7. Verneplanen for barskog. Region Midt Norge

Transkript

1 7. Verneplanen for barskog. Region Midt Norge Region Midt-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Sør-Trøndelag, Nord Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Det regionale barskogutvalget for Midt-Norge har 10 medlemmer: Fylkesmennene (3), Statskog (l), skogeierforeningene (1), Norskog (1), naturvernorganisasjonene (l), Fellesforbundet (1), Kommunenes Sentralforbund (1) og Direktoratet for naturforvaltning (l, leder). Direktoratet for naturforvaltning er sekretær for utvalget. 7.1 Omfangetav utvidelsen i Midt-Norge. Direktoratet for naturforvaltning arbeider ut i fra en utvidelse av verneplanen med om lag 40 km 2 produktiv barskog i regionen. Grunnen til at en såpass stor del av kvoten foreslås benyttet i Midt Norge, er at regionen er kjerneområde for den sjeldne og internasjonalt verneverdige boreale regnskogen. Direktoratet vil etter høringen ta endelig stilling til hvilket omfang en vil anbefale i tilrådingen til Miljøverndepartementet. For regionen kan det dermed bli aktuelt å frede til sammen km 2 produktiv barskog. Av dette ble 63 km 2 fastsatt i den første runden av verneplanen. 59 km 2 ble vedtatt vernet i 1992, mens omlag 4 km 2 vil bli vernet som en del av nasjonalparkplanen. Dette arealet kommer i tillegg til det som allerede er vernet i andre sammenhenger. Skogarealer som vil bli vernet i forbindelse med utvidelser av eksisterende nasjonalparker eller etablering av nye vil også komme i tillegg. Et verneomfang på 40 km 2 prod. barskog i region Midt-Norge i fase Il vil sammen med det som tidligere er vernet utgjøre 1,34 % av regionens produktive barskogareal. Innenfor de foreslåtte verneområdene er det ca. 250 private grunneiere. De verneverdige områdene berører den enkelte grunneier med fra Otil 100 % av eiendommens produktive skogareal. 7.2 Annet vern av barskog I tillegg til den barskogen som er vernet gjennom verneplanen for barskog, er det arealer med barskog som kommer inn under annet vern. Som vist i tabell l er det noe barskog allerede vernet i de eksisterende nasjonalparkene i regionen. Tabell 1. Skogarealer i ulike nasjonalparker i regionen. Nasjonalpark Fylke/nr Totalareal (daa) Prod. barskog (daa) Saltfjellet/Svartisen Nordland Børgefjell Nordland og Nord-Trøndelag Gressåmoen Nord-Trøndelag Femundsmarka SØr - Trøndelag I Stortingsmelding nr. 62 ( ) «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge» (Nasjonalparkplanen), er det foreslått å opprette 20 nye nasjonalparker og utvide 13 eksisterende parker i Norge. Disse forslagene vil også inneholde noe produktiv barskog. Gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr. 62 ( ) har Stortinget lagt følgende føringer til grunn m.h.t 35

2 barskogarealer i nasjonalparker o.a.: "Bare i tilfeller der et vernebehov for barskog i liten grad er knyttet til urørt skog som økosystem, eller der det av hensyn til arronderingen av den enkelte nasjonalpark er nødvendig også å ta med barskogområder, er barskogvern omfattet av nasjonalparkplanen." I Midt-Norge er det 7 aktuelle områder som inneholder barskog. Tre av disse er utvidelser av allerede eksisterende nasjonalparker (tabell 2). Nasjonalparkforslagene vil ikke bli vurdert i dette høringsutkastet. Tabell 2. Oversikt over aktuelle nasjonalparkutvidelser som inneholder barskog. Arealanslag både for totalareal og for produktiv barskog er sværtforeløpige, og noen mangler helt. Nasjonalpark Fylke/nr Totalareal (daa) Prod.barskog(daa) LomsdalNisten Nordland?? Børgefjell, utvidelse Nordland og Nord-Trøndelag Verdal, Snåsa, Lierne* Nord-Trøndelag 25000? Hartkjølen Nord-Trøndelag ? Roltdalen Nord-Trøndelag og SØr-Trøndelag " Femundsmarka, utvidelse SØr-Trøndelagl:i GauldalsviddaIForelhogna Sør-Trøndelag *Gressåmoen, utvidelse " Anslaget gjelder for den delen av området som ligger i Sør-Trøndelag l:i Arealene i Hedmark er ikke med i denne oversikten. I tillegg finner vi verneverdig barskog i områder som er administrativt freda av Statskog. Totalt utgjør disse områdene i denne regionen et areal på 19,4 km 2 produktiv barskog. Av de områdene som er aktuelle i utvidelse av barskogvernet i Midt-Norge er Grøftrem og Holmvassdalen i Nordland utvidelser områder som allerede er administrativt fredet av Statskog (se tabell 3 og beskrivelsene av områdene) 7.3 Registreringer I fase Il er det valgt en noe annen tilnærming vedrørende registreringsmetodikk som følge av føringene lagt i St. meld. 40 (l994-95)(se kapittel 5). En valgte her å fokusere mer på sårbare/sjeldne arter og skogtyper på høy bonitet og mindre på kravet til urørthet. Dette ut fra erkjennelsen om at rike områder i lavlandet var mer påvirket enn andre områder. I fase Il for Midt Norge er det særlig lagt vekt på forekomster med boreal regnskog. Denne skogtypen ble forsøkt totalkartlagt og klassifisert i ulike grupper avhengig av sjeldenhet, urørthet, artsmangfold, størrelse og representativitet Registreringsarbeidet har foregått i perioden og er utført av Geir Gaarder/Amodd Håpnes fra Miljøfaglig Utredning, Tor Tønsberg fra Universitetet i Bergen og Håkon Holien fra Universitetet i Trondheim. Registreringene er samlet i forskjellige rapporter. (Se under registreringsrapporter i kap 10). I forbindelse med registreringene ble det tatt kontakt med kommunene og skogeierorganisasjonene for å få innspill på aktuelle konfliktfrie områder og for å be om et samarbeid vedrørende informasjon rundt registreringene. Kommunene og skogeierorganisasjonene ble også informert om når registreringene ble startet opp og ble siden holdt a jour vedrørende status i arbeidet. I noen områder ble grunneierne invitert på skogdager der det også ble orientert om arbeidet. 36

3 7.4 Buffersoner I noen av lokalitetene blir det inkludert "buffersoner" som kan inneholde både kulturskog og plantefelt. Dette er gjort for å sikre at verneverdiene i selve kjernen ikke går tapt som følge av påvirkning fra områder rundt. Dette er også gjort for å oppnå en bedre og ofte mer naturlig arrondering av de aktuelle reservatene. I forbindelse med registreringene av den boreale regnskogen har det vist seg at vi i dag stort sett finner mindre restlokaliteter i et landskap som er sterkt påvirket av hogst og annen menneskelig aktivitet. En nyere undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for skogforskning (NISK), viser at noen av de aktuelle lavartene (spesielt gullprikklav) synes å foretrekke mer lysåpne bestand, noe som kan oppnås ved plukkhogst (Rapport fra skogforskningen, Supplement 4: Nyere skogshistorie og forekomst av utvalgte lavarter i kystgranskog i Namdalen). For disse artene kan det argumenteres med at det ikke er behov for buffersoner. Det presiseres i rapporten at en ikke har kunnskap om hva som er situasjonen for mange andre arter i aktuelle naturskoger i regionen da slike undersøkelser ikke er foretatt. Det konkluderes også med at flatehogster vil utgjøre en direkte trussel for lavartene i dag og for en eventuell framtidig etablering av disse i kulturskog. Det er også understreket at kunnskapen om artenes spredningsevne og forholdet til et fragmentert skogbilde i nyere tid mangler. 37

4 Figur 1. Kart over Midt-Norge inndelt i soner. Områdene som sendes på lokal høring er avtegnet og nummerert. (Se også tabell 3 og beskrivelse av hvert enkelt område).

5 7.5 Nye foreslåtte verneområder På bakgrunn av rådene fra det regionale barskogutvalget har Direktoratet for naturforvaltning kommet fram til at i alt 56 lokaliteter skal sendes på lokal høring. Disse utgjør til sammen et totalareal på 178 km 2 og et produktivt barskogareal på 72 km 2 Statskog og Opplysningsvæsenets fonds skogers andel av dette produktive skogarealet utgjør 16,5% (11,7 km 2 ). 37 av disse lokalitetene inneholder boreal regnskog. 2 av de foreslåtte lokalitetene er utvidelser av eksisterende naturreservater og 2 er delvis omgjøring aven administrativ fredning til naturreservat. Fylkesmennene har gjennomført befaringer og avholdt møter med de berørte grunneierne. På bakgrunn av dette er det utarbeidet avgrensninger av områdene. Det er dette materialet som ligger til grunn for de videre vurderingene. Ved avgrensning av områder er det lagt vekt på en naturlig arrondering etter høydedrag og vannskiller. Det er lagt vekt på å få til forvaltningsmessig gode grenser. Dette betyr også at kulturskog (plantefelt m.m.) kan komme med innenfor et foreslått verneområde (se kapittelet om buffersoner). De nye avgrensningene har ført til vesentlige arealendringer i en del av områdene i forhold til det som er angitt i registreringsrapportene (kap 10). Tabell 3. Forslag til 56 nye verneområder på lokal høring. Arealopplysningene er basert på tilgjengelige skogbruksplandata eller på beregningerfra tilgjengelig kartverk og skjønn (se under beskrivelsene av områdene). Disse opplysningene vil ikke danne noe grunnlag i erstatningsspørsmålet. I kolonnen Boreal regnskog er det satt et X for områder som inneholder arealer med boreal regnskog. Fylke/nr Kommune Område Verne- Boreal M.o.h Totalareal Prod. Sone verdi regnskog (daa) barskog (daa) Nordland 1 Rana Straumfors ** d 2 Rana Lian *** e 3 Hemnes 0verengmoen *** X c/3d 4 Hemnes Sjøforsen *** X c/3d 5 Hemnes Grøftrem ** c 6 Vefsn/Hemnes E1sfjorden **(*) d 7 Grane Holmvassdalen *** c 8 Brønnøy Grønlidalen *** X a 9 Brønnøy Ursvatnet ** a 10 Brønnøy Strengevatnet *** X a 11 Brønnøy Storhaugen ** X a 12 Bindal Eidvatnet *** X a Nord- Trøndelag 13 Leka Søndals1ia ** X lb 14 Nærøy Simle statskog **(*) a 15 Fosnes Saksa-området ** X a 16 Høylandet 0ytjønnbekken ** X a 17 Grong Gart1andse1va *** X a 39

6 Fylke/nr Kommune Område Verne- Boreal M.o.h Totalareal Prod. Sone verdi regnskog (daa) barskog (daa) 18 Grong Sanddøladalen *** X a 19 Grong SolumI *** X a 20 Grong Solum Il ** X a 21 Overhalla Myrelva - ** X a Bellevold 22 Overhalla Flenga *** X a 23 Overhalla Langdalen ** X a 24 Overhalla Engan-Kattmoen *** X a 25 Namsos Klinga ** X a 26 Namsos Dølaelva ** X a 27 Namsos Røyklibotn *** X a 28 Namsos Sævikelva ** X a 29 Namsos Seineselva ** X a 30 Namdalseid Finnvollvatnet *** X a 31 Flatanger Litlstøelva *** X lb 32 Flatanger Stordalen *** X lb 33 Flatanger/Osen Skjellådalen *** X lb 34 Snåsa Hammerelva *** X b 35 Leksvik Himmelriket *** a Sør- Trøndelag 36 Osen Sæterelva *** X lb 37 Roan Haugtjøma- *** X lb Gammelsætra 38 Roan Rundfjelldalselva *** X lb 39 Roan Granholvatnet **(*) X la 40 Åfjord Skjerva *** X lb 41 Åfjord Kariholet ** X lb 42 Åfjord Teksjølia *** lb 43 Åfjord Sekken *** lb 44 Åfjord Stodalen- **(*) X lb Masterholet 45 Bjugn Murudalen *** X lb 46 Bjugn Nyvassdalen- *** X lb Hildremsvatnet 47 Rissa Nordelva *** X lb 48 Hitra Grytelva- **(*) la Skumfosselva 49 Agdenes Terningvatnet ** la 50 Snillfj.lAgdenes Herdalen ** lb 51 Trondheim Sundsberga - ** a Lauglolia 40

7 Fylke/nr Kommune Område Verne- Boreal M.o.h Totalareal Prod. Sone verdi regnskog (daa) barskog (daa) 52 Klæbu Raudkjølen ** a 53 Melhus Kregneskjølen * (*) a 54 Midtre Gauldal Kvasshylla ** a /Melhus 55 Midtre Gauldal Rædalen *** a /Melhus 56 Tydal Henfallet *** b 7.6 Beskrivelse av de enkelte lokalitetene I det etterfølgende gis en kort beskrivelse av de områdene som nå sendes på høring. Områdene er ordnet i rekkefølge etter den nummerering de har i figur l og tabell 3. Totalarealene er beregnet for hvert enkelt område. Skogbruksopplysningene er samlet inn fra grunneiere som har gitt samtykke, og er senere sendt til utsjekking til hver enkelt grunneier. I noen områder er dataene basert på økonomisk kartverk og skjønn. En gjør forøvrig oppmerksom på at i et eventuelt erstatningsoppgjør vil hvert enkelt område bli vurdert detaljert og eventuelle takster vil bli gjennomført i samråd med grunneierne. 41

8 LOKALITET I: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: 180/2 Straumfors Rana Nordland 1927 I Mo i Rana 33WVP DR og , DS og ** ca daa ca m o.h. 152/1, 153/1, 153/2, 153/3, 154/1, 154/2, 154/1-2, 154/4, 155/1 og OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på nordsiden av Ranafjorden, mellom Straumfors og Kvanndalen. I sør består berggrunnen av kalkglimmerskifer og dolomittmarmor, og i nord av granatglimmerskifer med bånd av kalkspatmarmor og amfibolitt. I de lavereliggende deler dominerer høgstaude- og storbregnevegetasjon. På tørre partier i sørhellingene er det også innslag av noe lågurtgranskog. I de høyereliggende og nordvestlige deler er det mye blåbær-skrubbær- og småbregnevegetasjon samt flere myrpartier. I sørvest ligger et større myrparti (Stormyra). Myrene er overveiende fattige bakkemyrer. SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING Gran med varierende innslag av bjørk dominerer. I høyereliggende deler er granskogen nokså glissen. Tidligere p1ukkhogst kombinert med dårlige foryngelsesmuligheter (svært frodig feltsjikt), gjør at også en del lavereliggende partier har et åpent skogbilde. Forholdsvis lite nedbrutte stubber er vanlig. Grana har til dels grove dimensjoner. Optimalfase og sen optimalfase dominerer også der grana stort sett ennå er i god vekst. Åsryggen ved Løflia (Bjynnbethølet - Loftlihatten) skiller seg ut ved at skogen nærmest er upåvirket av hogst. Borprøver har vist en alder på opptil 223 år. En god del læger i varierende grad av nedbrytning bekrefter urørtheten. Mellom Kabushatten og Bjynnbethaugen går det en skogsvei. Lokaliteten grenser mot en kraftlinje i nordvest og mot ungskog av gran og hogstflater i sørøst. VERNEINTERESSER Lokaliteten omfatter en gradient fra rike og svært frodige vegetasjonstyper i sør og sørøst, til mer fattige utforminger i nordvest. Det er innslag av varmekjære og en rekke kalkkrevende plantearter. Flere plantegeografiske elementer er representert: Både suboseaniske, østlige, sørlige og nordlige plantearter er registrert. I tillegg kommer en rekke fjellarter. Et parti i sørøstre del av lokaliteten er å betrakte som urørt. Trolig er det her en liten kjerne av urskog. Området vurderes som et spesialområde. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området har innslag av rike vegetasjonstyper og kravfulle karplantearter, samt et urørt parti hvor kjernen trolig består av urskog. ANDRE INTERESSER Det foregår elgjakt og litt sportsfiske. MERKNADER Deler av lokaliteten inngår i et område som i forrige barskogverneplan ble registrert og vurdert under betegnelsen Kvanndalen. Lokaliteten grenser mot Straumdalselva, som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. 42

9 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Gjennomsnittlig avstand til bilvei er m. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett vurderes å være middels. Løvskog i det foreslåtte verneområdet: Volum 1900 m 3, tilvekst 38 m 3 DATA FOR EIENDOMMEN SAMLET Total- Produktiv skoa Eiend. areal H M L Sum Volum Tilv. Hk!. V 152/ /1 153/3 154/ /1 154/2 154/4 155/1 180/2 SUM DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET ANDRE OPPLYSN. %av %av Bruket % innt. driver Total- Produktiv skog prod. hk!. hoved- fra skogen areal skog V inntekt bruket selv Eiend. H M L Sum Volum Tilv. Hk!. V 152/ / / / / / / / / SUM Tabellforldanng. Volum og tllvekst= ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.ld V=daa 43

10 Høringsforslag: STRAUMFORS NATURRESERVAT ~ana kommune, Nordland Kartgrunnlag: fgren~eforslag fylke. og ormmsket ØK. k art, blad OR Malestokk: t 4. OS og !=\111t ru enett = 500 m.. øc1m~nnø n. I Nnrrll~mrl m1'li 1998 in

11 LOKALITET2: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Lian Rana Nordland 2027 I Dunderlandsdalen og 2027 IV Storforshei 33WVP DY , -3 og 4, DZ *** ca daa ca m O.h. Statskog OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger i en nordvestvendt li på sørsiden av Dunderlandsdalen, ca. 9 km øst for Storforshei. Berggrunnen består hovedsakelig av svært næringsrike bergarter som dolomittmarmor og kalkspatmarmor, samt ulike glimmerskifre. Deler av området er preget av karstforrner. En stor del av området består av storbregnegranskog og blåbærgranskog med mye skrubbær. Stedvis er det et omfattende innslag av høgstaudegranskog og litt tørrere fragmenter med lågurtgranskog. I nedre deler er det enkelte myrpartier. På partier med fattigere berggrunn er det innslag av litt lavfuruskog og røsslyngblokkebærfuruskog. I høyereliggende deler er storbregnebjørkeskog og høgstaudebjørkeskog vanlig. SKOGSTRUKTURJPÅVIRKNING Opp til vel 300 m O.h. dominerer gran med spredte innslag av bjørk og furu. I høyereliggende deler er det dominans av bjørk. Skogen viser en relativt naturlig grupperingstendens med periodevis opprevet tresjikt, spesielt i storbregnegranskog og høgstaudegranskog. Den største tettheten er registrert i småbregnegranskog. Aldersfase, bledningsfase og sen optimalfase er registrert. Omfanget av læger varierer, stedvis er det rikelig. Dimensjonene kan variere en god del for trær innen samme aldersgruppe. Det har vært plukkhogst i området for ca år siden. I sørvestre del av lokaliteten er det en større hogstflate (helikopterdrift). Ellers fins plantefelt bl.a. et stykke opp i lia i nordøstre del av lokaliteten. Jernbanen går gjennom nedre del av lokaliteten. VERNEINTERESSER Lokaliteten illustrerer godt vekslingen mellom næringstilgang, fuktighet og forekomsten av ulike vegetasjonstyper under lokalklimatisk homogene forhold. Lokaliteten har et betydelig innslag av rike vegetasjonstyper og en artsrik karplanteflora. Kryptogamfloraen, med en rekke arter knyttet til gammelskog, er særdeles interessant. Av sopp er det registrert over 30 rødlistearter, dels arter som her har sin eneste kjente forekomst eller har svært få andre forekomster i Norge, og dels arter som er nye for vitenskapen. Lokaliteten vurderes også som svært verneverdig mht. lav, spesielt pga. den rike floraen av knappenålslaver. Det er knyttet vesentlige verdier til begge sider av hogstflata. Partiet sørvest for hogstflata vurderes som spesielt interessant mht. lav og har i tillegg diverse typelokaliteter for ekstremt sjeldne sopparter. Området vurderes som spesialområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og Økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes områdets særdeles interessante kryptogarnflora, med innslag av til dels ekstremt sjeldne sopparter. I tillegg har området granskog på kalkgrunn, et betydelig innslag av rike vegetasjonstyper og en artsrik karplanteflora. ANDRE INTERESSER Skogbruk. MERKNADER Lokaliteten ble registrert av NINA i 1987 (**) i forbindelse med forrige barskogverneplan for regionen, men ble ikke fremmet for lokal høring. Senere er det fremkommet opplysninger (spesielt fra Vitenskapsmuseet i Trondheim) om at lokaliteten har en særdeles interessant kryptogarnflora. Nedre 45

12 avgrensning følger jernbanen i sørvest, og søndre elvebredd i de øvrige deler. I nordøst grenser lokaliteten mot privat grunn. SKOGBRUKSOPPLYSNLNGER Virket selges til industri i regionen. Til hogst og kultur benyttes eget og innleid mannskap. Løvskog i det foreslåtte verneområdet: Areal 1066 daa, volum ca m 3 og tilvekst ca. 125 m 3 Tallene i tabellen er beregnet ut fra takstopplysninger fra Statskog. DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMR~DET Total- Produktiv skoq Eiend. areal H 1M L \Sum Volum Tilv. Hk!. V StatskoQ ca Tabellforldanng. Volum og tllvekst- - ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.ld V-daa- 46

13

14 LOKALITET3: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: øverengmoen Hemnes Nordland 1927 Il Korgen 33WVP DS Solhaug *** ca. 302 daa ca m O.h. 147/1, 147/2 og 7, 147/3, 14714, 147/5, 148/3, 148/10, 148/11 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på østsiden av Røssåga, mellom Korgen og Bjerka. Flere bekker som drenerer til Røssåga, danner her et omfattende ravinesystem på marine avsetninger. Vegetasjonstypene er hovedsakelig blåbærskog og småbregneskog, med innslag av storbregneskog samt litt sumpskog/åpne sumppartier og bekkekantsoner med vier og gråorskog. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er det helt dominerende treslag. Løvtrær som bjørk, gråor, vier og rogn forekommer sparsomt. Skogen er jevnt påvirket av tidligere hogster. Sterkt nedbrutte stubber er vanlig. I all hovedsak er skogen i en aldersfase, men små hogstflater/plantefelt forekommer også. Lokalt er de mye ganske ferske læger, trolig særlig som følge av skredaktivitet i leirmassene iravineskråningene. VERNEINTERESSER øverengmoen er en ganske stor regnskogslokalitet, og inneholder et av de siste, større intakte ravinesystemene med gammel granskog i Norge. Den er ikke spesielt artsrik, men har flere interessante arter og til dels et meget godt utviklet lungeneversamfunn på gran. Lokaliteten har gode forekomster av de sjeldne lavartene trådragg og fossenever, og utgjør tilsynelatende en isolert nordøstlig utpost for gullprikklav (nærmeste kjente lokalitet ligger i Brønnøy kommune). Sammen med Sjøforsen, representerer øverengmoen en nordlig utforming av boreal regnskog, der artsinventaret er forskjellig fra lokalitetene på Sør-Helgeland og i Trøndelag. Vurderes som et typeområde med boreal regnskog i planen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området inneholder et av de siste, større intakte ravinesystemene med gammel granskog i Norge. Området representerer en ganske stor regnskogslokalitet med gode forekomster av til dels sjeldne lavarter. ANDRE INTERESSER Skogbruk. De berørte brukene har forholdsvis små skogteiger. Skogen i den foreslåtte lokaliteten oppgis for flere av brukene å være et viktig grunnlag for driften. Mye skog gikk tapt i et større ras på østsiden av lokaliteten i Virket fra skogen er sterkt og vurderes som spesielt godt egnet for båtbygging. Hemnes kommune har rike tradisjoner i båtbygging. Eier av 147/3 har egen gårdssag. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Tilgjengeligheten til skogen er god med korte avstander til traktorveilbilvei. DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET Total- Produktiv skog Volum Tilv. Hkl. V %av %av areal prod. skog hkl.v H 1M IL I Sum 309 I I ~ Tabellforklanng. Volum og tj.1vekst- ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.kl V-daa. - Samtykke til bruk av skogbruksplandata mangler. Tallene er basert på planimetering av Økonomisk kartverk (Kartblad DS , utgitt 1991). 48

15 ,..', I /.( \ \ \ \\ --\\\ \ \\ \ \ (...~. Høringsforslag: ØVERENGMOEN NATURRESERVAT Hemnes kommune, Nordland fylke grenseforslag Kartgrunnlag: ØK kart, blad DS Målestokk: rutenett = 500 m Fylkesmannen i Nordland, juni 1998 t N '....,.-:=--...: ~.~;:/,. di '-'" """':X' M;;"'{ - ",'"./.-,,';, - A. --. '"., _ '. : 11/. ".:'~ ):.,. fl

16 LOKALITET4: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE ElliNDOMMER: Sjø/orsen Hemnes Nordland 1927 li Korgen 33WVP DS , -2, -3 og-4 *** ca. 983 daa ca m o.h. 145/1 og 145/2 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på østsiden av RØssåga, vis-a-vis Korgen sentrum. Den ligger på marine avsetninger og omfatter både terrasser og ravinesystemer. Vegetasjonen domineres av frodige skogtyper som høgstaudeskog og småbregneskog. I tillegg er det innslag av blåbærskog, storbregneskog, rik sumpskog og gråorskog. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, med innslag aven del bjørk, rogn, selje og gråor. Skogen er gjennomgående gammel (aldersfase) og for en stor del godt flersjiktet/fleraldret, selv på flat mark med høgstaudeskog. Lokalt, særlig i raviner, er det litt innslag av bledningsfase og oppløsningsfase. Deler av denne skogen er høyvokst, men har ikke spesielt grove dimensjoner. Litt yngre skog fins bl.a. ved det nedlagte småbruket på Kalneset, hvor innmarka langsomt gror igjen med skog. Innslaget av læger varierer. Lokalt (særlig i enkelte raviner) er det ganske store mengder i alle nedbrytningsfaser og også av grove dimensjoner. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som lav til middels. Området har sannsynligvis vært påvirket av tidligere gjennomhogster. Lokalt ligger disse langt tilbake i tid og spor av dem mangler nå. Sterkt nedbrutte stubber er likevel vanlig for området totalt sett. Det er grøftet i sumpskogene, men det meste av denne skogtypen virker intakt. Sentralt i områder er det et gammelt prøvefelt for bledningshogst (nedlagt i 1965). Langs bredden av Røssåga er det forbygninger. Det er flere gamle traktorveier i området. VERNEINTERESSER Lokaliteten utgjør den største gjenværende naturgranskogen på marine avsetninger som er intakt i Norge. Den er variert og representativ med innslag både av terrasser og ravinesystemer. I tillegg har lokaliteten en frodig og godt utviklet lavflora med dominans av fuktighetskrevende arter. Det er registrert flere interessante og til dels sjeldne/truede arter. Det fleste interessante artene er funnet på gran. Av plantegeografisk interesse er forekomsten av huldrestry (en av to kjente lok. i Nordland). Den på landsbasis sjeldnere arten trådragg, har her en av sine rikeste, gjenværende forekomster i Europa. Videre er der god forekomst av flere andre arter knyttet til gammel og fuktig granskog. Sammen med øverengmoen, representerer Sjøforsen en nordlig utforming av boreal regnskog, der artsinventaret er forskjellig fra lokalitetene på Sør-Helgeland og i Trøndelag. Området vurderes som et typeområde for boreal regnskog i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området har den største gjenværende naturgranskogen på marine avsetninger som er intakt i Norge, samt en frodig og godt utviklet lavflora med flere interessante og til dels sjeldne/truede arter. ANDRE INTERESSER Skogbruk, fiske, masseuttak og utbyggingsinteresser (industri, bolig, hytter, camping). SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Det er gode driftstekniske forhold. Gjennomsnittlig avstand til bilvei er ca. 400 m. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett vurderes å være god. Jordbruksarealet på begge eiendommer leies ut. 50

17 Løvskog i det foreslåtte verneområdet: Volum 308 m3, tilvekst 13 m 3 Effekter av vern på brukets økonomi (gnrlbnr 14512): Store ringvirkninger pga. jevnt uttak over år. (Mangler vurdering for gnrlbnr 145/1.) DATA FOR EIENDOMMEN SAMLET Total- Produktiv skoa Eiend. areal H M L Sum Volum Ti/v. Hk/. V 145/ / DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET ANDRE OPPLYSN. Tilv. Hk/. V %av %av Bruket %innt. driver Total- Produktiv skoa prod. hk/. hoved- fra skogen Eiend. areal H M L Sum Volum skog V inntekt bruket selv 145/ ,8 80,1 Nei - 145/ ,8 39,0 Nei SUM ~3 Tabellforldanng. Volum og ulvekst= ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.ld V=daa 51

18 Høringsforslag: SJ0FORSEN NATURRESERVAT Hemnes kommune, Nordland fylke grenseforslag ØK kart, blad DS , 2, 3 og -4 Målestokk: rutenett '" 500 m Fylkesmannen i Nordland, mai 1998 ~,jl ~/J/~~~ u, #/J

19 LOKALITET5: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Grøjtrem Hemnes Nordland 1926 I Røssvatnet 33WVP DR 185 og DS 185 ** ca. 144 daa ca. 315 m O.h. Statskog OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på sørvestsiden av Stormyrbassenget i Øvre del av Røssågadalføret. Berggrunnen domineres av kalkspat- og dolomittmarmor. Landskapet preges av ulike karstformer. Det aller øverste partiet består av fattig blåbærgranskog. Ellers er det rike vegetasjonstyper som lågurtgranskog og høgstaudegranskog, samt innslag av rikmyr. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er det dominerende treslag med noe innblanding av bjørk. I store deler av lokaliteten er det høy bonitet og innslag av høye og grove trær (opp til 32 m høyde er målt). De nedre og Øvre deler av lokaliteten har markerte forskjeller mht. skogstruktur og -tilstand, med en skillelinje over det sentrale myrpartiet. Nederst er det vesentlig mindre dimensjoner enn lenger oppe, men en del uvanlig gamle og seintvoksende trær fins. Alle aldre (opp mot 200 år) er registrert og skogbildet har et typisk bledningspreg. Arealene ovenfor myra har et adskillig mer urørt preg. Bestokningen er stedvis nokså glissen pga. vanskelige foryngelsesforhold i et tett og frodig feltsjikt. Det er flere generasjoner med fall, både gamle og oppsmuldrede og mange fra stormfellinger på 1970-tallet som gir et typisk urskogpreg. En gammel traktorvei/skogsvei ("Aalmanveien") går gjennom den Øvre delen. Flatehogst omkring lokaliteten har gitt betydelige vindeffekter inn i lokaliteten med en god del vindfall i kantsonene. VERNEINTERESSER Lokaliteten er liten, men har høyproduktiv granskog på kalkrik grunn med sterk urskogskarakter og en meget verdifull kryptogamflora. Det er gjort interessante funn av kravfulle skorpelav. Når det gjelder vedboende sopp er det registrert relativt mange arter, enkelte svært kravfulle, sjeldne og urskogstilknyttede. Området vurderes som spesialområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området har høyproduktiv granskog på kalkrik grunn med sterk urskogskarakter, samt en meget verdifull kryptogamflora med til dels svært kravfulle/sjeldne sopp- og lavarter. ANDRE INTERESSER Skogbruk. MERKNADER Kjernen av lokaliteten (ca. 45 daa) er administrativt fredet under betegnelsen Grøftrem skogreservat. Det er registrert betydelige kanteffekter med en god del vindfall i kantsonene av reservatet. I tråd med faglige råd etter inventeringer i 1978 (Børset) og 1997 (Gaarder), inkluderer avgrensningsforslaget en buffersone med gamle hogstflater der det er kommet opp ungskog. 53

20 SKOGBRUKSOPPLYSN]NGER DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET Volum Tilv. Hk!. V %av %av Total- Produktiv skoq prod. hk!. Eiend. areal H M L Sum skog V StatskoQ j Tabellforldanng. Volum og tilvekst= ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.ld V=daa Det foreligger ingen skogbruksplanitakst. Tallene er basert på planimetering av Økonomisk kartverk. 54

21 (

22 LOKALITET 6: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Elsfjorden Vefsn/Hemnes Nordland 1927 ni Elsfjord 33WVP DQ og DQ , -2 og-3 **(*) ca daa mo.h , 204/2, 204/3, 204/4, 204/5, 204/6, 204/8, 204/felles og 11/1. OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger på vestsiden av Elsfjorden. Med unntak av et parti ved Fugelstranda, omfatter det fjordliene fra Splintåga og nordover til Storvika, samt Ådalen. Berggrunnen i nedre del av fjordliene utover mot Fuge1stranda domineres av kalkspatmarmor. I Ådalen, samt i Øvre og søndre deler av fjordliene, er det glimmerskifer/-gneis, mens det i området mellom Fuge1stranda og Ådalen er en del næringsfattige bergarter som kvartsdiorittitonalittitrondhjemitt. Det er en del løsmasser i området: I fjordliene utover mot Fuge1stranda er det mye forvitringsmateriale (som gir gunstige vekstforhold), med innslag av skredmateriale og marine avsetninger. I Ådalen er det foruten mye forvitringsmateriale, en del morenemateriale og elveavsetninger. I fjordliene samt de nedre og sentrale deler av Ådalen, dominerer høgstaudegranskog med en del storbregneskog. I nedre deler av fjordliene er det også en dellågurtskog. I Øvre deler av Ådalen, samt i området på østsiden er Risen (Nordlia), er det fattigere vegetasjonstyper som småbregneskog, blåbærskog og røsslyngskog. SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING I fjordlia nordover til Fuge1stranda preges landskapet av granskog vpp til vel 300 m o.h., og bjørkedominert skog i et belte ovenfor mot snaufjellet. I nedre deler av lia er granskogen forholdvis kompakt. Dette preget brytes av enkelte partier med ulik grad av skredpåvirkning. Lia på østsiden av Risen mangler i stor grad sammenhengende skog. Landskapet er berglendt med spredte furutrær og enkelte små skogholt med gran. I sentrale og nedre deler av Ådalen dominerer til dels ganske kompakt granskog. I Øvre deler av dalen og oppe i dalsidene er granskogen mer glissen og oppblandet med løvtrær (særlig bjørk). Helt ned mot fjorden erstattes granskogen av åpent, berglendt landskap med spredte trær av bl.a. furu og gran. Skogen bærer mange steder preg av tidligere plukkhogst, og stedvis har den trekk som viser at den har vært jevnt utnyttet og til dels gjennomhogd. Enkelte steder er det også spor etter tidligere utmarksslått og beiting. For området sett under ett, er det likevel preget av naturskog som dominerer. VERNEINTERESSER Området er stort, fanger opp gradienten fra sjø til fjell og er variert mht. berggrunn, topografi og eksposisjon. Dette gir grunnlag for mange ulike natur-, skog- og vegetasjonstyper, fra fattige til rike utforminger. Det er forholdsvis store arealer med rike vegetasjonstyper. Området er artsrikt med en rekke kalkkrevende og/eller varmekjære plantearter, f.eks. rødflangre, bredflangre, brunrot, myske, trollbær, hårstarr og storklokke. Innslaget av varmekjære arter synes å være størst i fjordliene. Området har både rike og fattige utforminger av myr. Ut fra en økologisk vurdering er det verdifullt at området fanger opp det aller meste Svinågas nedbørsfelt (Ådalen). Området vurderes som typeområde. I fase I av barskogverneplanen ble det ikke vernet t~ne()fq6~'igi..den 1tJl}elle~()nenJ1 d - midtre deler av Rana-distriktet). VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes områdets store variasjonsbredde både når det gjelder natur-, skog- og vegetasjonstyper. Videre er området stort, fanger opp vesentlige deler av et nedbørsfelt og har relativt store arealer med rike vegetasjonstyper. 56

23 ANDRE INTERESSER Det står 3 hytter innenfor området. På østsiden av Ådalen er det en setervoll med en bu og rester etter seterbygninger. Grunneierne driver elgjakt i området. En grunneier har planer om ny jakthytte/ -bu og restaurering av bua ved setervollen, og ønsker i tillegg å kunne vedlikeholde/utbedre den gamle hestevegen som går ned til Fugelstranda. MERKNADER Innmarksarealene etter tidligere fast bosetting og gårdsdrift i Fugelstrandområdet inngår ikke i verneforslaget. Arealene er dels tilplantet og det er bygd flere hytter. Ved Risen var det i en kortere periode mot slutten av forrige århundre gruvedrift. Malmforekomstene ga ikke grunnlag for omfattende drift over tid. Den gamle hestevegen ned mot Fugelstranda ble benyttet og dels utbedret i forbindelse med gruvedriften. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER I store deler av området er det vanskelige driftsforhold. Drift forutsetter enten bygging av vei fra Flodmoen og drift m. taubane fra vegen, eller m. taubane til sjø for sjølevering. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett vurderes å være dårlig. Løvskog i det foreslåtte verneområdet: Volum 6100 m 3, tilvekst 105 m 3. Driftsforhold: Gjennomsnittlig avstand til bilvei er ca m. Libratthet 50-80%, lilengde m. For store deler av området er det vanske1ige'j.<iktts2~hjskeforhold. DATA FOR EIENDOMMEN SAMLET Total- Produktiv skoq Eiend. areal H M L Sum Volum Tilv. Hk!. V 204/ / / / / / / /felles O O /1 ca DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET Tabellforldanng. Yolum og tllvekst- - ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.ld Y-daa - gnr/bnr 204/1: Drift v. leid entreprenør gnr/bnr 204/2: eier har eiendom i Rana hvor hovedinntekten hentes fra. gnr/bnr 204/3, 204/5: ikke i drift på 90-tallet gnr/bnr 204/4: eier har eiendom i Rana gnr/bnr 204/8: Fraflyttet gnr/bnr 11/1: Bruket er fraflyttet og alle bygninger er revet. 204/felles: felleseie for alle bruk under gnr 204 ANDRE OPPLYSN. %av %av Bruket % innt. driver Total- Produktiv skoq prod. hk!. hoved- fra skogen Eiend. areal H M L Sum Volum Tilv. Hk!. V skog V inntekt bruket selv 204/ ,4 76,0 Nei (-) (-) 204/ Ja 100 Ja 204/ (Nei) (-) (Nei) 204/ Ja 80 Ja 204/ (Nei) (-) (Nei) 204/ Nei / Nei (-) (Nei) O O /felles 11/ Nei O Sum

24 l j 75- I. ~'~- Høringsforslag: ELSFJORDEN NATURRESERVAT Vefsn og Hemnes kommuner, Nordland fylke grenseforslag Kartgrunnlag: M711, blad 1927 III Målestokk: rutenett = 1 km Fylkesmannen i Nordland, mai Ha S St %'t)\.~\\ 35

25 LOKALITET 7: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Holmvassdalen Grane Nordland 1925 IV Svenningdal 33WVN Dekning mangler. *** ca daa ca ca. 480 m o.h. Statskog OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger ved Holmvasselva, vest for Store Svenningvatnet. Berggrunnen består hovedsakelig av glimmergneiserlskifere med innslag av marmor. I Øvre deler er det veksling (ofte skarpe skiller) mellom frodig høgstaude- og storbregneskog på kalkgrunn og mer mager blåbærskog på glimmerskifer. I nedre deler dominerer store, sammenhengende partier med høgstaudeskog i veksling med småbregneskog og noe blåbærskog. Lokalt er det mindre partier med lågurtgranskog. Den nordlige delen av området er noe avvikende i og med at det har dominans av blåbærskog. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING I nedre deler av lokaliteten står mange steder kompakt granskog, stedvis meget virkesrik og til dels med meget grove dimensjoner. Høyere oppe blir granskogen etterhvert mer glissen og lavvokst og står i gruppevis blanding med bjørk med innskutte myrpartier. Skogen er i en sen optimalfase og aldersfase med lokale oppløsningsfaser. dl'lie1's licrruel \7æfl fliye vll!u:iellil1~. Del lius Iul1IJIUvl'S fliye'iiøu ved i form av læger, overveiende ganske ferske. I Øvre deler er det spredte innslag av grove, gamle læger, antagelig rester etter tregenerasjoner som stod her under mer urskognære forhold. Området er påvirket av tidligere gjennornhogster, men mange steder begynner sporene å bli utvisket. VERNEINTERESSER Lokaliteten har relativt store arealer med kompakt, gammel granskog på kalkrik berggrunn med høy andel rike vegetasjonstyper. Karplantefloraen er relativt artsrik og inneholder flere østlige innslag. I deler av området med grov, gammel og kvistrik gran, er det relativt stort innslag av gammelskogstilknyttede lavarter, bl.a. trådragg, rustdoggnål og langnål. Det er for øvrig registrert interessante sopparter som piggbroddsopp og bitter vokssopp. Lokaliteten har en rik fuglefauna, med bl.a. typiske og kravfulle gammelskogsarter. Området vurderes som supplementsområde. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området har kravfulle vegetasjonstyper med interessante karplantearter, gjennomgående lav påvirkningsgrad og relativt stort innslag av gammelskogstilknyttede kryptogamer. ANDRE INTERESSER Lokaliteten er en del av et større område som inngår i bransjeprosjektet "Levende skog". Forsøksområdet omfatter daa produktiv skog. Det er registrert 25 nøkkelbiotoper med et samlet areal på 2100 daa, hvorav de største ligger i det foreslåtte verneområdet (totalt 610 daa). De fleste nøkkelbiotopene er kontinuitetsskog av gran med stabilt klima og kravfull lav- og soppflora. I avvirkningsprognosene er nøkkelbiotopene og marginale områder utelatt, og avvirkningen er hovedsakelig basert på ulike former for gjennornhogst. Dette betyr at stående tilgjengelig kubikkmasse blir redusert med 40%. På østsiden av elva er det bygd ny skogsbilvei på ca meter. MERKNADER Lokaliteten inkluderer Holmvassdal skogreservat, som ble administrativt fredet i

26 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Lette driftsforhold og ca. 500 ID til bilvei. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett vurderes å være god. DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET %av %av Total- Produktiv skoq prod. hk!. Eiend areal HIM IL I Sum Volum Tilv. Hk!. V skoa V StatskoQ I _J - Tabellforklanng. Volum og tllvekst= m. Tot.areal, Prod. Skog og H.kl V-daa Tallene er beregnet av Statskog 60

27

28 LOKALITET 8: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Grønlidalen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN Sausvatnet DJ *** ca. 510 daa 14,5 - ca. 215 m o.h. 11/1 "Sandviken" OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger i en nordvendt li på sørvestsiden av Sausvatnet. Berggrunnen domineres av gabbro og metagabbro. I Øvre deler av lokaliteten er det i hovedtrekk fattige vegetasjonstyper. Ned mot vatnet og i bunnen av Grønlidalen er det relativt rike vegetasjonstyper. Småbregneskog og blåbærskog er vanlig. I tillegg er det noe storbregne- og høgstaudeskog samt litt røsslyngfuruskog. SKOGSTRUKTURJPÅVIRKNING Lokaliteten har en del granskog, til dels med stort innslag av løvtrær og lokalt litt furu. Lokalt er bjørk, rogn, selje og osp ganske vanlig, mens gråor og hegg forekommer sparsomt. Skogen er til dels betydelig påvirket av tidligere hogst og sterkt nedbrutte stubber er vanlig. De sparsomme forekomstene av granlæger i området består hovedsakelig av ganske ferskt virke. Skogalderen varierer endel VERNEINTERESSER Totalt sett er Grønlidalen en ganske stor regnskogslokalitet, selv om miljøet bare er godt utviklet i deler av lokaliteten. Lokaliteten er artsrik, med flere til dels svært sjeldne og interessante lavarter knyttet til fuktige, kystnære skoger - bla. narreglye (4. intakte lokalitet i Europa nord for Middelhavsområdet) og flere interessante og sjeldne skorpelaver. I deler av lokaliteten er skogen ennå såpass ung at f.eks. lungenever-samfunnet i liten grad har rukket å etablere seg. Dette innebærer at lokaliteten har et videre utviklingspotensial mht. boreal regnskog. Samlet sett er lokaliteten en av de best utviklede boreale regnskogene nord for Flatanger og Fosenhalvøya, der den karakteristiske lavfloraen er knyttet til løvtrærne, og andre lokaliteter kan bare i begrenset grad erstatte kvalitetene som fins her. Området vurderes som et typeområde for boreal regnskog. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og Økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området har en artsrik lavflora med flere til dels svært sjeldne arter, og det representerer en av de best utviklede boreale regnskogene nord for Flatanger og Fosenhalvøya, der den karakteristiske lavfloraen er knyttet til løvtrærne. ANDRE INTERESSER Skog selges på rot til lokale entreprenører. MERKNADER Lokaliteten grenser til Sausvassdraget, som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. Grønlidalen ble foreslått registrert av Velfjord og Sømna skogeierlag, som et alternativ til mer konfliktfylte lokaliteter i distriktet. 62

29 SKOGBRUKSOPPLYSNrnNGER Gjennomsnittlig avstand til bilvei er ca. 2 km. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett vurderes å være dårlig. Løvskog i det foreslåtte verneområdet: Volum 492 m 3, tilvekst 9 m 3. DATA FOR EffiNDOMMEN SAMLET Eiend. Total- Produktiv skoq Volum Tilv. Hkl. V areal H 1M IL I Sum 11/ Eiend. DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATIE VERNEOMRADET ANDRE OPPLYSN. Produktiv skog Volum Tilv Hkl. V %av %av Bruket % innt. driver Total- prod. hkl. hoved- fra skogen areal H 1M IL 1Sum skog V inntekt bruket selv 11/ ,2 50,1 (-) (-) Nei' -.-' - Tabellforklanng. Yolum og tllvekst- m. Tot.areal, Prod. Skog og H.kl Y-daa (-) Grunneier er pensjonist. ' Skog selges på rot til lokale entreprenører. Merknad til tallene i tabellen: Tallene er basert på opplysninger fra Brønnøy kommune, Skogkontoret gitt ved brev av , og er beregnet ut fra registreringsgrensen. Fylkesmannen sendte ut kart m. arbeidsgrense for Grønlidalen, som omfatter et noe større totalareal enn kommunens beregningsgrunnlag. Det er ikke kommet merknader om at dette har medført økning av produktiv barskogareal. 63

30 ;; Høringsforslag: GR0NLlDALEN NATURRESERVAT Brønnøy kommune, Nordland fylke grenseforslag Kartgrunnlag: ØK-kart, blad DJ Målestokk: rutenett = 500 m i -----I IFylkesmannen i Nordland, mai 1998 N

31 LOKALITET9: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M7ll: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD øk: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Ursvatnet Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN DH (liten dekningsgrad) ** ca daa m o.h. 5/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på sørsiden av Ursvatnet, som er det øverste vatnet i vassdraget som drenerer østnordøstover mot Sausvatnet og herfra videre ut i Velfjorden. Berggrunnen er i hovedsak næringsrik (glimmergneis, marmor og amfibolitt) og gir grunnlag for en kravfull vegetasjon. Dominerende vegetasjonstype er høgstaudeskog, men det er også noe småbregne- og storbregneskog. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, med innslag av bjørk, rogn og selje. Nordøst i området står det en del gammel furu. Store deler av skogen har ikke vært hogd i det siste århundret. Eldre spor etter plukkhogst forekommer i store deler av området, men høy produksjon og rask nedbrytning gjør at skogstrukturen i bare beskjeden grad er påvirket av dette. Skogen er i aldersfase. Det er sparsomt med læger, hovedsakelig ganske ferske. I Øvre deler forekommer det partier som trolig aldri har vært hogd. VERNEINTERESSER Lokaliteten er fattig på arter karakteristiske for boreal regnskog. Gullprikklav er likevel påvist. Det er gjort funn av de gammelskogstilknyttede artene svartsonekjuke og duftskinn på granlæger. Lokaliteten har en frodig og høyproduktiv granskogvegetasjon dominert av bregner og urter. Det er store arealer med velutviklet kalkgranskog og kravfulle plantearter. Grana er til dels svært grovvokst. Det er funnet gran med stammediameter på 51 cm i 6 meters høyde. Ved Ursvatnet er det både rike og fattige utforminger av gransumpskog. I Øvre deler av området er det innslag av kalkbjørkeskog med en artsrik karplanteflora. Det er registrert en rekke kalkkrevende/varmekjære arter i lokaliteten, bl.a. hassel, alm, korsved, rips, marisko, stortveblad og reinrose. Området vurderes som supplementsområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter må nevnes at området har frodig, velutviklet kalkgranskog og høyproduktivlkravfull vegetasjon. ANDRE INTERESSER Ved Ursvatnet står det ett naust. I lokaliteten er det både kultur- og naturhistoriske minnesmerker. En vedlikeholdt hovedbygning fra 1896 vitner om tidligere gårdsdrift. Bygningen har i etterkrigstiden vært benyttet i forbindelse med elgjakta. I tillegg fins det godt bevarte bjørnehi. MERKNADER Lokaliteten grenser til Sausvassdraget, som er vernet gjennom Verneplan for vassdrag. Størstedelen av lokaliteten omfattes av et større område ved Ursvatnet, som ble registrert og vurdert i forbindelse med forrige barskogverneplan. Grunneier har foreslått vern av lokaliteten. 65

32 SKOGBRUKSOPPLYSNrnNGER Gjennomsnittlig avstand til bilvei er ca. 2,5 km. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett vurderes å være dar ork Ig. Løvs Og l. det tores10 atte verneomraod et: Volum 1289 m 3, ti'1vekst 20 m3. DATA FOR EIENDOMMEN SAMLET Total- Produktiv skoq Eiend. areal H 1M IL I Sum Volum Tilv. Hk!. V 5/ DATA FOR EIENDOMMEN I DET FORESLATTE VERNEOMRADET Total- Produktiv skoq prod. hk!. hoved- fra skogen Eiend. areal H M L Sum Volum Tilv. Hk!. V skoq V inntekt bruket selv 5/ ,8 67,8 * * * SUM Tabellforldanng. Volum og ti1vekst- - ID. Tot.areal, Prod. Skog og H.ld V-daa - * Grunneier er pensjonist. ANDRE OPPLYSN. %av %av Bruket % innt. driver 66

33 Høringsforslag: URSVATNET NATURRESERVAT Brønnøy kommune, Nordland fylke grenseforslag M711, blad 1825 IV b;:.jj#~h,.,.'itt+-'1""":~~twtmx'!it+-':tr~~"t\'\"\7"'t'1 Målestokk: rutenett = 1 km Fylkesmannen i Nordland, mai 1998.~-l.~J~'52;';;';-;';';"-?:~,f;:-~='::'-:-:""':;-;~\""';"-~--/~:~""!,/~~~~--f ~~\\\) c\tl\e},l XI... ~if.~... ~...:::\ ('... \... /,:{/~,/:>;::') '\~" \ l il'