Kursleder ønsker kursdeltakerne velkommen. Start med en kort presentasjonsrunde av kursleder(e) og deltakere. Presenter kursmappen.

Transkript

1 Kursleder ønsker kursdeltakerne velkommen. Start med en kort presentasjonsrunde av kursleder(e) og deltakere. Presenter kursmappen. 1

2 Presenter kursets innhold. I kurset har vi vektlagt informasjon som har praktisk relevans for deg som aktivitetsvenn. Underveis vil ulike tenkte situasjoner diskuteres i grupper. 2

3 Først skal vi se en film som NRK laget i forbindelse med TV-aksjonen Vi får her et innblikk i hva Nasjonalforeningen for folkehelsen har jobbet med i mer enn 100 år. 3

4 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær og kunnskapsbasert organisasjon, med mål om å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens. Det gjøres gjennom forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Arbeidet finansieres med innsamlede midler og gaver. Organisasjonen har givere, medlemmer og over 500 lokallag over hele landet, både helselag og demensforeninger. 4

5 Nasjonalforeningen for folkehelsen har bred erfaring og kompetanse på demens. Aktivitetsvenner som vil snakke med Nasjonalforeningen for folkehelsen om demens, eller om situasjoner som kan oppstå, kan ta kontakt med vår hjelpetelefon Demenslinjen. Her møter du spesialsykepleiere som kan lytte, informere, og gi råd ( ). Nummeret står på baksiden av kursheftet. Dersom lokallaget/frivilligsentralen ønsker å presentere seg selv kort, kan dette gjøres i forbindelse med dette bildet. - Hvilke aktiviteter har lokallaget/frivilligsentralen? - Kan noen av disse aktivitetene være utgangspunkt for det aktivitetsvennen og den som ønsker aktivitetsvenn skal gjøre sammen? (Eksempelvis demenskafé, turgruppe, strikkegruppe osv.) 5

6 Videre skal vi snakke litt om bakgrunnen for Aktivitetsvenn. 6

7 Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, ble Nasjonalforeningen for folkehelsen tildelt NRK TV-aksjonen i 2013 for sitt arbeid med demens. Det ble samlet inn 229 millioner kroner til tre hovedområder; - Demensforskning - Informasjon og opplæring for økt åpenhet og forståelse - Aktivitet og deltakelse for personer med demens (aktivitetsvenn, lokale tiltak) Aktivitetsvenn var ett av tiltakene som ble presentert i søknaden til TVaksjonen, et tilbud som er basert på frivillighet. 7

8 Bakgrunnen for prosjektet Demens er en folkesykdom, og om lag nordmenn har demens. Omtrent 60 % av alle som har demens er hjemmeboende. 80 % av alle sykehjemsbeboere har demens. Ettersom det blir stadig flere eldre i befolkningen, blir det trolig også flere som får demens. Tilbud om fritidsaktiviteter og opplevelser for personer med demens er begrenset. Dette gjelder både for dem som fortsatt bor hjemme, og dem som bor på institusjon. Vi ønsker derfor å etablere et aktivitetstilbud for personer med demens. Vi vet at de gode følelsene aktiviteten skaper varer, selv om selve aktiviteten kan bli glemt. Det er også bevist at meningsfylte og stimulerende aktiviteter kan være med på å bremse utviklingen av sykdommen. Dette er bakgrunnen for Aktivitetsvenn. 8

9 Det vi ønsker å oppnå med Aktivitetsvenn er å bidra til økt livskvalitet for personer med demens i samarbeid med frivillige. Som det framkommer av visjonen har prosjektet to målgrupper; personer med demens og frivillige. Vi er opptatt av å ivareta begge gruppene på en god måte. 9

10 Nå skal vi se en film, som er et eksempel på hva aktivitetsvenn kan være. Øyvind ønsket ikke å sitte hjemme som en «ubrukt pensjonist», og engasjerte seg derfor som aktivitetsvenn for Kjell. Øyvind var veldig opptatt av at de begge skulle være aktivitetsvenner for hverandre. Filmen viser tydelig den doble gleden prosjektet Aktivitetsvenn gir. Vi skal komme tilbake til andre eksempler etterpå. 10

11 Produksjon: NRK TV-aksjonen

12 Livet består av et mangfold aktiviteter; å stå opp, spise, lage mat, kjøre bil, arbeide, dyrke hobbyer, være sammen med andre, lese, spille musikk, og reise. Alt mennesket gjør, er aktivitet. Aktiviteter varierer gjennom livet, og fra person til person. Det påvirkes av kulturtilhørighet, sosiale roller, kjønn, alder, interesser og livssituasjon. Gjennom aktivitet utvikler vi oss selv, og vi påvirker og påvirkes av våre egne omgivelser. Det er en nær sammenheng mellom aktivitet og helse, og alle mennesker har behov for å være i aktivitet, og oppleve deltakelse. Her ser vi eksempler på aktiviteter som kan være utgangspunkt for Aktivitetsvenn. Personer med demens og deres familier opplever at hverdagen endrer seg etter å ha fått en demensdiagnose. Mange gir uttrykk for at det blir vanskelig å fortsette med aktiviteter som tidligere har vært en viktig og lystbetont del av hverdagen. Med trygghet, omsorg og mennesker rundt seg som kan hjelpe til, kan personer med demens fortsatt få gode dager og opplevelser. Frivillig innsats er et viktig bidrag for å få dette til. 12

13 Hvordan kan noe hyggelig bli enda hyggeligere? Aktiviteten dere gjør sammen kan for eksempel være å lese, gå tur, gå på kino, fiske, male, sykle eller annet. Aktiviteten kan også være så enkel som en prat over en kaffekopp, avislesing i fellesskap, eller kortspill. Det finnes mange muligheter som aktivitetsvenn, og ikke bare en-til-en-aktivitet. Noen aktivitetsvenner skal kanskje lede en turgruppe, eller besøke flere beboere på et sykehjem sammen. Det er aktivitet som er i fokus. Aktivitetsvennrelasjonen skal være gjensidig glede, og den gode matchen er viktig. Dette er noe vi legger stor vekt på. Vi kobler frivillig aktivitetsvenn og den som ønsker aktivitetsvenn sammen på bakgrunn av interesser og hobbyer, tid og andre ønsker. Vi vil derfor spørre deg hva du er opptatt av, og hvilke fritidsaktiviteter du trives med. Det samme gjør vi med personene som ønsker seg en aktivitetsvenn. Vi kartlegger deres ønsker, arbeidserfaring, interesser og nåværende situasjon. 13

14 Har noen av dere erfaring med frivillig aktivitet? Hovedinnsatsen innenfor frivillig aktivitet foregår i kultur- og idrettssektoren. Bare 10% av det frivillige arbeidet i Norge skjer innenfor omsorgssektoren (Helse- og Omsorgsdepartementet, 2015). Dette ønsker vi å endre. Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet. (2015). Omsorg Regjeringens plan for omsorgsfeltet Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 14

15 Frivillig aktivitet kan betegnes som «arbeid du utfører for andre enn familie og nære venner, uten at du får lønn for det». Norge er på verdenstoppen når det kommer til frivillighet. 64 % av Norges befolkning engasjerer seg i frivillig aktivitet. Frivillig aktivitet har stor betydning for enkeltpersoner, og for samfunnet. Frivillig aktivitet gir oss mulighet til å bruke oss selv, føle oss til nytte og gjøre noe meningsfullt. Det gir mestring, og er helsefremmende. Deltakelse i frivillig aktivitet gir mulighet for ny læring og kunnskap. Frivillig aktivitet har stor betydning for folkehelsearbeidet, og er en viktig ressurs i helse- og omsorgssektoren. Frivillige har en annen relasjon til den som ønsker aktivitetsvenn enn profesjonelle hjelpere. Aktivitetsvennrelasjonen skal være gjensidig glede. Dette er noe vi legger stor vekt på. 15

16 16

17 Personer med demens er mer enn sin demenssykdom. De har, som mennesker uten en demenssykdom, en historie å fortelle. Åpne gjerne for drøfting av dette temaet (maks 15 minutter). - Hvordan kan vi gi personer med demens en verdig hverdag? - Hva er verdighet for deg? 17

18 Linn er aktivitetsvenn for Agnes, som har demens. Den måten Linn møter og ser Agnes på, er med på å gi Agnes verdighet og respekt. Ved å kjenne historien til den du er aktivitetsvenn for, kan du være en god samtalepartner og aktivitetsvenn. Som aktivitetsvenn er det viktig å fokusere på det friske hos personer med demens. Når vi møter mennesker med det de lykkes med, gir vi dem verdighet. I møte med den som ønsker en aktivitetsvenn er det viktig å ha evnen til å lytte, evnen til innlevelse og å kunne vise empati. 18

19 Alle aktivitetsvenner skal signere taushetsløftet. Her ser dere hvordan taushetsløftet ser ut. (Understrek de sentrale punktene markert med rødt) Taushetsløftet skal hindre at opplysninger om personlige forhold blir kjent for uvedkommende. Taushetsløftet kan betraktes som et etisk løfte, og handler også om tillit og trygghet. Den som ønsker aktivitetsvenn skal kunne stole på aktivitetsvennenes diskresjon. Dersom det er nødvendig å dele andres personlige informasjon, skal den som ønsker aktivitetsvenn eller pårørende gi sitt samtykke. Ikke alle ønsker å dele med omverdenen at de har fått en aktivitetsvenn. Snakk om hvilket forhold dere har til hverandre, før dere går ut sammen. Det kan være greit å bli enige om hva dere sier, dersom dere møter på kjente. Husk at taushetsløftet også gjelder i tiden etter at man har vært aktivitetsvenn. Taushetsløftet gjelder også på nett og i sosiale medier, som Facebook, Intagram o.l. Å være aktivitetsvenn skal være hyggelig og oppleves trygt. Derfor er det viktig at du melder i fra til din kontaktperson, dersom det oppstår utfordringer du trenger hjelp til å håndtere, og vil diskutere med andre. Hvem som er din 19

20 kontaktperson, får du informasjon om på samtalen. 19

21 Den som ønsker aktivitetsvenn har fått informasjon om tilbudet og om din rolle som frivillig. Selv om informasjonen er gitt, kan det være lett for den som ønsker aktivitetsvennen å glemme hvilken rolle du som frivillig har. Det er derfor viktig at du som frivillig er tydelig på din rolle og setter grenser for deg selv. Som frivillig skal du ikke ha noe med den demenssyke sine penger å gjøre. Du kan være med på handletur, men du skal ikke være den som administrerer pengene, med mindre dette er avtalt med pårørende. Som frivillig skal du heller ikke ha noe med medisiner å gjøre. Ikke overta hjemmetjenestens oppgaver innen pleie og stell. Vi anbefaler at du unngår å bli venn med den som ønsker aktivitetsvenn i sosiale medier. Det samme gjelder for han/hun sine pårørende. Ta hensyn til personen du er aktivitetsvenn for, og vedkommende sine ønsker om aktivitet og samtaletema. 20

22 OPPGAVE 1 Del opp i mindre grupper. 3-5 deltakere per gruppe. Diskuter sammen i grupper, og deretter i plenum. Forslag til oppsummering Naboen kjenner tydeligvis Kari. Oppfordre naboen til å ta kontakt med Kari selv. Dette er forankret i taushetsløftet. 21

23 OPPGAVE 2 Del opp i mindre grupper. 3-5 deltakere per gruppe. Diskuter sammen i grupper, og deretter i plenum. Forslag til oppsummering Dersom en aktivitetsvenn gjerne vil følge Anne til kontroll, kan vedkommende gjøre det, men dette er ikke forventet av deg som aktivitetsvenn. Har Anne behov for tilsyn i helgene er dette hjemmetjenestens oppgave. Primært er ikke Aktivitetsvenn et avlastningstilbud for pårørende, men et fritidstilbud for personer med demens. 22

24 OPPGAVE 3 Del opp i mindre grupper. 3-5 deltakere per gruppe. Diskuter sammen i grupper, og deretter i plenum. Forslag til oppsummering Som aktivitetsvenn skal du ikke overta helsepersonells oppgaver innen pleie og stell. Det er helsepersonellet som jobber på sykehjemmet sitt ansvar å følge Margrethe på toalettet. Dersom du og Margrethe en dag ønsker å reise på en utflukt, for eksempel på en kunstutstilling utenfor sykehjemmet, må du hjelpe Margrethe på toalettet, dersom behovet melder seg mens dere er på tur. 23

25 Spørsmål til deltakerne: Har dere gjort dere noen tanker om hva dere ønsker å bidra med? Aktivitetsvenn tar utgangspunkt i begges interesser. På den måten kan du gjøre det du vanligvis gjør og liker, sammen med en som har demens. 24

26 25

27 Demens på latin betyr ute av sitt sinn. Her ser dere en illustrasjon av hvordan de anatomiske forandringer i hjernen ser ut. Bildet til venstre viser en frisk hjerne, bildet til høyre viser hvordan hjernen til en med Alzheimer kan se ut. 26

28 Over mennesker i Norge har demens, og det er nye tilfeller hvert år. Ca. 40 % bor på sykehjem og 60 % bor hjemme. Av alle som bor på sykehjem har omtrent 80 % en demenssykdom. Man sier at det er fire pårørende per demenssyk i Norge. Det vil si at rundt mennesker har sykdommen tett på seg. Mange tror demens kun rammer eldre, men også yngre personer kan få sykdommen. Av alle som lever med demens i dag, antar vi at rundt 3000 personer er under 65 år. 27

29 Demens kjennetegnes ofte ved hukommelsessvikt, problemer i daglige gjøremål, svikt i planleggingsevne, redusert orienteringsevne og personlighetsendring. Det er viktig å huske på at det er store variasjoner i disse symptomene fra person til person, og fra demenssykdom til demenssykdom. Tilstanden fører etter hvert til redusert evne til å ha omsorg for seg selv. Demens utvikler seg gradvis, og prosessen kan vare fra noen få år til flere tiår. Det er store individuelle variasjoner i hvor raskt sykdommen utvikler seg. For å få en demensdiagnose kreves det at symptomene har vært tilstede i minst seks måneder. 28

30 Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer. Vi skal kort gå gjennom noen av de mest vanlige demenssykdommene. Alzheimer er den vanligste demenssykdommen, drøye 60 % av alle som har demens har denne typen. Andre demenssykdommer er eksempelvis demens med Levy-legemer og frontallappdemens. Dette skal vi komme tilbake til. Det finnes også tilstander som fører til demens, men disse er sjeldne. Eksempler er; - alkoholdemens - traumer mot hjernen - AIDS - hjernesvulster 29

31 Alzheimer Alzheimer er den vanligste demenssykdommen, drøye 60 % av alle som har demens har denne typen. Ved Alzheimers sykdom skjer det forandringer i hjernen. Både kognitive og atferdsmessige symptomer oppstår, som nedsatt hukommelse, språkproblemer, angst, depresjon, rastløshet og motoriske symptomer. Redusert hukommelse er det første symptomet hos de aller fleste. Det er også svikt eller reduksjon i minst én annen kognitiv eller tankemessig funksjon, som for eksempel evnen til å oppfatte, innlæring, ord blir borte, særlig substantiv, oppmerksomhet eller konsentrasjon. Dette gjør at personen lett blir distrahert og har vanskelig for å fullføre oppgaver. Redusert evne til å oppfatte og holde fokus i samtale, gjør at det lett kan oppstå misforståelser. - Abstrakte uttrykk er vanskelig («neste uke» er et uttrykk som kan være vanskelig å forholde seg til for personer med Alzheimer). 30

32 Vaskulær demens Vaskulær demens skyldes karskader i hjernen, som hjerneslag og drypp. Symptomene er de samme som hos mennesker med Alzheimers sykdom, men årsaken til denne sykdommen er knyttet til karskadene i hjernen. 31

33 Demens med Lewy-legemer Demens med Lewy-legemer er forårsaket av såkalte Lewy-legemer i hjernen. Lewy-legemer består av flere forskjellige proteiner og det oppstår proteinavleiringer. Normalt klarere man å kvitte seg med dette. Ved denne sykdommen hoper det seg opp, noe som forårsaker ulike symptomer. Personer med denne typen demens kan virke stive i kroppen. Dette skaper blant annet problemer med å gå. Hukommelsen varierer, og det er til dels store variasjoner fra dag til dag, og uke til uke. Frontallappdemens Frontallappdemens rammer ofte yngre mennesker. Hukommelsen kan være god langt ut i sykdomsforløpet. Det mest fremtredende med denne sykdommen er personlighetsforandringer. Mange har en kritikkløs atferd, og mangler sykdomsinnsikt, noe som får konsekvenser for dagliglivet. 32

34 Vi vet ikke hva som forårsaker demens, og det finnes foreløpig ingen kur. Det vi vet noe om, er risikofaktorer og beskyttende faktorer for demens. Den viktigste risikofaktorer for demens er høy alder. Andre risikofaktorer er høyt blodtrykk, diabetes, høyt kolesterol og traumer mot hjernen (slag, hjernerystelse). Beskyttende faktorer er fysisk aktivitet, hjernetrim og sunne matvaner. Når det gjelder arv, er det viktigere å fokusere på forebygging av risikofaktorer enn å bekymre seg for arvelighet. Å forebygge en demenssykdom innebærer å passe på blodtrykket og hjertet, stumpe røyken, være i aktivitet, forsøke å unngå overvekt og fedme, og ha et sunt kosthold. En fin huskeregel er det som er godt for hjertet er godt for hjernen. 33

35 Nå har vi snakket litt om hva demens er, og hvilke utfordringer de ulike sykdommene medfører. Nå skal vi se en reportasje fra Dagbladet TV om Torhild som har Alzheimer, og hvordan hun lever med sykdommen. Dette er for øvrig damen som er avbildet på kursmappen. Åpne for innspill og tanker rundt filmen. Oppsummering av filmen Torhild har et veldig aktiv liv, hun går på butikken selv, handler, går turer, legger puslespill, drar på reiser. På et tidspunkt vil hun trenge mer støtte og tilrettelegging i hverdagen. En aktivitetsvenn kan være en form for støtte som kan bidra til at Torhild i størst mulig grad kan opprettholde det aktive livet. 34

36 Det er viktig å huske på at selv om man har demens er det mange funksjoner som fortsatt fungerer. Disse funksjonene er det viktig å få bruke. Her har vi hentet et sitat fra filmen om Kjell og Øyvind, som dere har sett. 35

37 36

38 Å forstå, og å bli forstått, er viktig for oss alle. Kommunikasjon er en grunnleggende del av det å være et menneske. Kommunikasjon blir etter hvert en utfordring for personer med demens. Ett av de vanligste problemene er at det blir vanskelig å finne ord, og å oppfatte hva andre sier. Hvis det skjer mye på en gang, kan det også bli vanskelig å sortere inntrykk. Når mulighetene for de gode samtalene blir færre, blir det viktig å skape gode stunder på andre måter. 37

39 Kommunikasjon handler om å dele tanker med andre gjennom ord og handlinger, eller en kombinasjon av disse. Vi mennesker kommuniserer mer enn kun hva de ordene vi bruker betyr. I samtale med personer med demens er det viktig å formidle raushet, toleranse og vilje til å lete etter meningen i et språk som kanskje ikke er like sammenhengende som før. Forskning tyder på at trygghet og god tid er viktigst. Når man snakker med en som har demens er det viktig å se på ansiktet til den man snakker med. Vær mest mulig konkret, fordi abstrakte ord kan være en utfordring. Det er viktig å ta seg god tid. Unngå distraherende faktorer som TV, radio og musikk. Kroppsspråk virker i mange tilfeller bedre enn ord. Et smil, en berøring eller en gest kan virke vel så godt som en beskjed. Det er ofte mer effektivt å avlede enn å rette på. Vi er alle ulike og har ulike behov. Videre følger ti råd for en god samtale med en som har demens. 38

40 39

41 I samspill med personer med demens, som kan ha utfordringer med språket, er kroppsspråket vårt viktig. Kroppsspråk virker ofte langt bedre enn ord; et smil, øyekontakt eller en berøring. Vi mennesker er ulike, vi har ulike intimsoner. Ikke vær redd for å prøve deg frem. 40

42 Legg merke til kontakten mellom disse to. Vi ønsker med dette bildet å understreke hvor viktig kroppsspråk og øyekontakt er. Det kan virke langt bedre enn ord; et smil, øyekontakt, en berøring. 41

43 42

44 Mange personer med demens husker bedre det som skjedde for lenge siden enn det som nettopp har skjedd. Fotoalbum er fint å bruke for å hente fram minner. Fotografier av personen selv og de nærmeste kan skape en god identitetsfølelse. Hent gjerne fram velkjente, gamle gjenstander og ta en prat om gamledager, med utgangspunkt i minnene som vekkes. Minner kan også sitte i kroppen, slik som dans, sang, musikkinstrument, baking og håndarbeid. Det kan hende at teknikken fremdeles sitter i fingrene. Her skal vi se en film om hvordan minner er med på å skape gode øyeblikk. 43

45 44

46 Nå skal vi se filmen om Øyvind og Kjell igjen. Tenk over rådene vi allerede har gått gjennom, og legg merke til kommunikasjonen dem i mellom. Diskutér kommunikasjonen mellom Øyvind og Kjell i plenum (maks ti minutter) 45

47 Alzheimer De fleste som har Alzheimer opplever språkproblemer. Ord kan bli borte, særlig substantiv. Som aktivitetsvenn kan det være greit å være oppmerksom på at den du er sammen med leter etter ord. Vaskulær demens På grunn av karskader eller blødninger i hjernen kan disse personene virke passive og treige. Man ser ofte også mangel på initiativ hos mennesker med denne sykdommen. Ta deg god tid i kommunikasjonen med personer som har vaskulær demens. Andre demenssykdommer Demens med Lewy-legemer Personer med denne demenssykdommen kan oppleve hallusinasjoner. Det trenger ikke være dramatikk knyttet til hallusinasjoner, men det kan til tider oppleves ubehagelig eller slitsomt for den det gjelder. Flere som hallusinerer har innsikt i dette. Et eksempel på hallusinasjoner kan være at personen som er syk, ser andre personer i stuen som ikke er tilstede, og kanskje dekker vedkommende på til 46

48 personer som de mener er der. Det man ser under hallusinasjoner er oftest dyr eller mennesker. Noen ganger små kryp, men også store dyr. Frontallappdemens Personer med frontallappdemens kan ha god hukommelse, men dagsformen varierer. At personer med denne sykdommen har en kritikkløs atferd og mangler sykdomsinnsikt kan være en utfordring. Som aktivitetsvenn er det greit å være oppmerksom på dette. Dersom en person er ukritisk i språk og handling er det lurt å sette tydelige grenser. Du kan for eksempel på en vennlig og rolig måte si «Slik kan du ikke snakke til meg», eller «Det du gjør er ikke greit, slik kan du ikke gjøre». Prøv å unngå å ydmyke eller sette den andre i forlegenhet. Dersom det oppleves vanskelig for aktivitetsvennen, må de melde fra, be om veiledning og oppfølging. 46

49 Vrangforestillinger og mistolking felles for demenssykdommene Personer med demens kan oppleve vrangforestillinger. Et eksempel kan være at Gunn tror at noen har stjålet klokken hennes, men sannheten er at den ligger et annet sted enn den pleier. Vær forståelsesfull, men ikke bekreft selve handlingen. Du kan for eksempel si «Jeg forstår at det er trøblete for deg at ting blir borte». På den måten bekrefter du selve opplevelsen til Gunn. Personer med demens kan også mistolke gjenstander eller lyder. Et eksempel på mistolking kan være at den som er syk ser speilbildet sitt i vinduet og tror det er en annen person. Dette kan noen ganger skape uro og forvirring. Da går det for eksempel an å trekke for gardinene, snu stolen eller gå inn i et annet rom. Ikke bekreft selve mistolkningen. Du kan si «Jeg ser ikke det du ser, men jeg forstår at det ikke er en god opplevelse». Da bekrefter du selve følelsen/opplevelsen, men ikke selve mistolkingen. 47

50 Før vi går i gang med en ny oppgave skal vi se en film fra Storbritannia og et prosjekt de kaller Dementia Friends, som for øvrig har mange fellestrekk med Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje Demensvennlig samfunn. En såkalt demensvenn lærer om hvordan det er å leve med demens, og med denne læringen kan de bidra med en hjelpende hånd og være mer oppmerksomme i hverdagen i møte med medmennesker som har demens. Mennesker med demens trenger ikke bare gode omsorgstjenester og pleie. De trenger også å få hjelp til å leve selvstendig. (Om noen lurer; mer informasjon om demensvennlig samfunn kan de finne på nasjonalforeningen.no/tilbud/demensvennlig-samfunn) 48

51 OPPGAVE 4 Del opp i mindre grupper. 3-5 deltakere per gruppe. Diskuter sammen i grupper, og deretter i plenum. Forslag til oppsummering Bakgrunnsspørsmål kan være viktig i Kjell sitt tilfelle. Har dere noen felles interesser? Spør gjerne pårørende om bakgrunnen til Kjell. Bruk omgivelsene der dere er, bøker, bilder og gjenstander. Bruk tid, prøv deg frem og vær tålmodig. Ikke vær redd for at det blir stille, og ikke vær redd for å gjøre eller si noe feil. 49

52 OPPGAVE 5 Del opp i mindre grupper. 3-5 deltakere per gruppe. Diskuter sammen i grupper, og deretter i plenum. Forslag til oppsummering Per lever i en tidsforskyvning. Prøv å finne ut av følelsene som ligger bak. Hva tenker Per egentlig på? Kanskje føler Per seg utrygg. Kanskje han ikke kjenner seg igjen? Kanskje kjenner han ikke igjen aktivitetsvennen? Ikke vær redd for å gå tilbake i tid sammen med Per. Det går an å snakke om dette uten å bekrefte eller avkrefte. Begynn gjerne å snakke om barndommen, ved for eksempel å si Tenker du på mammaen din? Hvordan var moren din? På den måten møter du den følelsen som ligger bak ordene Jeg vil hjem til mamma. Det kan være spennende å ta del i disse minnene. Hvilken virkelighet tar vi utgangspunkt i? Du som frisk må tilpasse deg den du er aktivitetsvenn for. Du kan være den ressursen som personer med demens trenger for å kunne fortsette med det som er viktig for dem. 50

53 OPPGAVE 6 Del opp i mindre grupper. 3-5 deltakere per gruppe. Diskuter sammen i grupper, og deretter i plenum. Forslag til oppsummering Vær fleksibel. Foreslå at dere kan gjøre noe annet istedenfor. Ta hensyn til den du er aktivitetsvenn for sine ønsker om aktivitet. Ønskene kan endre seg fra dag til dag. Minn aktivitetsvennene på at de kan ringe Demenslinjen for spørsmål om demens, eller om situasjoner som kan oppstå. Her møter du spesialsykepleiere som kan lytte, informere, og gi råd ( ). 51

54 Vi håper du nå vil bli aktivitetsvenn. Før du starter som aktivitetsvenn inviteres du til en samtale, slik at vi kan bli bedre kjent med deg, få vite om dine interesser og hvilke ønsker du har som aktivitetsvenn. Deretter kobles du med en som ønsker aktivitetsvenn basert på deres felles interesser. Som aktivitetsvenn får du tildelt en kontaktperson. Du får også tilbud om erfaringssamlinger for aktivitetsvenner (temakvelder). Praktisk informasjon - Gå gjennom registreringsskjema (oppfordre til å fylle ut før samtale) - Om kursdeltakere er PC-brukere, oppfordre dem til registrere seg selv som aktivitetsvenner på - Informere om ID-kort - Informere om når første samtale med den frivillige blir (lag en plan, det bør ikke gå for lang tid mellom kurs og samtale) - Forsikring (Forsikringen gjelder for registrerte frivillige til og med 74 år i sin rolle som aktivitetsvenn. Førtidspensjonister og uføre er inkludert i forsikringen. Reise til/fra oppdragssted er dekket). 52

55 Her ser vi noen utsagn fra aktivitetsvenner. Å være aktivitetsvenn er 53