Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer

Transkript

1 Naturvernforbundet i Østfold Postboks Sarpsborg Havass Skog BA Skogeier Stine Kristiansen Westad NEMKO Rådet for Levende Skog Rakkestad kommune v/knut Østby Halden kommune v/harald Nøding Østvik & Torbjørn Fosser Fylkeslandbruksstyret v/thor Bjønnes Klage på hogst på Soteås/Såtås (Rakkestad og Halden kommuner), kontraktnummer Naturvernforbundet i Østfold har hatt flere befaringer av et hogstområde på Soteås i Rakkestad og Halden kommune som ble hogd i august 2009 og hvor det ved siste befaring (09. april 2010) ennå ikke hadde blitt gjort noen utbedring av de skadene som kan rettes opp. Gjennomføringen av driften er svært kritikkverdig og bruddene på lover og forskrifter omfatter oljesøl, kjøreskader, manglende kantsoner, ødelagt tursti, mm. En nærmere redegjørelse av feil og mangler følger nedenfor: Kjøreskader Driftsområdet og utkjøringsveien har omfattende kjøreskader. Det ble ikke foretatt noen systematisk oppmåling av de dype kjøresporene, men samlet lengde av kjørespor som ble oppmålt digitalt og som krever utbedring i henhold til egen standard (30cm -10m) utgjør samlet mer enn 1000 m (se fig. 1, 2, 3). Da mangelfull utbedring av kjøreskader er i strid med skogloven oversendes denne klagen også til skogbrukssjefen i kommunen og Fylkeslandbruksstyret. Figur 1. Utkjøringsveis Figur 2. Utkjøringsveis Figur 3. Spor på hogstfeltet Manglende kantsoner Kantsonen mot Grasholttjernet er nærmest en enkelttrerekke som ikke har noen økologisk funksjon som kantsone. Trerekken er dessuten så glissen at den dessuten har liten estetisk funksjon (se fig. 4). Det er stedvis laget dype kjørespor ut i kantsonen. Kantsonen mot bekken/myrdraget mellom Grasholttjern og Gjeddetjern er også kun en trerekke (se fig. 5). Figur 4. Mangelfull kantsone mot Grasholttjern Figur 5. Mangelfull kantsone mot bekk/våtmark mellom Grasholttjern og Gjeddetjern 1

2 Naturvernforbundet i Østfold Postboks Sarpsborg Turstier Etablerte turstier er stedvis fullstendig ødelagt og en gammel liten bru/klopp, bygget av einer, er ødelagt og kan ikke gjenfinnes. Utkjøringsveien og deler av kjøresporene i hogstfeltet er over lange strekninger anlagt i stien slik at det siden hogsten har vært uframkommelig til fots. Der stien krysset en mindre bekk har det i ettertid blitt avsatt så mye erodert materiale at det ikke er mulig å gjenfinne verken brua over bekken, stien eller bekkeløpet. De aktuelle turstiene var tydelige i terrenget, de var delvis merket og er dessuten inntegnet på turkartet for Østfold ( samt på turkartet for Berg Rokke - Skjeberg. Hensyn til registrerte naturtyper Kjøreskadene har stedvis ført til kraftig erosjon og erodert materiale er ført nedover i et lite bekkesig. Denne bekken ender ut i ei myr som er registrert som en regionalt viktig naturtype (B) i Halden kommune. (Lok.nr 57). På denne myra vokser det en livskraftig bestand av den sårbare orkidéen smalmarihand (VU) Dactylorhiza traunsteineri. Små langstrakte myrer av denne typen er utsatt for gjengroing, bla. med takrør. Tilførselen av erodert materiale til myra, sammen med den generelle utvaskingen av næringsstoffer som følger etter en hogst, er en alvorlig trussel mot orkidé-bestanden og det er stor fare for at den nå vil bli utkonkurrert/utskygget av bla. takrør. Se vedlagt faktaark over lokalitet 57 Tømmermyr (Vedlegg 1). Hogsten har dessuten delvis foregått i Figur 6. Her lå kloppa over bekken. Stien sees fortsatt øverst i bildet. Figur 7. Umotivert hogst av en lindeklon med mange stammer med relativt små dimensjoner. naturtypelokalitet nr 5 som er en rik blandingsskog i lavlandet med forekomst av hassel og lind. Denne lokaliteten er delvis skadet i den sørøstre delen hvor både hasselkjerr og lindekloner har blitt hogd og delvis kjørt ned (se fig. 7). Lind- og hasselforekomsten består kun av små dimensjoner (< 10 cm) og ligger igjen på hogstflata. Flere hasselforekomster har dessuten blitt dratt opp med rota, tydelig utført for å fjerne hasselforekomsten da disse kjerrene uansett er for små til å representere noen hinder for kjøringen dersom de sto i veien. Se vedlagt faktaark over lokalitet 5 Såtås SV (Vedlegg 2). Begge de nevnte naturtypene har vært kjent av Halden kommune siden Oljesøl Ved befaring den 21. oktober 2009 ble det observert mye oljesøl i hogstfeltet og på velteplassen. Den største forekomsten av olje på hogsfeltet ble observert i utkjøringstraséen der den skjærer ned gjennom ura fra åsen og ned til det nederste nivået ned mot velteplassen. Her lå det en oljefilm på alle vanndammene i kjøresporet på Figur 8. Oljefilter, fettpatroner, bensinkanner og maskindeler på tross av kraftig nedbør i en lang velteplassen lenge etter at hogsten var avsluttet. periode. Oljesølet har kort vei ned til Stiksvannet som er drikkevannskilde til plassen Munkebråten. 2

3 Naturvernforbundet i Østfold Postboks Sarpsborg På velteplassen ble det dessuten observert både et brukt oljefilter, flere tomme fettpatroner og deler av kjørebelter (se fig. 8). Generell hogstføring Mange tørrtrær er kjørt ned, hogd ned eller dratt opp med rota. Dette er i strid med standarden og helt meningsløst da død ved er viktig for biomangfoldet i skog. Dessuten er svært mange både små og store einere kjørt ned. Før hogsten var det mange søyleeinere i området, vitner om tidligere tiders bruk av utmarka til husdyrbeite. Etter hogsten var det knapt en eneste stående søyleeiner igjen som ikke var enten revet opp, kjørt ned eller skadet. Spesielt de øverste delene av hogstområdet burde vært avvirket med lukket hogst med uttak av kun verdifulle trær. Likevel er det her er hogd svært mange små krokete furuer som utkjøringsveien tatt i betraktning neppe har økt avkastningen for skogeieren, snarere det motsatte. Dette er meget uheldig, spesielt med tanke på at dette var en naturskog hvor det ikke fantes spor etter hogst og som trolig ikke har vært hogd på over 150 år. Miljørapportering Miljørapporten som er signert 8. august 2009 er unøyaktig og inneholder feil både når det gjelder lokalisering av kjørespor og annen informasjon. Eksempelvis er det under pkt. 5c Hogst inntil eller innenfor biologisk viktig område krysset av med Nei. Dette til tross for at det er kjent to regionalt viktige naturtyper her, den ene delvis innenfor hogsfeltet og den andre inntil. Begge disse naturtypene er direkte eller indirekte skadet av hogsten. Vi vil imidlertid i denne omgang ikke gå videre med evaluering av miljørapporten. Naturvernforbundet i Østfold ser svært alvorlig på denne saken og forventer at det blir satt i verk reaksjoner overfor skogeierforening og grunneier. Med hilsen Naturvernforbundet i Østfold Pål Bugge (leder) sign. Ola Wergeland Krog (miljøansvarlig skog) 2 vedlegg Dette dokumentet vil kun bli sendt ut digitalt 3

4 Lok. nr. 57 Tømmermyr Gnr. bnr.: Viktig B Foto: Ola Wergeland Krog 30. juli Naturtype: Utforming: Tilstand Foto: Ola Wergeland Krog 30. juli Feltsjekk 1,8,2009 (siste) Intakt lavlandsmyr i innlandet Blanding mellom ombrotrofe og minerotrofe myrtyper Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Beskrivelse Innledning: Denne lokaliteten ble registrert første gang i forbindelse med et begrenset naturtypekartleggingsprosjekt i Halden i Registreringen ble foretatt av Ola Wergeland Krog den Lokaliteten var intakt i Beliggenhet/avgrensing: Lita myr helt nord i Halden på grensen til Rakkestad. Myra er en forlengelse av en nordvestlig vik i Gjeddetjernet. Avgrenset på ortofoto fra 2007.

5 Lok. nr. 57 Tømmermyr forts. Naturtyper og utforminger: Liten langstrakt fattigmyr/ intermediærmyr på ca. 16 daa som ikke er grøftet. Myra er jordvannspåvirket og vegetasjonen er noe rikere enn på fattigmyr. (OWK ). Artsmangfold: Den sjeldne orkidéarten smalmarihand vokser på myra. Typiske arter på myra er torvmoser, pors, klokkelyng, dikesoldogg, rome, tvebostarr, slåttestarr, flaskestarr og hvitmyrak. Vegetasjon: Fattig mykmatte/løsbunnmyr (K4) Intermediær mykmatte/løsbunnmyr (L3) Verdisetting: Myra er liten men urørt og det er en god bestand av smalmarihand (VU). Vurderes som viktig B. Hensyn og skjøtsel: Må ikke grøftes. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie dikesoldogg rome smalmarihand VU tvebostarr slåttestarr flaskestarr hvitmyrak Kilde Vitenskapelige Observatør(er) Ola Wergeland Krog. Litteratur

6 Lok. nr. 5 Såtås SV Gnr. bnr.: Viktig B Naturtype: Utforming: Tilstand Feltsjekk (siste) Rik blandingsskog i lavlandet Boreonemoral blandingsskog Naturtyper-mosaikk Utforming-mosaikk Andel Beskrivelse Innledning: Lokaliteten ble først registrert i forbindelse med en begrenset naturtyperegistrering i Halden i 2002 utført av Wergeland Krog Naturkart. Den ble revurdert men ikke befart i forbindelse med kartlegging av naturtyper i Halden i regi av Wergeland Krog Naturkart og Biofokus. Beliggenhet/avgrensing/naturgrunnlag: Sørvestvendt delvis skogkledt bergvegg/rasmark ved sørenden av Stiksvann på grensen mellom Halden og Rakkestad. Ved foten av bergveggen renner det en bekk i sumpskog, denne er tatt med i lokaliteten. Naturgrunnlag: Søvestvendt bratt Bergveggen består av gneis, en bekk renner langs foten av bergveggen og omkring denne er det gråor sumpskog. Naturtyper/vegetasjonstyper: Blandingsskog med stor bestand av lind og hassel. Rike lindekloner, men ingen store dimensjoner. Artsmangfold: Ei spesielt stor selje oppe i skråningen og ei stor osp med stor ospeildkjuke. Noen eiketrær helt nord i lokaliteten. Rik bakkevegetasjon med blåveis og markjordbær. Ravn hekker i bergveggen. God jerpebiotop langs bekken nedenfor skråningen. Fremmede arter: Ikke påvist Artsmangfold: Påvirkning/bruk/trusler: Fremmede arter: Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4) Rike hasselkratt, østlig utf (D2d) Verdisetting: Stor forekomst av lindekloner og hassel, stor blåveisbestand. Stor ospeildkjuke påvist. Hekkelokalitet for ravn samt jerpebiotop. Vurderes som Viktig B. Hensyn og skjøtsel: Bevares urørt. Vernestatus Ingen vernestatus Kjente trusler Skogbruksdrift og Artsliste for lokaliteten Art RL Områdetype Viltvekt Dato Tidsserie ravn Hekke- /yngleområde 1 Kilde

7 Lok. nr. 5 Såtås SV forts. hassel sommereik blåveis markjordbær lind filtkongslys stor ospeildkjuke Observatør(er) Kläre Poelchau, Ola Wergeland Krog. Litteratur