehandling. Bergen kommune har via SINTEF deltatt i et optimaliseringsprosjekt i regi av EU, Techneau, Prosjektet er avsluttet, men Bergen kommune viderefører arbeidet på anleggene sine i samarbeid med SINTEF. Prosjekt 4.2 Avløpshåndtering og effekter av klimaendringer Bergen kommune har som mange andre kommuner kombinert system for transport av avløpsog overvann. Økt nedbør (mengde og intensitet) vil gi kapasitetsutfordringer både i ledningsnettet og for avløpsrenseanleggene. Det er i dag strenge krav til drift av overløp i avløpsledningsnettet. Det er i den sammenheng en prioritert oppgave å separere avløpsvann og overvann. Bergen kommune modellerer hele avløpsnettet for å identifisere kritiske punkter og områder hvor det er mulig å etablere nye åpne løsninger for overvann eller å åpne opp igjen tidligere bekker. VA-etaten modellerer avløpssonene suksessivt for å kunne identifisere problemområder/flaskehalser og muligheter for å åpne og lede vannet i separate overvannsystemer. Fjellsiden er modellert, og det arbeides videre med andre avløpssoner. For alle reguleringsplaner og utbyggingsprosjekter blir det laget planer for håndtering av overvann inklusiv flomveier. Krav om utarbeidelse av slike planer er forankret i kommuneplanens arealdel samt i VA-norm for Bergen kommune. Lokal overvannshåndtering/fordrøyning skal være førstevalg iht. kommunens retningslinjer for håndtering av overvann. Det arbeides med separering og flomveier, samt å beregne kapasitet på eksisterende og fremtidig nett i forbindelse med alt arbeid og alle prosjekter som utføres på avløpssektoren. I tillegg pågår det modellering av avløpsnettet. Revidering av Retningslinjer for overvannshåndtering i Bergen kommune er ikke startet opp fordi fremskriving av IVF kurvene (intensitet, varighet, frekvens), temperaturdata og tidevannstabell ennå ikke har en oppløsning som er egnet til formålet. Det arbeides med å få utarbeidet slike data, men man har fortsatt ikke kommet i mål med utvikling av klimamodeller til bruk for små geografiske områder. Prosjekt 4.3 Haukåsvassdraget en ny bydel med åpne overvannsløsninger I de nærmeste årene skal det bygges ut boliger for mer enn mennesker i Haukåsvassdragets nedbørfelt. Haukåsvassdraget er et sårbart vassdrag med bl.a fredede elvemuslinger. Bergen kommune har utredet hvordan utbygging av dette området kan gjennomføres ved lokal overvannsdisponering basert på prinsipper som fordrøyning, infiltrasjon og ved å bevare og bruke det naturlige vassdraget. Målet er å opprettholde en mest mulig naturlig håndtering av overvann i nedbørfeltet, også med hensyn til sikkerhet og miljø. For Haukåsvassdraget er det lagt inn bestemmelser om overvannshåndtering i kommuneplanen og i regulerings- og bebyggelsesplaner. Bergen kommune etablerer ikke

38 38 ledningsbasert overvannssystem i området, og private utbyggere må forholde seg til dette, som er i samsvar med bestemmelser i Bergen kommunes VA-norm og overvannsnorm. VA-etaten har tidligere utarbeidet en overordnet plan for Haukåsvassdraget som angir mulige løsninger for håndtering av overvann i området innenfor de krav som kommunen stiller. I forbindelse med uttalelser til planer gjør VA-etaten oppmerksom på gjeldende bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanen som har betydning i den aktuelle saken. Det vises til anbefalinger vist i overordnet plan for vassdraget, og det påpekes at valgte løsninger må være iht. planen. Prosjekt 4.4 Nesttunvassdraget Nesttunvassdraget har unike kvaliteter og er det nest største vassdraget i Bergen. Ca. 23 % av nedbørfeltet er bebygget, mens ca. 73 % består av natur-, skogs- og kulturmark. Det har vært stor utbygging i området, og kommuneplanens areal viser at det ligger til rette for videre utbygging. Målet med prosjektet er bl.a å øke kunnskapen om vassdraget, få en god økologisk status i vassdraget, planlegge for bruk og vern, og stimulere til faglige og økonomiske bidrag for lokalmiljø, myndigheter og næringsliv. Bergen kommune ønsker å sikre vassdragets omgivelser mot skadeflommer og utvikle vassdragets bykvaliteter som en gjennomgående blågrønn struktur i denne delen av kommunen. Kommunen skal utnytte de muligheter flomsikringsarbeidet gir for å utvikle og gjøre naturkvalitetene i vassdraget tilgjengelige. Forprosjekt for flomsikring er ferdigstilt, og VA-etaten er i dialog med interessenter. Prosjekt 4.5 Vann mellom Lungegårdsvannene Gjennom ny reguleringsplan for Nygårdstangen med flere nye utbyggingsprosjekter legges grunnlaget for en utvidelse av bykjernen med et viktig byutviklingområde mellom Smålungeren og Store Lungegårdsvann. Vassdraget til Smålungeren skal utvikles til et bærende miljøelement i områdeutviklingen, og integreringen av overvannshåndtering vil bli viktig i utformingen. Vannkvalitet og flomsikring er grunnleggende tema som må ivaretas, spesielt fordi området vil bli utsatt for klimaendringer som havstigning og nedbørsøkning. Klimatilpasning inngår i VA-rammeplan som er utarbeidet sammen med reguleringsplan. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn og bearbeides for behandling i bystyret. Reguleringsforslaget legger opp til flytting av parkering fra Bygarasjen (som forutsettes revet), til et underjordisk anlegg under Smålungeren. Det er igangsatt reguleringsarbeid for Smålungeren og tilstøtende områder for å innpasse et slikt parkeringsanlegg. Prosjekt 4.6 Forskningsprosjekt om havnivåstigning - ferdigstilt I Bergen inngår store arealer i områder utsatt for oversvømmelser ved fremtidig stigende havnivå. Byrådet har besluttet å inngå et treårig samarbeid med Nansen og Bjerknessenteret gjennom et forskningsprosjekt med fokus på havnivåendringer, spesielt innrettet på Bergen kommunes tilpasnings- og planleggingsbehov. Kommunen har støttet forskningsprosjektet med 1 million kroner årlig i tre år.

39 39 Les rapporten Endringer i fortidens, dagens og framtidens havnivå med spesielt fokus på vestlandskysten: Sammendrag av rapporten: De siste 20 årene har globalt havnivå steget med vel 3 millimeter i året. Denne stigningen er rundt dobbelt så raskt som gjennomsnittet for forrige århundre. For Bergensområdet viser målt havstigning en økning på ca. 1 millimeter i året de siste 50 år. Siden globalt havnivå akselererer mens landhevningen er tilnærmet konstant, vil havnivået øke langs mesteparten av norskekysten i løpet av dette århundre. De nyeste beregningene gir mellom 20 og 80 cm høyere vannstand i Bergen om 100 år. Prosjekt 4.7 Dimensjonering av overvannsystemet - ferdigstilt Bjerknessenteret arbeider med globale klimamodeller. Bergen har store lokale variasjoner i nedbør, og det er en utfordring å definere det fremtidige dimensjoneringsgrunnlaget for overvannssystemet og tiltak i vassdragene. Bjerknessenteret og Bergen kommune har samarbeidet om å nedskalere de globale klimamodellene for å fremskaffe et bedre grunnlag for å vurdere effektene lokalt og regionalt. Dette arbeidet var en viktig del av Interregprosjektet MARE, der Bergen var partner. Prosjekt 4.8 MARE Interreg-prosjekt ferdigstilt MARE, Managing Adaptive responses to Changing flood risk in the North Sea region, er et internasjonalt prosjekt med støtte fra Interreg IVB. Partnere er fra Dordrecht (Nederland), Sheffield, og Hannover. Utgangspunktet for prosjektet er klimaendringer, urbanisering og andre forhold som gir økt flomfare. Målet med prosjektet var å komme opp med nye bærekraftige tilnærminger for håndtering av flomrisiko og avbøtende tiltak i denne sammenheng. Det er utviklet en overnasjonal tilnærming til vassdragsforvaltning som tar lokale forholdsregler for flomrisiko med bakgrunn i flomdirektivets krav. Prosjektet har også tatt opp hvordan risiko for flom og beredskapsopplegg skal kommuniseres til de som er utsatt, og hvordan beboere og næringsliv skal involveres. Samarbeid mellom Bergen kommune og Bjerknessenteret har vært et sentralt punkt i gjennomføring av prosjektet. Kommunen har laget en film om dette arbeidet som du kan se på ved å scanne koden under med smarttelefonen din: Status: Prosjektet er gjennomført. Sluttrapport ferdig våren Prosjekt 4.9 Regionalt klimapanel - klimaråd - klimanettverk Det ble i 2011 vedtatt å erstatte det Regionale klimapanelet med det fylkesdekkende Klimaråd Hordaland, der fylkeskommunen har ledelse og sekretariat.

40 40 Samtidig ble det etablert et faglig Klimanettverk, som skal være en møteplass for fagpersoner i kommunene på administrativt nivå. I samarbeid med Hordaland fylkeskommune ble det arrangert studietur til København april 2012 for kommuner i Hordaland. Prosjekt 4.10 NORADAPT - ferdigstilt Bergen kommune har deltatt i et landsomfattende forskningsprosjekt om klimasårbarhet og klimatilpassing. Prosjektet var et samarbeid mellom CICERO, Vestlandsforskning, Østlandsforskning og Meteorologisk institutt. Prosjektet var finansiert av Norges forskningsråd, og startet opp i Prosjektet er gjennomført, og hadde avslutningskonferanse i oktober Prosjektet har avdekket at det er store forskjeller i hvordan små landkommuner og store bykommuner prioriterer arbeidet med klimatilpasning, og at det er viktig at staten engasjerer seg sterkere. Kommunene er pålagt ansvaret for klimatilpasning, men opplever at de mangler styringssignaler fra sentralt politisk hold. Prosjekt 4.11 Klimaendringer og menneskerettigheter Bergen kommune har dialog med forskningsmiljøer innenfor klima og miljø, klimatilpasning, utviklingsstudier, menneskeretter med flere. Det er vilje og interesse i Bergen for å jobbe bredt og helhetlig på tvers av forskningsmiljø, fagmiljø og forvaltningsnivå for et Bergen Charter of Climate Change and Human Rights. Kontakter er etablert med Christian Michelsens Institutt (CMI), Bjerknes & Nansen sentrene, Universitetet i Bergen (UiB), Raftohuset, FN-sambandet med flere. Det arrangeres en årlig konferanse i forbindelse med prosjektet, se Prosjekt 4.12 Etablering av FN-kontor UNITAR ønsker å etablere et kontor i Bergen, og arbeider med å få stat, næringsliv og andre til å bidra økonomisk ved oppstart av kontoret. Kommunen støtter opp om dette arbeidet. Prosjekt 4.13 ROS-analyse i kommuneplanens arealdel - oppfølging/rullering Kommunens ROS-analyse fra 2006 er planlagt fulgt opp ved at: a. Bystyret vedtar metode og akseptkriterier b et gjennomføres en s rbarhetsanalyse for Bergen c. Det utarbeides en tiltaksliste med mulige risikoreduserende tiltak Arbeidet med ROS knyttet til KPA er startet, og det er gjennomført møte med fylkesmannens seksjon for samfunnstryggleik og beredskap. Arbeidet har pågått parallelt med KPAbehandlingen i 2011.

41 41 Byrådet behandlet den 9. juni 2011 sak om å sende på høring ROS-analyse til kommuneplanens arealdel, valg av metode og akseptkriterier. I forbindelse med utarbeiding av kommuneplanen i 2006, ble det gjennomført en ROS-analyse for Bergen kommune. Det er nå behov for revisjon av denne analysen for å danne utgangspunkt for neste rullering av kommuneplanens arealdel. I forkant av analysearbeidet skal det fattes vedtak om metodevalg og akseptkriterier, jfr. brev fra fylkesmannen datert ; Ved manglende utført risikoog sårbarhetsanalyse kan kommunen risikere erstatningskrav ved uønskete hendelser dersom det ikke er gjort tilstrekkelige undersøkelser og vurderinger på forhånd. Prosjekt 4.14 GIS - oppfølging/videreutvikling aktsomhetskart/klimasårbarhet Datasettene er gjort tilgjengelig i GIS-løsningen, og det er laget funksjonalitet for visning av de i alt 136 delrapportene. Prosjekt 4.15 Grønne tak Med grønne tak menes tradisjonelle torvtak, grønne takhager og de lettere takene med sedumvekster. Grønne tak fungerer som en eng ved at det tar opp, fordamper og forsinker avrenning av regnvann til offentlig avløpsnett og avlaster dermed kloakk- og overvannsnettet for store vannmengder. Til sist hindres overløp og problemene med vann i gatene. Grønne tak har i tillegg en rekke miljøfordeler som isolasjon, støydemping, luftforbedring og estetikk. Grønne tak er prøvd ut på flere bygg i Bergen, bl.a IKEAs nye bygg i Åsane og kontorbygg på Kokstad. I Bergen ligger det nå inne krav om grønne tak i flere reguleringsplaner. Det er et ønske at temaet tas opp ved ny rullering av kommuneplanens arealdel og at det tas inn krav om vurdering av grønne tak for håndtering av overvann i urbane strøk. Prosjekt 4.16 Undervisningsopplegg om ekstremvær. Trepartssamarbeid mellom FNO ( Finansnæringens fellesorganisasjon), HiOA ( Høyskolen i Oslo og Akershus) og UiB(universitetet i Bergen)/Naturfagsenteret. FNO har sammen pedagogikkstudenter ved HiOA har høsten 2012 utarbeidet prototypen til et undervisningsverktøy for ungdomsskolen, som nå er testet ut i ungdomsskolen.

42 42 Damsgårdssundet Sandviken 5. Bedre bymiljø Satsningsområdet Bedre bymiljø kom til for to år siden for å fokusere mer på samspillet mellom de fire første satsingsområdene. Prosjektet koordineres spesielt mot områdesatsingen innenfor energi i bygg. Nasjonale mål: Byen skal være for alle og bidra til høy livskvalitet for innbyggerne. Byene skal utvikles med utgangspunkt i sin egenkarakter og utnytte sine fortrinn. Byene skal ha høy kvalitet i tilbud og utforming og være universelt utformet. Byene skal være bærekraftige og utvikles slik at det er enkelt å leve klimavennlig. Prosjekt 5.1 Damsgårdssundet Damsgårdssundet startet som en del av Miljøverndepartementet sitt pilotprogram Miljøvennlig byutvikling under temaet Byomforming. Prosjektet har hatt høye miljøambisjoner på områdenivå og i enkeltprosjekter. Gjennomføring er et samarbeid mellom offentlige og private. Perspektivet er langsiktig og foregår nå som en del av programmet Framtidens byer, men vil fortsette ut over Eksempler på mål og tiltak i området er: Integrasjon, skape gode møteplasser mellom eksisterende og nye innbyggere Rehabilitering og opprusting av Ny Krohnborg skole, se prosjekt 2.8 Ny gang- og sykkelbro Småpudden- ny snarvei til sentrum Sammenhengende gangsystem langs Damsgårdssundet og Store Lungegårdsvann med universell utforming Planer om bygging av verdens høyeste trehus Det produseres årlige filmer som viser status for utviklingen av prosjektet. Innenfor rammen «Bedre bymiljø» er det mottatt tilskudd til filmdokumentasjon. Prosjektet i Damsgårdssundet har stor overføringsverdi på mange områder selv om miljømålene til Framtidens byer ikke oppfylles over alt.

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

FRAMTIDENS BYER Status handlingsprogram juni 2011

FRAMTIDENS BYER Status handlingsprogram juni 2011 F R A M T IDENS BYER Status handlingsprogram juni 2011 Innhold Innledning... 4 Overbyggende prosjekter... 4 Prosjekt 1 Kampanjer, arrangementer, nettverk... 4 Prosjekt 2 Bærekraftrapportering... 5 Prosjekt

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014.

Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014. Byrådssak 178/15 Framtidens byer - sluttrapport 2015 ASRO ESARK-83-201315818-24 Hva saken gjelder: Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av klimaforliket

Detaljer

Bergen en by i transformasjon

Bergen en by i transformasjon Bergen en by i transformasjon Byråd Lisbeth Iversen 6. januar 2010 Hvordan samarbeider offentlige og private aktører om byutviklingen i Bergen? Arenaer for dialog Plan og gjennomføring Organisering Kommunens

Detaljer

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen

Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Lokal energiplanlegging eksempel Bergen Kursdagene 7. Jan. 2009 Ane Margrethe Lyng Bergen kommune Energibruk i GWh Energibruk i Bergen Energibruk etter energitype, 2006 4000,0 3545,4 3000,0 2000,0 1969,7

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer Prosjektperiode 2009 2014 Byråd Lisbeth Iversen Oslo. 2 juni 2009 Bergen kommunes Klima og energihandlingsplan - Legges ut på høring

Detaljer

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen

TID for TRE i fremtidsbyen Bergen TID for TRE i fremtidsbyen Bergen Et delprosjekt under Framtidens byer 2014 Prosjektperiode 2009 Klimaforum 25.februar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Verdiskaping fra skog til produkter og bruk av tre Utvikle

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god... Generelt: Status for luftkvaliteten i Bergen (Forhold til forurensningsforskriften) Svevestøv: Under kravene. Nitrogendioksid (NO 2 ): Timesverdiene NO 2 ligger

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter Seminar Klima og energi ute og inne Sandnes, 29. Mars 2007 Innlegg ved miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Ja. Men, Først

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling.

Ny energi rundt Damsgårdssundet. - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutviklling. Bærekraftige verdier. Evalueringskart for aktuelle tema. Chris Butters - GAIA International Kommuneplanens arealdel 2006-2017

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen Årskonferanse om miljø og helse i Bergen 12. og 13. mai 2014. Per Vikse Seniorrådgiver Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø To tema Lokal luftforurensning

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer

Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Mål: Redusere klimagassutslipp fra vegtransport stasjonær energibruk, forbruk og avfall og strategier for klimaendringer Forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

FRAMTIDENS BYER AREAL OG TRANSPORT HANDLINGSPLAN. Januar 2009

FRAMTIDENS BYER AREAL OG TRANSPORT HANDLINGSPLAN. Januar 2009 FRAMTIDENS BYER AREAL OG TRANSPORT HANDLINGSPLAN Januar 2009 Handlingsplan 2009 Framtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø 1(41) Areal og transport BAKGRUNN FOR PRIORITERINGENE

Detaljer

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune Landstrøm fra ide til realisering Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune 29.mai 2008 Det igangsettes et prosjekt parallelt med arbeidet med plan for indre havn. Prosjektets visjon skal være "Bergen

Detaljer

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015

Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer. Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Transportplanlegging i Bergen - status og utfordringer Seksjonssjef Marit W. Sørstrøm NVF-møte 5.Mai 2015 Innhold Elementer i byens transportutvikling «Grønt skifte», fra miljø til klima-fokus Bergen 2030,

Detaljer

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling

Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Ny energi rundt Damsgårdssundet - et praksisområde for bærekraftig byutvikling Prosjektperiode 2007-2012 Bente Florelius, seniorarkitekt. Bergen kommune Bergen sjøfront - transformasjon Utvikle attraktive

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål

Europeisk mål 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål Europeisk mål For å få ned den samlede CO2 belastningen i Europa fremhever EU gjennom EU-direktivet: 20% reduksjon av klimagassutslipp og energibruk samt 20% mer fornybar energi i 2020. Nasjonalt mål For

Detaljer

By- og boligutstilling Oslo Drammen

By- og boligutstilling Oslo Drammen By- og boligutstilling Oslo Drammen Miljøledelse 3. november 2009 Birgit Rusten Leder NAL Ecobox Prosjektleder by- og boligutstillingen FutureBuilt Klimaeffektiv arkitektur og byutvikling Visjonære forbildeprosjekter

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet Finne en god modell for styring Organisering Strukturering Koordinering Konsistens Unngå parallelle prosesser STYRINGSGRUPPE Byråd for klima, miljø

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen

Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Utbygging av nytt biogassanlegg i Bergen Presentasjon for styret i Norsk Gassforum 07.11.12 Fagdirektør Magnar Sekse Agenda Hvorfor skal vi bygge biogassanlegg i Bergen? Skisseprosjekt (2006) Forprosjekt

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Risiko og sårbarhet - ekstremvær

Risiko og sårbarhet - ekstremvær Risiko og sårbarhet - ekstremvær Framtidens byer Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasning Kriterier pilotprosjekter: Transport Materialbruk Energibruk i drift Klimagassutslipp

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo

ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem. Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo ENERGIFORSYNING PÅ FURUSET Fremtidsrettet og klimavennlig energisystem Eili Vigestad Berge Prosjektleder FutureBuilt Oslo FURUSET SOM OMRÅDEPROSJEKT I FUTUREBUILT VISJON vise at det er mulig å realisere

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram

Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Steinkjer tar samfunnsansvar Kommunedelplan samferdsel 2014-17 Planprogram Formål: Formålet med planarbeidet er å utarbeide egen kommunedelplan for samferdsel for Steinkjer kommune. Planavgrensning Kommunedelplan

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram

Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Regional plan for klima og energi Forslag til handlingsprogram Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen : Invitere aktuelle aktører til møte

Detaljer

Byparken. Grønn vekst

Byparken. Grønn vekst Byparken Grønn vekst Kommuneplanens arealdel 2010 Samordnet areal- og transportpolitikk: redusere byspredningen bedre kollektivby 80% av boligbyggingen som fortetting fortetting langs bybanen og i senterområder

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013

Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Bergen kommune Etat for plan og geo-data Postboks 7700 5020 Bergen Bergen, 24.april 2013 Konsekvensutredning for Bybanen på strekningen Bergen sentrum - Åsane Høringsuttalelse fra Naturvernforbundet Hordaland

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Statsråden. Vår ref 12/3011- BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS AREALDEL 2010-2021

Statsråden. Vår ref 12/3011- BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS AREALDEL 2010-2021 ._ DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref 2009/5493 Vår ref 12/3011- Dato 2 4 APR. 2013 BERGEN KOMMUNE - INNSIGELSER TIL KOMMUNEPIANENS

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing? Miljø Energibruk i boligplanleggingen - 25.10.06 Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken Hvorfor energisparing? Drivhuseffekten global oppvarming klimakatastrofer Fossile energikilder tømmes kommende global

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Framtidsbyen Bergen. Areal og transport. Stasjonær energi. Forbruk og avfall. Klimatilpasninger. Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune

Framtidsbyen Bergen. Areal og transport. Stasjonær energi. Forbruk og avfall. Klimatilpasninger. Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune Framtidsbyen Bergen Areal og transport Stasjonær energi Forbruk og avfall Klimatilpasninger Klimasjef Eva Britt Isager, Bergen kommune Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Mange planer de henger sammen

Mange planer de henger sammen Hva skjer i Skien? Mange planer de henger sammen Areal og transportplan for Grenland Bypakke Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sentrum kommunen Skien 20202 ATP Grenland kommunenes arealdeler:

Detaljer

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda

Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Notat Informasjon om planprosess for kommunedelplan for energi- og vassdragskommunen Odda Vedtaket i kommunestyret 19.12.2006: Planprogram for kommunedelplan for energi- og vassdrag i Odda kommune blir

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Etat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem

Etat for utbyggingsavtaler. - ny løsning på moderne problem Etat for utbyggingsavtaler - ny løsning på moderne problem Geir Haveraaen www.bergen.kommune.no/etat-for-utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale som Avtale: Juss og formaliteter; Ståle Metode: «Det nye problem»

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer