Innkalling til møte

Transkript

1 Innkalling til møte Created By: Ove Rødstøl on at 08:44 Category: Møteinnkalling Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Bjørg Tysdal Moe (Krf), Cecilie Bjelland (AP) og Arnt H. Steinbakk (AP), Tore B. Kallevig (FRP), Per A. Thorbjørnsen (V), Hilde Karlsen (UAVH), Bjarne Kvadsheim (SP) Inger Østensjø, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland, Ove Rødstøl Cicel Aarrestad (revisor) 01/14 Referat fra møtet Kopi av referatet følger vedlagt. 02/14 Mandat for internsalg av felt 7.1. innenfor plan 2253 Husabøryggen sør Notat av følger vedlagt. 03/14 Søknad om tomt til Hindu-Tempel Notat av følger vedlagt. 04/14 Statusrapport friområdeprosjektet Notat av følger vedlagt. 05/14 Praktisering av dokumentinnsyn, meroffentlighet og møteoffentlighet i forhandlingsutvalget Notat av følger vedlagt. 06/14 Valg av samarbeidspart for hotell- og byutviklingsprosjektet i Bjergsted Notat unntatt offentlighet av følger vedlagt. 07/14 Vannkanten (Siriskjær) status dypvannskaien

2 Notat unntatt offentlighet av følger vedlagt. 08/14 Eventuelt...

3 1/14 Referat fra møte Created By: Grete Kvinnesland on at 10:37 Category: Referat Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Bjørg Tysdal Moe (Krf), Cecilie Bjelland (AP) og Arnt H. Steinbakk (AP), Tore B. Kallevig (FRP), Per A. Thorbjørnsen (V), Hilde Karlsen (UAVH), Bjarne Kvadsheim (SP) Inger Østensjø, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland, Ove Rødstøl Cicel Aarrestad (revisor) 60/13 Referat fra møtet Forslag til referat ble godkjent. 61/13 Orientering om prosessen for utvikling av hotelltomt i Bjergsted Saken ble tatt til orientering. 62/13 Ove Lunde - gnr. 4 bnr Svar på spørsmål Forhandlingsutvalaget påpekte at muntlige spørsmål som blir stilt i Forhandlingsutvalget skal besvares muntlig i møtet og deretter protokollføres, slik som dette gjøres i kommunalutvalget og andre politiske utvalg. Spørsmål i Ove Lunde saken skulle derfor ikke ha vært på sakskartet til Forhandlingsutvalget. Rådmannen tar dette til etterretning og vil i fortsettelsen ha samme praksis som i andre politiske utvalg mht. spørsmål som blir stilt i forhandlingsutvalgsmøtene. 63/13 Tomteralternativer til ny barneskole på Storhaug Saken ble tatt til orientering og forhandlingsutvalget ga rådmannen et generelt mandat til å gå i forhandlinger med aktuelle grunneiere på aktuelle tomter i Storhaug øst for ny barneskole i bydelen. Det presiseres at dette ikke nødvendigvis vil være et kjøp. Det kan være aktuelt med andre type samarbeid som langtidsleie, OPS mv. 64/13 Forespørsel om kjøp av kommunens boligtomter på Vassøy Forhandlingsutvalget vil avvente situasjonen til avklaring rundt bro foreligger, for deretter å foreta en ny vurdering om salgsprosess når det gjelder kommunenes boligeiendommer på Vassøy.

4 65/13 Orientering om søknad om samtykke til ekspropriasjon - Stavanger Motorbåtforening Ordføreren opplyste at hun hadde avholdt møte med Stavanger Motorbåtforening. Saken ble utsatt til Stavanger kommune også har avholdt møte med ROM Eiendom som er andre part i denne saken. 66/13 Eventuelt Hilde Karlsen ønsket at man til neste møte avklarer rutiner i Forhandlingsutvalgets møter. Dette gjaldt særlig hvorvidt det kan holdes avstemming i Forhandlingsutvalgets møter. ORDFØREREN I STAVANGER, / 2013 Christine Sagen Helgø...

5 2/14 Mandat for internsalg av felt 7.1 innenfor plan 2253 Husabøryggen sør Created By: Grete Kvinnesland on at 12:52 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Mandat for internsalg av felt 7.1, innenfor plan 2253 Husabøryggen sør Bakgrunn for saken Formannskapet har bestemt at Stavanger kommunes ordning med selvbyggerboliger skal endres for å få ordningen mer målrettet med bl.a. rimeligere boliger. Derfor må boligene bli mindre og mer arealeffketive og tilpasses en tett/lav bebyggelse, f.eks lavblokk. I Formannskapets vedtak i sak 138/13 heter det bl. a at det skal utvikles et pilotprosjekt med etablererboliger. I dette pilotprosjektet skal Stavanger eiendom utrede innhold i og gjennomføring av ordningen med etablererboliger. For å få optimal nytte av utredning er det ønskelig at denne knyttes opp mot et konkret prosjekt og tomt. Planen er at utredningen skal gjøres i første halvår 2014 og deretter skal ordningen prøves i et konkret byggeprosjekt så snart som mulig. Aktuelle områder for bygging av etablererboliger Det er naturlig å se på hovedutbyggingsområdene og i de hovedutbyggingsområdene der kommunen er en større grunneier, for aktuelle tomter for etablererboliger. Flere at de vedtatte hovedutbyggingsområdene er det ikke vedtatt områdeplan for og av disse er det også flere der kommunen eier lite areal (Jåttå Nord, Nore Sunde). Husabøryggen sør peker seg ut som det mest aktuelle fordi her er områdeplanen ferdig og det meste av den tekniske infrastrukturen bygget. Resterende teknisk infrastruktur (vei-, vann- og avløpsanlegg) vil bli ferdigstilt i løpet av To felt F1 og F2 er allerede solgt til private boligutbygger i Og de to siste feltene (felt 4.4 og 4.5, se vedlagt kart) som er regulerte til tett småhusbebyggelse innenfor plan 2253 er planlagt solgt i løpet av 1. halvår Utenom hovedutbyggingsområdene er de nylig ervervete eiendommene på Ulsnes vurdert som et mulig alternativ. Vurdering Fordi det er ønske om en rask framdrift med utredning og påfølgende bygging av etablererboliger foreslås det at det avsettes et felt innenfor Husabøryggen sør til formålet. Rådmannen vil anbefale felt 7.1, se vedlegg 1. Dette feltet har en passende størrelse på dekar, har en god arrondering med liten høydeforskjell og er velegnet til formålet. Siden feltene 7.2 og 7.3 allerede er solgt og med forventet byggestart tidlig i 2015, vil utbyggingen av 7.1 sannsynligvis komme umiddelbart etter disse. Dette gir en stor fordel ved at utbyggingen i området da vil kunne ferdigstilles trinnvis fra innerst og utover, noe som gir minst mulig ulemper for ferdig innflyttete felt. Forslaget er drøftet med Stavanger eiendom v/selvbyggervirksomheten som har gitt sin tilslutning. Dersom prosjektet med etablererboliger på Husabøryggen blir vellykket og det er aktuelt å videreføre

6 ordningen, kan Ulsnes være et aktuelt område for kommende etablererboliger. Denne muligheten bær ivaretas ved utarbeidelse av ny reguleringsplan for Ulsnes. Rådmannens anbefaling Rådmannen ber om mandat til å selge felt 7.1 innenfor plan 2253, Husabøryggen sør 2 til Stavanger eiendom ved selvbyggervirksomheten....

7 Husabøryggen sør Boligfelt Målestokk 1:2500

8 03/14 - Søknad om tomt til Hindu-Tempel Created By: Ove Rødstøl on at 12:53 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Søknad om tomt til Hindu-Tempel Stavanger kommune har mottatt en henvendelse fra Hindu Shankarar Sri Kamadchi Ampal Tempel e.v (Europa) som ønsker å etablere et tempel for hinduer i Norge. På den bakgrunn retter de forespørsel om Stavanger kommune kan stille tomt til disposisjon for formålet. Kommunen mottar fra tid til annen slike henvendelser. Disse er i mange år besvart ved å henvise de som har et tomtebehov til å erverve eiendom på det private marked. Dette fordi Stavanger kommune er i en situasjon hvor ledige arealer kommunen disponerer hovedsakelig trengs til egne offentlige formål. Rådmannen kan i den anledning vise til en tidligere søknad fra den rumenske ortodokse menighet i Stavanger i Kommunen må også erverve arealer for egne behov i markedet. Dersom en skulle åpne for en ny praksis med å stille tomt til disposisjon ved denne henvendelsen, ville det kunne få konsekvenser ved at en rekke andre organisasjoner og lag ville få forvenytninger om en tilsvarende mulighet. Henvendelsen fra organisasjonen som ønsker å bygge et Hindutempel i Stavanger vil derfor som tidligere bli besvart med at kommunen ikke har mulighet for å stille tomt til disposisjon, og henvises til å erverve tomt eller bygning i det ordinære eiendomsmarked. Rådmannen ønsker med dette å orientere forhandlingsutvalget om henvendelsen og det svar som gis på denne type forespørsler. Vedlegg: Søknad av

9

10 04/14 - Statusrapport friområdeprosjektet Created By: Ove Rødstøl on at 13:19 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Statusrapport friområdeprosjektet Denne sak fremlegges forhandlingsutvalget som politisk styringsgruppe for prosjekt friområde. OPPDATERT STATUS PÅ FRIOMRÅDEPROSJEKTET Det er tidligere utarbeidet og behandlet i alt 6 statusrapporter om prosjekt friområde i perioden Ordfører ba i møte den (Ramnes saken) om at det ble fremlagt en ny statusrapport. Behovet og ønsket om statusorienteringen har også vært tatt opp i en del andre sammenhenger hvor forskjellige spørsmål knyttet til friområdeprosektet er reist. Friområdeprosjektet har ellers fortløpende orientert om de skjønn som foreligger i 2013 og hvor disse avgjørelsene ikke kommenteres særskilt nå. Rådmannen har med bakgrunn i dette utarbeidet rapport pr januar 2014 som vedlegges. Rapportens fokusområde og avgrensning er kommentert i innledningen av rapporten sammen med prosjektets mandat og arbeidsmål, slik dette foreligger gjennom de politiske vedtak som er gjort. Prosjektet har også etter beste evne gjennomgått de saker som har vært knyttet til A-områdene og utarbeidet oversikter på grunnervervssakene. Denne oversikten er tidligere formidlet, og ligger nå som del av rapporten. Oversikten er organisert slik at den knyttes til det enkelte delområde og hvor det gis data på noen hovedpunkt knyttet til grunnervervet. Noen av A-områdene har flere delstrekninger av hensyn til arbeidsrasjonalitet i hele gjennomføringen. Eksempelvis innenfor kommunens Vestre Kystlinje, strekningen fra Randaberg til Sola, inngår således en rekke delgjennomføringer.tilsvarende er det innenfor kommunens Østre Kystlinje på strekningen mot Sandnes. Fokuset her er alene å fastslå at hele strekningen inngår selv om det har vært arbeidet med delstrekk. STATUS I A-OMRÅDENE Kortversjonen er at alle A-områdene, som er prosjektets hovedprioritering, nå er gjennomført mht grunnerverv. Unntaket er grunnervervene i plan 1811 Gauselstranden og hvor det er gitt kommentar i rapporten. Med bakgrunn i de grunnerverv som foreligger er det foretatt opparbeidelser av hovedturveinettet samt utført andre tiltak. Her kommenteres særskilt at Hafrsfjordløsningen ved Skytebanen kan bygges og at det nå utredes alternativer for å finne den optimale turveiløsningen gjennom deler av området. Endelig valg på dette vil skje gjennom at

11 prosjektet legger frem sak for forhandlingsutvalget. Ettersom det også har vært fokus på Boganesløsningene knyttet til reguleringsplan 2146 nevnes at alle grunnerverv nå foreligger. For alle bebygde hytteeiendommer som ble friområderegulert foreligger det endelige grunnlag og hvor kommunen har tiltrådt eiendommene. På 2 av disse er det avtalt en avsluttende bruksperiode. Tilrettelegging og opparbeidelse av planens regulerte løsning pågår for arealene hvor det forutsettes tiltak, og hvor en av turveiene inn til området vises som forsidebildet av årets rapport. At denne løsning for byen, bydelen og brukerne er en kvalitetsløsning kan vanskelig bestrides. I balanse med dette har målet også vært å ivareta de berørte eiendommene og gjenværende grunneiere på en god måte gjennom de materialvalg og løsninger som tilbys. Det gjelder løsninger som er gjort i dialog med grunneierne basert på regulert grunnlag. Om status ellers og arbeidet videre vises til rapportens kommentar til de enkelte hovedområdene. For Lundsneset minnes om at kommunen i 2012 vedtok en omfattende og detaljert bruks-/disposisjonsplan for området, og som parkavdelingen (kommunens forvalter og tilrettelegger) nå legger til grunn for den videre utviklingen av området gjennom nye tiltak/opparbeidelser. Utfordringen fremover blir å opprettholde gode brukerarealer også i byggeperioden for Ryfast ved at deler av det bolignære friarealet midlertidig får store begrensninger både av fysiske tiltak og store kvalitetsreduksjoner gjennom trafikk, støy og byggeaktivitet. Lundsneset bør imidlertid ha nok areal til å kunne møte dette gjennom nye tilrettelegginger.det gjelder løsninger som kan tilrettelegges basert på forliggende bruksplan, men da med en fremskutt gjennomføring. PRIORITERINGEN VIDERE Friområdeprosjektets hovedfokus vil i 2014 være å ferdigstille grunnervervene innenfor plan 1811 Gauselstranden slik at prosjektets vedtatte hovedprioritering av A-områdene blir gjennomført. Med henvisning til tidligere praksis vil vedlagte statusrapport nå bli lagt frem til orientering i hhv. kommunalstyret for miljø og utbygging, kommunalstyret for byutvikling og formannskapet. Konklusjon Saken tas til orientering. Vedlegg: Status prosjekt friområde januar

12 Prosjekt friområde Status januar 2014

13 Vinteridyll på Litle Stokkavatn

14 Forord Prosjekt friområde, også omtalt som Friområdeprosjektet, ble opprettet for å gjøre de regulerte friområdene tilgjengelige og for å bygge de turveiene som for lengst er planlagt. I en stadig tettere utbygd by er dette nødvendig for at Stavanger skal være en god by å bo i, nå og i framtiden. Denne rapporten omhandler arbeidet og resultatene som er oppnådd i Prosjekt friområde fra oppstart i 2001 til januar Fokuset er på de sentrale hovedstrekningene, omtalt som kategori A-områdene. Resultatene er oppnådd hovedsakelig i dialog med grunneierne, og gjennom samspill og samarbeid på mange andre nivåer, som et resultat av politiske beslutninger med administrativ oppfølging. Staten ved Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har bidratt med økonomisk støtte til deler av grunnervervene. Direktoratets prioritering av Stavanger er med på å understreke betydningen av kommunens arbeid med å oppfylle både egne prioriteringer og statens ønsker om fokus på gode bomiljø og nærhet til friluftslivs- og rekreasjonsområder. Arbeidet som er utført i samarbeid med Direktoratet er evaluert i egen rapport gjennom Transportøkonomisk institutt etter oppdrag fra Direktoratet. Friområdeprosjektet har tilført Stavanger og innbyggerne store og sentrale friområder av høy kvalitet. Deler av områdene inngår i regionale rekreasjonsområder som også kommer nabokommunene til gode. En suksessfaktor for resultatene er at det gjennom hele prosjektperioden har vært en klar og fast politisk vilje til gjennomføring, med forhandlingsutvalget som styringsgruppe. Det har også vært en egen administrativ prosjektorganisasjon. Den politiske prioriteringen og gjennomføringsfokuset har vakt positiv oppmerksomhet fra andre kommuner og statlige myndigheter. Stavanger kommune har hatt besøk av en rekke kommuner og friluftsråd, og prosjektet er presentert på konferanser med friområdesatsing som tema. De prioriteringene og opparbeidelser Stavanger kommune har gjort gjennom Friområdeprosjektet har fått mye og god medieomtale og svært gode tilbakemeldinger fra brukerne. Den siste tiden har det vært oppmerksomhet på ekspropriasjoner og erstatning til grunneiere. Dette omtales i rapporten som egne tema. Stavanger, 15. januar 2014 Inger Østensjø, rådmann Leidulf Skjørestad, direktør 3

15 Rapportens fokus og avgrensing Målet i denne rapporten er å gi en oppdatert status hvor det særlig er lagt vekt på problemstillinger som har vært aktuelle i perioden etter Statusrapport Tema som er nye i denne rapporten: Forhandlingsløsningen Ekspropriasjonsvarsel Ekspropriasjonsløsningen Forhåndstiltredelse Vederlag Planendringer Arealbehov over tid Vedlegget gir oversikt og hovedpunkter på grunnervervene i A-områdene, som omfatter rundt 200 eiendommer. Tabellene på arealberegninger er tatt inn fra tidligere rapporter. I forhold til det totale volum er tilleggene små og ikke oppdatert. Dette har ikke betydning for hovedbildet i det utførte arbeidet. Til opplysning er dette den 7. rapporten om arbeidet i Friområdeprosjektet siden oppstarten i grønnkorridorene som må gi innbyggeren attraktive naturopplevelser og rekreasjonstilbud i nærmiljøet. Kommunen har over lang tid arbeidet målbevisst med å gjøre den planlagte grønnstrukturen tilgjengelig for innbyggerne. Grunnlaget for grønnstrukturen ble lagt allerede i Stavangers første generalplan fra 1965, og er videreført i etterfølgende general- og kommuneplaner. Grønnstrukturen ble særlig fremhevet og fastlagt i Grønn plan fra I nyere utbyggingsområder og i byomformingsområder gjøres grønnstrukturen tilgjengelig i forbindelse med utbyggingen. I de eldre boligområdene og i jordbruksområdene har det vært, og er, behov for ekstra innsats for å gjøre grønnstrukturen tilgjengelig. Prosjekt friområde er et redskap til dette. Et synlig resultat av hva byen og innbyggerne er tilført gjennom friområdesatsingen er at det i 2012 ble mulig å lansere prosjektet 52 hverdagsturer, som har vakt oppmerksomhet både lokale og nasjonalt. Bakgrunn for og betydningen av grønnstrukturen i Stavanger. Arealstrukturene i Stavanger kjennetegnes ved en tett utbygd by og aktivt jordbruk, som det meste av arealet er bundet opp i. Byen har svært lite utmarksog skogsareal som uten videre kan nyttes til rekreasjon. Arealbruken i Stavanger er med andre ord klart definert, enten som bolig-/næringsområde eller intensivt drevet landbruk. Innimellom dette ligger de definerte og begrensede friområdene. Fordi Stavanger mangler store sammenhengende utmarksområder er det de regulerte friområdene og 4

16 Politiske arbeidsmål Kommuneplan Det er et delmål i kommuneplanen at alle innbyggere skal ha tilgang til sammenhengende turveinett innenfor 500 meter fra boligen. Videre skal det sikres god og sammenhengende kontakt innenfor og mellom friområdene. Friområdene skal utvikles og tydeliggjøres med tanke på økt opplevelse for allmenheten. Ved skjøtsel og tilrettelegging skal biologisk mangfold søkes bevart. Kommunen har vedtatt arealmål for å sikre kvalitet i løsningene. Minste bredde på hovedgrøntdrag er 40 meter. Unntaksvis kan bredde ned til 20 meter tillates på korte strekninger hvor bebyggelse og annet ikke gjør 40 meter mulig. Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse , vedtatt I planen vedtok bystyret at «De deler av grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlig friområde skal innløses eller sikres gjennom Prosjekt friområde, primært gjennom forhandling og frivillige avtaler.» Videre skal det sammenhengende hovedturveinettet være ferdig før utgangen av Kommunen skal ha sikret områder i grønnstrukturen som er eller blir regulert til offentlig friområde før utgangen av Opprettelsen av Prosjekt friområde Formannskapet opprettet prosjektet Areal til friområder - turveier - lekeplasser og idrettsformål formelt fra , i første omgang med varighet på to år med mulighet for forlengelse ut Prosjektet er forlenget i de påfølgende handlings- og økonomiplaner. Enkeltsaker og problemstillinger er fortløpende drøftet i administrativ styringsgruppe. De er i stor grad, og alltid i prinsipielle spørsmål, også drøftet i forhandlingsutvalget, som er politisk styringsgruppe for råd, mandat og styringssignaler. Prosjektets mål og prioriteringer Hovedoppgaven til prosjektet er å gjøre de grønne områdene i kommuneplanen tilgjengelige. Primært ved frivillige kjøp, men om nødvendig gjennom ny regulering, ekspropriasjon og opparbeidelse. Prosjektet forholder seg til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Avtaleløsningene gjennomføres etter politiske vedtak i den enkelte reguleringsplan og for en vesentlig del gjennom råd fra forhandlingsutvalget. Ved opprettelsen av prosjektet ble arealene inndelt i de tre hovedkategoriene A, B og C. Kategori A: Større arealer og turveistrekninger i hovedgrønnstrukturen Følgende områder innenfor kategori A ble prioritert ved opprettelsen i prosjektet: Lunde i Hundvåg bydel. Strandstrekningen Tømmervika til Lundsvågen i Hundvåg bydel. Områdene mellom Stokkavatnet og Tasta i Tasta bydel. Hålandsvatnet i Madla bydel. Boganeset i Hinna bydel. Strandstrekningen Boganeset til Sandholmen i Hinna bydel. Strandsonen langs Hafrsfjord i Madla bydel. 5 Gandsfjorden langs dobbeltsporet er i ettertid også blitt prioritert som kategori A. Kategori B: Mindre arealer og turveistrekninger som ikke nødvendigvis inngår i hovedgrønnstrukturen. En type arealer innenfor kategori B er manglende leke- og aktivitetsområder for barn. I de eldre boligområdene ligger det ofte igjen regulerte grøntarealer som er i privat eie og som ikke er tilrettelagte. Disse boligområdene mangler derfor ofte leke- og aktivitetstilbud i sitt nærmiljø. Kategori C: Arealer hvor grunneier selv ønsker å selge.

17 Status for prosjekt friområde pr januar 2014 Prosjektet har siden oppstart i all hovedsak arbeidet med arealer i kategori A, det vil si hovedgrønnstrukturen. Men også arealer innenfor kategori C, det vil si arealer hvor grunneiere selv tar kontakt, er innløst. Det er bygget ca. 16,5 km turvei, og innløst ca daa friområder. Dette kommer i tillegg til friområder som etableres som følge av hovedutbyggingsområder og byomformingsområder. Område Ca daa friområde innløst Ca løpemeter turvei Store Stokkavatn-Tasta Vestre kystlinje - Hafrsfjord, Skytebanen og Madlaområdet Hålandsvatnet Hundvåg: Lunde, Tømmervika-Lundsvågen med mer Gandsfjorden: Dobbeltsporet, Boganes (reguleringsplan 2146), Gauselstranda med mer (reguleringsplan 1811) Sum hele kommunen

18 Areal Turvei Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget i prosjektet Turvei bygget før prosjektet 7

19 Hålandsvatnet Status Arbeidet med friområdet langs Hålandsvatnet er fullført og avsluttet. Det er kjøpt arealer langs vannet og bygget turvei med lysanlegg både langs vannet og på tilkomstveien fra Sunde skole. Dette friområdet har nå delt eierskap mellom staten v/ Direktoratet for naturforvaltning, som har bidratt med 50 prosent av ervervskostnaden og Stavanger kommune som har dekket øvrige 50 prosent. Grunnervervene er gjennomført ved frivillige avtaler. I dette området var det også etablert et grunneierlag hvor en del generelle problemstillinger ble avklart i forkant av enkeltforhandling. Grunneierne har i all hovedsak vært representert ved advokat, som også bisto i forhold til grunneierlaget. Eiendommene som har avgitt grunn fremkommer av oversikten over grunnerverv i vedlegget. Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget i prosjektet Turvei bygget før prosjektet 8

20 Stokkavatnet Tasta Skråningen fra Stokkavannene til Byhaugen og Tasta ligger sentralt i forhold til store boligområder. Dette er et av de få større sammenhengende friområdene i Stavanger. Innenfor området er det mulig å gi et tilbud med varierte turveirunder og med mulighet for å nytte terrenget utenfor turveiene. E 39 ligger som en barriere mellom Tasta og friområdet. Arealene ved Myrveien er en viktig forbindelse over E 39 fra boligområdene. Området krever tilrettelegging og opparbeidelser. Slik tilrettelegging vil bedre tilgjengeligheten mellom Tastaområdet og Store Stokkavatn samtidig som turmulighetene blir mer variert og for flere brukergrupper. Langs Store Stokkavatn er tidligere hindringer for rullestoler og barnevogner fjernet og det er foretatt andre forbedringer for brukerne. Eiendommer som har avgitt grunn og status på grunnervervene fremkommer av grunneieroversikten i vedlegget. Status 853 daa friområde er innløst meter turvei er til nå bygget og gjerdeklyvere satt opp slik at terrenget er blitt noe mer tilgjengelig for de som ønsker å ferdes utenfor turveiene Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget i prosjektet Turvei bygget før prosjektet 9

21 Hafrsfjord og Madla Strandarealene langs Hafrsfjord er definert som et av Stavangers hovedgrøntdrag. Strandlinjen og deler av tilgrensende område er et felles friområde for byens og regionens innbyggere. Hafrsfjordstrekningen er forholdsvis skjermet for motorisert ferdsel. Den består delvis av jordbrukslandskap og går delvis gjennom tette boligområder. Nærheten til sjøen gjør at selve turveien gjennom de bebygde områdene har en stor opplevelsesverdi for brukerne. Status Det er i prosjektperioden blitt opparbeidet ca 3550 meter turvei, og det er innløst 221 daa friområder. For deler av strekningen er det gjennomført regulering. Det er inngått avtaler om rett til å etablere turvei, og kjøpt eiendom både ved frivillige avtaler og ved ekspropriasjon. Det har gjennom hele prosjektperioden vært arbeidet med strekningen og nå gjenstår kun etablering av turveien nedenfor skytebanen. Grunnervervet for denne siste strekningen er ferdig. Sikringsvoll mot skytebanen ble bygget sommeren 2013 og det pågår nå arbeid med planene for turveien. Byggestart forventes våren Oversikt på berørte eiendommer langs Hafrsfjord fremgår i sin helhet av vedlegget. Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget i prosjektet Turvei bygget før prosjektet 10

22 Hundvåg, Lundsneset, Lundsvågen - Tømmervika Lunde Prosjektets mandat har vært å kjøpe regulert friareal for å gjennomføre både kommune- og fylkesdelplanens forutsetning om å etablere et nytt stort eksternt friområde for byen og regionens befolkning. Alle grunnerverv er gjennomført og det gjenstår erstatningsutmåling på to eiendommer. For tiden løper ankefrist i den ene saken. Tømmervika-Lundsvågen Friområderegulerte arealer er innløst som regulert, og det er bygget turvei. Alle grunnerverv er gjennomført, hovedsakelig ved frivillige avtaler og noen ved ekspropriasjon. Eiendommer som har avgitt grunn, og status i grunnervervene både her og på Lunde, fremkommer av vedlegget. Om friområdene På Hundvåg, hovedsakelig på Lunde og fra Lundsvågen til Tømmervika, er det innløst ca 806 daa friområde og det er bygget ca 3100 meter turvei i prosjektperioden. Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget i prosjektet Turvei bygget før prosjektet Sentrale deler av turveinettet er opparbeidet gjennom Prosjekt friområde. Utvikling og opparbeiding ut over dette blir i fortsettelsen gjennomført ut fra gjeldende plan og bevilgninger. Til grunn for videre opparbeidelser er det utarbeidet Disposisjonsplan for Lunde, vedtatt i kommunalstyret for miljø og utbygging Planen gir klare rammer for den fremtidige utviklingen av området. 11

23 Østre kystlinje langs Gandsfjorden Bydelene Hinna og Hillevåg har store, eksisterende og planlagte boligområder. Dette medfører økte behov for å gjøre hovedgrønnstrukturen tilgjengelig med turveier og at strandsonens muligheter for bading og opphold tilrettelegges. Arealene er regulert i planer for dobbeltsporet, Vaulen, Boganeset (plan 2146) og plan 1811 for strandlinjen Boganeset/Frøystad (Gauselstranda). Status Det er ferdigstilt turvei langs dobbeltsporet. Det samme gjelder turveiforbindelse ved Hindalsdammen og forbindelse fra jernbaneundergang til bebyggelsen over nedre del av Hindal gård. Boganeset (plan 2146) På Boganeset er alle grunnerverv gjennomført og kommunen har tiltrådt alle areal som er regulert til friområde. Vestre del av Boganeset ble opparbeidet med turvei i Turvei på den øvrige delen er under arbeid. Deler av grunnervervene, det vil si to av hytteeiendommene som ble friområderegulert, har Stavanger kommune kjøpt sammen med Direktoratet for naturforvaltning, med 50 prosent eierandel på hver. Grunnervervssituasjonen og status fremkommer ellers i vedlegget. Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget i prosjektet Turvei bygget før prosjektet 12

24 Gauselstranda (plan 1811) Gauselstranda er strekningen fra Boganesvika til strandsonen nedenfor Frøystad gård. Strekningen er en viktig gjenstående del av turveiforbindelsen langs Gandsfjorden mellom Sandnes og Stavanger. Området er det siste av de opprinnelig prioriterte A-områdene. blir alt for kostbart for kommunen, at reguleringsløsningen skulle vært en annen mv. For dette området må det fortsatt påregnes en 3-5 års gjennomføringsperiode knyttet til avklaring gjennom ekspropriasjonssak. Derfor prioriteres denne saken i I dette området kommer en ikke utenom en ekspropriasjonsløsning fordi grunneierne bestrider planens lovlighet og derfor ikke ønsker å inngå avtaler om den regulerte turveiløsningen. For å avklare arealspørsmål, blant annet om bevaring, bygningsmessige forhold, vei, turvei og friområdeavgrensing ble området regulert på nytt. Reguleringsplan 1811 er nå grunnlaget for prosjektets videre arbeid, med gjennomføringen av turveien og friområdet langs Gauselstranda. Grunneierne avstår fortsatt fra å forhandle om frivillige løsninger, og det er varslet ekspropriasjon. Grunneierne har ellers tilnærminger tilsvarende hva som er anført i andre deler av A-områdene, det vil si anførsler om at planen er ugyldig, at grunnerverv og gjennomføring Areal innløst i prosjektet Areal innløst før prosjektet Turvei bygget før prosjektet 13

25 Enkelttema Forhandlingsløsningen Friområdeprosjektet har til nå gjennomført grunnerverv på ca 200 eiendommer innen de prioriterte A-områdene. Som det framkommer i vedlegget er flesteparten av disse sakene løst gjennom frivillige avtaler. Områdene Hålandsvatnet, Møllebukta til skytebanen, skytebanen til Håhammeren og Hestnes til Hafrsfjord bru er alle løst gjennom frivillige avtaler i sin helhet. I forhandlinger, og særlig hvor det gjelder materialbruk, har kommunen lagt stor vekt på å etterkomme grunneiernes ønsker. I de sakene der man ikke kommer fram til avtale, ligger ofte grunnlaget for uenigheten i selve planvedtaket. Under forhandlinger holder grunneier ofte fast ved sine regulringsmerknader/ønsker. Noen grunneiere har klart meddelt en holdning om at det skal avklares og avgjøres politisk om vedtatt plan også er kommunens mål så langt at den blir gjennomført om det kommer til ekspropriasjon. Disse sakene er ikke enkle, men de har også et bakteppe i likebehandlingsbetraktninger. Det bør ikke være slik at den grunneier som står lenge nok på standpunktene sine gjør at dette blir grunnlaget for å bli tilgodesett. En slik løsning ville i så fall forskjellsbehandle grunneiere som velger å inngå avtale. Ekspropriasjonsvarsel Alle saker starter med invitasjon til forhandlinger. I de sakene hvor det er sendt varsel om ekspropriasjon har fremdriften i forhandlingen stanset opp. Kommunen har med andre ord ikke kommet videre med gjennomføringen i forhold til det mandatet som er gitt politisk. Friområdeprosjektets oppdrag er å gjennomføre kommunens vedtatte planer, mål og arealbruk i de prioriterte områdene. Bystyret har også vedtatt mål for fremdriften, inkludert grunnerverv og opparbeidelse av områder gjennom både Kommuneplanen og Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelser Målet under gjennomføringen har vært å finne avtaleløsningen innenfor gitt ramme. Stopper forhandlingen, eller denne av andre grunner avvises, er ekspropriasjonsvarsel et virkemiddel for å komme videre - enten gjennom fortsatt forhandling eller til sist ved ekspropriasjon. Alle berørte grunneiere gis mulighet til å meddele og få vurdert sin sak under reguleringen, og senere under forhandlinger, om elementene i gjennomføring/opparbeidelsen. Dette medfører at både kommunens og grunneiers syn på å løse saken gjennom avtale som regel er tidlig avklart. Grunneier presenterer og etterspør ofte løsninger som er direkte i strid med vedtatt plan, og dels også løsninger som er avslått og utelukket i plan. Et eksempel kan være når det etter reguleringen ikke skal være «flere boenheter/ny boligbebyggelse» i planområdet. Kommunens hensikt og gjennomføring kan med andre ord ofte leses direkte ut av den vedtatte planen. Det gjelder særlig i de planene som vedtas med et direkte gjennomføringsmål, slik situasjonen er når området reguleres på ny. Dobbeltsporplanen, reguleringen for Boganes, Plan 1811 Gauselstranda, 14 er eksempler på dette. Gjennomføringen her gjelder planens løsninger, eksempelvis turvei som regulert, og hvor kommunen inviterer til forhandling om denne gjennomføringen. Står grunneieren fast på et annet gjennomføringsmål enn den vedtatte planen gir rom for, gjenstår det i realiteten å få avklart grunneiers eventuelle ønske om å få prøvd planens lovlighet. I så fall kommer en ikke utenom at gjennomføring må knyttes til ekspropriasjon. Oppfølgingen blir da å varsle ekspropriasjonssaken. Ekspropriasjonsløsningen I den første saken om turveien gjennom Karistø, var diskusjonene mange i alle deler av prosessen - helt fra planbehandling til grunnervervene ble gjort, og deretter til området var opparbeidet. I ettertid kan en fastslå at grunneiernes ulike standpunkter under ekspropriasjonen i stor grad var som på reguleringstidspunktet. Det vil si at grunneiere som var mot sto fast ved sine standpunkt, mens kommunen fikk frivillige avtaler med de øvrige. Likevel ble flere avtaler inngått underveis i prosessen, etter at ekspropriasjonsvedtaket var vedtatt og mens saken ble behandlet i skjønnsretten. Slik har det også vært i senere saker. Avtalemodellen har således i stor grad erstattet ekspropriasjonen underveis i prosessen. Dermed er det kun i få saker at det endelige grunnervervet er knyttet til ekspropriasjonsvedtaket. Ett eksempel er Lundsneset, hvor en rekke eiendommer inngikk i ekspropriasjonsvedtaket. I dette området ble ekspropriasjon den endelige løsningen kun for en eiendom. Øvrige saker ble løst enten ved avtale, eller i en kombinasjon mellom avtale og skjønn, og hvor skjønnet gjelder erstatningen. Også dette er del av bakteppet ved vurdering av virkemiddelbruk og hvordan kommunen skal kunne nå sine gjennomføringsmål. Når sakene er avsluttet, og opparbeidelsen gjennomføres, er synspunktene ofte blitt mer nyanserte også i saker hvor det er ekspropriert.

26 For grunneierne er det som regel mer å hente på et samarbeid enn en ekspropriasjonsløsning ettersom ekspropriasjonssaken skal ende opp i vederlag for avstått areal, og det alene. En ekspropriasjonsløsning vil således ikke gjelde fysiske tiltak på gjenværende boligtomt ettersom dette krever avtalegrunnlag. Avbøtende tiltak av hensyn til grunneiers interesse er med andre ord ikke del av ekspropriasjonssaken. Her ligger nok også motivasjonen for å inngå frivillige avtaler underveis i prosessen og etter at ekspropriasjonsvedtaket er gjort. Når det gjelder ekspropriasjonsvedtakene har grunneierne i tilnærmet alle sakene, også i den første saken på Karistø, påstått ugyldighet. Denne påstanden knyttes oftest til plangrunnlaget og planbehandlingen, men i noen saker også mot ekspropriasjonsvedtaket når dette foreligger. Disse anførslene har ikke ført frem for grunneierne i noen skjønn i prosjektperioden. Både på Karistø og på Lundsneset ble sakene bragt inn for Høyesterett uten at grunneierne nådde frem gjennom sin argumentasjon. Dette bakteppet er også sentralt når grunneiere i andre områder overfor kommunen argumenterer med anførsler om ugyldighet. Det er ellers full enighet om at en anførsel om ugyldighet er en påstand og et fokus som grunneierne har rett til å få prøvd som del av ekspropriasjonssaken. Så langt har det imidlertid vist seg ikke å være grunnlag for en slik konklusjon. På Lundsneset hvor ugyldighetsanførselen var hovedtemaet i ekspropriasjonssaken ble resultatet at ekspropriasjonsløsningen ikke ble ervervsgrunnlaget i mer enn ett tilfelle. Avtaleløsningene som senere ble godkjent, er en noe mer tilpasset og redusert gjennomføring enn hva som følger av ekspropriasjonsvedtaket. Avtalene har videre en rekke detaljer som ikke var del av ekspropriasjonsgrunnlaget. Løsningene er resultat av den enkelte eiendoms fokusområder i forhandlingen, men går likevel ikke lengre enn at reguleringsgrunnlaget og planens forutsetninger er ivaretatt. Forhåndstiltredelse I de sakene hvor det er gjort ekspropriasjonsvedtak inngår også et punkt om å søke om forhåndstiltredelse. Hensikten er å kunne sikre tilgang til arealene og en rimelig fremdrift for å kunne opparbeide området. I praksis er det likevel ikke likhetstegn mellom å innta punktet om å kunne søke om forhåndstiltredelse, og faktisk søke om dette. Bruken av dette virkemiddelet blir nøye avveid, og som oversikten viser, kun brukt unntaksvis i sakene som til nå har vært behandlet. I vedlegget med oversikt over alle grunnervervene er det gitt kommentar, også til punktet om forhåndstiltredelse. Lundsneset er det området hvor det er søkt om, og hvor Fylkesmannen i Rogaland har gitt tillatelse til, tiltredelse. Den saken ble for øvrig klaget inn for departementet og senere også bragt inn for domstolen, frem til lagmannsretten, uten at verken grunneiers klage eller anke førte frem. Dobbeltsporet, områdene Tømmervika, Tasta/ Stokkaområdet og Boganeset har ikke saker hvor kommunen har tiltrådt gjennom forhåndstiltredelse. Det ble i sin tid søkt på to av grunnervervene, men ingen av sakene kom så langt at kommunens søknad ble behandlet av Fylkesmannen, fordi frivillige avtaler ble inngått. Alternativet til å kunne søke om forhåndstiltredelse er å avvente rettskraftig avgjørelse/skjønn. I eksemplet Lundsneset forelå ervervsavgjørelse i Skjønnene i dette området er fortsatt ikke rettskraftige og medfører at kommunen uten søknadsmulighet heller ikke kan forhåndstiltre. Tidsforløpet i saken underbygger og synliggjør at virkemiddelet forhåndstiltredelse er nødvendig og riktig å bruke. Vederlag Siden statusrapporten i 2012 er det avsagt flere skjønn hvor erstatningen gjelder jordbruksutnyttet areal. Det fremgår av disse at grunneier og kommunen er enige om hvilke utmålingskriterier skjønnsretten skal legge til grunn etter gjeldende lovverk. Skjønnstemaet er i hovedsak prising av jordbruksverdien. 15 Grunnlaget for erstatningsutmåling er, foruten loven, en lang og entydig rettspraksis på dette regelverket, som det også er enighet om. I forhandling om prissetting av slike arealer er det også slik at alle grunneiere enten har vært representert ved advokat eller at prisgrunnlaget som gjelder er avklart i parallelle forhandlinger på tilgrensende eiendommer, og hvor det har vært advokatrepresentasjon. Når det i sakene er enighet om skjønnstemaet, at oppgjøret gjelder erstatning for jordbruksverdien, har avstanden mellom kommunens og grunneiers ståsted vært ca kr 10 pr m2, men likevel ikke slik at kommunen har hatt mottilbud fra grunneier om å avtalefeste oppgjøret på dette grunnlag. Vi kan med bakgrunn i dette ikke se at diskusjonene i framtiden blir annerledes om kommunen skulle flytte nedre tilbudsnivå fra dagens kr 20 per m2. Diskusjonen løftes da til et litt høyere prisnivå, men med samme konflikt og forventningsnivå i sakene. Dette fordi grunneiers ønske fortsatt er i retning «utbyggingsvederlaget» og hvor dette ifølge lovens erstatningsregler ikke er riktig erstatningstilnærming fordi arealene ikke prises slik. De sakene som er gjennomført bygger alle på oppgjør innenfor gjeldende lovgivning. Så langt er det ikke i noen saker dokumentert generelt høyere jordbruksverdier enn tilbudte kr 20. Kan bruksverdien dokumenteres høyere, vil grunnprisen selvsagt bli justert opp. De oppgjør som er foretatt

27 forblir da endelige ut fra grunnlaget på forhandlingstidspunktet, mens det nye grunnlaget vil gjelde de kommende løsningene. Ettersom prisen i disse sakene er knyttet til bruksverdien, er en ikke i en situasjon hvor det justeres for prisstigning mv, hvilket også Høyesterett har fastslått. Utsagn eller forventninger om at oppgjør likevel bør skje på andre måter, primært uavhengig av dagens utmålingsregler, har ikke dekning i verken gjeldende lovgivning eller rettspraksis og kan ikke anbefales lagt til grunn for kommunens løsningsmodell i disse sakene. Når det gjelder grunnerverv hvor kun mindre deler av en eiendom overtas av kommunen, er vurderingstemaet en differansebetraktning. Skjønnsretten har gjort mange slike avveininger helt fra sakene i Karistø på 2000-tallet og fram til i dag. Erstatningene er fastsatt fra kr 0 og oppover til kr Friområdeprosjektet har tilsvarende forhandlet om oppgjør innenfor disse verdifastsettingene, slik utviklingen over tid har vært. I tillegg bekoster kommunen elementer knyttet til opparbeidelsen. Her legges det stor vekt på gode materialvalg og hvor løsningene utformes i samarbeid med grunneier. Når opparbeidelsesløsningen diskuteres og avtales i forkant av vederlagsdiskusjonen, og med både kostbare løsninger og materialer, blir dette også en del av den totale pakken som ytes og er med i vurderingene når vederlaget endelig avgjøres. Oppgjør for ulike grunnerverv alene gir med andre ord ikke nødvendigvis hele bildet, og det er derfor ikke relevant å sammenligne disse uten å ta hensyn til det som ligger til grunn for vurderingen av vederlaget. Bebygde eiendommer som er overtatt, så som hytteeiendommene på Boganeset, er alle vurdert i markedet gjennom takst ved bruk av megler, og er forhandlet med oppgjør basert på disse verdiene. Med bakgrunn i resultatet av siste skjønn på Boganeset kan en konkludere med at kommunens tilnærminger i disse sakene både er og har vært i henhold til gjeldende lovgivning. Planendringer Grunneierne har i flere saker reist spørsmål med forslag om arealendringer. Det kan være for å få mer til byggeformål, større tomter, naust, fyllinger mv. Når utgangspunktet er en vedtatt reguleringsplan, har bystyret tatt stilling til den arealbruk området skal ha. Planens arealbruk er gjennom dette meddelt både ved plankart, reguleringsbestemmelser og gjennom saksfremlegg hvor tematikken er gjennomgått. Oftest også direkte på de spørsmål grunneierne tar opp. Den regulerte løsningen er i disse sakene grunnlaget for forhandlingen. Dette avskjærer likevel ikke at det gjennom forhandlingen har blitt foretatt mindre endringer i grenseforløp for å bedre grunneiers situasjon. I områder som blir regulert som et ledd i å gjennomføre allerede vedtatt arealbruk eksempelvis Plan 2146 Boganes, og hvor en eldre regulering vurderes på ny, behandler Byplanavdelingen de arealspørsmål som tas opp i planområdet. Arealløsningene og arealbruken avklares til sist ved bystyrets behandling og vedtak. Friområdeprosjektets mandat er å gjennomføre den vedtatte planen for de deler som er regulert til friområde, og da med den avgrensning som ligger i planen. Disse planene omtales gjerne, slik skjønnsretten gjør, som «tilegnelsesregulering». Det ligger da i saken at det kun er begrenset rom for forhandling på arealspørsmålet. 16 Arealbehov over tid Et tema som har vært framme i ekspropriasjon og i en rekke skjønn, er grunneiernes tanker om kommunens behov for arealene. Reguleringsplanene har i hovedsak avklart dette spørsmålet. Gjøres et tilbakeblikk, en refleksjon rundt gjennomførte løsninger både fra tidligere tider, for eksempel ved Store og Litle Stokkavatn, og dagens A-strekninger, er ikke signalene at løsningene burde reverseres. I mange sammenhenger poengteres i dag heller at løsningene er for knappe ut fra brukergrupper og behov. Et stort spørsmål under diskusjonen knyttet til Store Stokkavatn, som ble gjennomført på 1970-tallet, var om det skulle være naturtråkk eller opparbeidet turvei rundt vannet. Dette fremstår i dag som en nesten uforståelig diskusjon. Tilsvarende problemstilling kom opp langs dobbeltsporet idet prosjektet var ferdigstilt, med behov for areal til å skille gående og syklende. Mange av de samme refleksjoner vil alltid kunne gjøres når bokvaliteter, behov og bystrukturer er til vurdering og gjennomføring. Kommunens løsning er den regulerte arealbruk også når det gjelder friområdedelene av planene og slik bystyret vedtar disse.

28 Vedlegg Oversikt berørte grunneiere OG Status grunnerverv 17

29 Grunnerverv Karistø ved ekspropriasjon Skjønn Gnr/bnr Eier Representasjon Erversform Forhåndstiltredelse Merknad 38/613 Torleif H Gravdal m fl 1999 Alle representert v/adv Toralf Haver 38/1119 Ingrid Gudmundsen 38/456, 2182 Harry Johnsen 38/587 Reidar Kleng Byhre 38/113 Henning Christensen 38/674 Ragnhild/Jostein Sørbø 38/585 Tone/Øyvind Fredriksen 38/3460 Henning Helvig 38/3462 Kjersti Jæger 38/258 Grethe S Strøm 38/687,3543 Margoth Skiftesvik 38/719 Kåre Lindø 38/99, 1104 Solveig Wallentinsen 38/1267,1289 Birkedals DBO 38/472 Johanne G Oftedal 38/1105 Jan Oftedal 38/2952 Rosland/Mayer 38/2884 Remi Holand 38/1100 Einar Bredal 38/236 Daniel Zverg m fl Hevet Inngått avtale 38/300 Nann Sørheim 38/1991, 213 Arne Rødne Hevet Inngått avtale 38/321 Aud Idland Hevet Inngått avtale 38/1045 Willy Johannesen Hevet Inngått avtale 38/326 Hjalmar Johannesen Hevet Inngått avtale 38/592, 376 Jane/Ingmar Wareng Prosjekt friområde - status vedlegg 18

30 Grunnerverv Karistø Skjønn Gnr/bnr Eier Representasjon Erversform Forhåndstiltredelse Merknad 38/452 Egil Eriksson avtale 97 nei iht avtale avtalt oppgjør ved gjennomføringen 38/3464 Svein Inge Hæstad avtale 02 nei iht avtale avtalt oppgjør ved gjennomføringen 38/3422 Reidar Hamre avtale 04 nei iht avtale avtalt oppgjør ved gjennomføringen 38/613 Steffensen m fl (6) avtale 97 nei iht avtale avtalt oppgjør ved gjennomføringen 38/1267, 1289 Ingebjørg S Birkedal avtale 98 nei iht avtale 38/1267, 1289 Olav Birkedal avtale 95 Uklar oppfølging på denne/synes ikke gjennomført 38/1268 Arne Haugen avtale 95 nei iht avtale avtalt oppgjør 38/3464 Ragnvald L Rasmussen avtale 95 nei iht avtale avtalt oppgjør 38/3464 Knut Hauge avtale 99 nei iht avtale avtalt oppgjørsprinsipp 38/3464 Sigvarda Søndenå avtale 95 nei iht avtale avtalt oppgjør og hefte på 41/444 38/19 Sigvarda Søndenå avtale 95 nei iht avtale avtalt oppgjør/rettighetshaver i strandlinjen 38/29 Kåre Egeland avtale 97 nei iht avtale Rettighetshaver i strandlinjen 38/2884 Reni Holand avtale 03 nei iht avtale Endring mht naust/turvei 38/263 Zwerg m fl (5) avtale 97 nei iht avtale 38/213, 1991 Stein Rune Rødne avtale 98 nei iht avtale 38/321 Aud Idland avtale 98 nei iht avtale 38/321 Aud Idland avtale 03 nei iht avtale Tilleggsavtale om gjennomføring 38/326, 1045 Willy Johannessen avtale 97 nei iht avtale 38/326, 1046 Willy Johannessen avtale 03 nei iht avtale Tilleggsavtale om gjennomføring 38/2384 Svendsen/Haga avtale 02 nei iht avtale Prosjekt friområde - status vedlegg 19

31 Grunnerverv plan 1811, delstrekk B - ingen avtaler/ekspropriasjonssak varslet Gnr/bnr Eier Representasjon Erversfortiltredelse Skjønn Forhånds- Merknad 14/105 Kvia Eiendom AS adv Skjørestad Ekspropriasjonssak varslet 14/19 Skuland adv Stordrange Ekspropriasjonssak varslet 14/144 Second Generation income AS adv Stordrange Ekspropriasjonssak varslet 14/143 Aud Jorun Cuniberti adv Stordrange Ekspropriasjonssak varslet 14/494 Kari Berle Thomsen adv Skjørestad Ekspropriasjonssak varslet 14/164 Eivind Berle Thomsen adv Skjørestad Ekspropriasjonssak varslet 14/152 Hanne Thomsen adv Skjørestad Ekspropriasjonssak varslet 14/140 Tore Lærdal adv Helljesen Ekspropriasjonssak varslet 14/103 Våge/Madland adv Svein Ueland Ekspropriasjonssak varslet 14/705 Finn Våge adv Svein Ueland Ekspropriasjonssak varslet Prosjekt friområde - status vedlegg 20

32 Grunnerverv Hestnes Skjønn Gnr/bnr Eier Representasjon Erversform Forhåndstiltredelse Merknad Prosjekt friområde - status vedlegg 40/143, Rune og Zaneta Freyer avtale 03 nei iht avtale delavståelse, friområderegulert areal 39/74 Lars Hansen avtale02 nei iht avtale 5 m turvei over eiendommen 39/15 Dagfinn Frafjord DBO adv Vestvik avtale 04 nei iht avtale friområderegulert eiendom 76 daa 39/5, 65 Ingeborg Mikalsen avtale 01 nei iht avtale bruksrett friområde med turvei 39/5 Ingeborg Mikalsen Lars Stangeland avtale 11 nei iht avtale overtatt hytte/uthus i friområde 39/10, Andreas Revheim avtale 03 nei iht avtale turvei og friområderegulert areal 39/158 Willy Wetaas avtale 03 nei iht avtale friareal/turvei, avklart begr i grunneiers rettighet på 39/10 39/140 Ole Magne Bøe avtale 02 nei iht avtale turvei over boligeiendom 39/135 Kåre Bremnes avtale 02 nei iht avtale turvei/sjøarealer 39/69 Olav Maaland avtale 03 nei iht avtale turvei/sjø-/friareal - rettighet 39/327 Nilsen/Johannesen adv Toralf Haver avtale 05 ja, 07 iht avtale areal til turvei - rettighet skjønn 2007/lagmannrett 08 39/60 Fåssen AS adv Toralf Haver avtale 05 ja, 07 iht avtale areal til turvei - rettighet, skjønn 2007/lagmannsrett 08 39/78 Reidun Håland adv Toralf Haver avtale 05 ja, 07 iht avtale areal til turvei - rettighet, skjønn 2007/lagmannsrett 08 39/23 Olav Mølstre adv Toralf Haver avtale 05 ja, 07 iht avtale arealt til friområde,turvei, skjønn 2007/lagmannsrett 08 39/324 Tønnessen/Lode adv Toralf Haver avtale 05 ja, 07 iht avtale areal til turvei - rettighet, skjønn 2007/lagmannsrett 08 39/223 Torstein Børresen adv Toralf Haver avtale 05 nei iht avtale areal til turvei 39/7, Målfrid Sundal adv Toralf Haver avtale 05 ja, 07 iht avtale areal til turvei - rettighet, skjønn 2007/lagmannsrett 08 39/165 Bilomsetningen AS avtale 08 nei iht avtale kjøpt hytteeiendom/bygning revet Merknad: Området er befart med politisk styringsgruppe

33 Grunnerverv Lundsneset Skjønn Gnr/bnr Eier Representasjon Erversform Forhåndstiltredelse Merknad 4/3, Johan Lunde adv Vierdal avtale 02 ja iht avtale Fellesskjønn til fastsetting av vederlag. Omfattende sak via HR. Anke ved kommunen. Overtatt hønshus, lagerbygg 4/1, 344 Husebø m fl (3) adv Vierdal avtale 02 ja iht avtale Fellesskjønn som ovenfor. Overtatt bygningsmasse, løe, uthus mv 5/10, 35, 638 Mallin Skeie adv Vierdal avtale 03 ja iht avtale Skjønn til fastsetting av vederlag. Anke ved kommunen erverv inkludert eiendommens driftsbygninger 5/205, Egil Skjeie adv Vierdal avtale 08 ja iht avtale Skjønn til fastsetting av vederlag. Ikke anket. 4/10, Olav S Lunde advhaver/skjørestad avtale 10 påbegynt ja/ Eksprop.,så skjønn, avtale forut for ankebehandling. 4/422 Anne og Morten Jensen adv Netteland avtale 04 nei iht avtale Delavståelse/makebytte 4/92, R E Lunde/C L Brekke adv Forsell avtale 05 nei iht avtale Friområderegulert areal 4/2, Ove Idsø Haver/Skjørestad avtale 08 nei ja/ Eksprop. 06, så avtale forut for skjønnsbehandling. Overtatt pakkeri 4/8, 5/3 Bjarne Lunde Haver/Skjørestad avtale 10 ja ja/ Eksprop 06, skjønn så avtale vedr arealbegrensningen forut for ankebeh. Overtatt garasje og uthus. Skjønn på vederlag pt anket av grunneier 4/15, Ove Lunde Skutvik/Skjørestad avtale 11 ja ja/ Eksprop 06, namssak på tiltredelsen til lagmannsretten. Grunneier saksøkte så kommunen, påstand ugyldighet. Søksmålet seinere trukket og ble del av eksprop skjønn. Dette ble anket til HR mht lovlighetsanførselen. Anken avvist der. Så skjønn på erstatningsutm. Grunneier anket til lagmannsr hvor skjønnsavgj nå ventes etter behandling Saken gjelder areal inkl hønshus. 4/722 Bjørn Erik Bjørnsen Tranberg/Skutvik/ Skjørestad Prosjekt friområde - status vedlegg eksprop ja ja/ Fellesskjønn og som ovenfor mht saksgang. Oppsummert i skjønn ved Stvgr skjønnsrett. Ervervet gjelder friområderegulert areal 22