Østfold fylkeskommune en IA-virksomhet

Transkript

1

2 Østfold fylkeskommune en IA-virksomhet Avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått på nyåret mellom Østfold fylkeskommune og trygdeetaten. Dette er etter min oppfatning et godt eksempel på en vinn-vinn-situasjon. Inkluderende arbeidsliv handler om å skape større fleksibilitet i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver når det gjelder sykefravær, redusert funksjonsevne og pensjonering. De ansatte er fylkeskommunens viktigste ressurs. Jeg tror at avtalen kan være med på å gi større trygghet og trivsel hos den enkelte. Dette kommer igjen østfoldingen til gode gjennom vårt arbeid. Den som trives, skaper gode resultater. Så enkelt er det. Atle Haga fylkesrådmann

3 Om veiviseren Denne veiviseren er ment å være en håndbok for arbeidsgiver i arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Veiviseren inneholder veiledning, fakta og eksempler som ledere kan ha nytte av. Alle ledere med personalansvar bør derfor gjøre seg kjent med veiviseren. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er en del av Østfold fylkeskommunes HMSsystem. Veiviseren vil av den grunn ikke være et levende dokument. Det betyr at ved endringer i rutiner og skjema, vil veiviseren ikke bli revidert. Endringer vil bli lagt ut på Østfold fylkeskommunes intranettside og melding om endringer vil i hovedsak komme som nyhetsoppslag på intranett ev. via e-post. Veiviseren presenterer også de viktigste skjemaene som brukes i oppfølging av sykmeldte. Originale skjema finnes imidlertid i utskriftversjon på Østfold fylkeskommunes intranettside.

4 INNHOLDFORTEGNELSE Samarbeidsavtalen 01 Sjekkliste for leders kontakt med sykmeldte 04 Veiledning for samtale med sykmeldte 05 Egenmelding 06 Aktiv sykmelding 08 Individuell oppfølgingsplan 10 Andre virkemidler 12 HMS-kompetansesenter 20 Eksempler på brev til arbeidstaker 21 Kontaktpersoner for arbeidsgiver 26

5 1

6 2

7 3

8 4

9 VEILEDNING FOR SAMTALE MED EN SYKMELDT ARBEIDSTAKER Forberedelse Du har ingen rett til å få vite diagnosen. Vær klar over at sykdommen er en privatsak, men ikke sykefraværet. Det er opp til den sykmeldte å velge å fortelle det som omhandler sykdom eller diagnose. Dersom forholdet mellom den ansatte og deg er konfliktfylt, bør den sykmeldt få tilbud om å ha med seg tillitsvalgt eller verneombud. Du kan også velge å ta med deg verneombud. Gjennomgå ditt kjennskap til den sykmeldte. Tenk gjennom vedkommendes personlighet, familiesituasjon og lignende. Tenk også gjennom aktuelle temaer i forhold til den sykmeldtes arbeid, fritid og hobbyer. Sett av god tid til samtalen. Ikke sett av fem minutter før du skal i et møte eller like før du går hjem for dagen. Foreta samtalen i et rom der du ikke blir forstyrret. Sperr av telefonen i de tilfeller den sykmeldte kommer til samtale på arbeidsstedet. Bestem deg for hva du ønsker å formidle. Noter gjerne ned stikkord for deg selv før samtalen, f. eks; Du ringer for å høre hvordan vedkommende har det Du ønsker å vite når vedkommende kommer tilbake, ev motivere til handling Du ønsker å vite om det er noe behov for tilrettelegging, kartlegge muligheter, finne løsninger Du ønsker å vite om hva som skal til for at den sykmeldte kan komme tilbake til jobb helt eller delvis; Aktiv sykmelding? Hva er den sykmeldtes mål/hensikt med samtalen? Få hjelp til å mestre / komme tilbake Få hjelp til å avklare veien videre Få hjelp til å ikke mestre Sett deg inn i den sykmeldtes sted. Undersøk på forhånd om kollegaer/medarbeidere kan gi hjelp eller støtte til den som er sykmeldt. Tenk igjennom hva som er viktig å informere om angående forhold på arbeidsplassen. F.eks: Hvordan avdelingen fungerer for tiden Utvikling av virksomheten / seksjon Forestående møter/kurs sosiale aktiviteter vedkommende kan være med på Dette bør du ikke ta opp i samtalen: Ikke spør om diagnose/sykdom. Ikke led samtalen slik at den sykmeldte føler seg presset til å fortelle dette. Ikke gi råd om behandling. Dette kan virke mer frustrerende enn hjelpende. Ikke nevn sykmeldingsprosenter eller reduksjonsmål i forhold til handlingsplan IA for din virksomhet. Dette kan virke sårende og truende på den sykmeldte. Ikke lov mer enn det du kan stå inne for. Dette kan føre til forventninger hos den sykmeldte som du kanskje ikke kan innfri. Unngå å ordlegge deg slik at du kan bli oppfattet som kontrollerende eller nysgjerrig Selve samtalen Det er viktig at den sykmeldte blir trodd og at du tar vedkommende på alvor. Husk at væremåten din er viktig. Observer din egen allmenntilstand sympati / antipati spenninger i kroppen overskudd sliten grad av nærvær / fravær vær tilsted i kroppen din Den sykmeldte er syk og kan ofte være sårbar / sliten og er ofte var for de signaler du gir bevisst eller ubevisst. Lytt, vis medfølelse og interesse. Prøv å sette deg inn i den sykmeldtes situasjon. Vær oppriktig interessert i det vedkommende har å fortelle deg. skap atmosfære for trygghet og tillit still løsningsfokuserte spørsmål vær anerkjennende forstørr opp hvert minste tegn på ressurser hva er målet med samtalen? Observer den sykmeldtes allmenntilstand språkbruk / ordvalg non verbale tegn (sett dere i samme stilling) grad av offerrolle (Fortell meg hvordan du kommer igjennom dagen?) generell fysisk / psykisk form Legg vekt på at arbeidstakeren er ønsket tilbake på jobb. Dette for å vise at vedkommende er en ressurs på jobben og at vedkommende er savnet La den du kontakter få gi utløp for eventuell frustrasjon eller andre følelser. Gode råd trengs som regel ikke. Du bør få vite om fraværet er arbeidsrelatert for å kunne gjøre noe med forholdene Avklar om den sykmeldte kan si noe om når vedkommende kan komme tilbake på jobb. Forklar vedkommende at det er viktig med hensyn til overveielse av å sette inn en vikar. Det er viktig at du forsikrer deg om at arbeidstakeren forstår sin plikt til å medvirke, og hvilke konsekvenser det kan få hvis hun/han ikke gjør det, ref. Folketrygdloven 8-8. Oppsummering av samtalen Samtalen avsluttes med å avklare hva som skjer videre nå. Skal vedkommende snart til legen? Telefonisk kontakt igjen? Hvem ringer? Har den sykmeldte lyst til å komme til samtale eller besøk på avdelingen? Har vedkommende lyst til å komme og hilse på kolleger m.m. Avklar hva du kan si / ikke si videre til kolleger. Noter de viktigste punktene dere blir enige om, slik at du sikrer deg at dere har felles forståelse av situasjonen. Gjennomgå disse punktene sammen med den sykmeldte før dere avslutter. 5

10 EGENMELDING Skjema for egenmelding hentes i utskriftsformat på Østfold fylkeskommunes intranett Forklaring - egenmeldingsskjema Del I fylles ut av nærmeste leder ved kontakt første fraværsdag. Arbeidstakeren har plikt til å melde fra til nærmeste leder om fravær så snart som mulig og senest første fraværsdag innen arbeidstidens slutt. Arbeidsgiver skal hvis det er mulig få en indikasjon på lengden av fraværet. Del II fylles ut av nærmeste leder ved andre kontakt, senest 7. fraværsdag. Denne samtalen har til hensikt å hjelpe den ansatte tilbake i arbeid. Del III fylles ut av den ansatte første arbeidsdag etter fraværet. Generelt om bruk av egenmelding Egenmelding kan ikke nyttes før arbeidstakeren har vært ansatt hos sin arbeidsgiver i 2 md. Ved midlertidige avbrudd av arbeidsforholdet på over to uker (permisjoner f.eks.), kan egenmelding først nyttes etter at arbeidstakerne igjen har vært i arbeid i to måneder. Egenmelding kan likevel nyttes når vedkommende har vært i arbeid i to uker etter avbruddet, dersom dette skyldes permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon, barns og andre nære pårørendes sykdom eller militær- eller siviltjeneste. Egenmelding kan nyttes for inntil 8 kalenderdager pr sykefraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 dager pr 12 måneder. Sammenhengende fravær utover 8 kalenderdager må dokumenteres med sykmelding. Arbeidsfrie dager telles med dersom arbeidstakeren er syk både umiddelbart før og umiddelbart etter slike arbeidsfrie dager. Når arbeidstakeren har brukt opp de 8 egenmeldingsdagene i løpet av en 16 dagers periode, må arbeidstakeren arbeide sammenhengende i 16 kalenderdager før egenmelding kan brukes på nytt. Dersom lege oppsøkes dag 4, vil de tre foregående egenmeldingsdagene ikke bli regnet med. Oppsøkes derimot lege først dag 5 eller senere, vil alle dager bli regnet som oppbrukte egenmeldingsdager. Egenmelding kan ikke benyttes umiddelbart etter en sykmelding. Arbeidet må gjennoptas minimum en dag før dette kan benyttes, forutsatt at sykefraværet ligger innenfor rammen av arbeidsgiverperioden. Overstiger sykmeldingen eller egenmelding+sykmelding antall dager i arbeidsgiverperioden, må arbeidstaker arbeide 16 kalenderdager før egenmelding kan benyttes. Dersom arbeidstaker har hatt mer en 24 fraværsdager i løpet av de siste 12 månedene, kan arbeidsgiver bestemme at arbeidstaker må levere sykmelding ved alle fremtidige sykefravær fra første sykedag, ev. søke fritak for arbeidsgiverperioden fra første fraværsdag til trygdeetaten. Når en arbeidstaker har benyttet 16 dager med egenmelding eller mer, vil arbeidsgiver kontakte den ansatte med informasjon om faktisk brukte dager og avklare om arbeidsgiver kan bistå arbeidstakerne med forhold omkring fraværet. 6

11 EGENMELDING Del I Fylles ut av nærmeste leder ved første kontakt - 1. fraværsdag Navn: Avd: Har i dag dato)... kl.. gitt melding om at han/hun er fraværende pga: Egen sykdom Barns sykdom Egen sykdom/sykmelding Barnepassers sykdom Innlagt sykehus Annen årsak Fraværet vil antakelig vare i dager. Ny kontakt 7. fraværsdag: Ja Nei (Gjelder kun ved egen sykdom ) Dersom nei, neste kontakt senest 14 dager fra i dag:.. Del II Fylles ut av nærmeste leder ved andre kontakt, senest 7. fraværsdag Vurdering av funksjonsevnen: Kan fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen: Ja Nei Usikker Hvis ja, hvilke forhold kan settes i sammenheng med fraværet?:..... Er det noe du kan utføre helt eller delvis?..... Har du forslag til hvordan vi kan tilrettelegge for deg på arbeidsplassen (hjelpemidler, organisering, arbeidsoppgaver, arbeidstid m.m.):.... Neste kontakt blir seinest 14 dager fra i dag: Informasjonen er mottatt av: Dato: Underskrift:.. Del III Fylles ut av den ansatte første arbeidsdag etter fraværet Bekreftelse av informasjon gitt på telefon til nærmeste leder: Ja Nei Eventuell kommentarer:.... Undertegnede var borte fra arbeidet f.o.m... t.o.m.. Pga. sykdom eller andre forhold som nevnt ovenfor. Ved barns/barnepassers sykdom oppgi barnets fødselsdato:.. Jeg er alene om omsorgen: Ja Nei Dato:.. Underskrift. Arbeidstaker 7

12 AKTIV SYKMELDING Skjema for aktiv sykmelding hentes i utskriftsformat på Østfold fylkeskommunes intranett. Gjennom intensjonsavtalen får virksomhetene i Østfold fylkeskommune mulighet til å starte opp aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdeetaten. Gjennom aktiv sykmelding kan den sykmeldte: opprettholde kontakten med arbeidsplassen gjenoppta arbeidet gradvis utprøve/avklare egen arbeidsevne Aktiv sykmelding er et virkemiddel som gir anledning til å utbetale sykepenger eller rehabiliteringspenger i forbindelse med aktivisering eller arbeidstrening på arbeidsplassen i opptil 12 uker. Perioden kan forlenges med inntil 12x2 uker (dvs. inntil totalt 36 uker) dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å beholde arbeidet. Det er en forutsetning at sykdommen ikke er til hinder for slik aktivitet. Aktiv sykmelding gjør det enkelt å sette i gang tiltak på arbeidsplassen for en sykmeldt arbeidstaker. Det gjøres en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er en forutsetning at nærmeste leder og arbeidstaker sammen utarbeider en plan som beskriver innholdet i avtalen. Planen skal angi hensikten med tiltaket og: hvilke oppgaver/aktiviteter som skal utføres hvor lang tid aktiv sykmelding er planlagt brukt antall arbeidstimer pr. dag eller uke navn på ansvarlig oppfølgingsperson i virksomheten Det er viktig at planen beskriver hensikten med tiltaket, at den inneholder konkrete tiltak og er forpliktende for begge parter. Aktiviseringen kan starte omgående. Arbeidstaker og arbeidsgiver tar en kopi hver av ferdig utfylt skjema. En kopi av avtalen sendes til kontaktperson i Arbeidslivssenteret når aktiv sykmelding begynner. Det er viktig at partene i felleskap, ev. med bistand fra tillitsvalgte/personal/hms/andre, finner fram til en god løsning for tilrettelegging av arbeidsoppgavene. Det er ikke noe i veien for at arbeidstakeren kan utføre enkelte av sine ordinære arbeidsoppgaver mens vedkommende går på aktiv sykmelding, dersom kravene til ytelse settes lavere enn vanlig. Den sykmeldte beholder sykepengene (ev. rehabiliteringspengene) mens Østfold fylkeskommune betaler lønn bare i arbeidsgiverperioden. Graderte sykepenger/rehabiliteringspenger må derimot vurderes hvis den sykmeldte settes til å utføre sine vanlige oppgaver med ordinær arbeidsinnsats, men med redusert arbeidstid. Både arbeidstaker, arbeidsgiver, behandlende lege og trygdeetaten kan ta initiativ til aktiv sykmelding. Aktiv sykmelding kan i prinsippet settes i gang fra første dag i et sykefravær. Er det tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig, bør arbeidstakeren/den sykmeldte ta dette opp med sin lege. 8

13 Avtale/kontrakt om aktiv sykmelding Navn: F.nr: Stilling Tlf. arbeid: Tlf. privat: Arbeidsgiver: Arbeidsgivers adresse: Tlf.: I forbindelse med arbeidstakers sykefravær, har vi gjort avtale om aktivisering/arbeidstrening i perioden fra til Hensikten med aktiv sykmelding er: Beskrivelse av arbeidsoppgaver/aktiviteter: Arbeidstid: (eks. antall timer pr. dag eller uke) Ansvarlig for oppfølging på arbeidsplassen underveis og i sluttfasen: Evalueringsdato: Merknader: Dato :. Dato :.. Underskrift - arbeidsgiver. Underskrift - arbeidstaker Original: Personalmappen Kopi: Trygdetatens kontaktperson FDA lønningskontoret Arbeidstaker 9

14 INDIVIDUELL OPPFØLGINGSPLAN Skjema for individuell oppfølgingsplan hentes i utskriftsformat på Østfold fylkeskommunes intranett. Individuell oppfølgingsplan er et sentralt verktøy i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. I henhold til Samarbeidsavtalen har arbeidsgiver ansvar for å utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte innen åtte uker. En slik avtale kan imidlertid utarbeides også i andre sammenhenger etter behov, for eksempel tidligere i en sykmeldingsperiode eller dersom en arbeidstaker med redusert arbeidsevne trenger tiltak for å beholde eller tilbakeføres til arbeid. Det kan gjøres unntak fra plikten til å utarbeide oppfølgingsplan i situasjoner hvor det åpenbart ikke er behov for en slik plan. Oppfølgingsplanen skal ta utgangspunkt i dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Den bygger på en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne. Planen skal bl a inneholde en beskrivelse av hva som skal til for at den sykmeldte skal komme tilbake i arbeid, herunder konkrete tilretteleggingstiltak som virksomheten kan sette i verk mht fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold. Tilrettelegging/tiltak kan f eks innebære - fysisk tilrettelegging - tilpasning av utstyr - endring av rutiner, arbeidsfunksjoner eller arbeidstid - nye arbeidsoppgaver - opplæring/omskolering. Planen bør evalueres og ev. justeres underveis. Det er et gjensidig ansvar at planen er realistisk og forenlig med medisinske vurderinger. Er det tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig, bør arbeidstaker ta dette opp med sin lege. Planen er primært til bruk i samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Kopi sendes trygdeetaten i de tilfeller hvor det er aktuelt å benytte trygdens økonomiske virkemidler. Om funksjonsvurdering Funksjonsvurderingen skal ta utgangspunkt i hva arbeidstakeren faktisk kan eller ikke kan utføre av oppgaver i forhold til sitt arbeid. Arbeidstakeren plikter ikke å gi medisinske eller sensitive opplysninger, men skal opplyse om hva han mener å kunne utføre av oppgaver. Det er viktig at arbeidstakers opplysningsplikt og arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging ikke medfører utilbørlig press på arbeidstakeren om å utlevere forhold av privat art. På den annen side må det stilles visse krav til arbeidstakers medvirkning i tilretteleggingsprosessen. Arbeidstakers bidrag er en forutsetning for at arbeidsgivers sykefraværsarbeid skal ha reell effekt. Opplysninger om funksjonsevne som framkommer av sykmeldingsattesten gir nyttig informasjon i denne sammenheng. 10

15 INDIVIDUELL OPPFØLGINGSPLAN Ved utarbeiding av oppfølgingsplan tas det utgangspunkt i en funksjonsvurdering (dvs hva arbeidstaker kan / ikke kan gjøre) sett i forhold til arbeidsoppgaver. Arbeidstaker Navn Fødselsnummer Stilling Avdeling Telefon jobb Telefon privat Sykmeldt fra dato: Arbeidsgiver (nærmeste overordnede med personalansvar) Navn Telefon jobb Mål (Hva skal tilretteleggingen føre til) Tiltak virksomheten har iverksatt (Ytterligere) tiltak som må iverksettes Behov for bistand Fra HMS-kompetansesenter. Fra trygdeetaten. Fra andre. Oppfølgingsplanen gjelder fra og med. Oppfølging/justering innen (dato) Ansvarlig. Tiltak etter oppfølgingen Dato: Arbeidstaker Arbeidsgiver 11

16 ANDRE VIRKEMIDLER På sidene vil du finne informasjon om følgende virkemidler: Tilretteleggingstilskudd Søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig kronisk sykdom Krav om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som har sykefravær på grunn av svangerskap Gradert sykmelding Svangerskapspenger Kjøp av helsetjenester Hjelpemiddel på arbeidsplassen Reisetilskudd 12

17 TILRETTELEGGINGSTILSKUDD Skjema for krav om tilretteleggingstilskudd hentes i utskriftsformat på Østfold fylkeskommunes intranett. Tilretteleggingstilskudd kan gis til arbeidsgiver som kompensasjon for merutgifter i forbindelse med tilrettelegging av arbeidsplassen. Tilskuddet kan ytes ved utprøving, tilrettelegging, opplæring eller arbeidstrening. Det gis ikke tilskudd til kjøp av gjenstander eller fysiske innretninger. Det kan ytes tilskudd for arbeidstakere som er sykmeldt. Dersom tiltaket ikke er avsluttet når arbeidstakeren er friskmeldt, kan det fortsatt ytes tilskudd dersom dette anses nødvendig. Det kan også ytes tilskudd for en arbeidstaker for å forebygge sykmelding. Tilskuddet kan som hovedregel ytes for inntil 12 uker. Dersom tilrettelegging anses nødvendig og hensiktsmessig for at arbeidstakeren skal kunne beholde arbeidet, kan det ytes tilskudd for en lengre periode. Det kan likevel ikke ytes tilskudd for mer enn 36 uker for samme arbeidstaker. Tilskuddet ytes i utgangspunktet med en dagsats på minst 250 kroner. Dersom arbeidsgiver kan dokumenter høyere utgifter kan det ytes tilskudd opp til 500 kroner pr. dag. Vilkår for å få rett til tilskudd er at arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap utarbeider en individuell plan som blant annet skal inneholde en beskrivelse av aktuelle tilretteleggingstiltak. Det må sannsynliggjøres i søknaden at tiltaket vil medføre merutgifter/merinnsats for arbeidsgiveren Det søkes for den enkelte arbeidstaker. Ferdig utfylt skjema sendes kontaktpersonen i Arbeidslivssenteret. Utbetaling skjer etterskuddsvis etter endt vedtaksperiode. 13

18 14

19 UNNTAK FRA ARBEIDSGIVERPERIODEN VED LANGVARIG ELLER KRONISK SYKDOM Skjema for søknad om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som lider av en langvarig kronisk sykdom hentes i utskriftsformat på Østfold fylkeskommunes intranett. Dersom en arbeidstakers helsetilstand medfører risiko for særlig stort/hyppig sykefravær, kan arbeidsgiver få unntak for dekning av sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ordningen gjelder arbeidstakere med langvarige eller kroniske sykdommer, eller sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Ingen spesielle diagnoser gir rett til unntaksordningen, men dokumentasjon som viser at det er risiko for spesielt stort samlet sykefravær. Hvis trygdeetaten ikke allerede har tilstrekkelige opplysninger om arbeidstakerens helsetilstand, kan det være aktuelt med ny legeundersøkelse. Utgiftene til undersøkelse vil i så fall bli dekket av trygden. Hensikten med ordningen er å redusere arbeidsgivers utgifter slik at personer med slike helseproblemer ikke skal møte unødig store problemer på arbeidsmarkedet. Arbeidstakeren selv eller arbeidsgiveren (i samråd med arbeidstakeren) kan søke om at trygden dekker utgiftene til sykepenger i arbeidsgiverperioden. Søknad sendes trygdekontoret der arbeidstakeren bor. Arbeidstaker og arbeidsgiver får melding om vedtaket. Hvis søknaden blir innvilget, får avgjørelsen virkning fra den dagen trygdeetaten mottok søknaden. Vedtak om unntak fra arbeidsgiverperioden gjelder inntil videre eller for en bestemt periode. Arbeidstakeren plikter å melde fra til trygdekontoret om enhver bedring i helsetilstanden som kan medføre at vilkårene for unntak ikke lenger er tilstede. Arbeidsgiveren utbetaler sykepengene i arbeidsgiverperioden og får refusjon fra trygden. Arbeidsgiveren kan kreve å få sykepengene og arbeidsgiveravgiften refundert av trygdekontoret for alle sykdomsfravær uansett diagnose. 15

20 16

21 UNNTAK FRA ARBEIDSGIVERPERIODEN NÅR ÅRSAKEN TIL SYKEFRAVÆRET ER RELATERT TIL SVANGERSKAP Skjema for krav om unntak fra arbeidsgiveransvar for sykepenger til en arbeidstaker som har sykefravær på grunn av svangerskap hentes i utskriftsformat på Østfold fylkeskommunes intranett. Dersom en arbeidstaker har sykefravær pga. svangerskap, kan arbeidsgiveren søke om unntak fra ansvaret for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Fraværet skal være relatert til svangerskapet. Dermed vil ikke et hvilket som helst fravær i løpet av svangerskapet utløse rett til refusjon av sykepenger. Det er også et vilkår at tilrettelegging eller omplassering skal være forsøkt eller vurdert. Arbeidsgiver gjøres ikke automatisk oppmerksom på at det dreier seg om svangerskapsrelatert fravær. Arbeidsgivers eventuelle krav om refusjon må derfor bygge på en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eventuelt etter at svangerskapet er åpenbart. Refusjon kan gis tilbake i tid inntil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram. Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan søke om fritak fra arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver må gjøre rede for hvilke tiltak som er forsøkt og hvorfor tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Unntaket vil gjelde for hele svangerskapet, forutsatt at fraværet er svangerskapsrelatert. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger i arbeidsgiverperioden, men vil få refusjon fra trygden dersom unntak innvilges. Krav om refusjon av utbetalte sykepenger fremsettes på egen blankett. 17

22 18

23 Øvrige virkemidler gitt fra trygdeetaten Gradert sykmelding Gradert sykmelding ned til 20% kan brukes der den sykmeldte kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver med ordinær innsats, men med redusert arbeidstid. Tidsrom med gradert sykmelding medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde. Gradert sykmelding kan også kombineres med aktiv sykmelding. Svangerskapspenger Dersom en arbeidstaker er gravid, og som en følge av graviditeten ikke kan utføre sitt vanlige arbeid pga. fare for fosterskader, skal mulighetene for tilrettelegging eller omplassering vurderes. En kvinne har rett til svangerskapspenger dersom hun etter bestemmelser i lov eller forskrift blir pålagt å slutte i arbeidet fordi hun er gravid og det ikke er mulig å omplassere henne til annet høvelig arbeid i bedriften. Det er kvinnens lege eller jordmor som skal vurdere om hennes arbeid utgjør risiko for fare på fosteret. Det må foreligge en erklæring fra arbeidsgiver om at tilrettelegging/omplassering ikke er mulig (påføres skjema som den gravide har med fra lege/jordmor til arbeidsgiver). Svangerskapspenger gis fra det tidspunkt den gravide er pålagt å slutte i arbeidet. Det påløper ingen arbeidsgiverperiode ved svangerskapspenger. Det kan gis graderte svangerskapspenger. Arbeidstaker bruker ikke opp retten til sykepenger. Kjøp av helsetjenester Kjøp av helsetjenester er et virkemiddel som gjelder personer som går sykmeldt (helt/delvis/ aktiv sykmeldt) i påvente av behandling for relativt enkle lidelser. Som et ledd i intensjonsavtalen gjennomføres en viss utvidelse av ordningen ift. utredning og enkelte større inngrep. Trygdeetaten kan kjøpe behandling/utredning fra behandlingsapparatet, slik at den sykmeldte får behandling/utredning på et tidligere tidspunkt enn vedkommende ville ha fått ved å følge ordinære ventelister. Det den sykmeldte skal behandles for må være den direkte årsak til fraværet. Det er en forutsetning for å godkjenne kjøp av helsetjenester at sannsynlighet for friskmelding og rask retur til arbeidslivet blir vurdert som stor. Initiativ til kjøp av helsetjenester kan komme fra alle berørte i en sykmeldingssak, men det forutsettes at behandlende lege vurderer spørsmålet. Behandlende lege må gi melding til trygdeetaten om at kjøp av helsetjenester vurderes som et egnet tiltak for den sykmeldte. Hjelpemiddel på arbeidsplassen Trygdeetaten kan gi støtte til hjelpemidler og ergonomiske tiltak i arbeid og under attføring. Støtte kan gis når hjelpemidler er nødvendige for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i eller begynne i et arbeidsforhold. Ordinært utstyr som enhver arbeidstaker trenger for å utføre tilsvarende jobb faller utenfor stønadsordningen. Det må gjøres en utredning av arbeidstakerens behov for hjelpemidler og/eller tilrettelegging. Søknad på eget skjema. Reisetilskudd I visse tilfeller kan en arbeidstaker utføre arbeidet sitt, til tross for helseplager, bare det blir ordnet med transport til og fra arbeidsstedet. Som et virkemiddel for å holde arbeidstakeren helt eller delvis i arbeid kan derfor trygdeetaten i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger gi reisetilskudd til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet. Reisetilskuddet gis når arbeidstakeren midlertidig ikke kan benytte seg av vanlig reisemåte pga. sykdom eller skade. Reisetilskudd ytes etter utløpet av arbeidsgiverperioden, i arbeidsgiverperioden må arbeidsgiver og arbeidstaker selv finne en løsning. Trygdeetaten avgjør om det kan ytes reisetilskudd på grunnlag av legeerklæring. 19

24 HMS-KOMPETANSESENTER HMS-kompetansesenter er en viktig samarbeidspartner i arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv. HMS-kompetansesenter har spisskompetanse innen: Arbeidsmedisin Yrkeshygiene - stoffregister Sykefravær - Attføring Ergonomi Rus Smittevern Psykososialt arbeid/konflikthåndtering HMS-systemarbeid Det henvises til HMS-kompetansesenters tjenestetilbud for ytterligere informasjon. 20

25 EKSEMPLER PÅ BREV TIL ARBEIDSTAKER Brevene som følger er eksempler og er ment som en veiledning. Det betyr at innholdet bør tilpasses både situasjon og virksomhet. 21

26 22

27 23

28 24

29 25

30 KONTAKTPERSONER FOR ARBEIDSGIVER Ressursgruppa Pia Silvik personalkonsulent, sentralledelsen Terje Kinn fylkesvernombud Erik Lund overlege, HMS-kompetansesenter Ressursgruppa i Østfold fylkeskommune skal bistå arbeidsgiver i arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Ressursgruppa kan kontaktes for råd og veiledning generelt, men også i enkeltsaker. Ressursgruppa vil også videreformidle kontakt mot arbeidslivssenteret. HMS-kompetansesenter Telefon Arbeidslivssenteret Trygdeetatens arbeidslivssenter i Østfold Senter for inkluderende arbeidsliv Postboks Sarpsborg 26

31