SEKTOR Grunnskolen

Transkript

1 SEKTOR Grunnskolen funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak 2017 Tiltak Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skyss av skolebarn SUM GRUNNSKOLE Tiltak Sammenslåing Hauge & Håland Økt ramme skole (variabel lønn) Flere elever i private skoler Rektorstilling Torvastad skole frem til Styrket spes.ped. Skole Økt Husleie Torvastad Reduksjon skolelokaler (flyttet til variabel lønn skole) Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6 16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Alle barneskolene har tilbud om SFO. Antall barn i skolefritidsordningen (SFO) ligger nå på 1209, en økning på 40 barn fra forrige skoleår. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Det inngår 46 skolebygg fordelt på de ulike skolene i kommunen. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i klasse. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i private skoler. Status og utfordringer for sektoren Karmøy har 17 barneskoler og fem ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5450 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. I 2012 startet det opp to privatskoler; Kvalavåg Montessoriskole og Sørhåland Privatskole. Høsten 2013 startet Danielsen ungdomsskole Karmøy (DUK) opp med elever på 8.trinn. Skoleåret 2014/15 er det 112 elever ved DUK fordelt på fire klasser to på 8. og to på 9. klassetrinn. Karmøy har også 19 elever ved to privatskoler i Haugesund. Til sammen er det 282 elever hjemmehørende i Karmøy ved de fem privatskolene. Det vil fortsatt være behov for å bruke Sund skole skoleåret 2014/15 grunnet oppussing av Stangeland ungdomsskole.

2 Resultatene på nasjonale prøver viser at vi ligger under landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen sier at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det psykososiale læringsmiljøet fortsatt er utfordrende for noen elever. Dette er et område som skolene er svært opptatt av, og det jobbes systematisk og målrettet for at alle elevene skal få et godt læringsmiljø. Rundt syv prosent av elevene har behov for spesialundervisning. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet, Bøtoppen og Naustet er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuten «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Virkninger av privatskoler skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går i privatskoler. Høsten 2012 startet de to private barneskolene i Kvalavåg og på Sørhåland opp Dette får virkning fra 2014, hvor Karmøy trekkes om lag 13 mill. kroner i rammetilskuddet som følge av disse to privatskolene og privatskolene i Haugesund. Høsten 2013 startet Danielsen Ungdomsskole Karmøy (DUK) opp. Dette slår ut i kommunens rammetilskudd fra 2015, med om lag 4 mill. kroner basert på elevtallet skolen har i dag. Dette er dekket inn fra ved kutt i lærerstillinger fra skoleårets begynnelse. Elevtallet ved privatskolene har fortsatt å øke. I skoleåret 2014/15 er det nå 282 elever fra Karmøy som går i private skoler, en økning på 71 elever. Dette medfører ytterligere inntektsreduksjoner på rundt 6 mill. kroner fra Elevtallet i de kommunale skolene går tilsvarende ned, fra 5415 til 5344 elever. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at tilskuddet til privatskoler kommer fra staten, og beregnes på en annen måte enn kommunens trekk. Bare deler av dette vil føre til reduserte utgifter som følge av færre elever i de kommunale skolene. Dette skyldes at en prosentvis reduksjon i antall elever vanligvis ikke gir tilsvarende prosentvis reduksjon i utgiftene, blant annet fordi kostnadene i stor grad er bundet opp mot antall klasser. Man kan se det slik at de private skolene også er en del av kommunens skolestruktur, og jo flere skoler kommunale eller private jo mindre stordriftsfordeler for kommunen og dermed høyere kostnader. Karmøy kommune har allerede en desentralisert og kostnadskrevende skolestruktur med 17 kommunale barneskoler og fem ungdomsskoler, i tillegg til de to private barneskolene og den ene private ungdomsskolen. Økte smådriftsulemper og reduksjon i inntektene til kommunen på grunn av privatskolene, gjør at kommunen derfor på ny må vurdere skolestrukturen. Det vil bli lagt frem en ny skolebruksplan før sommeren Spesialundervisning tilpasset opplæring Skolesektoren har over tid hatt som målsetting at en større andel elever skal få et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen. Andelen elever som får spesialundervisning er en indikator for denne målsettingen. Vi har også i skoleåret vi har lagt bak oss hatt en reduksjon av andelen elever som får spesialundervisning. I dag har rundt syv prosent av elevene behov for spesialundervisning. I skoleåret 2013/14 ble ca. 16 % av undervisningstimene brukt til spesialundervisning. Skolesektoren har gjennom flere år blitt tildelt mindre ressurser. Selv om deler av dette har sammenfalt med lavere elevtall og en mer effektiv skolestruktur, opplever mange skoler nå at det er mindre mulighet til å gi den enkelte elev tilpasset opplæring innenfor ordinær undervisning, noe som bidrar til å øke presset på spesialundervisningen. IKT Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er svært viktig for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKT plan for grunnskolen i Karmøy (se Planen er utarbeidet med grunnlag i Kunnskapsløftet, og setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. En forbedret infrastruktur på kommunens skoler har nå gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale system som Vigilo og Kikora, i tillegg til digitale versjoner av bøker og læreverk i mange fag. Vigilo er primært et system der skole og foresatte kan kommunisere elektronisk via nettsider og app er. Vigilo vil være i bruk i samtlige av kommunens skoler i løpet av Systemet er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager, og dermed vil de foresatte kunne forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Kikora er et motiverende og målrettet digitalt treningsopplegg for å bedre elevenes resultater i matematikk. Gjennomføring av 12 årig skolegang I dag er det en for høy andel elever som ikke fullfører videregående skole med bestått eksamen

3 og vitnemål. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av disse elevene går derfor ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og ha et særlig fokus på siste del av ungdomsskolen. Kommunen viderefører satsingen på intensiv opplæring andre halvdel av 10. klasse. Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Karmøy kommune er tilsluttet et EU prosjekt som ser på årsaker til og tiltak mot frafall. Skyss Kommunestyret fattet i 2013 vedtak om gratis skoleskyss for alle elever fra klassetrinn på fire skoleveistrekninger. Dette gjaldt Eikjevegen, Salvøyvegen og deler av Skre og Sundvegen. I 2014 ble dette noe endret ved at Salvøyvegen nå er klassifisert som trafikkfarlig for elever fra 1. til 7. klassetrinn. Variabel lønn Det har over lengre tid vært utfordringer med variabel lønn innen skolesektoren. Det tas nå grep for å rette opp dette innenfor rammen av oppvekst og kulturetatens budsjett, ved å disponere effektiviseringsgevinst fra den kommunale barnehagedriften opp mot vikarbudsjettet i skolen. Skolene vil i 2015 også ta i bruk Vigilo Optimal et system for bedre ressursstyring i skolen. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet når det gjelder deltakelse i utdanning, yrkes og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven). Grunnskoleopplæring og opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven 4a 1). Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven 4b 2). Det har vært en kraftig økning i elevtall de siste årene. Karmøy voksenopplæringssenter holder til i leide lokaler, og leieavtalen er foreløpig forlenget ut På grunn av plassmangel flyttet deler av senteret til kinobygget høsten Leirskole Rådmannen foreslo i 2013 å legge ned Avaldsnes historiske leirskole fra Kommunestyret bestemte at det fortsatt skulle være leirskole, men reduserte budsjettet til leirskolen. Vi ser at det er vanskelig å komme i mål budsjettmessig i 2014 dersom en skal ha en forsvarlig drift. Tiltakene som er satt i verk vil ikke slå skikkelig inn før i 2015, slik at en trenger 2015 for å se om tiltakene fører til at budsjettet går i balanse. Skolelokaler Det budsjetteres med 83 kroner per m 2 til vedlikehold av skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 170 kroner per m 2. Etterslepet i vedlikeholdet er en utfordring. Nedleggelse av skoler og bygging av nye skoler bidrar i positiv retning, og det vil være et løft når Hauge og Håland skoler høsten 2015 blir erstattet av nye Torvastad skole og kultursenter. Risikovurdering Spesialundervisning tilpasset opplæring Den økonomiske situasjonen er en av de største driverne for å opprettholde og øke omfanget av spesialundervisning. Når skolenes ressursmessige handlingsrom reduseres, er det en åpenbar risiko at presset på å gi spesialundervisning økes. Lærere og foresatte opplever at elevene ikke får god nok hjelp, og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæringen innenfor den ordinære undervisningen. Når eleven ikke har et forsvarlig utbytte av opplæringen, utløses retten til spesialundervisning. Skoleeier har en lovpålagt plikt til å følge opp elevens rettigheter til spesialundervisning. Spesialundervisning blir på mange måter et sikkerhetsnett for elever som ikke får stor nok grad av tilpasning innenfor ordinær opplæring. Elever som strever psykisk og sosialt De senere årene har det vært mye oppmerksomhet rundt elever på barnetrinnet som strever med aggresjon og utagering. Selv om det ikke foreligger konkrete tall som viser til en faktisk økning i antall elever med utfordrende atferd, så har skolene meldt fra om en opplevd økning i denne problematikken. For å gi bistand til skolene, har dette blitt forsøkt møtt med øremerkede stillinger

4 både ved PPT og Vågen læringssenter. Effekten av tiltaket er det ennå for tidlig å si noe om. Samtidig ser man en annen bekymringsfull utvikling hos barn og unge. Selv om ulike undersøkelser viser at unge flest aldri har oppført seg så godt som de gjør nå, meldes det om en markant økning i angst, depresjon og andre psykiske helseplager. Dette må tas på alvor, og krever blant annet et tettere tverrfaglig samarbeid mellom helsevesen, skole, PPT og barnevern. Ved å etablere psykososiale team for tverrfaglig samarbeid på alle ungdomsskoler, kan noen av disse utfordringene møtes på en bedre måte. Elever med utagerende atferd på barnetrinnet Noen få elever på barnetrinnet viser et stort omfang av alvorlig utagerende eller aggressiv atferd. Antall elever med denne type atferd er relativt stabilt. Imidlertid kan se ut til at den atferden disse elevene viser, har blitt mer intens og alvorlig. Utfordringene med de mest krevende elevene er vanskelige for barnet selv, de foresatte og skolen. Disse elevene skaper også utrygghet og forstyrrer undervisningen. Kommunen har et apparat for å håndtere dette, men verken kompetanse eller dimensjon er tilstrekkelig. Gjennom å bygge videre på de systemene som allerede foreligger, kan en få et forsvarlig system som et godt stykke på vei kan avhjelpe. Det er en fare for økt bruk av segregering hva angår tiltak rettet mot elever med utagerende atferd på barnetrinnet. En slik økning vil være svært uheldig for de elevene det gjelder, og kan frata dem opplevelsen av å være en del av et sosialt fellesskap som er grunnlag for trivsel og mestring.

5 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb år Korrigert for andel elever i kommunale skoler Netto driftsutgifter til grunnskoler (f202) per innb år Korrigert for andel elever i kommunale skoler Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Elever per kommunal skole Andel elever som får spesialundervisning 8,1 % 7,1 % 7,9 % 7,7 % 8,3 % Andel timer spesialunder visning av antall lær ertimer totalt 17,7 % 16,0 % 17,9 % 17,5 % 17,6 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn 13,1 13,1 14,0 14,3 13,6 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn 13,3 13,8 13, ,1 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn 15,6 15,3 15,6 15,1 14,4 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 91,6 % 91,9 % 88,1 % 87,8 % 86,5 % Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år Brutto driftsutgifter SFO, per bruker Foreldrebetaling SFO, ukentlig oppholsdstid 20 timer Andel innbyggere 6-9 år i SFO 53,4 % 54,8 % 66,7 % 66,3 % 63,0 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm Ressursbruk og behovsprofil Karmøy har om lag like høye samlet ressursbruk til grunnskolesektoren som kommunegruppe 13 (K13), marginalt over når man tar høyde for at Karmøy har en noe høyere andel elever i privatskoler. I årene før 2011 lå Karmøy tradisjonelt noe høyere enn gjennomsnittet i K13. Dette reflekterer blant annet strammere budsjetter og endringer i skolestrukturen. Karmøy har lavere ressursbruk enn K13 på SFO og skolelokaler, men høyere ressursbruk på selve skoledriften, noe som også vises igjen at Karmøy har mindre gjennomsnittlig gruppestørrelse, altså bedre lærertetthet, i skolen, særlig på trinn. Karmøy bruker i tillegg noe mer i gjennomsnittet på utstyr og undervisningsmateriell. Andelen elever med spesialundervisning har vokst kraftig frem mot Fra 2008 til 2011 økte andelen fra 5,9 prosent til 9,2 prosent. Selv om andelen også økte på landsbasis gikk Karmøy fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2013 har imidlertid andelen gått tilbake igjen, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet. Karmøy har en klart høyere andel lærere med universitets /høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn gjennomsnittet i K13. Læringsresultater Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater og nasjonale prøver. Det er vanskelig å vurdere skolenes bidrag til skoleresultatene. Tall fra SSB tyder på at foreldrenes utdanningsnivå har vesentlig effekt på skoleresultatene. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6 9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Det er også en lavere andel av dem som har 100 prosent plass. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i sammenlignbare kommuner. SFO prisen under medianen i K13 for korttidsplass, men over medianen i K13 for full plass.

6 Mål og resultatstyring priorterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Indikator Dagens nivå Ønsket nivå 2014 Handling Andel elever som opplever at de får nok faglige utfordringer på skolen (skala 1-5) 4,00 4,2 1,2,10 Høy kvalitet i læring Andel elever som gjennomfører videregående opplæring 74 % > 77 % 3,7,8,14 Andel elever som opplever god mestring (skala 1-5) 3,9 4,2 2,4,5,6, 7,8,10 Skape gode opplevelser (skala 1-5) Tydelige og offensive ledere (skala 1-6) Andel elever som ikke opplever mobbing på skolen 4,6 5,0 5, 8, 13 Andel elever som trives svært godt på skolen 4,2 4,5 2,3,4,5,7, 8,13 Kommunikasjon og samarbeid 4,9 5,0 12 Forventninger/ krav og oppfølging 4,9 5,0 12 Utviklings- og løsningsorientert 4,9 5,0 12 Etaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2015 er høy kvalitet i læring, tydelige og offensive ledere og å skape gode opplevelser. Tiltak/handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanseheving Behovet for videre og etterutdanning er stort, og en av hovedmålsettingene med Haugalandsløftet er kompetanseheving. Høsten 2012 ble Karmøy med i den statlige satsingen ʺKompetanse for kvalitetʺ. Satsingen på videreutdanning videreføres av den nye regjeringen, med en mer gunstig finansieringsordning som gir oss muligheter til å gi flere lærere videreutdanning. I skoleåret 2014/15 vil til sammen 26 lærere ta videreutdanning etter den statlige tilskuddsordningen. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. Staten krever at kommunen setter av midler til videreutdanning. Budsjettvedtaket fra 2014 på 1,6 mill. kroner som en kommunal egenandel videreføres i Karmøy kommune har fra høsten 2013 deltatt med seks skoler i forsknings og utviklingsprosjektet «Evidensinformert kvalitetsarbeid». Prosjektet har som mål å videreutvikle det digitale analyse og prosess verktøyet PULS, samtidig som det bidrar til å øke deltakernes kompetanse i å drive kvalitetsarbeid i skolen. PULS er kjøpt inn til alle skolene, og erfaringene fra prosjektet brukes i kvalitetsarbeidet i hele Karmøyskolen. Prosjektet avsluttes våren Høsten 2013 startet PPT opplæring i system rettet arbeid, teorigrunnlag og praktiske ferdigheter sammen med de andre PP kontorene i Haugalandsløftet. Det er søkt om statlige midler til å dekke omtrent halvparten av utgiftene. Handling 2 Satsing for økt læringsutbytte Oppvekst og kulturetaten setter inn ressurser til barnehage og skoleutvikling i to skoler og seks «tilhørende» barnehager. For å bedre læringsresultatene ved skolene, har det blitt satset på forskningsbaserte, kvalitetshevende tiltak i både skole og barnehage. Dette er et prosjekt som startet i 2014, og blir videreført i Handling 3 Ungdomstrinn i utvikling Høsten 2013 startet utrullingen av den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» som varer ut 2017, og omfatter alle kommuner i landet. Målet er å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk, variert, relevant og utfordrende for å øke elevenes læringsutbytte. Alle ungdomsskolene i Karmøy er med i pulje 2, med oppstart høsten 2014 og avslutning desember Høgskolen Stord Haugesund (HSH) er ansvarlig for den eksterne kompetansen i vår region. I tråd med strategikartet for avdeling skole skal lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag være satsingsområde for alle skolene. Sentrale myndigheter bidrar med ekstra midler i de tre semestrene HSH er inne i bildet. Disse blir brukt til frikjøp av ressurslærere på alle ungdomsskolene i ca. 17 % av stillingene, skolering

7 av ressurslærerne, ressurser til HSH og lønn til utviklingsveileder. Det forventes at den enkelte skoleeier stiller med nødvendige midler i tillegg til dette. Det handler om drifting av lokale og felleskommunale nettverk. Handling 4 Tidlig innsats, 0 8 år Siden høsten 2013 har PPT prioritert forebyggende innsats og systemrettet arbeid. Gjennom tidlig innsats skal overgangen fra barnehage til skole for barn med behov for særlig oppfølging styrkes. Dette dreier seg spesielt om barn man er bekymret for kan få en vanskelig start på skoleløpet. PPT prioriterer derfor veiledning til lærere i 1. klasse som mottar disse barna. Lærerne får veiledning i hvordan tilrettelegge innen ordinær opplæring i 1. klasse. Handling 5 Kvalitetssikre tiltak rettet mot elever med utagerende atferd I 2014 ble det etablert et eget tiltak rettet mot elever som viser et stort omfang av alvorlig og utagerende atferd på barnetrinnet. På Vågen læringssenter er det nå ansatt personale som har som oppgave å bistå skoler når de får elever med spesielt utfordrende atferd. Dette er å anse som et høyterskeltiltak. Det vil si at det kun skal etableres rundt de få elevene med de mest alvorlige atferdsvanskene. Planen er å etablere et støtteteam rundt det enkelte barn bestående av de som jobber nærmest barnet, enten på skolen eller på andre arenaer. Ved at Vågen læringssenter nå har personalressurs til dette arbeidet, vil man kunne jobbe helhetlig og målrettet rundt fire til 12 elever hvert år. Tiltaket har oppstart høsten 2014, og det er behov for strukturert arbeid for å kvalitetssikre innholdet i det tilbudet som blir gitt. Dette vil kreve et tett samarbeid mellom PPT, den enkelte skole og Vågen læringssenter. Handling 6 Haugalandsløftet Haugalandsløftet er inne i sitt tredje år av den operative fasen som regionalt samarbeids prosjekt. Målsettingen er å redusere spesial undervisningen, og å heve kompetansen innenfor den ordinære undervisningen. Prosjektgruppa for Haugalandsløftet i Karmøy har utarbeidet en plan for de to satsingsområdene gruppeledelse og språkstimulering. Målsetningen er at systematisk kompetanseheving innenfor disse to feltene skal bidra til at flere elever får en forsvarlig opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Oppvekstog kulturetaten er godt i gang med flere tiltak på disse områdene. Det er iverksatt konkret kompetanseheving i gruppeledelse i barnehageavdelingen. En av skolene våre har vært med i forsknings og utviklingsprosjektet Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet. Det er Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har ansvaret for prosjektet. Erfaringene fra dette prosjektet har vært gode, og vi vil i samarbeid med Tysvær og Haugesund ta dette prosjektet videre slik at flere skoler får økt kompetanse i klasseledelse. En rekke studier viser at det er en klar sammenheng mellom klasseledelse og elevenes læringsutbytte. Det er derfor et sentralt satsingsområde når målsettingen er at flere elever skal få et forsvarlig læringsutbytte innenfor ordinær undervisning. Høsten 2014 og våren 2015 vil brukes til å få på plass rammene for hvordan satsingen på relasjonsbasert klasseledelse skal videreføres. I tillegg til å øke kompetansen i klasseledelse ute på skolene, er det også et mål for satsingen at etatens staber skal øke kompetansen i å drive prosesser knyttet til kollektiv profesjonsutvikling. SePU vil være en sentral støttespiller i denne prosessen. Skolene har tatt i bruk en felles systematiserings, analyse, og tiltakspakke innenfor leseopplæringen (SOL). Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling. Dette arbeidet videreføres i Høgskolen Stord/Haugesund er en sentral aktør i Haugalandsløftet, og tilbud om videreutdanning og etterutdanning er en vesentlig faktor i prosjektet. Dette forutsetter at kommunene prioriterer å bruke midler på kompetanseheving. Prosjektlederstillingen er finansiert etter en fordelingsnøkkel mellom deltakerkommunene. Det er imidlertid ikke lagt inn midler til selve kompetanse hevingsarbeidet. Dette må gjøres gjennom budsjettarbeidet i de enkelte kommunene. Når kommunene øremerker kompetansemidler, bidrar staten med det dobbelte av den kommunale summen. Det foreslås også for 2015 å øremerke kroner til kompetanseheving i Haugalandsløftet. Disse midlene utløser kroner i statlige overføringer. Handling 7 Ny Giv Det statlige prosjektet Ny GIV som har hatt som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring, ble avsluttet i Satsingen har hatt god effekt, og arbeidet fortsatte i kommunen i Det videreføres også i 2015 som en kommunal satsing. Ungdomsskolene skal videreføre og utvikle et tettere samarbeid med de nærliggende videregående skolene. Svakt presterende elever på 10. trinn, som risikerer å ikke

8 mestre videregående opplæring, får tilbud om tett oppfølging og intensivert undervisning. Tiltaket koster 0,2 mill. kroner, og prioriteres innenfor skolesektorens ramme. Karmøy deltar også i et EU prosjekt knyttet til frafallsproblematikken. Handling 8 Overgang barneskole ungdomsskole Det ble gjennomført et tverretatlig pilotprosjekt våren 2014 for å bedre overgangen fra barneskole til ungdomsskolen. Hovedfokus var å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Pilotprosjektet som ble gjennomført i sone 3 var meget vellykket, og våren 2015 utvides prosjektet til å omfatte tre ungdomsskoler og de tilhørende barneskolene. Tiltaket har en antatt kostnad på ca kr i Handling 9 Oppgradering av datanettverket Vi regner med at oppgraderingen av det interne datanettverket på samtlige skoler vil være fullført i løpet av Dette gir økte muligheter til pedagogisk bruk av IKT, som vil være svært viktig da tilbudet og kvaliteten på pedagogisk programvare blir stadig bedre. Handling 10 Implementering av verktøy for systematisk observasjon av lesing (SOL) Gjennom kartleggingsverktøyet SOL blir elevene på alle klassetrinn kartlagt to ganger årlig i leseferdigheter. Det blir iverksatt tiltak på bakgrunn av resultatene av kartleggingen. Fag og driftsstaben følger opp arbeidet på den enkelte skole. Ungdomsskolene viderefører bruken av SOL gjennom «Ungdomstrinn i utvikling», der lesing er et av hoved satsingsområdene. Handling 11 Miljørettet helsevern Alle de kommunale grunnskolene hadde i 2014 søkt om ny godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Syv av skolene ble av ulike årsaker ikke godkjent av kommuneoverlegen. Det er laget en tiltaksplan med målsetting om å få alle skolene godkjent etter forskriften innen utløpet av Fire av skolene skal søke om ny godkjenning innen , to skoler innen og en skole innen Handling 12 Lederopplæring Sektoren skal fortsette med satsing på intern lederopplæring. Fokuset på tydelige og offensive ledere som driver gode utviklingsprosesser i sine skoler, fortsetter gjennom ulike typer kompetansehevende samlinger. De fleste rektorene og flere av inspektørene har i løpet av de siste årene tatt videreutdanning i ledelse. Fra høsten 2013 har HSH i samarbeid med Universitetet i Bergen tilbudt videreutdanning i skoleledelse (rektorskolen). Høsten 2014 går 8 av våre skoleledere på rektorskolen. Handling 13 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø Skolesektoren har utarbeidet et kommunalt rammeverk som legger føringer for hvordan skolene skal arbeide med elevenes psykososiale læringsmiljø. På bakgrunn av dette rammeverket skal alle skolene ha tilfredsstillende planer, rutiner og prosedyrer på dette området. Handling 14 Fravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær, og iverksette tiltak så tidlig som mulig. PPT har etablert et eget tverrfaglig team som ser spesielt på oppfølgingen av elever som har stort fravær. Dette skjer både i form av veiledning til skolene hvor disse elevene går, samarbeid med foresatte og samtaler med de aktuelle elevene. Etablering av psykososiale team på ungdomsskolene vil kunne bidra til at dette arbeidet får en mer tverrfaglig profil. Handling 15 Vormedal ungdomsskole I statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen ligger under landsgjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, som fikk tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Handling 16 Variabel lønn I 2015 vil skolene i Karmøy ta bruk et nytt system for ressursstyring Vigilo Optimal. Vigilo Optimal er et samarbeidsprosjekt mellom Vigilo, Karmøy kommune, Innovasjon Norge og to skoler i Haugesund (Håvåsen og Hauge). Systemet tar utgangspunkt i et behov for å kunne styre skolens ressurser på en enklere og bedre måte. Spesielt gjelder dette i forhold til planlegging av skolehverdagen og vikarbruk. Bedre informasjon og oversikt skal gi skolelederne et bedre grunnlag for aktiv styring av skolens ressurser. På den enkelte skole er det også et mål å spare administrasjonens tid og forenkle prosesser.

9 Andre tiltak Reduksjoner grunnet flere elever i private skoler (OK05) Høsten 2013 startet Danielsen Ungdomsskole Karmøy (DUK) opp. Dette slår ut i kommunens rammetilskudd fra 2015, med om lag 4 mill. kroner basert på elevtallet skolen har i dag. Dette er dekket inn fra ved kutt i lærerstillinger fra skoleårets begynnelse. Elevtallet ved privatskolene har fortsatt å øke. I skoleåret 2014/15 er det nå 288 elever fra Karmøy som går i private skoler, en økning på 71 elever. Dette medfører ytterligere inntektsreduksjoner på rundt 6 mill. kroner fra Elevtallet i de kommunale skolene går tilsvarende ned, fra 5415 til 5344 elever. I budsjettforslaget for 2015 er det lagt inn en reduksjon i rammen for skolesektor tilsvarende inntektstapet kommunen vil få på grunn av økt antall elever i private skoler i skoleåret 2014/15. Det understrekes at det ikke forventes tilsvarende reell innsparing i de kommunale skolene, slik at reduksjonen vil oppleves som en reell reduksjon i skolesektoren. Tiltaket er delvis gjort gjennom redusert antall årsverk fra høsten Resten av innsparingen vil skje gjennom midlertidige tiltak i 2015 og ytterligere reduksjon i årsverk fra høsten Variabel lønn (OK06 og OK11) Som en del av arbeidet med å rette opp det vedvarende underskuddet på variabel lønn, har skolesektoren redusert faste lærerstillinger med tre og overført fastlønnsmidlene til vikarmidler. Det er også lagt inn en reduksjon på kroner. i skolens midler til bruk på skolelokaler, Dette påvirker ikke eiendomsavdelingens drift av skolebyggene. Videre er det fremmet forslag om innsparing gjennom effektivisering i barnehagesektoren, og som foreslås omdisponert for å kunne øke rammen i skolesektoren. Samlet foreslås det å omdisponere knappe 4,6 mill. kroner til å styrke skolenes rammer for variabel lønn. Styrket spes.ped. skole (OK07) Det er lagt inn 2 mill. kroner i økt ramme begrunnet i behov knyttet til spesialpedagogiske tiltak. Økningen er finansiert gjennom foreslåtte innsparinger i barnehagesektoren. Kommunen skal dekke utgifter til spesialundervisning ved privatskoler. Når spesialundervisningen fordeles på flere skoler reduseres muligheten til å effektivisere ressursbruken gjennom samordning og organisering. Skoleavdelingen kan pålegge de kommunale skolene å dekke opp deler av spesialundervisningen med ressurser fra skolens ordinære ressursramme. Denne muligheten har ikke kommunen når det gjelder privatskoler. Konsekvensen av dette er at kommunens samlede utgifter til spesialundervisning har vist seg å bli høyere enn de ville vært dersom alle elevene hadde vært elever i den kommunale skolen, og medfører dermed økte utgifter for skoleavdelingen. I tillegg er det alltid en viss grad av uforutsigbarhet knyttet til refusjoner vedrørende opplæring for elever i fosterhjem. Her kan flytting av et par tre elever ut eller inn av kommunen fort utgjøre en million enten i pluss eller minus. Tiltak knyttet til ny skole på Torvastad (OK08 10) Torvastad skole forventes å stå ferdig til skoleåret 2015/16. Det er lagt inn en beregnet innsparingseffekt som følge av sammenslåing av dagens Hauge og Håland skole. Effekten for første skoleår er imidlertid mindre enn tidligere lagt til grunn i økonomiplanen, da det er lagt inn midler til å ansette rektor på den nye skolen fra , noe som anses for å være nødvendig for å kunne forberede start i den nye skolen på en god måte. Videre er det lagt inn økt husleie i Torvastad arena. Arbeidsmål i teknisk sektor Gjennomføre minst 5 inneklimaundersøkelser. Tilfredsstille nye tiltaksgrenser for radon. Redusere energibruken per m 2.