X - mas P E R I O D E P L A N N R. 2 V E K E Til elev og føresette

Transkript

1 Osterøy ungdomsskule Adresse 5282 Lonevåg Tlf Faks e-post web X - mas Osterøy ungdomsskule Hatland 5282 Lonevåg Telefon: Faks: Til elev og føresette No nærmar det seg x-mas og heildagsprøvane står for døra. Me håpar me slepp å masa på at de no nyttar tida godt når de har heile dagar på dykk. Det er ikkje berre jula som gir namn til denne planen, men og noko om X, den ukjente. Me kjem blant anna til å møta på X i matematikk, og når de skal på hospitering på VGS vil de kanskje og ta eit steg ut i det ukjente? I læringsarbeidet møter de nok og mykje ukjent gjennom nye tema, kanskje til og med tema som ein ikkje kan finna noko løysing på? Når me i samfunnsfag skal ha om aktuelle konfliktar vil de nok finna gode døme på det. Me håpar de gjennom alt x-maset vil finna tid til trivelege avvekslingar i kvardagen. Maset kan me x a ut! DIN VEG Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjente ut i det blå Dette er din veg berre du skal gå den og det er uråd å snu og ikkje vardar du vegen du hell og vinden stryk ut ditt far i aude fjell Olav H. Hauge Helsing lærarane.

2 S I D E 2 Innhald Fag side Innhald 2 Kalender 3 Zero/datoar 4 Sosial kompetanse 5 Norsk 6 Matematikk 8 Engelsk 10 Samfunnsfag 12 Naturfag 14 Kroppsøving 16 Religion, livssyn og etikk 18 Kunst og handverk - tekstil 20 Kunst og handverk - sløyd 22 Musikk 26 Utdanningsval 28 Musikal 29

3 S I D E 3 Kalender Oktober/November 2014 v ma ti on to fr lø sø Forsvaret Ballade FRI 7 FRI Hosp Konsert Hosp CD Eng 19 EF Eng 20 Utd.messe AB Eng 21 EF No HM Hosp 24 CD No HM 25 AB No HM 26 CD No SM 27 AB No SM 27 EF No SM Desember 2014 v 49 ma ti on to fr lø sø 1 EF Matte 2 AB Matte 3 CD Matte 4 Musikaldag Oppsaml. tentamen Juleball Julekos < God Jul < FRI 23 FRI 24 FRI 25 FRI 26 FRI FRI 30 FRI Januar FRI v ma ti on to fr lø sø 1 1 FRI 2 FRI NY PLAN

4 S I D E 4 Teambuilding Tysdag 28. oktober er det praktiske aktivitetar i regi av forsvaret ( halv dag ) Konsert Dark side of the wall Torsdag 13. november ( kl ) vert det konsert med høgdepunkt frå Pink Floyd si musikk-karriere. Hospitering - vekene Du finn informasjon om kva du skal på innlogginga til mitt yrke. Bruk dagen/dagane aktivt med tanke på valet du skal ta om ca. 4 månader. Musikaldag Torsdag 4. desember er det duka for heil dag med musikal. Meir info om opplegg finn du på siste side. Utdanningsmesse Dato for årets messe er torsdag 20. november. Denne har obligatorisk frammøte for elevane. Julekosedag - onsdag 17. desember Tradisjonen tru må me ha ein dag med julekos i år og. Ta med spel i klassen før me denne dagen skal prøva å få til ein felles lunsj i aulaen. De får som vanleg ei liste med kva de skal ta med. Til slutt toppar me heile gildet med julefilm.

5 S I D E 5 Sosial kompetanse Kompetansemål: Samarbeid: - å samarbeida med jamaldringar og med vaksne Sjølvkontroll: - regulerer tilhøvet mellom åtferd og kjensler,- òg kalla impulskontroll Ansvarskjensle: - å visa respekt for andre sine eigendelar og arbeid, samt å kunna utføra oppgåver Empati: - evne til å leva seg inn i andre sin situasjon, visa omtanke og respekt for andre sine kjensler og synspunkt Kjenneteikn på måloppnåing: God Å bruka tida fornuftig medan ein ventar på tur, dela med andre, hjelpa andre, følgja reglar og beskjedar, samt å kunna gå over til andre aktivitetar utan å protestera. Evne til å tilpassa seg fellesskapet og ta omsyn til andre, å utsetja behov, venta på tur, og kunna visa glede og sinne på situasjonstilpassa måtar. Å handtera usemje, kommentarar og konfliktar utan å verta sinna eller å ta igjen. Å vera ein som andre kan stola på. Å halda avtalar. Å halda det ryddig. Å visa respekt. 4 Å vera ein som forstår andre sin situasjon. Denne gongen vil me ta opp korleis me oppfører oss mot kvarandre i den digitale verda. Kva haldningar har me til kvarandre når me brukar facebook, instagram, snapchat og liknande? Kva reglar er det som gjeld og kva reglar praktiserar ein? Kva når nokon legg ut/publiserar bilete når den det er bilete av ikkje veit om det? Konsekvensar? Stikkord: Ansvar, respekt og empati.

6 S I D E 6 Norsk Mål for opplæringa seia noko om innhaldet og finna tema i eit utval tekstar på svensk og dansk. kjenna att verkemidla humor, ironi,kontrastar og samanlikningar, symbol og språklege bilete og bruka nokre av dei i eigne tekstar. planleggje, utforma og arbeida med eigne tekstar manuelt og digitalt, og vurdere dei undervegs i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. uttrykkje seg med eit variert ordforråd og meistra formverk, ortografi og tekstbinding. gjera greie for utbreiinga av dei samiske språka og for rettane i samband med samisk språk i Noreg. presentere tema og uttrykksmåtar i eit utval sentrale samtidstekstar og nokre klassiske tekstar i norsk litteratur. gje døme på og kommentere korleis samfunnsforhold, verdiar og tenkjemåtar vert framstilt i oversette tekstar frå samisk og andre språk. samtala om form,innhald og føremål i litteratur, teater og film og framføre tolkande opplesing og dramatisering. Delmål: 1) Seia noko om innhald, tema og verkemiddel i ulike tekstar. 2) Gjera greie for utbreiinga av dei samiske språka og for rettane i samband med samisk språk i Noreg.? 3) Planleggja og arbeida med eigne tekstar og vurdera dei undervegs ved hjelp av kunnskap om språk og tekst. 4 ) Samtala og framføra tolkande opplesing om form, innhald og tema i ulike tekstar. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje S K R I Utformar tekstar til ei viss grad utifrå mottakar, formål og medium, svarar på noko av bestillinga i oppgåvene. Skriv tekst med struktur og tematisk samanheng. Planlegg og utformar tekst utifrå mottakar, formål og medium, svarar stort sett på bestillinga i oppgåvene. Skriv tekst med klar struktur, tematisk samanheng og tilpassa skrivehandlingar. Planlegg og utformar tekst utifrå formål, utviklar innhald, vurderer og svarar på bestillinga i oppgåva. Skriv ulike tekstar med tematisk samanheng, formålstenleg form/struktur F T L E Nyttar noko variert setningsoppbygging, tekstbinding og enkle verkemiddel. Meistrar hovudtrekk i ortografi, sentrale reglar i formverket og formu- Nyttar variert setningsoppbygging, tekstbinding og tilpassa verkemiddel. Meistrar stort sett ortografi og formverk og formulerer seg klart. og varierte og tilpassa skrivehandlingar. Nyttar formålstenleg setningsoppbygging, tekstbinding og tydeleg tilpassa verkemiddel. Meistrar ortografi, hovudtrekk i formverket G lerer seg forståeleg. og formulerer seg klart og variert. M U N N Gjev att kunnskap, fortel om, uttrykkjer meiningar i ulike kommunikasjonssituasjonar. Gir til dels grunngjeve tilbakemeldingar til eige/andre sitt Viser kunnskap, forklarer og reflekterer i ulike kommunikasjonssituasjonar. Gir grunngjeve tilbakemeldingar og vurderer eige/andre sitt arbeid ut frå kriterier. Nyttar relevant kunnskap, utdjupar og reflekterer sjølvstendig i ulike kommunikasjonssituasjonar. Gir konstruktive tilbakemeldingar på andre sitt arbeid og vurderer eige/andre L E G arbeid. Lyttar og deltek til ei viss grad i samtale/diskusjon. Lyttar og deltek i samtale/diskusjon med grunngjeve meiningar og nyttar andre sine innspel vidare i samtalen. sitt arbeid ut ifrå kriterier. Lyttar kritisk, deltek i samtale/diskusjon, viser forståing for andre sine argument og driv samtalen vidare gjennom sakleg og grunngjeve argumentasjon.

7 S I D E 7 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delmål 1 ) Lesa ulike tekstar, på norsk, svensk og dansk. ( T ekstane får du hjå lærar) Arbeida med tema, innhald og finna verkemidla som er nytta. Kontekst s og s Delmål 2: Vera med på førelesing om utbreiing av det samiske språket. Lesa tekstar av samiske forfattarar, og sjå på korleis dei samiske samfunnsforholda, verdiane og tenkjemåtane kjem fram her. Delmål 3: Førebuing og øving til heildagsprøve i norsk ved å repetere det me har hatt om til no, samt sjå på alle tilbakemeldingar du har fått tidlegare i år. Bruk tida godt på tentamen, arbeid godt med kva som ligg i oppgåvene, kva målet med teksten er språk og rettskriving. Delmål 4: Førebuing og gjennomføring av munnleg framføring, knytt til tekstar me har arbeidd med, tolking og bruk av verkemiddel. Undervegsvurdering : Munnleg framføring der du presenterer tolking av ein tekst og gjer greie for kva verkemiddel som er nytta. Skriftleg heildagsprøve Elevmedverknad: Vera med å velja kva tekst du skal framføra. Eigenvurdering av munnleg framføring.

8 S I D E 8 Matematikk Mål for opplæringa Kompetansemål algebra: behandla, faktorisera og forenkla algebrauttrykk, knyta uttrykka til praktiske situasjonar, rekna med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruka kvadratsetningane Kompetansemål likningar: løysa likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende, og bruka dette til å løysa praktiske og teoretiske problem? Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje A Du kan dra saman L Du kan dra saman Du kan dra saman bokstavuttrykk, løysa opp G bokstavuttrykk, løysa opp bokstavuttrykk, løysa opp parentesar, multiplisera E parentesar, multiplisera tal parentesar, multiplisera parentesar med kvarandre og B inn i parentes og faktorisera parentesar med kvarandre faktorisera uttrykk. Du kan bruka R enkle uttrykk. og faktorisera uttrykk. kvadratsetningane, og du kan A forkorta brøkar med fleire ledd i teljar og nemnar. L I Du kan løysa enkle likningar Du kan løysa likningar med Du kan løysa likningar med fleire K og ulikskapar med fleire ledd fleire ledd på kvar side, også ledd på kvar side, også når N på kvar side, og du kan når likningane inneheld fleirledda I bruka flytt og bytt - likningane inneheld brøk og brøkar og fleire parentesar. Du N metoden parentes. Du kan setja prøve kan setja prøve på om løysinga G på om løysinga er rett. Du er rett. Du kan løysa likningssett A kan løysa enkle likningssett med to ukjende. R med to ukjende.

9 S I D E 9 Slik kan du arbeida for å nå måla: Lærestoff og øvingsstoff er: Faktor 3 grunnbok: Kap. 1 Tal og algebra Side Kap. 4 Likningar og ulikskapar Side Geogebra: Dynamisk geometriprogram, kan brukast til å løysa likningar og likningssett med 2 ukjende. Kan lastast ned frå geogebra.no og installerast på privat maskin også. Faktor 3 oppgåvebok: Inneheld oppgåver med ulik vanskegrad. Kategori 3 er vanskelegast. Boka vert brukt for å få nok øving innafor dei ulike emna. Undervegsvurdering : Tentamen: Halvårsprøven vert i veke 49. Prøven vert så eksamenslik som mogeleg, men legg mest vekt på det me har arbeidd med denne terminen. Karakter 1-6 Prøve: Når perioden er slutt vert det ein timesprøve om likningar. Karakter 1-6 Eigenvurdering: Eigenvurderingsark om tentamen Elevmedverknad: Vera med å bestemma vanskegrad når me arbeider med kategorioppgåver frå oppgåveboka På tentamen bestemmer du kor godt du vil utnytta tida du har til disposisjon

10 S I D E 10 Engelsk Mål for opplæringa drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer. bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving. kommentere eget arbeid med å lære engelsk. Delmål 1.? Laga eigne tekstar inspirert av bilete og/eller engelskspråklege dikt. 2. Drøfta engelskspråkleg tekst. 3. Kjenna til eigne strategiar for å læra engelsk. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 1 Skriv, formar og endrar eigne tekstar etter innspel om tekst: innhald, struktur og språk. 2 Deltek noko i samtalar og fortel om faglege og skjønnlitterære emne til ein viss grad tilpassa kommunikasjonssituasjonen. 3-4 Kan ganske godt Planlegg, skriv, byggjer ut innhald og reviderer eigne tekstar ut frå innspel og noko kunnskap om og erfaring med tekst: innhald, struktur og språk. Tek imot og gir innspel i samtalar og formidlar innhald frå faglege og skjønnlitterære emne tilpassa ulike kommunikasjonssituasjonar. 5-6 Kan mykje Planlegg, skriv, utviklar innhald og reviderer eigne tekstar ut frå innspel og gode kunnskapar om og brei erfaring med tekst: innhald, struktur og språk. Deltek konstruktivt i samtalar og formidlar faglege og skjønnlitterære emne på ein sjølvstendig måte, tilpassa ulike kommunikasjonssituasjonar.

11 S I D E 11 Slik kan du arbeida for å nå måla: A Nation of Immigrants Chapter 7 Paintings and poetry Chapter 3 Bruka notatteknikkar som grunnlag for eigne tekstar. Kjenna til fleire notatteknikkar; notat-/stikkordsskriving undervegs, presskriving, tankekart, to-kolonne-notat. Læra tolking av bilete og tekstar. Nytta ulike bilete og engelskspråklege tekstar som grunnlag for å laga eigne tekstar. Drøfta tolkingar av bilete og tekstar i grupper. O my Luve's like a red, red rose That s newly sprung in June; O my Luve's like the melodie That s sweetly play'd in tune. Robert Burns Undervegsvurdering : Engelsktentamen ( karakter ) Drøfting av engelskspråkleg tekst ( karakter) Elevmedverknad: Eigenvurdering av læringa

12 S I D E 12 Samfunnsfag Mål for opplæringa drøfte årsaker til og verknader av sentrale internasjonale konfliktar på og 2000-talet drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar bruke samfunnsfaglege omgrep i fagsamtalar og presentasjonar med ulike digitale verktøy og byggje vidare på bidrag frå andre vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar Delmål: 1. Drøfta årsaker og verknader til den kalde krigen ( DKK) og omveltingar denne konflikten førte med seg rundt omkring i verda.? 2. Drøfta ulike konfliktar me har i verda i dag, sjå på årsakene til desse og reflektera over om og eventuelt korleis desse konfliktane kan løysast. 3. Sjå på ulike samfunn som ligg i konfliktområde og reflektera over kva dette gjer med tankar og handlingar både hos leiarar og andre innbyggjarar i desse landa/samfunna. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Du kan seia noko om relevant innhald og årsaker/verknader til DKK. Du beskriv nokre forskjellar og likskapar knytt til partane i DKK. Du gir att relevant innhald og kan greia ut om årsaker og verknader til DKK Du beskriv sentrale forskjellar og likskapar knytt til partane i DKK Du gir att relevant og sentralt innhald og kan reflektera over årsaker og vurdera verknadene av DKK. Du beskriv sentrale forskjellar og likskapar knytt til partane i DKK på ein presis og nyansert måte. 2 Du kan seia noko om Du beskriv konflikten og greier ut Du kan reflektera rundt årsaker og + årsaker til konflikten. om årsaker og verknader av den. vurdera verknadene av konflikten. 3 Du forklarar faglege Du nyttar og forklarar relevante Du nyttar og briljerer med relevante omgrep du har lært. faglege omgrep. faglege omgrep og trekkjer parallellar til Finn lett tilgjengeleg info i Finn relevant info frå ulike kjelder andre konfliktar. kjelder og gir att denne og vurderer og brukar infoen på Finn relevant info i ulike typar kjelder, infoen. ein formålstenleg måte. vurderer og brukar infoen på ein kritisk Pratar høgt og litt utan Pratar høgt og tydeleg, litt støtta og nyansert måte. manus. av manus. Har ein strukturert presentasjon. Pratar høgt og tydeleg, med eigne ord og er fri frå manus.

13 S I D E 13 Slik kan du arbeida for å nå måla: Delmål 1: Kald krig Kva er kald krig? Kven var partane? Aktuelle ideologiar, viktige personar. Årsak verknad. Andre konfliktar utløyst av DKK. Sjå dokumentarserie på NRK ( lenke under ) /evt. sjå film lærar/klassen vel. KOSMOSBOKA HISTORIE, kapittel 1+2. Delmål 2 og 3: Aktuelle konfliktar i dag Ulike typar konfliktar, aktuelle ideologiar, personar. Årsak verknad. Ulike framstillingar av hendingar, opplevd fakta og sanning. Nettstaden Globalis ( sjå lenke under ) KOSMOSBOKA HISTORIE, kapittel 4+5. Aktuelle lenker: _container/8775bb9a a0f8-2b79c979af4b ( nettoppgåver ) Undervegsvurdering : Delmål 1: Skriftleg prøve ( karakter 1-6 ) Delmål 2 og 3: Munnleg framføring om ein aktuell konflikt i verda ( karakter 1-6 ) Elevmedverknad: Velje konflikt til framføringa Eigenvurdering og kameratvurdering på framføring

14 S I D E 14 Naturfag Mål for opplæringa: forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapportgi gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen Energi -Kunna forklara kva vi meiner med: Energi, energikjede, energikjelde, energilova og kva vi meiner med kraft i naturfag.? -Kunna forklara skilnaden på masse og tyngd -Kunna rekna ut: Tyngda på ein gjenstand -Kunna rekna ut akselearsjon Lys -Kunna forklara lysbryting, refleksjon og totalrefleksjon gjennom praktiske forsøk -Kunna forklara omgrepa konkav og konveks med praktiske forsøk. -Forklara korleis auget er bygd opp og korleis synet verkar Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Energi Gjengjev noko fagstoff om energi, energikjede, energilova og kva vi meiner med kraft i naturfag. Veit kva akselerasjon og tyngd er. Beskriv skilnader og samanhengar mellom omgrepa energi, energikjede, energilova og kva vi meiner med kraft i naturfag. Kan vise enkle reknestykke med akselerasjon og tyngd. Forklarer komplekse naturfaglege samanhengar mellom energi, energikjede, energilova og kva vi meiner med kraft i naturfag med korrekt fagleg språk. Viser reknedugleik med akselerasjon og tyngd. Elekt- Framstiller fagstoff knytt Framstiller fagstoff om ein Framstiller faglege forklaringar om risk til ein fornybar energi- fornybar energikjelde med ein fornybar energikjelde og beskriv energi kjelde og argumenterer faglege omgrep, døme og strukturert og presist med støtte i med kvardagslege ord og illustrasjonar. døme, fakta og illustrasjonar. omgrep.

15 S I D E 15 Slik kan du arbeida for å nå måla: Gjennomgang ved lærar Tellus: lærestoff og oppgåver Labøvingar Lage periskop av mjølkekartong Nett: PLAKAT OM FORNYBAR ENERGI.. Krav til plakaten: max 2 sider overskrift, ingress, undertitlar, llustrasjonar, biletetekstar. Plakaten bør vera informativ og lesarvenleg. Undervegsvurdering : Skriftleg prøve om energi m/karakter. Laga ein digital plakat om fornybar energi. Eigenvurdering/kameratvurdering. Elevmedverknad: Elevane vel sjølv kva fornybar energikjelde dei vil laga plakat om. Elevane vurderer seg sjølv og kvarandre.

16 S I D E 16 Kroppsøving Mål for opplæringa 1. trena på og bruka ulike dugleikar i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar 2. bruka leik og ulike treningsformer for å utvikla eigen kropp og helse 3. praktisera fair play ved å bruka eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjera andre gode? Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1 Du trenar på og brukar ulike dugleikar I volleyball. Du trenar på og brukar ulike dugleikar i volleyball. Dette skjer gjennom tidvis god innsats. Du brukar innlærte dugleikar på til dels funksjonelle måtar. Du deltek i meir enn halvparten av øktene. Du trenar på og brukar ulike dugleikar i volleyball. Dette skjer gjennomgåande gjennom god innsats, og dugleikane vert nytta på funksjonelle måtar. Du deltek i dei aller fleste øktene. 2 Du deltek delvis i leik og basistrening. Du kan pressa deg meir. Du deltek delvis på styrketestane. 3 Du er mest oppteken av eigne prestasjonar. Du viser forståing for enkelte av reglane i spelet. Du deltek aktivt og yter bra i både leik og basistrening. Du gjer så godt du kan, men strevar med enkelte øvingar/aktivitetar. Du deltek på styrketestane med god innsats. Du viser forståing for reglane og føl dei stort sett i spelet. Du er positiv mot dei som er på ditt eige lag. Du deltek aktivt og yt ditt yttarste både i leik og basistrening. Du vågar å pressa deg og meistrar godt dei aller fleste øvingar og aktivitetar. Du deltek på styrketestar med maksimal innsats. Du kan reglane og føl dei i spelet. Du er positiv mot både med og motspelarar, og kjem med oppmuntrande kommentarar og gode tips. Du brukar ferdigheitane dine til å gjera det enklare for dei andre å spela godt.

17 S I D E 17 Slik kan du arbeida for å nå måla: Hugs gymklede og møt presis til timane. Ha ei positiv innstilling til aktivitetane og vis dette ved å lytta aktivt til beskjedar, samarbeida med medelevar og lærar, og ved å respondera positivt på rettleiing og tilbakemeldingar. Ver i fysisk aktivitet kvar dag. Tren på øvingane du møter i styrke-testane. Spel dei andre gode ved å gjera ditt beste og ved å bruka dugleikane dine slik at det vert lettare for dei andre å meistra aktiviteten. Dersom alle lærer vekk sine sterke sider vert heile gruppa betre! Undervegsvurdering : Munnlege tilbakemeldingar i timane. Talkarakter til jul.. Skriftleg eller munnleg tilbakemelding på grad av måloppnåing undervegs/og eller i slutten av perioden. Elevmedverknad: Kontinuerleg eigenvurdering for dei som skriv treningsdagbok Eigenvurdering i slutten av perioden. Koma med innspel til kva aktivitetar og arbeidsmåtar du ønskjer meir eller mindre av.

18 S I D E 18 RLE Mål for opplæringa Religiøst mangfold: samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt? og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3 Du kan nemna eit aktuelt spørsmål du har registrert i møte mellom religion, kultur og samfunn. 4 Du kjenner namnet på dei 4 trussamfunna nemnt i delmål 4 og nokre fakta om dei. 3-4 Kan ganske godt Du kan nemna nokre aktuelle spørsmål du har registrert i møte mellom religion, kultur og samfunn og vera med å diskutera dei.. Du kjenner namnet på dei 4 trussamfunna nemnt i delmål 4 og nokre fakta om dei. Du veit kvar dei finnst og kor mange dei er 5-6 Kan mykje Du kan diskutera aktuelle spørsmål du har registrert i møte mellom religion, kultur og samfunn og sjå fleire ulike sider ved diskusjonen. Du kjenner namnet på dei 4 trussamfunna i delmål 4 og kan mykje fakta om kvar av dei. Du kan samanlikna dei med andre trussamfunn og veit noko kva som skil dei og noko om kva som er felles/likt ved to eller fleire.

19 S I D E 19 Slik kan du arbeida for å nå måla: Du kan jobba med kapittel 4 og 8 i Horisontar 10. Du kan søka meir info på nettet Du kan vera aktiv i timane, i diskusjonar og i undervisninga som finn stad. Tanke iflg Bahá í. Undervegsvurdering : Etter avslutta tema vil vi ha ei skriftleg faktaprøve om sikhisme, Bahá í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kyrkje av Siste Dagars Heilage. Dei andre punkta under Mål for opplæringa. vert drøfta og undervist om i klassen, ver aktiv og delta i det arbeidet som vert gjort. Elevmedverknad: Du vel arbeidsmetodar for å tilegna deg kunnskap i dei 5 punkta under M ål for opplæringa.

20 S I D E 20 Kunst og handverk - tekstil Mål for opplæringa Kunne laga sitt eige visuelle utrykk ut frå eit gitt tema og laga eit tekstilbilete. Tema du kan velja mellom er: ARKITEKTUR MUSIKK NATUR 1. Teikn ideskisser. 2. Lag arbeidsteikning i målestokk 1:1 3. Lag biletet. Kombiner teknikkane stoffmaling og applikasjon, med hand eller maskin. Skapa heilskap med fargar.? Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 1 Synar liten evne i arbeid med ide utvikling. Teikna ei skisse. Treng mykje hjelp. 2 Arbeidsteikninga manglar el. er ufullstendig. 3 Arbeida med biletet, men har ikkje levert det ferdig. Mestrar teknikkane dårleg. Treng ein del hjelp. Fargebruken er tilfeldig. 3-4 Kan ganske godt Synar god evne i arbeid med idéutvikling. Lagar nokre ide skisser. Treng litt hjelp til å komponera biletet, men tar fort instruksjon og arbeidar sjølvstendig vidare. Arbeidsteikning med middels godt formutrykk. Laga biletet ferdig. Mestrar teknikkane bra. Fargebruken er bra. 5-6 Kan mykje Synar svært god evne i arbeid med ide utvikling. Lagar fleire ide skisser. Arbeidar sjølvstendig og målretta. Arbeidsteikning med godt formutrykk. Detaljert. Laga biletet ferdig. Mestrar teknikkane godt. Er kreativ og arbeidar sjølvstendig. God fargebruk. Flott heilskap.

21 S I D E 21 Slik kan du arbeida for å nå måla: 1. Velja tema. Laga fleire ideskisser. Dersom du strevar med å finna motiiv kan du leita i bøker og sjå på bilete for å finna ei god form som du kan arbeida vidare med. Prøva ulike bakgrunnar. 2. Arbeid godt med arbeidsteikninga di. Det lettar det vidare arbeidet ditt. 3. Prøva ut fargar på skissa eller arbeidsteikninga di. Undervegsvurdering : Samtale undervegs i prosessen. Eigenvurdering skjema. Karakter på ferdig arbeid. Elevmedverknad: Velja det temaet du vil arbeida med. Laga ditt eige utrykk, velja stoff og fargar.

22 S I D E 22 Kunst og handverk-sløyd Mål for opplæringa 1. Designa produkt ut frå kravspesifikasjon for form og farge. 2. Teikna ei arbeidsteikning i målestokk 1:1 og berekna materialbruk. 3. Måla opp alle delane til skapet og saga dei ut nøyaktig. 4. Montera skapet rett i forhold til arbeidsteikningane og kunna hengsla dørene.? Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 2 Med ein del hjelp teiknar ei arbeidsteikning. Teiknar arbeidsteikninga rett på eiga hand. Teiknar arbeidsteikninga rett og gjer fronten til skapet ei god form. 3 Må ha ein del hjelp til oppmåling og saging av delane til skapet. Målar opp delane og sagar dei ut på eiga hand, men ikkje heilt nøyaktig. Målar opp delane og sagar dei ut på eiga hand og er veldig nøyaktig. 4 Treng mykje hjelp til å montera skapet og får ikkje hengsla dørene. Monterar skapet på eiga hand og med noko hjelp får hengsla dørene. Monterar skapet og hengslar dørene på eiga hand. Gjer ei god form til fronten på skapet.

23 S I D E 23 Slik kan du arbeida for å nå måla: Gje seg god tid og teikna fleire skisser til fronten på skapet. Det er med fronten ein kan setje sitt særmerke på skapet. Følgja godt med på instruksjonen frå læraren og vera nøyaktig når ein sjøl skal utføra dei same operasjonane. Vurdera fleire alternativ til dekoreringa av skapet. Undervegsvurdering : Rettleing og samtalar undervegs. Elevmedverknad: Elevane sett sitt eige særmerke på dei ferdige skapa.

24 S I D E 24 Musikk Mål for opplæringa 1. Fungera på eige instrument for deg sjølv og i samspel med andre. 2. Samarbeida musikalsk og rytmisk, både med song og instrument. Eleven skal kunna fungera i ein samspelsituasjon. Eleven skal læra seg grunnleggjande ferdigheiter i instrument. Eleven skal utvikla rytmekjensle og koordinasjonsevne.? Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje 1. Spela eiga instrument Viser til kriterieliste for alle instrumentval Viser til kriterieliste for alle instrumentval Viser til kriterieliste for alle instrumentval 2. Samarbeida musikalsk og rytmisk. Viser litt vilje til samarbeid, syng litt i koret, uroar øving og tek Viser vilje til samarbeid og jobbar ikkje imot gruppa. Engasjerer seg i prosessen og samarbeider godt for eit felles mål. ikkje ansvar og spelar Har god framgang og sitt instrument. prestasjon på eige instrument.

25 S I D E 25 Slik kan du arbeida for å nå måla: Samspel i band. Øva på ditt instrument. Øva gehør. Øva på periodeforståing. Undervegsvurdering : Eleven vert vurdert undervegs i timane. Eigenvurdering obligatorisk for å få godkjent deltaking. Framføring for lærar. Elevmedverknad: Heile arbeidet i musikktimane for denne perioden handlar om elevmedverknad. Til ei kvar tid vil di meining, bidrag og konstruktiv samarbeid påverka resultat, læring og oppleving av undervisninga og presentasjonane. Samarbeid er sentralt for eit godt resultat. Koma med forslag til songar.

26 S I D E 26 Utdanningsval Mål for opplæringa 1. Reflektere over og presentere utdanninger og yrker i forhold til egne interesser og forutsetninger 2. Eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring 3. Eleven skal kunne forklare forskjellen på strukturen for studieforberedende utdanningsprogram? og yrkesfaglige utdanningsprogram og samtale om hvordan disse kan gi karrieremuligheter. Kjenneteikn på måloppnåing: 2 Kan litt 3-4 Kan ganske godt 5-6 Kan mykje Gjennomfører delar av interesse-/dugleikstest. Kjenner namnet på minst 4 utdanningsprogram og innhaldet i 1 av dei. Du veit litt om skilnaden på studie og yrkeskompetanse. Fullfører med flid interesse-/ dugleikstest og samtalar om denne til ein viss grad i ettertid med tanke på eiga karriere. Kjenner namnet på dei fleste utdanningsprogram og kan samtala om innhaldet i fleire av dei. Du kan forklara skilnaden på studie og yrkeskompetanse samt at du kjenner til alternative vegar til kompetanse etter fullført vgs. Gjennomfører interessetesten konsentrert, samtalar og reflekterer i ettertid og evnar å bruka resultatet i eigen karriereveg. Kjenner namnet på alle utdanningsprogramma, evnar å samtala og reflektera rundt innhald, føremoner og ulemper knytt opp mot notid og framtid. Du kan bruka skilnaden på studie og yrkeskompetanse i aktiv refleksjon kring eige karriereval. Du veit noko om krav til kompetanse i ulike høgare utdanningar.

27 S I D E 27 Slik kan du arbeida for å nå måla: 1. Gjennomføra interesse og dugleikstest. Skriving av refleksjonsnotat, innlevering på ITL Aktivt gjera bruk av undervising og lenkjer som ein vil finna på ITL etterkvart. Alle delmål: Delta aktivt i hospitering og på utdanningsmessa. Undervegsvurdering : Tilbakemelding på interessetest. Minitest i utdanningsprogramma og kva du kan om ulike kompetansar. Elevmedverknad: Elevmedverknad i utdanningsval er ein kontinuerleg prosess der målet er aktiv deltaking med bakgrunn i undervising, eigne dugleikar og interesser for å ta best mogelege val i eiga karriere. Det er mogeleg me vil ta i bruk digitale karriereverktøy i tillegg.

28 S I D E 28 Me er kome godt i gang med musikalarbeidet, og snart er alle auditionrundane ferdige. Då startar det vanskelege arbeidet med å fordela alle dei flinke elevane me har her, både på roller, band, kulisser, lyd/lys, kostyme, media og sminke. Denne perioden vert det musikaldag torsdag 4.desember :- ) Då skjer følgande: Alle samlast i aulaen De skal få vita kven som gjer kva på Ronja i Røvarskogen 2015 Etterpå går alle på gruppa si. Alle gruppene startar opp med tankar, idear og planleggjing av arbeid fram mot dei neste øvingsvekene i februar/mars. De skal få utdelt manus, og dei som skal vera på scena, skal gå gjennom dette denne dagen.