Innkalling til møte

Transkript

1 Innkalling til møte Created By: Grete Kvinnesland on at 15:41 Category: Møteinnkalling Gruppe: Møtested: Forhandlingsutvalgets medlemmer Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Etter kommunalutvalget Deltakere: Kopi til: Christine Sagen Helgø (H), Jon Petter Hernes (H), Bjørg Tysdal Moe (Krf), Kristen Høyer Mathiassen (H), Cecile Bjelland (AP) og Arnt H. Steinbakk (AP), Inger Østensjø, Leidulf Skjørestad, Grete Kvinnesland, Ove Rødstøl Per A. Thorbjørnesen (V), Hilde Karlsen (AP), Bjarne Kvadsheim /SP), Steinar Torgersen (Krf), Ole Martin Juul Slyngstadli (AP), Cicel Aarrestad (revisor) Sakene foreslås behandlet slik: 50/12 Referat fra møte Kopi av referatet følger vedlagt. 51/12 Status avtaler, energisentralen i Stavanger Forum Notat av unntatt offentlighet, Offl. 14 og 23, følger vedlagt. 52/12 Status gjennomføring av turvei Boganesstraen Notat av følger vedlagt. 53/12 Status hovedutbyggingsområde Dusavik II Notat av følger vedlagt. 54/12 Drøfting av kommunalutvalget som forhandlingsutvalg Notat av følger vedlagt. 55/12 Boligprosjektet "Vannkanten" - Siriskjæret og Dypvannskai

2 Notat av følger vedlagt. 56/12 Eventuelt...

3 52/12- Status gjennomføring av turvei i Boganesstraen Created By: Ove Rødstøl on at 15:58 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Status gjennomføring av turvei i Boganesstraen Orienteringen gis forhandlingsutvalget som friområdeprosjektets politiske styringsgruppe. Status Grunneierne innen delstrekket er representert gjennom 4 advokatkontor. Advokat Ueland på to eiendommer, advokat Helljesen på en eiendom, advokat Skjørestad på fire eiendommer og advokat Stordrange på tre eiendommer. Fremdriften har slik det tidligere er orientert om vært relativt liten mht. å avtalefeste grunnervervene og opparbeidelsen. Skal en herfra sammenfatte grunneierståstedet er spissformuleringen at gjennomføring ikke skal skje. Grunneiernes fokus har slik Friområdeprosjektet ser saken, vært på andre forhold enn å forhandle om grunnervervet konkret. Med få unntak har en heller ikke mottatt synspunkt fra grunneierne på hvordan de ønsker overgangen mellom turvei og private arealer skjermet og utført. Det har vært liten og ingen endring i den generelle grunneierholdning underveis i saken. Forholdet er kommentert i tidligere orienteringssaker, og fremkommer også gjennom den direkte kontakt grunneierne har hatt mot politisk ledelse. En minner om deres henvendelser mht. Friområdeprosjektets fullmakt, mandat, handlingsbegrensninger, rollefordeling, påstanden om et prosjekt i fri dressur osv, osv. For å komme videre mht. hvordan opparbeidelsen blir, er det gjennom Asplan Viak AS innhentet detaljerte opparbeidelsestegninger. Disse foreligger i to versjoner, ett som viser regulert løsning og ett som viser en justert løsning etter Asplans vurdering. Til kartene er det knyttet en planbeskrivelse hvor bl.a. prinsipper og enkeltelement kommenteres. Forslaget er forelagt byantikvaren, som har avgitt uttalelse, uten å ha merknader til løsningen. Grunneierne er oversendt grunnlaget sammen med uttalelsen fra byantikvaren, og det er nok en gang invitert til forhandling om grunnervervet og løsningen på den enkelte eiendom. Grunneierstandpunkt Advokat Skjørestad har, på vegne av sine parter, fra første kontakt uttalt at vedtatt plan 1811 ikke kan danne grunnlag for en forhandlingsløsning. Adv Stordrange, på vegne av sine parter har ikke uttalt seg så direkte, men likevel lagt opp til et «prosessomfang» uten fremdrift mht konkret løsning. Forhandlingserfaringen Fra de fleste områdene det har vært forhandlet i, og hvor deler av grunnervervene har funnet sted ved ekspropriasjon som langs Karistø og på Lundsneset, er erfaringen at det også blir forhandling etter at

4 ekspropriasjonsvedtak foreligger. Forhandlingen på dette tidspunkt har vært konstruktive og løsningsrettet når det gjelder detaljer og konkrete løsninger. Arbeidsmålet er fortsatt det samme, å få en optimal løsning også for grunneier med det grunnlag som foreligger. Konklusjon Med dette som bakteppe har rådmannen begynt å forberede ekspropriasjonssak for delstrekning B i plan Holder en åpent for en forhandlingsperiode til rett over nyttår kan ekspropriasjonssak fremmes tidlig neste år. Fortsatt vil det være slik at grunneiere som måtte ønske å forhandle parallelt har full mulighet til det. Alles interesse blir således ivaretatt....

5 53/12 - Status hovedutbyggingsområde Dusavik II Created By: Grete Kvinnesland on at 15:58 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Orientering om status for samarbeid og grunnerverv i Dusavik II Saken gjelder Saken redegjør kort for status når det gjelder Stavanger kommunes rolle i hovedutbyggingsområde Dusavik II (vedlegg 1, kartutsnitt kommuneplan, arealkart, vedtatt ) Bakgrunn Det har i 2011 vært avholdt et par møter mellom kommunen v/juridisk og representanter for grunneierne innenfor Dusavik II og deres advokat Endre Skjørestad. Konklusjonen herfra var at det ikke var påregnelig med noe (eventuelt) kommunalt grunnerverv før det var utarbeidet områdeplan. I utbyggingsplanen, En god by å bo - utbyggingsplan ble det vedtatt følgende i pkt.5.2: Stavanger komune vil søke samarbeid med private aktører i hovedutbyggingsområdene. Ellers ble vedtak i kommuneplan sitert, der det slås fast at områdeplan for Dusavik II også skal omfatte det eksisterende Dusavik næringsområde for å få til en samordnet utvikling og effektivisering av dagens næringsområde. Område innbefatter i tillegg gravplass, grøntdrag og evt. idrettsanlegg (se vedlegg 1 Utdrag fra Utbyggingsplan s. 41). Status samarbeid avtaler og grunnerverv Juridisk og utbygging hadde den et møte med aktørene i Dusavik baseområdet, K2 (Norsea er aksjonær i K2) og Smedvig. Her orienterte disse om aktiviteten og utfordringene knyttet til Dusavik I og deres ønske om å utvikle Dusavik II, for å styrke eksisterende baseområde og å utvikle dette videre. Næringssjefen, byplansjefen og utbygging hadde i tillegg et møte like før jul i fjor der Norsea presenterte sin aktivitet og planer innenfor Dusavik I. De understrekte viktigheten av å se Dusavik I og II i sammenheng og av å styrke dette sentrale baseområdet som er i sterk konkurranse med andre tilsvarende næringsområder langs Vestlandskysten. Samtidig var Norsea også svært opptatt av å signalisere overfor aktører i bransjen at der fortsatt er plass til nyetableringer innenfor Dusavik I. Norsea, Smedvig og K2 ønsker å ha en sentral rolle, både i reguleringsprosessen (ny områdeplan også for eksisterende næringsområde) og i den videre utvikling av næringsområdet (Dusavik I og Dusavik II). De opplyste videre at de også ville innlede en dialog med grunneierne innenfor Dusavik II vedrørende dette. Utbygging og juridisk innløste en boligeiendom i fjor, og eier i tillegg en mindre eiendom innenfor Dusavik II. Kommunen vil måtte sikre areal til idrett og grønt som er avsatt i kommuneplanen. Rådmannen ser imidlertid ikke for seg at Stavanger kommune skal drive utstrakt eiendomskjøp i dette området. Rådmannen anser det som viktig at det nå er et godt samarbeid mellom kommune og private aktører, i første omgang om en områdeplan. Arbeidet med planprogram er nå igangsatt ved byplan. Byplan har

6 hatt innledende møter med Norsea for å avklare hva de kan bidra med inn i planarbeidet. I november deltok også Randaberg kommune, slik at det nå har etablert kontakt for å samkjøre planene i kommunene. Byplan håper å ha klart planprogramforslag i januar Oppsummering Rådmannen stiller seg positive til at næringsaktørene i Dusavik I tar en aktiv rolle også i utviklingen av Dusavik II for å sikre og styrke dette viktige næringsområde som sentralt baseområde for offshoreindustrien. Forøvrig tas rådmannens status om samarbeid i Dusavik II til orientering. Vedlegg 1. Utdrag fra Utbyggingsplan s 42 om Dusavik II samt kartutsnitt kommuneplan...

7 Følgende sto i Utbyggingsplanen om Dusavik II: Vedlegg 2 Dusavik II et det eneste nye større arealet som foreslås lagt ut som utbyggingsområde i kommuneplan Begrunnelse er at Dusavik er et strategisk viktig næringsområde for lager og produksjonsvirksomhet og at det er få ledige tomter innenfor dagens næringsområde. Selve Dusavikbasen eies i hovedsak av North Sea og Smedvig Eiendom. Området rundt Finnestad fengsel er utviklet av Stavanger kommune og solgt til enkeltbedrifter som har ønsket å etablere seg i dette området. På kommunens område er det ikke flere ledige tomter. I det gamle baseområdet er det fremdeles ledige arealer. Bedrifter som ønsker å etablere seg her må inngå leieavtaler med tomteeierne. Næringsområder er et viktig redskap i kommunens næringspolitikk. Å ha tilgjengelige næringsarealer er helt avgjørende for å kunne trekke til seg ønsket næringsvirksomhet. Med tilgjengelige tomter menes at disse skal være byggeklare og at kommunen skal kunne bestemme hvem som skal kunne kjøpe/leie disse. Erfaringene fra tidligere næringsområder har vist at interessentene primært har ønsket å kjøpe en tomt og bygge på denne selv fremfor å leie. Område Status (planstatus, grunnerverv, byggemodning mm) Utbyggingspotensial Dusavik næringsområde Brutto areal for hele området 250 daa I dag LNF område i kommuneplanen. Foreslått med hensynssone som krever felles områdeplan og også innbefatter framtidig gravplass øst for Tastamyrveien, grøntdrag og evt. idrettsanlegg Grunnerverv og byggemodning kan ikke starte før området er vedtatt som utbyggingsområde i kommuneplanen Ved igangsetting av områdeplan for Dusavik II skal planen også omfatte det eksisterende Dusavik næringsområde for å få til en samordnet utvikling og effektivisering av dagens næringsområde Tall foreligger ikke I bestemmelse 2.02 i kommuneplanen heter det: I områdeplanen skal avsatt nytt næringsområde Dusavik II deles i 2 3 soner med føringer for etappevis utbygging i sonene. Hensikten er å sikre konsentrasjon og etappevis husholdering av arealene med sikte på at arealene skal vare frem til 2040 (eller lengre). Retningslinjer: 1. Området skal reguleres til industri og lagerbedrifter med tilhørende kontorer som kan dokumentere behov for sjørettet beliggenhet eller er energirelatert. 2. Maksimum 15 prosent av utbyggingsarealet (BRA) i utbyggingsprosjekter i området skal tillates for kontorformål.

8 Utsnitt fra kommuneplankartet for Dusavik I (lys lilla) og II (mørkere lilla), sammen med gjeldende reguleringsplaner for omkringliggende områder

9 54/12 - Drøfting av kommunalutvalget som forhandlingsutvalg Created By: Grete Kvinnesland on at 13:19 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Drøfting av kommunalutvalget som forhandlingsutvalg Saken gjelder Dette notatet er et drøftingrunnlag som omhandler to forhold: 1. Gjennomføring av forhandlingsutvalgets møter, herunder utsendelse av saksdokumenter og tilgjengelighet til saksdokumenter 2. En vurdering hvorvidt kommunalutvalget skal ivareta rollen som kommunens forhandlingsutvalg, noe som innebærer at sammensetnuing og valg må endres, jfr nedenfor. Bakgrunn Forhandlingsutvalget har eksistert siden 1977 og har siden gjennom nødvendige tilpasninger opprettholdt en god arbeidsform mellom administrasjon og politikk. Det er de siste årene både gjennomført en særskilt forvaltningsrevisjon av forhandlingsutvalget og drøftet forhandlingsutvalgets reglement ved flere anledninger. I denne forbindelse vises det bl.a. til: - Sak 37/09 Delegeringsreglement, reglement for forhandlingsutvalg mv. vedtatt av bystyret Sak 77/11 Reglementer for kommunale styrer, råd og utvalg valgperioden Gjennom behandling av nevnte saker ansees alle forhold vedrørende forhandlingsutvalget som avklart med unntak av følgende oversendelsesforslag: Det vurderes snarest muligheten for at kommunalutvalget utgjør forhandlingsutvalget. Rådmannens forslag til oppfølging av nevnte oversendelsesforslag ble lagt frem for kommunalutvalget i sak 79/11 den I denne forbindelse ble det fattet følgende enstemmige vedtak: Det fremlegges snarest en sak som legger tilrette for at kommunalutvalget utgjør forhandlingsutvalget. Saken må inneholde nødvendige reglementsendringer mm. Forhandlingsutvalgets formål og mandat.

10 Forhandlingsutvalgets formål er ihht. reglmentet 3 Oppgaver og myndighet følgende: Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for rådmannens arbeid, og for kommunens standpunkt til prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår så tidlig som mulig i en forhandlingssituasjon om erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer. Forhandlingene føres av rådmannen eller de han/hun måtte utpeke. Utvalget skal bare unntaksvis delta i direkte forhandlinger med kommunens motpart. Utvalget har ingen avgjørelsesmyndighet innenfor ovennevnte virksomhetsområde. Avgjørelsesmyndigheten vil være regulert i henhold til det årlige budsjettvedtak. Rådmannen vil mene at det vil være en styrke at utvalget fortsatt består som et eget utvalg da det har eksistert lenge, har vært et viktig bidrag og organisatorisk grep, i vår proaktive utbyggingspolitikk. Forhandlingsutvalget er synlig og kjent for alle aktører vi samhandler med. Som en del av kommunalutvalget vil det bli mindre synlig, og stå i fare for å bli sammenblandet med dette utvalgets mange andre roller og arbeidsoppgaver. Imidlertid bør en kunne finne en arbeidsform som kan ivareta forhandlingsutvalgets rolle, såfremt man er bevisst på dette utvalget spesielle rolle og arbeidsform - her gis råd og styringssignaler men her gjøres ikke vedtak. Det kan stilles spørsmål til hvorfor vi skal endre på noe som utvilsomt har vært en vellykket arbeidsform mellom politikk og administrasjon og som mange andre kommuner har et ønske om å kopiere. Utvalgets arbeidsform vil sannsynligvis bli en annen med å øke antallet medlemmer fra 6 til 9. Gjennomføring av møter Etter rådmannens oppfatning har de endringer som ble gjennomført i 2009 fungert tilfredstillende. Dette innebærer bl.a. at saksliste er tilgjengelig på kommunens nettsider sammen med de dokumenter som ikke er unntatt offentlighet. Det er fortsatt slik at mange av dokumentene til utvalget vil være unntatt offentlighet, men nå gis det en særskilt begrunnelse for hver enkelt sak. Det er grunn til å understreke at det i forhandlingsutvalgets møter skal gis styringssignaler og retningslinjer for videre arbeid. Med dette utgangspunkt ansees en arbeidsform med kortfattede notater og en dialogbasert drøfting mellom utvalget og rådmannens representanter som egnet. Det understrekes også at det er rådmannens representanter som gjennomfører selve forhandlingene med kommunens motpart. Denne arbeidsformen bør opprettholdes uavhengig av utvalgets sammensetning. I motsetning til for øvrige politiske utvalg, er ikke Politisk sekretariat tillagt noe praktisk ansvar for gjennomføring av møtene i forhandlingsutvalget. Ved den pågående digitalisering av våre politiske utvalg bør det imidlertid nå vurderes hvorvidt ansvaret for møteinnkalling mv. skal overføres til Politisk sekretariat. Dette må imidlertid innebære at vi fortsatt kan opprettholde samme praksis mht hvilke dokumenter som er untatt offentlighet. Rådmannen v/bymiljø og utbygging har i dag egen database basert på Notes for dokumenter tilknyttet til forhandlingsutvalget. Det legges til grunn at denne opprettholdes inntil det foreligger egnde alternativer som ivaretar samme behov. Oppsummering Rådmannen vil mene at utvalget har en passende størrelse idag ut fra det formålet utvalget er tenkt å ivareta. Rådmannen vil videre mene at det er viktig å ha en representativ sammensetning i utvalget

11 utgått fra de største partiene. Det er videre viktig at utvalget har en sammensetning som sikrer at det kan gis forutsigbare signaler og at krav til taushet i pågående forhandlinger kan ivaretas. Med et vesentlig større utvalg, fra 6 til 9, er det en risiko for at den etablerte arbeidsformen vil kunne bli en annen. Det er imidlertid grunn til å understreke at både dagens arbeidsforum og utvalgets formål med å gi styringssignaler, bør kunne ivaretas også med et større utvalg. Under enhver omstendighet mener rådmannen at utvalget fortsatt må kalles et forhandlingsutvalg med eget særskilt reglement. Etter rådmannens oppfatning er det en imidlertid en politisk vurdering hvorvidt kommunalutvalgets sammensetning på en bedre måte kan ivareta disse forhold. Vedlegg 1. Forhandlingsutvalgets reglement med eventuelt forslag til endringer....

12 STAVANGER KOMMUNE VEDLEGG Forhandlingsutvalgets reglement med forslag til endringer. 1 Sammensetning og valg Forhandlingsutvalget er opprettet i medhold av kommunelovens 10. Utvalget er et styringsutvalg overfor rådmannen i prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår i saker om erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer, jfr. 3. Utvalget består av 5 medlemmer med varamedlemmer. I tillegg møter leder av KBU som fullverdig medlem. Bystyret velger utvalgets medlemmer og varamedlemmer med sammensetning etter forholdstallprinsippet. Medlemmer og varamedlemmer bør velges blant formannskapets medlemmer og varamedlemmer. Forhandlningsutvalget består av kommunalutvalgets medlemmer og varamedlemmer med sammensetning etter forholdstallprinsippet. Ordfører er utvalgets leder med varaordfører som nestleder. Valgene gjelder for hele den kommunale valgperiode. Utvalget er underlagt formannskapet. 2 Møter Forhandlingsutvalget holder møter etter fastsatt plan. I tillegg holdes møter når minst 2 av utvalgets medlemmer krever det eller når lederen finner det påkrevd. Innkalling til møtene skal inneholde en fortegnelse over de saker som skal behandles på møtet. Innkallingen skal sendes medlemmene med hovelig varsel. Utvalgets møter holdes for lukkede dører i medhold av kommunelovens 31 nr. 5. Utvalgets leder er møteleder. Ved forfall fungerer utvalgets nestleder som møteleder. Har begge forfall, velges det av og blant utvalgets medlemmer en møteleder. Utvalget gir sine styringssignaler, retningslinjer m.v. i møtet. Lederen og/ eller rådmannen innkaller de fra administrasjonen som er nødvendig/ønskelig for behandlingen av saken i utvalget. Fra utvalgets møter føres referat. 3 Oppgaver og myndighet Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for rådmannens arbeid, og for kommunens standpunkt til prinsipielle spørsmål og problemstillinger som oppstår så tidlig som mulig i en forhandlingssituasjon om erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer. Forhandlingene føres av rådmannen eller de han/hun måtte utpeke. Utvalget skal bare unntaksvis delta i direkte forhandlinger med kommunens motpart. Utvalget har ingen avgjørelsesmyndighet innenfor ovennevnte virksomhetsområde. 1

13 Avgjørelsesmyndigheten vil være regulert i henhold til det årlige budsjettvedtak. 3 Taushetsplikt Forhandlingsutvalgets medlemmer og andre møtedeltakere har plikt til å bevare taushet om de drøftinger, råd m.v. som blir gitt i utvalgets møter i henhold til prinsippene om taushetsplikt i forvaltningslovens 13 nr Offentlighet Ved krav om innsyn i forhandlingsutvalgets dokumenter skal utvalget tillate innsyn dersom hensynet til offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. 6 Sekretariat Kommunalavdeling for Bymiljø og utbygging er forhandlingsutvalgets sekretariat. 7 Godtgjøring Godtgjøring tilstås etter reglene for folkevalgtes arbeidsvilkår. 2

14 55/12 - Boligprosjektet "Vannkanten" - Siriskjær og Dypvannskai Created By: Ove Rødstøl on at 16:19 Category: Notat Notat Til: Forhandlingsutvalget Fra: Rådmannen Dato: Emne: Boilgprosjektet "Vannkanten" - Siriskjær og Dypvannskai Rådmannen viser til vedlagte kopi av brev av som varaordfører har sendt Siriskjær Utbygging AS ved Kruse Smith Eiendom. Rådmannen har idag hatt et møte med Havnedirektøren hvor de to alternativene som er skissert i brevet ble drøftet. Havnedirektøren ønsker med dette som bakgrunn å ta kontakt med Kruse Smith Eiendom med sikte på å oppta forhandlinger om salg av kaien til utbygger. Dette forutsetter imidlertid at Stavanger kommune frafaller sin forkjøpsrett til arealet i henhold til selskapsavtalen for Stavangerregionen Havn IKS. Rådmannen anbefaler i såfall at forkjøpsretten frafalles i dette tilfellet til fordel for Kruse Smith Eiendom. Vedlegg 1. Brev datert fra ordfører til Siriskjær Utbygging AS v/ Kruse Smith Eiendom...

15 På vegne av Siriskjær Utbygging AS Sigve Hebnes v/kruse Smith Eiendom Ordføreren Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Øvre Kleivegate 15 Telefon: Faks: E-post: Org.nr. NO DERES REFERANSE VÅR REFERANSE JOURNALNR. DATO ICHA2-11/ / SVAR BOLIGPROSJEKT «VANNKANTEN SIRISKJÆR» OG DYPVANNSKAI Takk for brev av 18.september d.å. Stavanger kommune ervervet eiendommen Siriskjeret (54/841) i år 2000 på grunnlag av kommunal forkjøpsrett, etter at Stavanger Interkommunale Havn IKS (SIH)hadde besluttet å legge eiendommen ut for salg mtp. utvikling til bygge formål ( forretning/kontor/industri, jf.plan 1668). Selve dypvannskaien ble av hensyn til de store investeringer som her var foretatt og antatt vesentlig lavere markedsverdi, ikke utlagt for salg. Begrunnelsen for dette var både samfunnsøkonomiske hensyn, og at en anså det som mer «regningssvarende» for SIH å nyttiggjøre seg kaien, om enn i begrenset grad, enn å la denne inngå i salget av innenfor liggende byggeområde. Dypvannskaien på Siriskjeret har vært regulert til trafikkområde; kai fra 1993: plan 1394, plan 1668, plan 1785 og sist i plan Begrensninger i bruken av kaien har vært inntatt i reguleringsbestemmelser siden 2002 (plan 1785), da det ble åpnet for boligbygging innenfor. De samme begrensninger er inntatt i gjeldende plan; Hva gjelder usikkerhet rundt tolkning av reguleringsbestemmelsene så ble det utarbeidet et kvalitetsprogram for Siriskjær i 2007 i forbindelse med reguleringsplan for området. Her står i kap. 1 Bebyggelse og utemiljø følgende om dypvannskaien: «Nord for tomta vil promenaden bli benyttet til havneformål (dypvannskai), men denne virksomheten antas avviklet på lengre sikt.» I tillegg er det i en «Overordnet plan for Sjøpromenaden mellom Svankevigå og Breivig» inntatt: «Regulering tillater at dagens bruk av anlagt kai på Siriskjeret, kan opprettholdes. Her kan større båter legges til og laste/losse ved kaien.» Det påpekes at det i reguleringsplan 2200 med bestemmelser, vedtatt i , står som følger: 5.1 Sjøpromenaden.I nord der promenaden er vist med en bredde på 22 m kan den benyttes til havneformål som ikke er i strid med 2.2 eller er til hinder for allmenn ferdsel gjennom området.

16 2.2 Bruk Det tillates ikke etablert virksomhet som etter kommunens skjønn vil forstyrre boligområder, friarealer o.a. i urimelig grad mht. f.eks. støy, rystelser, støv, lukt eller trafikkbelastning. Disse bestemmelsene er også med i reguleringsbestemmelsene i plan 1785 (den opprinnelige planen som omfatter større deler av Urban Sjøfront-området), vedtatt i Stavanger kommunen har hele tiden vært åpen om forholdet knyttet til dypvannskaien og har også vært konsistente i forhold til dette i reguleringsplan, kvalitetsprogram og den overordnete planen for sjøpromenaden. Stavanger kommune opplever også at det har vært en felles forståelse mellom partene at når boligene blir bygget, så må havnevirksomheten ta hensyn til dette i henhold til reguleringsbestemmelsene 5.1 og 2.2. Hva gjelder salg av kaien har havnesjefen i møter med kommunen uttrykt at SH gjerne selger dette havneavsnittet, uten at SH har kommet med noe konkret tilbud om salg overfor kommunen om dette. Dette har også vært tema mellom kommunen og Kruse Smith Eiendom. Kostnaden med kjøp og evt ny opparbeidelse av kai ligger ikke inne som en kostnad som kan fordeles på utbyggingsområdene innenfor plan Kruse Smith har tidligere uttalt at de kan være villige til å vurdere å bidra til å få innløst kaien, uten at man her har diskutert beløp. Jeg har forståelse for at dere er bekymret for at usikkerheten rundt kaien er en direkte årsak til lavere salg enn forventet i kommende byggetrinn, og kommunen vil selvsagt bidra til å tilrettelegge for at boligutbyggingen på Siriskjær kan skje som planlagt. Både styreleder for SH og undertegnede vil i sine posisjoner selvsagt bidra til å finne en løsning er. Det kan foreslås at: 1. SH kommer med en skriftlig redegjørelse om fremtidig bruk av dypvannskaien, dvs. når boligene er ferdigstilt. Dette kan forhåpentligvis berolige kjøperne og potensielle kjøpere av boliger i Vannkanten-Siriskjær. 2. SH kan ev. komme med et konkret forslag i forhold til hva de forventer i pris for dypvannskaien. I neste omgang kan Stavanger kommune og utbygger ev. gå i forhandlinger om et ev. spleiselag for å få kjøpt ut havnen, slik at dette havneavsnittet kan innlemmes som en fullt integrert del av sjøpromenaden. Det påpekes imidlertid at dette er en pilar/platekai som er konstruert for havneformål og som kan bli relativt dyr å vedlikeholde på sikt. Med hilsen Bjørg Tysdal Moe varaordfører Kopi: Direktør Leidulf Skjørestad Juridisk sjef i Bymiljø og utbygging Ove Rødstøl 2