SEKTOR Grunnskolen

Transkript

1 SEKTOR Grunnskolen funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1 kr) Bud. 212 Tiltak 212 Tiltak 213 Tiltak 214 Tiltak Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skyss av skolebarn SUM GRUNNSKOLE Tiltak Nedleggelse Sørhåland skole -6,6 still Nedleggelse Tuastad skole -5,87 still Sammenslåing Hauge og Håland skole Stillingsreduksjon spesialpedagoger -,5 still Stillingsreduksjon pga. elevnedgang -9,2 still Leirskolen opprettholdes 2,2 still Stillingsreduksjon pga. inndekning leirskole -2,2 still Ekstra timer valgfag ungdomsskolen 2,88 still Stillingsreduksjon Karmøy voksenopplæringssenter -1, still Kutt driftsmidler Karmøy voksenopplæringssenter' Økt foreldrebetaling SFO Økt vedlikehold skolebygg Arbeidsmål Gjennomføre skolevurdering og oppfølging på 5 skoler i henhold til opplæringsloven. Utarbeide ny strategi- og utviklingsplan Starte opp Ny GIV. Aktivt delta i Haugalandsløftet. Sikre en god prosess rundt implementeringen av ny skolestruktur. Gjennomføre minst 5 inneklimaundersøkelser (lyd, luft og lys) Bygge om 2 inngangspartier skolebygg til å tilfredsstille krav til universell utforming. Redusere energiforbruket per m 2. Funksjon 22 Grunnskole Grunnskolen skal gi opplæring av barn/unge i alderen 6 16 år i henhold til opplæringsloven og vedtatt læreplan, Kunnskapsløftet 6. Arbeidet vil videre bygge på kommunens vedtatte Strategi og utviklingsplan for grunnskolen i Karmøy for perioden Det er et overordnet mål at elevene skal få utvikle seg i trygge omgivelser og i et sosialt felleskap der den enkelte blir sett, tatt hensyn til og gitt best mulig faglig og personlig utvikling Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per innbygger 6-15 år Verdibasert målstyring Oppvekst og kulturetaten vil i 211/212 innføre verdibasert målstyring. Innenfor avdeling skole, vil følgende tre strategiske mål prioriteres i oppstarten 1) Økonomisk styring mot strategiske mål 2) Tydelig og offensiv ledelse 3) Høy kvalitet i læringen. Det skal utarbeides indikatorer for måling, og utarbeides tiltak som skal settes i gang for å nå de strategiske målene. Alle skolene skal utarbeide egne målkart med utgangspunkt i etatens overordnede strategi. Det satses på en bred

2 prosess i skolene for at lærere og miljøarbeidere skal oppleve målarbeidet nyttig og relevant. I 212 vil det settes av en del ressurser for å støtte dette arbeidet. Det tas sikte på å fremme forslag til ny strategi og utviklingsplan for Karmøyskolen til politisk behandling vinteren 212. Utviklingsarbeid I gjeldende strategi og utviklingsplanen er det vedtatt at hovedfokus skulle settes på elevvurdering og grunnleggende ferdigheter, det vil si: lesing, skriving, regning, muntlig framstilling og bruk av digitale ferdigheter. De grunnleggende ferdigheter skal inngå i alle fag. Dette forutsetter et systematisk utviklingsarbeid både i skolene og på kommunenivå. Dette arbeidet vektlegges også i 212. Det faglige utviklingsarbeidet på kommunenivå blir gjort i regi av PPS som ivaretar mange oppgaver. De nasjonale prøvene og eksamensresultatene i matematikk viser tydelig at her har vi for dårlige resultater, og veiledningstjenesten og etatsledelsen må fokusere på dette arbeidet. Kommunen arbeider med å gjennomgå arbeidsmåtene ved PPS. Samarbeidet mellom PPS og skolene vil bli tettere. Stillingskutt i PPS gjør jobben med å prioritere arbeidsoppgaver enda viktigere. NordR nettverket (oppvekstetatene i kommunene i nordfylket) har et godt samarbeid når det gjelder oppgaver knyttet til mange typer problemstillinger innen skoleverket. Det har vært, og er, stort fokus på etter og videreutdanning av lærere, men trangere økonomiske rammer gjør det vanskeligere å opprettholde det gode tilbudet. Staten har så langt valgt å opprettholde systemet med særdeles gode stipender til enkeltlærere for å ta videreutdanning, men storparten av regningen faller på kommunen. Karmøy har ikke økonomi til å delta, og har så langt hatt et alternativt tilbud i samarbeid med HSH og BI, som vil bli videreført i 212. Samarbeidet med HSH og BI vil fortsatt være bærebjelkene i videreutdanningssystemet i 212, og dette vil gjelde alle kommunene i NordRsamarbeidet. Digitale verktøy Digital kompetanse er definert som en av basisferdighetene for barn og unge, og er en svært viktig kunnskap for å prestere på høyt nivå i dag. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKT plan for grunnskolen i Karmøy. Det har vært knyttet spørsmål til det å makte å gjennomføre en forsvarlig eksamensavvikling på grunn av datarelaterte problemstillinger, men tilbakemeldingene fra sist eksamen var gode. Vormedal og Bø ungdomsskoler skal ha det datamessige på plass innen utgangen av 211. På Stangeland og Åkra ungdomsskoler har det vært et midlertidig opplegg, men i 212 vil disse bli oppgradert i forbindelse med rehabilitering og utbygging av skolene. Det foreligger ikke planer for Skudenes ungdomsskole, og her vil avvikling skje ved hjelp av ekstraordinære tiltak fra gang til gang. Det vil også være behov for en videre oppgradering av det elektriske og datamessige nettverket ved flere barneskoler for å sikre en god avvikling av nasjonale prøver. Driftsutgifter og bemanning Kostratall har vist at Karmøy har relativt høye driftsutgifter per elev. En viktig årsak til dette har vært en desentralisert skolestruktur. Dette er i endring, og vedtatte skolenedleggelse i vil ventelig medføre at Karmøy vil nærme seg gjennomsnittsnivået. Karmøyskolene har også måttet gjennomføre nye sentralt bestemte ordninger uten å få tilført ekstra midler. Dette gjelder for eksempel tidlig innsats 1 4 klassetrinn i norsk og matematikk, økt timetall 1. klasse, en time utvidet dag med fysisk aktivitet på mellomtrinnet og rett til leksehjelp for elevene på klasse. Lærertettheten i Karmøyskolen er likevel bedre enn i sammenlignbare kommuner. Utdanningsdepartementet vil i løpet av 212 gjennomføre en høring av et forslag om å etablere et system med et maksimumstall for antall elever per lærer. Om dette vil bety noe for Karmøyskolen gjenstår å se Gjennomsnittlig gruppestørrelse klasse klasse klasse En utfordring i Karmøyskolen er små ressurser til administrativ bemanning i skolene. Selv om dette er styrket noe ved at slik bemanning ved de vedtatt nedlagte skolene er overført til andre skoler, er nivået på slike ressurser i Karmøyskolen lavere enn nabokommunene har. En annen utfordring er skeivheten i antall elver per kontaktlærer, som kan variere fra 15 3 elever. Det er for tiden ikke ressurser til å rette opp i dette.

3 En utfordring i økonomistyringen i skolesektoren har vært variabel lønn. Dette er kostnader knyttet mot alle typer fravær. Skolesektoren vil i 212 særlig fokusere på dette området. Skolestruktur. Karmøy kommune hadde skoleåret 29/21 23 barneskoler og 5 ungdomsskoler. Feøy skole ble lagt ned høsten 21 og fra skolestart 211 ble Sandve, Kvalavåg og Sund lagt ned. Det er også vedtatt at Sørhåland og Tuastad skoler skal legges ned fra høsten 212. Nye Torvastad skole ligger inne i økonomiplanen. Den vil erstatte Hauge og Håland skoler. Reduksjon i antall stillinger Nedgang i tallet på barn i alderen 6 15 år gjør at Karmøy kommune får overført 6 7 millioner mindre fra staten i rammeoverføring i 212. Rådmannen foreslår med bakgrunn i kommunens rammebetingelser å kutte 9,2 årsverk i skoleverket, tilsvarende 5,2 mill. kroner. Nedgangen i barnetall slår ikke nødvendigvis ut i redusert antall klasser, og kuttet vil derfor merkes i skolene. I praksis må storparten av kuttene tas fra skoleårets begynnelse høsten 212, mens de reelle kuttene trår i kraft fra budsjettårets begynnelse. Dette må løses ved innsparing på andre måter i vårhalvåret. Spesialundervisning / tilpasset undervisning. De siste årene har antallet på elever som har rett til spesialundervisning økt kraftig. Det er nå 9,4 prosent av elevene i Karmøy som får spesialundervisning. Så sent som i 27 var andelen 4,4 prosent. Den samme tendensen er også gjeldende på nasjonalt nivå, men veksten har vært mye større i Karmøy. Samtidig med at antallet elever med rett til spesialundervisning er økende, er det gjennomført reduksjoner i skolenes rammer. Dette bidrar til at det blir færre timer til tilpasset opplæring. Skolene bruker i all hovedsak alle disponible timer til å dekke opp timetallet for elever som har en lovfestet rett til spesialundervisning. Resultatet av dette er at enkeltelever som med litt ekstra tilrettelegging og oppfølging ville hatt et bedre utbytte av den ordinære opplæringen, nå vurderes å ha behov for spesialundervisning. Vi har internt i kommunen inneværende skoleår satt i gang et arbeid som har som hovedmål å favne flere av elevene innenfor den ordinære undervisningen. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra alle nivå i skolen, PPT og oppvekst og kulturkontoret har jobbet med dette. Denne gruppen har lagt fram forslag om tiltak på ulike nivå, og utarbeidet nye prosedyrer og rutiner knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Dette arbeidet som har foregått på kommunalt nivå, vil fra 212 flettes inn i det interkommunale prosjektet Haugalandsløftet. Alternativ undervisning. Noen elever har behov for et spesielt tilrettelagt tilbud. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Kommunen har i 211 arbeidet for å få på plass felles prosedyrer og rutiner for alle de alternative arenaene, og disse er tatt i bruk fra høsten 211. Holmen, Tårnet og Bøtoppen er avdelinger under Vågen læringssenter. Holmen skole har gitt ungdomsskoleelever en alternativ læringsarena i ca 2 år. De siste tre årene er det også gitt et tilbud ved Tårnet. Dette er et tilbud for elever som strever med litt andre utfordringer enn elevene ved Holmen, og som derfor trenger en annen type tilrettelegging og oppfølging. Bøtoppen tar i mot elever fra både mellomtrinn og ungdomsskole. Haugalandsløftet Kommunene ser nå på muligheten for å starte et nytt samarbeidsprosjekt, som har fått navnet Haugalandsløftet. I tillegg til kommunene inngår andrelinjetjenesten ved Statped Vest (det statlige pedagogiske støttesystemet), høyskolemiljøet, Helse Fonna, Fylkesmannen og KS i prosjektet. Prosjektet går ut fra et felles ønske om å styrke den pedagogiske kompetansen i barnehage og skole. Det er et sentralt mål å binde spesialpedagogiske og allmennpedagogikk sammen på en slik måte at opplæringen blir preget av mangfold og toleranse, slik at en kan redusere spesialundervisning knyttet til enkeltvedtak. Samtidig er det et ønske om å styrke samhandlingen mellom PPT, barnehage/skole og ulike hjelpeinstanser. Fra 212 er det meningen å tilsette prosjektleder samt å etablere en interkommunal prosjektgruppe som skal lede prosjektet. Rådmennene i de samarbeidende kommuner utgjør styringsgruppen. Det skal også dannes en kommunal prosjektgruppe. Årene 212 til 216 vil være den operative fasen i prosjektet. Det fremmes høsten 211 egen sak til kommunestyret angående Haugalandsløftet. Ny GIV Ny GIV er et partnerskap for økt gjennomføring i videregående skole. Ny GIV er en kraftig satsing fra Kunnskapsdepartementet for å få flere ungdommer til å klare å gjennomføre videregående skole og samtidig få bestått eksamen. I løpet av 3 år skal alle kommunene i Rogaland være med i prosjektet. Karmøy deltar i prosjektet fra januar 212, sammen med de andre

4 store kommunene i Rogaland. I prosjektet skal de elevene som er blant de 1 % med svakest karaktersnitt ved terminkarakter første halvår i 1. klasse få et tilbud om ekstra timer i basisfagene. Det blir en intensiv opplæring i regning, lesing og skriving våren i 1. klasse. På hver ungdomsskole i Karmøy skal det plukkes ut en matematikklærer og en norsklærer som vil få etterutdanning i regning, lesing og skriving, og disse lærerne vil få et hovedansvar knyttet til nevnte elevgruppe. En prosjektleder i halv stilling og etterutdanning av lærere dekkes av statlige midler. Kommunen må selv dekke timene til den intensive opplæringen av elevene. Dette vil beløpe seg til ca. 2. kr i året og må dekkes av eksisterende budsjett. Leirskolen Leirskolen, som var vedtatt lagt ned fra høsten 211 i det opprinnelige budsjettvedtaket, ble av kommunestyret tatt inn i igjen. Det er ansatt én leirskolelærer og en og halv miljøarbeiderstilling for å drifte leirskolen. Lønnsutgiftene til disse stillingene utgjør 1,25 millioner og dette må en ta inn som kutt i det ordinære skolebudsjettet. I tillegg vil det påløpe kostnader på den enkelte skole til leirgodtgjørelse for lærerne. Valgfag ungdomstrinnet Det skal innføres valgfag for 8. trinn fra høsten 212, og rådmannen har lagt inn 667 kroner til dekning av merutgiftene til dette. Det tas sikte på å utvide tilbudet for henholdsvis 9. og 1. trinn fra høsten 213 og høsten 214. Et ferdig utviklet tilbud skal i gjennomsnitt utgjøre en og en halv time valgfag i løpet av uka per trinn. Timene til valgfag skal skaffes til veie dels gjennom nye timer og dels gjennom omdisponering av timer fra andre fag, bortsett fra norsk og matematikk. Når tilbudet etter planen er fullt innført i 214, er det lagt til 57 årstimer i fag og timefordelingen og det er omdisponert 114 timer fra andre fag. Til sammen utgjør dette 6 undervisningstimer og av dette er 2 undervisningstimer friske timer. Tiltaket vil ha en kostnad på rundt 4,8 mill. kroner når valgfag er innført på alle trinn. FEIDE Felles elektronisk identitet for utdanningssektoren (FEIDE) er en IKT infrastruktur som skal omfatte alle skoler og utdanningsinstitusjoner innen 212. Da skal alle skoleelever ha et passord en kode for å logge seg inn på ulike digitale tjenester, portaler, biblioteker og arkiver som skolene benytter i undervisningen enten de er gratis eller kommersielle. Denne koden skal følge elevene og virke på tvers av grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universitet. Også lærere, rektorer og foresatte skal få en kode og vil få tilgang til ulike nivåer. Karmøy kommune ble våren 211 godkjent som FEIDE bruker. Å ta FEIDE i bruk kan ikke gjøres uten oppfølging og support, og etatens IT folk og Pedagogisk senter vil bidra til dette. Eventuelle nødvendige investeringer knyttet til bruk av systemet må tas i 213. Manifest mot mobbing. I februar startet en kampanje rettet mot mobbing i alle landets kommuner manifest mot mobbing. Dette var en videreføring av tidligere lignende tiltak. Alle skolene i Karmøy kommune har utarbeidet handlingsplaner for å forebygge og iverksette tiltak mot mobbing. Alle skolene har deltatt i Zero programmet som er utarbeidet av Statens senter for adferdsforskning i Stavanger. 8 av våre skoler deltar i tillegg i PALS (Positiv Adferd og et Læringsmiljø som er Støttende). Undersøkelser som har vært foretatt fra 26 og fram til i dag viser at den sosiale trivselen har økt på skolene og mobbingen har gått ned. Det er viktig at selv om det har vært en positiv utvikling så må en fortsette det daglige arbeidet for å skape et godt psykososialt miljø for alle våre elever. Det er viktig at alle handlingsplaner er levende. Funksjon 213 Voksenopplæring Opplæring til voksne med behov for spesialundervisning etter sakkyndig vurdering, voksne med rett til grunnskoleopplæring, samt minoritetsspråklige voksne med behov for eller rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. De første årene etter at voksenopplæringen var etablert i 22, var det stort sett etnisk norske med behov for å ta opp igjen grunnskolefag som utgjorde elevgruppa. De senere årene har hovedtyngden vært innvandrere, selv om alle over opplæringspliktig alder har en individuell rett til grunnskoleopplæring dersom de har behov for det, og ikke har rett til videregående opplæring. Grunnskoleopplæringen skal tilpasses den enkeltes behov og den skal være gratis. Skolen har for tiden ca. 65 elever som får spesialundervisning innenfor ett eller flere områder. Antall elever har i løpet av de ti siste årene ligget mellom 65 og 7 elever per år. Minoritetsspråklige voksne med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap utgjør den største brukergruppen. Disse skal ha tilbud

5 om 5 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår. Det kan være en utfordring å skaffe kvalifiserte tospråklige lærere til de ulike språkgruppene. Rådmannen foreslår at det kuttes ett årsverk ved voksenopplæringssenteret, samt at driftsmidlene reduseres med 4. Dette betyr at skolens arbeidsvilkår gjøres vanskeligere. Funksjon 215 SFO Andel 6-9 år i SFO Antall barn i skolefritidsordningen (SFO) har de seneste årene ligget rundt 11, med kun små variasjoner. Innføring av leksehjelp, fra og med høsten 211, ser ikke ut til å ha redusert behovet for SFO. Alle barneskolene har en SFO ordning, men Tuastad skole har kun tilbud til kl Driftsbudsjettet holdes på samme nivå som i 211. Det er lagt inn en oppjustering av SFO prisene i tråd med forventet prisvekst, med et påslag for høyere lønnsvekst i 211 enn forutsatt Foreldrebetaling SFO (2 timer/uke) Funksjon 222 Skolelokaler 21 Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av skolebygg, samt oppfølging av enøk og inneklima. Totalt består funksjonen av til sammen 5 skolebygg fordelt på 19 barneskoler og 5 ungdomsskoler. Vedlikeholdsbudsjettet for skolebygg er i kroner per m 2, klart lavere enn anbefalt norm på 17 kroner per m 2. Dette har vært situasjonen lenge. Gjennom investeringer i rehabilitering av skolebygg er det gjort noe for å ta unna deler av etterslepet, men det er fortsatt betydelig behov. I forbindelse endringer i skolestrukturen ble det lagt til grunn at innsparingene det gav til teknisk drift skulle gå til å styrke vedlikeholdet. Med dagens økonomiske forutsetninger ser Rådmannen seg nødt til å forskyvde deler av opptrapping til 213. I 212 vil det komme nye areal ved Åkra ungdomsskole, Skudeneshavn skole og Mykje skole. Renhold av disse arealer dekkes delvis ved at det andre steder er spart inn renholdshjemler, gjennom effektivisering, og delvis ved at renholdsarealet per time øker. Funksjon 223 Skyss av skolebarn Funksjonen omfatter skyss av elever til og fra skole i henhold til krav i opplæringsloven og kommunale vedtak. Elever har, etter opplæringsloven, krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i klasse. Det gis også gratis skyss dersom elev har en sakkyndig erklæring på at det er nødvendig med bruk av skyss på grunn av varig eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemning er fylkeskommunens ansvar. Karmøy kommune betaler tilsvarende billettkostnader. I tillegg har elever krav på gratis skyss i henhold til kommunestyrets vedtak om trafikkfarlige veier, jamfør trafikksikkerhetsplanen. Samlet sett er det fra og med skoleåret i underkant av 9 elever som har rett til gratis skyss. Skolenedleggelsene har medført at nye elevgrupper har fått rett til gratis skyss på grunn av avstand. Budsjettet til skoleskyss ble økt med 5 kroner i 211. Per i dag er det ikke behov for ytterligere økninger. En usikkerhetsfaktor er imidlertid om fylkeskommunen vil øke billettprisene i 211. En økning på én krone pr. billett, vil føre til en merkostnad på ca kr 33. Kommunestyret vil få trafikksikkerhetsplanen til ny behandling. Dersom det opprettes nye ordninger med gratis skyss, vil dette medføre behov for ytterligere bevilgninger.