BUDSJETT 2016 TJØME KOMMUNE. Kommunestyret TJØME KOMMUNE. Kommunenummer 723 Org. Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BUDSJETT 2016 TJØME KOMMUNE. Kommunestyret 16.12.2015 TJØME KOMMUNE. Kommunenummer 723 Org. Nr. 964 952 345"

Transkript

1 BUDSJETT 2016 TJØME KOMMUNE 2016 Kommunestyret TJØME KOMMUNE Kommunenummer 723 Org. Nr

2 TJØME KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORORD KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK BUDSJETTINNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET GENERELLE KOMMENTARER TIL BUDSJETTET BUDSJETTRAMMER BUDSJETTRAMME BUDSJETTRAMME PR OMRÅDE TALLBUDSJETT DETALJERINGSGRAD, FORKLARING TIL KONTOPLAN DRIFTSBUDSJETT BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT INVESTERINGSBUDSJETT INVESTERINGER PRISKONSEKVENSER I BUDSJETTET OMRÅDENES EGNE KOMMENTARER TIL BUDSJETT RÅDMANNEN OG RÅDMANNENS STAB OPPVEKST OG KULTUR HELSE OG VELFERD PLAN TEKNIKK OG MILJØ Side 2 av 69

3 TJØME KOMMUNE 1. Forord Rådmannen legger frem et forslag til budsjett i balanse basert på retningen i økonomiplan Rammebetingelsene for kommunesektoren er gitt av regjeringen i forslaget til statsbudsjett til Stortinget. Statsbudsjettet behandles av Stortinget i desember Regjeringen har også lagt frem en tilleggsproposisjon om flyktningsituasjonen som også trolig vil påvirke kommunens rammebetingelser. Det er foreløpig foreslått å redusere og spisse motkonjunkturtiltak som var fremmet i forslaget til kommuneopplegget for statsbudsjettet. Det pågår forhandlinger i Stortinget som kan endre elementer i kommuneopplegget for Veksten i kommunal sektor er fremdeles stor, men utgiftene vokser raskere. Det er spesielt store elementer som blant annet demografi- og pensjonskostnadene som fører til at de reelle rammene for hver enkelt kommune blir noe strammere enn forventet. Enkeltelementer i forslaget til statsbudsjett for 2016 er ikke fullfinansiert, men øker forventningene til kommunens bruk av de frie inntektene. Utfordringene for de enkelte områdene kan synes som formidable, men må tolkes som et uttrykk for at landets velferdstjenester produseres i all hovedsak i kommunene. Fremtidig forventet befolkningsutvikling og ønske om kvalitativ økning utfordrer kommunene. Det foreliggende budsjettforslag innebærer en kvalitetsøkning på tjenestene som tilbys Tjømes befolkning. Tjøme kommune har brukt 2014 og 2015 til å tilpasse driften til faktiske rammebetingelser. Det er i budsjett 2016 lagt opp til at tilfeldige svingninger ikke skal føre til ustabil drift fra år til år. Den største utfordringen er bredden i de kommunale oppgavene. Kommunen strever med spisskompetanse for ulike mindre områder fordi stillingsstørrelser blir små og må kombineres med andre oppgaver og at det for spesialister ikke finnes et attraktivt fagmiljø. Enkelt områder kan ikke kommunen dekke selv. Et eksempel er juridisk kompetanse på ulike områder som for eksempel arbeidsrett, kontrakter, offentlige anskaffelser osv. Side 3 av 69

4 TJØME KOMMUNE Nye samarbeidsområder med nabokommuner har utvidet bredden i tilbudet til Tjømes befolkning. Regjerningen stimulerer også til dette gjennom prosjektmidler og delfinansieringer, utfordringen for kommunene er når stimuli faller bort og det forventes at kommunene skal implementere ikke lovpålagte tilbud det er skapt forventninger om. En målsetting for 2016 er å øke kreativiteten og innovasjonsevnen i den hensikt å finne nye og bedre måter å løse oppgavene på. Med en stadig eldre befolkning og økte utfordringer i eldreomsorgen er det for eksempel viktig å finne de smarteste og beste løsninger slik at flest mulig kan mestre sine egne liv i egne hjem. Det er et uvurderlig godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene om dette. En kultur for innovasjon må ha rom for at den enkelte medarbeider tar ansvar for å bringe frem gode ideer samtidig som det også må være tillatt å feile. Antallet barn og unge går noe ned og etterspørselen etter tjenester direkte knyttet til aldersgruppen reduseres noe. Sett i forhold til andre Vestfold-kommuner er det et betydelig antall fattige barn i Tjøme kommune. Det er kommunens ansvar at disse ikke kommer i skyggen av økt antall eldre og det settes inn tiltak som kan virke sosialt utjevnende for barna. Kommunestyret har lagt opp til relativt store investeringer. Det skal bygges ny kommunal barnehage i Det er innledet forhandlinger om å bygge en ny kommune sammen med Nøtterøy kommune. Allerede godt fungerende samarbeid mellom fagmiljøene i de to kommunene vil fortsette og det inspireres til økt fokus på kreativitet for å skape best mulig tjenestetilbud for befolkningen. Det er en målsetting at gode ideer skal realiseres tidligst mulig når de oppstår og erfaringen er at ansatte og deres organisasjoner er både konstruktive og positive i så måte. Når en ny kommune skal bygges samtidig som tjenesteproduksjonen ikke skal svekkes vil det nødvendigvis bli behov for noen styrkinger i administrasjon for å skape gode prosesser. Det tas høyde for dette i budsjettforslaget. Christine Norum Rådmann Side 4 av 69

5 TJØME KOMMUNE 2. Kommunestyrets budsjettvedtak KS-096/15 Vedtak pr : 1) Rådmannens forslag til budsjett 2016 vedtas 2) Gebyr- og prisendringer: a) Det vedtas endringer i gebyrer, egenandeler med mer som i rådmannens budsjettforslag 2016, kapittel 8. Satser PLO: Gebyret for middag ved pårørende på sykehjemmet endres til kr. 0,- b)øvrige gebyrer. Leier, egenandeler og priser som ikke nevnt i dette punkt fastsettes av rådmannen med utgangspunkt i avtaler eller generell prisstigning. 3) Investeringer VAR Følgende prosjekter er en videreføring av tidligere vedtatte prosjekter: Prosjekt nr VAR prosjekter Total ramme Brukt tidligere år 41 Klimarisikovurdering, tiltak i avløpsanlegg VA Medø VA Tjøme syd, Moveien VA Ferjeodden Bekkevika luktfjerning a og 301 b VA Grimestad 1 nord og 2 syd Prosjekt 41: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 42: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 54: Budsjettrammen utvides fra til kroner Prosjekt 55: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 171: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 301 a og 301 b: Budsjettrammen utvides fra til for begge prosjektene Totalt kroner bevilges til prosjekt 41,42,54,55, 171 og 301 a og b i ) Investeringer øvrige Følgende prosjekter er nye i budsjett 2016: Prosjekt nr Nye prosjekter Total ramme 110 Salg av eiendommer /Kjære gård Nye Verdens Ende toalettanlegg parkering Ny fiberkabel til sykehjemmet Tjøme ungdomsskole GS Brøtsø Vindfang (glass) NP-senteret Bod til lading og lagring av rullestoler ved Rødstoppen Side 5 av 69

6 TJØME KOMMUNE Totalt kroner bevilges for prosjekt 163, 166, 167, 168, 169 og 170 i budsjett 2016 I budsjett 2016 budsjetteres salg av kommunens eiendommer med kroner kroner. Følgende prosjekter er en videreføring av tidligere vedtatte budsjetter: Prosjekt nr Bygg og anleggsprosjekter Total ramme Brukt tidligere år 46 Ny barnehage i Lindhøyområdet Digitalisering av trygghetsalarmer Rus og psykiatri leiligheter Dusjanlegg idrettshallen Prosjekt 46: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 56: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 116: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 330: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Totalt kroner bevilges for prosjekt 46, 56, 116 og 330 i budsjett ) Finansiering og låneopptak: Finansisering av prosjekter Bygg og anleggsprosjekter VAR prosjekter Mva av investeringer Statstilskudd 800 Bruk av bundne investeringsfond Bruk av frie investeringsfond Bruk av driftsfond Ubrukte lånemidler pr stipulert Lånebehov netto eksl startlån a) Rådmannen gis fullmakt til å avtale lånevilkår og oppta lån innenfor årets budsjettramme. b) I tillegg foretas låneopptak på inntil kroner til Startlån i Husbanken for ordning for videre utlån til standardvilkår. c) Rådmannen velger hensiktsmessig låntype d) Rådmannen gis fullmakt til å fastsette avdrag for langsiktig gjeld i henhold til krav om minimumsavdrag (ref. Kommunelovens 50) e) Rådmannen gis fullmakt til å vurdere hensiktsmessig finansieringsform ved kjøp eller utskifting av transportmidler (kjøp eller leasing) når anskaffelsen ligger inne i budsjettet for Ved utskiftning av transportmidler skal det i størst mulig grad velges miljøvennlige alternativer. Side 6 av 69

7 TJØME KOMMUNE 6) Økonomisk støtte til politiske partier fastsettes til kroner i ) Kommunalt bidrag til kirkelig fellesråd settes til kroner i Kirkelig fellesråd bes å tilpasse sitt budsjett tilsvarende. 8) Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om kassakreditt på inntil i ) Rådmannen gis fullmakt til å flytte inntekter knyttet til ressurskrevende brukere og flyktninger fra område 300 til område ) De tillitsvalgte anmoder om at Tjøme kommune deltar i KS sitt «nytt blikk» i sitt arbeid for å få redusert ufrivillig deltid. 11) Kom. Avd. ansvar 120. Lønn reduseres med ,- (ink. Sos. Omkostn.) Beslutningen om opprettelse av stilling som møtesekretær utsettes til juni 2016, alternativ vurderes. 12) Kulturavd. Ansvar 231 ansvar 23? Budsjettet øker med ,- slik at lørdagsåpent bibliotek er gjennomførbart i 2016 og kulturskolen ,- 3. Budsjettinnstilling til kommunestyret 1) Rådmannens forslag til budsjett 2016 vedtas 2) Gebyr- og prisendringer: a) Det vedtas endringer i gebyrer, egenandeler med mer som i rådmannens budsjettforslag 2016, kapittel 8. b) Øvrige gebyrer. Leier, egenandeler og priser som ikke nevnt i dette punkt fastsettes av rådmannen med utgangspunkt i avtaler eller generell prisstigning. 3) Investeringer VAR Følgende prosjekter er en videreføring av tidligere vedtatte prosjekter: Prosjekt nr VAR prosjekter Total ramme Brukt tidligere år 41 Klimarisikovurdering, tiltak i avløpsanlegg VA Medø VA Tjøme syd, Moveien VA Ferjeodden Bekkevika luktfjerning a og 301 b VA Grimestad 1 nord og 2 syd Side 7 av 69

8 TJØME KOMMUNE Prosjekt 41: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 42: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 54: Budsjettrammen utvides fra til kroner Prosjekt 55: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 171: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 301 a og 301 b: Budsjettrammen utvides fra til for begge prosjektene Totalt kroner bevilges til prosjekt 41,42,54,55, 171 og 301 a og b i ) Investeringer øvrige Følgende prosjekter er nye i budsjett 2016: Prosjekt nr Nye prosjekter Total ramme 110 Salg av eiendommer /Kjære gård Nye Verdens Ende toalettanlegg parkering Ny fiberkabel til sykehjemmet Tjøme ungdomsskole GS Brøtsø Vindfang (glass) NP-senteret Bod til lading og lagring av rullestoler ved Rødstoppen Totalt kroner bevilges for prosjekt 163, 166, 167, 168, 169 og 170 i budsjett 2016 I budsjett 2016 budsjetteres salg av kommunens eiendommer med kroner kroner. Følgende prosjekter er en videreføring av tidligere vedtatte budsjetter: Prosjekt nr Bygg og anleggsprosjekter Total ramme Brukt tidligere år 46 Ny barnehage i Lindhøyområdet Digitalisering av trygghetsalarmer Rus og psykiatri leiligheter Dusjanlegg idrettshallen Prosjekt 46: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 56: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 116: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Prosjekt 330: Budsjettrammen opprettholdes til kroner Totalt kroner bevilges for prosjekt 46, 56, 116 og 330 i budsjett ) Finansiering og låneopptak: Finansisering av prosjekter Bygg og anleggsprosjekter Side 8 av 69

9 TJØME KOMMUNE VAR prosjekter Mva av investeringer Statstilskudd 800 Bruk av bundne investeringsfond Bruk av frie investeringsfond Bruk av driftsfond Ubrukte lånemidler pr stipulert Lånebehov netto eksl startlån a) Rådmannen gis fullmakt til å avtale lånevilkår og oppta lån innenfor årets budsjettramme. b) I tillegg foretas låneopptak på inntil kroner til Startlån i Husbanken for ordning for videre utlån til standardvilkår. c) Rådmannen velger hensiktsmessig låntype d) Rådmannen gis fullmakt til å fastsette avdrag for langsiktig gjeld i henhold til krav om minimumsavdrag (ref. Kommunelovens 50) e) Rådmannen gis fullmakt til å vurdere hensiktsmessig finansieringsform ved kjøp eller utskifting av transportmidler (kjøp eller leasing) når anskaffelsen ligger inne i budsjettet for ) Økonomisk støtte til politiske partier fastsettes til kroner i ) Kommunalt bidrag til kirkelig fellesråd settes til kroner i Kirkelig fellesråd bes å tilpasse sitt budsjett tilsvarende. 8) Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om kassakreditt på inntil i ) Rådmannen gis fullmakt til å flytte inntekter knyttet til ressurskrevende brukere og flyktninger fra område 300 til område 999. Side 9 av 69

10 TJØME KOMMUNE 4. Generelle kommentarer til budsjettet Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunen eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettår Kommuneloven 46 nr 1 Alle tall er i 1000 kr hvis ikke annet er nevnt. Budsjettforslaget bygger på sist vedtatte økonomiplan, dvs som ble vedtatt i juni Behandlingen av årsbudsjett for 2016 er som følger: Administrasjonsutvalget 02. desember Formannskapet: 02. desember. Formannskapets budsjettvedtak ligger ute til offentlig innsyn. Kommunestyret 16. desember endelig budsjett for 2016 vedtas. For de som er interessert i å gå i dybden innenfor kommuneøkonomien, kan det være nyttig å studere KOSTRA-tallene for egen og andre kommuner. Dette vil gi et inntrykk av kommunens ressursbruk på ulike tjenester i forhold til andre kommuner. Dette er historiske tall til og med 2014 og gir en bakgrunn for budsjettet ( Inntektssystemet og statsbudsjettet 2016 Befolkningstallene pr gir grunnlaget for rammetilskuddet i En kommunes inntekter består i det alt vesentlige av frie inntekter (rammetilskudd og skatt), samt brukerbetalinger og gebyrer. Det utarbeides kostnadsnøkler basert på befolkningstall og andre såkalte kriteriedata pr hvert år, disse sier noe om hvor dyrt det er å drive tjenestene i den enkelte kommune. Sammenlignet med landsgjennomsnittet blir Tjøme kommune trukket om lag 7,1 mill kr gjennom inntektssystemet i Dette skyldes primært lave barnetall for barn i grunnskole og barnehage. Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016, samt tilleggsproposisjon fra legges til grunn for rådmannens budsjettforslag. Enkelte statlige endringer som får konsekvenser for kommunens drift nevnes spesielt. Midler til øyeblikkelig hjelp er innlemmet i rammeoverføringer for budsjett Kommunen kan få refusjon fra staten etter søknad for utgifter knyttet opp mot særlig ressurskrevende brukere. Kompensasjonsgrad er 80 pst i Utgifter opp til pr bruker er kommunens egenandel i For kostnader utover egenandel må kommunen dekke 20 pst. For brukere over 67 år er kommunene ikke berettiget refusjon. Side 10 av 69

11 TJØME KOMMUNE Pr Pr Pr år år år år år eller eldre SUM Figur 1. Befolkningsutvikling basert på folketelling siste tre år Skatteutjevningen Skatteutjevningen jevner delvis ut forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Skatteutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formueskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Figur 2. Skatteutjevning for kommunene Side 11 av 69

12 TJØME KOMMUNE Kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) blir kompenserte for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) blir trukket for 60 pst av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter under 90 pst av lanssnittet (kommune C) blir i tillegg kompenserte for 35 pst av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst av landssnittet. Finansieringen av tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune blir trukket med et likt beløp pr innbygger. Trekk eller tillegg i skatteutjevningen blir avregnet mot utbetaling av rammetilskuddet til kommunene. De siste tre år har Tjøme kommune hatt en gjennomsnittlig skatteinngang på 98,8 pst av landsgjennomsnittet. Prognosen for 2016 er 98,2 pst av landsgjennomsnittet. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) år år år år år år år år år år eller eldre Sum Antall innbygger i skattepliktig alder pr innbygger over år / 67 år og over 3,52 3,26 3,27 3,14 Figur 3. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Tall fra SSB. I 2014 kom nye tall fra SSB på fremskrevet folkemengde. Tallene basert på middels nasjonal vekst viser en økning i antall innbyggere i Tjøme kommune på ca 80 personer i økonomiplanperioden. Tabellen over viser hvilke aldersgrupper som øker mest og hvilke som reduseres. Det er verdt å merke seg at det fra SSBs tallgrunnlag er ventet en reduksjon i antall tenåringer og antall personer i aldersgruppe år (skattepliktig alder). Side 12 av 69

13 TJØME KOMMUNE Skatt og rammetilskudd er budsjettert ihht forutsetningene i forslaget til statsbudsjettet for 2016, Grønt hefte. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Sum frie inntekter ble som forventet i økonomiplan for etter innlemmingen av midler til øyeblikkelig hjelp. Skatteinntekter er ca. 55,6 % av samlede frie inntekter. Skatteinngangen for Tjøme kommune har så langt i 2015 vært lavere enn prognosene. Drift Budsjettforslag 2016 for driften av Tjøme kommune bygger på retningen i økonomiplan Målsetningen for Tjøme kommune er å levere jevne og gode tjenester til innbyggerne. Kostnadene innen område helse og velferd øker som i tidligere års budsjetter også i Primært er det kostnader knyttet opp mot særlig ressurskrevende brukere og kostnader til BPA, brukerstyrt personlig assistent, samt økte kostnader innen NAV som belaster budsjett 2016 med store økninger. Bare kostandene knyttet opp mot BPA øker med over 2 millioner kroner fra 2015 til Totalbildet er at driften av Tjøme kommune fortsatt er for omfattende for årlige inntekter. Budsjettet for 2016 viser et nettodriftsresultat på 6,7 eller -1,9 %. Dette er resultat før bruk av frie og bundne fond. I budsjett 2016 planlegger Tjøme kommune å bruke midler avsatt tidligere år til flykninger (flykningfond) og midler avsatt til å dekke akkumulerte premieavvik (premieavviksfond). I tillegg kommer avsetninger og bruk av selvkostfond innen VAR som skal benyttes innen fem år etter avsetting. Tidlige års gode regnskapsmessige resultater, delvis knyttet opp mot god avkastning på forvaltet kapital gjør det mulig for Tjøme kommune å hente inn fondsmidler for å dekke økte kostnader i forbindelse med endret politisk ledelse. Kostnadsøkningen i NAV knyttet mot mottak av flere flyktninger dekkes også delvis ved bruk av fond satt av til flyktninger tidligere år. Differansen mellom innbetalt pensjonspremie og aktuarberegnet pensjonskostnad, det såkalte premieavviket, regnskapsføres som en inntekt hvis innbetalingen overstiger kostnaden (og motsatt). Beløpet vil bli stående i regnskapet som en kortsiktig gjeld, og skal så tilbakeføres (amortiseres). Over tid innebærer dette at innbetalt premie og regnskapsført kostnad vil nærme seg hverandre. På kort sikt vil dette være en belastning på kommunens likviditet, ved at inntekten budsjetteres og disponeres, men den genererer ingen innbetaling. Inntektsføring av premieavvik i budsjettene er en legitim, regnskapsmessig transaksjon men like fullt uheldig da den ikke gir en reell innbetaling. Rådmannens forslag til budsjett for 2016 legges fram uten saldering mot premieavvik. Innbetalt pensjonspremie til KLP i 2016 er ventet å være relativt lik budsjett 2015,og budsjetteres med 19 %. Prognosen for premieavvik i KLP for 2016 er 6,6 millioner. Årsregnskap for 2014 gav mulighet til å avsette til bundet fond store deler av årets premieavvik og Tjøme kommune har i inngangen av 2015 avsatt ca. 80 % av kommunens akkumulerte premieavvik til fond. Dette vil da ikke belaste kommende års budsjetter. Resultatet av avsetting av premieavvik til fond i 2015 er fortsatt ukjent, men prognose fra KLP, mottatt høsten 2015, gir indikasjoner på at akkumulert premieavvik fra KLP- ordningene vil reduseres noe i 2015, og andelen avsatt til fond derav øke noe. Årets lønnsoppgjør for kommunen budsjetteres sentralt, før resultatene av forhandlingene/oppgjøret fordeles ut til områdene utover året. I budsjett 2016 er lønnsoppgjøret budsjettert etter føringene i Statsbudsjettet til 2,7 %. Alle kommunens forsikringer budsjetteres sentralt og følges opp av økonomisjef. Avtalen er inngått av VOIS (Vestfold offentlige innkjøpssamarbeid). Side 13 av 69

14 TJØME KOMMUNE Investeringer Kommunens planer om økte investeringer er omfattende. Det er i økonomiplanen for lagt opp til et høyt investeringsnivå når man ser bort fra VAR-delen. I budsjett 2016 starter byggingen av ny barnehage i Lindhøyområdet og bygging av nye boliger for innbyggere med spesielle behov videreføres. Reguleringsarbeid for gang og sykkelvei over Brøtsø startes opp. Dette prosjektet kan ikke lånefinansieres og kommunen må dekke kostnaden med bruk av driftsfond. Motpost avskrivninger gjelder ordinære avskrivninger som budsjetteres og regnskapsføres på områdene. I sum går dette i null i kommunens regnskap, mens det er avdragsutgiftene som er den reelle kostnaden. Fondsmidler Tjøme kommune har en fondsportefølje på anslagsvis 92 mill i langsiktige plasseringer. Budsjettet for 2016 bygger på økonomiplan for og en reduksjon i kommunens plasseringer som følge av uttak til bygging av gangvei langs Østveien og uttak av 3,3 mill. til bygging av psykiatriboliger som vedtatt i kommunestyret (sak 035/14). Budsjettert avkasting for 2016 er ca 2 % eller 1,9 mill kr. Selv med en portefølje med lav aksjeandel og dermed - relativt sett - lav risiko, vil det alltid være en risiko for at avkastningen uteblir eller i verste fall blir negativ. Kommunen har i 2012, 2013 og 2014 hatt svært god avkastning på porteføljen. Dette har i hovedsak vært knyttet til obligasjonsavkastning i et nedadgående rentemarked. Denne trenden har snudd i 2015 og man kan ikke forvente tilsvarende avkasting i En eksponering i finansmarkedet forutsetter at man har et bufferfond dvs frie midler som kan brukes til å finansiere et evt underskudd. Pr inngangen av 2015 er Tjøme kommunes bufferfond på 47,5 mill kr. Rente Med utgangspunkt i reviderte avtaler i 2015 er renteutgiftene beregnet til 10,5 millioner kroner for Tjøme kommune har en total låneportefølje på ca. 460 mill kr, hvorav ca. kr 24 mill er lånt ut videre (Husbankens Startlån og formidlingslån). Det budsjetteres med i underkant av 17 mill i nye låneopptak. Pr august 2015 er 22,4 % av lånene bundet opp i fast rente. Fastrentelån er budsjettert med faktisk rente, mens flytende rente ekl VAR investeringer er budsjettert til 1,8 %. Lån til VAR-investeringer skal alltid være til flytende rente og er budsjettert med rente som tilsvarer 5 årig SWAP rente med 0,5 % påslag. Trekker man ut kapitalen knyttet til VAR, utgjør fastrenteandelen ca 45 %. Gitt dagens låneportefølje og fastrenteandel, vil 1 % økning i nivået for flytende rente gi ca 3,8 mill kr i økte renteutgifter, hvorav 2,5 mill kr av dette vil finansieres over VAR-regnskapet resterende 1,3 mill ville måtte finansieres via Tjøme kommunes drift. Lånegjeld og avdrag Basert på planlagte låneopptak og betalte avdrag vil gjelden være ca 460 millioner ved utgangen av (inkl VAR områdene, men eksklusiv Husbankens videreutlån). Dette tilsvarer om lag kroner pr innbygger basert på innbyggertall Dette er en økning på kroner pr innbygger fra budsjett Minimumsavdrag er i 2016 budsjettert til 17,7 millioner og øker med 2,5 millioner fra budsjett Side 14 av 69

15 TJØME KOMMUNE 5. Budsjettrammer Budsjettramme Inntekter Vedtatt Rådmannens forslag Økonomiplan 2016 Budsjett 2015 inkl endr Skatteinntekter Rammetilskudd Sum frie inntekter Andre statstilskudd Mva-komp drift Gevinst langsiktige plasseringer Renteinntekter Motpost avskrivninger Fond, øvrige poster Sum inntekter Utgifter Sentral post lønnsoppgjøret Premieavvik pensjoner Andre fellesutgifter (forsikringer, etc) Renter langsiktig gjeld Avdrag langsiktig gjeld Disposisjonsfond/årets overskudd Sum utgifter = Finansresultat til fordeling Tabellen over viser skatteinntekter og rammetilskudd, de såkalte frie inntektene, samt finansielle poster, øremerket statstilskudd, mva-kompensasjon med mer som er skilt ut som eget ansvarsområde kalt finans. Dette for å skille kommunens store fellesinntekter og finans fra øvrig drift. Side 15 av 69

16 TJØME KOMMUNE 5.2 Budsjettramme pr område Rådmannens Øk.plan Budsjett 2015 Vedtatt forslag inkl endringer Fordelt til områder: 2016 Område 1 Rådmannen Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, avskrivninger Totalt område 1 Rådmannen Område 2 Oppvekst og kultur Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, avskrivninger Totalt område 2 Oppvekst og kultur Område 3 Helse og velferd Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, avskrivninger Totalt område 3 Helse og velferd Område 4 Plan, teknikk og miljø (inkl VAR) Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Avskrivninger, fonds Totalt område 4 Plan, teknikk og miljø Total ramme områder: 1 Rådmannen Oppvekst og kultur Helse og velferd Plan, teknikk og miljø Sum drift områder Fra finans og fellesposter Resultat Side 16 av 69

17 TJØME KOMMUNE 5.3 STILLINGSRAMMER Ansvar Kommentar 100 4,4 5,1 20 % varaordfører, 50 % personalavd 110 4,9 4, ,6 6, ,5 18,9 20, ,1 3,1 50 % møtesekretær ,5 40, ,6 21, ,1 1, ,1 14, ,2 12, ,7 1, ,7 0, ,3 4, ,93 11, , ,7 34, ,5 50 % konsulent flyktninger 50 % ergoterapi 50 % fysioterapi ,71 13, ,4 5,4 116,54 117, ,65 4, ,45 11, ,4 0, ,95 3, ,45 31,45 263,89 266,09 Total økning 2,7 % Side 17 av 69

18 TJØME KOMMUNE 6. Tallbudsjett 6.1. Detaljeringsgrad, forklaring til kontoplan Et kommunebudsjett og regnskap er svært detaljert og omfattende. Regnskapet deles i 3: Driftsregnskap (- budsjett), investeringsregnskap (-budsjett) og balanse. De 2 første inneholder flere dimensjoner som transaksjonene skal/kan registreres på: Konto (art), ansvar, tjeneste, prosjekt og spesifikasjon. I dette dokumentet presenteres kun totaltall for kommunen, samt hovedtall pr område/enhet/avdeling. Balansen budsjetteres ikke Driftsbudsjett Budsjettforslaget er gjort opp med en bruttoramme på drift på kr 352,3 millioner inkl avskrivninger og mvakomp. Tabellen under viser kommunens budsjettforslag slik det skal presenteres i årsregnskapet: Økonomisk oversikt drift, hvor man kan se trender fra tidligere år. Økonomisk oversikt drift Budsjett 2015 Vedtatt Rådm. Forslag inkl endringer Regnskap 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter = Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Side 18 av 69

19 TJØME KOMMUNE Motpost avskrivninger = Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidl års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet 0 0 Dekn. av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Detaljerte tall og kommentarer til hvert enkelt område finnes i kapittel 9. Budsjettskjema 1A drift Budsjett 2015 Regnskap 2014 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Side 19 av 69

20 TJØME KOMMUNE 6.3. Investeringsbudsjett Det er planlagt et relativt høyt investeringsnivå i planperioden, og i 2016 er det budsjettert med brutto investeringer på kr 47,8 mill innenfor VAR og øvrige investeringer (inkl Startlån). En god del av dette er videreføring av tidligere vedtatte prosjekter. Økonomisk oversikt - investering Vedtatt Rådm. Forslag Budsjett 2015 inkl endringer Regnskap 2014 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse 237 Statlige overføringer Andre overføringer Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter 0 7 Sosiale utgifter 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 20 av 69

21 TJØME KOMMUNE Budsjettskjema 2 A investering: Budsjett 2015 Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side 21 av 69

22 TJØME KOMMUNE 7. Investeringer Tjøme kommune er godt og vel i gang med et omfattende investeringsprogram innen VAR (vann, avløp og renovasjon). En del prosjekter i budsjettet er allerede vedtatt og videreføres fra tidligere år. Prosjektene grupperes i 2 oversikter ut fra finansieringsform. Investeringer innenfor Vann, Avløp og Renovasjon (VAR) som er et publikumsfinansiert område, ses på for seg. De øvrige investeringer påvirker kommuneøkonomien direkte. Alle tall er i 1000 kr. Beløpet i kolonnen Brukt tidligere år gjelder forventet forbruk til og med og vil derfor være noe usikkert. Finansiering og investeringer 2016 Til sammen foreslås det å investeres kr 47,8 mill kr i ,9 millioner gjelder VAR. Dette er høyere enn vedtatt i Økonomiplan Årsaken til økningen er fremskynding av prosjekt 046 ny barnehage og prosjekt 116, Rus og psykiatriboliger, samt økte rammer på flere store prosjekter. Av investeringene må 16,9 millioner kr finansieres ved nytt låneopptak. Avviket mellom investeringene og låneopptak skyldes at noen prosjekter eller deler av prosjekter er finansiert gjennom tidligere budsjettvedtak. Flere prosjekter har delvis finansiering gjennom tilskudd. I tillegg skal 100 % av mva-kompensasjonen tilbakeføres til investeringsregnskapet i Prosjekt 116 finansieres ved fond avsatt etter brann i tilsvarende bygg og ved bruk av investeringsfond som vedtatt av kommunestyret. Tiltak på fylkesvei må finansieres over drift, det samme gjelder for kjøp av aksjer og andeler egenkapitaltilskudd i KLP Finansisering av prosjekter Bygg og anleggsprosjekter VAR prosjekter Mva av investeringer Statstilskudd 800 Bruk av bundne investeringsfond Bruk av frie investeringsfond Bruk av driftsfond Ubrukte lånemidler pr stipulert Lånebehov netto eksl startlån Side 22 av 69

23 TJØME KOMMUNE Budsjett 2015: Bygg og anleggsprosjekter Tidligere vedtatte/igangsatte prosjekter eksl VAR. Prosjekt nr Bygg og anleggsprosjekter Total ramme Brukt tidligere år 46 Ny barnehage i Lindhøyområdet Digitalisering av trygghetsalarmer Rus og psykiatri leiligheter Dusjanlegg idrettshallen Prosjekt 46 ny barnehage: Kommunestyret har vedtatt å bygge en ny kommunal barnehage på Lindhøy. Økonomisk ramme er satt til kroner Planarbeidet er startet opp med utarbeidelse av en detaljregulering. Denne kan sannsynligvis sluttbehandles våren Parallelt med reguleringsprosessen gjennomføres detaljplanlegging av barnehagen, slik at byggearbeidene kan startes opp sommer Anbudskonkurranse for valg av arkitekt er gjennomført. Prosjekt 56 Digitalisering av trygghetsalarmer: Innkjøp av nye digitale trygghetsalarmer til hjemmetjenesten. Overføres til budsjett 2016 med ramme kroner Prosjekt 116 ROP leiligheter: Det vises til egen sak til kommunestyret den vedr. nye boenheter for personer med ROP utfordringer. Infrastruktur med veg, vann og avløp, samt oppføring av 3 boenheter blir gjennomført i Prosjektet for nye omsorgsboliger i Lindholmveien 27 videreføres som planlagt. Rammen for prosjektet er satt til kroner Arkitekt er valgt etter anbudsrunde i april Prosjekteringsarbeid starter opp høsten 2015 med en forventet anbudsprosess 1. kvartal Byggearbeidene kan forventes å starte våren Prosjekt 330 Dusjanlegg idrettshallen: Dusjanleggene i idrettshallen er nedslitt og det er behov for modernisering. Prosjekteringen av prosjektet ble startet i Prosjektet foreslås derfor overført til 2016 med kroner Følgende prosjekter er nye i budsjett 2016: Prosjekt nr Nye prosjekter Total ramme 110 Salg av eiendommer /Kjære gård Nye Verdens Ende toalettanlegg parkering Ny fiberkabel til sykehjemmet Tjøme ungdomsskole GS Brøtsø Vindfang (glass) NP-senteret Bod til lading og lagring av rullestoler ved Rødstoppen Side 23 av 69

24 TJØME KOMMUNE Prosjekt 163 Nye Verdens Ende Toalettanlegg parkering: Det et stort behov for et toalettanlegg ved P- plass VE. I budsjett for 2016 foreslås ført opp kroner til nytt toalettanlegg ved parkeringsplassen ved Verdens Ende. Det er søkt om spillemidler til prosjektet. Prosjektet anses å være godt kvalifisert for tilskudd i Prosjekt 166 GS-Vei Bakeriveien Røssesund bru - Brøtsø: Dette tiltaket er inntatt i «Bypakke Tønsberg», og skal bompenge-finansieres. Kommunestyret har i 2015 bevilget kroner til å starte planprosessen. Bevilgningen legges inn i budsjett Prosjekt 167 Nye Verdens Ende, nasjonalparksenter, Vindfang: Etter erfaringer fra driften av nasjonalparksenteret etter åpningen i juni 2015, ser en at det er behov for vindfang ved hovedinngangene til Nasjonalsenteret, pga. gjennomtrekk som slår inn i bygget og skaper problemer med lukking av glassdører mv. Det foreslås derfor avsatt midler til slikt tiltak i budsjett for 2016 med kroner Prosjekt 168 Ny fiberkabel til sykehjemmet Kroner settes av til etablering av ny fiberkabel til sykehjemmet. Prosjekt 169 Tjøme ungdomsskole: Ved ungdomskolen er det behov for å bygge leskur og utrede muligheter for ett auditorium / fellesrom. I økonomiplan og budsjett 2016 er det foreslått å sette av kroner til utbedringer ved Tjøme ungdomsskole. Prosjekt 170 Bod til lading og lagring av rullestoler ved Rødstoppen: Kroner settes av i budsjett 2016 til bygging av bod for beboere på Rødstoppen. I tillegg til prosjektene over er det budsjettert med: 607-Egenkapitalinnskudd KLP Det betales vanligvis egenkapitalinnskudd til KLP hvert år, og dette må føres via investeringsregnskapet Formidlingslån Husbanken. Ansvar for utlån og låneopptak økonomiavdelingen. Dette er en del av kommunens boligpolitikk for å hjelpe innbyggere som har vanskelig for å finansiere egen bolig gjennom vanlige kanaler (såkalte Startlån). : VAR-investeringer Konsekvensene av VAR-investeringene skal finansieres over kommunale gebyrer, og blir alltid lånefinansiert. Investeringene har ingen reell effekt på kommunens driftsbalanse, men medfører en regnskapsmessig rammeoverføring tilsvarende rentebeløpet fra VAR-området til finans. Investeringene i budsjett for 2016 og økonomiplan er i tråd med gjeldende hovedplan for vann og avløp og er kommentert der. Planen ble rullert i 2009 og Hovedplanene gir god kunnskap om dagens situasjon for vann og avløpsanlegg, behov for rehabilitering av eksisterende avløpsanlegg og om nødvendige investeringer som må gjøres for å møte fremtidig befolkningsutvikling og boligbygging, samt ønske om å legge til rette for næringsutvikling, langsiktige miljøtiltak og oppgradering av fritidsbebyggelsen på Tjøme. Det er derfor satt en strategi og konkrete mål for vann og avløpsanlegg i Tjøme kommune. I økonomiplan for og budsjettet for 2016 er investeringsnivået i de vedtatte hovedplaner lagt til. Side 24 av 69

25 TJØME KOMMUNE Tidligere vedtatte prosjekter: Prosjekt nr VAR prosjekter Total ramme Brukt tidligere år 41 Klimarisikovurdering, tiltak i avløpsanlegg VA Medø VA Tjøme syd, Moveien VA Ferjeodden Bekkevika luktfjerning a og 301 b VA Grimestad 1 nord og 2 syd Samlet er det budsjettert med 23,98 mill. i 2016 på tidligere vedtatte prosjekter. Dette er betydelig høyere enn vedtatt i økonomiplan og skyldes i hovedsak forskyvninger i framdrift. Dvs. at bevilgninger gitt i 2015 ikke brukes opp og overføres til Prosjekt 041: Klimarisikovurdering Tjøme, tiltak i avløpsanlegg: Prosjektet var ført opp i 2015, men er ikke startet på grunn av kapasitetsproblemer og foreslås ført opp i Prosjektet vil kartlegge klimautfordringenes påvirkning og behov for tiltak ved kommunale avløpsanlegg, spesielt rettet mot overvannshåndtering i Tjøme kommune, og vil gi retningslinjer for dimensjonering og prosjektering, bygging og rehabilitering av avløpsanlegg i fremtiden. I budsjett for 2016 foreslås detå sette av kroner til utarbeidelse av klimarisikovurdering for Tjøme. Prosjekt 042 VA- Medø: Eksisterende VA-nett for bolig- og fritidsbebyggelse langs Medøveien ledes i dag i et gammelt og svært glissent fellesnett av betong, med utløp direkte til Røssesund. Bygging av nytt vann- og avløpsnett for Medø ligger i vedtatt økonomiplan til utførelse i 2015 med en ramme på kroner ( 2014 kroner.) Prosjektering er gjennomført i 2015, og prosjektet legges inn i budsjett for 2016 med kroner for bygging av anlegget. Prosjekt 054 VA-Tjøme syd, Moveien: VA-Tjøme syd, Moveien ligger i vedtatt økonomiplan for utførelse i Området ved Moveien har ikke tilrettelagt kommunalt avløp. Prosjektering og anbudskonkurranse er gjennomført høsten Gjennom arbeidet med prosjekteringen er det valgt en løsning der vann- og avløp legges i selvfall ned Hellesmoveien ned til Treidene pumpestasjon, som vil gi en god løsning for vann- og avløp til Mo. I prosjektet er også lagt inn utbedring av store setninger i eksisterende ledningsnett ved Treidene pumpestasjon som i lengre tid har gitt vesentlig driftsproblem. Prosjektet legges inn i budsjett til gjennomføring i 2016 med økt ramme på kroner og med kroner til bygging av anlegget i budsjett for Prosjekt 055 VA-Fergeodden, nytt vann- og avløp: Det er et stort behov for å bygge nytt vann- og avløpsnett på Sundene mot Fergeodden, der mange utslipp går rett i Vrengensundet. Ny etablering av næringsvirksomhet i området driver kun på dispensasjon. Det er satt av en ramme kroner til prosjektet i økonomiplan Prosjektering er utført i 2015, og kroner er foreslått satt opp i budsjett for 2016 til bygging av VA-anlegget. Prosjekt 171 Bekkevika RA, luktfjerning: Omgivelses rundt Bekkevika renseanlegg opplever til tider sjenerende lukt fra anlegget, spesielt om sommeren. Etter 4 års drift av «nye» Bekkevika renseanlegg, erfarer en også at luktfjerningsanlegget, som ble anlagt ved rehabilitering av Bekkevika renseanlegg i 2011, er underdimensjonert. Det må også gjøres tilpasninger på ventilasjonsanlegget for å få full kontroll over Side 25 av 69

26 TJØME KOMMUNE «uren luft» i anlegget. Kommunen har med bistand fra Cowi As sett på problemet. Utbedringene er kalkulert til kroner og foreslås lagt inn i budsjett for 2016, slik at forholdet for nabolaget kan bli gode. Prosjekt 301 B, VA- Grimestad 2 Syd: VA-Grimestad 1, nord (prosjekt 301 A) fra Grimestadbukta opp til Velveien er ferdig bygget i VA-Grimestad 2 syd, fra Velveien til Feierskauen inkl. enkelttiltak på eksisterende VA-nett i Grimestad, skulle vært bygget samtidig med ny GS-veg (P 158) i 2015 og 2016, og er stilt i bero inntil videre i påvente av full finansiering fra Vestfold Fylkeskommune og Tjøme kommunestyre. Det arbeides med å starte opp VA-anlegget uten at prosjekt for GS-veg blir bygget. Det er foreslått en budsjettramme på kroner til VA-sanering Grimestad, hvor kroner er lagt inn i budsjett for 2016 til dette. Side 26 av 69

27 TJØME KOMMUNE 8. Priskonsekvenser i budsjettet Foreslåtte endringer i kommunale gebyrer og priser til publikum (tall i kr): HELSE OG VELFERD Pleie- og omsorg. Beregning av gebyrer og priser til publikum tar utgangspunkt i Forskrift om egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester. Generelt gjelder at dersom gebyrforutsetninger og satser endres av staten, justeres kommunens satser tilsvarende. Generelt gjelder også at egenandel ikke skal overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Selvkost praktisk bistand beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 % av timelønn og sosiale utgifter. Egenandelen kan heller ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i brukers formue. Tidsforbruket skal rundes av til nærmeste halvtime. Kommunens selvkost kan variere, men vil i 2016 for en gjennomsnittlig hjemmehjelp utgjøre kr 365,00 pr time. Egenbetaling praktisk hjelp i hjemmet følger regelverket i Forskrift om egenbetaling for kommunale helseog omsorgstjenester, men her er det i tillegg rom for skjønn i forhold til fastsettelse av satser. For brukere som er innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjelder tilsvarende regler som for de som mottar praktisk hjelp i hjemmet. Forholdet mellom timepris og abonnementspris er justert slik at det er det samme for alle grupper med inntekt over 2G. Brukere som mottar mer enn 7 timer pr måned i praktisk bistand vil bli belastet abonnementspris. For de med lavest inntekt inntil 2G er maksimalpris pr måned fastsatt i egen forskrift og justeres årlig, pr august 2016 kr 186 pr måned. Timepris settes til kr 62, hvilket betyr at denne gruppen går over til abonnement pr måned allerede etter 3 timer. Egenbetaling for langtidsopphold på sykehjem beregnes etter statlig forskrift som vederlag etter inntekt. Fradrag for boutgifter gis for inntil 3 måneder, jf. tidligere beslutning fattet av kommunestyret. Egenbetaling for korttidsopphold på sykehjem følger statlig forskrift. I tabellen oppgis satser pr august Disse blir oppjustert tilsvarende prisstigning. I stort er alle satser kommunen kan ha innflytelse på justert opp 4 %. SATSER PLO 2016 Økning i kr % økning 2015 Egenbetaling praktisk hjelp i hjemmet Sats pr time Alminnelig inntekt inntil 2 G ( ) 62,00 2,00 3 % 60,00 Alminnelig inntekt inntil 3 G ( ) 124,00 5,00 4 % 119,00 Alminnelig inntekt inntil 4 G ( ) 186,00 7,00 4 % 179,00 Alminnelig inntekt inntil 5 G ( ) 250,00 10,00 4 % 240,00 Alminnelig inntekt over 5 G ( ) 312,00 12,00 4 % 300,00 Side 27 av 69

28 TJØME KOMMUNE Abonnement pr måned Alminnelig inntekt inntil 2 G ( ) 186,00 6,00 3 % 180,00 Alminnelig inntekt inntil 3 G ( ) 874,00 34,00 4 % 840,00 Alminnelig inntekt inntil 4 G ( ) 1 310,00 50,00 4 % 1 260,00 Alminnelig inntekt inntil 5 G ( ) 1 749,00 67,00 4 % 1 682,00 Alminnelig inntekt over 5 G ( ) 2 186,00 84,00 4 % 2 102,00 Andre tjenester Trygghetsalarm pr måned 308,00 12,00 4 % 296,00 Egenbetaling korttid sykehjem (statlig forskrift) Pr døgnopphold (1) 147,00 147,00 Pr dag- eller nattopphold (1) 147,00 77,00 Kostpris mat Middag hjemmeboende levert 68,00 2,00 4 % 66,00 Middag pårørende sykehjem 97,00 3,00 4 % 94,00 I henhold til alkohollovens 7-1, jf. forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv 6-2, skal det for bevilling til salg av øl med inntil alkoholinnhold på 4,7 volumprosent og skjenking av alkoholholdig drikk, betales et årlig bevillingsgebyr. Avgifter for salg og skjenking av alkoholholdig drikk skal fastsettes for kommende kalenderår og holdes innenfor de rammer som er fastsatt i forskrift gitt av departementet. Bevillingsgebyret skal pr år utgjøre minimum kr ,- for salg og kr ,- for skjenking. For bevilling som gjelder skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr. 310,- pr gang. For perioden til og med benyttes slikt gebyr ved utstedelse av kommunale salgs- og skjenkebevillinger: Type omsetning Gebyrsats Salg av øl med alkoholinnhold inntil 4.7 volumprosent kr. 0,19 pr vareliter (gr. 1) kr. 0,40 pr vareliter øl (gr. 1) Skjenking av alkoholholdig drikk kr1,08 pr vareliter vin (gr. 2) kr. 3,55 pr vareliter brennevin (gr. 3) Tjøme kommune forholder seg til gebyrsatser nevnt ovenfor. Disse er hentet fra lovdata pr. august Dersom kronebeløpet endres sentralt, justeres kommunens satser tilsvarende. Beregning av gebyr i relasjon til omsetning skjer av rådmannen i henhold til retningslinjer fastsatt av departementet. Side 28 av 69

29 TJØME KOMMUNE OPPVEKST OG KULTUR Satsene for foreldrebetaling i barnehage fastsettes sentralt og er endret fra PRISER 2016 Økning i kr % økning 2015 Foreldrebetaling SFO Hel plass ,80 % 2 764,00 Delt plass ,80 % 1 901,00 Dagplass ,80 % 258 Søskenmoderasjon 25% Foreldrebetaling barnehage Hel plass 2 655, ,80 % 2 580,00 80% plass 2 388, ,80 % 2 323,00 60% plass 1 857, ,80 % 1 807,00 50% plass 1 590, ,80 % 1 548,00 40% plass 1 327, ,80 % 1 291,00 Søskenmoderasjon: Barn nr 2 = 30 % Barn nr 3 = 50 % Nasjonale ordninger reduserer foreldrebetalingen for foreldre med lav betalingsevne: En barnehageplass skal ikke koste mer enn seks prosent av inntekten. Familier med lavere samlet inntekt enn kroner, har rett til redusert foreldrebetaling i forhold til inntektens størrelse. Gratis kjernetid (20 timer per uke) for 4 og 5 åringer i husholdninger med samlet inntekt på under kroner. Kruge leirskole Pris pr. gruppe (økning 3,0 %) til dekning av utgifter til undervisning (lønn kommunalt ansatte lærere) Side 29 av 69

30 TJØME KOMMUNE TEKNIKK OG MILJØ Vann, avløp og renovasjon (VAR) Prisfastsettelsen innenfor VAR-tjenester er basert på selvkostprinsippet i tråd med gjeldende regelverk. Side 30 av 69

31 TJØME KOMMUNE Side 31 av 69

32 TJØME KOMMUNE TEKNIKK OG MILJØ øvrige satser Alle gebyrer fastsettes innenfor gitte statlige reguleringer etter selvkostprinsippet. Innen VAR-sektoren har dette vært prinsippet i mange år. Fom. regnskapsåret 2012 innførte kommunestyret selvkostprinsippet også for byggesak, arealplan og oppmåling. Se eget budsjettnotat (vedlagt) for detaljerte opplysninger innen selvkostområdene. Fastsetting av gebyrer for byggesak, arealplan og oppmåling behandles som egen sak. Havnegebyrene for gjestehavnene er foreslått justert opp med ca. 5 % som følge av store investeringer i havnene. Gebyret gir adgang til bruk av alle servicebyggets fasiliteter. Liggeplass for registrerte fiskefartøyer økes med 25 % til kr/år. Nye båtplasser tiltenkt SNO mm. er nylig fastsatt av kommunestyret til kr/år og foreslås derfor uforandret for Side 32 av 69

33 TJØME KOMMUNE TEKNIKK OG MILJØ utleie av bygg. Satsene for leie av skoler, samfunnshus og idrettshall foreslås øket med 10 %. Bakgrunnen er at satsene har vært uendret siden Satsene dekker ikke kostnadene med utleie men er en tjeneste til Tjøme kommunes innbyggere. Side 33 av 69

34 TJØME KOMMUNE 9. Områdenes egne kommentarer til budsjett 2016 Områdenes kommentarer skal gi leser en kunnskap om områdenes oppgaver, omfang, drift og utfordringer i grove trekk. Tall og kommentarer fra Kirkelig Fellesråd følger som vedlegg til budsjettet, mens tilskuddet fra kommunen er budsjettert under rådmannens ansvar. Hvert område har en tabell som viser budsjettet for 2016 sammenlignet med budsjettet for 2015 og regnskapet for Tallene er fordelt pr virksomhet/avdeling som en informasjon Rådmannen og rådmannens stab Rådmannens stab er delt i fire avdelinger: Kommunikasjonsavdelingen Skatteavdelingen Økonomiavdelingen Personalavdelingen. Avdelingene i rådmannens stab utgjør et viktig støtteapparat for å sette kommunen i stand til å yte gode tjenester. Stabsfunksjonene har også en kontrollfunksjon på vegne av rådmannen. Stabens brukere er i all hovedsak kommuneorganisasjonen og kommunens medarbeidere. Staben har sterkt fokus på en utvidet bruk av digitale verktøy som reduserer omfanget av manuelle arbeidsoperasjoner. Kommuneplanarbeid og næringsutvikling er organisert i rådmannens stab. Rådmannen og hennes stab består av 17,5 årsverk. Hovedoppgavene kan oppsummeres slik: Legge til rette for at politiske organer kan utføre sine oppgaver og utøve sitt ansvar. Sikre helhetlige disposisjoner, planlegging og overordnet koordinering av områdene. Være hovedansvarlig for forbedring av organisasjonskulturen i kommunen. Yte service overfor alle enheter / avdelinger i økonomiske, arbeidsgiverrelaterte og andre administrative spørsmål. Legge til rette for arbeidsgiverpolitiske endringer og arbeid for redusert sykefravær. Kontinuerlig personal- og lederutvikling på basis av Tjøme kommunes mål og verdier skal gi trygghet og økt kompetanse for de ansatte. Overordnet plan- og utviklingsarbeid. Mål Staben har som mål å bidra til å videreutvikle forvaltningen slik at kommunen får en effektiv og god tjenesteproduksjon og de politiske organer får et godt grunnlag for sine beslutninger. I det foreliggende forslag til 2016-budsjett ivaretas mulighetene til å realisere målene på samme nivå som i Kapasitet og kompetanse oppleves som en betydelig utfordring og noen oppgaver må støttes ved kjøp av tjenester. Tjøme kommunes administrative ressurser ligger under tilsvarende store kommuner. Forventningenes til byråkratiets allsidighet i en liten administrasjon kan noen ganger butte mot nødvendig faglig dybde. Side 34 av 69

35 TJØME KOMMUNE I 2016 forventes et økt arbeidspress på rådmannens stab. Forberedelser til å bygge ny kommune sammen med Nøtterøy vil i all hovedsak bli en ekstraordinær belastning. Dette gjelder spesielt personalarbeidet. For å lykkes med prosessen og det gode samarbeidet med arbeidstagerorganisasjonene, er det nødvendig med en styrking av personalområdet i Tjøme kommune. Omstillinger kan skape usikkerhet blant ansatte og det er viktig å ha et aktivt arbeid for å rekruttere og beholde medarbeidere. Ny politisk organisering med et ekstra hovedutvalg utfordrer kapasiteten på servicetorget. Det forventes økt fokus på plan og utviklingsarbeid. Det foreslås styrking for å ivareta servicen ovenfor politiske organer. Ansvar: 100 Rådmannskontor Vedtatt Rådmannens forslag Økonomiplan 2016 Budsjett 2015 inkl endr Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 100 Rådmannskontor Økonomiavdelingen Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Avskrivninger 0 0 Fonds, finans etc Sum ansvar: 110 Økonomiavdelingen Skatt Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ansvar: 114 Skatt Kommunikasjonsavdelingen Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Avskrivninger, fonds, finans etc Sum ansvar: 120 Kommunikasjonsavdelingen Side 35 av 69

36 TJØME KOMMUNE Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans, avskrivninger Endringer i økonomiplanperioden -300 Totalt område 1 Rådmannen Rådmannskontor, ansvar 100 Lønn inkluderer lønn for rådmann, nærings- og utviklingssjef, personalsjef, personalmedarbeider, HTV Fagforbundet og godtgjøringer for folkevalgte. Tjenesteområder det er budsjettert for her er: Politisk styring, politiske partier, interkommunalt samarbeid, administrasjon, medlemskap, bistand næringslivet, den norske kirke og andre religiøse formål. Rammene er økt i budsjett 2016 etter endringer i politisk ledelse og økning av 50 % ressurs innen personalområdet. Rådmannens stabs arbeidsområder omfatter arbeidsområder knyttet til økonomi, revisjon, innfordring, personal, HMS, skatteoppkreving, næringsutvikling m.m. Det er på dette området budsjettert med flere samarbeidsavtaler fordi disse er felles for hele organisasjonen. Dette gjelder spesielt innen økonomi- og iktsystemer. Det er store utfordringer knyttet til interkommunale ordninger. Kostnadene og nivået på tjenesten ønskes økt i f. eks. de interkommunale selskapene. Det er eierne som må gi tydelige signaler for å holde ekspansjonsønsker på et rimelig nivå. Eierskapsmelding som omfatter en melding over alle selskaper kommunen er involvert i ble behandlet i Ny eierskapsmelding vil bli utarbeidet i Personal og utvikling: Nærings og utviklingsarbeid er prosjektorientert. Prosess for kommuneplanens samfunnsdel forberedes. Større forventede endringer i arbeidslivet som f. eks. nedlegging av forsvarets aktivitet utfordrer arbeidet for nyetableringer og tilflytting. Personaloppfølging er krevende for enhets- og avdelingslederne; av denne grunn er det foreslått en økning på 50 % innenfor personalområdet Den norske kirke Tjøme kommune har i henhold til Kirkelovens 15 det økonomiske ansvar for følgende: a) Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker b) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder c) Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd d) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold. e) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring Kirkelovens 15 tredje ledd sier videre: Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene holdes de gudstjenester biskopen forordner, at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for kirkelige tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Kirkens budsjettforslag ligger i sin helhet som vedlegg til budsjettsaken. Det er foreslått budsjettert med en overføring på NOK i I tillegg kommer kostander til leie av lokaler til kirkegårdsarbeidere Side 36 av 69

37 TJØME KOMMUNE på ca Det er ikke tatt høyde for endringer i aktivitet fra 2015 til Tilskuddet til kirken er basert på tilskuddet i 2015 og justert med deflator. Ser man på KOSTRA tallene ligger tilskuddet til Tjøme kirkelige fellesråd godt over snittet i Vestfold og landet forøvrig. Det henvises til KF s eget budsjettnotat som ligger ved for ytterligere kommentarer. Økonomi, ansvar 110 Avdelingen består av 6 ansatte i 4,9 årsverk og ledes av økonomisjef. I tillegg til lønnskostnader budsjetteres det her med kostnader til drift og vedlikehold av kommunens økonomi- og lønnssystem. Avdelingen har ansvar for lønnskjøring, regnskapsføring, fakturering, innkreving, økonomistyring, finans, forsikringer, produksjon av regnskapsrapporter, økonomiplaner og budsjetter, startlån, bostøtte, drift av internkontrollsystem og innkjøp, samt forretningsføring av legater. Avdelingen bistår også andre områder i saksutredninger. Kommunikasjonsavdelingen, ansvar 120 Avdelingen består av 3 ansatte i 3,00 årsverk og ledes av Rådmannen. I budsjett 2016 foreslås det en økning på 50 % politisk møtesekretær for å dekke de utvidede oppgavene i tråd med ett ekstra hovedutvalg og økt stilling politisk ledelse. Stillingen er budsjettert fra januar 2016 og foreslås dekkes av driftsfond. Skatt, ansvar 114 Avdelingen består av 7 ansatte i 6,6 årsverk knyttet til lokal innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift samt arbeidsgiverkontroll i Tjøme og Nøtterøy kommuner. Avdelingen ledes av skatteoppkreveren. er basert på 5 måneders drift for skatteoppkreverkontoret etter føringer i Statsbudsjettet om at skatteoppkreverfunksjonen skal statliggjøres fra Side 37 av 69

38 TJØME KOMMUNE 9.2. Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur omfatter Lindhøy skole med skolefritidsordning og Krüge leirskole, Tjøme ungdomsskole, Pytteberget barnehage, Tjøme barnehage, kulturavdelingen og frivilligsentralen. Stillinger som rådgiver barnehage (50 %), koordinator SLT/forebyggende barn og unge (40 %), folkehelsekoordinator (20 %) og leder frivilligsentralen (100%) hører med i kommunalsjefens stab. Oppvekst og kultur disponerer til sammen 97 årsverk inkl. to lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Lærlingene er knyttet til Lindhøy skole og Pytteberget barnehage. Nøtterøy kommune er vertskommune for barnevern og helsestasjonstjeneste. Barn og unge får med dette likeverdige tilbud på Nøtterøy og Tjøme Mål: Tjøme kommune sikrer barn og unge en trygg og sunn oppvekst som kvalifiserer alle til et godt voksenliv med deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Barn og unge opplever mestring og livsglede, utvikling og læring. Oppvekst vilkårene bidrar til at ungdom fullfører sine utdanningsløp og kvalifiserer seg til arbeid Arbeidet med barn og unge bidrar til utjevning av sosiale forskjeller Et godt faglig og tverrfaglig samarbeid sikrer tidlig, koordinert og helhetlig innsats for barn og unge Tjøme kommune har tiltak som forebygger og behandler psykiske og fysiske vansker, og tiltak mot vold, overgrep, rus og atferdsvansker. Innsatsområder 2016 Tverrfaglige samhandlingsrutiner og arenaer internt i kommunen og mellom kommunene videreutvikles. Tjøme og Nøtterøy samarbeider om å implementere BTI modellen (bedre tverrfaglig innsats). BTI er en samarbeidsmodell som sikrer koordinert innsats overfor barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til. Modellen sikrer at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende, at innsatsen blir dokumentert og fremmer god overgang mellom tjenestene. «Sammen om Vestfolds framtid, Regional plan for et helhetlig opplæringsløp» ble vedtatt i fylkestinget april Hovedutvalg for levekår uttalte seg i høringsrunden i forkant av dette. Overordnet målsetting er at 90 % av elever og lærling/lærekandidater fullfører videregående opplæring i Vestfold innen Formålet er å sikre god kvalitet og sammenheng i hele opplæringsløpet, i overgangene fra barnehage gjennom skoleløpet og til opplæring på arbeidsplass. Planen setter opp fire handlingsområder: kvalitet i opplæringen, kvalitet i overgangene, samhandling og læring og statistikk og analyse. Erfaringer fra pilotkommunene vil stå sentralt gjennom Kvalitetsplan for skolene på Tjøme , vedtatt i juni 2015, angir retning for hvordan skolene skal utvikle god kvalitet og elevene få gode læringsforhold slik at de lærer mest mulig. Planen er et ledd i kommunens kvalitetssystem med fokus på skolen som lærende organisasjon og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsplanen er et redskap for å nå lokale og nasjonale målsettinger og danner grunnlaget for skolenes utviklingsplan. Planen beskriver de enkelte utviklingsområdene, setter opp mål og beskriver kjennetegn på måloppnåelse. Sentrale utviklingsområder for skolene på Tjøme: Side 38 av 69

39 TJØME KOMMUNE 1. Læringsmiljø med spesielt fokus på klasseledelse, mobbing og elevmedvirkning 2. Læringsresultater med spesielt fokus på Lesing, språk og begrepsutvikling, vurdering for læring samt regning I tillegg velger skolene egne fokusområder (fremkommer i skolenes utviklingsplaner) Gjennom strategien «Lærerløftet på lag med kunnskapsskolen», er det innført kompetansekrav for lærere som skal undervise i de mest sentrale fagene. Satsningen på videreutdanning videreføres i Staten dekker store deler av utgiftene til videreutdanning for lærere. Kompetansen til lærerne ved kommunens skoler er kartlagt. Fire lærere er i gang med videreutdanning. Et annet fokus i Lærerløftet er skolebasert kompetanseutvikling som innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Dette er et av de sentrale virkemidlene bl.a. i satsingen Ungdomstrinn i utvikling, en strategi for en mer praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet. Kompetanse for fremtidens barnehage , følges opp videre. Strategiens mål er å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen, heve kompetansen for alle som jobber i barnehagen og å øke statusen for arbeid i barnehage. Kommunen utarbeider en helhetlig kompetanse- og rekrutteringsplan i samarbeid med Nøtterøy kommune. Bevilgningene til kompetanseutvikling er søkbare midler. Barnehageeier har ansvaret for at de ansatte får den nødvendige opplæringen og får delta i kompetanseutviklingen på egen arbeidsplass. Barnehagen er sammen med hjelpetjenestene en viktig arena for tidlig innsats og gir gode muligheter for at barn med særskilte behov oppdages tidlig. Tiltak kan settes i gang raskt og forebygge at små utfordringer blir til store problemer seinere i livet. Ressurser må kanaliseres slik at barna kan fanges opp og følges opp. Ved å ha kommunal spesialpedagog i privat og kommunale barnehager settes fokus på språkopplæring, tidlig innsats og spesialundervisning samtidig som fagmiljøet styrkes. Arbeidet med bygging av ny kommunal barnehage i Lindhøyområdet vil være sentralt i Biblioteket er ved hjelp av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket modernisert og selv betjent utlånsordning med utvidet åpningstid innført. Biblioteket skal utvikle seg videre til en debattarena som stimulerer til bred medvirkning, slik at sosiale nettverk styrkes og kulturfeltet åpnes for flere mennesker. Tjøme barne- og ungdomshus har nærmere 50 besøkende ukentlig, og antallet er økende i takt med nye arrangementer og tilbud. Tilbudet fanger opp barn og unge som av ulike grunner ikke deltar i foreningslivet, eller som ønsker en sosial base eller en frisone for sitt engasjement. Barne- og ungdomshuset er en naturlig samarbeidspartner for andre tjenester som arbeider med barn og unge. Aktivitetstilbudene til barn og unge i fritiden er et viktig bidrag til folkehelse og som forebyggende arbeid. Folkehelseprofilen 2015, viser fortsatt at Tjøme har en stor andel barn/unge 0-16 år fra fattige familier i forhold til Vestfold og nabokommuner. Arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og ha fokus på tiltak/aktiviteter som inkluderer alle har fokus i alle enheter. Det arbeides videre med tiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom. Koordinator barn og unge/slt er sentral i arbeidet med å koordinere og systematisere det forebyggende arbeidet slik at det blir samordnet og helhetlig. SLT koordinator skal legge til rette for og koordinere samarbeidet mellom ulike enheter i kommunen og politiet. SLT koordinator samarbeider tett med Nøtterøy og Tønsberg i det forebyggende SLT arbeidet for unge mellom år. Side 39 av 69

40 TJØME KOMMUNE Folkehelsekoordinator er ansatt i 20 % stilling. Det er søkt prosjektmidler til oversiktsarbeid innenfor folkehelse i kommunen. Søknaden er innvilget. Det kan få betydning for folkehelsekoordinatorstillingen. Det samme vil være tilfelle hvis Tjøme kommune blir med i trygge lokalsamfunn. Frivilligsentralen skal koordinere, veilede og bidra til at kommunens frivillige arbeid styrkes. Aktivitetene konsentreres om å tilrettelegge for sosial kontakt. Brukerne av frivilligsentralen skal oppleve at det er noen som ivaretar deres behov, ønsker og forutsetninger for engasjement. Sentralen vil ha fokus på videre utvikling i nært samarbeid med kommunens tjenestetilbydere, frivillige organisasjoner og frivilligsentralene i Vestfoldnettverket. Aktivitet knyttet til ungdom og innsats for andre, fadderordninger og frivillighet blant innvandrere/flyktninger samt aktiviteter for og med seniorer er sentralt. Side 40 av 69

41 TJØME KOMMUNE 200 Oppvekst- og kultur (adm) Vedtatt Rådmannens forslag Økonomi-plan 2016 Budsjett 2015 inkl endr Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Avskrivninger Fonds, finans etc Sum ansvar: 200 Oppvekst- og kultur Lindhøy skole Kruge Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 211 Lindhøy skole Tjøme ungdomsskole Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 213 Tjøme ungdomsskole Pytteberget barnehage Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ansvar: 221 Pytteberget barnehage Tjøme barnehage Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Side 41 av 69

42 TJØME KOMMUNE Driftsutgifter Driftsinntekter Sum ansvar: 223 Tjøme barnehage Sum Kultur Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum Kultur Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans, avskrivninger Endringer i økonomiplan perioden 150 Totalt område 2 Oppvekst og kultur Viktige endringer i driften Budsjettforslag forholder seg til gitt ramme i økonomiplan der det er lagt følgende føringer: Tiltak Beregnet kostnad Reduksjon tilskudd privat barnehage Kr Lørdagsåpent bibliotek Kr Skolefaglige tjenester Kr Reduksjon skoleskyss Kr Ekstra midler kjøp tjeneste i budsjett 2015 (Lindhøy) Kr Spesielle tiltak innen oppvekst Kr Effekt totale endringer på området til OK Kr Under behandlingen av økonomiplanen (KS-061/15) ble det gjort følgende vedtak: «Det opprettes ny 50 % stilling for fysioterapeut og 50 % stilling som ergoterapeut.. Forslaget finansieres med reduksjon i kulturavdelingen. Barn og ungdomstilbudet skal skjermes for kutt.» Vedtaket er regnet ut til å ha en kostnadsramme på ca kr. Budsjettet legger opp til å fordele reduksjonen mellom kulturbudsjettet og Oppvekst og kultur som helhet. Det er vurdert at en ikke klarer å redusere det som er nødvendig og samtidig opprettholde egen kulturavdeling. Reduksjonen er derfor fordelt slik: Lørdagsåpent bibliotek tas ut ( ) Kulturskoletilbudet reduseres i tråd med etterspørsel ( ) Omdisponering av ansatte i kulturavdelingen gir noe lavere lønnsutgifter enn budsjettert (50.000) Tilskudd privat barnehage reduseres ytterligere p.g.a. færre barn i barnehagen ( ) Side 42 av 69

43 TJØME KOMMUNE Ansvar Oppvekst og kultur adm. Ansvar 200 omfatter avtaler om vertskommunesamarbeid, fellesutgifter førskole og grunnskole, PP tjeneste, og skoleskyss. I tillegg budsjetteres tilskudd til privat barnehage, og refusjon for barn/elever som går i barnehage/skole i andre kommuner. Frivilligsentralen, forebyggende og koordinerende arbeid innenfor SLT (samarbeid om lokale kriminalitets forebyggende tiltak) og folkehelse hører inn under ansvar 200. Her budsjetteres kommunalsjef, rådgiver barnehage, spesialpedagog privat barnehage, leder frivilligsentral, folkehelsekoordinator og koordinator SLT/forebyggende barn og unge. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Kommunen skal sørge for likeverdig behandling av barnehagene i kommunen. Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager øker fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager beregnes med utgangspunkt i to år gamle regnskap. Kommunen bruker regnskapstall for de kommunale barnehagene fra 2014 for å beregne tilskuddssatsen for 2016, oppjustert med kommunal deflator for 2015 og Etter at tilskuddssatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på barnetallet for 2016 i de ikke-kommunale barnehagene. Til drift fastsettes en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass. Kapitaltilskudd skal dekke avskrivnings- og rentekostnader og fastsettes sentralt fra 2016 med en sats per heltidsplass. Med bakgrunn i ovennevnte, fastsettes utmåling av tilskudd i budsjettforslaget til den ikke-kommunale barnehagen slik: KOMMUNAL SATS FOR DRIFTS- TILSKUDD KOMMUNAL SATS FOR KAPITAL- TILSKUDD NASJONAL SATS FOR DRIFTS- TILSKUDD NASJONAL SATS FOR KAPITAL- TILSKUDD SMÅ BARN STORE BARN Ikke-kommunale barnehager får i tillegg tilskudd til å dekke utgifter til: redusert foreldrebetaling grunnet søskenmoderasjon, lav betalingsevne/gratis kjernetid spesialundervisning fosterbarn/barn fra andre kommuner tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Privat barnehage har tidligere også fått refusjon for utgifter til lønn spesialundervisning etter enkeltvedtak foretatt av kommunen. Dette er nå endret. Ved omdisponeringer internt i områdets budsjett er det overført midler fra drift (tilskudd til privat barnehage) til lønn spesialpedagog ansatt sentralt i kommunen. Grunnskole felles Tjøme har ikke fagkonsulent skole etter budsjettendring i Kommunalsjef for området har denne rollen. Det innebærer at det er behov for å kjøpe enkelttjenester bl.a. i nabokommuner. Det er satt av til dette formålet i budsjettet. Side 43 av 69

44 TJØME KOMMUNE Forebyggende arbeid barn og unge Stillingen som koordinator barn og unge/slt er foreslått økt fra 40 % til 50 %. Dette gjøres for å møte utfordringer knyttet til arbeid med radikalisering og samarbeid med nabokommuner samt utvikling og styrking av tverrfaglig samarbeid. Økningen dekkes inn fra fond. Frivilligsentralen Frivilligsentralen skal koordinere, veilede og bidra til at kommunens frivillige arbeid styrkes gjennom å: ha en koordinerende rolle for nyopprettet fadderordning for innvandrere i Tjøme kommune, rekruttere nye frivillige samt veilede innvandrere over i frivillig arbeid. delta i arbeidsgruppen som er med i KS sitt effektiviseringsnettverk for introduksjonsordningen frem til utgangen av januar 2017 bistå NAV i arbeidet rundt gruppe for unge mennesker i aldersgruppen 18 til 30 år, som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Leder av frivilligsentralen bistår med kompetanse, samt deltar i koordineringsarbeidet rundt gruppen. samarbeide med Tjøme ungdomsskole og være en pådriver i valgfaget «Innsats for andre». inneha en koordinerende rolle i forhold til at pensjonistene som er med i Tjøme Seniornett får en undervisning som de kan nyttiggjøre seg av i den digitale hverdagen. koordinere Natteravntjenesten i sommersesongen videreføre tiltak som kurs ledet av frivillige, hobbyklubb, følge til sykehus etter forespørsel fra hjemmetjenesten, ukentlig handletilbud for senior utført av Rimi, lesevenn for pasienter, seniorer og barn i SFO samt aktiviteter for seniorer som eks. båttur i nasjonalparken og busstur til Tønsberg med sightseeing Helsestasjon Tjøme og Nøtterøy har felles helsestasjonstjenester med Nøtterøy som vertskommune. Helsestasjonstjenestene består av helsestasjon, skolehelsetjeneste, Friskliv ung, jordmor og psykologisk helseteam barn og unge. Unge fra Tjøme kan også benytte seg av helsestasjon for ungdom i Tønsberg kommune. Det er lagt inn ny stilling i helsestasjonstjenesten som følge av styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste i statsbudsjettet. Tjømes andel utgjør ca Barneverntjeneste, barnevern i familien og barnevern utenfor familien Tjøme og Nøtterøy har felles barneverntjeneste med Nøtterøy som vertskommune. Barneverntjenesten har søkt om deltakelse i forsøk med ny ansvarsfordeling mellom stat og kommune på barnevernområdet for Nøtterøy og Tjøme. Dersom søknaden innvilges, kompenseres kommunene for økt ansvar gjennom rammetilskuddet. Overføring av oppgaver til kommunalt barnevern, vil skape behov for å øke antall stillingshjemler i barnevernet. Det legges ikke opp til en økning i rammene utover de mulighetene som følger av økt statlig finansiering. Endringer vil være avhengig av vedtak om deltakelse i prosjektet. Ansvar 200 Endringer: Det er ansatt 0,4 årsverk spesialpedagog til spesialundervisning i privat barnehage gjennom omdisponering internt i tjenesteområdet. Tiltaket er finansiert ved en tilsvarende reduksjon i tilskudd spesialundervisning i privat barnehage. Randineborg barnehage har tidligere fått tilskudd til å ansette spesialpedagog. Endringen er gjort i samarbeid med barnehagen. Ingen øk. konsekvenser. Randineborg barnehage er godkjent for 90 barn. Det var i budsjett 2015 lagt inn økning i tilskudd til private barnehager basert på at Randineborg varslet at de ville utnytte kapasiteten fullt. Dette har ikke skjedd. Tilskudd til ikke-kommunale barnehager er redusert som følge av mindre utnyttelse av kapasiteten i Randineborg ( ). Minimumstilskudd private barnehager øker fra 98 til 100 % av det de kommunale barnehagene får i offentlig tilskudd Side 44 av 69

45 TJØME KOMMUNE Kapitaltilskudd til private barnehager baserer seg på sentralt fastsatt sats. Det er lagt inn beløp til spesielle tiltak oppvekst med Beløpet disponeres til kjøp tjeneste skoletilbud i annen kommune og spesielle tiltak i egen kommune. Skoleskyss er redusert med med bakgrunn i elevtall og regnskap. Grunnskole fellesutgifter er styrket med til kjøp av tjenester til skolefaglige oppgaver finansiert ved midler fra fond. Stilling som koordinator barn og unge/slt er økt fra 40 til 50 % finansiert med midler fra fond. Helsestasjon er styrket med i forhold til budsjett 2015 etter føringer i statsbudsjettet. Dette er Tjømes andel av ny stilling skolehelsetjenesten Lindhøy Enheten omfatter skole, skolefritidsordning og Kruge leirskole. Skolen har pr. 15.okt. 319 elever. Fire elever er tilflyttet siden skolestart i august. Ut fra dagens tall vil elevtallet ligge på 315 i august Det er 86 elever i SFO, 68 av disse har delt plass. Kruge leirskole er budsjettert med inntekter fra 38 elevgrupper i løpet av sesongen. Skolen gir særskilt norskopplæring til 25 elever med annet morsmål enn norsk. Antall elever har økt med seks siden forrige skoleår. Skolens utviklingsplan er i tråd med Kvalitetsplan for Tjømeskolen Skolen har følgende satsningsområder for perioden: Regning/matematikk i samarbeid med barneskolene på Nøtterøy Vurdering for læring: Skolebasert kompetanseutvikling for personalet i vurdering for læring i regi av Høgskolen i Lillehammer hvor oppgaver og innlevering er nettbasert Lesing, språk og begrepsutvikling: Skolen bygger kompetanse i systematisk observasjon av elevenes leseutvikling (SOL) og har spesielt fokus på iverksetting av tiltak inn mot elevenes lesenivå Tidlig innsats: Skolen retter konkrete tiltak inn mot grunnleggende ferdigheter, språkopplæring og et trygt læringsmiljø fra 1. klasse Skolen har i tillegg til pkt. 1-4 valgt egne områder for lokalt utviklingsarbeid God samarbeidskvalitet internt på skolen er svært viktig for å videreutvikle skolen som lærende organisasjon. Skolen planlegger å bruke fonds- og budsjettmidler til kompetanseheving av hele personalet knyttet til satsningsområder i skolens Utviklingsplan Skolen har fokus på å styrke intern kompetanse og rutiner som kan føre til at vi avdekker hvilke elever som strever med sosiale- og/eller faglige utfordringer, slik at disse raskt kan få en best mulig tilpasset undervisning i tråd med sine behov. Skolens ledelse har deltatt i kurset «vandrende skoleledelse» etter modell fra Canada. Ledelse som etterspør «læring» tett på undervisning og i planleggingen av undervisning er sentralt tema i Vestfoldskolen. Skolen ønsker å videreutvikle seg som en robust lærende organisasjon, og prosesser knyttet til lærende møter, teamsamarbeid og endringsarbeid er sentralt i «vandrende skoleledelse». Skolen har tidligere etablert en plangruppe med lærerrepresentanter fra trinn som samarbeider med ledelsen om prosesser knyttet til områdene i skolen Utviklingsplan Endringer: Antall elever med annet morsmål enn norsk øker, og det er spesielt behov for å kvalitetssikre tilbudet til fremmedspråklige elever Forslag om økning 1 t/u til naturfag på 5., 6. eller 7.trinn økning (ref. statsbudsjettet 2016) Side 45 av 69

46 TJØME KOMMUNE Tjøme ungdomsskole Tjøme ungdomsskole har ved skolestart 151 elever. Ut fra dagens tall vil elevtallet reduseres til 137 i august Det vil ikke ha konsekvenser for klassedeling. Skolen gir særskilt norskopplæring til 5 elever med annet morsmål enn norsk. Skolens satsningsområder har fokus på: vurdering for læring regning i alle fag/ ungdomstrinn i utvikling psykisk helse Ungdomstrinn i utvikling (UIU) er sentralt i skolens satsning på en mer «praktisk og variert undervisning». Tjøme ungdomsskole samarbeider med ungdomsskolene i TNT. Hovedfokus for arbeidet er «Regning i alle fag». Kommunen får tilført midler til gjennomføring av satsningen. En av skolens lærere er ressurslærer i 15 % av stillingen sin for å følge opp prosjektet og skolere personalet. Sentral UIU veileder følger opp skolens ledelse og ressurspersonen. Det er etablert samarbeid med Høgskolen i forhold til kompetanse inn mot satsingen. Skolens ledelse har deltatt i kurset «vandrende skoleledelse» etter modell fra Canada sammen med ledere fra flere skoler i fylket. Ledelse som etterspør læring er sentralt tema. Skolen ønsker å videreutvikle seg som en robust lærende organisasjon. Målet er å oppnå gode eksamensresultater. I forhold til resultater på elevundersøkelsen er fokus videre trivsel, mestring og et trygt skolemiljø. Skolen har et samarbeid med PPT på kommune og fylkesnivå i forhold til overgang til videregående skole. Endringer: Elevtallet er redusert med 15 elever i forhold til forrige skoleår. Helårseffekt av bemanningsreduksjon er lagt inn i budsjettet Pytteberget Pytteberget barnehage har 54 barn, 17 under tre år og 37 over tre år. Det er åtte minoritetsspråklige barn. Fem barn har enkeltvedtak om spesialundervisning. Det er en ledig plass for barn under tre år pr Barnehagen har 4 avdelinger i to hus, Pytteberget og Lindhøyhagen. Barnehagen har sosial kompetanse som satsingsområde, med lek som det viktigste i barnas hverdag, visualisert med denne modellen: LEK VENNSKAP MOTORIKK SPRÅKSTIMULERING Mål: Et godt språkmiljø for alle barn SOSIAL KOMPETANSE I arbeidet med sosial kompetanse er fem ferdigheter sentrale: samarbeid, empati, selvkontroll, ansvarlighet og selvhevdelse. Sosial kompetanse gir selvregulering hos barn. Målet er barn som har: oppmerksomhetsregluering (se på meg, hva sa jeg, fortelle) Side 46 av 69

47 TJØME KOMMUNE Emosjonell regulering (tankemessig kontroll av impulsivitet og sterke følelser, emosjonskontroll) Adferdsregulering (kunne organisere hverdagen, unngå risikobetonte situasjoner og miljøer, følge regler og normer) Endringer: Brukerbetaling reduseres som følge av endring i regelverket for redusert foreldrebetaling for foreldre med lav betalingsevne samt at det er innført gratis kjernetid for samme brukergruppe. Dette gjelder 10 familier med 13 barn. Styrking av ressurser til spesialpedagogiske tiltak og språkopplæring gjennom omdisponeringer innenfor området (fra 200 til enhetene). Fast ansatt spesialpedagog i de kommunale barnehagene, gir et faglig godt tilbud til barna samtidig som barnehagen opplever mer stabilitet og forutsigbarhet i personalet da vikariater i små stillinger unngås. Endringen har ingen øk. konsekvenser. 23 Tjøme Barnehage Tjøme Barnehage har i dag 44 barn hvorav 14 barn er minoritetsspråklige. 16 barn er under 3 år og 28 barn er over 3 år. Barnehagen er organisert i tre avdelinger. Det er 9 ledige plasser pr Barnehagen arbeider med sosial kompetanse, LØFT og smart oppvekst, med barn og voksne, som hovedfokus gjennom hele året. Integrert i dette arbeidet er fokus på lek, vennskap og psykisk helse, språkstimulering, samt fysisk aktivitet. Visualisert med denne modellen: Sosial kompetanse, LØFT og smart med barn og voksne / voksenrollen. Lek, vennskap og psykisk helse Språkstimulering Fysisk aktivitet Det vektlegges å utvikle sosiale evner og ferdigheter som empati, positiv atferd, selvkontroll, selvhevdelse samt lek, glede og humor. Det jobbes med barns styrker / karakteregenskaper som mot, omsorg, hjelpsomhet, tålmodighet, respekt, samarbeid, takknemlighet, m.fl. Når disse karakteregenskapene settes inn i daglige handlinger som det føres samtaler om, får barn og voksne et felles språk. Dette felles språk utløser at barn blir inspirert og motivert til å praktisere / øve seg, og at voksne har fokus på barnas positive handlinger, og anerkjenner disse, jmfr. LØFT. Endringer: Brukerbetaling reduseres som følge av endring i regelverket for redusert foreldrebetaling for foreldre med lav betalingsevne samt at det er innført gratis kjernetid for samme brukergruppe. Dette gjelder 9 familier med 11 barn. Styrking av ressurser til spesialpedagogiske tiltak og språkopplæring gjennom omdisponeringer innenfor området (fra 200 til enhetene). Fast ansatt spesialpedagog i de kommunale barnehagene, gir et faglig godt tilbud til barna samtidig som barnehagen opplever mer stabilitet og forutsigbarhet i personalet da vikariater i små stillinger unngås. Færre søkere enn antatt gjør at barnehagen ikke får fylt alle ledige plasser noe som også vil vise seg på forventet inntekt. Side 47 av 69

48 TJØME KOMMUNE Ansvar 230, 231 og 232 Kulturavdelingen Kulturavdelingen omfatter ansvar: 230 Kultur Bibliotek Fritidsklubben Kulturavdelingens drift omfatter bibliotek, barne- og ungdomshus, kulturskole, kulturarv, idrett, spillemidler og kunstuttrykk gjennom den kulturelle skolesekken, spaserstokken og kulturuka. Kulturplanen- og planen for Idrett, fysisk aktivitet og folkehelse er helhetlige planer for Tjøme kommunes satsningsområder på kulturfeltet i perioden frem til I dette arbeidet er samarbeidspartnere som Vestfold fylkeskommune, andre kommuner, profesjonelle utøvere og frivillige foreninger og lag viktige. Informasjon om de ulike kulturaktivitetene gjennom kulturbrosjyren ser ut til å ha bidratt til at flere benytter seg av de ulike tilbudene. Det er stor bredde i aktivitetene i regi av private og offentlige aktører. Det har vært en målsetting å arbeide fram en helhetlig, estetisk profil på informasjonsmateriellet innenfor kulturområdet. Den økte aktiviteten i kulturuka sees i sammenheng med økt informasjon. Ansvarsområdene skal ha fokus på det forebyggende perspektivet, styrke arbeidet med å inkludere alle og jobbe for sosial utjevning ved å videreføre tiltak som: opplevelseskort aktiv sommer kulturopplevelser og aktiviteter ved Tjøme barne- og ungdomshus Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er godt organisert på Tjøme og gir et bredt aktivitetstilbud til hele befolkningen med særlig fokus på tilbud til barn og unge. Det er omfattende bruk av idrettshallen, og pr i dag finnes det ingen ledig tid. I takt med økt aktivitet er det ønskelig å se på rammevilkårene. Endringer: Lørdagsåpent bibliotek tas ut ( ) Kulturskoletilbudet reduseres i tråd med etterspørsel ( ) Omdisponering av ansatte i kulturavdelingen gir noe lavere lønnsutgifter enn budsjettert (50.000) Deler av kultursjefens stilling er nå rettet inn mot fritidsklubbene og aktiviteter for barn og unge. Investeringer Prosjekt 46 Ny barnehage i Lindhøyområdet er lagt inn med byggekostnader fra Prosjekt 709 Tjøme ungdomsskole er foreslått lagt inn med til oppgradering av skolen Konsekvenser og utfordringer Budsjett forslaget for oppvekst og kultur forholder seg i hovedsak til barn og unge. Rammene er redusert de seneste år samtidig som samhandlingsreformen, lov om folkehelse og andre sentrale føringer retter fokus mot forebyggende arbeid og tidlig innsats. Antall barn/elever med minoritetsspråklig bakgrunn er økende barnehagene og skolene. Det stiller krav til språkopplæring og norskopplæring. Økt andel flyktninger til kommunen vil kunne forsterke dette og samtidig påvirke kultur- og frivillig arbeidsinnsats. Det er behov for tolk for å legge til rette for en god oppstart i barnehagen for barn med annet morsmål enn norsk. Det er viktig med tolk i foreldresamtaler gjennom året for å sikre at informasjon til og fra Side 48 av 69

49 TJØME KOMMUNE barnehagen/skolen blir forstått. Det er usikkerhet rundt omfanget av dette. Midler avsatt i budsjettet til spesielle tiltak oppvekst, kan avhjelpe denne utfordringen. Folkehelseprofilen for Tjøme 2015 viser fremdeles at: andel barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 60% av nasjonal median inntekt. andel barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet Andel familier som får redusert foreldrebetaling i barnehage understøtter dette (over 25 %) En tverrfaglig arbeidsgruppe arbeider med å samle kunnskap, analysere situasjonen og foreslå tiltak for å forebygge og redusere barnefattigdom. Det vil legges frem en sak til politisk behandling for hvordan kommunen griper an denne utfordringen på tvers av områdene. Kostnader til aktuelle tiltak er ikke tatt inn i budsjettet og vil måtte finansieres senere. Ungdomsskolen melder behov for mulighet til å samle alle elevene til felles samlinger, forelesninger m.m. Det er også viktig i et skolemiljømessig perspektiv der elevene kan få fellesopplevelser og møte hverandre på tvers av trinn. Dette kan løses ved at det bygges et amfi/trapp i eksisterende bygningsmasse. I forbindelse med HMS tilsyn ved skolen, er det påpekt at elevene ikke har leskur når de oppholder seg i ute. Leskur i forbindelse med eksisterende bygningsmasse vil avhjelpe dette Begge tiltakene må sees i sammenheng med prioriteringer under investeringer prosjekt 709. Skolene har hele tiden behov for oppgradering av IKT-utstyr for å holde tritt med de digitale verktøy og læremidler som er tilgjengelige. Elevenes tilgang til ipad/pc er helt avgjørende for videre utvikling av ferdigheter innen digital kompetanse og læringsmetoder knyttet til digitale ressurser. Investeringen i 2014/15 på Tjøme ungdomsskole har bidratt positivt her. Maskiner og system må vedlikeholdes jevnlig slik at elevene kan gjennomføre nasjonale prøver, eksamen og fagdager. Dette må sikres ved at det er avsatt tid/ressurser til dette arbeidet. Barne- og ungdomshuset holder til i samfunnshuset. I 2014 ble lokalene i underetasjen i stengt og fire ungdomsband sto uten øvingslokale. Det er en utfordring å finne nye egnede lokaler. Tjøme barne- og ungdomshus mangler universell utforming. Etter at underetasjen ble stengt, finnes det kun et lite toalett uten vask tilgjengelig for brukerne. Tjøme barne- og ungdomshus ligger plassert midt i et veikryss, og det kan lett oppstå farlige situasjoner i uteområdet. Plasseringen er ikke egnet for friaktivitet ute og et nytt barne- og ungdomshus, gjerne utformet som et flerbruks-bygg, i nærheten av friarealer, vil kunne øke bevegelsesmulighetene i trygge omgivelser. Kulturminner og kulturvern er viktige ressurser som kilde til kunnskap og opplevelser, for utviklingen av lokalsamfunn og for verdiskaping for næringslivet. Tjøme historielag, Hvasser og Brøtsø Historieforening og interessegruppen for Torås fort jobber for å bevare kulturminner, blant annet gjennom å registrere disse på Det har lenge vært ønske om å skrive en bygdebok, men dette er ikke finansiert. Skilting til de ulike kulturminner, og merking/rydding av stier er tid- og ressurskrevende. Side 49 av 69

50 TJØME KOMMUNE 9.3. Helse og velferd Området Helse og velferd omfatter enhetene NAV, hjemmetjenester, bo og tiltakstjenester og sykehjem. Enhetene har egne ledere med personal, økonomisk og faglig ansvar. Området ledes av kommunalsjef, hvis hovedoppgave er å få til helhetlig styring og oppgaveløsning. Lederne av enhetene og kommunalsjef utgjør lederteamet i område helse og velferd. Til sammen disponerer helse og velferd pr ,5 faste årsverk (inklusive ny 100 % stilling som flyktningemedarbeider på NAV) fordelt på ca. 190 ansatte. I tillegg kommer ansatte på ulike kontrakter; herunder vikarer, støttekontakter og avlastningspersonell. Mål for 2016: Ansatte i helse og velferd yter viktige og utfordrende tjenester av ulik art innenfor definerte områder, og skal innenfor disse områdene ivareta innbyggernes behov for helhetlige løsninger. Det primære mål for helse og velferd i 2016 er oppgaveløsning som følger av samhandlingsreformen. Et slikt mål favner vidt og medfører omfattende forpliktelser i forhold til innbyggerne. Av et slikt mål følger mange viktige oppgaver, og det er stor aktivitet i alle enheter. Helse og velferd samarbeider på flere nivå og på ulike områder for å nå samhandlingsreformens intensjon; herunder blant annet mot øvrige kommuner i Vestfold (KIV), TNT, TN og helseforetaket. Viktige områder som kan nevnes er TN samarbeidet om intermediær avdeling på Nøtterøy (foreslås endret fra 2016), nye planer rundt legevaktsamarbeid, TNT samarbeid om mer effektiv hjelpemiddelformidling, øyeblikkelig hjelp døgnopphold (KAD) og TNT samarbeid om dagaktivitetsenter for yngre med demensproblematikk (foreslås endret fra 2016). Interkommunalt samarbeid sikrer bedre kvalitative tjenester til innbyggerne. Administrativt samarbeides det fremdeles godt med fastlegene. Og det avholdes 6-8 møter pr år for å drøfte erfaringer knyttet til felles pasientarbeid. I tillegg skal helse og velferd bidra til at også NAV Tjøme kan nå overordnede mål, som i hovedsak er å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. NAV er styrket med 100 % stilling i 2015 for å kunne ivareta nye flyktninger til kommunen, og skal i henhold til vedtak i k-sak 036/15 bli ytterligere styrket med 50 % stilling i 2016 i forbindelse med økt bosetting av flyktninger. Oppgavene utføres i hovedsak med egne ansatte og egne tjenester innad i kommunen, men også gjennom samarbeid med andre kommuner og private instanser. Samarbeid med private instanser benyttes der hvor kommunen vurderer dette som hensiktsmessig både ut fra faglige og økonomiske kriterier. Dette skjer blant annet fordi noen oppgaver blir for kompliserte og for kostbare til fordelaktig å kunne utføres internt. Pleie og omsorgsplanen (2012) vektlegger behov for ulike tiltak for brukergrupper med store funksjonshemninger, brukergrupper med betydelige rusproblemer og brukergrupper med psykiske vansker. Mer spesifikt betyr det at det er av stor betydning for kommunen å ha tilstrekkelig og adekvat bemanning på tjenestekontoret, å ha et tilstrekkelig antall korttids og langtidsplasser på sykehjemmet, å ha en hjemmetjeneste som er korrekt rustet til sine oppgaver, å kunne ivareta boligbehov for utsatte grupper og å kunne yte hjelp til mennesker med ulike sosiale-, økonomiske og funksjonsmessige problemer. Et annet viktig mål, er å bidra til forebyggende tiltak, eller til tiltak som på sikt kan bidra til reduserte kostnader og/eller bedre tjenester til innbyggerne. Administrasjonen tilstreber derfor endringer i kommunens Side 50 av 69

51 TJØME KOMMUNE ressursbruk, organisering og arbeidsmåter som kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser, samt mobiliserer innbyggerne og brukernes egne evner til å klare seg bedre selv. I denne tenkningen er hjemmetjenesten, fysioterapitjenesten og ergoterapitjenesten sentrale aktører. Det er positivt at vedtatt økonomiplan styrker bevillingen både til fysio- og ergoterapitjenesten. Dette er viktig både for å kunne utvikle kommunens frisklivsentral og ikke minst for kommunens evne til å formidle og håndtere hjelpemidler, som igjen har betydning for klienters rehabilitering 300 Helse- og velferd Vedtatt Rådmannens forslag Økonomi-plan 2016 Budsjett 2015 inkl endr Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Avskrivninger Sum ansvar: 300 Helse- og velferd NAV Tjøme Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 310 NAV Tjøme , 341 og 346 Boligbaserte tjenester Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 320 Psykiatri Sykehjem inkl 323 Fysio Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 331 Sykehjem Side 51 av 69

52 TJØME KOMMUNE 333, 324 og 342 Hjemmetjenester Lønn Pensjon Arbeidsgiveravgift Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans etc Sum ansvar: 333 Hjemmetjenester Lønn og sosiale kostnader Driftsutgifter Driftsinntekter Fonds, finans, avskrivninger Endringer i Økonomiplan perioden -534 Totalt område 3 Helse og velferd Viktige endringer i driften Konsekvenser av ordinære justeringer som følge av inflasjon, endrede lønninger og justerte samarbeidsavtaler kommenteres ikke særskilt. Større endringer av betydning for drift og helhetstenkning for øvrig kommenteres under stab eller enheter. Noen felles betraktninger: Noen inntektskilder har kommunen en viss frihet til å bestemme nivået på selv. I stort er disse inntektene økt med 4 % fra 2015 til Endringene er nærmere beskrevet i kapitlet om priskonsekvenser i budsjettet. Stab og enheter i HV budsjetterer med en sykepengerefusjon på 4,2 % av lønnsutgifter knyttet til artene I stort har dette vist seg realistisk de seneste år. I samsvar med føringer fra økonomiplan skal følgende endringer iverksettes i 2016: Endringer drift i perioden: Område 3 Helse og velferd Helårsvirkning nye stillinger i budsjett % fagarbeider TAA og 50 % psykiatrisk sykepleier begge i enhet Bo- og tiltakstjenester. 2. Ergoterapi - 50 % ny stilling GPS prosjektet avsluttes i Intermediærplass avtalen med Nøtterøy avvikles fra , men bevillingen på kr 550 videreføres til kjøp av eksterne plasser. 5. Endring i tilskudd ressurskrevende brukere Side 52 av 69

53 TJØME KOMMUNE 6. Spesielle tiltak innen helse og velferd Flytting av midler fra sykehjemmet % boveileder stilling rusmidler (kroner er bevilget fra 2015) % ergoterapeutstilling vedtak i kommunestyret av hensyn til totalbudsjettet iverksettes denne økningen ikke i forslag til budsjett % fysioterapeutstilling vedtak i kommunestyret Fastlønnstilskudd ny fysioterapeut 50 % stilling følger av ovennevnte stillingsutvidelse fastlønnstilskuddet er permanent. 12. Dagsenter yngre demente TNT samarbeid samarbeidet opphører er ikke med i økonomiplan Økning BPA (skyldes klientforhold og er ikke med i økonomiplan ) Nye stillinger NAV (100 % i 2015 og ytterligere 50 % i 2016) Skal dekkes inn via tilskuddsordningen. 900 Kommentarer til noen punkter i tabellen: 2. Behovet for økt bemanning er betydelig. Behovet følger blant annet som en konsekvens av samhandlingsreformen og at oppgaver i større grad enn tidligere skal utføres av hjemkommunen. I den sammenheng har ergoterapeut en viktig rolle i forhold til adekvate hjelpemidler og korrekt bruk av disse. 4. Dersom tidligere avtale med Nøtterøy kommune om bruk av intermediærplass på Helsehuset skal prolongeres, trengs det en ekstra bevilling anslagsvis på kr Disse midlene har kommunen ikke funnet rom for. Eksisterende ramme på kr blir videreført og skal benyttes når det blir nødvendig å kjøpe eksterne sykehjemsplasser eller dekke eventuelle overliggerdøgn på sykehuset. 5. Dersom kostbare klienttiltak berører brukere under 67 år, gis det tilskudd fra staten etter at kostnaden har passert kr pr år. Ut over denne summen blir kommunen kompensert med 80 % av kostnaden. Det beløpet som er oppgitt i dette punktet gir en pekepinn på mulig refusjon, men det endelige tallet er avhengig av mange faktorer som ikke er klare i dag. 6. Dette er en bevilling som reserveres til svært behandlingskrevende tiltak. Det er tidligere redegjort for disse. 7. Dette punktet har sammenheng med pkt Kommunestyret har tidligere sterkt anmodet om slik stilling, som skal knyttes spesielt til arbeidet med mennesker med lav boevne. 9. Rådmannen hadde i økonomiplan foreslått en økning på 50 % ergoterapeutstilling, jf pkt3. Dette er ytterligere 50 %, jf. vedtak i kommunestyret Dersom nye tiltak må utgå, er det rådmannens forslag at HV i denne omgang kan forholde seg til økningen som allerede lå i økonomiplanen % stilling for fysioterapeut var opprinnelig ikke med i rådmannens forslag til økonomiplan , men ble vedtatt av kommunestyret Stillingen er viktig for å kunne drifte videre og utvikle friskliv på Tjøme. 11. Dette følger av ansettelse av ny ½ fysioterapeut, jf. pkt. 11. Kommunens utgifter ved å opprette slik ny stilling, blir altså permanent redusert med ca. 1/ Dagsenteret for yngre demente videreføres ikke i TNT regi. Bevillingen tas ut av budsjettet. Side 53 av 69

54 TJØME KOMMUNE 13. Kostnader knytte til BPA øker betydelig, og det er redegjort for slik utviklingsmulighet i en rekke dokumenter tidligere. Dette dreier seg om tiltak knyttet til enkeltpersoner. 14. Flyktningestillingene følger av kommunestyret sitt tidligere vedtak om å intensivere mottak i 2015 og Slik det ser ut nå er det også grunn til å tro at kommunen må ha økt fokus på dette området i lang tid fremover. I de senere år og i økende grad har helse og velferd blitt stilt ovenfor svært krevende og spesialiserte oppgaver. Disse er så langt utført på en faglig god måte for de brukere det gjelder. Enkelte tiltak er økonomisk svært utfordrende for kommunen. Samlet rår helse og velferd over betydelige økonomiske midler for å kunne nå de mål og de lovkrav som er satt. Det økonomiske handlingsrommet oppleves allikevel så knapt at det innenfor eget ansvarsområde er vanskelig å skulle håndtere uforutsette hendelser, når disse krever tjenester ut over budsjetterte rammer. I forbindelse med behandling av Økonomiplan vedtok kommunestyret å avsette en reservert tilleggs bevilling til slike formål. Det betyr ikke at helse og velferd sine rammer øker tilsvarende, men at noen utgifter og oppgaver samles i en slik bevilling. På den måten blir området forhåpentligvis mindre sårbart når tjenestene utfordres økonomisk. Regnskap 2014 viste at helse og velferd hadde et reelt høyere kostnadsnivå enn budsjettert. Den samme tendensen er tydelig også i 2015, og er i særdeleshet knyttet opp mot enkelttiltak og mot BPA ordningen. I sum og i hovedsak skyldes dette klientforhold knyttet til pleie og omsorg hvor det er nødvendig å iverksette ny innsats, dels å forsterke innsats. Rådmannens forslag til budsjett 2016 gjenspeiler i stor grad vedtatt økonomiplan. Det er allikevel slik at utviklingen de seneste måneder har vist at det er behov for nye og forsterkede tiltak i forhold til enkelttilfeller. Forventninger knyttet til samhandlingsreformen og innbyggernes behov tilsier at ekstra krevende oppgaver vil bli mer vanlig i tiden som kommer. For mindre kommuner medfører dette variable kostnader, som ikke er fullt ut finansiert. Dette gjelder både for kjente problemstillinger og for problemstillinger som kommunen med betydelig grad av sikkerhet må ta høyde for vil bli en realitet. Stab ansvar 300: Her budsjetteres stillingshjemler kommunalsjef, kommuneoverlege, stillingshjemler knyttet til tjenestekontoret, merkantil medarbeider og stilling som saksbehandler av alkoholrelaterte salgs- og skjenkesaker. Det er pr. august 2015 knyttet 5 stillingshjemler til stab. I tillegg til lønnsrelaterte kostnader er det under stab budsjettert en betydelig andel kostnadsarter (støttekontakter, avlastning, omsorgslønn, boveiledning med mer) og driftsavtaler som er felles for hele området helse og velferd. Endring: Fra har Tjøme kommune ikke lenger avtale med Nøtterøy om bruk av fast intermediærplass, slik vi har hatt de siste 3 år. Årsaken er at kostnaden for å beholde en slik plass fra det tidspunkt vil øke fra kr til kr. 1,1 million. Bevillingen fra 2015 videreføres i budsjettet, og vil bli benyttet til interne tiltak, betale for eventuelle overliggerdøgn på sykehuset eller kjøpe ekstern plass fra ekstern tilbyder. Avtalen med Nøtterøy om kjøp av fast korttidsplass på Helsehuset har opphørt. Som følge av dette tas utgiften til slikt kjøp ut av budsjett Det er lagt inn reservert tilleggsbevilling på kr. 5,5 millioner kroner. Av denne summen er 2,7 millioner hentet inn fra sykehjemmets budsjett. Dette betyr at utgifter kommunen har i forbindelse med spesielle og kostnadskrevende klienttiltak skal belastes denne budsjettposten. Tiltakene kjøpes Side 54 av 69

55 TJØME KOMMUNE av ekstern utbyder. Tilleggsbevillingen må også benyttes dersom kommunen må kjøpe ordinære sykehjemsplasser eksternt. Helse og velferd har i 2015 hatt avtale med TNT om dagsenterplass til yngre personer med demens på Bjørnebu Gård på Nøtterøy Inn på tunet. Tjøme har hatt en plass i dette samarbeidet. Tilbudet opphører fra når prosjektperioden går ut. Ordningen med øremerket tilskudd til KAD plasser (øyeblikkelig hjelp døgn) opphører fra , og legges i rammen. Pr er utgiften budsjettert tilsvarende kostnad i 2015, men det er mulig at videreføring i 2016 vil innebære kostnad ut over dette nivået. Utgifter til drift av tjenestekontoret er i 2016 videreført på samme nivå som i Forvaltningsrapport fra KPMG indikerer sterkt at driften burde styrkes. Ovenstående punkter tilsier at kostnader budsjettert på stab (ansvar 300) er lagt på et minimum i forhold til antatt behov i Små endringer kan påvirke resultatet både positiv og negativt. Økte kostnader er i all hovedsak er knyttet til spesifikke tiltak innenfor pleie og omsorg. Bo og tiltakstjenester ansvar 320, 341 og 346: Her budsjetteres psykisk helse- og rusteam (for innbyggere over 18 år), Lindholmveien botiltak (psykiatriboligen), Møllebakken bofellesskap for funksjonshemmede og Tjøme Arbeids og Aktivitetssenter. Enheten har også ansvar for Grønn omsorg og Sidebygningen, som er dag- og fritidstilbud for personer med psykiske vansker og/eller funksjonshemming. Sidebygningen er et TNT samarbeid. Enheten har også ansvar for å drifte nye botiltak for mennesker med rusproblematikk og dårlig boevne. Det er pr august 2015 knyttet 31,33 stillingshjemler til enheten. Endring: Ansvar 320, tjeneste 2410 Endring pr : 50 % psyk. sykepleier til 50 % fagarbeider. 100 % boveileder til 90 % psykiatrisk. sykepleier. Hensikten med endringene er å imøtekomme behovene i pasientgruppen som vi har i dag. Tett oppfølging av personer med rus- og psykiatrilidelser fra prosjektmidler gitt 2015 vil derfor videreføres i Dette er spesielt viktig nå som modulbyggene skal tas i bruk. Endringene er økonomisk i samsvar med økonomiplan Økt stillingsressurs vil også benyttes for å imøtekomme behov for økt bistand til flyktninger, i samarbeid med NAV. Ansvar 346 Tjøme arbeids- og aktivitetssenter TAA skal ta i bruk Notus, som skal gi økt økonomisk kontroll og forutsigbarhet. I 2015 er det budsjettert med kr ,- til annen lønn. For å få samsvar med reell bruk, samt bedre oversikt over antall stillingshjemler, overføres bevillingen til fast lønn. Driften blir da mer forutsigbar for TAA. Denne endringen finner sted innenfor gitt økonomiske ramme, og antall årsverk vil fremdeles være 6,45. Tilsvarende endring vil senere bli vurdert forhold til midler som er budsjettert på ansvar 300, men reelt benyttes på ansvar 346 (avlastning). Dette vil heller ikke endre samlet økonomisk ramme innenfor helse og velferd sitt ansvarsområde. Side 55 av 69

56 TJØME KOMMUNE NAV ansvar 310: Her budsjetteres den kommunale driften av NAV; det vil si tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeidsog velferdsforvaltningen, lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, helse og omsorgstjenestelovens kapittel 10 Tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige, bosetting av flyktninger i samarbeid med IMDi, administrering av avtaler med Incestsenteret i Vestfold, Krisesenteret i Vestfold, Voldtektsmottaket i Vestfold og Tønsberg Voksenopplæring. Det er pr. september 2015 knyttet 5,3 stillingshjemler til den kommunale delen av NAV, dette inkluderer lederstillingen som kommunen deler med stat og ny stilling som flyktning veileder (jfr. Kommunestyrevedtak KS-036/15). Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvar for viktige velferdstjenester overfor innbyggerne. Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Kommunen skal gi mennesker mulighet til å leve og bo selvstendig, og bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Gjennom sin tjenesteyting skal kommunen bidra til likeverd og likestilling, og til å forebygge sosiale problemer. Endring: Lov om sosiale tjenester i NAV Det er varslet endringen i lov om sosiale tjenester i NAV som innebærer sterkere krav til kommunen om å dokumentere at det er rutiner for vurdering av aktivitetsplikt, og kontroll med at disse rutinene følges. Plikten til å vurdere vilkår om aktivitet vil gjelde for hver søknad, og vil gjøre at kommunene overfor langtidsmottakere må foreta dokumenterbare jevnlige vurderinger av om stønadsmottakerens situasjon, behov og muligheter er endret. Aktivitetsplikt inntrer og fordrer mer praktisk oppfølging enn det NAV selv har ressurser til. Det tidligere planlagte samarbeidet med teknisk avdeling der ny fagarbeider innenfor område plan, teknikk og miljø også skulle ha ansvar for å følge opp NAV brukere med aktivitetsplikt er ikke realisert ennå. Det er fortsatt et stort behov for ressurser for å kunne igangsette aktiviteter i kommunal regi/kommunale tiltak. Dette er verken tatt inn i økonomiplan eller i budsjett for Hjelp til etablering, boligkostnader, strømutgifter og tannbehandling er fortsatt en betydelig del av de utbetalte sosiale bidragene, og vil sannsynligvis fortsette å øke også i Det er fortsatt stort behov for gjelds- og økonomisk rådgivning, og det videreføres 40 % ressurs knyttet til dette. Administrering av frivillige avtaler om forvaltning er ikke en lovpålagt tjeneste, men det har vært ansett som formålstjenlig både for kommunen og for enkeltbrukere å bruke ressurser på denne tjenesten. Ca. 20 % ressurser går med til å følge opp disse brukerne og avtaler. Av 5,8 ressurser (1/2 ny stilling for flyktningkonsulent, jf. vedtak i k-sak 036/15 finansieres ved økt antall flyktninger) fra og med 2016 er 2,5 tilknyttet flyktningetjenester, 0,5 leder, 0,6 økonomisk råd- og veiledning, 0,5 veiledningssenter/publikumsmottak. På økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram gjenstår 1,7 ressurs til å følge opp i snitt mellom 45 og 50 brukere månedlig med det det innebærer av saksbehandling, kartlegging, veiledning og oppfølging. Bosetting og Introduksjonsprogram I 2015 har en større andel bosatte flyktninger og innvandrere enn antatt begynt på grunnskoleopplæring ved Tønsberg voksenopplæring. Dette vil gi en økt kostnad på Grunnskole også i 2016, dekket av introduksjonsprogrammet. Side 56 av 69

57 TJØME KOMMUNE Det er inngått ny avtale med Tønsberg Voksenopplæring om norskopplæring i Introduksjonsordningen. Videre vil det bli utarbeidet tilbud om norskopplæring knyttet til arbeidspraksisplasser. Økt antall bosettinger øker utgiftene knyttet til norskopplæring og integrering. I budsjett for 2016 er det lagt inn antatte inntekter og utgifter knyttet til bosetting etter kommunestyrevedtak i k-sak KS-036/15. Sykehjem ansvar 331 og 323: Her budsjetteres drift av sykehjemmet inklusive Furulund og kjøkkendrift. I tillegg budsjetteres drift av fast ansatte fysioterapeuter og driftstilskuddene til de fysioterapeuter vi har avtale med. Det er pr. august 2015 knyttet 36,2 stillingshjemler til enhet sykehjem. Ansatte innenfor pleie og omsorg skal forholde seg til de forsvarlighetskrav som gjelder for behandling og pleie i sykehjem. Verdighetsgarantien pålegger kommunehelsetjenesten å sikre den enkelte lindrende behandling og en verdig død. Det er også et lovkrav at kommunen skal sørge for at sykehjemmet arbeider systematisk for kvalitetsforbedring, pasient- og brukersikkerhet og forholder seg til forskrifter som styrende dokumenter for sykehjemmet, også relatert til pasientrettighetsloven om bruk av tvang og makt. Ny sansehage vil bidra til kvalitetsheving av tilbudet til demente og ellers alle pasienter og pårørende ved sykehjemmet. Endring: Drift i forhold til gitte klientforhold er vanskelig å budsjettere korrekt. I henhold til økonomiplan skal tidligere budsjettert utgift kr tas ut og flyttes til en reservert tilleggs bevilling. Denne er budsjettert under ansvar 300, jf. kommentar under stab. Det er budsjettert med ny stilling for fysioterapeut i 50 % stilling. Slik stilling påvirker også fastlønnstilskuddet positivt. Denne stillingen sikrer videre drift av Frisklivssentralen. Ut over nevnte endringer, gis også kommentarer knyttet mer generelt til driften. Ansvar 331 Pleieavdelingene: Utfordringer i morgendagens pleie og omsorg er store. Dette skyldes økt alder i befolkning, økt demensproblematikk og stadig flere og tidligere ferdigbehandlede / utskrivningsklare pasienter med store komplekse hjelpebehov. Dette bør møtes tidlig med helhetlige grep slik at pleie- og omsorgstjenestene ikke kommer på etterskudd med utviklingen. Det kan nevnes nytenkning innen ulike områder; herunder hverdagsrehabilitering, fokus på forebygging, brukermedvirkning, initiere samarbeid med ulike frivillige organisasjoner og at kommunen tilrettelegger muligheter for større ansvar for egen helse. Nyere forskning viser at når ansatte får muligheten til å konsentrere seg om rehabilitering, forebygging og tilrettelegging blir pasientene hurtigere friske (utskrivningsklare fra sykehjemmet) og klarer seg bedre hjemme med mindre behov for hjemmetjenester. Samhandlingsreformen medfører større faglige utfordringer som krever økt kompetanse. Det er jobbet aktivt de senere år med kompetanseheving, men sykehjemmet sliter fortsatt med å rekruttere sykepleiere. Det er Side 57 av 69

58 TJØME KOMMUNE spesielt ønskelig å øke sykepleiekompetansen, men også den generelle fagkompetansen i avdelingene må ivaretas. I korte perioder er det ledige senger ved sykehjemmet. Dette er en forutsetning for å kunne ta i mot de pasienter som forventes fra SIV, og brukere som kommer fra eget hjem. Ansvar 323 Fysioterapitjenesten: Fysioterapeuter er sentrale i forebygging og behandling av belastningslidelser, og har som oppgave å bevare og fremme god helse i alle aldre. Fysioterapitjenesten er en lovpålagt tjeneste, og tjenesten dekker hele Tjømes befolkning, alle aldre. En av fysioterapeutens viktigste oppgave er å skape forståelse for hvordan sykdom og skader oppstår slik at innbyggerne selv kan forebygge og fremme god helse. Den kommunale fysioterapitjenesten er derfor representert på ulike arenaer i kommunen slik som helsestasjonen, de ulike barnehagene, barne- og ungdomsskolen, Frisklivssentralen, Tjøme omsorgssenter (sykehjemmet), ulike bofellesskap og ved fysikalske behandlinger i hjemmet. Arbeidet i helsesektoren er preget av høyt tempo og vanskelige prioriteringer. De kommunale fysioterapeutene bidrar i tverrfaglige team med andre helsearbeidere. Samhandling har fått større plass. Målet for fysioterapeutene er å motivere, stimulere, utfordre og legge til rette for at pasienten kan ta i bruk sine ressurser. Arbeidsoppgavene har den siste tiden blitt endret for pasientene skrives raskere ut fra sykehusene og resultatet er at de trenger tettere og mer omfattende behandling enn avsatt tidsbruk. Helsefremmende og forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv er en annen viktig oppgave for de kommunale fysioterapeutene. Folkehelsepolitiske føringer viser til et ønske om god drift og en velfungerende Frisklivsentral. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som har utviklet sykdom og trenger oppfølging av helsepersonell/fysioterapeuter til å endre levevaner og mestre sykdom. For den yngre delen av innbyggerne på Tjøme er det satt av fast helsestasjonstid. Videre brukes det ressurser inn mot opplæring av de ansatte i barnehagene som foredrag, enkeltkonsultasjoner og oppfølging av enkeltbarn eller små grupper. Skolehelsetjenesten er en annen prioritert arena. Hjemmetjenester ansvar 333 og 342: Her budsjetteres drift av hjemmetjenester; herunder ergoterapi, dagsenter for eldre, BPA ordning, sjåførtjeneste/hjelpemiddelmontør, hjemmesykepleie, trygghetsalarmer, hjemmehjelpstjeneste, Rødstoppen og Ekornrød omsorgsboliger. Det er pr. august 2015 knyttet 39,71 stillingshjemler til enhet hjemmetjenester. Endring: Det ble satt av investeringsmidler slik at trygghetsalarmer kan fornyes innenfor en økonomisk ramme på kr , i 2015 budsjettet. Dette er nødvendig på grunn av overgang til en digital kommunikasjonsplattform for velferdsteknologiske løsninger. Midlene overføres til I økonomiplanen leggers det opp til å styrke ergoterapitjenesten med to 50 % stillinger i Rådmannens opprinnelige forslag var en 50 % stilling. Dersom nye tiltak må utgå, er det rådmannens forslag at ergoterapitjenesten kan forholde seg til den økning som opprinnelig lå i forslag til økonomiplan Tjenesten Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet Dette har ført til flere tjenestebrukere, og økte kostnader for kommunen. Samarbeidsavtale om vertskommunesamarbeid om drift av felles hjelpemiddellager i TNT foreslås endret, jf. sak 040/15 til hovedutvalg levekår. Dette betyr at Tjøme overfører 60 % Side 58 av 69

59 TJØME KOMMUNE hjelpemiddelmontørstilling til Tønsberg kommune. Som følge av avtalen overtar Tønsberg ansvaret for hjelpemiddelmontering, kjøring og reparasjoner av utstyr. I tillegg overtar de ansvaret for hørselshjelpemidler. Tjøme kommune tar selv ansvar for synshjelpemidler som overføres til ergoterapeutene og egen dagsenterkjøring som overføres til to ansatte på dagsenteret. Endringene har ikke økonomiske konsekvenser for rammen. Tjenesten ergoterapi har hatt en svært viktig rolle etter Samhandlingsreformen. Et økende antall pasienter blir sendt rett hjem etter korte sykehusopphold. De fleste av disse er avhengige av hjelpemidler og omfattende tilrettelegging av boligen. I følge statistikkene fra NAV hjelpemiddelsentralen, behandlet Tjøme kommunes ergoterapeut søknader for 450 forskjellige personer i Dette er massivt, og behovet for en styrkning av denne tjenesten er prekært. Tjenesten Brukerstyrt personlig assistanse ble rettighetsfestet den Tjøme kommune har i flere år hatt svært knappe budsjetter til denne tjenesten. Hvor mange nye brukere som vil søke tjenesten er usikkert. Omsorgsboligene Rødstoppen og Ekornrød opplever også store utfordringer. Beboerne blir stadig mer hjelpetrengende. Ofte har de store og sammensatte hjelpebehov, som trenger både høyere kompetanse og svært tett oppfølging. Bemanningsnormen bør vurderes og kompetansenivået bør evalueres ved ledige stillinger. Hjemmesykepleien har store utfordringer med å rekruttere sykepleierstillinger på natt. Dette har vært en utfordring de siste 5 6 årene. De som slutter, hevder ofte at det er det faglige ansvaret som blir for stort. Som sykepleier på natt i hjemmesykepleien har du ansvaret for ca. 130 pasienter i hjemmesykepleien, alle som har trygghetsalarm og det sykepleiefaglige ansvaret for både Rødstoppen og Ekornrød. Hjemmetjenesten har trange og til dels uhensiktsmessige lokaler. Dette gjelder både på sykehjemmet, på Rødstoppen og på Ekornrød. Det er behov for å oppgradere arbeidsrom, medisinrom og rom for pårørendesamtaler. Konsekvenser og utfordringer: Rådmannens forslag til budsjett 2016 betyr økt ramme til område helse og velferd. Forslaget tar ikke bare hensyn til oppgaver som må ivaretas, men gir også mulighet for å utvikle tjenesteomfanget. Samhandlingsreformen ble iverksatt og har hovedfokus på å bedre ressursutnyttelsen i den kommunale helse- og omsorgstjenestens samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Reformen har gitt kommunen nye utfordringer, men den har også medført nye muligheter. Tjenestene utføres nå på et høyere nivå enn tidligere, og det kreves mer både av ansatte som er direkte berørte og av hele støtteapparatet. Målet er å utvikle og iverksette nye tiltak som på sikt kan redusere behovet for mer kostbare tiltak fra spesialisthelsetjenesten. Kommunen må samtidig ha stort fokus på forebyggende arbeid. I kommunene er det stort sett en felles oppfatning at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare, ofte er sykere nå, i den forstand at de har mer alvorlige, mer behandlingskrevende og/eller komplekse sykdomstilstander, enn før samhandlingsreformen. Samtidig er det flere utskrivninger fra sykehus, og økt tempo i utskrivningsprosessene. Pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, meldes nå utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring. Dette medfører økt behov for ansatte med rett kompetanse. Utviklingen medfører også økte medisinske kostnader for kommunen. Side 59 av 69

60 TJØME KOMMUNE Nye og utvidede oppgaver som pålegges kommunen, medfører behov for å styrke tjenestene betraktelig over tid. Det er viktig å være klar over at samhandlingsreformen også omfatter rus og psykiatri, selv om det til nå har vært mest fokus på somatikk. Økt personalressurs innenfor dette området, jf. opprettelse av stillingshjemmel for boveileder, skal bidra til at kommunen bedre enn tidligere håndterer denne gruppens behov. Gode it systemer med opplært personell er nødvendig både for å drifte og videreutvikle ulike tjenester. Sikker informasjonsbehandling er viktig og det er stort behov for å etablere it-døgnvakt. Det er også behov for økte interne ressurser for å sikre ivaretakelse og utvikling av systemer som allerede er i bruk. Bruk av elektroniske journaler og utvikling av meldingssystemet har til fulle vist hvor sårbar kommunen er uten adekvate vaktsystemer på dette området. Utfordringen for en liten kommune vil selvsagt være å ha et tilstrekkelig tiltaksapparat med kraft til å gjennomføre slike endringer på en klok måte. Nye teknologiske løsninger krever som regel også betydelig investeringer i riktig utstyr. Nye og allerede etablerte tekniske løsninger krever et apparat som er tilgjengelig 24/7. Dette apparatet har ikke kommunene i Vestfold. Samarbeid med andre kommuner er under utvikling. Spesifikt i forhold til budsjett 2016 er det betydelig utfordring knyttet til BPA ordningen. Lovendringen pr er omtalt i flere dokumenter, og regnskapssituasjonen pr. august 2015 viser at ordningen er mer i bruk nå enn tidligere. Dette har noen økonomiske konsekvenser som er hensyntatt i budsjett Forekomst av demens i Tjøme kommune er i henhold til tall fra SSB økende fra 71 i 2011 til 86 i Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd, nr. 4 pålegger kommunen et ansvar for å tilby utredning, diagnostisering og behandling. I henhold til pleie- og omsorgsplanen for Tjøme kommune er det behov for tiltak som kan utsette og forebygge at brukere får behov for heldøgns omsorg, og erfaringer viser at veiledning og bistand i hjemmesituasjonen kan redusere behovet. TNT kommunene etablerte i 2014 et felles dagsenter på Nøtterøy for yngre mennesker med demens sykdom. Dette er et prosjekt som Nøtterøy ikke viderefører etter at prosjektmidlene opphører. Oppbygging av demensteam vil være et godt tiltak på sikt, men må etableres i samarbeid med flere kommuner for å få tilstrekkelig kompetanse for ulike demensdiagnoser. Fremtidig strategi kan kort oppsummeres slik: Kommunen bør ha fokus på spesifikke behov som mennesker med rusproblemer, funksjonshemninger, demenssykdom og psykiske vansker ofte har. Kommunen må sørge for at innbyggerne har tilgang til tilrettelagte og klausulerte boliger for målgruppen; inklusive boliger tilpasset eldre mennesker. Boligene behøver ikke være kommunalt eide, men kan gjerne oppføres og eies av private. Kommunen vil allikevel ha ansvar for å yte nødvendige og lovpålagte tjenester til beboerne. Kommunen må sørge for et tilstrekkelig antall dag, aktivitet og arbeidsrelaterte plasser. Dette er svært viktig for å forebygge og utsette mer kostnadskrevende tiltak. Innbyggernes behov for pleie- og omsorgshjelp bør primært og så langt det er forsvarlig dekkes av hjemmetjenesten; hvilket også er i samsvar med tidligere målsetting fastsatt av tidligere kommunestyrer. En viktig forutsetning for å lykkes med en slik strategi er at antall årsverk styrkes i samsvar med behov for økt innsats. Samarbeidet med andre kommuner må utvikles ytterligere. Denne prosessen har økt i takt med innføring av samhandlingsreformen, og det foregår nå et betydelig praktisk samarbeid både innenfor KiV og mer spesifikt mellom TNT kommunene. Side 60 av 69

61 TJØME KOMMUNE Kommunen må intensivere satsing på utviklingsarbeid, enten selv eller sammen med andre kommuner som bidrar til effektivisering og målretting av tjenestene. Det er sannsynlig at rekruttering av arbeidskraft kan bli vanskelig i tiden som kommer. Vi må derfor ha fokus på å være en attraktiv arbeidsgiver, både for å kunne rekruttere nye kompetente medarbeidere og beholde de vi allerede har. Utbyggings- og vedlikeholdsbehov innenfor område helse og velferd sitt ansvar. Investerings- og vedlikeholdsbehov omtales under Teknikk, plan og miljø, men nevnes allikevel kort her: Hjemmetjenesten har behov for større og mer hensiktsmessige lokaler. Som en følge av intern omrokkering og omorganisering ble situasjonen utbedret noe i Selv om sykehjemmet til tider har for få (det hender også at det selges ledig kapasitet) godkjente plasser, vil det trolig være fornuftig å avvente kommunesammenslåing for felles vurdering på sikt. Det er også et alternativ at kommunen ved behov kjøper eksterne plasser hos nabokommuner. Både en utvidelse av egen kapasitet og kjøp av eksterne plasser har konsekvenser for budsjettet. Bygging av nye boliger til mennesker med nedsatt boevne fullføres i løpet av høsten Deretter har kommunestyret bestemt at Lindholmveien 27 skal ombygges til omsorgsboliger for grupper nevnt i k-sak 030/15. Dette arbeidet planlegges påbegynt i 2016, og det vises til omtale av prosjekt 116. Side 61 av 69

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Økonomisk oversikt - drift

Økonomisk oversikt - drift Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling

Økonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149

Detaljer

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt

Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158

Detaljer

Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014

Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Vedlegg til protokoll frå møte i Samnanger kommunestyret 18.12.2013 Oversikter/budsjettskjema i sak 063/13 - Budsjett 2014 Budsjettskjema 1 A Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på inntekt

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Regnskap Note. Brukerbetalinger

Regnskap Note. Brukerbetalinger 10 Årsregnskap 10.1 Årsregnskap Vedlegg: Årsregnskap for Rennesøy kommune med noter (pdf) (http://arsrapport.rennesoy.kommune.no/wpcontent/uploads/sites/15/2018/03/urevidert-arsregnskap--med-noter.pdf)

Detaljer

Tjøme kommune. Møteprotokoll for Ungdomsråd. Møtedato: Møtested: Biblioteket Møtetid: kl.: 17:30

Tjøme kommune. Møteprotokoll for Ungdomsråd. Møtedato: Møtested: Biblioteket Møtetid: kl.: 17:30 Tjøme kommune Møteprotokoll for Ungdomsråd Møtedato: 24.11.2015 Møtested: Biblioteket Møtetid: kl.: 17:30 Følgende medlemmer møtte: Kristian Teige, Oscar Almquist, Agnes Mathisen, Hedda Håkegård og Karsten

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Brutto driftsresultat ,

Brutto driftsresultat , Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Noter Regnskap 2012 Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2011 Brukerbetalinger 30 078 885,77 29 076 860,00 28 669 920,00 28 758 389,22 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Regnskap Resultat levert til revisjonen

Regnskap Resultat levert til revisjonen 2018 Resultat levert til revisjonen 15.02.19 Resultat per sektor 2018 Budsjett 2018 Avvik budsjett - regnskap Folkevalgte og revisjon 11 064 10 454-610 Administrasjon og fellesutgifter 126 828 124 436-2

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT DRIFT OG INVESTERING - ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2018 DRIFT OG INVESTERING ADMINISTRASJONSSJEFENS INNSTILLING Administrasjonssjefens innstilling budsjett 2018 drift og investering 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Drift Hovedoversikt pr

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.456.313,93 7.150.000,00 7.150.000,00 7.070.587,77 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Møteprotokoll for Ungdomsråd. Fra administrasjonen møtte: Fagkonsulent Bente Barlie, kommunalsjef Anne L. Johansson og møtesekretær Helén Kamfjord.

Møteprotokoll for Ungdomsråd. Fra administrasjonen møtte: Fagkonsulent Bente Barlie, kommunalsjef Anne L. Johansson og møtesekretær Helén Kamfjord. Tjøme kommune Møteprotokoll for Ungdomsråd Møtedato: 27.11.2014 Møtested: Anne Johanssons kontor Møtetid: kl.: 15:30 Følgende medlemmer møtte: Kristian Teige, Jonas Smistad Eek og Karsen Aarvold. Følgende

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune

ÅRSREKNESKAP 2018 Norddal kommune ÅRSREKNESKAP Norddal kommune 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. Oppr. Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 7.910.697,06 7.509.900,00 7.509.900,00 7.456.313,93 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -752 571 446-748 703 000-795 255 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -919 307 146-948 538 000-958 463 000 3 Skatt på eiendom -105 913

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -679 590 739-713 199 000-748 703 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -911 998 905-931 207 000-948 538 000 3 Skatt på eiendom -100 061

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg

Økonomiske oversikter budsjett 2017 Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Rådmannen sitt framlegg Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering

Detaljer

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune

Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsrapport 1. tertial for Overhalla kommune Regnskapsskjema 1A Skatt og rammetilskudd Prognosen fra KS med utgangspunkt i forslag til kommuneproposisjonen 215 viser redusert inntekt på skatt og formue

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett

Hovudoversikter. Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Hovudoversikter Hovudoversikt drift Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 574 5 528 5 789 5 789 5 789 5 789 Andre salgs-

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2013 Regnskap Budsjett Budsjett 2011 2012 2013 Driftsinntekter Brukerbetalinger 85 950 985 88 900 000 90 979 000 Andre salgs- og leieinntekter 179 069 462 192 178

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD

Dolstad Menighetsråd DOLSTAD MENIGHETSRÅD DOLSTAD MENIGHETSRÅD ÅRSREGNSKAP 2016 1 Innholdsfortegnelse: Driftsregnskap 2016... 3 Investeringsregnskap 2016... 4 Balansen 2016... 5 Note 1 Regnskapsprinsipper... 6 Note 2 Bruk og avsetning fond...

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -640 456 338-648 606 000-679 866 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -855 343 019-921 926 000-904 883 000 3 Skatt på eiendom -71 661

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS

Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretæriat Årsregnskap 2016 VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS VESTFOLD INTERKOMMUNALE KONTROLLUTVALGSSEKRETÆRIAT VIKS REGNSKAP 2016 1. 2. - Økonomisk oversikt drift INNHOLDSFORTEGNELSE - Regnskapssjema 2a- Investering 3. - Oversikt - balanse - Balanseregnskapet detaljert

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune

Økonomiske oversikter budsjett 2016 Meland kommune Økonomiske oversikter budsjett Meland kommune Side Driftsregnskap V3-2 Investeringsregnskap V3-3 Anskaffing og bruk av midlar V3-4 skjema 1 A - Drift V3-5 skjema 2 A Investering V3-5 skjema 1 B - Drift

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

høyland Sokn Årsregnskap 2015

høyland Sokn Årsregnskap 2015 høyland Sokn Årsregnskap 2015 DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap Budsjett Regnskap Note 2015 2015 2014 Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 775 938 859 500 861 417 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den 28.09.17 - sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet Vedlegg 1 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Brukerbetaling

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

BRUTTO DRIFTSRESULTAT

BRUTTO DRIFTSRESULTAT Økonomisk oversikt drift 2014 - Ørland kultursenter KF Regnskap Budsjett Rev. Budsj. Regnskap Driftsinntekter: 2 014 2 014 2 014 2 013 Brukterbetalinger - kontingenter avg.fri 1 002 055 1 050 000 1 050

Detaljer

Obligatoriske budsjettskjemaer

Obligatoriske budsjettskjemaer Obligatoriske budsjettskjemaer Budsjettskjema 1A - drift - felles inntekter og felles utg. Form.sk. Justert Opprinn. Regnskap 2018 budsjett 2017 budsj. 2017 2016 i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr i 1000 kr

Detaljer

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2015 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2015 budsjett budsjett 2014 2015 2015 Driftsinntekter

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan

Foto: Jan Hansen. Årsbudsjett 2015 og. økonomiplan Foto: Jan Hansen Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter og andre ikke øremerkede statlige tilskudd. Dette er hovedfinansieringskilden

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Regnskap Oppr. budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Regnskap Oppr. budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsjett 2022 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A 217 Oppr. budsjett 218 219 22 221 222 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -12 587-1 194-13 22-13 22-13 22-13 22 Ordinært rammetilskudd -11 756-11 418-114 442-113 192-113

Detaljer

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall

Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Økonomi Hva eier vi? Regnskap Ikke bokførte verdier Garantier og forpliktelser Pensjon Pi Priser, gebyrer og avgifter Driften Hovedtall Nøkkeltall Innsparingsmuligheter/Harmonisering g g Oppsummering Eiendeler,

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Råde Kommune. Årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14. Talldelen

Råde Kommune. Årsbudsjett 2015. Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14. Talldelen Råde Kommune Kyststien, Tasken ved Kurefjorden 2014 Foto Nina Løkkevik Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag Til formannskapets behandling 19.11.14 Talldelen 1 INNHOLD: 1. Investeringsbudsjettet Budsjettskjema

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer