HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING

Transkript

1 HVALER KOMMUNE ÅRSMELDING 2006

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RÅDMANNENS INNLEDNING INNLEDNING PRESENTASJON AV REGNSKAPET UTVIKLINGSTREKK STYRINGSVERKTØYET ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING... 1 BALANSERT MÅLSTYRING MÅL OG RESULTATER GJENNOMGÅENDE MÅLEKART MED RESULTATER FOKUSOMRÅDET BRUKERE FOKUSOMRÅDET MEDARBEIDERE FOKUSOMRÅDET ØKONOMI SENTRAL STAB: SEKSJON FOR OPPLÆRING OG KULTUR Virksomhet: Asmaløy barnehage Virksomhet: Brekke barnehage Virksomhet: Hauge barnehage Virksomhet: Hvaler Ungdomsskole Virksomhet: Floren skole Virksomhet: Åttekanten skole Virksomhet: Kultur SEKSJON HELSE OG SOSIAL Virksomhet: Barn, unge og voksne Virksomhet: Lege og Fysioterapi Virksomhet: Dypedalåsen sykehjem Virksomhet: Hjemmetjenesten Virksomhet: Tiltak forfunksjonshemmede SEKSJON MILJØ OG TEKNIKK Virksomhet: Plan og miljø Virksomhet: Vann, avløp og eiendom (VAE) Virksomhet: Teknisk drift Virksomhet: Havn Virksomhet: Brann Side 1

3 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 1.1. INNLEDNING Innføringen av balansert målstyring (resultatledelse) har nå bidratt til at malen for årsmelding gradvis er endret de siste to årene. Her har vi sett på hvordan andre kommuner har gjort dette før oss, og særlig Spydeberg kommunes mal har inspirert oss. Fortsatt er vi i en startfase når det gjelder å formulere mål som er tydelige nok og presise nok til å kunne rapportere på. Vi er allikevel underveis med innføring av balansert målstyring/resultatledelse, og vi håper at denne årsmeldingen for 2006 bærer preg av forbedringer når det gjelder rapportering på vedtatte mål og føringer. Det gjennomgående målekartet for Hvaler kommune definerer resultatmål innenfor hvert av de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Det gjennomgående målekartet er beskrevet i økonomiplan for årene og budsjett for 2006 (vedtatt , revidert ). Det rapporteres også på andre mål fra dette dokumentet, og fra de andre plandokumentene som årsmeldingen skal rapportere i forhold til. I tillegg er det fattet politiske beslutninger i løpet av året som det også rapporteres på i denne årsmeldingen. Ser vi på forholdet til kommunale planer på kort- og lang sikt, er det slik at Kommuneplanen for årene (vedtatt den , er under revidering), gir de langsiktige og overordnede målene. Denne planen vil naturlig nok være vanskeligere å rapportere presist i forhold til. Økonomiplanen gir målene på mellomlang sikt ( år), mens budsjettet gir målene på kort sikt (1 år). Kravet til presis rapportering øker med hvor kortsiktige målene er. Innføringen av et nytt styringssystem er begrunnet i et generelt behov i kommunesektoren for tydeligere politisk og administrativ styring. I tillegg skal årshjulet for planlegging og rapportering hjelpe oss til å se sammenhengen mellom de ulike aktivitetene gjennom hele året. Det tas her hensyn til ønsket om å involvere interessenter utover de påleggene om offentlig ettersyn som følger av lovgivningen. Dette gir oss sterkere fokus på medvirkning fra brukere og ansatte. Kap 2.1 gir en mer detaljert beskrivelse av årshjulet. Balansert målstyring/resultatledelse fokuserer på å definere målbare mål med ønskede resultater. Annethvert år gjennomføres hhv. medarbeider- og brukerundersøkelser. Disse undersøkelser er, i tillegg til regnskapstall og statistikk, viktige målemetoder for å kunne rapportere på måloppnåelse i henhold til målekartet. For 2006 er det derfor mulig for rådmannen å presentere kommunens samlede resultater på en annen måte enn tidligere. Kap. 2.2 gir en mer fyldig forklaring på de ulike elementene av balansert målstyring/resultatledelse. De endringer som nå er gjort med kommunens styringssystem og med innføring av Balansert målstyring/resultatledelse, er forankret i VIFOSS (VI Forandrer OSS), som er Hvaler kommunes helhetlige program for modernisering, effektivisering og forbedring. I 2006 har det vært mye aktivitet i VIFOSS-programmet som har vært knyttet til gjennomføring av vedtaket om ny organisasjonsmodell. I løpet av året er det også gjennomført en rekke utredninger og vurderinger som alle har til formål å bidra til nødvendige forbedringer av kommunens økonomi både på kort og lang sikt. Flere av disse er fortsatt under arbeid, eksempler på disse er vurdering av flere interkommunale samarbeidsområder, alternativ organisering og effektiviseringstiltak. Hvaler kommunes driftsregnskapet ble gjort opp i med et overskudd på kr ,96, og investeringsregnskapet ble gjort opp med et udekket beløp på kr ,31. Kommunens driftsresultat kan ved første øyekast se svært gode ut, men overskuddet skyldes i stor grad av økte rammeoverføringer og gunstige pensjonsføringer som man ikke kan påregne fremover. Det er bekymringsfullt at det har vært et samlet merforbruk på ca,3 mill. kr innen seksjonene og virksomhetene i løpet av fjoråret. Her er det spesielt seksjon Opplæring og kultur som skiller seg ut med et merforbruk på ca,6 mill kr. Det vises til kap 3. og virksomhetsbidragene for mer detaljert virksomhetsresultater innen fokusområde økonomi. Hovedårsakene til overskuddet skyldes i hovedsak følgende forhold: Merinntekt på skatt og rammetilskudd på 3, mill. kr. Side 2

4 Positive premieavvik på pensjonsordningen for de ansatte på 1, mill. kr. Korrigerte pensjonsføringer tidligere år med ca 2 mill. kr. Mindreforbruk på renter og avdrag på kommunens lån på 2,3 mill. kr. Merinntekt på momskompensasjonsordningen på 2,3 mill. kr. Kommunens investeringsregnskap er 8,8 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak merforbruk på en del investeringer innen havn, skoler og eiendom. Det vises til mer utfyllende forklaringer i presentasjon av regnskapets i kap. 1.2, samt til forklaringer innenfor hver virksomhet. Det akkumulerte underskuddet fra tidligere år var ved begynnelsen av året på nesten 0,2 mill kr. Dette ble dekket inn som en følge av det gode regnskapsresultat for 200. Fylkesmannen kunne dermed melde Hvaler kommune ut av Register for betinget tilsyn og kontroll (ROBEK-registeret) sommeren Høydepunkter og utfordringer: Rådmannen vil spesielt trekke fram følgende forhold som vi er særlig fornøyd med å ha fått til i 2006: Disse punktene er bare et lite utdrag av det som ellers fremgår i kap. 3. Høydepunkter: Barneverntjenesten har overholdt alle frister i forhold til meldinger og undersøkelsessaker og laget tiltaksplaner på alle barn slik loven krever det. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Hvaler og Fredrikstad legevakt fra 1. april. Sykehjemmet har fått bedre bemanning på dagtid, og sykepleiedekningen er økt. Ti brukere av hjemmetjenesten er flyttet inn i syv omsorgsboliger på Skovlyfeltet. Sykefraværet ved Tiltak for funksjonshemmede er redusert med 3 %. Alle -åringene i kommunen har fått barnehageplass. Byggeprosessen ved Brekke barnehage er ferdigstilt, og i brukerunderøkelsen gir resultater over landssnittet på de fleste områdene. Endring av ny skolestruktur er gjennomført, og fra skolestart 2006 har vi i praksis fått tre nye skoler. Det er tilrettelagt for høy digital kompetanse hos elevene på Hvaler ungdomskole. Etablert et nytt ungdomstilbud i Hvalerhallen med fritidstilbud på alle dager. ByggSøk elektronisk byggesaksbehandling er innført. Det er levert hele 700 tonn trevirke/flis til Sverige, en besparelse på kr Innføring av Hvaler havnedistrikt som gir oss muligheter til å rydde opp i de havner og brygger som er under kommunal forvaltning. Sosialtjenesten kan vise til meget gode resultater når det gjelder brukertilfredshet og produktivitet. Utfordringer: Å få full barnehagedekning i Arbeide med en overordnet barnhageplan som tar høyde for en langsiktig planlegging. Etablere kontroll med de økonomiske rammebetingelsene for drift av skolene. Innføring av Kunnskapsløftet i grunnskolen. NAV kontor i Hvaler skal etableres. Arbeide med å forankre og fokusere på folkehelsearbeid i kommunen. Planlegge utvidelse av sykehjemsplasser på en riktig og fremtidsrettet måte, og iverksette midlertidige tiltak i påvente av utbygging av sykehjemmet. Å møte det økende behov for hjemmetjenester grunnet mangel på sykehjemsplasser. Det er en stor utfordring å avsette tid til arbeid med rutineforbedring, blant annet Beste Praksis. Rekruttere avdelingsledere og arbeidsledere til virksomhet teknisk drift. Side 3

5 1.2. PRESENTASJON AV REGNSKAPET De kommunale forskrifter baserer seg på anordningsprinsippet. Dette tilsier at regnskap skal belastes og godskrives med utgifter og inntekter det året disse oppstår, slik at de regnskapstall som fremkommer for 200 vedrører dette år. For detaljer vises det til avlagte regnskap med tilhørende noteopplysninger. Regnskapet behandles parallelt med årsmeldingen. Det kommunale regnskapet er 3 delt med: Driftsregnskap I driftsregnskapet føres kommunens driftsutgifter og driftsinntekter, herunder renter som en har gjennom året. Investeringsregnskap I investeringsregnskapet føres alle utgifter og inntekter som vedrører nybygg og faste investeringer, beløp over ca. kr ,-. Balanseregnskap I balanseregnskapet skal status for kommunens eiendeler, gjeld og bokført egenkapital fremkomme. Driftsregnskapet Tabell 1 Hovedoversikt driftsregnskapet Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 200 revidert Økonomisk oversikt drift (tall i 1000) Driftsinntekter Bruker betalinger Andre salgs og leieinntekter 1) Overføringer med krav til motytelse 2) Rammetilskudd 3) Andre statlige overføringer Andre overføringer ) Skatt på inntekt og formue Sum Driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter 2) Sosiale utgifter ) Kjøp av varer og tj. som inngår i prod. 6) Kjøp av varer og tj. erstatter egenprod Overføringer 7) Avskrivninger 8) Fordelte utgifter 9) Sum Driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum Eksterne finansinntekter Side

6 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån Sum Eksterne finansutgifter Resultat ekst.finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av udisponert fra tidligere år Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av likviditetsreserven Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk 10) ) Avviket på andre salgs- og leieinntekter skyldes bl.a. at man har fått flere tilknytningsgebyr for vann og avløp enn man hadde budsjettert med. I tillegg skyldes det fordelingsproblematikk i regnskapsavslutningen som det er vanskelig å budsjettjustere, og dette skaper også avvik på kjøp av varer og tj. som inngår i prod. Hvaler kommunes netto budsjettering tilsier heller ikke at man må justere for dette da både inntekts- og utgiftssiden avviker tilsvarende. 2) De store avvikene på Overføringer med krav til motytelse og Lønnsutgifter må ses i sammenheng da noe av dette går mot hverandre. Dette henger sammen med at kommunen får dekket store deler av lønnsutgifter for ansatte ved langtidsfravær og fødselspermisjoner. I disse tallene er også lønnsmidler hvor Hvaler har fått dekket disse med tilskudd/refusjoner fra eksterne hold. For øvrig skyldes avviket mer momskompensasjon enn man hadde budsjettert med, fordelt med 2,1 mill fra drifts- og 2,3 mill fra investeringsregnskapet. 3) Rammetilskudd ble ca 3 mill høyere enn antatt da regjeringen økte kommunesektorens overføringsinntekter. ) Avviket på andre overføringer skyldes en utbetaling på, mill kr. fra fylkeskommunen til Næringsplan Nedre Glomma som kommunen er regnskapsansvarlig for. Dette beløpet er igjen avsatt til bundne fond og er årsaken til avviket der. ) Positive premieavvik pensjon føres som fratrekk på pensjonsutgiftene og lager avvik. Det er korrigert for pensjonsavvik fra regnskapsåret , årsaken er både endrede pensjonsoppgaver og feilføringer i tidligere regnskap. 6) Avviket på kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjon omfatter mange ulike varer og gjelder store deler av organisasjonen, se også note 1 ang fordelingsproblematikk. 7) Avviket innen overføringer skyldes momskompensasjonsordning og at man ikke har budsjettert med momsandel av hvert innkjøp som er foretatt i kommunen, i tillegg ble overføringene fra sosialkontoret høyere enn forutsatt med ca 2. mill kr. 8) Avskrivninger har ingen resultatpåvirkning da de har sin motpost et annet sted i regnskapet. 9) Fordelte utgifter må ses i sammenheng med avskrivninger og dette har ingen resultatpåvirkning. 10) Årets resultat ble kr ,96, mens det var budsjettert med et driftsresultat på kr 0. Tabell 1 viser at kommunens driftsregnskap i 2006 er gjort opp med et overskudd på kr ,96 mot et overskudd på,3 mill kr i 200. Side

7 Tabell 2 Kommunens totale driftsinntekter, netto driftsresultat i perioden i kroner og netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter Sum driftsinntekter Netto driftsresultat % - andel 8, -,7 -,,0 6,0 8, (Tall i hele tusen) Av tabell 1 og 2 fremgår det at netto driftsresultat er på 17,2 mill. kr. i Netto driftsresultat er den del av driftsinntektene som blir igjen når alle driftsutgifter og renter og avdrag er betalt. Netto driftsresultat er overskudd, evt. underskuddet, som er knyttet til driften av kommunen, og er dermed et uttrykk for handlefriheten i økonomien. For Hvaler ble denne handlefriheten styrket i 200 og 2006 da man har lyktes i avsette midler fra driften i kommunen. Dermed har man lyktes å snu trenden fra årene 2002 og Fylkesmannen har angitt at netto driftsresultat bør utgjøre ca. 3 % av sum driftsinntekter for å kunne bygge opp fond og Hvaler kommune er nå kommet innen dette målet. Investeringsregnskapet Tabell 3 Hovedoversikt investeringsregnskap Regnskap 2006 Budsjett 2006 Regnskap 200 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Årets finansieringsbehov Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 1) Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer 1) Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum ekstern finansiering Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån 2) Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Side 6

8 Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum Finansiering Udekket/Udisponert 3) (Tall i hele tusen) 1) Avvik på kjøp av varer og tjenester, samt overføringer skyldes at mva er splittet opp i regnskapet under overføringer. Mens i budsjettet er alt samlet på kjøp av varer og tjenester. 2) Avvik på utlån skyldes at planlagt oppfylling av Startlån på mill kr ble utført rett etter regnskapsavleggelsen. 3) Investeringsregnskapet er gjort opp med et udekket beløp på litt i overkant av 8,8 mill kr. Av dette utgjør mvakompensasjon som ikke er tilbakeført til investeringsregnskapet ca 2,3 mill kr. Som tabellen viser ble det totalt investert for nesten 6, mill kr i Hovedtyngden av investeringene gjaldt bl.a. utbygging av barnehage og utbedring av skoler, ny trafikkhavn Skjærhalden og kjøp av arealer. Udekket beløp i investeringsregnskapet på kr ,- kan jfr. Note 16 i regnskapet, hovedsakelig fordeles på prosjektene med; Trafikkhavn Skjærhalden med 2,1 mill kr., herav utgjør mva 0,9 mill kr. Floren skole med 1, mill kr., herav utgjør mva 1, mill kr. Hvaler ungdomsskole med 1 mill kr., herav utgjør mva 0,3 mill kr. Kjøp av arealer med 0,8 mill kr., mva-fritak. Kommunale VA-anlegg med 0,7 mill kr, mva-fritak. Balanseregnskapet Tabell Balanseregnskap pr EIENDELER Omløpsmidler Kasse/ bank /post Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Anleggsmidler Aksjer og andeler Pensjonsmidler Langsiktige utlån Utstyr og maskiner Fast eiendom og anlegg Sum anleggsmidler SUM EIENDELER Side 7

9 GJELD / EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld Premieavvik Pensjonsforpliktelse 1) Langsiktig gjeld Sum gjeld Egenkapital Fond Akkumulert mindre forbruk drift Akkumulert merforbruk investering Annen egenkapital Sum egenkapital SUM GJELD / EGENKAPITAL (Tall i hele tusen) 1) Kommunen ble fra 2002 pliktig til å føre sine pensjonskostnader og fremtidige pensjonsforpliktelser i regnskapet etter gitte forskrifter og oversikter fra sin pensjonsleverandør. Side 8

10 Leseveiledning til dette dokumentet Dokumentet skal kunne leses som et selvstendig dokument, men statistikkheftet kan med fordel brukes som oppslagsverktøy ved siden av. I det første kapitlet presenteres regnskapsresultater og regnskapets ulike deler. Deretter beskrives utviklingstrekk i kommunen innenfor befolkningsutvikling, bosetting, arbeidsliv, næringsliv og miljø. Det andre kapitlet informerer om årshjulet for planlegging og rapportering, og om balansert målstyring/resultatledelse. Det tredje kapitlet beskriver mål og resultater. Aller først presenteres en forklaring til det gjennomgående målekartet. Deretter vises det gjennomgående målekartet med de samlede resultater for hele Hvaler kommune. Målekartet er et nytt redskap for beskrive mål og resultater. Fortsatt er vi i en startfase når det gjelder å formulere mål som er tydelige nok og presise nok til å kunne rapportere på. Det forventes at bruken av målekartet gradvis vil forbedres, slik at man får en samordning av bruken. Der teksten er markert med grønt, angis det at målet er nådd, der det er markert med gult angis det at resultat er godt nok. De røde markeringene viser at målet ikke er nådd i Deretter presenteres de samlede resultatene på hver av de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Hovedtyngden i dette kapitlet er imidlertid det neste avsnittet. Her presenterer virksomhetene sine resultater. Alle kommunens virksomhetsledere har vært sentrale i arbeidet med denne årsmeldingen, og har nå fått et mye bedre godt grep på balansert målstyring. Som tidligere nevnt, allerede nå ser vi forbedringsområder som vi skal ta med oss når vi skal begynne arbeidet med økonomiplan/budsjettarbeidet utover våren. Side 9

11 1.3. UTVIKLINGSTREKK Befolkningsutvikling: Innbyggere Antall fødte 38 Antall døde 32 Fødselsoverskudd 6 Innflyttinger totalt 28 Utflyttinger totalt 203 Netto innflytting Folketilvekst 9 1 Innbyggere Kilde: SSB Sammenlignet med andre kommuner har Hvaler en relativ stor innflytting i aldergruppen -6 år. Dette er en tendens som er spesiell for Hvaler kommune i forhold til de øvrige Østfoldkommunene. Tallene fra Østfold Analyse viser likevel at innflyttingen av personer fra 27 år til år er høyere enn utflyttingen. Se figur under. Befolkningsøkning i Hvaler kommune I løpet av de siste 10 årene har Hvaler kommune hatt en befolkningsvekst på 11,20 %. Befolkningsøkningen i Østfold var i samme periode ( ) på 7,79 %. Hvaler kommune har i løpet av 2006 fått 9 nye innbyggere. I 2006 ble det født 38 barn og 32 personer døde. Hvaler kommunen har dermed for første gang på lenge et fødselsoverskudd. Årsaken til fødselsoverskuddet er trolig den økte innflyttingen av fertile til kommunen. Hvor kommer innflyttere fra? Østfold analyse har utarbeidet en statistikk over flyttemønsteret de siste årene ( ) som viser at 61% av de som flytter til Hvaler kommune kommer fra andre Østfold kommuner. 2 % av de som flytter til Hvaler kommer fra Oslo/Akershus, og 1 % fra øvrige kommuner. Hvor flytter de som flytter fra kommunen Flyttemønsteret de siste årene ( ) viser at 71% av de som flytter fra Hvaler flytter innen Østfold. 16% flytter til Oslo og Akershus og 12% til resten av landet. Hvem flytter ut og hvem flytter inn? I aldersgruppen fra år er tallet på de som flytter relativt høyt. At ungdom i denne aldersgruppen flytter ut av hjemkommunen er en tendens som en også ser i de andre kommunene i Østfold. En mulig årsak kan være at ungdom reiser ut av kommunen for å studere, reise, eller for å få sin første jobb. 1 Folkeveksten i året er regnet som folkemengden 1. januar 2007 minus folkemengden 1. januar Side 10

12 Hvaler - flytting fordelt på alder ( års perioden ) (antall personer) 9 år 90 år 8 år 80 år 7 år 70 år 6 år 60 år år 0 år år 0 år 3 år 30 år 2 år 20 år 1 år 10 år år 0 år Kilde: Østfold Analyse. Utf lytting Innflytting Nettoflytting Hvordan og hvor bor folk i Hvaler kommune Hvaler kommune hadde i 2006 en befolkning på Befolkningstettheten var 3, per km². Tall fra Østfold analyse fra 2006 viser at nesten 60 % av befolkningen bor i spredt bebygde strøk. Til sammenligning bor 83% av Østfoldingene i områder som er definert som tettbebygde 2. Hvaler kommune har imidlertid et stort antall fritidsbebyggelse og skiller seg desidert ut fra de øvrige Østfoldkommunene. Tettheten av fritidsbebyggelse er på 8,86 per km². Fredrikstad kommer etter Hvaler med en tetthet på 1, per km². I 2006 var antallet fritidsbebyggelse i Hvaler kommune 300. Størstedelen, dvs. ca 8% av befolkningen i Hvaler, bor i eneboliger. Hvaler har det klart høyeste prisnivået på eneboliger i fylket med gjennomsnittlig kr per m² boareal. Prisutviklingen de siste årene var høyest på Hvaler med hele kr per m2 og tilsvarer en prisøkning på 60%. Deretter kommer Moss, Rygge og Råde med henholdsvis og 2.00 kr per m². Årsaken kan delvis være at enkelte eneboliger trekker prisen opp. Til sammenligning lå gjennomsnittsprisen på eneboliger i Oslo og Akershus (200) på henholdsvis kr 2.00 og kr per m². (SSB statistikk basert på tinglyste eiendomsoverdragelser). 2 Tettstedsdefinisjonen: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (60-70 boliger). Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 0 meter. Arbeidsledighet Arbeidsledigheten i Hvaler var i 200 på 2,81 % av arbeidsstyrken og i 2006 var arbeidsledigheten sunket til 2,%. I Østfold var tallet på arbeidsledige 3,% i 200 og 2,2 % i Andelen av arbeidsledige er tilnærmet lik landsgjennomsnittet (2.2 % mot 2.1% i 2006). For ti år siden var arbeidsløsheten i Hvaler,31%. Arbeidsstyrken har i samme tidsrom (fra 1997 til 2006) vokst med 26%. Sysselsetting og arbeidsmarked Statistikk fra perioden 2001 til 200 viser en sterk vekst i antall sysselsatte innenfor kommunegrensene. Antall sysselsatte i Hvaler har i denne perioden økt fra 706 personer til 1022 personer. Veksten i sysselsettingen har trolig bidratt til at økningen i utpendling har avtatt siden 2003, og innpendlingen i den samme periode har økt med 3 personer. Antallet som arbeidspendler fra kommunen var i 2006 på 1108 personer. Blant disse var det 82 som pendlet til byene Fredrikstad og Sarpsborg, og 19 som pendlet til Oslo og Akershus. Antallet som pendler til Hvaler kommune er 219 personer, blant disse pendler 19 personene fra Fredrikstad. Næringsutvikling Utvikling i privat sysselsetting i Hvaler kommune har i de siste årene økt. Fra 2000 til 200 hadde Hvaler en årlig vekst i privat sysselsetting på 6.9 %. Indre Østfold hadde til sammenligning en vekst på 3.3 % i den private sysselsettingen i samme perioden. Næringsanalysen fra Østfold analyse viser at Side 11

13 Hvaler, Råde og Skiptvet har svært sterk økning i antall private arbeidsplasser i perioden. Økningen i Hvaler er den fjerde sterkeste blant alle kommunene i Norge. Antallet sysselsatte innen varehandel og hotell -og restaurantvirksomhet har økt fra 167 i 2003 til 27 i Den samme veksttendensen viser tall fra bygge- og anleggsvirksomhet. Antall sysselsatte innen bygge - og anleggsbransjen var i 2006 på 18, og har på tre år økt med 2 personer. Sysselsetting i disse bransjene har ikke vært så stor siden jappe -tiden på slutten av 80-tallet. Antallet sysselsatte innen finans- og forretningsmessig tjenesteyting har økt med 16 personer i samme periode. Det har vært en jevn nedgang i antall sysselsatte innen primærnæringene siden 1987, men nedgangen har bremset opp. I 1987 var det 106 som drev med jordbruk, skogbruk og fiske, og i 2006 var dette tallet redusert til 7 personer. %-vis avgang dyrket m ark Rygge Askim Hvaler Sarpsborg Råde Fredrikstad Eidsberg Halden Rømskog Spydeberg A remark Moss Trøgstad Rakkestad Våler Marker Skiptvet Hobøl Kilde: Østfold Analyse Med 26 % økologisk landbruksareal er Hvaler nest beste kommune i landet på økologisk landbruk. Hvaler kommune har i 2006 oppdatert den biologiske mangfold registreringen og lagt den inn på det digitale kartet, slik at det er tilgjengelig for saksbehandlere og andre i kommunen. I 2003 var 18 sysselsatt innen forvaltning og annen tjenesteyting, og i 2006 var antallet sysselsatte redusert til 367 personer. Nedgangen i sysselsatte innen offentlig forvaltning skjedde til tross for at befolkningen i Hvaler har økt i samme periode. Denne endringen kan delvis forklares med at ulike kommunale tjenester er overført til administrasjonen i Fredrikstad kommune. Miljø Avgangen av dyrket mark fra er relativt stor i forhold til de øvrige kommunene i Østfold. Figuren under indikerer at Hvaler er et pressområde hva angår bygging av hytter og boliger, sett i forhold til tilgjengelig areal. Den relativt høye avgangen av dyrket mark skyldes delvis utbyggingen av golfbanen i 200. Prosjektet for finansiering av Hvalertunnelen ble avsluttet 1. januar 2007, etter 17 år og 3 måneders drift. Fra samme tidspunkt starter innkrevingen for fv 72 til Utgårdskilen, som vil pågå frem til sommeren På denne stekningen mellom Neset og Utgårdskilen skal det opparbeides gang -og sykkelveg. 3. september 2006 ble det åpnet en ny merket kyststi mellom parkeringsplassen ved Rådhuset og Grønne Bakke (Rødshue på Kirkeøy). Kyststien er planlagt videreført også på andre øyer i kommunen. Dette er et ledd i et prosjekt som går ut på å oppnå enhetlig merking av flere kystnære vandringsleder rundt hele Nordsjøen. Hvaler kommune har innledet et internasjonalt samarbeid med Læsø i Danmark, Koster i Sverige og Whitby i England om øyturisme. Målet er å utarbeide retningslinjer for bærekraftig turisme. Interreg. prosjektet er EU Side 12

14 finansiert og stekker seg over en tidsperiode på 2 år. I 2006 ble Hvaler kommune rammet av en oljelekkasje som kom fra Borregaard. Brannvesenet i Hvaler hadde den operative ledelse for opprensningsaksjonen. foreninger i hele kommunen og skaper gode, engasjerende og deltagende kulturmuligheter gjennom hele året. Hvaler kommune deltar aktivt i arbeidet med nasjonalparketablering. Løpende orientering er gitt til ulike interessegrupper. Forprosjekt for utredning av nasjonalparksenter er igangsatt i 2006 og sluttføres i I Hvaler kommune bæres engasjement og interesse for gode kulturtilbud av de mange organisasjonene innenfor det utvidede kulturbegrepet. Flere av disse har faste samarbeidsavtaler med kommunen som resulterer i festivaler, konserter, skuespill og kunstopplevelser. Selv om det er sommersesongen som topper tilbudene, spirer og gror det i aktive frivillige lag og Fra forestillingen Stenhuggern i Brottet på Spjærøy Side 13

15 2. STYRINGSVERKTØYET 2.1. ÅRSHJULET FOR PLANLEGGING OG RAPPORTERING Forklaring: Aktiviteter innenfor sirkelen er politisk behandling. Aktiviteter utenfor sirkelen er administrativ behandling Januar KOSTRA-rapportering frister 1/1 og 1/2 Gjennomføring av medarbeiderundersøkelser og brukerundersøkelser annethvert år. Øk.plan/årsbudsjett Utvalgene og FS fastsetter mål og rammer for virksomhetene og staben. Øk.plan/årsbudsjett KS fastsetter mål og rammer for seksjonene og staben Regnskap avlegges Innen 1. februar Årsmelding, rådmannens forslag avlegges innen 31. mars Øk.plan/årsbudsjett Rådmannens endelige forslag Oktober Øk.plan/årsbudsjett Seksjonenes endelige forslag 2. tertialrapport pr HMS tiltak og godkjenning i AMU Medarbeidersamtaler- og forhandlinger ansatte Øk.plan/årsbudsjett Innstilling fra FS, behandling i utvalgene, AMU og Eldrerådet 2. tertialrapport pr med evt.korrektive tiltak Årshjul for planlegging og rapportering i Hvaler kommune Øk.plan/årsbudsjett Kommunestyrets budsjettrundskriv 1. tertialrapport pr med evt.korrektive tiltak Årsmelding og regnskap foregående år Dialogmøter Seksjonene/virksomhetene gjennomfører April 1. tertialrapport pr. 30. april HMS vernerunder og arbeidsmiljøsamtaler Øk.plan/årsbudsjett Rådmannens utkast til budsjettrundskriv drøftes i administrativ ledergruppe (ALG) Ledersamtaler og forhandlinger/ avtaler med ledere Øk.plan/årsbudsjett Seksjoner, stab og virksomheter starter sitt plan- og budsjettarbeid Juli Kommunestyret gjorde i møte , sak 2/0, vedtak om et nytt årshjul for Hvaler kommune. Dette årshjulet gir en oversikt over det årlige sykliske arbeidet med rapportering, planlegging og budsjettering. Årshjulet representerer på denne måten en viktig beskrivelse av kommunens styringssystem. Alle de repeterende aktiviteter og prosesser som er knyttet til årlig planlegging og rapportering, bruker- og medarbeiderundersøkelser, dialogmøter, medarbeidersamtaler og -forhandlinger er nå beskrevet i et nytt årshjul. De aktiviteter som utføres av administrasjonen er beskrevet på utsiden av sirkelen, og de aktiviteter som er knyttet til politisk behandling er plassert inne i sirkelen. Årshjulet skal hjelpe oss til å se sammenhengen mellom de ulike aktivitetene i tilknytning til rapportering, planlegging og budsjettering. Det legges opp til delvis overlappende aktiviteter for å bidra til å effektivisere arbeidet mest mulig, og det tas hensyn til ønsket om å involvere interessenter utover de påleggene om offentlig ettersyn som følger av lovgivningen. Dette gir oss sterkere fokus på medvirkning fra brukere og ansatte. I 200 og 2006 har vi erfart at det er tidkrevende å gjennomføre både medarbeiderog brukerundersøkelse hvert år, ikke minst når det gjelder oppfølging av tiltak. På slutten av fjoråret ble derfor årshjulet revidert og tilpasset en del endringer basert på de erfaringer som ble gjort, gjeldende Side 1

16 fra Det er også lagt inn enda flere aktiviteter i årshjulet, eksempelvis de aktiviteter som er beskrevet i den nye Håndboken for systematisk HMS arbeid i Hvaler kommune. Nedenfor redegjøres for årshjulets aktiviteter som er knyttet til plan/budsjett og regnskap. Årsregnskapet skal i henhold til kommuneloven og forskriftene være avsluttet innen 1. februar. Rådmannens årsmelding avlegges med frist 31. mars. Regnskapet og årsmeldingen skal deretter vurderes av revisjonen og kontrollutvalget i henhold til bestemte tidsfrister. Endelig behandling av årsregnskap og årsmeldingen bør som følge av dette legges til kommunestyret senest i midten av juni BALANSERT MÅLSTYRING Balansert målstyring/resultatledelse er et målstyringskonsept som mange kommuner og andre offentlige virksomheter har innført. Denne metoden utgjør en viktig del av vårt nye styringssystem og årshjulet. Hovedhensikten er at vi ønsker å styre kommunen på flere fokuserte områder, og ikke med ensidig tung vekt på økonomistyring og andre kvantitative forhold. Metoden innebærer at vi tvinges til å konkretisere målene og hvordan disse skal måles. Vi må også fastsette ambisjonsnivå for resultatene. I tillegg vil balansert målstyring/resultatledelse føre til større åpenhet og tydelighet om resultatoppnåelsen, og den legger godt grunnlag for oppfølging av ledere og ansatte. Målekartet er et av de viktigste verktøyene i balansert målstyring /resultatledelse, og må forstås i sammenheng med årshjulet. Rådmannen vil også understreke at året 2006 er det første året det har vært full drift av balansert målstyring. Med dette menes at vi for første gang kan rapportere resultater på mål innenfor hver av de tre fokusområdene brukere, medarbeidere og økonomi. Det må allikevel presiseres at det er behov for å gjøre erfaringer over tid før balansert målstyring fullt ut kan fungere etter hensikten Side 1

17 3. MÅL OG RESULTATER Det gjennomgående målekartet gjelder for all virksomhet i kommunen. Fokusområdene og målene er gjennomgående for hele Hvaler kommune, men det kan være aktuelt med flere måleindikatorer, målemetoder og resultatmål når det spesifikke målekartet utarbeides for seksjoner og virksomheter. Punktene Hvor vil vi og Hvordan kommer vi dit i tidligere disposisjoner av styringsdokumentene er nå erstattet av balansert målstyring/resultatledelse, med målekart og noen kortere formuleringer om mål og virkemidler som ikke lar seg innpasse i målekartet. Målekartet er et av de viktigste verktøyene i balansert målstyring /resultatledelse, og må forstås i sammenheng med årshjulet. Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan målekartet er bygget opp. Fokusområder Målekartet viser de områdene som vi synes det er viktig å fastsette overordnede mål for, hensett til de antatt største utfordringene for kommunen. Disse kalles fokusområder. Gjennom en bred deltakelse av kommunens ledere og enkelte politikere, er fokusområdene drøftet med utgangspunkt i kommuneplanens visjon og overordnede målsettinger. I det første gjennomgående målekartet for Hvaler kommune er følgende tre områder fokusert: brukere/tjenester, medarbeidere/organisasjon og økonomi. Senere er det aktuelt å vurdere ytterligere ett fokusområde som ofte kalles samfunnsutvikling. Valget av fokusområder i det første gjennomgående målekartet reflekterer blant annet en oppfatning om at vi har behov for: Mer kunnskap om hvordan våre brukere oppfatter våre tjenester og måten de blir levert på Mer kunnskap om hvordan våre tjenester kan forbedres Mer effektiv organisering og bedre arbeidsmiljø Bedre økonomistyring og mer effektiv utnyttelse av ressursene Mål Målekartet viser målene som stikkordmessig er fastsatt for hvert fokusområde. For å komme frem til disse målene, er det først tatt en gjennomgang av de viktigste sterke og svake sidene ved de tre fokusområdene. Hva kjennetegner situasjonen ut i fra den enkelte sitt ståsted og egne erfaringer? Hva er bra og hva er mindre bra? Hva er våre felles erkjennelser? Målene er enkle og kommuniserbare, og vises under hvert av de tre fokusområdene. Måleindikatorer En måleindikator er beskrivelser av aktiviteter eller resultater som helt konkret lar seg måle i eksempelvis antall/kr./prosent/ resultat / ja/nei. Måleindikatorer gjør det mulig å måle hvordan vi konkret ligger an i forhold til måloppnåelse og de kritiske suksessfaktorene. Vi kan altså måle om vi er på rett vei. Målemetode Målekartet viser helt konkret hvordan måleindikatorene skal brukes for å måle resultatene for hvert enkelt mål og fokusområde. Eksempelvis er dette KOSTRAtall, bruker- og medarbeiderundersøkelser og regnskapstall. Resultatmål Målekartet viser ambisjonsnivået for resultatene for hver måleindikator og hvert fokusområde. Resultatmålene er angitt som ønsket resultat og som et minimum. En skala fra 1-6, (der 1 er lavest og 6 er høyest) går igjen i flere standard undersøkelser som skal benyttes. Det å fastsette resultatmål før systemet driftes, det vil si før vi får gjennomført de første resultatmålingene, kan være vanskelig innenfor enkelte områder. Dette er erfaringer som er gjort i 2006, og som vil være viktige grunnlag i videre målfomuleringer for de senere år. Side 16

18 3.1. GJENNOMGÅENDE MÅLEKART MED RESULTATER Fokusområder Mål Måleindikatorer(M) Målemetode B1 God informasjon /kommunikasjon B1.1 Antall seksjoner som har serviceerklæringer B1.1 Telle antall serviceerklæringer B1.2 Bruk av kommunens nettsted B1.2 Telle antall treff på nettsiden Mål og resultater Mål ønsket nedre Resultat B1.1 Alle Minst 1 pr. seksjon 2 seksjoner har serviceerklæring. B treff Mål ikke Beskrevet Brukere/ tjenester B2 Gode tjenester B1.3 Brukertilfredshet B1.3 Brukerundersøkelse B1.3, B2.1 Sammenligne med andre og oss selv B.2.1 Sammenligne ut fra flere kilder; eks. KOSTRA B2.1 Bedre enn snittet i utv. Likt utv. B2.2 Brukertilfredshet B.2.2Brukerundersøkelse B2.2,7 Statistikk heftet viser pr. område B3 Brukermedvirkning B3.1 Grad av bruker -tilfredshet ift. medvirkning B3.1 Brukerundersøkelse B3.1,6 M1 Godt arbeidsmiljø B3.2 Antall levende møteplasser/dialogmøter med definerte brukergrupper M1.1Medarbeidertilfredshet B3.2 Telle antall gjennomførte/ år B3.2 Alle Minst 1/utv. M1.1 Medarbeider- Undersøkelse M1.1,3 1 dialogmøte Medarbeidere/ organisasjon M1.2 Sykefravær M1.2 Registrert nivå/ registrert prosentendring M1.2 7 % 8 % 8,2 % M2 Effektiv organisasjon M2.1 Medarbeidersamtaler M2.1 Telle antall prosentvis M % 90 % 0% M2.2 Medarbeiders kunnskap om eget arbeidsområde/ delegert myndighet M2.2 Medarbeider- Undersøkelse M2.2,, Ø1 God økonomistyring Ø1.1 Avvik mellom regnskap og budsjett Ø1.1 Regnskap og tertialrapporter Ø1.1 0 % 1 % Overskudd kr ,96 Økonomi Ø2 Effektiv tjenesteproduksjon Ø2.1 Kostnad pr. enhet Ø2.1 KOSTRA, sm. ligne med kommunegr. 1 Ø2.1 Bedre enn komm. gr 1 Likt komm. gr.1 Statistikk heftet viser pr. område Ø2.2 Økt effektivitet Ø2.2 KOSTRA utvikling, egne tall i Hvaler Ø2.2 Positiv endring Ingen endring Statistikk heftet viser pr. område Ø3 Realistiske budsjetter, samsvar mellom mål og rammer Ø3.1 Opplevd samsvar mellom mål og rammer Ø3.1 Ledersamtalen Ø3.1 Ikke systematisk målt Side 17

19 3.2. FOKUSOMRÅDE BRUKERE Målene i forhold til brukere er: God informasjon/kommunikasjon Gode tjenester Brukermedvirkning B1 God informasjon/kommunikasjon Service-erklæringen for hver enkelt tjeneste skal være informativ og nyttig informasjon til brukerne og kunder om hva som kan forventes av tjenesten. Hjemmebaserte tjenester har hatt servicerklæring i flere år, og virksomhet kultur har nå servicerklæring på biblioteket og i kulturskolen. Tiltak for funksjonshemmede har nylig fått ferdig en slik erklæring, og flere andre virksomheter har startet opp med å utarbeide slike. En viktig informasjonskanal er internett. er et nettsted under stadig utvikling, og det å følge med på antall treff på de ulike sidene indikerer i hvilke grad dette blir brukt. Det var ikke definert mål for 2006, men antall treff har totalt vært på rundt Det skal, i henhold til århjulet, gjennomføres brukerundersøkelser annethvert år. I 2006 er det gjennomført brukerundersøkelse på syv ulike tjenesteområder. Dette er de tre barnehagene, sykehjemmet, hjemmetjenesten, psykiske helsetjenester, barnevern, sosialtjenesten og byggesaksområdet. Brukerne skulle svare på spørsmål ut fra en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 6 (svært fornøyd). Det er svært mange kommuner som har tatt i bruk den samme undersøkelsen, det er således mulig å sammenligne resultatene. Undersøkelsen stiller spørsmålet rundt informasjon, og her var det satt et mål på. Resultat indikerer at det er over godt nok i Hvaler: Ønsket "Godt nok" Landet Hvaler B2 Gode tjenester Opplevelsen om en tjeneste er god eller ikke, er en subjektiv opplevelse, men statistikk kan også indikere kvaliteten på en tjeneste. Her henvises det til statistikkheftet som viser tilgjengelig statistikk på mange tjenesteområder. Det ble fastsatt et relativt ambisiøst mål på brukertilfredsheten med tjenestene, nemlig å ha bedre resultater enn gjennomsnittet i landet. Et resultat som var likt de andre kommunene ble definert som godt nok, og for 2006 var dette,8 (der 6 er best). Resultat for Hvaler er hårfint opp mot landssnittet, med en gjennomsnittlig resultat på, Ønsket "Godt nok" B3 Brukemedvirkning Landet Hvaler I brukerundersøkelsen ble det stilt spørsmål om medvirkning og medinnflytelse på tilbudet. Her gir brukerne i psykiske helsetjenester og sosialtjenesten en meget god tilbakemelding med resultat på hhv, og,2 (der 6 er best). Gjennomsnittet for Hvaler indikerer at resultat er godt nok : Virksomhetene har ulike møteplasser med sine brukere, og det er etablert ulike medvirkningsfora. Et årlig og fast treffpunkt skal være de såkalte dialogmøtene. Dialogmøtene har som viktigste formål å styrke kommunikasjonen mellom kommunen og brukere/borgere. Dette involverer representanter fra brukerne, politikere og kommunale ledere. Møtene skal bidra til at brukerne får økt innsikt i muligheter og begrensninger i forhold til ønsker, mål og økonomiske rammer. Møtene skal også bidra til at kommunens politikere og administrasjon får samlet inn innspill og forslag fra brukerne, slik at disse kan kobles mot plan- og budsjettarbeidet. Dialogmøter skal gjennomføres årlig som en fast aktivitet i henhold til årshjulet for planlegging og rapportering. I 2006 er det kun gjennomført dialogmøte i seksjon Helse- og sosial. Side 18

20 3.3. FOKUSOMRÅDET MEDARBEIDERE Antall ansatte totalt 32 Antall årsverk totalt 2 Resultat medarbeidertilfredshet i alle virksomhetene 6 Målene i forhold til medarbeidere er: Godt arbeidsmiljø Effektiv organisasjon M1 - Godt arbeidsmiljø En indikator for godt arbeidsmiljø er medarbeidertilfredsheten. Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse i november 200. Siden det i henhold til årshjulet gjennomføres medarbeiderundersøkelser kun annethvert år, blir resultat fra denne presentert to år på rad. Det ble brukt et verktøy som er utarbeidet av KS, og dette er tatt i bruk i nærmere 300 norske kommuner. Resultat medarbeiderunderøkelsen Hver enkelt leder har tolket resultatene sammen med sine personalgrupper. Lederen har ansvar for iverksetting og oppfølging av tiltak som er beskrevet i en felles tiltaksplan. Denne er tilgjengelige for alle ansatte på intranettet. En annen indikator på arbeidsmiljøet er sykefraværet. Målet her er et samlet sykefravær på 7 %, men 8 % ble vurdert som godt nok. Score fra Resultat Ønsket resultat "Godt nok" Ønsket Øvre grense Medarbeiderundersøkelsen har spørsmål i forhold til ti hovedområder, og svarene på spørsmålene var gradert i en skala fra 1 6 (der 6 er best): De områdene som gir best resultat er samarbeid med kollegene (), stolthet over egen arbeidsplass og helhetsvurdering på trivsel (begge.8). De områdene som gis lavest resultat er overordnet ledelse (3,1) og systemer for lønns- og arbeidstidsordninger (3,9). Målsettingen var en gjennomsnittlig resultat på, og ble vurdert til å være godt nok. Resultat for hele Hvaler kommune var,3, for alle virksomhetene ser det slik ut: I 2006 var det totale sykefraværet på 8,2 %, mens 7,2 % var legemeldt fravær. Dette er en økning fra 200, da sykefraværet totalt sett var på 6,9 %. Sykefraværet er et forhold som vi vier stor oppmerksomhet for å kunne forebygge og forsøke å få redusert. Hvaler kommune er en Inkluderende arbeidslivsbedrift. Attføring/IA - utvalget startet sitt arbeid i mai måned. Utvalget består av aktuell leder, 1 representant fra NAV Hvaler Trygd, 1 representant fra NAV Arbeidslivssenter Østfold, 1 representant fra Fagforbundet og personalsjefen. Utvalget har behandlet enkeltsaker for 2 arbeidstakere. Det har vært Side 19

21 tilrettlagt for at den enkelte arbeidstaker skal raskest mulig tilbake i arbeid, enten helt eller delvis til egen stilling, eller til en annen stilling i kommunen. 6 saker er avsluttet. Av disse er det bare 1 arbeidstaker som er gått over til midlertidig uførepensjon. De øvrige er i arbeid i Hvaler kommune. NAV Arbeid har i tillegg hatt 3 personer som har hatt praksisplass i Hvaler kommune. Det er grunn til å gi ros til lederne. Tiltak for tilrettelagt arbeid for den enkelte arbeidstaker har fungert meget bra, både over virksomhets - og seksjonsgrenser. kunnskap om eget arbeidsområde/delegert myndighet. Her var målet, og, ble vurdert som godt nok Resultat i medarbeiderundersøkelsen var, Hvaler kommune som arbeidsgiver skal følge HMS - (Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid) forskriften, og HMS - håndboken ble revidert på vårparten etter en omfattende involvering av lederne og ansattes representanter. HMS aktivitetene er beskrevet i årshjulet, slik at disse knyttes til øvrig planlegging og rapportering. Renovasjonsbåten Svanen ved Skibstadsand brygge M2 Effektiv organisasjon En indikator for effektiv organisasjon er om det gjennomføres årlige medarbeidersamtaler som beskrevet i årshjulet. I det gjennomgående målekartet var det et mål at alle ansatte skulle ha en medarbeidersamtale, og 90 % ble vurdert som godt nok. 0% av kommunens ansatte har gjennomført en medarbeiderundersøkelse i løpet av fjoråret. Mange virksomheter rapporterer at dette målet er nådd, men enkelte har ikke gjennomført noen samtaler. Årsaken til dette er hovedsakelig at enkelte virksomheter er av en slik størrelse at det ikke har latt seg gjennomføre. Det arbeides her med å finne andre gode alternativer til gjennomføring av en årlig samtale mellom leder og medarbeider. En annen indikator for effektiv organisasjon er i hvilken grad medarbeiderne opplever at de har Side 20

22 3.. FOKUSOMRÅDE ØKONOMI Målene i forhold til økonomi er: God økonomistyring Effektiv tjenesteproduksjon Realistiske budsjetter, samsvar mellom mål og rammer Ø1 God økonomistyring Det var satt et mål om at det ikke skulle være avvik mellom budsjett og regnskap. 1 % avvik ble vurdert som godt nok. Regnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk/overskudd på kr ,96. Tabell Regnskapsresultat for hver virksomhet: Virksomhet Regnskap Budsjett Avvik i Avvik i kr % 710 SENTRAL STAB Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 710 SENTRAL STAB ,00 Virksomhet 720 ADM. OPPLÆRING Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 720 ADM. OPPLÆRING ,00 Virksomhet ASMALØY BARNEHAGE Sum utgifter Sum inntekter Sum gruppeansvar: ASMALØY BARNEHAGE ,33 Virksomhet BREKKE BARNEHAGE Sum utgifter Sum inntekter Sum gruppeansvar: BREKKE BARNEHAGE ,29 Virksomhet HAUGE BARNEHAGE Sum utgifter Sum inntekter Sum gruppeansvar: HAUGE BARNEHAGE ,1 Virksomhet HVALER UNGDOMSSKOLE Sum utgifter Sum inntekter Sum gruppeansvar: HVALER UNGDOMSSKOLE , Virksomhet FLOREN SKOLE Sum utgifter Sum inntekter Sum gruppeansvar: FLOREN SKOLE ,23 Virksomhet ÅTTEKANTEN SKOLE Sum utgifter Sum inntekter Side 21

23 Sum gruppeansvar: ÅTTEKANTEN SKOLE ,9 Virksomhet 728 KULTUR Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 728 KULTUR ,00 Virksomhet 730 ADM. HELSE OG SOSIAL Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 730 ADM. HELSE OG SOSIAL ,00 Virksomhet 731 BARN UNGE OG VOKSNE Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 731 BARN UNGE OG VOKSNE ,00 Virksomhet 732 LEGE OG FYSIOTERAPI Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 732 LEGE OG FYSIOTERAPI ,00 Virksomhet 733 DYBEDALSÅSEN ELDRESENTER Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 733 DYBEDALSÅSEN ELDRESENTER ,00 Virksomhet 73 HJEMMETJENESTER Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 73 HJEMMETJENESTER ,00 Virksomhet 73 TILTAK FUNKSJONSHEMMEDE Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 73 TILTAK FUNKSJONSHEMMEDE ,00 Virksomhet 736 KOMMUNALE BOLIGER Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 736 KOMMUNALE BOLIGER ,00 Virksomhet 71 PLAN OG MILJØ Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 71 PLAN OG MILJØ ,00 Virksomhet 72 TEKNISK ADM Sum utgifter ,00 Sum inntekter ,00 Sum gruppeansvar: 72 TEKNISK ADM ,00 Virksomhet 73 TEKNISK DRIFT Sum utgifter ,00 Side 22