FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013?"

Transkript

1 FAQs 1.Hva er TV-aksjonen 2013? TV-aksjonen 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. TV-aksjonen skal gi mennesker med demens og deres pårørende en lettere hverdag og et bedre liv. Pengene går til demensforskning, aktivitetstilbud og informasjon. TV-aksjonen i år handler om å sette fokus på hjernesykdommen demens. Gi mennesker med demens muligheten for et bedre liv med sykdommen og bringe forskingen fremover slik at færre får demens i fremtiden. Den rammer hardt både de som er syke og pårørende. Men de som rammes kan fortsatt ha gode dager og et bedre liv hvis forholdene legges til rette for det, med tilpasset aktivitet og informasjon. Å handle nå kan også bety at vi kommer et stort samfunnsproblem i forkjøpet, ved å bedre takle den doblingen av antall demenssyke som er ventet frem mot Hva går pengene som samles inn under TV-aksjonen 2013 til? Midlene fra TV-aksjonen skal gjøre livet bedre for mennesker med demens og deres pårørende, samt bidra til at færre får demens. For å gjøre dette går pengene til tre prioriterte områder: demensforskning, aktivitetstilbud og informasjon. Forskning for å bidra til å løse demensgåten. Med TV-aksjonsmidlene skal Nasjonalforeningen etablere et langsiktig, koordinert forskningsprogram. Målet er å finne svar på hvorfor demens oppstår og hvordan det bedre kan forebygges og behandles, slik at det blir mulig å forsinke og hindre utvikling av sykdommen. Det kan igjen bidra til at færre får demens og utvikling av en kur. Aktivitetstilbud for å gi livskvalitet og mestringsfølelse. Med midlene fra TV-aksjonen vil vi motivere, rekruttere og lære opp frivillige til å bli «aktivitetsvenner». Ordningen skal gi gode og helsefremmende opplevelser til demenssyke og et friminutt for nærmeste pårørende. - Mennesker som rammes av demens trenger hjelp for å fortsette med aktiviteter som de ikke lenger klarer på egenhånd. Det gir stor livskvalitet og mestringsfølelse å få delta i sosiale aktiviteter sammen med andre. For mange vil hjelp fra en frivillig være den eneste muligheten for å komme seg ut på forskjellige aktiviteter og unngå et liv i passiv isolasjon. Fysisk aktivitet og samvær med andre gir ikke bare økt livskvalitet, men kan også bidra til å utsette sykdomsutviklingen. Ordningen gjelder både demenssyke som bor hjemme og de som er på sykehjem. - Vi vet at mange ønsker å gjøre en frivillig innsats, de trenger bare litt opplæring og bistand for å kunne bidra. Med midlene fra TV-aksjonen vil vi sette dette i system gjennom aktivitetsvennordningen, slik at mange flere kan få gjøre en innsats for mennesker med demens. Informasjon for å øke åpenhet og forståelse. Vi vil bidra til å skape et mer demensvennlig samfunn. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil bidra til dette med lokale støttegrupper, ved å gi helseinformasjon på nett, i brosjyrer og på andre måter. Det skal også etableres en ordning for å sette pårørende i stand til å støtte hverandre, såkalt likemannsarbeid. Likemenn er mennesker som selv har erfaring med hvordan demens oppleves og som kan bidra med erfaring til andre som er nye i situasjonen. For å kunne gjøre en god jobb som likemann er det behov for opplæring og oppfølging. Dette vil vi sette i system med midlene fra TV-aksjonen. - Mange av våre medlemmer og de vi snakker med på Demenslinjen forteller om hvor uendelig godt og betydningsfullt det har vært for dem å få kunnskap og møte andre som er i samme situasjon som dem selv. - Personer som får demens opplever at det er lite kunnskap om demens blant folk flest, og mange myter og tabuer knyttet til sykdommen. Dette bidrar til at mange personer med demens

2 trekker seg tilbake og at de ikke tør å være åpne om sykdommen. Informasjon og kunnskap er blant de viktigste ressursene syke og pårørende har. Både demenssyke, familie og omgivelsene møter utfordringer og får behov for hjelp til å takle hverdagen 3.Hvor mange prosentandeler går til hvert område? Rundt 44 prosent går til forskning, 42 prosent til aktivitetstiltak og 14 prosent til informasjon. 4.Hvorfor disse områdene? Hvorfor ikke andre ting, som musikk som medisin, kjæledyrsordninger, pleiehjem, bedre hjemmetjenester osv.? Nasjonalforeningen for folkehelsen bruker pengene der de trengs mest og på mest mulig effektiv måte. Pengene fra TV-aksjonen skal gå til aktivitetstilbud og informasjonstiltak, samt forskning. På nåværende tidspunkt mener Nasjonalforeningen det er de viktigste områdene for å gi mennesker med demens og deres pårørende en lettere hverdag, nå og i fremtiden. Organisasjonen er også opptatt av å ikke overta offentlige oppgaver, men er tvert imot en pådriver for økt offentlig satsing på å gi bedre helse- og omsorgstjenester til personer med demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. 5.Hvem skal kunne benytte aktivitetene det er snakk om i søknaden, helt ned på lokalt plan? Vi ønsker å nå alle som er berørt av demens, syke og pårørende over hele landet. Vi ønsker å engasjere frivillige over hele landet til innsats som aktivitetsvenner og på andre måter. Tilbudene skal være for mennesker med demens som bor hjemme og på sykehjem, og hvor som helst i Norge. (Se mer om aktivitetsvennordningen i spørsmålet om hva pengene går til). Nasjonalforeningen for folkehelsen har allerede over 500 lokallag. Disse vil ytterligere kunne styrke sitt tilbud til mennesker med demens. Vi ønsker at det blir etablert enda flere demensforeninger og at de som finnes kan utvide sitt tilbud. 6.Hvor mye penger regner dere med å få inn i år? Vi håper å samle inn så mye penger som mulig slik at vi kan gi et kjempeløft til demensforskningen, og gi personer med demens muligheten til et mer aktivt liv. Vi vil skape forståelse og kunnskap som letter hverdagen for mennesker med demens og deres nærmeste. Det viktigste for at vi skal oppnå dette er at nok mennesker melder seg med som bøssebærere eller jobber som frivillige. Vårt mål er at hvert hjem i Norge får besøk av en bøssebærer. Så er det opp til hver enkelt hvor mye man kan og ønsker å gi. 7.Hva betyr mitt bidrag i den store sammenhengen? Ditt bidrag gir håp om at vi sammen skal løse demensgåten. Du bidrar til at personer med demens og deres pårørende får flere gode dager. Du bidrar til å bryte ned myter om demens, og til at personer med demens blir møtt med respekt og forståelse. 8.Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse for sykdommer som angriper hjernen slik at man får problemer med å fungere i dagliglivet. Oppgaver hjernecellene har ivaretatt, som å huske, snakke og gjenkjenne ting, situasjoner og

3 personer, blir gradvis svekket. Ennå er det ingen medisiner eller vaksine mot demens. Den vanligste typen demens er Alzheimer, rundt 60 prosent har denne formen. Omkring 20 prosent av personer med demens rammes av vaskulær demens, som skyldes karskader og blødninger i hjernen (hjerneslag, hjerneblødning eller såkalte drypp). Rundt 15 prosent har demens med Lewy-legeme. Demens med Lewy-legeme er forårsaket av såkalte Lewy-legemer i hjernen. Diagnosen stilles på bakgrunn av de typiske symptomene: stivhet i armer og ben, treghet i bevegelsene, periodevise synshallusinasjoner. Frontotemporal demens er en sjelden demensform som rammer ca. 5 prosent av dem som får demenssykdom. Sykdommen fører til skader i pannelappen i hjernen, og rammer oftest personer mellom 50 og 70 år. Det skjer en følelsesmessig avflatning med sløvhet og manglende evne til innlevelse i andres situasjon og følelser. Hvis man ønsker å fordype seg ytterligere i temaet demens, gå til 9.Hva er forskjellen på demens og Alzheimer? Alzheimer er den vanligste av demenssykdommene. Rundt 60 prosent av dem som har demens har Alzheimer. For mer informasjon se spørsmålet Hva er demens? Hvis man ønsker å fordype seg ytterligere i temaet demens, gå til 10.Hvem har demens? Over mennesker i Norge har Alzheimer eller en annen demenssykdom. I løpet av de neste tiårene vil antallet fordobles. Alle voksne mennesker kan få demens, men høy alder er den viktigste faktoren for å utvikle sykdommen nordmenn er nærmeste pårørende til en med demens. Det er ganske få tilfeller (ca 3 000) under 65 år som får demens, men når man blir 75 år er det 15 prosent sjanse for å få sykdommen. 40 prosent av de over 90 har demens. Hvis man ønsker å fordype seg ytterligere i temaet demens, gå til 11.Hvordan/hvorfor/hvem får demens? Det er mye vi trenger å forske på for å forstå demens bedre. Vi vet med sikkerhet at med økt alder øker risikoen for å få demens. Man vet også allerede at noen risikofaktorer som usunn livstil, med lite fysisk og mental aktivitet, røyking og depresjon kan øke faren for demens. Man kan si at «det som er godt for hjerte er godt for hjernen». Et sunt kosthold med fysisk og mental aktivitet kan redusere sjansen for at man får demens, men det er ingen garanti. Man har også klart å isolere noen arvelige trekk som kan gi en høyere risiko. Det er ganske få personer (ca 3 000) under 65 år som har demens, men når man blir 75 år er det 15 prosent sjanse for å få sykdommen. 40 prosent av de over 90 år har demens. Hvis man ønsker å fordype seg ytterligere i temaet demens, gå til 12.Hvordan vet man om man har demens? Tidlige tegn på demens er hukommelsestap, problemer med å utføre vanlige oppgaver og evne til å lære seg nye ting, språkproblemer ved at man for eksempel glemmer navn og substantiv, desorientering for tid og sted, problemer med abstrakt tenkning og for eksempel håndtering av personlig økonomi, feilplassering av gjenstander

4 og forandring i humør og initiativ. Noen opplever atferdsendringer og svekket dømmekraft i tidlig fase. Les mer om ti tidlige tegn her: 13.Er det noe behandling for demens? Kan man bli frisk av demens? Hvordan kan man forebygge demens? I dag er det ingen behandling som gjør at man blir frisk av demens. Det finnes medisiner som kan utsette noen av symptomene på sykdommen. Disse kan ha effekt hos noen, men man vet på forhånd ikke hvem som vil få effekt, så det krever tett oppfølgning av lege for å vurdere toleranse og effekt av disse over tid. Å holde seg i aktivitet både fysisk og mentalt kan utsette sykdomsutviklingen noe. Dette kan også til en viss grad forebygge sykdommen. 14.Er ikke arbeid for demenssyke statens/kommunens ansvar? Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som har tiltak og aktiviteter som supplerer det offentlige tilbudet for demenssyke. Det er stort behov for menneskelig nærhet, varme og aktivitetstiltak i tillegg til det offentlig ansatte kan gi. Det er også gode tradisjoner for at forskning finansieres i spleiselag mellom det offentlige og private givere, og at frivillige organisasjoner er et viktig supplement. Nasjonalforeningen for folkehelsen er også interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende og jobber for at det offentlige skal forbedre sitt tilbud til disse. 15.Det står at pengene skal gå til informasjon. Hva slags informasjon? Informasjon til hvem? Kontakt med andre som er eller har vært i samme situasjon, hjelper for å takle situasjonen på en god måte. Mangel på kunnskap hindrer åpenhet og skaper unødvendig frykt og isolasjon. Det er viktig at vi alle har nok kunnskap slik at de som har demens kan få diagnose og mulighet til å bli møtt med forståelse og respekt. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil bidra til åpenhet, informasjon og kunnskap med lokale støttegrupper, ved å gi helseinformasjon på nett, i brosjyrer og på andre måter. Med midlene fra TV-aksjonen vil organisasjonen også starte en ordning der pårørende hjelper hverandre, en såkalt likemannsordning. Det skal også etableres en ordning for å sette pårørende i stand til å støtte hverandre, såkalt likemannsarbeid. Likemenn er mennesker som selv har erfaring med hvordan demens oppleves og som kan bidra med erfaring til andre som er nye i situasjonen. For å kunne gjøre en god jobb som likemann er det behov for opplæring og oppfølging. Dette vil vi sette i system med midlene fra TV-aksjonen. Nasjonalforeningen har møteplasser for demenssyke og pårørende, og ønsker å skape mange flere. Kunnskap er en av de viktigste ressursene syke og pårørende har. Vi ønsker også å skape flere møteplasser der mennesker som har demens i tidlig fase kan støtte hverandre. Det å være pårørende kan være krevende, men det hjelper godt med kunnskap og samvær med andre i samme situasjon. Det kan de få gjennom våre lokallag, kurs og annen informasjon vi tilbyr. 16.Hvordan skal forskningspengene fordeles? Pengene skal gå til å etablere et koordinert nasjonalt forskningsprogram om demens med bred deltakelse fra eksisterende institusjoner og forskningsmiljøer. Målet er å forstå mer om hvordan demens oppstår og hva som

5 kan gjøres for å forebygge og behandle. Nasjonalforeningen legger vekt på at prosessen med å etablere programmet skal være transparent og gjenspeile organisasjonens verdigrunnlag. Alle sentrale forskningsmiljøer som driver med demensforskning i Norge har blitt invitert til å gi innspill. I begynnelsen av april 2013 ble det arrangert et fagseminar hvor rundt 40 forskere fra sentrale og aktuelle forskningsmiljøer deltok med innspill til forskningsprogrammet. På bakgrunn av dette jobbes det videre og aktuelle miljøet vil bli koplet inn framover også. Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen som forvalter forskningsprogrammet med de midlene som kommer inn gjennom TV-aksjonen til forskning. Det opprettes et uhildet fagstyre som har beslutningsmyndighet angående hvilke prosjekter som får støtte. Styret skal sikre at prosjektene som det bevilges penger til, er i tråd med intensjonene i forskningsprogrammet. Dette styret skal i tillegg til en representant fra Nasjonalforeningen bestå av personer fra forsknings- og samfunnsliv. Selve prosjektsøknadene vurderes av habile fagpaneler, som rangerer søkerne og innstiller overfor fagstyret. Den første runden med utlysning av midler vil skje i løpet av Hva er sannsynligheten for å finne en kur? Forskning på å finne effektiv behandling for Alzheimers sykdom pågår over hele verden, men foreløpig er det ingen som kjenner den eksakte årsaken til at Alzheimers oppstår og derfor er det heller ingen effektiv kur som hindrer utvikling av Alzheimers sykdom på trappene. Derfor er midler til forskning viktig! Pågående forskning for å finne en kur mot Alzheimers sykdom har i flere år først og fremst vært knyttet til å utvikle en vaksine som skal motvirke at de skadelige prosessene i hjernen fører til demensutvikling. Resultatene fra disse studiene viser at man ved vaksine kan fjerne de uønskede skadelige stoffene i hjernen på Alzheimer-pasienter, men ikke hindre fortsatt utvikling av sykdom hos de som allerede har fått en Alzheimer-diagnose. 18.Er norske forskere de beste på området? Norske forskere er i verdensklasse, og har et godt samarbeid med andre internasjonale forskningsmiljøer i mange forskjellige land. 19.Gjør en sum på millioner en forskjell? millioner kroner er mange penger i norsk demensforskningssammenheng. Men vi håper også at dette bare er starten. Vi vil fortsette innsamling til dette formålet, slik vi i over 50 år har gjort til hjerteforskningen, der vårt bidrag virkelig har gjort en forskjell. Vi håper også å få med oss andre bidragsytere etter hvert, som statlige myndigheter og næringslivet. Demensforskning er investering i framtiden. 20.Kan man ikke bare søke støtte til forskning fra offentlige institusjoner som f.eks. Forskningsrådet? Norske myndigheter har primært satset på omsorgsforskning; dvs forskning som tar sikte på å bedre helsetjeneste- og omsorgstilbudet til personer som trenger hjelp og omsorg av andre, det har blitt bevilget lite midler til forskning på hvorfor demens oppstår. Vi vil fortsette å arbeide for økt offentlig satsning på demensforskning. Foreløpig satses det for lite på dette i Norge, og det er god plass til økning både fra private og det offentlige. Nå er det mange lovende prosjekter på gang, og et større fokus på demensforskning, så det er virkelig er på høy tid å stimulere alle bidragsytere og å samle forskningsmiljøene til økt satsing.

6 21.Hvordan skal man sikre at forskningsmiljøene samarbeider nasjonalt? Nasjonalforeningen har etablert kontakt med alle norske forskermiljøer innen fagfeltet og det er stor interesse for å samarbeide nasjonalt. 22.Hva er Nasjonalforeningen for folkehelsen? Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig humanitær organisasjon med over 500 helselag og demensforeninger over hele landet. Organisasjonen har som formål å bekjempe hjerte- og karsykdom og demens. Det gjøres med forskning, informasjon, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid. Nasjonalforeningen er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Organisasjonen ble stiftet i 1910 for å bekjempe tuberkulosen. Etter at tuberkulosen var bekjempet i Norge, ble organisasjonen en viktig bidragsyter til å redusere hjerte og karsykdommene. Nasjonalforeningen for folkehelsen startet Nordens første eldresenter i 1952, og har vært pioner på blant annet sykepleierutdanning, helsestasjoner og geriatrisk forskning. Nasjonalforeningen for folkehelsen har i mange år vært en stor bidragsyter til norsk hjerte- og karforskning. 23.Hva betyr korset i Nasjonalforeningens logo? Det dobbelte røde kors er Den internasjonale tuberkuloseunionens merke, og har vært Nasjonalforeningens symbol fra organisasjonen ble stiftet i 1910, den gangen med formål å bekjempe tuberkulosen. 24.Hvordan jobber Nasjonalforeningen for folkehelsen? Nasjonalforeningen jobber både nasjonalt og lokalt. 500 lokallag driver en rekke små og store helsefremmende og forebyggende aktiviteter. Demensforeningene jobber særlig med støtte til pårørende og personer med demens i sine nærmiljøer, i tillegg til helsepolitisk arbeid. Nasjonalt jobber organisasjonen særlig med å finansiere forskning, spre informasjon og helsepolitisk arbeid. Blant Nasjonalforeningens aktiviteter er: Flere hundre gågrupper og andre trimtiltak over hele landet. Demensforeninger og informasjonsmøter, møteplasser og samtalegrupper over hele landet Kurs for familier der en i familien har fått demens tidlig i livet Demenslinjen og Hjertelinjen, hjelpetelefoner der alle kan ringe for å få svar på spørsmål eller snakke om demens eller hjerte- og karsykdommer Jobber aktivt mot politikere og andre myndigheter for at det skal bli et bedre helsetilbud og bedre omsorg for personer med demens og deres pårørende 25.Hvorfor er arbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør viktig? Over har demens i Norge, og er nære pårørende. Alt for mange av dem opplever at de får for lite informasjon om demens, og blir møtt med for lite kunnskap og hjelp fra offentlige helse- og omsorgstjenester. I tillegg er det mange som får for lite støtte og forståelse fra sine omgivelser. Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør en innsats for å forske for å øke kunnskapen om demens og spre informasjonen til alle dem som har behov for mer kunnskap. Vi tilbyr møteplasser og aktiviteter for å gi syke og pårørende bedre livskvalitet og vi jobber helsepolitisk for mer forskning og bedre demensomsorg. Nasjonalforeningen er den eneste interesseorganisasjonen i Norge for de som har demens og deres pårørende. Med den fremtiden vi går i møte med en dobling på 30 år er det på høy tid at vi slår et slag for demensforskningen, slik man startet arbeidet med hjerte/kar-forskning for 40 år siden.

7 26.Får Nasjonalforeningen for folkehelsen statlig støtte? Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon og drives av innsamlede midler. Av Nasjonalforeningen for folkehelsens totale inntekter på 134,8 millioner i 2012 mottok organisasjonen i samme år kun 6,6 millioner kroner i støtte fra det offentlige. 27.Hvordan er pengene fra TV-aksjonen i 1987 brukt? Hva bidro de til? Nasjonalforeningen for folkehelsen har hatt TV-aksjonen en gang tidligere. I 1987 het aksjonen «Hjerte for livet», og pengene fra aksjonen bidro til økt forskning på hjerte- og karsykdommer og forebyggende tiltak over hele landet. Her kommer det mer utfyllende informasjon. 28.Går pengene fra årets TV-aksjon bare til demens? Ja, årets TV-aksjon går til arbeidet med demens. 29.Hvorfor går ikke pengene fra årets TV-aksjon til andre av Nasjonalforeningen for folkehelsen sine aktiviteter? Nasjonalforeningen for folkehelsen har valgt å satse på demens i TV-aksjonen. Med TV-aksjonen i 1987 fikk Nasjonalforeningens arbeidet med hjerte og karsykdommer et løft, i år er det demenssaken. Det er denne saken som trenger et reelt løft. Organisasjonen vil fremdeles holde et sterkt fokus på hjerte og kar, når det gjelder helseinformasjon, forebyggende og helsefremmende aktiviteter, forskning og helsepolitisk arbeid. 30.Hvor mye av TV-aksjonspengene vil gå til administrasjon? Hvordan ligger Nasjonalforeningen an når det gjelder administrasjonskostnader? Rundt 16 prosent av det som blir samlet inn under TV-aksjonen brukes for å drifte et lite og effektivt innsamlingssekretariat. Nasjonalforeningen for folkehelsen er en av svært få organisasjoner som er medlem i Innsamlingskontrollen. Organisasjonene som frivillig har underlagt seg Innsamlingskontrollen er blant de beste organisasjonene i Norge, ikke de dårligste. Ved å være med i Innsamlingskontrollen forplikter vi oss til å ha en gjennomsnittlig innsamlingsprosent over en treårsperiode på minst 65 prosent. Dette klarer vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og det er vi veldig godt fornøyd med. De fleste organisasjoner som samler inn penger i Norge til gode formål ikke er med i Innsamlingskontrollen, og tilfredsstiller heller ikke deres strenge krav. Vi jobber utrettelig, både for å kutte kostnader og for å øke inntektene til våre formål, som er å bekjempe demens og hjerte- og karsykdom. Vi er stolte av å være en organisasjon som så å si uten offentlig støtte fremmer forebygging og helseinformasjon, og gir solide årlige bidrag til forskning. 31.Har Nasjonalforeningen etiske retningslinjer som hindrer organisasjonen fra å ta imot penger fra enkelte bedrifter, stiftelser eller andre? Vi mottar ikke penger fra tobakksindustrien.

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen

Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen. Fagsjef Vibeke Johnsen Tidlig innsats for personer med demens i lys av samhandlingsreformen Fagsjef Vibeke Johnsen Fire hovedbudskap Demens kan forebygges Lønnsomt med tidlig intervensjon Frivillige som viktig supplement Delta

Detaljer

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram

Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Nasjonalforeningens demensforskningsprogram Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no TV-aksjonen 2013 til inntekt for demenssaken - Fantastisk nasjonal dugnadsinnsats! -

Detaljer

Krav til Statsbudsjettet for 2017

Krav til Statsbudsjettet for 2017 Helse- og omsorgsdepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Finansdepartementet Oslo, 25. januar 2016 Krav til Statsbudsjettet

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Foto: Mats Kalland. Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag

Foto: Mats Kalland. Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag Foto: Mats Kalland Aktiviteter for alle Et idéhefte for lokallag Tips til aktiviteter 2 Formålet med dette idéheftet er å inspirere Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag til å starte opp nye, eller

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland?

Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Etter TV-aksjonen Hva skjer i Hedmark og Oppland? Terje Hagen Nasjonalforeningens fylkeskontor Hedmark og Oppland Demenskonferanse Innlandet 2014 Takk for 2013 229 millioner takk til alle (Vi løftet i

Detaljer

Innspill til Demensplan 2020

Innspill til Demensplan 2020 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Oslo, 02. mars 2015 Vår ref:akt Deres ref: Innspill til Demensplan 2020 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon

Detaljer

Kursleder ønsker kursdeltakerne velkommen. Start med en kort presentasjonsrunde av kursleder(e) og deltakere. Presenter kursmappen.

Kursleder ønsker kursdeltakerne velkommen. Start med en kort presentasjonsrunde av kursleder(e) og deltakere. Presenter kursmappen. Kursleder ønsker kursdeltakerne velkommen. Start med en kort presentasjonsrunde av kursleder(e) og deltakere. Presenter kursmappen. 1 Presenter kursets innhold. I kurset har vi vektlagt informasjon som

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

Etter TV-aksjonen - hva skjer?

Etter TV-aksjonen - hva skjer? Etter TV-aksjonen - hva skjer? Wenche Frogn Sellæg Rådet for demens, Nasjonalforeningen Demenskonferanse Innlandet 05.02.2014 TV-aksjonen 2013 Økt åpenhet og forståelse Livskvalitet og deltagelse Forskning

Detaljer

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument

DEMENSPLAN. KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn. Høringsdokument DEMENSPLAN 2020 KORTVERSJON Et mer demensvennlig samfunn Høringsdokument Innhold Hva handler dette dokumentet om?... 2 Hva er målet med Demensplan 2020?... 5 Hvem er Demensplan 2020 for?... 6 Utfordringer...

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Krav til statsbudsjettet for 2016

Krav til statsbudsjettet for 2016 Helse- og omsorgsdepartementet Finansdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kunnskapsdepartementet Oslo, 16. januar 2015 Vår ref:akt Deres ref: Krav til statsbudsjettet for 2016 Nasjonalforeningen

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Demensaksjonen 2015 BLI MED PÅ INNSAMLING TIL FORSKNING PÅ DEMENS

Demensaksjonen 2015 BLI MED PÅ INNSAMLING TIL FORSKNING PÅ DEMENS BLI MED PÅ INNSAMLING TIL FORSKNING PÅ DEMENS Vi skal bli størst og best på demensforskning! I 2018 har vi forbrukt TV-aksjonsmidlene til forskningsprogrammet. For å videreføre forskningsprogrammet på

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtedato: 09.10.2013 Møtested:

Detaljer

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige

Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige Produksjon: polinor.no Hørselsomsorg mellom kommune og frivillige En miniveileder om samarbeid mellom kommunenes hørsels kontakter og HLFs likemenn HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel - vår sak

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

70 000 HAR DEMENS. 10 000 FÅR SYKDOMMEN HVERT ÅR. DET KAN RAMME OSS ALLE. BÅDE DEG, MEG OG NOEN VI KJENNER. VI GÅR FOR EN LØSNING.

70 000 HAR DEMENS. 10 000 FÅR SYKDOMMEN HVERT ÅR. DET KAN RAMME OSS ALLE. BÅDE DEG, MEG OG NOEN VI KJENNER. VI GÅR FOR EN LØSNING. 70 000 HAR DEMENS. 10 000 FÅR SYKDOMMEN HVERT ÅR. DET KAN RAMME OSS ALLE. BÅDE DEG, MEG OG NOEN VI KJENNER. VI GÅR FOR EN LØSNING. 1 H.M. KONGEN ER HØY BESKYTTER FOR TV-AKSJONEN NRK Nasjonalforeningen

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Dagene som forsvinner

Dagene som forsvinner Dagene som forsvinner Søknad om TV-aksjonen 2013 Dagene som forsvinner Hvert år får 10 000 mennesker i Norge demens, som g jør at drømmen om de gode pensjonist årene faller i grus og en ser dagene forsvinne.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG

PÅRØRENDESKOLEN ETTERSTADGATA 10 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN I OSLO RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG PÅRØRENDESKOLEN I OSLO ETTERSTADGATA 10 : 0658 OSLO PÅRØRENDESKOLEN Program HØST2009 RESPEKT RETTFERDIGHET OMSORG Kurs- kontakt og rådgivningssenter for pårørende til personer med demens. Tilbud til personer

Detaljer

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass 0130 Oslo Oslo, 11.03.2013 Vår ref: VJ Innspill til sak

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens? Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs

verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende alzheimer likemannsarbeid sykdomslære demens kveldskurs OSLO verdighet samtalegruppe foredrag ressurser Ariadne dagskurs lørdagskafé Engelsborg pårørende sammen hjelpeapparatet omsorg GPS-kurs respekt den gode samtalen demens sorggruppe sorggruppe alzheimer

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Fakta om demens Norsk/Sørsamisk

Fakta om demens Norsk/Sørsamisk Fakta om demens Norsk/Sørsamisk Demens 2 Det er i dag 71.000 personer med demens i Norge, og man regner med at antallet vil fordobles frem mot 2040. Demens er en av våre største folkehelseutfordringer,

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor

Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Målfrid Meling Seniorrådgiver/Universitetslektor Forskningsstudien Mestring og muligheter for personer med demens Senior rådgivere SESAM Nasjonal foreningen Lokallag Frivillige Målsetning Leve godt med

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

LIKEMANNSTILBUD I LHL

LIKEMANNSTILBUD I LHL LIKEMANNSTILBUD I LHL Likemenn i LHL til stede for deg når du trenger dem Kan du tenke deg å delta i aktiviteter sammen med andre i samme situasjon? Kanskje kan en samtale med en likemann eller deltakelse

Detaljer

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi

TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi 1(5) 6.januer 2012 TILBUD Forslag til fagskoleutdanning i taktilterapi Wenche Skorbakk, Referer til møte 30.nov 2011 på Fagforbundet Skole for Berøring sender avtalt tilbud på hvordan Skole for Berøring

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn

D E M E N S P L A N. KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn D E M E N S P L A N 2 0 2 0 KOR TVE R SJON Et mer demensvennlig samfunn Forord I svømmehallen har jeg ikke demens. Der er jeg som andre! Det sier en av dem som har kommet med innspill til den nye demensplanen.

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Her er nyhetsbrevet for januar 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail.

Her er nyhetsbrevet for januar 2015. Nyhetsbrevene ligger på hjemmesiden, og du kan få dem på papir eller mail. Møteplasser for eldre Vi ønsker oss flere frivillige til møteplassene på Nøkkeland (hver torsdag kl 13-15, men de frivillige kan komme annenhver torsdag) og i Skoggata (annenhver onsdag kl 11-13). Du trenger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014.

LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. STRATEGI 2015-2017 LHLs strategi 2015-2017 ble vedtatt av landsmøte 31. oktober 2. november 2014. LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Layout: LHL Forsidefoto: Ingimage Trykkeri: Gamlebyen Grafiske

Detaljer

Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt høringssvar til Demensplan 2020

Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt høringssvar til Demensplan 2020 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 0030 Oslo Oslo, 31.august 2015 Vår ref:vj Deres ref: Nasjonalforeningen for folkehelsen sitt høringssvar til Demensplan 2020 1. Overordnede kommentarer Samfunnsperspektivet-

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode

Detaljer

Årsmelding 2014. Nasjonalforeningen for folkehelsen

Årsmelding 2014. Nasjonalforeningen for folkehelsen Årsmelding 2014 Nasjonalforeningen for folkehelsen Nasjonalforeningen for folkehelsens verdier Omsorg er å bry seg om andre menneskers ve og vel, og representerer kjernen i organisasjonen. Omsorg er nestekjærlighet

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD.

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD. Kontakt oss Adresse: Snillfjord Omsorgsenter VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER Aunlia 7257 SNILLFJORD Telefon: Snillfjord Omsorgsenter: 724 57 174 Fagleder: 724 57 236 Miljøavdelinga: 742 57 217 -

Detaljer

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen!

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hanne Flinstad Harbo 1, Are Brean 2, Leif Gjerstad 3, Nils Erik Gilhus 3 1 Styreleder i Hjernerådet/ Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid Kompetansemål Karakteren 2 lav nokså god/god - gjøre rede for sammenhengen mellom fysisk aktivitet

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: 1 Veiledning i bruk av planen Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne planen hjelpe

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint? Å være aktivitetsvenn er enkelt. Du trenger bare å gjøre noe du liker, sammen med en som har demens. Med midler fra TV-aksjonen 2013 - «Ingen

Detaljer

Om å forstå Alzheimers sykdom

Om å forstå Alzheimers sykdom Om å forstå Alzheimers sykdom Å få diagnosen Alzheimers sykdom kan være vanskelig og ofte forvirrende. En naturlig reaksjon på en slik nyhet, er å ville vite mer. Dette gjelder både personen som er rammet,

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Helseteam for eldre Forebyggende hjemmebesøk Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder Forskningskonferanse Haugesund 26.09.12 Et delprosjekt Helsetorgmodellen FOU-enhet Helseteam for eldre Rehabilitering KOLS

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

Livet med kols - Egenbehandlingsplan Livet med kols - Egenbehandlingsplan Skaff deg kunnskap - ta kontroll Denne egenbehandlingsplanen tilhører: Veiledning i bruk av planen Symptomer Om du føler en forverring av din kolssykdom skal denne

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Tips til bøsseaksjon

Tips til bøsseaksjon Tips til bøsseaksjon Juni 2015 Kjære lokallag Bøsseaksjoner er en effektiv metode å samle inn penger på. I løpet av noen få timer kan en bøsse samle inn over tusen kroner. Den viktigste suksessfaktoren

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer