Myrelva - Bellevold Overhalla Nord-Trøndelag PS (UTM sentralpunkt) I Overhalla **
|
|
- Helga Ervik
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 LOKALITET 21: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNEIERE: Myrelva - Bellevold Overhalla Nord-Trøndelag PS (UTM sentralpunkt) I Overhalla ** m o.h. ca. 140 daa. 14/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger langs Myrelva på nordsiden av R17, knapt 2 km øst for Skage. Myrelva danner her ei ravine i de marine løsmassene. Inkludert i lokaliteten er også ei lita sideravine, Stordalen, som løper i sørøstlig retning fram til R17. Området er omgitt av myr og dyrka mark. Vegetasjonstypene varierer mellom småbregne-, høystaude-, sump- og gråorskog. Berggrunnen i området består av amfibolitt og glimmerskifer i veksling. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er vanligste treslag, men det er også noe gråor langs Myrelva samt noe bjørk, rogn og selje. Det meste av skogen er i aldersfase men noe skog er yngre og i optimalfase. Det fantes litt ferske og noe nedbrutte læger, men kontinuiteten i dødt trevirke mangler. Skogen virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster. Gjennom de senere år er det hogd mindre snauflater etter vindfall. I sørøst er området avgrenset av ei 40 meter brei kraftlinjegate. VERNEINTERESSER Lokaliteten har til dels godt utviklet boreal regnskog med mange av de vanlige artene fra lungeneversamfunnet. Av rødlistede arter finnes gullprikklav (V) og trådragg (V) innenfor grensene til det aktuelle naturreservatet. Det er i dag bare noen få lokaliteter i kommunen som regnes som mer verdifulle som regnskogslokalitet enn Myrelva Bellevold. Vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og biologiske prosesser. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området ligger nært offentlig vegnett og er svært lett tilgjengelig. Grunneier har egen gårdssag. Gode driftsforhold. Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum sko,gareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 14/
2 ./ ) '. 1/,18 11./1\.. Høringsforslag MYRELVA BELLEVOLD NATURRESERVAT : Grenseforslag
3 LOKALITET22: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Flenga Overhalla Nord-Trøndelag 33WUM (UTM sentralpunkt) 1724 Il Skogmo *** 395 daa m o.h. 58/1 58/2 59/2,4,8 59/6 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger på begge sider av elva Flenga som renner ut i Eidsvatnet ved Flasnes. Elva skjærer seg her meter ned i forhold til de flate myrrike partiene som omkranser området. Lokaliteten består av ei hovedravine med flere mindre sideraviner som ligger på tvers av hovedravina. Hele området ligger på marine avsetninger. Småbregnegranskog er vanligste vegetasjonstype og dominerer i ravineskråningene og dels oppe på kantene. Langs elva, i sidebekker og i sig ned mot disse var rik sumpskog vanlig mens det var fattigere sumpskog på de flate partiene inn mot de åpne myrene. Langs elva forekom det også noe storbregne-, høystaude- og gråorskog. Bergartene i området består av næringsfattige gneisbergarter. SKOGSTRUKTURlPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, men særlig langs elva er det en god del gråor. Ellers i området finnes også noe bjørk, rogn og selje. Skogen er gjennomgående i aldersfase men langs elva nord for høyspentledninga finnes foryngelser og innslag av yngre skog. Det var en del læger i skogen men sterkt nedbrutte stokker var det sparsomt med. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes derfor som lav eller manglende. Av tekniske inngrep skjærer en høyspentledning seg rett gjennom området. I Jodalen krysser også en enkel traktorveg ravina. Skogen virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster og sterkt nedbrutte stubber var vanlige. VERNEINTERESSER Lungeneversamfunnet i Flenga er meget bra utviklet og oppviser en frodighet som er sjelden å finne i Namdalen. Mange av de karakteristiske lavartene finnes her i rike forekomster, og ravinene langs Flenga er blant de best utviklede og mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge. Av absolutt størst interesse var funnet av den direkte truede arten trønderlav (E), som her ble funnet med ett eksemplar på ei gran. Funnet i Flenga var sammen med funnet på Solum i Grong det første funnet avarten på over 50 år. Ved senere inventeringer er ikke det kjente funnet av trønderlav gjenfunnet, og det er i dag usikkert om arten fremdeles finnes innenfor det aktuelle verneområdet. Av rødlistede arter er i tillegg til trønderlav også granfiltlav (E), gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert her. Vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å sikre og bevare et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området har velutviklet boreal regnskog iraviner. Trønderlav er funnet her. ANDRE INTERESSER Alle de fire berørte eiendommene har bruket som hovedinntektskilde og de driver skogen selv slik at skogsdrifta gir en reel sysselsetting i tillegg til inntektene fra skogbruket. Ved to av brukene er det gårdssag og virkestilgangen til disse blir betraktelig redusert ved et eventuelt vern. Ved det ene bruket (59/6) bruker eieren gårdssaga til videreforedling av nisjeprodukter noe som gir en ytterligere økt sysselsettingseffekt. Eier av eiendom 59/6 får 20% av sin produktive skog i h.kl. V båndlagt ved et eventuelt vern. Selv hevder han at det reelle tallet er 80% fordi det meste av skogen i h.kl. V utenfor verneområdet er fjellskog i bratt terreng som han selv hevder er tilnærmet "nullområder". 102
4 MERKNADER I forbindelse med faktasjekkrunden har grunneierne spilt inn synspunkter på avgrensningen av verneområdet. Det vises blant annet til NISKs undersøkelser av kystgranskog i Namdal og reiser spørsmål om behovet for buffersoner. Eventuelle justeringer av avgrensningen på bakgrunn av disse synspunktene må vurderes sammen med innspill som forventes å komme i forbindelse med den formelle høringsrunden. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Gode driftstekniske forhold med traktorveger inn i området. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett er vurdert som god. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 58/ / /2,4, /
5 000 \ /..' "...-r ō... )..~... Høringsforslag FLENGA NATURRESERVAT Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag Kartgrunnlag: ØK, DE og DE Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ~ " ". i ooo.~......: "0... ' o [. *~ '~'41 /(i~lli? / ~>,ff~~ll
6 LOKALITET23: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Langdalen Overhalla Nord-Trøndelag 32WPS (UTM sentralpunkt) I Overhalla ** ca. 380 daa m o.h. 70/1,7 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger i Langdalen på sørsida av Namsen, ca. 3 km vest av Øysletta. Langdalen strekker seg fra det nedlagte småbruket Skogly og nordover. Dalen er flat i bunnen men med relativt bratte lisider omgitt av lave åser med furumyrer. Småbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype, men det er også innslag av blåbær-, storbregne- og høgstaudegranskog. Det finnes også partier med sumpskog tresatt med gran og gråor. Berggrunnen består av næringsfattige gneisbergarter (migmatittgneis), mens løsmassene stort sett er marine avsetninger. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, men det er også innslag av gråor, bjørk, rogn og noe furu på åskanten. Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men noe er også i oppløsningsfase. Det finnes noe læger i alle nedbrytingsstadier, men det er lite av sterkt nedbrutte læger. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes derfor som lav. Midt i området ligger det et større plantefelt i h.kl. Il. Ellers er skogen jevnt påvirket av eldre plukkhogster. VERNEINTERESSER Langdalen består av to enkeltlokaliteter med boreal regnskog, Skogly og Langdalen, som er vurdert som henholdsvis ** og * typisk utforming av boreal regnskog. Generelt var arter tilhørende lungeneversamfunnet godt utviklet i begge lokalitetene. Av rødlistede arter er gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert. Senere er også granfiltlav (E) registrert her (G. Gaarder pers. medd.). Hele Langdalen har trolig inneholdt boreal regnskog før den moderne skogsdriften begynte. Sammen med lokalitetene Foss/Grande og Engan-Kattmoen utgjør Langdalen et kjerneområde for boreal regnskog i regionen. Samtidig kan de fungere som viktige restbiotoper og spredningssenter i regionen. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og biologiske prosesser. ANDRE INTERESSER Elg- og småviltjaktområde. Eiendommen har også laksevald i Namsen. Området har en grunneier og vedkommende blir sterkt berørt ved et eventuelt vern. MERKNADER Området er midlertidig vernet. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området har gode driftstekniske forhold med god veidekning. Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 70/1,
7 Høringsforslag LANGDALEN NATURRESERVAT Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune
8 LOKALITET24: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Engan-Kattmoen Overhalla Nord-TrØndelag 33WUM (UTM sentralpunkt) I Overhalla *** ca. 370 daa m o.h. 73/1 73/2 74/1,2 74/3 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger på sørsida av Namsen ca. 2 km. sørvest for Øysletta. Området er sterkt ravinepreget med flere mindre bekkesig. På ryggene av ravinene er det hovedsakelig blåbærskog mens nede i søkkene er det småbregne-, storbregne- og høgstaudeskog. I de aller fuktigste partiene er det også noe gråorskog. Berggrunnen består av næringsfattige gneisbergarter (migmatittgneis), mens løsmassene stort sett er marine avsetninger. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag i området. Lokalt er det en del lauvtre med gåror i de fuktigste partiene og bjørk og rogn ellers. OIl)Tådet har et mosaikkpreget skogbilde med noe eldre kulturskog som småflater på ryggene, og skog i alders- og oppløsningsfase i dalene. Det finnes en del læger i ferske nedbrytingsstadier, og kontinuiteten i dødt trevirke vurderes som brutt. Både i øst, sør og nord er det arealer med yngre kulturskog innenfor det avgrensede området. Deler av området er ogsåjevnt påvirket av eldre plukkhogster. VERNEINTERESSER Til tross for kulturpåvirkningen virket flere av småravinene i området å være lite påvirket, og de hadde til dels svært rike utforminger av lungeneversamfunnet. Av rødlistede arter er granfiltlav (E), gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert. Sammen med lokalitetene Foss/Grande og Langdalen utgjør disse tre områdene et kjerneområde for boreal regnskog i regionen. Samtidig kan de fungere som viktige restbiotoper og spredningssenter i regionen. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. ANDRE INTERESSER Beiteinteresser innenfor det aktuelle naturreservatet. MERKNADER Området er midlertidig vernet.grunneierne har i sitt svarbrev i forbindelse med faktasjekkrunden påpekt argumentasjonen for buffersoner som er sentral i dette området. Det vises også til NISKs undersøkelser. Det foreslås et langt mindre område som verneområde, hvor det også vises til kontakt med NISK. Skal hele området som er skissert i faktasjekkrunden vernes vil grunneierne at også resten av skogeiendommen vernes på grunn av vanskelig tilgjengelighet. Det fremmes dessuten ønske om bruk av området til beiting. Disse spørsmål må vurderes sammen med andre forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. 107
9 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området har markerte raviner og ikke skogsbilveger inn i området. Engan-Kattmoen kan likevel avvirkes uten spesielle driftstekniske utfordringer. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett er vurdert som god. En av grunneierne (73/1) blir særdeles hardt berørt. Skogbruksdata er ikke oppgitt (Trine Rise th, Overhalla kommune, pers.medd ) Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 73/1 73/ l /1, /3 108
10 1311 l---.t:~c.~~'t{..+i-f~-i-~~~h~~c--f-...:.:.:.~~~ra:~-t~rr-t---:r--a_:~:r::i::=-,.'1t Høringsforslag ENGAN-KATTMOEN NATURRESERVAT Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune... ~.'~~,t~iha... : Grenseforslag, ~ K~grunn1ag: ØK, DD og DD i4/3 ' '. o" Malestokk : Rutenett = 500 meter : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag /1,2 =A rr:?
11 LOKALITET25: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Klinga Namsos Nord-Trøndelag 32WPS (UTM sentralpunkt) IV Namsos ** ca. 100 daa mo.h. 22/1 23/4,17 23/16,29 OMRÅDEBESKRlVELSE Lokaliteten ligger langs en bekk en liten km. øst av Klinga. En liten bekk meandrerer her rolig gjennom de marine avsetningene. Området er omkranset av myr. Nede i bekken og langs fuktige sig er det rik sumpskog mens det i ravinekanten er småbregnegranskog. Berggrunnen består av amfibolitt og glimmerskifer i veksling. SKOGSTRUKTUR/PÅVIRKNING Skogen er gjennomgående i aldersfase. Bare spredte, ganske ferske læger ble funnet, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Området er granskogdominert med sparsomme innslag av bjørk og rogn. En traktorveg krysser ravinedalen i den vestre delen. VERNEINTERESSER Området er en liten forekomst med boreal regnskog hvor kjerneområdet utgjør ca. 40 daa. Det som først og fremst gjør området interessant er forekomsten av den direkte truede arten granfiltlav (E). Sammen med nærliggende lokaliteter tilknyttet Dølaelva naturreservat utgjør dette området en av 5-6 kjernelokaliteter for granfiltlav i regionen. Andre rødlistede arter som er registrert her er gullprikklav (V). Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Området ligger inntil skogsbilveg, på tilnærmet flat mark med middels til dårlig bæreevne. De driftstekniske forholdene er relativt gode og lønnsomheten er også god. Namsos kommuneskoger har investert i Klinga skogsbilveg i vegklasse III med en kostnad på kr og et tilskudd på kr Lokaliteten utgjør en liten del av driftsgrunnlaget for vegen. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 22/ /16,
12
13 LOKALITET26: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Dølaelva Namsos Nord-Trøndelag 32WPS (UTM sentralpunkt) IV Namsos ** ca. 180 daa. (utvidelsen utgjør ca. 71 daa.) m o.h. 23/6 23/12,31 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger langs R17 1 km sørvest for Klinga. Dette området er en utvidelse av et eksisterende naturreservat. Utvidelsen av det eksisterende Dølaelva naturreservat ligger for det meste på sørsiden av riksvegen. To små bekker som drenerer til Dølaelva meandrerer her gjennom grunne raviner. Småbregnegranskog er viktigste vegetasjonstype men det er også innslag av storbregne-, høgstaudegranskog og rik sumpskog. Hele området ligger på marine avsetninger. Berggrunnen består av næringsfattige gneisbergarter, og noe mer næringsrike bergarter som amfibolitt og glimmerskifer i blanding. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Skogen er hovedsakelig i aldersfase, men noe er også i oppløsningsfase. Området bestod av nesten ren granskog med bare et sparsomt innslag av bjørk. Det var noe læger i ulike nedbrytningsfaser men kontinuiteten i dødt trevirke vurderes likevel som lav. Området virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster. R17 går rett gjennom det utvidete Dølaelva naturreservat. En gammel, avstengt skogsbilveg går gjennom området nord for R17. Sør for R17 går det en traktorveg gjennom det foreslåtte naturreservatet. VERNEINTERESSER Det eksisterende naturreservatet ble vernet ved kongelig resolusjon av 4. desember 1992 om verneplan for barskog i region Midt-Norge. Området ble vurdert som svært verneverdig. Til tross for dette er det påpekt fra forskerhold at reservatet er for lite. Mange av de truede artene er truet av uttørking og storrnfelling. På bakgrunn av dette er nærområdet til det eksisterende reservatet undersøkt og Dølaelva naturreservat blir foreslått utvidet med ca. 70 daa. Isolert sett har området ganske stor verdi og er vurdert som et ** område. Det arealet som er aktuelt å inkludere i det eksisterende reservatet inneholder en nokså rik lavflora med bla. rødlistede arter som granfiltlav (E), gullprikklav (V) og trådragg (V). Sett i sammenheng med det eksisterende Dølaelva naturreservat er dette en av de mest verdifulle forekomstene av boreal regnskog som er tilbake i Midt-Norge. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. ANDRE INTERESSER En traktorveg går gjennom det foreslåtte vernede området. Denne traktorvegen benyttes til skogsdrift på bakenforliggende areal og må kunne benyttes etter et eventuelt vern. MERKNADER Det ligger flere områder med boreal regnskog nært Dølaelva (DN-rapport ). Dølaelva ligger i et kjerneområde for boreal regnskog i Namdalen. Grunneierne påpeker i forbindelse med faktasjekkrunden NISKs undersøkelser av kystgranskog i Namdalen og stiller spørsmål ved behovet for buffersoner. Det er gitt innspill med ny avgrensning som tar hensyn tillunningsplass og adkomst til bakenforliggende skog. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. 112
14 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Relativt gode driftsforhold med god lønnsomhet. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter [gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 23/ /12,
15
16 LOKALITET27: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M711): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: RØyklibotn Namsos Nord-TrØndelag 32WPS (UTM sentralpunkt) III Jøa *** ca daa m o.h. 3/1 m.fl. 3/8,46 3/10 3/11 3/15 3/16,17 3/18,20 3/ , ,24 3/54 3/56 OMRÅDEBESKRIVELSE Området utgjør en halvøy på nordsiden av et stort fjordkompleks som ligger nord i Namsos kommune. Området er avsidesliggende, vegløst og meget tungt tilgjengelig fra landsiden. Firma Albert Collett har en skogsbilveg som passerer området i sørenden av Storvatnet men denne er låst med bom og ikke tilgjengelig for allmennheten. Terrenget er grovkupert og opprevet der daler og forsenkninger går på kryss og tvers uten noe bestemt mønster. Terrenget faller brått ned mot fjordarmene langs sør- og sørvestsida av halvøya, og stupbratte bergflog dominerer bildet her. På grunn av områdets størrelse og det kuperte terrenget, hvor forskjellige eksposisjonsretninger er representert, har området høy diversitet med mange vegetasjonstyper. Her er alt fra skogpartier med sørborealt preg via høystaudegranskoger og fattigere granskoger til nærmest snaue partier med nøysom furuskogvegetasjon. Berggrunnen i området er sammensatt aven rekke forskjellige typer gneis. Med unntak av mindre partier med amfibolitt og glimmerskifer er berggrunnen i området tungt nedbrytbar og næringsfattig. Området er generelt fattig på løsmasser, men noe morenemateriale finnes nede i dalene og rundt vatna. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran og furu er dominerende treslag men det finnes også et bra innslag av løvtre med artene bjørk, rogn, selje, osp, gråor, hassel og alm. De mange dalsøkkene i området preges av tett granskog, og bestandsanalyser viser at skogen stort sett befinner seg i sein optimalfase og en deloppløsningsfaser med mye vindfall. Langs sørøstsiden av Buktafjellet er det registrert en skogbestand med enkelte grantrær som har en alder på 230 år. Innslaget av død ved i form av læger lokalt betydelig, men kontinuiteten i død ved er likevel for det meste brutt. Det forekommer langt nedbrutte og overgrodde stubber i store deler av granskogen som skriver seg fra tidligere tiders plukkhogster. Ved utløpet av Sagvasselva lå det et stort sagbruk fram til århundreskifte, og det er derfor all grunn til å tro at det meste av granskogen er gjennomhogd. Furuskogen er langt mindre påvirket av hogst, og den befinner seg stort sett i aldersfase. Sentralt i området rundt Sagvatnet, Tomasvatnet, Kringlevatnet og Skjettvatnet er mye av granskogsarealene snauhogd og tilplantet på 1950-tallet. Tømmeret ble fløytet ut. I tillegg er hele den nederste delen av Buktadalen og mindre områder i nærområdet til småbrukene sør i området snauhogd og tilplantet. Flere eldre demninger ved utløpene av vatna viser spor etter tidligere tiders fløyting av tømmer. Innen området ligger det 11 småbruk langs Blikengfjorden. Pr. i dag er et bruk helårsbolig mens et bruk er sommerbolig. Alle disse brukene er avgrenset ut av det aktuelle verne-området. Inne i selve området ligger det tre fritidshytter. En kraftledning og telefonledning går fra Bårdengstranda til Jektvika. VERNEINTERESSER Røyklibotn er et arealmessig stort område hvor det inngår flere mindre nedbørsfelt med bl.a. ca. 10 større eller mindre vatn. Største delen av området er fritt for tyngre tekniske inngrep. Jamfør DN's definisjoner er det meste av området regnet som inngrepsfri sone 2. Dette betyr at området ligger 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep. En mindre kjerne øst for Skjettvatnet blir regnet som inngrepsfri sone 1. Dette betyr at området ligger 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep. Størrelsen, urørtheten og den kystnære beliggenheten er på mange måter det viktigste vernekriteriet for området. 115
17 Som nevnt ovenfor har området høy diversitet med mange vegetasjonstyper. Hele området sør for Vestgøten og nord for Piprøyrfjellet/Andvikklumpen har innslag fra lungeneversamfunnet og av boreal regnskog. I hele dette området inngår boreal regnskog i en mosaikk av myrer, innsjøer, naturskog og kulturskog. Gjennom prosjektet boreal regnskog i Midt-Norge er det nettopp i dette området registrert og utskilt 4 mindre lokaliteter med boreal regnskog. Dette gjør området svært interessant med tanke på skogdynamikk for skogtypen boreal regnskog. Av rødlistede arter er gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert på flere mindre lokaliteter. Ornitologiske undersøkelser i tilknytning til enkeltlokalitetene av boreal regnskog kon-kluderer med at området har spesielle kvaliteter for spettefugler med begrenset utbredelse innen landsdelen. De samme områdene synes også å kunne inneholde en brukbar forekomst av hønsefugler. En er også kjent med at havørn hekker innenfor dette området. Havørn er rødlistet som hensynskrevende. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et sammenhengende og kystnært barskogsområde som er typisk for regionen. Det finnes flere mindre lokaliteter med boreal regnskog innenfor skogområdet. ANDRE INTERESSER Eier av eiendom 3/1 har ytret ønske om å bygge laksetrapp i Sagvasselva for å gjøre vass-draget tilgjengelig for anadrome laksefisker. MERKNADER En grunneier har i forbindelse med faktasjekkrunden foreslått en reduksjon av verneområdet for å gjøre plass for en traktorveg. Dette området er det mest påvirkete av foreslått reservat. En avgrensning som grunneier foreslår vil redusere verneområdet med daa på nordsiden. En annen grunneier foreslår ny, innskrenket avgrensning på østsiden. Vurdering av avgrensningen må tas sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringsrunden. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Vanskelige driftsforhold p.g.a. lang transportveg. Store kostnader knyttet til vegløsning for området. Likevel foreligger det planer om vegutløsning for deler av området da også sett i sammenheng med bakenforliggende områder. Deler av området kan nok avvirkes ved å benytte sjøen/isen til transport. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Vanskelige
18 Høringsforslag RØYKLIBOTN NATURRESERVAT Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune : Grenseforslag ~ Kartgrunnlag: M71l, 1724 III "I'-'~)~')N' Målestokk : Rutenett = l km. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
19 LOKALITET28: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE GRUNNEIERE: Sævikelva Namsos Nord-Trøndelag PS (UTM sentralpunkt) IV Namsos ** ca. 190 daa m o.h. 21/4,8,9 21/12 21/22 22/2 22/3 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger langs de nedre deler av Sævikelva sørøst for R17 ved Sævik. Elva er bred og stilleflytende i dette partiet. Småbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype men det er nesten like mye rik sumpskog. I tillegg er det noe storbregne- og høystaudegranskog. Berg-grunnen består for det meste av næringsfattige gneisbergarter, mens løsmassene er marine avsetninger. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag og det er bare sparsomt med lauvtrær. Skogen er overveiende i aldersfase, men det er også noe sein optimalfase og litt bledningsfase som følge av nyere hogster. Det ble funnet lite læger i skogen, og kontinuitet i dødt trevirke mangler. Skogen virker jevnt påvirket av plukkhogster/gjennomhogster og sterkt nedbrutte stubber er vanlige. En liten traktorveg kommer langs nordsida av Sævikelva og går et lite stykke inn i det aktuelle området. En skogsbilveg går på sørsida av Sævikelva og fram til de dyrkede arealene som avgrenser området i sørøst. Denne vegen er bygd over de marine avsetningene og reduserer i liten grad områdets kvaliteter. Det er noen mindre arealer med plantefelt innenfor området. VERNEINTERESSER Dette er en middels stor lokalitet med en godt utviklet boreal regnskog. Til tross for en del inngrep virker lokaliteten rimelig intakt. Denne lokaliteten er vurdert som en av de beste lokalitetene med boreal regnskog i søndre del av Namsos kommune. Lavfloraen var generelt godt utviklet, og det ble registrert to arter som står på den norske rødlista, gullprikklav (V) og trådragg (V). Sævikelva inneholder en av de tetteste og største bestander med gullprikklav som er kjent. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. ANDRE INTERESSER Det er knyttet noen interesser til mer oppdyrking og muligens utbygging i området. 118
20 SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Driftsforholdene varierer fra flatmark til jevn liside med ca 25% bratthet. Hele området ligger nært bilveg og bæreevnen variere noe men erjevnt over god. Lønnsomheten for lokaliteten samlet sett er vurdert som god. Det er investert i to veger, 0stmovegen i vegklasse III med en kostnad på kr og Barstadmovegen i vegklasse Ill. Veginvesteringen får noe dårligere avkastning ved et eventuelt vern. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 20/ l /4,8, / /
21 11 \ \ :', I \ I ',..",,".' Høringsforslag ~/f -6' ~.~ SÆVIKELVANATURRESERVAT..,...,..y Namsos kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune =A 19.'.' -4 : Grenseforslag ". Kartgrunnlag: ØK, et Målestokk : Rutenett = 500 meter Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 1998 I UJ :z I ei > VI 1: :::>..J..J o.. VI =AV...
22 LOKALITET29: KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M?ll): VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE GRUNNEIERE: Seineselva Namsos Nord-Trøndelag 32WPS (UTM sentralpunkt) IV Namsos ** ca. 160 daa m o.h. 35/9,14,25 35/10,15 OMRÅDEBESKRIVELSE Lokaliteten ligger langs fylkesveg 453 1,5 km sør for SeInes. Seineselva er ei meandrerende elv som renner parallelt med Dølaelva og renner ut i sjøen i Seinesvika. Storbregnegranskog er dominerende vegetasjonstype med innslag av fattig sumpskog og småbregneskog. I øst opp mot Skifteshaugen er det tørrere vegetasjonstyper. Berggrunnen i området består av næringsfattige gneisbergarter. Langs Seineselva er det marine avsetninger, mens lenger opp mot Skifteshaugen består løsmassene av morenemateriale. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Gran er dominerende treslag, og det er lite lauvtrær i lokaliteten. Skogen er for det meste i aldersfase, men noe er også i en oppløsningsfase. Det finnes spredt med læger i området, og det som finnes er relativt ferskt og lokaliteten mangler dermed kontinuitet i død ved. Området virker jevnt påvirket av eldre plukkhogster. I tillegg finnes flere mindre plantefelt av nyere dato innenfor området. Et par mindre traktorveger går også gjennom området. VERNEINTERESSER Lokaliteten er liten men en godt utviklet boreal regnskog. Av rødlistede arter er gullprikklav (V) og trådragg (V) registrert i området. Spesielt populasjonen av gullprikklav virket både stor og svært vital. Ellers er lavfloraen frodig og artsrik, særlig langs selve Seineselva. Lokaliteten er interessant både i lokal og regional sammenheng. Området vurderes som typeområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et område med boreal regnskog med alle dets arter og økologiske prosesser. MERKNADER Grunneier har i forbindelse med faktasjekkrunden fremmet forslag om et betydelig mindre verneområde. Forslaget er basert på NISKs undersøkelser sammenholdt med behovet for buffersoner. Disse spørsmål må vurderes sammen med forventede innspill i forbindelse med den formelle høringen. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Lokaliteten ligger for det meste på flatmark, nært bilveg (0-400 m) og med middels bæreevne. Driftsforholdene i lokaliteten er gode og lønnsomheten er også vurdert som god. Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter 35/9,14, /10,
23 :-,;.
24 LOKALITET30 : KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Finnvollvatnet Namdalseid Nord-Trøndelag 1623 Il Holden 32WNS (UTM sentralpunkt) *** 6700 daa m O.h. Statskog, Furudal statsalmenning, 387/1 OMRÅDEBESKRIVELSE Området ligger på sørsiden av Finnvollvatnet drøyt 10 km sørvest av kommunesenteret. Området omfatter et varierende myr- og skoglandskap omkring to markerte åser. Et 15,5 daa. stort område ved Rognlihøgda har vært administrativt vernet av Statskog siden Småbregne- og blåbærgranskog er de mest utbredte vegetasjonstypene. Furuskog forekommer vesentlig som røsslyng-blokkebærskog på fastmarkskoller i tilknytning til myr. Relativt store myrareal forekommer jevnt over hele området men mer sparsomt ned mot selve vatnet. Berggrunnen i området er næringsfattige gneisbergarter (øyegneis og migmatittgneis), mens løsmassene består av morenemateriale. SKOGSTRUKTURIPÅVIRKNING Storparten av skogen er i aldersfase med dominerende oversjikt. I Øvre lisone i Furudalshøgda er en stor del av skogen i langt framskreden oppløsnings-/foryngelsesfase skapt ved stormfelling i Gran er mest dominerende treslag. Bjørk er innblanding jamt over. Deler av skogen er svært gammel og brysthøgdealder på to trær i to ulike bestand er målt til 233 og 260 år. Det er for det meste lite eldre læger og kontinuiteten i død ved må betraktes som brutt. Urskogsnære skogbestand er allikevel registrert flere steder, f.eks. på østsida av kolle 348. Området bærer preg av tidligere tiders plukkhogst. Vinteren 1996 ble det foretatt en fjellskoghogst innenfor det området som er aktuelt å verne. VERNEINTERESSER Finnvollvatnet er et barskogsområde med moderatllite menneskelig påvirkning. Deler av området har et urskogslignende skogbilde. Det er analysert granbestand på opptil 260 år, noe som må sies å være uvanlig gammelt. I tillegg til de generelle barskogkvalitetene er området kjent for sin rike flora av lav og moser knyttet til både levende og råtten ved. Området ble registret i forbindelse med prosjektet "Boreal regnskog i Midt-Norge", og ble i den forbindelse vurdert som et *** spesialområde. Av rødlistede arter er svartsonekjuke (V+) registrert. Skogområdet ved Finnvollvatnets sørside er villmarkspreget, og har klare landskapsestetiske verdier. Finnvollvatnet ligger i inngrepsfri sone 2 (1-3 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep). Området vurderes også som spesialområde i verneplanen. VERNEFORMÅL Å bevare og sikre et skogområde med alle dets arter og biologiske prosesser. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er et større barskogområde som er lite påvirket av menneskelig aktivitet, og som inneholder en lokalitet med boreal regnskog. SKOGBRUKSOPPLYSNINGER Avgrensmgen av det foresratte verneomraodet sten.!: er for driftav bakenforlitggende areal Driftsforhold Tot.areal Produktivt areal Annet areal Tilvekst Volum daa. H M L Sum Myr Skogkledt Annet Kubikkmeter Kubikkmeter Gode Foreslått verna Totalt for eiendommen Eiendom Total areal Produktivt areal Tilvekst Volum Prod. Tilvekst Volum skogareal daa. H M L Sum Kubikkmeter daa. kubikkmeter kubikkmeter
25
Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2 og-4 **
LOKALITET11: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Storhaugen Brønnøy Nordland 1825 IV Velfjord 33WUN 848 541 DH 172-2
DetaljerLitlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund ***
LOKALITET31 : KOMMUNE: FYLKE: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD (M7ll) VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EffiNDOMMER: Litlstøelva Flatanger Nord-TrØndelag 32WNS 908394 (UTM sentralpunkt) 1623 I Jøssund
DetaljerKort beskrivelse av områdene.
Kort beskrivelse av områdene. Finsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune, utvidelse Finnsåsmarka er et av de fremste kalkskogområder i Norge, med en rekke sjeldne arter av planter og sopp, og har noen av
DetaljerFrivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder
Frivillig skogvern - melding om oppstart av verneplanarbeid for skogområder Vedlegg: Kart og kort beskrivelse av områdene. Siden dette er en oppstartmelding, så er det en kort oppsummering av naturkvaliteter
DetaljerKartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune
Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde
DetaljerMelding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.
Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere
DetaljerSentralpunkt: PS (WGS)
7.15 Namsos kommune, Nord-Trøndelag LOKALITET 102 - BRANNHAUGMYRA Verdi: **T Øk-kartblad: CS 148-2 Areal: 30 dekar M-711 blad: 1723 N Inventert: 7. VII.94 av GG, AH Sentralpunkt: PS 127 391 (WGS) Lokaliteten
DetaljerVERNEFORMÅL Å bevare og sikre på en lokalitet med boreal regnskog i typisk utforming med alle dens arter og økologiske prosesser.
LOKALITET41: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD, ØK: VERNEKATEGORI: HØYDE OVER HAVET: AREAL: GRUNNEIERE: Karlholet Åfjord Sør-Trøndelag 1622N 32VNR 614 947 CK 139-5-2 ** 50-245 m
DetaljerNOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune
NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Tekeltjennet - Referanse: Jansson, U. 2019. Naturverdier for lokalitet Tekeltjennet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerNINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor
NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
Detaljer7. Verneplanen for barskog. Region Midt Norge
7. Verneplanen for barskog. Region Midt Norge Region Midt-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Sør-Trøndelag, Nord Trøndelag og Nordland sør for Saltfjellet. Det regionale barskogutvalget
Detaljer7.10 Fosnes kommune, Nord-Tr~ndelag
7.10 Fosnes kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 49 - GRAVVIKA Verdi: **T Øk-kartblad: - Areal: 150 dekar M-71 1 blad: 1724 IZI Inventert: 30. VI1 1992 av HH & TT Sentralpunkt: PS 221 799 (ED) Lokaliteten
DetaljerTidspunkt og værets betydning Tidspunktet var gunstig med tanke på dokumentasjon av karplanter, mose og lav, men noe tidlig for sopp.
Holvasskogen- Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Rissa Kartblad: 1622 IV UTM: Ø:567200, N:7078000 H.o.h.: moh Areal: daa Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, Fosen Inventør: Dato feltreg.: Areal:
DetaljerTidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.
Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.
DetaljerTopografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.
Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Foreåsen 2 Referanse: Fjeldstad H. 2015. Naturverdier for lokalitet Foreåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerReferansedata Fylke: Sogn og Fjordane Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gyttavatnet SV 1 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Gyttavatnet SV, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerNaturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune
Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune.
Registrering av biologisk mangfold i Grevsjølia i Søndre-Land kommune. Bakgrunn: Undertegnede er forespurt om å utføre registreringer av miljøverdier på del av skogeiendommen med gårds- og bruksnummer
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerVegetasjonsmessig er det liten variasjon i lokaliteten. Dominerende vegetasjonstype er blåbærskog - blåbær-utforming
Gulltjernlia * Referanse: Laugsand A. 2014. Naturverdier for lokalitet Gulltjernlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2013. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerBorgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier
Til: Fra: Ole Johan Olsen Leif Simonsen Dato 2017-12-08 Borgeskogen - utvidelse av grense for regulert område I14 og I15 - vurdering av naturverdier Innledning Vestfold Næringstomter skal nå starte salg
DetaljerRegistrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark
Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Kjerneområder
Klokksfjellet - Referanse: Reiso S. 2017. Naturverdier for lokalitet Klokksfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5938)
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerVegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk
Dravlan - Referanse: Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Dravlan, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6358)
DetaljerFAKTA. Arealet for vern av barskog bør økes vesentlig Bør være minst 5 prosent av produktivt barskogareal
13/95 Barskog 10-07-95 10:14 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerFeltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.
Prestebakkefjella NR utvidelse nord * Referanse: Laugsand A. 2016. Naturverdier for lokalitet Prestebakkefjella NR utvidelse nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark.
DetaljerSkauma Verdi 2. Feltarbeidet ble gjennomført av Øysteri Røsok i løpet av ca. 3 timer 19/6-2007. Bekkeløpet ble fulgt fra E6 ned til elva Orkla.
Skauma Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rennebu Inventør: ØRØ Kartblad: 1520 I Dato feltreg.: 19-06-07 H.o.h.: 257-420moh Vegetasjonsone:
DetaljerTypisk bekkedal i området. (Foto: Tom Hellik Hofton, Biofokus) Svært stor gran i Skavdalen, målt ca. 35 meter høg.
NOEN FAKTA Skavdalen naturreservat, Inderøy kommune Skavdalen har høye naturverdier spesielt knyttet til gammel lavlandsgranskog på rik berggrunn, med spesielle kvaliteter knyttet til kalkgranskog, bekkekløft
DetaljerReferansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Høgnipen - Referanse: Olberg S. 2017. Naturverdier for lokalitet Høgnipen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5948)
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
Detaljer7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag
7.20 Verran kommune, Nord-Tr~ndelag LOKALITET 170 - LAUVHOLET Verdi: *S Areal: 20 dekar Inventert: 28.X1.1995 av GG Øk-kartblad: CQ 140-4 M-71 l blad: 1623 11 Sentralpunkt: PR 029 990 (WGS) Lokaliteten
Detaljer7.14 Namdalseid kommune, Nord-Trandelag
7.14 Namdalseid kommune, Nord-Trandelag Verdi: **S Areal: 40 dekar Inventert: 9. VI.94 av T1: HH, GG Øk-kartblad: CR 146-1 M-71 l blad: 1623 I Sentralpunkt: PS 050 306 (WGS) Lokaliteten ligger ca. 4 km.
DetaljerMartin Lindal 10.01.2018 Bråtan11 3022 Drammen e-post:martinlindal@hotmail.com Fylkesmannen i Buskerud fmbupost@fylkesmannen.no Verneplan for skog-høring av verneforslag for: Laksejuv i Krødsherad kommune
DetaljerGranåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV
2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen
DetaljerInventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi:
6.10 Hindsæterkampen Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP 985 323 NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan 8.9.2005 ca 700 da ca 850-1060
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Gardavikfjellet 1 Referanse: Fjeldstad H. 2015. Naturverdier for lokalitet Gardavikfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gransjøberget * Referanse: Gammelmo Ø. 2018. Naturverdier for lokalitet Gransjøberget, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6126)
DetaljerI det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Åbjøra nord. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.
Åbjøra nord - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Åbjøra nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6322)
DetaljerSUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER
SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:
DetaljerSKOGBRUKSOPPLYSNIGER (Se tabell i Vedlegg I)
LOKALITET 41: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Strykenåsen Nedre Eiker Buskerud 1814 m Drammen NM 60 23 (NM 59 23-62
DetaljerSkog. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Skog Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/skog/ Side 1 / 7 Skog Publisert 10.03.2016 av Miljødirektoratet En tredel av fastlandet i Norge er dekt av skog. Vi finner mange arter
DetaljerStubbengåsen * Referanse:
Stubbengåsen * Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=1336) Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011 Kommune: Agdenes Inventør: GGA, KAB Kartblad: 1521 I Dato
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerOmrådet ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin
Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerStraumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling
Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,
DetaljerFeltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.
Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerReferansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Gråkletten NR utv Referanse: Midteng R. 2019. Naturverdier for lokalitet Gråkletten NR utv, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2018. NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra
Detaljer7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge
7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale
DetaljerGammelskog - myldrende liv!
Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,
DetaljerMo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak
DetaljerMAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
NOTAT Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Dato 2018/02/01 Til Fra Kopi Arne Ettestad Anna M. Næss og Thor Inge Vollan Rune Sølland MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6
DetaljerOmrådet er tidligere undersøkt av Reidar Haugan og flere av hans artsregistreringer ligger uten på Artskart.
Tuppsjøen - Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Tuppsjøen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerReferansedata Fylke: Hordaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Ostavatnet sør 3 Referanse: Gaarder G. 2015. Naturverdier for lokalitet Ostavatnet sør, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerLOKALITET 101: URGJELET
LOKALITET 101: URGJELET 1 POENG Referansedata Lok. 101 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Masfjorden Naturtype
DetaljerBjørkåsen * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet. Naturgrunnlag
Bjørkåsen * Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 1 Kommune: Trondheim Inventør: THH Kartblad: 1621 IV Trondheim Dato feltreg.: 07.08.04 UTM: Ø:561500, N:7028300 Areal:
DetaljerLitlfjellet er et lite område med nordvendt furuskog. Hele området er lett tilgjengelig og ble kartlagt i løpet av noen timer den 26.september 2016.
Litlefjellet * Referanse: Høitomt T. 2017. Naturverdier for lokalitet Litlefjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6020)
DetaljerTidspunkt og værets betydning Det var gode værforhold under kartleggingen og tidspunktet var gunstig for de aller fleste grupper som ble undersøkt.
Gillerhaugen * Referanse: Gammelmo Ø. 2016. Naturverdier for lokalitet Gillerhaugen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:
DetaljerTilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
DetaljerLeiråa vest. Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2007
NINA Rapport 354 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Leiråa vest Referansedata Fylke:
DetaljerBrennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger
Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerMustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.
Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer
DetaljerSkogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.
Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier 15.4.2015 Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: fmtrbjo@fylkesmannen.no Tlf. 77 64 21 73 Skogbruk i Troms Ressursgrunnlaget Avsetning Infrastruktur
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune
KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie
DetaljerHva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi
Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi Innhold Landsskogtakseringen - kortversjon Fakta om skogen fra
DetaljerJuvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid
Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh
DetaljerNY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...
NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER
DetaljerPlantelivet i Roltdals-området
undersøkelser har artens utbredelse i Trøndelag vært dårug kjent i detalj, men den har i alle fau vist seg å være forholdsvis vanlig over 8-900 m i Skarvan og Fongen. Mange er det vel også som har sett
DetaljerLokaliteten ble undersøkt av Øivind Gammelmo (BioFokus) i løpet av to feltdager i september 2018.
Glømmevollen - Referanse: Gammelmo Ø. 2019. Naturverdier for lokalitet Glømmevollen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
Detaljerskjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering
Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre
Namsos kommune Saksmappe: 2017/3074-11 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Vedtak om vern på eiendommen Ekorn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 13.06.2017 Namsos kommunestyre 15.06.2017
DetaljerNotat Litra Grus AS Anders Breili
Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon
DetaljerVerdivurdering skogeiendom
Verdivurdering skogeiendom Holtålen kommuneskog Holtålen kommune, Sør-Trøndelag 1 På oppdrag for Holtålen kommune v/rådmann har undertegnede foretatt verdivurdering av skog- og utmarksressursene på eiendommen
DetaljerJøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg. Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging. Sigve Reiso. BioFokus-notat
Jøgerfoss i Kløvstadelva, Kongsberg Kartlegging i forbindelse med planer om kraftutbygging Sigve Reiso BioFokus-notat 2012-32 Ekstrakt BioFokus ved Sigve Reiso har på oppdrag fra Norconsult v/ Torgeir
DetaljerSkograuberga utv. Ø ***
Skograuberga utv. Ø *** Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP3 Kommune: Lierne Inventør: THH, SRE Kartblad: 1923 I Dato feltreg.: 02.09.2006, UTM: Ø:449494, N:7148539
DetaljerSaksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland
Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder
DetaljerHelakmyrene (utvidelse) -
Helakmyrene (utvidelse) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Ringebu Inventør: SRE Kartblad: 1818 II Dato feltreg.: 31.08.04 UTM: Ø:585000, N:6839000 Areal:
DetaljerFeltarbeid ble utført av Anders Thylén og Madlaina Bichsel i BioFokus og området ble rimelig godt undersøkt.tidspunkt og værets betydning
Mørkåsen - Referanse: Thylen A. 2017. Naturverdier for lokalitet Mørkåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5950)
DetaljerTotenåsen NR (utvidelse)*
Totenåsen NR (utvidelse)* Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2006 Kommune: Østre Toten Inventør: Kartblad: 1916 III Dato feltreg.: H.o.h.: 618-730moh Vegetasjonsone: Mellomboreal
DetaljerVerdi: ** Tidligere undersøkelser Nygårdsmyra naturreservat, som ligger sentralt i dette verneforslaget, ble opprettet som et myrreservat i 1981.
NYGÅRDSMYRA ** Fylke: Hedmark Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Sør-Odal/Eidskog Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2015 II Kongsvinger Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM
DetaljerSTORE REKKE/HØLVANNET *
STORE REKKE/HØLVANNET * Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Aurskog-Høland Vegetasjonsseksjon: OC overgangsseksjonen Kartblad (M711): 2014 I Vestmarka Prosjekttilhørighet: Frivillig vern
DetaljerFlåttådalselva Namsskogan kommune
Flåttådalselva Namsskogan kommune Kraftstasjonslokalisering - miljøvurderinger Rapport 2016: ALLSKOG SA 05-16 DEL 1 SIDE 1 FORORD I forbindelse med søknad om kraftutbygging av Flåttådalselva, Namsskogan
DetaljerKvalbukta * Referanse:
Kvalbukta * Referanse: (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=4019) Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2014 Kommune: Hemnes Inventør: GGA Kartblad: 1926 I Dato feltreg.:
DetaljerRapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004
Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:
DetaljerHogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL
Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.
DetaljerOmrådet ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.
Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig
DetaljerReferansedata Sammendrag Feltarbeid Utvelgelse og undersøkelsesområde Kjerneområder Artsmangfold Totalt antall av art Funnet i kjerneområde
Havsteindalen 0 Referanse: Reiso, S. 2019. Naturverdier for lokalitet Havsteindalen, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten:
DetaljerCa 3760 daa 0-229 m 76/3,8 (Oslo kommune) og 75/1 (Forsvaret)
LOKALITET 31: KOMMUNE: FYLKE: KARTBLAD M711: UTM-KOORDINATER: KARTBLAD ØK: VERNEKATEGORI: AREAL: HØYDE OVER HAVET: BERØRTE EIENDOMMER: Søndre Håøya Frogn Akershus 1814 II NM 896 175 CM 039 CM 040 Ca 3760
DetaljerVegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk
Godliskaret 1 Referanse: Appelgren L., Førland O. 2017. Naturverdier for lokalitet Godliskaret, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6012)
DetaljerReferansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde
Sandvatn - Referanse: Brynjulvsrud, J. G. 2019. Naturverdier for lokalitet Sandvatn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: https://biofokus.no/narin/?nid=6352)
DetaljerOmrådet er tidligere undersøkt av Ole J. Lønnve, De ble også tidligere ikke funnet noe krevende eller truete arter.
Heien nord - Referanse: Bichsel M. 2018. Naturverdier for lokalitet Heien nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2017. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6138)
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
Detaljer