Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv"

Transkript

1 Versjon 1/ Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare sentrale begreper i samarbeidsavtalen (og intensjonsavtalen), samt beskrive nærmere de særskilte virkemidlene som er forbeholdt inkluderende arbeidslivsvirksomheter. Videre vil veilederen ta for seg punkt for punkt i samarbeidsavtalen, og gi en mer utfyllende beskrivelse av hvert punkt enn det som fremgår av selve samarbeidsavtalen. Samarbeidsavtalen er basert på intensjonsavtalen mellom organisasjonene i arbeidslivet og Regjeringen. Intensjonsavtalen følger som vedlegg 1. Virksomheter som inngår samarbeidsavtalen med trygdeetaten blir godkjent som inkluderende arbeidslivsvirksomheter. I tillegg til de virkemidler som blant annet følger av intensjonsavtalen punkt 3.6 Regjeringens forpliktelser, får inkluderende arbeidslivsvirksomheter særskilte rettigheter som er forbeholdt dem. Veilederen til samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene Samarbeidsavtalen (og Intensjonsavtalen) har noen begreper som det er behov for å forklare nærmere: Intensjonsavtalen: Intensjonsavtalen ble inngått mellom organisasjonene i arbeidslivet og Regjeringen Stoltenberg 3. oktober Samarbeidsregjeringen har tiltrådt avtalen. Intensjonsavtalen beskriver hva organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene ønsker og har til hensikt å oppnå ved samarbeid og bruk av aktive virkemidler. Inkluderende arbeidsliv: Et arbeidsliv som har plass til alle som vil og kan arbeide. Arbeidslivet skal ha rom for personer med midlertidig eller varig redusert funksjonsevne og eldre arbeidstakere. 1

2 Samarbeidsavtalen: Avtalen bygger på Intensjonsavtalen, og er en avtale mellom den enkelte virksomhet og trygdeetaten, for virksomheter som ønsker å være inkluderende arbeidslivsvirksomheter. Dialog: Med dialog mener vi en samtale preget av gjensidig respekt og likeverd for å skape felles forståelse og å finne løsninger. For å skape gode relasjoner og få til et inkluderende arbeidsliv, står dialogen på arbeidsplassen sentralt. Funksjonsevne: Det en person faktisk kan gjøre eller utføre og de ressurser den enkelte har til tross for plager eller medisinsk diagnose. I denne sammenheng snakker vi om den enkeltes ressurser og funksjonsevne i forhold til arbeidslivet og den enkeltes arbeidssituasjon. Funksjonsvurdering: Drøfting og vurdering av en persons psykiske, fysiske og sosiale ressurser i forhold til de oppgavene vedkommende skal utføre, i denne sammenheng i forhold til arbeidslivet og den enkeltes arbeidssituasjon. Dette innebærer også en vurdering av hva som skal til for at arbeidstakeren kan være eller komme tilbake til arbeid. Individuell oppfølgingsplan: Et sentralt virkemiddel i virksomhetens arbeid med å beholde eller tilbakeføre arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Oppfølgingsplanen skal ta utgangspunkt i dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og blant annet inneholde en vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne og beskrivelse av tiltak for tilrettelegging som virksomheten kan gjøre i fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til arbeid. Sykefraværsgarantien: Arbeidsgiver skal i samarbeid med myndighetene, bidra til omskolering-, etter- og videreutdanning slik at den sykmeldte kan bli kvalifisert til nytt arbeid/stilling innenfor virksomheten. Virkemidler for inkluderende arbeidslivsvirksomheter A Anledning til å benytte Aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning av trygdeetaten. Kommentar Erfaring viser at aktivitet og kontakt med andre gjør oss fortere friske. Gjennom aktiv sykmelding kan derfor den sykmeldte Beholde kontakten med arbeidsplassen Gjenoppta arbeidet gradvis Utprøve egen arbeidsevne 2

3 Ingen arbeidsoppgaver er utelukket. Den sykmeldte kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver med redusert innsats eller prøve seg ut i andre arbeidsoppgaver. Aktiv sykmelding kan settes i verk fra dag 1 i fraværsperioden når arbeidstaker og arbeidsgiver er enige. Etter egenmeldingsperioden på inntil 8 kalenderdager, må det foreligge sykmelding fra lege. Er arbeidstaker i tvil om opplegget er medisinsk forsvarlig, bør han ta dette opp med sin lege. Det skal utarbeides en avtale/ individuell oppfølgingsplan mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om aktiv sykmelding. Denne må angi for hvor lang tid aktiv sykmelding planlegges brukt hensikten med tiltaket hvilke arbeidsoppgaver/aktivitet som skal utføres Antall timer pr. dag eller uke Navn på ansvarlig oppfølgingsperson i virksomheten Virksomheten sender inn avtalen/planen for godkjenning samtidig med at aktiv sykemelding starter opp. B Egen fast kontaktperson i trygdeetaten til hjelp i oppfølgingen av sykmeldte i virksomheten. Kommentar Inkluderende arbeidslivsvirksomheter får oppnevnt en fast kontaktperson i trygdeetaten. Kontaktpersonen vil være forankret i Trygdeetatens arbeidslivssenter. Kontaktpersonen skal bistå virksomhetene når de ber om råd, veiledning og økonomiske virkemidler. Videre skal kontaktpersonen ha en koordinerende rolle mot lokale trygdekontorer og mot andre offentlige instanser. Se også punkt 5 a-h i veilederen. C Bedriftshelsetjenester i inkluderende arbeidslivsvirksomheter får en egen refusjonstakst i folketrygden for å arbeide med å tilbakeføre langtidssykmeldte/uførepensjonister i arbeid. Kommentar Refusjonstaksten vil gjelde bedriftshelsetjenester som betjener inkluderende arbeidslivsvirksomheter, for eksempel ved utredning av behov for tilrettelegging av arbeidsplassen. Virksomhetene bør kontakte sin bedriftshelsetjeneste for eventuell justering i sin avtale. Ordningen vil være 3

4 tilgjengelig f.o.m. 1. juli Nærmere retningslinjer for ordningen vil bli utarbeidet til dette tidspunktet. D Utvide arbeidstakernes mulighet til å bruke egenmelding til 8 kalenderdager per sykefraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 dager pr. år. Det forutsettes en utvidet egenerklæring hvor vekt på funksjonsevne inngår. Denne egenerklæringen skal også brukes som grunnlag for tett dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Ved mislighold kan arbeidsgiver kreve sykmelding fra første fraværsdag. Kommentar Ved inngåelse av samarbeidsavtalen forutsettes det at arbeidstakerne får rett til å bruke utvidet egenmelding slik det er beskrevet i avtalen. Dette innebærer større fleksibilitet ved bruk av egenmelding. Arbeidstakerne i inkluderende arbeidslivsvirksomheter får mulighet til å bruke egenmelding i inntil 8 kalenderdager pr. fraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 kalenderdager pr. 12-måneders periode. Denne fleksibiliteten innebærer at egenmelding for eksempel kan brukes 24 ganger à 1 dag i løpet av en 12- måneders periode. Ved nytt fravær innen arbeidsgiverperioden regnes tidligere fravær med egenmelding med i fraværstilfellet. Samarbeidsavtalen hindrer ikke virksomheter som har eller ønsker større fleksibilitet (flere egenmeldingsdager) innenfor arbeidsgiverperioden. Det forutsettes bruk av et egenmeldingsskjema der arbeidstaker gjør en vurdering av sin egen funksjonsevne. Egenmeldingskjema utarbeides av, og tilpasses den enkelte virksomhet. Eksempel på utvidet egenmeldingsskjema følger som vedlegg 2. 4

5 Samarbeidsavtalens tekst Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv inngås mellom den enkelte virksomhet og trygdeetaten Kommentar Hvem er avtaleparter i samarbeidsavtalen: Virksomheter i privat sektor som har eget organisasjonsnummer og bedriftsnummer kan inngå samarbeidsavtale. 1. Avtalens hensikt Samarbeidsavtalen er inngått for å gjennomføre målene i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv inngått av partene arbeidslivet og myndighetene den 3. oktober Intensjonsavtalen I statlig sektor vil det følge av delegasjonsvedtak hvem som kan være part i samarbeidsavtalen. For virksomheter med enheter spredt over store geografiske områder, vil det ofte være hensiktsmessig at samarbeidsavtaler inngås lokalt eller regionalt med statlige virksomheter. Med virksomhet menes hver statsetat/ institusjon. Etter dette vil for eksempel et departement, etater som Postverket og hvert enkelt universitet bli å betrakte som en virksomhet. I kommunal sektor er det den enkelte kommune/fylkeskommune som er virksomhet. Kommunen/fylkeskommunen bestemmer om samarbeidsavtalen skal undertegnes for hele kommunen/fylkeskommunen eller delegeres til den enkelte enhet/institusjon. Det anbefales at samarbeidsavtalen inngås etter møte mellom virksomheten og Trygdeetatens arbeidslivssenter, som er etatens nye kompetansesenter i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv. (se eget vedlegg 3 til denne veilederen). Denne samarbeidsavtalen legger opp til at det etableres et forpliktende samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Samarbeidsavtalen er en del av virksomhetens systematiske helse- miljøog sikkerhetsarbeid (internkontroll). Det 5

6 forutsetter at arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om et forpliktende samarbeid for å nå målene om et inkluderende arbeidsliv. Hensikten med dette samarbeidet er at virksomhetens ledelse og ansatte skal arbeide for et bedre arbeidsmiljø. Arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv er en del av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhets arbeid (internkontroll). skal derfor utarbeides periodiske (årlige) mål, handlingsplaner og rutiner for arbeidet. Arbeidstilsynet har fortsatt tilsynsansvaret i forhold til det systematiske HMSarbeidet i virksomhetene etter Arbeidsmiljøloven. 2. Avtalens mål Målene i denne avtalen bygger på intensjonsavtalens mål: a) Redusere sykefraværet. b) Tilsette langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede) enn i dag. c) Øke den reelle pensjoneringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet). Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å utforme og å oppfylle sine delmål. For å kunne bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet er det en forutsetning at det er satt et konkret delmål på minst ett av punktene (a-c). Dersom det ikke er hensiktsmessig å sette delmål på flere av punktene, må dette begrunnes. Når det skal fastsettes egne delmål i virksomheten må det være en prosess hvor arbeidsgiver i samarbeid med tillitsvalgt/ansattes representanter drøfter og vurderer delmålene ut i fra virksomhetens forutsetninger. Det anbefales at virksomhetens delmål legges fram for ledergruppen, styret, arbeidsmiljøutvalg, attføringsutvalg eller andre samarbeidsorganer i virksomheten. Arbeidsgiver skal sammen med tillitsvalgte/ansattes representanter sette egne delmål for de enkelte punktene. Virksomhetens Der delmålene ikke foreligger ved avtaleinngåelse, skal det gjøres innen 12 uker etter avtaleinngåelse. Delmålene oversendes da kontaktpersonen i trygdeetaten. 6

7 delmål må være utarbeidet innen 12 uker etter avtaleinngåelse. Det er viktig at virksomheten kommer raskt i gang med arbeidet med å fastsette virksomhetens delmål. Trygdeetaten vil ved behov kunne bistå virksomheten i denne prosessen. Dersom virksomheten har eller er tilknyttet bedriftshelsetjeneste, er det naturlig at denne bistår i dette arbeidet. 3. Arbeidsgivers ansvar a) Ta initiativ til, og bidra a) Det sentrale er en god dialog positivt til dialog og samarbeid med gjennomført med respekt og positive holdninger med vekt på muligheter og arbeidstakerene. Dialogen er løsninger. Tillitsvalgte/ansatte har også grunnlag for oppfølging av den enkelte sykmeldte og iverksetting av tiltak for at arbeidstakeren kan være i ansvar for å medvirke til en god dialog. Husk følgende vær varsom- regel : Arbeidstakerens opplysningsplikt og arbeidsgivers plikt til individuell eller komme tilbake til arbeid. tilrettelegging må ikke medføre utilbørlig press om å utlevere forhold av privat art. b) Etablere rutiner for oppfølging av sykmeldte i samarbeid med de ansattes representanter. Rutinene skal gjøres kjent og forankres i virksomheten. Rutinene skal være utarbeidet og iverksatt innen 12 uker etter avtaleinngåelse. c) Utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte innen 8 uker. (b) Virksomheten må utarbeide skriftlige rutiner for oppfølging av sykmeldte. Rutinene skal inngå i virksomhetenes systematiske HMS- arbeid (internkontroll). Utarbeidelsen av rutiner må skje i samarbeid med de ansattes representanter og vedtas i eventuelle samarbeidsfora. Alle i virksomheten skal gjøres kjent med rutinene og de forpliktelser som disse innebærer. Det er dette som ligger i uttrykket forankret i virksomheten. Arbeidsgiver har et ansvar for at dette skjer. c) Oppfølgingsplanen skal ta utgangspunkt i dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og inneholde: En vurdering av arbeidstakers arbeidsoppgaver i forhold til funksjonsevne, det vil si hva arbeidstaker kan gjøre/ikke kan gjøre. Beskrivelse av tiltak for tilrettelegging som virksomheten kan gjøre i fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold for at arbeidstakeren skal kunne komme tilbake til arbeid. Aktuelle tiltak med bistand fra det 7

8 offentlige (trygdeetat, Aetat) Plan for videre oppfølging (tidsaspektet, hvem som har ansvaret for oppfølging). Det bør gis en begrunnelse for de tiltak som er valgt, og ev. en vurdering av andre aktuelle tiltak. Det er et gjensidig ansvar at planen er realistisk og forenlig med medisinske vurderinger, og at den kan justeres underveis. Oppfølgingsplanen skal ikke inneholde opplysninger om følsomme forhold, diagnose eller medisinske forhold, med mindre arbeidstaker ønsker det. Arbeidstaker har anledning til å ta med seg tillitsvalgt eller annen rådgiver ved utarbeidelse av oppfølgingsplanen. Bedriftshelsetjenesten er en naturlig samarbeidspart i utarbeiding av oppfølgingsplanen. Kontaktpersonen i trygdeetaten kan bistå med tiltak, råd og veiledning fra det offentlige. d) I samarbeid med myndighetene, bidra til omskolering-, etter- og videreutdanning slik at den sykmeldte kan bli kvalifisert til nytt arbeid/stilling innenfor virksomheten (sykefraværsgarantien). d) I sykefraværsgarantien ligger det en sterk forpliktelse til å få avklart så snart som mulig om og i så fall på hvilken måte den sykmeldte kan bli kvalifisert til nytt arbeid/stilling innenfor virksomheten. Dersom det ikke er mulig å finne alternativer som passer for den som er syk og for virksomheten, faller tilfellet utenfor sykefraværsgarantien. Trygdeetatens kontaktperson vil kunne bistå med tiltak, råd/veiledning, samt koordinering overfor det offentlige hjelpeapparatet, eksempelvis Aetat. e) Legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. e) Et av samarbeidsavtalens operative mål er at flere personer med redusert funksjonsevne blir ansatt. Virksomheten bør utarbeide oversikt over arbeidsoppgaver som kan utføres av personer med redusert funksjonsevne. Formålet er å beholde arbeidstakere med midlertidig eller varig redusert 8

9 funksjonsevne, og å ansette nye personer med redusert funksjonsevne. Det oppfordres til positivt å vurdere personer med redusert funksjonsevne ved ansettelser. Arbeidstakerene i virksomheten har her et viktig medansvar for å bidra til et inkluderende arbeidsmiljø. Virksomheter som har arbeidstakere med redusert funksjonsevne kan søke om tilretteleggingstilskudd fra trygdeetaten. Det er videre lagt opp til et økt lønnstilskudd fra Aetat til virksomheter som rekrutterer/ har arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Tilskuddet kan gis med inntil 50 prosent av lønn og sosiale utgifter i inntil tre år. Øvrige tiltak fra det offentlige kan blant annet være tekniske hjelpemidler. Trygdeetatens kontaktperson vil bistå med råd og veiledning om aktuelle tiltak fra det offentlige. f) Legge til rette for å kunne rekruttere og beholde eldre arbeidstakere. f) Et av samarbeidsavtalens operative mål er å øke den reelle pensjoneringsalder. Hvis virksomheten har eldre arbeidstakere, skal arbeidsgiver samarbeide med disse for å finne fram til tiltak slik at de ønsker å fortsette i arbeid framfor tidlig pensjon. Formålet er å skape en attraktiv arbeidsplass både for de som er i virksomheten, og for å rekruttere nye medarbeidere i denne aldersgruppen. Et viktig ledd i dette arbeidet er å utvikle en personalpolitikk som tar hensyn til ulike livsfaser. Eldre arbeidstakere bør være en del av virksomhetens framtidsplaner, og det oppfordres til positivt å vurdere ansettelser av eldre arbeidstakere. Fra reduseres arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år med fire prosentpoeng. (www.seniorpolitikk.no) 9

10 g) Føre fraværsstatistikk, og oversikt over antall personer innen ulike tiltak i henhold til samarbeidsavtalens mål. g) Virksomheten har i dag plikt til å føre fraværsstatistikk etter retningslinjer fra trygdeetaten. Virksomheten bør i tillegg registrere alder, avdeling og funksjon (arbeidsoppgaver). Det skal også føres oversikter over de tiltak som virksomheten iverksetter på bakgrunn av samarbeidsavtalen. Slike opplysninger er nyttige for virksomhetens gjennomgang av egne mål og planer. Trygdeetaten vil kunne tilby virksomhetene statistikk fra den nasjonale sykefraværsstatistikken. Partene i intensjonsavtalen skal hvert halvår drøfte og evaluere resultater og måloppnåelse innenfor de ulike delmålene på nasjonalt nivå. Trygdeetatens kontaktperson vil derfor innhente halvårlige rapporter fra den enkelte virksomhet ihht til samarbeidsavtalens mål. 4. Arbeidstakers ansvar a) Bidra positivt til dialog med nærmeste leder om egen funksjonsevne og nødvendige tiltak for å være i eller komme tilbake til arbeid. a) En god dialog gjennomført med respekt og positive holdninger med vekt på muligheter og løsninger, er det sentrale. Nærmeste leder skal ta initiativ til og medvirke til en god dialog. Arbeidstaker må positivt delta i dialogen. Det er fortsatt lov og være syk fravær på grunn av sykdom kan være nødvendig. Men det kan også være slik at det å være på jobb kan gi raskere bedring. Husk følgende vær varsom regel : Arbeidstakerens opplysningsplikt og arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging må ikke medføre utilbørlig press om å utlevere forhold av privat art. b) Ved fravær, straks melde fra til nærmeste leder om forventet fraværslengde. b) Virksomheten må gjøre kjent i sine rutiner hvem som skal ha melding om fravær, og hvem som har ansvaret for å følge opp fraværet. Nærmeste leder er den viktigste personen i arbeidet med å følge 10

11 opp fravær. c) Levere egenmelding eller sykmelding c) Ved bruk av egenmelding skal arbeidstakeren levere en skriftlig egenerklæring så snart som mulig. Samarbeidsavtalen gir større fleksibilitet ved bruk av egenmelding. I inkluderende arbeidslivsvirksomheter får arbeidstakere anledning til å bruke egenmelding inntil 8 kalenderdager pr fraværstilfelle, med et samlet tak på 24 kalenderdager pr. 12- måneders periode. Det er en forutsetning at egenmeldingen blant annet inneholder opplysninger om forventet lengde på fraværet, om fraværet skyldes forhold til arbeidsplassen, hva man helt eller delvis kan utføre og ev. tilrettelegging. Hvis forholdene endrer seg i løpet av fraværsperioden, må det gis beskjed. d) Opplyse om fraværet er d)hvis arbeidstaker mener at fraværet helt relatert til arbeidssituasjonen eller delvis er forårsaket av forhold på arbeidsplassen og arbeidssituasjonen, er det helt avgjørende at dette blir opplyst til leder/arbeidsgiver slik at man kan få til forbedringer på arbeidsplassen. Slike opplysninger er viktige uansett om det gis gjennom egenmelding eller ved sykemelding fra lege. Arbeidstaker har plikt til å underrette arbeidsgiver om feil og mangler på arbeidsstedet som kan medføre fare for liv og helse. Forhold som er fraværs- og sykdomsskapende i arbeidsmiljøet må man avdekke og prøve å utbedre. Arbeidstaker kan om ønskelig kontakte tillitsvalgt/verneombud, for å få bistand til å formidle slike forhold. e) Opplyse om egen funksjonsevne og mulige tiltak for å være i eller komme tilbake til hel- eller deltidsarbeid. e) Ved fravær er det viktig å få avklart tidligst mulig om arbeidstakeren helt eller delvis kan være i arbeid. Opplysninger om egen funksjonsevne er avgjørende for at arbeidsgiver kan tilrettelegge arbeid tilpasset funksjonsnivå og finne fram til 11

12 riktige tiltak. Selv om arbeidstakeren får plikt til å gi opplysninger om egen funksjon, gjelder fortsatt taushetsrett overfor arbeidsgiver om private og medisinske forhold. Noen ganger kan det være av betydning å få belyst det medisinske grunnlaget for funksjonsnedsettelsen. Legen vil bistå arbeidstaker i slike sammenhenger. Opplysninger som gis skal uansett behandles konfidensielt. f) Være aktivt med i utarbeidelsen av egen oppfølgingsplan og bidra aktivt i oppfølgingsarbeidet. f) Arbeidstaker vet som regel selv best hvilke tiltak som kan virke. Det er derfor viktig å få opplysninger om helsefremmende forhold så vel som belastende forhold, slik at oppfølgingsplanen blir gjennomførbar. Det er et gjensidig ansvar at planen er realistisk og i samsvar med medisinske vurderinger, og at den om nødvendig kan justeres underveis. Arbeidstaker har anledning til a ta med seg tillitsvalgt eller annen rådgiver ved utarbeidelse av oppfølgingsplanen. Arbeidstaker må også delta aktivt i forbedringsarbeidet i virksomheten og positivt bidra i oppfølging av kolleger for å skape et inkluderende arbeidsmiljø. 5 Trygdeetatens ansvar a) Gi arbeidsgiver og arbeidstaker tilbud om informasjon og veiledning vedrørende rutiner for oppfølging, fraværsregistrering og økonomiske støtteordninger. a) For å bistå virksomhetene i det arbeid som gjøres på den enkelte arbeidsplass for å skape et mer inkluderende arbeidsliv, er det i alle fylker opprettet Trygdeetatens arbeidslivssenter Senter for inkluderende arbeidsliv. Samarbeidsavtalen gir virksomhetene en fast kontaktperson i trygdeetatens arbeidslivssenter, uavhengig av de ansattes lokale trygdekontortilhørighet. Kontaktpersonen har ansvar for å informere om myndighetenes tilbud til virksomhetene. b) Gi råd og veiledning i b) Kontaktpersonen skal gi råd og 12

13 vanskelige enkeltsaker c) Sørge for at økonomiske virkemidler i enkeltsaker utløses raskt og effektivt på bakgrunn av skriftlig dokumentasjon. veiledning når virksomheten opplever en sak som vanskelig. Etaten skal imidlertid ikke påta seg noe personalkontoransvar eller ta ansvar for å løse konfliktsaker eller arbeidsmiljøspørsmål i enkeltsaker. c) For å utløse økonomiske virkemidler fra myndighetene, skal det foreligge skriftlig dokumentasjon som gjelder oppfølging av den enkelte sykmeldte (individuell oppfølgingsplan). Trygdeetaten vil ved behov bistå virksomhetene i arbeidet med å utarbeide den skriftlige dokumentasjonen som er nødvendig. d)bistå virksomheten med utviklingstiltak som støtter opp om samarbeidsavtalen. d) Etaten skal ved behov støtte opp under tiltak som iverksettes i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass. e) Koordinere bistand fra trygdeetaten, og ved behov overfor andre offentlige instanser (Aetat, Arbeidstilsynet, helse- og rehabiliteringstjenesten). e) Det er enighet om å forenkle kontakten mellom virksomhetene og myndighetene. Virksomhetens kontaktperson i trygdeetaten får et koordineringsansvar overfor andre etater, men skal ikke overta andre etaters oppgaver. f) Tilby statistikk over virksomhetens/bransjens sykefravær fra sentral sykefraværsstatistikk. g) Samarbeide med virksomhetens bedriftshelsetjeneste. f) Statistikken vil først være tilgjengelig 3. kvartal Den kan gi sammenligningsgrunnlag med andre virksomheter i samme bransje. For å følge utviklingen i egen virksomhet, er virksomhetens egen statistikk den viktigste. g) Trygdeetaten skal samarbeide med og være supplement til virksomhetens eller bedriftshelsetjenestens arbeid der det er nødvendig og ønskelig. Intensjonsavtalen legger vekt på at virksomheten knytter seg til bedriftshelsetjenester. Det blir derfor fastsatt egne refusjonssatser for bedriftshelsetjenestens arbeid i inkluderende arbeidslivsvirksomheter med tilbakeføring av sykmeldte og 13

14 uføretrygdede. h) Gjøre seg kjent med de delmålene som er fastsatt i virksomheten i henhold til samarbeidsavtalen. h) Virksomhetens delmål fastsettes internt i bedriften. Der delmålene ikke foreligger ved avtaleinngåelse, skal det gjøres innen 12 uker og oversendes trygdeetatens kontaktperson. Dette er viktig for trygdeetatens oppfølgingsarbeid overfor virksomheten, og med tanke på vurdering og evaluering av måloppnåelse både på virksomhets- og på nasjonalt nivå. 6. Kontaktpersoner Virksomhetens kontaktperson for trygdeetaten er Virksomhetens kontaktperson overfor trygdeetaten behøver ikke å være den samme som undertegner samarbeidsavtalen. Trygdeetatens kontaktperson virksomheten er Trygdeetatens kontaktperson overfor virksomheten behøver ikke være den samme som undertegner avtalen. 7 Avtalens varighet Denne avtalen gjelder fra og med samme varighet som intensjonsavtalen, med mindre en av partene sier den opp med én måneds varsel. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er vedlegg til denne samarbeidsavtalen. Intensjonsavtalen varer til 31. desember Intensjonsavtalen følger som vedlegg 1 til denne veilederen. For virksomheten Daglig leder I privat virksomhet skal samarbeidsavtalen undertegnes av leder i virksomheten/ den enheten avtalen skal gjelde for og som har eget organisasjonsnummer og bedriftsnummer. I statlig sektor vil det bli delegert/følge av delegasjonsvedtak hvem som kan være 14

15 part i samarbeidsavtalen. For virksomheter spredt over store geografiske områder, vil det ofte være hensiktsmessig at samarbeidsavtaler inngås lokalt eller regionalt med statlige virksomheter. I kommunal sektor er det den enkelte kommune/fylkeskommune som er virksomhet. De bestemmer om samarbeidsavtalen skal undertegnes for hele kommunen/fylkeskommunen eller delegerer til den enkelte enhet/institusjon. For trygdeetaten Det er delegert til trygdeetatens arbeidslivssenter å undertegne avtalen. Leder Vi støtter inngåelse av denne samarbeidsavtalen: hovedtillitsvalgte/ansattes representanter Hovedtillitsvalgt/e eller tillitsvalgt/e skal undertegne samarbeidsavtalen på vegne av ansatte i virksomheten. Dersom virksomheten er tariffbundet må alle de organisasjoner som har et avtaleforhold trekkes inn i prosessen for undertegnelse. For de virksomheter som ikke har tillitsvalgt/e eller representant for de ansatte anbefales det at det velges en person som har fått fullmakt til å undertegne på vegne av ansatte. I små virksomheter kan alle ansatte undertegne. 15

Veilederen til samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene.

Veilederen til samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene. Revidert versjon 3/ mai.04 Veileder til samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv - hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for Bergen kommune KJVO ESARK-038-201110374-16 Hva saken gjelder: Bergen kommune har siden 15. januar 2011 hatt en konsernovergripende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN

VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN NAV 08.05.12 oppdatert 10.04.15 VEILEDNING TIL OPPFØLGINGSPLAN Oppfølgingsplan er et verktøy i oppfølgingsarbeidet på arbeidsplassen. Planen skal sikre at dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kommer

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

Veilederen til Samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene.

Veilederen til Samarbeidsavtalen er utarbeidet og drøftet av representanter for organisasjonene i arbeidslivet og myndighetene. Til IA-avtalen 2010-2013 Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv hvordan virksomheter og myndigheter skal gå fram i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv Veilederen vil forklare

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal

Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Se Intranett/personal Ansatt i Sirdal kommune: HVA GJØR DU HVIS DU BLIR SYK? Hva gjør du hvis du blir syk? Meld fra til arbeidsplassen første dag! Så tidlig som mulig første dag du er syk eller må være borte på grunn av barns

Detaljer

Handlingsplan inkluderende arbeidsliv. Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09. Revidert 23.03.09.

Handlingsplan inkluderende arbeidsliv. Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09. Revidert 23.03.09. Handlingsplan inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune 26.06.02-31.12.09 Revidert 23.03.09. Handlingsplan inkluderende arbeidsliv Sarpsborg kommune 1.0 Handlingsplan for samarbeidsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv IA // Veileder til Samarbeidsavtale om et

Detaljer

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag

NY IA - AVTALE 2014-2018. Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag NY IA - AVTALE 2014-2018 Ole Jonny Vada, NAV Arbeidslivssenter Nord-Trøndelag Arbeidslivssenteret i Nord Trøndelag Vi leverer: 19 ansatte med høy kompetanse som bidrar til å styrke private og offentlige

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV VIRKEMIDLER FOR ET MER INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Tove Istad Rådgiver Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA-avtalen Bygger på en tradisjon for samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere.

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement

Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement Arbeidsgiveravdelingen PM 2001-27 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Dato: 21.12.2001 Til: Statsforvaltningen og Riksrevisjonen Gjelder:

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Tema: Inkluderende arbeidsliv hvilke mål har vi og hva gjør vi for å oppnå de?

Tema: Inkluderende arbeidsliv hvilke mål har vi og hva gjør vi for å oppnå de? NSH konferanse 18 19.mars 2004 Hvordan få lampene til å gløde? Tema: Inkluderende arbeidsliv hvilke mål har vi og hva gjør vi for å oppnå de? Ingfrid Eggen Skogrand 19.mars 2004 BAKGRUNN: 3.oktober 2001

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

En samtale om arbeidsmuligheter

En samtale om arbeidsmuligheter I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker

Arbeidsgivere. Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Arbeidsgivere Sykefraværsoppfølging Aktivitetskravet ved 8 uker Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet i OECD Norge 5,4 % i 4. kvartal 2014 Hordaland 5,6 %. Langvarig sykefravær er ofte

Detaljer

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012

Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Informasjon om IA-avtalen Mosjøen 15. Mai 2012 Nye krav og forventninger til arbeidsgivere og arbeidstakere og sykemelder. Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte Frister for oppfølging fremskyndes

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv

Inkluderende Arbeidsliv Inkluderende Arbeidsliv Hvilke mål har vi og hva gjør vi for å oppnå de? Ingfrid Eggen Skogrand 19.mars 2004 Intensjonsavtale om Inkluderende Arbeidsliv mellom regjering og partene i arbeidslivet: 3 målområder:

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver

NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver NAV Arbeidslivssenter rolle og oppgaver Myndighetene stiller følgende særskilte virkemidler til disposisjon for partene i IA-arbeidet i den nye IA-avtalen NAV arbeidslivssenter skal videreutvikles og fortsatt

Detaljer

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER

RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER RUTINE FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDT ARBEIDSTAKER 1. Formål 2 2. Ansvar og roller 2 3 Beskrivelser av rutinen 3 3.1. Første fraværsdag 3 3.2. 8. fraværsdag 3 3.3. 9. fraværsdag 3 3.4. Innen 6 uker 3 3.5.

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Revidert Administrasjonsutvalget 28.1.2016 (Sak 2/16, Esa sak:15/2314). Innholdsfortegnelse

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om mål og aktiviteter for et mer inkluderende arbeidsliv mellom NAV Hordaland og Bergen kommune Overordnede nasjonale mål: Å forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre

Detaljer

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger.

Rett behandling av sykefravær med registrering og håndtering av sykepenger. RUTINER FOR SYKEFRAVÆR FORMÅL Sikre en forsvarlig oppfølging av sykemeldte i h.h.t. IA-avtale, arbeidsmiljøloven og arbeidsreglement. Det skal legges opp til dialog og aktive tiltak i sykemeldingsperioden,

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Retningslinjer for A.S.S. utvalg (Utvalg for Attføring- sykefravær og seniortiltak) I Sirdal kommune

Retningslinjer for A.S.S. utvalg (Utvalg for Attføring- sykefravær og seniortiltak) I Sirdal kommune 1. MÅLSETTING Retningslinjer for A.S.S. utvalg (Utvalg for Attføring- sykefravær og seniortiltak) I Sirdal kommune Sirdal kommunes målsetting på dette området er som følger: Ansatte i Sirdal Kommune skal

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 17.09.2014 kl. 12:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 17.09.2014 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det

Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Forslag Rutiner for sykefraværsoppfølging Retningslinjer for oppfølging av ansatte som er sykmeldt eller i fare for å bli det Innholdsfortegnelse Retningslinjene følger arbeidsmiljøloven og IA-avtalen

Detaljer

1. Innledning Det vises til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 2. juni 2014, hvor det bes om høringssvar til ovennevnte innen 23. juni 2014.

1. Innledning Det vises til brev fra Arbeids- og sosialdepartementet av 2. juni 2014, hvor det bes om høringssvar til ovennevnte innen 23. juni 2014. KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Arbeids- og sosialdepartementet - ASD Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 14/01010-2 Arkivkode: 461 Saksbehandler:

Detaljer

Mo i Rana. 5. mai 2011. Magnar Kleiven, Vivilja AS

Mo i Rana. 5. mai 2011. Magnar Kleiven, Vivilja AS Legens rolle i sykmeldingsarbeidet Mo i Rana 5. mai 2011 Magnar Kleiven, Vivilja AS Arbeidsreglement 1873 De ansatte maa holde seg friske. Lønudbetalinger standses øjeblikkelig i Tilfælde Sykdom. Det anbefales

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy

NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag. Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse. Jørgen Tømmerås. - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Jørgen Tømmerås Temamøte v/ HMS-faglig forum: Arbeid = Helse - Ny IA-avtale - Virkemidler og verktøy 16. Juni 2010 Kjernen i IA-arbeidet NAV, 21.06.2010 Side 2 Kjernen

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du:

Er du syk og ikke kan møte på jobb skal du: Seadrills verdiplattform underbygger et arbeidsmiljø med ansvarsfulle og aktive medarbeidere. Vi tar vare på oss selv, og vi bryr oss om hverandre. Blir du syk, vil arbeidsgiver bidra til at du får god

Detaljer

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge

Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk. Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Ditt ansvar som ansatt i Archer dersom du blir syk Forventninger og retningslinjer for ansatte i Norge Innhold Forord Dette er forventet av deg dersom du blir syk Hovedprosess oppfølging av sykemeldte

Detaljer

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING

IA skolen dag 2. NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING IA skolen dag 2 NAV Arbeidslivssenter Hedmark 4.12.14 Hauge & Hagen HELHETLIG PERSONALOPPFØLGING Tema: Hvordan drive systematisk og målrettet personaloppfølging? Hvordan legge til rette for medarbeidere

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen

Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen Forskrift om forebyggings og tilretteleggingstilskudd for IA-virksomheter og BHT- honorar. NAV arbeidslivssenter Rådgiver Mette Eriksen Formålet med tilretteleggingstilskuddet Stimulere og støtte oppunder

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Østfold fylkeskommune en IA-virksomhet

Østfold fylkeskommune en IA-virksomhet Østfold fylkeskommune en IA-virksomhet Avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått på nyåret mellom Østfold fylkeskommune og trygdeetaten. Dette er etter min oppfatning et godt eksempel på en vinn-vinn-situasjon.

Detaljer

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010

Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale Presentasjon for Norkorn 25. mars 2010 Ny IA avtale 2010-2013 2013 - status pr i dag IA=Inkluderende Arbeidsliv Ny IA avtale undertegnet 24. februar 2010 Ingen konkrete regelendringer for

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom BBS og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom BBS og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter /15 Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom BBS og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter BBS ESARK-038-201300766-20 Hva saken gjelder: Den 22.10.2014 inngikk Bergen kommune

Detaljer

Et inkluderende arbeidsliv

Et inkluderende arbeidsliv Et inkluderende arbeidsliv IA-avtalen av 14. desember 2005 Tillegg til IA-avtalen av 6. juni 2006 Sykefraværsutvalget - 6. november 2006 1 Erfaringer med IA-avtalen 2001-2005 IA har ført til et positivt

Detaljer

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30

Møteinnkalling. Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg. Utvalg: Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - arbeidsmiljøutvalg Møtested: Kamme Greiff, Namdalshagen Dato: 20.05.2015 Tidspunkt: 08:30 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Handlingsplan for helsefremmende arbeid

Handlingsplan for helsefremmende arbeid Vestre Toten kommune Handlingsplan for helsefremmende arbeid 2014 2018 Økt mestring gir bedre kvalitet som fører til økt nærvær Innholdsfortegnelse 1. Intensjon med handlingsplanen 2. Vår plattform. 16

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler

Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Ny IA- avtale Informasjon om ny IA- avtale 1.3.2010 31.12.2013 - Bakgrunn for IA- samarbeidet - Ny IA avtale - IA arbeid i praksis - Virkemidler Utdanningsforbundet 16.03.2011 Hvorfor intensjonsavtale

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus

Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Hva kan NAV bidra med? Hanne Tangen NAV Arbeidslivssenter Akershus Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2010-2013 IA-avtalens overordnede mål Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærvær

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune

Inkluderende arbeidsliv i Nordland fylkeskommune Inkluderende arbeidsliv i Nordland ID Nfk.HMS.4.3.3 Gyldig fra 2015-2018 Forfatter Anniken Beate Solheim Verifisert HR Side 1 av5 Fylkestinget har vedtatt at alle driftsenheter i Nordland skal inngå samarbeidsavtale

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

IA-plattformen. Nidaroskongressen 23. oktober. Jon Sandvik NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

IA-plattformen. Nidaroskongressen 23. oktober. Jon Sandvik NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag IA-plattformen Nidaroskongressen 23. oktober Jon Sandvik NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Innhold IA-historien før 2001 Arbeidsplassen som arena Funksjonsvurdering IA avtalen 2010-2013 Roller Virkemidler

Detaljer

Innst. O. nr. 39 (2001-2002)

Innst. O. nr. 39 (2001-2002) Til Odelstinget Innst. O. nr. 39 (2001-2002) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i folketrygdloven (tiltak for å redusere sykefravær mv.) Ot.prp. nr. 29 (2001-2002) 1. SAMMENDRAG 1.1 Innledning

Detaljer

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007)

Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Samhandlingsprosjektet NAV, Ptil, Atil (2007) Prosjekt igangsatt på initiativ fra AID Hvordan kan etatene hver for seg og i samarbeid arbeide mer effektivt for å motvirke at arbeidstakere som har fått

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Notat. 1 Hensikt med notatet. 2 Lovforslaget. 3 Bakgrunn for forslagene. 2.1 Ekspertgrupperapport til Arbeidsdepartementet

Notat. 1 Hensikt med notatet. 2 Lovforslaget. 3 Bakgrunn for forslagene. 2.1 Ekspertgrupperapport til Arbeidsdepartementet Notat Til : Rådmannens ledergruppe, HTV, AMU og PSS Fra : HR-seksjonen Kopi : 1 Hensikt med notatet Formålet med notatet er å orientere om foreslåtte endringer i reglene for oppfølging av sykemeldte, lagt

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV MÅL OG AKTIVITETSPLAN INKLUDERENDE ARBEIDSLIV Lørenskog kommune inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv 15.03.2002. Avtalen ble fornyet 09.12.2010 og gjelder fram til og med 31.12.2013. Mål og aktivitetsplanen

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11

Styret ved Vestre Viken HF 008/2011 27.01.11 Saksfremlegg Inkluderende arbeidsliv. (IA) Foretaksovergripende IA- mål og pilotprosjekter Dato Saksbehandler Direkte telefon Vår referanse Arkivkode 20.01.11 Karin Ask-Henriksen Saksnr. Møtedato Styret

Detaljer

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune

IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune IA-avtale og IA-arbeid i Bergen kommune Tillitsvalgte i Utdanningsforbundet Hardangerfjord hotell 07.09.11 Trine Samuelsberg 1 Kjært barn har mange navn IA-avtalen Intensjonsavtalen Samarbeidsavtalen -

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013. (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 (IA-avtalen) 24. februar 2010 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010-31. desember 2013 IA-samarbeidet

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

IA-handlingsmål - I henhold til gjeldende HMS plan

IA-handlingsmål - I henhold til gjeldende HMS plan IA-handlingsmål - I henhold til gjeldende HMS plan Delmål 1 Tilstedeværelse 94% nærvær Kommentarer / beskrivelse / hvordan nå målsetting Forebygge Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt blir sykmeldt * Kartlegging

Detaljer

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte

Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Ny IA-avtale 1. mars 2010-31. desember 2013 Tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte I forbindelse med ny IA-avtale (fra 1. mars 2010 til og med 31. desember

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr.

AltInn. Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan. NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. AltInn Elektronisk innsending av Rapport fra dialogmøte 1 og oppfølgingsplan NAV Arbeidslivssenter Akershus Seniorrådgiver/jurist Odd Andr. Hoika IA, 09.11.2011 Side 1 NAV er pålagt å benytte Altinn NAV

Detaljer

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013

HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 HANDLINGSPLAN Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2011-2013 Edvard Velsvik Bele Rådgiver Personal- og organisasjonsavdelingen BAKGRUNN I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet

Detaljer

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1.

Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner. Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. Gjennomføring av Dialogmøte 1 og utarbeidelse av oppfølgingsplaner Rådgiver Hilde Jappe Skjærmoen Rådgiver Ingrid Kristine Kalfoss 1. november 2011 Hva vet vi virker Rutiner er kjent og følges Rollene

Detaljer

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF

Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF Retningslinjer for Attføringsarbeid i Helse Stavanger HF 1 GENERELT OM ATTFØRINGS- OG SYKEFRAVÆRSARBEID 1.1 Målsetting Det skal så langt som mulig, legges til rette for at ansatte skal kunne beholde sitt

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer