Rapport. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2010

Transkript

1 Rapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2010 Rapport-nr.: 11/ februar 2011

2

3 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2010 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Anne Thorine Lundstein Seksjon markeds- og prisutvikling Rapport-nr.: 11/2011 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 1

4 Forord Rapporten omhandler omverdenen til norsk landbruk og matindustri, og tar for seg forhold Statens landbruksforvaltning mener er av betydning for utvikling og muligheter i det norske markedet. Med hensyn til tema som omfattes av øvrig arbeid og rapporter i blant annet SLF og Nilf, er rapporten avgrenset til utviklingen i råvaremarkedene for sentrale landbruksvarer, norsk import og eksport og forbrukstrender med fokus på hvilke varer vi etterspør. Vi går ikke nærmere inn på konkurransesituasjonen til norsk næringsmiddelindustri eller utviklingen i norsk landbruk eller landbruksmarkeder. Rapporten utarbeides som et grunnlag for SLFs årlige virkemiddelvurdering med faglige råd og anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemidler under jordbruksavtalen, samt til orientering for avtalepartene i jordbruksforhandlinger og andre interesserte. Supplerende rapport er Markedsrapport 2010 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer (rapport nr. 6/2011) som også vil ble publisert i februar Oslo, 16. februar Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

5 Innholdsfortegnelse 1 Ytre rammer og økonomiske utviklingstrekk Sakte forbedring i verdensøkonomien Økt verdenshandel Kjøpekraft Mangel på mat og innsatsfaktorer for økt produksjon Økte inntekter i europeisk landbruk i Valutautvikling Internasjonale politiske forpliktelser Internasjonale markeder for landbruksråvarer Historisk høye matvarepriser Begrenset handel av landbruksvarer på tvers av landegrenser Internasjonalt marked korn Forventninger om et godt år Så var det været da Mais: Små avlinger blir mindre Hva med neste år? Norge i den store sammenhengen Internasjonalt marked melk Svingende priser, økt produksjon og etterspørsel Økt pris til produsent i Skummetmelkpulver Helmelkspulver Smør har de største variasjonene i pris Ost, jevnere priser Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 3

6 2.4.7 Relevans til norsk marked Internasjonalt marked kjøtt Færre kyr legger en demper på produksjonsøkningen Produksjonen av svinekjøtt stagnerer Høye priser på lammekjøtt Stor etterspørsel krever økt produksjon av fjørefekjøtt Relevans til norsk marked Internasjonalt marked egg Global handel med egg og eggprodukter Omlegging og økende overskuddsproblemer av egg i Europa Unormalt lave priser på egg i EU Europa er Norges viktigste handelspartner av egg Internasjonalt marked grønt Det norske markedet er betydelig påvirket av Europa Økt import av poteter og grønnsaker Økte eksportmuligheter med ny handelsavtale Norsk import og eksport Høy grad av selvforsyning av sentrale norske landbruksvarer Rekordstor import av landbruksvarer EU er Norges største handelspartner av landbruksvarer Viktigste enkeltland er Danmark og Sverige Økt handel med utviklingsland i 2010 gjennom GSP og nulltollordning Hva vi handler Import av sentrale norske landbruksvarer De mest dominerende importvarer Hva eksporterer vi? Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

7 3.5 Grensehandel relativt til den offisielle handelsstatistikken Dagligvarehandel og forbrukstrender Forbrukstrender innen dagligvaremarkedet Nordmenn handler billig Men handler vi sunt? Sterk konsentrert dagligvarehandelen og lavpriskjedene tar sterkere grep Matkjedeutvalget med mål om økt innsyn Stor grad av dagligvarekonsentrasjon i EU EUs ambisjoner om en bedre fungerende verdikjede innen matproduksjon De fire store i norsk dagligvarehandel Lavpriskjedenes fremmarsj og gode lokketilbud Egne merkevarer øker Omsetningen i norsk dagligvarehandel Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 5

8 Sammendrag Ytre rammer og økonomiske utviklingstrekk Utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkeder er fortsatt urolig. Det er ventet at verdensøkonomien vil fortsette å bedre seg, men det går sakte. Særlig i USA og i enkelte sårbare europeiske økonomier er vekstutsiktene svekket. Det er ikke ventet at global privat etterspørsel vil kunne øke nok til å veie opp for lavere offentlig etterspørsel på kort sikt. I mange industriland dempes husholdningenes etterspørsel av høy arbeidsledighet, formuestap i form av boligprisfall, lønnskutt og utsikter til høyere skatter. Ubalansene i verdensøkonomien har skapt spenninger i de internasjonale kapitalmarkedene, der USA med flere land har ført en pengepolitikk med sikte på å holde verdien av egen valuta nede for å bedre eksportbedriftenes konkurranseevne. En svekket amerikansk dollar relativt til euroen har svekket konkurransekraften for euroområdet i forhold til USA. Verdenshandelen tatt seg opp igjen siden fallet i Tross økte råvarepriser høsten 2010 har konsumprisene for matvarer vært stabile både i EU og Norge. De har imidlertid ført til opptøyer i andre land, og særlig hardt rammet blir trolig lavinntektsland med underskudd av mat. FAO anslår at det var 925 millioner underernærte i Dette er en forbedring fra 2009, men like fullt hver åttende av oss. Mangel på naturressurser som land og vann og tap av biologisk mangfold gjør det krevende å skulle øke verdens matproduksjon, og klimaforandringer forverrer situasjonen ytterligere. Internasjonale markeder for landbruksråvarer Prisen på jordbruksråvarer har økt kraftig i løpet av høsten 2010, og i januar 2011 nådde verdens matvarepriser et nytt historisk toppunkt i følge matprisindeksen til FNs organisasjon for mat og landbruksvarer, FAO. Da målte indeksen 231 poeng, som er det høyeste den noen gang har notert siden den ble etablert i 1990, og passerte med det pristoppen i I løpet av 2010 økte matvareprisene med 25 prosent, derav 29 prosent fra juli til desember. Det er særlig sukker som bidrar til å dra opp totalindeksen, men også kornvarer og oljer/fett har steget betydelig det siste halvåret. Korn Flere år på rad med rekordavlinger av korn globalt, og forventninger om enda en god avling, ga seg utslag i veldig lave eksportpriser internasjonalt i starten av En rekke uheldige værforhold i de største produsentlandene snudde imidlertid bildet på hodet. Ekstrem tørke og avlingssvikt i områdene rundt Svartehavet førte til at Russland innførte eksportforbud på sommeren. Senere på høsten innførte Ukraina begrensninger på eksporten og det har også vært problematisk å importere korn fra Kasakhstan. De tre landene har de siste årene bygget seg opp som betydelige korneksportører på verdensmarkedet, og som følge har etterspørselen etter eksportkorn forflyttet seg hovedsakelig til Nord-Amerika og EU, hvor dårlige hveteavlinger i Canada og Tyskland har gitt knapphet på høykvalitetsvare. Avlingene i Australia ligger an til å bli rekordstore, men også her førte store nedbørsmengder til lav kvalitet. Det har også vært uheldige værforhold for maisavlingene i USA, verdens desidert største eksportør, noe som har ført til den knappeste lagersituasjonen siden Knappheten, både på mat- og fôrkorn har ført til en sterk økning i prisene som nå nærmer seg nivåer. 6 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

9 Meieri - Fra en situasjon i 2009 hvor de fleste melkeprodusentene var gjennom store prøvelser på grunn av lave priser, har man i 2010 hatt relativt høye priser på meieriprodukter. Utover høsten 2010 har prisene til produsent også økt, og produksjonen både i Europa og i verden totalt øker. Kjøtt Internasjonale kjøttpriser er generelt av de mer stabile, men økte i snitt 22 prosent høsten 2010, med prisvekst for alle fire kjøttslag. Det har også vært en svak produksjonsøkning, på tross av faktorer som lavere dyretall, høye fôrkostnader og en relativ svak forbrukeretterspørsel. Fjørfekjøtt har størst produksjonsvekst, og er også den største handelsvaren av kjøttslagene. Egg Verdens eggproduksjon har siden 2000 hatt en årlig vekstrate på 2,3 prosent. Det meste produseres for hjemmemarkedet, og det er kun en beskjeden andel som handles internasjonalt. Blant verdens tre største importører/eksporterer er tre europeiske land, men det meste av handelen foregår internt i EU. EUs eggpriser har vært unormalt lave og stabile i løpet av Hovedforklaringen er midlertidige utfordringer med overproduksjon grunnet forbudet mot ordinære burhøns fra Grønt Vinteren 2010 i Europa var uvanlig kald og bidro til lavere avlinger og forsinkede leveranser av en del grønnsakskulturer. Utover i sesongen opplevde noen land tørke og andre flom, noe som i perioder påvirket produksjonen av flere kulturer. For flere kulturer var prisene i Europa høyere enn i Norge, blant annet som følge av avlingssvikt i EU og overproduksjon i Norge av de samme kulturene. Det generelle bildet er imidlertid at prisene på importvarer i økende grad påvirker prisleiet for norske varer. Norsk import og eksport Etter tilbakegangen i 2009, økte Norges internasjonale handel med landbruksvarer igjen i Totalt ble det i 2010 importert landbruksvarer for 35 milliarder kroner, en økning på 4,2 prosent fra Målt i kvantum var importveksten enda sterkere. Hele 3,9 millioner tonn landbruksvarer ble importert i 2010, noe som er 11 prosent mer enn i Samtidig som importen økte, økte også Norge sin eksport av landbruksvarer, 7,3 prosent målt i verdi, eller 30 prosent målt i kvantum. Dette består imidlertid hovedsakelig av varer som ikke tradisjonelt er forbundet med norsk landbruk, slik som for eksempel vann, eller landbruksprodukter produsert på basis av importerte råvarer som soyaolje og soyamel. Dagligvaremarked og forbrukstrender Ideologi og gastronomi har blitt satt noe til siden til fordel for økonomi i 2010, i likhet med de to forutgående årene. Omsetningen viser at det er lavpriskjedene som vinner fram, noe som begrenser hvilke produkter som havner i forbrukernes handlekurv. Lavpriskjedene har snevrere utvalg, og mindre spesialprodukter som lokale spesialiteter, økologiske varer, rettferdig handel med mer. Tilsvarende har også detaljistenes egne merkevarer (emv) fremvekst. Per 2009 stod emv for 11% av den totale omsetningen i dagligvaremarkedet. De største varegruppene i norsk dagligvarehandel er øl, ost, melk, mineralvann og brød. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 7

10 1 Ytre rammer og økonomiske utviklingstrekk 1.1 Sakte forbedring i verdensøkonomien Utviklingen i internasjonal økonomi og finansmarkeder er fortsatt urolig. Det er ventet at verdensøkonomien vil fortsette å bedre seg, men det går sakte. Særlig i USA og i enkelte sårbare europeiske økonomier er vekstutsiktene svekket. Oppsvinget etter finanskrisen har vært støttet av ekspansiv penge- og finanspolitikk. Etter store budsjettunderskudd under finanskrisen må finanspolitikken i mange industriland nå strammes inn. Samlet var det et budsjettunderskudd i OECDlandene (Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) på 7,5 prosent i 2010, og offentlig gjeld som en andel av brutto nasjonal produkt (BNP) antas å være 30 prosent større i 2011 enn i Det er ikke ventet at global privat etterspørsel vil kunne øke nok til å veie opp for lavere offentlig etterspørsel på kort sikt. I mange industriland dempes husholdningenes etterspørsel av høy arbeidsledighet, formuestap i form av boligprisfall, lønnskutt og utsikter til høyere skatter. I land hvor gjelden i privat sektor i tillegg er høy, som USA, Irland, Portugal og Spania, vil også denne sektoren ønske å redusere gjeldsgraden fremover. Særlig i Europa og USA er bankene fortsatt sårbare. I USA og flere europeiske land er det fortsatt uvanlig mange boliger til salgs. Det knyttes usikkerhet til hvordan vedvarende lave renter kan påvirke investorenes risikoatferd. Kombinasjonen av lav vekst, høy statsgjeld og en fortsatt sårbar banksektor i flere land utgjør en risiko for nye negative spiraler mellom finansiell sektor og realøkonomien. 2 Man har ikke klart å komme i bukt med arbeidsledigheten som ligger på et gjennomsnitt på 8,5 prosent i OECD, og det er særlig de unge som rammes. Unge arbeidsføre har mer enn dobbelt så stor sannsynlighet for å bli arbeidsledig som en gjennomsnittlig arbeider, og mange frykter konsekvensene av å få en hel generasjon som blir stående utenfor arbeidslivet. 3 I EU var arbeidsledigheten 10 prosent i desember 2010, omtrent uendret sammenlignet med desember Spania har den høyeste ledigheten i EU, 20,2 prosent i tredje kvartal I Norge er arbeidsledigheten 3,6 prosent. 4 Veksten i de fremvoksende økonomiene er sterk. I løpet av regner man med at Kina når en økonomisk vekstrate på nærmere 10 prosent, og India antas å igjen ha en vekstrate på 8,5 prosent i løpet av første halvår 2011 selv om de også sliter med budsjettunderskudd. 5 Men disse landene er også avhengige av at etterspørselen fra industrilandene ikke svekkes. I flere fattigere utviklingsøkonomier har vekstraten avtatt de siste årene. I Afrika var den kun 2,5 prosent i 2009, hvilket innebærer at veksten i BNP per innbygger står stille. Selv om aktiviteten tok 1 OECD, World Economy: Getting it right in 2011, OECD Yearbook Norges Bank, Finansiell stabilitet, 2 10, Norges Banks rapportserie nr (november 2010) 3 OECD, World Economy: Getting it right in 2011, OECD Yearbook Eurostat, og SSB, 5 OECD, World Economy: Getting it right in 2011, OECD Yearbook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

11 seg noe opp i 2010, er enda langt igjen til FNs millennium utviklingsmål for fattigdomsbekjempelse innen Økt verdenshandel I 2008 avtok den internasjonale handelen kraftig. Fra 3. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009 falt verdenshandelen med hele 14 prosent på verdensbasis. Nye tall fra OECD viser en jevn vekst i verdenshandelen for varer og tjenester fra 2. kvartal Den positive trenden er vedvarende, og fra 2. kvartal 2009 til 3. kvartal 2010 har verdenshandelen økt med 17 prosent. Figuren nedenfor viser at verdenshandelen er tilbake på omtrent samme nivå som før fallet i Ifølge WTO er økningen i et resultat av en rekke koordinerte økonomiske stimuli-pakker 7. Både WTO og OECD minnet i forbindelse med nedgangen i 2008 om at det særlig i krisetider er viktig å opprettholde den internasjonale handelen, da det er handel som fører til økonomisk vekst og produktivitet 8. Figur 1: Verdenshandel av varer og tjenester 1. kvartal kvartal 2010 Kilde: OECD: Verdenshandelen er målt i mest mulig sammenlignbare enheter. Man ønsker å gi et uttrykk for omfanget av handelen, der inflasjon og endrede valutakurser ikke skal gi seg utslag på utviklingen hvis handelsstrømmen som sådan er stabil. Det aller meste av verdiskapningen forblir imidlertid i landet. En fersk rapport fra OECD viser at kun 4,5 prosent av amerikanske firma er eksportorientert. I EU er det stor aktivitet på tvers av landegrenser, men kun 2,7 prosent av firmaene eksporterer ut av EU. Større firma er mer eksportorientert enn mindre og dominerer eksportstatistikken. Med hensyn til hva som eksporteres, 6 OECD, World Economy: Getting it right in 2011, OECD Yearbook WTO. International Trade Statistics OECD. Understanding the world trade collapse, Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 9

12 utgjør landbruk en beskjeden andel. Mesteparten av all landbruksproduksjon produseres for et hjemmemarked, og for både USA, Canada og EU som alle er markante aktører i den globale handelen av landbruksvarer, utgjør landbruk under 1 prosent av total eksportverdi Kjøpekraft I løpet av 2010 økte konsumprisindeksen i EU27 med 2,0 prosent, og for mat alene med 1,0 prosent. I Norge økte konsumprisindeksen tilsvarende med 2,4 prosent, mens matvarer ble redusert med 0,1 prosent. 10 Dette betyr at prisene på mat og drikke har vært svært stabile både i EU og Norge det siste året, til tross for til dels kraftig økning i internasjonale råvarepriser høsten Heller ikke i ga de høye internasjonale råvareprisene seg utslag i noen relativt sterkere prisvekst innen mat og drikke i Norge. Årsaken er dels tollvernet for landbruksvarer og dels at vi importerer mange varer fra EU, som ikke har hatt samme sterke prisvekst som en del andre regioner. Som det fremgår av matprisinformasjon i sluttmarkedet hos Norsk institutt for landbruksøkonomiske forskning (NILF) er det saft og juice og meierivarer som har bidratt til å dra opp prisen i Norge det siste året, mens øvrige varegrupper har gått ned i pris. Av disse er det kjøttvarer som har gått mest ned. Kvantifisert har konsumet av matvarer og alkoholfrie drikkevarer økt noe i Norge i løpet av de ni første månedene av 2010, men mindre enn det totale forbruket i husholdningene. Tydeligst var økningen i 3. kvartal, etter en liten nedgang i 1. kvartal. 11 De høye råvareprisene internasjonalt de siste årene har derimot hatt betydelig effekt i andre land, og den siste prisøkningen har bidratt til opptøyer både i Egypt og Tunisia de siste månedene. Særlig hardt rammet blir lavinntektsland med underskudd av mat, hvor økte priser i verdenshandelen har vist seg å få direkte konsekvenser for prisnivået i de nasjonale markedene. Nesten alle afrikanske land er nettoimportører av kornråvarer som har vært blant de varegruppene som har hatt den største prisøkningen både i og høsten Økte priser går særlig utover den delen av befolkningen som ikke er selvforsynte med mat, som bybefolkning og småbønder, fiskere, skogsarbeidere og gårdsarbeidere. De aller fattigste bruker prosent av lønnen sin til å kjøpe mat. 12 Tilsvarende bruker nordmenn prosent av lønnen sin til å handle mat. Netto eksportører av mat burde kunne dra fordeler av økte matvarepriser, men erfaringer fra pristoppen i viste at manglende tilgang på innsatsfaktorer, og/eller kombinert med høye priser på disse, gjorde det vanskelig for de fleste utviklingsland å dra nytte av de økte verdensmarkedsprisene. 1.4 Mangel på mat og innsatsfaktorer for økt produksjon FAO anslår at det var 925 millioner underernærte i Dette er en forbedring fra 2009, men like fullt hver åttende av oss. De fleste underernærte lever i Asia og Stillehavsområdene. Utfordringen er 9 OECD, Selling to Foreign Markets: a Portrait of OECD exporters, The Statistics Brief No. 16, Februar Harmoniserte konsumprisindekser, HCPI: Eurostat, og HKPI:SSB, = SSB, Konsumtallene i nasjonalregnskapet, kvartalsvis utvikling av konsumet i husholdninger. 12 FAO, Policy guide for countries hit hard by high food prices, 10 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

13 likevel fortsatt størst i områder i Afrika sør for Sahara, hvor hver tredje er underernært. Ved FAOs toppmøte om matsikkerhet i november 2009 vedtok verdens ledere enstemmig å bekjempe undernæring og sult så fort som mulig på en bærekraftig måte. Nok mat til alle tilsier at verdens matproduksjon må øke med 70 prosent innen 2050 da verdens befolkning antas å passere 9 mrd. Mangel på naturressurser som land, vann og tap av biologisk mangfold gjør det imidlertid krevende å skulle øke verdens matproduksjon. Mangel på fosfor er dratt opp som en av fremtidens virkelig store utfordringer. Alt som lever, trenger dette grunnstoffet. Men ressursen er begrenset, og dagens kjente reserver er antatt å holde bare i år. I dag benyttes 90 prosent av all fosfor som utvinnes til gjødsel. 13 Klimaforandringer forverrer situasjonen ytterligere med høyere temperaturer, økt usikkerhet for nedbør og mer ekstremvær. Klimaforandringene forventes å redusere tilgangen på vann og føre til større hyppighet av sykdomstilfeller blant vekster og dyr. I sum kan effekten av klimaforandringene redusere produksjonskapasiteten med 30 prosent i Afrika og 21 prosent i Asia. 14 Et annet aspekt er hvorvidt tilgjengelige naturressurser vil brukes til å produsere mat, og hvem den eventuelt vil komme til gode. Økt interesser for bioenergi utfordrer prioritering av ressursbruk, og har foreløpig ført til at naturressurser som ellers ville kunne blitt brukt til matproduksjon heller benyttes til å produsere energi. Et annet forhold er land-grabbing, og hvilken effekt det vil ha for fremtidig matproduksjon at stadig mer land i fattige områder i Afrika, Asia og Latin Amerika kjøpes opp eller leies av rikere land og internasjonale selskaper for å skaffe inntekter og mat til egen befolkning. 1.5 Økte inntekter i europeisk landbruk i 2010 I EU har bønder opplevd en inntektsøkning på rundt 10 prosent de fem siste årene, mens antall timer brukt i landbruket per arbeidstaker er redusert med nesten 13 prosent. I 2010 økte inntektene fra landbruket per arbeidstaker med over 12 prosent i EU totalt sett. De økte inntektene i EU skyldes først og fremst høyere produsentpriser, mens faktorer som dyrere innsatsfaktorer og redusert landbruksstøtte er med på å redusere inntektsveksten. Inntektene fra landbruket per arbeidstaker har økt i 21 av de 27 EU-landene i Den største inntektsveksten finner man i Danmark (+55 %), Estland (+49 %), Irland (+40 %) og Nederland (+32 %). Frankrike, Latvia, Belgia, Bulgaria og Tyskland har også alle en inntektsvekst per arbeidstaker på over 20 prosent. Storbritannia og Romania er de to landene som har hatt den mest negative inntektsutviklingen i Valutautvikling Ubalansene i verdensøkonomien har skapt spenninger i de internasjonale kapitalmarkedene. Kinas valutakurspolitikk har kommet under kritikk, særlig fra USA. Kina har til gjengjeld kritisert USA for sentralbankens pengepolitiske stimuleringstiltak, som går under benevnelsen kvantitative lettelser. Også andre land har ført en pengepolitikk med sikte på å holde verdien av egen valuta nede for å bedre 13 Illustrert vitenskap, Fosfor unnværlig for livet på jorden (august 2010) 14 FAO, Jordbruket frem till 2050 utmarningana som kommer, (oktober 2009) Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 11

14 NOK USD/EUR Statens landbruksforvaltning eksportbedriftenes konkurranseevne. Sentralbankene i Japan, Sør-Korea og andre asiatiske land har i løpet av 2010 intervenert i valutamarkedet. I september advarte den brasilianske finansministeren om at en internasjonal valutakrig hadde brutt ut, og at Brasils konkurransekraft var truet. Fra mai til desember styrket den brasilianske realen seg nesten 13 prosent mot amerikanske dollar. Som tiltak for å hindre ytterligere styrking har Brasil økt skattene på utlendingers kjøp av verdipapirer for å stagge den massive kapitalflyten inn i landet. I løpet av den første uken av 2011, utførte dessuten både Chile og Peru intervensjoner i valutamarkedene for å hindre ytterligere oppgang i nasjonale valutaer. Gjeldskrisen i EU har også satt sitt preg på valutakursutviklingen. Usikkerheten rundt statsfinansene i PIIGS-landene 15 og hvordan det vil påvirke valutasamarbeidet i fremtiden førte til dels store variasjoner i eurokursen i Den norske kronen styrket seg mot euroen i løpet av I løpet av andre halvår styrket kronen seg også i forhold til amerikansk dollar, men endte for året noe lavere enn ved inngangen av Etter nyttår har kronens styrkning mot dollar fortsatt, mens den har svekket seg noe i forhold til euro. 11,00 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1, År/uke NOK/EUR NOK/USD USD/EUR (høyre akse) Figur 2: Norsk vekslingskurs mot euro og US$ samt euroens vekslingskurs mot US$, januar januar 2011 Kilde: Norges Bank At euroen har styrket seg noe mot den amerikanske dollaren igjen i løpet av andre halvår 2010 innebærer svekket konkurransekraft for euroområdet i forhold til USA. Alt som handles i euro blir relativt dyrere i verdensmarkedet enn det som handles i dollar når dollaren svekkes slik den er gjort gjennom store deler av Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania 12 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

15 1.7 Internasjonale politiske forpliktelser Høsten 2010 ble det fattet vedtak både i hovedrådet i verdens handelsorganisasjon (WTO) og forhandlingskomiteen for handel (Trade Negotiations Committee), høyeste organ for den pågående forhandlingsrunden, om intensivering av de pågående frihandelsforhandlingene i WTO, og det er lagt opp til økt aktivitet utover våren WTO var også tema under verdens handelsforum i Davos januar 2011, hvor det var enighet mellom handelsministre fra et titalls sentrale WTO-medlemsland om å legge full innsats på å oppnå et gjennombrudd i forhandlingene innen juli, slik at forhandlingene kan avsluttes i løpet av Betydelige innrømmelser må til fra flere hold for å kunne lande et kompromiss. På klimafronten klarte man å komme noe lenger ved klimakonferansen i Cancún i desember 2010, selv om det fortsatt er langt igjen til en ny klimaavtale. Klimaavtalen som ble inngått i Cancún før jul er et gjennomarbeidet kompromiss som dekker de viktigste forhandlingsområdene: Måling, rapportering og revisjon av utslipp, etablering av et grønt fond for finansiering av klimatiltak, tilpasning, teknologi og skogregler. Den gir et grunnlag for å arbeide videre mot en bindende klimaavtale som omfatter alle land. 16 Norge forhandler om bilaterale frihandelsavtaler med blant annet Kina, Hong Kong, India og Ukraina. Avtalen med Samarbeidsrådet i Gulfen (GCC) er ratifisert i Med unntak av forhandlingene med Kina blir alle gjennomført sammen med andre EFTA-land. Norge og EU-kommisjonen ble i januar 2010 enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer. Det gjenstår fortsatt formell godkjenning av avtalen fra begge parter. På eksportsiden innebærer forhandlingsresultatet at kvoten for tollfri eksport av ost inn til EU øker fra 4000 til 7200 tonn. Videre innebærer avtalen tollfrihet eller tollfrie kvoter inn på EU-markedet for bl.a. vegetabilske oljer, bær, snacks, hunde/kattemat, tran og juletrær som det er realistisk at norske bedrifter vil kunne utnytte. På importsiden økes den tollfrie importkvoten for ost fra 4500 til 7200 tonn. Dette tilsvarer nivået for osteimport fra EU de senere årene. For kjøtt er det etablert midlertidige importkvoter fra EU for storfe (900 tonn), kylling (800 tonn) og gris (600 tonn). Dette er midlertidige kvoter som vil bli en del av en eventuell ny WTO-avtale. For kjøttvarer er det i tillegg en begrenset økning av eksisterende importkvoter for noen produkter (skinker, pølser, kjøttboller, andebryst). Norge har videre gitt EU toll-lettelser eller importkvoter på enkelte innsatsvarer til konserves- og fôrindustrien. 16 Miljøverndepartementet, Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 13

16 Indeks ( = 100) Statens landbruksforvaltning 2 Internasjonale markeder for landbruksråvarer 2.1 Historisk høye matvarepriser Prisen på jordbruksråvarer har økt kraftig i løpet av høsten 2010, og i januar 2011 nådde verdens matvarepriser et nytt historisk toppunkt i følge matprisindeksen til FNs organisasjon for mat og landbruksvarer, FAO. Da målte indeksen 231 poeng, som er det høyeste den noen gang har notert siden den ble etablert i 1990, og passerte med det pristoppen i I løpet av 2010 økte matvareprisene med 25 prosent, derav 29 prosent fra juli til desember. Det er særlig sukker som bidrar til å dra opp totalindeksen. Sukker har hatt ekstreme prissvininger det siste halvannet året, men også kornvarer og oljer/fett har steget betydelig det siste halvåret. Pristoppen i var derimot fortrinnsvis drevet av meieri- og kornvarer mat totalt kjøtt meieri korn olje fett sukker Figur 3: FAOs samlede matprisindeks og indekser for varegrupper, januar 2007 januar 2011 Kilde: Prisstigningen i matprisindeksen knyttes til flere faktorer. Viktige drivere er dårlige avlinger i viktige produsentland, som trolig vil føre til sterke reduksjoner i lagrene og resultere i strammere global tilbuds- og etterspørselsbalanse i En annen viktig faktor er svekkelsen av amerikanske dollar (US$) fra midten av september 2010 som bidrar til å opprettholde prisene for nesten alle handelsvarer som noteres i dollar. 17 Økt globalisering, økt spekulasjon og økt samvarians med andre råvarer som metall og olje forklarer også en del av utviklingen, og bidrar til økt volatilitet i prisene på landbruksvarer. Befolkningsvekst og velstandsutvikling bidrar dessuten til økt etterspørsel og påvirker hva som etterspørres. 17 FAO Food Outlook, Gobal Market Analysis, November Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

17 Innen kornmarkedet ble prispresset, særlig for hvete og bygg, først merkbart fra august Situasjonen er annerledes nå enn ved den kraftige prisstigningen i 2008, fordi tilbudet av korn i vil være større pga. langt større lagre. I tillegg vil leveransene av ris, hvete og hvit mais, som er de viktigste ernæringsmessige matvarene i mange utviklingsland, dekke mer av behovet, og dette reduserer risikoen for å få en gjentagelse av krisen i i inneværende sesong. Likevel har stadige nedjusteringer av avlingsprognosene i flere store produsentland ført til at verdensmarkedsprisene har steget bekymringsfullt og prisveksten er raskere enn i I løpet av andre halvår 2010 steg kornprisene med 46 prosent. Kjøttprisene er langt mer stabile enn for andre varegrupper som det sammenlignes med i FAOs indeks, men også kjøttprisene har steget jevnt det siste året, 22 prosent i løpet av Priser på meierivarer i internasjonal handel økte i 2009, og har holdt seg relativt stabilt høyt i Fra juli til desember økte prisen for meierivarer med kun 5 prosent i snitt. FAO konkluderte i november med at siden presset på verdensmarkedsprisene på de fleste varer ikke avtar, må verdenssamfunnet forberede seg på videre prissjokk i Begrenset handel av landbruksvarer på tvers av landegrenser Størrelsen på verdens produksjon av sentrale landbruksvarer er vist i figuren nedenfor, samt anslag for hvor stor del av produksjonen som handles på tvers av landegrenser. Som det fremgår av tabellen er hvete den største handelsvaren. For øvrige sentrale produksjoner er det under 13 prosent som handles på tvers av landegrenser. Tabell 1: Verdens produksjon og andel som handles på tvers av landegrenser Total produksjon (mill. tonn) Andel som handles internasjonalt Korn totalt % hvete % mais % ris % Melk % Kjøtt totalt % storfe % fjørfe % svin % lam 13 6 % Egg 62 3 % Produksjon og handelstallene er hentet fra kapitlene hvor de omtales nærmere. 18 FAO Food Outlook, Gobal Market Analysis, November Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 15

18 2.3 Internasjonalt marked korn I løpet av sesongen ble det produsert mill. tonn korn på verdensbasis 19, drøyt 13 mill. tonn mindre enn forrige sesong. Av kontinentene er Asia den største kornprodusenten, med over 500 mill. tonn. Av dette står Kina og India for henholdsvis 276 og 114 mill. tonn. Den nordamerikanske kornproduksjonen var i på 496 mill. tonn, mens det ble produsert 309 mill. tonn i Europa. Afrika og Sør-Amerika produserte henholdsvis 138 og 116 mill. tonn korn i sesongen Mais er den største kornproduksjonen globalt sett, og utgjør over 40 prosent av alt kornet som blir produsert i verden. Maisproduksjonen foregår over store deler av verden, men USA er den desidert største produsenten med rundt 40 prosent av verdens totale produksjon. Kina er også en stor produsent, men Kinas produksjon utgjør ikke stort mer enn halvparten av USAs. I sesongen var den globale maisavlingen rekordstor, på i overkant av 810 mill. tonn. Dette var en økning på 14 mill. tonn fra Mais er mye brukt i fremstillingen av etanol 20, totalt i overkant av 130 mill. tonn mais går til dette formålet. Den kraftige veksten i dette forbruket har de siste årene vært avtagende. I er det ventet et økt forbruk av mais til etanolproduksjon på mellom 3 og 4 prosent. Hvete er globalt den nest største produksjonen, og mesteparten av hveteproduksjonen er lokalisert i Asia, etterfulgt av Europa og Nord-Amerika. Totalt ble det i produsert 682 mill. tonn hvete, en nedgang på rundt 1 mill. tonn fra foregående sesong. Dette var likevel den nest største hveteavlingen verden noen gang hadde sett. Figur 4: Illustrasjon: eksport og import av korn som råvare i sesongen Avvik skyldes avvikende sesongperioder. Kilde: USDA 19 Estimat per des International Grains Council. Ris er ikke inkludert. 20 Etanol her både til biodrivstoff og til annet bruk. 16 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

19 2.3.1 Forventninger om et godt år I mai, da USDA slipper sin første prognose over den kommende kornhøsten, ble det forventet en fortsatt lageroppbygning av korn sett under ett i Den globale kornproduksjonen ble totalt prognosert til mill. tonn og forbruket til mill. tonn. Ved inngangen av sommeren 2010 lød den toneangivende prognosen fra USDA på en global hveteproduksjon på 672 mill. tonn, en nedgang på vel 10 mill. tonn fra foregående sesong, men likevel den tredje største avlingen i historien. Samtidig anslo USDA den kommende maisavlingen på 835 mill. tonn totalt for verden, historiens desidert største i så fall. Med to store kornavlinger i og hadde verdens kornlagre bygget seg opp. Og mer skulle det altså bli. Som et mål på hvor knapp eller romslig tilgangen på en råvare er, beregnes gjerne lagernivå som en andel av forbruket 21. Figur 5 viser verdens produksjon og forbruk av hvete og mais, samt lagernivå som en andel av forbruket i de ni foregående sesongene, samt USDAs prognosetall for mai Det var dette bildet markedsaktørene forholdt seg til ved inngangen av sommeren 2010: Enda et år med god balanse i de globale markedene for korn. Mill. tonn 900 Hvete Lager/forbruk 40 % Mill. tonn 900 Mais Lager/forbruk 40 % % % Produksjon Forbruk Lager/Forbruk 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % Produksjon Forbruk Lager/Forbruk 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 0 % 0 0 % Prognose Figur 5: Verdens produksjon og forbruk av hvete og mais. 01/02-09/10, samt USDA-prognose per mai 2010 over sesongen 10/ Så var det været da 2010 startet med lave priser på korn og oljefrø på verdensmarkedet. De store kornavlinger i sesongen hadde ført til lageroppbygning hos de største eksportørene. Markedsaktørenes forventninger om store avlinger også i sesongen , og dertil rikelig tilgang på vare grunnet store overgangsbeholdninger, la et ytterligere press på prisene. På våren var prisene så lave at det ble handlet korn til intervensjonspriser i EU. Mer enn 5 mill. tonn, hvorav mesteparten bygg, ble solgt inn til EUs intervensjonslagre. Møllehveten i Europa ble på våren 2010 handlet til priser markedet ikke hadde sett siden Stocks to use -ratio. Forteller om hvor mye vare som er til overs etter at konsumet er dekket. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 17

20 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 Statens landbruksforvaltning NOK/Tonn Norsk fôrhvete Europeisk fôrhvete Fôrhvete Svartehavet NOK/Tonn Norsk mathvete Europeisk mathvete Nordamerikansk mathvete Figur 6: Norske og internasjonale priser på mat- og fôrhvete Kilde: International Grians Council, Norske Felleskjøp og Felleskjøpet Agri. Alle priser er NOK/Tonn. Internasjonale priser er FOB og omregnet til NOK ved bruk av valutakurser den aktuelle uken. Nordamerikansk mathvete: Gjennomsnitt av hvetesortene Canadian Western Red Spring og Dark Northern Spring. Europeisk mathvete: Gjennomsnitt av tysk B-hvete og fransk Grade 1. Norsk mathvete: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for prisnedskrivning og håndteringskostnader. Europeisk fôrhvete har opprinnelse Storbritannia. Norsk fôrhvete: Basispris for fôrhvete hos FKA, korrigert for prisnedskriving og håndteringskostnader skulle imidlertid vise seg å være et år med uheldige værforhold i store deler av verden. Verst gikk det ut over Russland, Kasakhstan og Ukraina. Alvorlig tørke førte sommeren 2010 til betydelige avlingstap. Den russiske hveteproduksjonen falt med 20 mill. tonn fra sesongen, samtidig som produksjonen av bygg falt med vel 3 mill. tonn. I Ukraina ble det produsert 3 mill. tonn mindre hvete og i Kasakhstan førte tørken til en nedgang i hveteproduksjonen på rundt 7 mill. tonn. Alle de tre landene har over en lengre periode hadde etablert seg som betydelige korneksportører på verdensmarkedet. Med bakgrunn i avlingsfallet sa imidlertid Russland stopp, og innførte fra og med 15. august eksportforbud av korn i et forsøk på å holde igjen for innenlandsk prisoppgang på matvarer. Dette førte i sin tur til at hveteprisene på verdensmarkedet steg mellom 60 og 70 prosent på noen få, hektiske dager. Russland anmodet samtidig Ukraina og Kasakhstan å gjøre det samme, men ble ikke møtt. Utover høsten skulle det likevel vise seg vanskelig å få korn ut fra både Kasakhstan og Ukraina, selv før Ukraina offisielt innførte eksportbegrensninger i form av kvoter. Avlingstapet i Russland, Ukraina og Kasakhstan førte til at det raskt ble rundt 20 mill. tonn mindre hvete tilgjengelig på verdensmarkedet i , enn det hadde i vært i På sensommeren ble dermed situasjonen i hvetemarkedet en annen enn aktørene hadde sett for seg ved inngangen av sesongen. Innkjøpere som hadde belaget seg på import fra Svartehavet ble tvunget til å se seg om etter andre land. 18 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

21 Mill. tonn Mill. tonn Statens landbruksforvaltning Kasakhstan Ukraina Russland Eksport av hvete Prognoser Canada EU-27 USA /10 10/11 - pr mai 10/11 - pr jul 10/11 - pr sep 10/11 - pr nov 10/11 - pr jan 09/10 10/11 - pr mai 10/11 - pr jul 10/11 - pr sep 10/11 - pr nov 10/11 - pr jan Figur 7: Eksporten av hvete Eksport av hvete 09/10, samt utviklingen i USDAs prognoser over eksportmarkedet i 10/11 ettersom det ble klart at de russiske, ukrainske og kasakhstanske avlingene ikke slo til. En del av eksportetterspørselen har i stedet rettet seg mot Nord-Amerika og Europa. USA hadde en veldig god hveteavling i , på rundt 60 mill. tonn og dermed om lag som foregående sesong, samt velfylte lagre. I sin siste prognose fra januar anslår USDA at amerikansk hveteeksport kommer til å øke med litt over 10 mill. tonn i inneværende sesong, til rundt 35 mill. tonn. Hveteeksporten fra Europa ventes samtidig å bli om lag den samme som i på rundt 22 mill. tonn. Globalt sett, viser ikke USDAs siste prognose noen særlig knapphet for hvete, jf. Figur 8. Et utgående lager av hvete i verden på i overkant av 25 prosent av forbruket, er om lag det samme nivået som sesongen. I Europa er det imidlertid begrenset tilgang på hvete av høy kvalitet. Tyskland, som er EUs største produsent av høykvalitets møllehvete slapp heller ikke unna uheldige værforhold. Store nedbørsmengder i august førte til at store deler av den tyske avlingen ble nedgradert til fôrhvete. Frankrike, hvor hveten høstes tidligere og dermed ble spart for nedbørsmengdene over store deler av Europa, har derimot økt eksporten betraktelig denne sesongen, men vil på grunn av sin størrelse ikke kunne klare å fylle tomrommet skapt av den dårlige tyske avlingen. Selv om det er store kvanta av hvete på verdensmarkedet, er det likevel ikke god tilgang på alle kvaliteter. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 19

22 Mill. tonn Hvete Lager/forbruk 35 % Mill. tonn 900 Mais Lager/forbruk 40 % % % % % /10 10/11 - pr mai Produksjon Forbruk Lager/Forbruk 10/11 - pr jul 10/11 - pr sep 10/11-10/11 - pr nov pr jan % % % % % 500 Prognoser 09/10 10/11 - pr mai Produksjon Forbruk Lager/Forbruk 10/11 - pr jul 10/11 - pr sep 10/11-10/11 - pr nov pr jan 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Figur 8: Utviklingen i USDAs prognoser over produksjon og forbruk av hvete og mais Ettersom det begynte å bli knapt med høykvalitetshvete i de aktuelle eksportmarkedene utover høsten og vinteren 2010, var håpet at den australske avlingen, som høstes rundt årsskiftet, skulle kunne tilføre markedet noe mer slakk. Den kraftige flommen har trolig unnlatt å ødelegge for store hvetearealer i Australia, men nedbørsmengder i innhøstingen påvirket derimot kvaliteten på store deler av kornområdene i sørøst. USDA prognoserer at Australia vil øke hveteproduksjonen med 3 mill. tonn til 25 mill. tonn denne sesongen. Med lite kvalitetshvete også i Australia, begrenser det likevel valgmulighetene for hvor kornimportørene har mulighet til å ta vare fra. Dette fører til ytterligere press på Europa og Nord-Amerika. Jakten etter å sikre seg høykvalitetshveten på eksportmarkedet, har ført til at prisene har steget aller mest på hvete av høy kvalitet, mens fôrhveten har hengt etter, jf. Figur 6. Prisøkningen på fôrhvete er ikke først og fremst et resultat av tilgangen på hvete, men vel så mye av påvirkning fra andre fôrkorn. Særlig har mais vært en prisdriver, men også andre kraftfôrråvarer som bygg, soyabønner og rapsfrø har steget i pris. 20 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

23 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 jan. 09 apr. 09 jul. 09 okt. 09 jan. 10 apr. 10 jul. 10 okt. 10 jan. 11 Statens landbruksforvaltning NOK/Tonn Norsk bygg Europeisk bygg Europeisk mais NOK/Tonn Norsk raps Europeisk raps Figur 9: Norske og internasjonale priser på bygg, mais og rapsfrø Kilde: International Grians Council og Norske Felleskjøp. Alle priser er NOK/Tonn. Internasjonale priser er FOB og omregnet til NOK ved bruk av valutakurser den aktuelle uken. Europeisk bygg: Gjennomsnitt av tysk og fransk fôrbygg. Europeisk mais: Ukentlig sluttkurs til frontkontrakten på MATIF. Norsk bygg: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for prisnedskrivning og håndteringskostnader. Europeisk rapsfrø: Ukentlig sluttkurs til frontkontrakten på MATIF, korrigert for olje- og vanninnhold. Norsk raps: Ukentlig oppnådd noteringspris, korrigert for prisnedskriving og håndteringskostnader Mais: Små avlinger blir mindre Før hadde verden sett tre rekordavlinger av mais etter hverandre. Utover høsten endret dette bildet seg da de maisproduserende områdene i USA opplevde dårlige værforhold. Håpet om enda en rekordavling i USA begynte å rakne da USDA startet å kutte i avlingsprognosene i september. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 21

24 Mill. tonn Maisproduksjon og forbruk i USA Lager/forbruk 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Produksjon Forbruk Lager/Forbruk Prognoser Figur 10: Produksjon og forbruk av mais i USA, samt lagernivå. USA produserte rundt 332 mill. tonn mais i , en økning på hele 24 prosent sammenliknet med bare tre år tidligere. Gode avlinger til tross, økte ikke lagernivåene noe særlig grunnet høyt forbruk og eksportetterspørsel. Den siste prognosen fra USDA viser nå en nedgang i maisproduksjonen i USA på vel 23 mill. tonn fra forrige sesong, mens eksporten er ventet å holde seg på om lag det samme nivået. Fortsatt sterk etterspørselsvekst i USA fører dermed til et lagertrekk så kraftig at man må tilbake til sesongen for å finne en knappere tilgang på mais i USA. Fra inngangen av sesongen er forholdet mellom lagernivå og forbruk av mais i USA kuttet fra relativt komfortable 16 prosent til knappe 6 prosent. Denne forventningsendringen i markedet, vist i Figur 10, speiler prisutviklingen i Lagersituasjonen i USA har innvirkning på hele verdensmarkedet siden USA er den desidert største eksportøren av mais. Små lagre hos den største eksportøren vil gjøre verdensmarkedet enda mer avhengig av at været slår til under neste sesongs avling Hva med neste år? Etter siste års kraftige fall i sådd hveteareal globalt, forventes nå arealene til å øke med i overkant av 3 prosent som følge av høyere verdensmarkedspriser. Mesteparten av arealøkningen er ventet å komme på den nordlige halvkule, med større arealer i CIS-landene 22, deler av Europa og Nord-Amerika. Det rapporteres en nedgang i vinterbyggarealene i EU, men IGC forventer en økning i såingen av vårbygg som godt og vel oppveier. Totalt areal med bygg i EU i 2011 prognoseres til 12,5 mill. hektar. Fôrkornet forventes videre å øke både i Russland og Ukraina. I USA konkurrerer hovedsakelig mais, soya og bomull om en del av de samme arealene. 22 Samveldet av uavhengige stater, hvor Russland, Ukraina og Kasakhstan er de største hveteprodusentene. 22 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

25 Tabell 2: Estimert og forventet hvetearealer for Mill. hektar (estimat) 2011 (prognose) USA 20,2 19,3 20,3 Canada 9,6 8,3 9,5 EU-27 25,8 25,9 26,4 Russland 27,7 22,5 26,0 Ukraina 6,6 6,5 6,7 Kasakhstan 14,0 14,0 13,8 Australia 14,0 13,4 13,3 Verden totalt 222,8 216,8 223,6 Kilde:IGC IGC prognoserer EUs hvetearealer til 26,4 mill. hektar, opp 2 prosent i forhold årets. Det var gode værforhold under såingen av vinterhveten i Frankrike, Spania og Storbritannia, mens Øst-Europa ble noe forsinket av nedbørsmengder. Med unntak av noen nordlige områder i Tyskland, har vinterkornet ellers ligget godt beskyttet av snø med tanke på vinterskade. Også i våre skandinaviske naboland ligger vinterkornet godt under snøen. Vinterrapsen i Nord-Tyskland fikk imidlertid en dårlig start med kulde og nedbørsmengder i oktober og november. IGC prognoserer en økning i hvetearealet i Frankrike på 0,4 mill. hektar til 5,8 mill. hektar, mens det tyske arealet forventes stort sett uendret fra fjoråret på 3,3 mill. hektar. Tørke forhindret såingen av vinterkornet i Russland på høsten i fjor. Det forventes imidlertid at en del av arealnedgangen for vinterkornet tas igjen i økt vårkorn. I Ukraina, der det i all hovedsak er hvete som er sådd på høsten, meldes det at kornet har fått en generell god start. Canada sår mesteparten av hveten sin på vårparten, og det prognoseres en økning i arealene. Imidlertid er Vest-Canada avhengig av en tørre værforhold i forkant av såingen. I USA melder USDA om en økning i vinterhvetearealet på totalt 10 prosent fra i fjor. Imidlertid har deler av vinterhveten fått en relativt dårlig start. Størst økning var det i arealene sådd med hvete av lavere kvalitet. I Kina meldes det om at så mye som 5,2 mill. hektar av landets vinterhveteareal er blitt påvirket av tørke. Totalt ble det høstet rundt 24 mill. hektar med hvete i Kina i Forskjellige estimater over amerikanske arealer til neste år heller mot en økning av maisarealene, men med stadig skiftende prisforhold mellom kornartene seg i mellom, samt prisforholdet mellom korn og for eksempel bomull, skifter også prognosene. Av kornet og oljefrøene som såes på vårparten, er anslagene over arealene fremdeles usikre. Hvilken art som såes, vil avhenge av dyrkningsforhold og de relative prisforholdene. Uansett om det blir hvete eller mais som såes på åkerlappen, er de aller fleste prognosemakerne enige i at arealene vil øke totalt sett. Med høye priser, vil bøndene så det de makter, og høste det de kan. Som alltid koker det ned til været. Gitt gjennomsnittlig vær og gjennomsnittlige avlinger, vil IGCs arealprognose gi en global hveteavling på rundt 670 mill. tonn, den nest høyeste i historien. Og hvem vet, kanskje vil værgudene innfri ordtaket Ingenting kurerer høye priser bedre enn høye priser Norge i den store sammenhengen For å imøtekomme innenlandske behov er både matmel- og kraftfôrindustrien avhengig av å supplere norsk kornproduksjon med import. Volum og kvalitet på det som må importeres avhenger av størrelsen og kvaliteten på den norske avlingen. Matkorn og karbohydratråvarer til kraftfôr tas inn via importkvoter til redusert toll, der tollsatsen fastsettes av SLF på bakgrunn av differansen mellom norsk engrospris og verdensmarkedspris. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 23

26 Norske produsenter av kraftfôr og matmel er dermed skjermet fra svingende verdensmarkedspriser gjennom at tollsatsene ved import av korn fastsettes som differansen mellom norsk pris og verdensmarkedspris. Dette innebærer at så lenge verdensmarkedsprisen er lavere enn norsk pris vil nivået på verdensmarkedsprisen ikke påvirke innenlands prisnivå på matmel og kraftfôr. Figur 11: Administrerte tollsatser for hvete, bygg og havre. Økningen i de internasjonale prisene på korn og oljefrø i 2010 har ført til en kraftig reduksjon av tollsatsene. Ved inngangen av 2010, kostet det rundt én krone per kg i toll å importere hvete, mens tollsatsen ved utgangen av året var blitt redusert til 21 øre per kg for mathvete, og 36 øre per kg for fôrhvete. For havre er nå prisene så høye på verdensmarkedet at prisnivået overstiger det norske, og dermed tollegges ikke havre. For oljefrø er tollsatsen administrert ned til null, mens mais og durra fremdeles tollegges. 2.4 Internasjonalt marked melk Global produksjon av melk var 683 mill. tonn i De tre største produsentene er EU, India og USA som i sum står for halvparten av verdens melkeproduksjon. Både USA og EU er vesentlige eksportører av meieriprodukter, mens India knapt eksporterer noe i forhold til sin store melkeproduksjon. Imidlertid er også New Zealand og Australia dominerende aktører på verdensmarkedet. New Zealand er, sett under ett, den største eksportøren av meieriprodukter. Av importørland er det Russland som importerer mest. 23 OECD-FAO Agricultural Outlook (Dataset: OECD-FAO Agricultural Outlook : 24 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri