Omverdenrapport Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 1 /

Transkript

1 Omverdenrapport 2014 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri RAPPORT NR. 1 /

2 Forsidebilde: Copyright Colourbox.com

3 Rapport: Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014 Avdeling: Avdeling handel og industri Dato: Ansvarlig: Bidragsytere: Elin Røsnes Avdeling handel og industri Rapport-nr.: 1/2015 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

4 Forord Denne rapporten omhandler omverdenen til norsk landbruk og matindustri både nasjonale og internasjonale forhold. Hovedtemaene i rapporten er handelsavtaler og landbrukspolitikk, utviklingen i internasjonale råvaremarkeder for sentrale landbruksvarer, norsk import og eksport, og sluttleddet i verdikjeden dagligvarehandelen og forbruk av mat. Spesielle temaer som vi finner interessante og aktuelle er tatt med som egne tema-avsnitt. Rapporten omfatter ikke alle aspekter som påvirker verdikjeden for mat i Norge. For mer detaljert omtale av utviklingen i norsk landbruk, samt konkurransesituasjonen til norsk næringsmiddelindustri, viser vi til andre arbeider og rapporter fra Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Statistisk Sentralbyrå (SSB) m.fl. Landbruksdirektoratet gir ut en supplerende rapport Markedsrapport 2014 Pris- og markedsvurderinger av sentrale norske landbruksvarer (rapport nr. 6/2015), som også blir publisert i februar Rapporten er utarbeidet som en del av Landbruksdirektoratets årlige innspill til jordbruksforhandlingene, med faglige råd og anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemidlene som er omfattet av jordbruksavtalen, og til orientering for de øvrige avtalepartene i jordbruksforhandlingene Rapporten er utformet slik at den også gir en oversikt for andre som er interesserte i utviklingen i omverdenen til norsk landbruks- og matindustri. Vi henviser for øvrig til for statistikk og informasjon om norsk jordbruk, pris- og markedsutvikling på landbruksvarer nasjonalt og internasjonalt, samt internasjonal handel. Oslo, 13. februar Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 5 Nøkkeltall av betydning for produksjon og handel Samfunnsøkonomiske forhold Priser på innsatsfaktorer Valutakurs kronen ble betydelig svakere i Verdenshandelen av varer og tjenester fortsatter å stige Produksjon og handel av landbruksvarer hvete stor handelsvare Landbrukspolitikk og handelsavtaler Handelsavtaler omfattende prosesser og begrenset fremgang Norges handelsavtaler som et supplement til WTO Amerikansk landbrukspolitikk betydelig endret Russlands innførte importforbud for landbruksvarer og sjømat i Internasjonale markeder for landbruksråvarer Internasjonale landbruksråvarepriser fortsatte å falle, unntaket var kjøtt Korn og oljefrø rekordår for produksjon og handel i Melk økt melkeproduksjon, men sviktende etterspørsel Kjøtt svak vekst i verdens produksjon Egg stabile priser i EU Poteter, grønnsaker, frukt og bær EU rammet av russisk importstopp Norsk handel med landbruksvarer Landbruksvareimporten økte med 7 prosent i Tema: Blomsterimporten øker sterkt Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

6 4.3 Tema: Import av ost og yoghurt øker Landbruksvarer importeres hovedsakelig tollfritt eller til lav tollsats Norsk eksport av landbruksvarer økte med 16 prosent fra Tema: Norsk eksport av landbruksvarer lite påvirket av russiske importrestriksjoner U-landsimporten er mest fôrråvarer og tropiske produkter Høy grad av selvforsyning for en del sentrale norske landbruksvarer Sluttleddet forbruk, handel og priser på mat Forbrukerpriser og handel i Europa lav vekst i EU siste året Norges matpriser øker, men ikke den sterkeste prisdriveren de siste fem årene Dagligvarehandelen i Norge Tema: Omsetning av meierivarer mindre melk og mer ost Grensehandelen øker fremdeles Vedlegg kvoter import av landbruksvarer til Norge Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

7 Sammendrag Nøkkeltall Veksten i verdensøkonomien har vært dempet siden 2008, og spesielt euroområdet har problemer med å få i gang økonomien igjen og sliter med høy arbeidsledighet. Oljeprisen stupte i 2. halvdel av 2014, samtidig som den norske krona svekket seg betydelig mot andre valutaer. Korn god tilgang og fallende priser Kornåret var et rekordår for verdens produksjon av hvete, mais og soyabønner. Den store produksjonen i bidro til økte lagre, etter en nedgang de siste tre årene. Økt produksjon og økning i sluttlagrene bidro til lavere internasjonale kornpriser. Halvveis inne i kornåret ser det ut til å bli nok et år med stor kornproduksjon på verdensbasis. Meieri sterkt prisfall Melkeproduksjonen fortsetter å øke på verdensbasis. Det er EU, New Zealand, USA og Australia som er dominerende eksportører på verdensmarkedet. Prisene på meieriprodukter var høye ved inngangen til året. Også prisen til melkebøndene var høy i de dominerende eksportlandene. Utover i 2014 falt prisene relativt kraftig, på grunn av stor produksjon kombinert med lavere etterspørsel. Kjøtt svak vekst i produksjonen Internasjonale priser på storfe lå høyt gjennom hele 2014, og nådde historisk høye nivåer i august. Samtidig lå produksjonen på verdensbasis nokså stabil, med en svakt økende tendens. Produksjonen av svin økte, og er fortsatt den sektoren med størst produksjon. Men det ventes at produksjonen av fjørfe vil bli større enn svin i løpet av den neste femårsperioden. Veksten i verdens produksjon og handel av fjørfe dempet seg imidlertid noe i Produksjonen av lamme- og sauekjøtt hadde en svakere vekst i 2014 enn i 2013, mens prisene var stabile. Egg EUs eggmarked i balanse Det europeiske markedet for egg var i balanse og prisene var på normalt nivå i 2014, etter manko og svært høye priser i 2012 og noe ettervirkninger i Handelen internasjonalt er relativt liten. Nederland er verdens største eksportør av skallegg. EU er store både på import og eksport. Grønt vekst i omsetningen Det produseres betydelige mengder grønnsaker og frukt. Produksjonen er svært avhengig av klimatiske forhold, og prisene kan variere mye avhengig av tilførslene. Det er et stort mangfold tilpasset det enkelte land, og mange produkter går kun til hjemmeforbruk mens andre er relativt betydelige handelsvarer. Hovedandelen av importen til Norge kommer fra europeiske land. Russlands importforbud av grønnsaker og frukt rammet det europeiske markedet, men de økonomiske tiltakene som ble innført i EU viste seg å ha stabiliserende effekt. Handel norsk handel med landbruksvarer øker I 2014 ble det importert 5 mill. tonn landbruksvarer til en verdi av 53,2 mrd. kroner, 7 prosent mer enn året før. Verdien av importen til Norge var mer enn seks ganger så høy som eksportverdien, som var på 8,25 mrd. kroner. Målt i mengde ble det eksportert tonn landbruksvarer fra Norge. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

8 Nøkkeltall av betydning for produksjon og handel Veksten i verdensøkonomien har vært dempet siden 2008, og spesielt euroområdet har problemer med å få i gang økonomien igjen. Høy arbeidsledighet og lav etterspørsel i euroområdet påvirker jordbrukssektoren, som får økt tilgang på arbeidskraft samtidig som den gjør seg stadig mer avhengig av eksport. Lavere befolkningsvekst kombinert med stagnert vekst i Vestens matforbruk bidrar til at etterspørselen etter jordbruksvarer i verden dempes det neste tiåret. Samtidig vrir urbanisering og økonomisk utvikling etterspørselen fra et kornbasert kosthold til et mer variert og proteinrikt kosthold. Oljeprisen nådde en pristopp i 2008 og siden i 2011, og har holdt seg relativt stabil høy fram til I 2. halvår 2014 stupte oljeprisen. Prisen på mat følger utviklingen i oljeprisen. I løpet av 2014 svekket norske kroner seg betydelig mot flere valutaer. Verdens handel med varer og tjenester fortsatte å stige i Det var nedgang i handelen i 2008 og 2009 grunnet finanskrisen, men siden har den økt sterkt igjen. En ganske stor del av produserte mengder korn, og da spesielt hvete, handles internasjonalt. Det er også betydelig internasjonal handel av meierivarer, kjøttvarer, og en del frukt og grønt. Vi har valgt ut noen vesentlige innsatsfaktorer som påvirker produksjon og/eller etterspørselstrender i landbrukssektoren, og viser i dette kapittelet hvordan disse faktorene har utviklet seg over tid. Vi begynner med å vise utviklingen av samfunnsøkonomiske forhold som påvirker etterspørselen etter jordbruksvarer, før vi viser hvordan oljeprisene påvirker matvarepriser og valutakurser. Dette kapittelet tar også for seg utviklingen i valutakurser og verdenshandelen av varer og tjenester. Forbruk og prisutvikling på forbrukernivå omtales i kap Samfunnsøkonomiske forhold Fremdeles dempet økonomisk vekst og høy arbeidsledighet i EU Veksten i verdensøkonomien har vært dempet siden finanskrisen i Selv om krisen begynte i USA, har landet i stor grad klart å hente seg opp igjen. EU sliter imidlertid fremdeles med lav vekst, som vist i Figur 1, og høy arbeidsledighet i flere land. Krisen i USA og EU har også dratt ned veksten i BRICS-landene 1 og andre fremvoksende økonomier. Forverringen av den økonomiske situasjonen i disse landene har spesielt påvirket veksten i verdensøkonomien. 2 1 BRICS er en samlebetegnelse på Brasil, Russland, India, China (Kina) og Sør-Afrika. 2 OECD-FAO (juli 2014). Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

9 Arbeidsledigheten er særlig høy i euro-området, jf. figur 2. I oktober var den oppe i 11,5 prosent. I USA har arbeidsledigheten gått ned til 6 prosent, men den er fortsatt historisk høy. Unge voksne er hardest rammet av arbeidsledigheten. I Hellas og Spania er ungdomsledigheten så høy som 50 prosent. BNP-vekst % EU28 Sverige Danmark Norge Den økonomiske situasjonen har flere følger for jordbrukssektoren i EU. På den ene siden reduserer den store tilgangen på arbeidskraft effektiviseringspresset i primærnæringen. 3 På den andre siden er konkurransedyktighet på det internasjonale markedet viktig for EU, som gjør seg stadig mer avhengig av eksport. Ifølge OECD er imidlertid lav etterspørsel innad i EU den største bremseklossen for euro-områdets økonomi; mens eksporten har økt i nedgangsperioden, har forbruket i EU gått kraftig ned. 4 Forbruk omtales nærmere i avsnitt 5.1. Figur 1: Gjennomsnittlig årlig BNP-vekst Kilde: Eurostat. ome. EU-kommisjonen har lansert et arbeidsprogram 5 for 2015 med mål om å øke sysselsettingen, den økonomiske veksten og investeringslysten i hele økonomien. For å øke investeringslysten har den europeiske sentralbankens rente stadig gått ned siden 2008, og er nå så lav som 0,05 prosent. 6 Ungdomsledighet % Arbeidsledighet % EU28 sverige 2 Danmark Norge USA Euroområdet 0 Figur 2: Månedlig arbeidsledighetsrate og ungdomsledighetsrate (under 25 år) januar 2010 september 2014 Kilde: Eurostat. Tallene er sesongjustert. 3 OECD (2014). Agricultural Policies: Monitoring and Evaluation. 4 OECD (November 2014). Economic Outlook. 5 Juncker, Jean-Claude (Juli 2014). A New Start for Europe: My Agenda for Jobs, Growth, Fairness and Democratic Change. 6 Den europeiske sentralbanken (Desember 2014). Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

10 Alt dette slår ut i landbrukssektoren, som har god tilgang på arbeidskraft, gode investeringsmuligheter, men også press på å holde kostnadene lave for å kunne konkurrere på verdensmarkedet Redusert befolkningsvekst og nye etterspørselstrender Befolkningsvekst % I årene framover forventes også etterspørselen etter jordbruksvarer å vokse i et lavere tempo enn tidligere. Økonomisk utvikling i asiatiske land, kombinert med befolkningsvekst i afrikanske land vil ifølge OECD-FAO Agricultural Outlook være de viktigste drivere av veksten det neste tiåret. Samtidig har forbruket av mat per person i Nord-Amerika og Europa nådd et metningspunkt, og befolkningsveksten i områdene har gått ned, noe som bidrar til at etterspørselsveksten dempes. EU28 Latin-Am. og Karib. USA Øst-Asia og Stilleh. Afrika s. for Sah. Figur 3: Årlig befolkningsvekst i utvalgte regioner Kilde: Verdensbanken. Befolkningsveksten i verden forventes å gå ned til 1 prosent per år det neste tiåret. Dette innebærer 776 millioner flere mennesker i 2023 enn i Halvparten av disse vil komme fra Øst-Asia og Stillehavsområdet. På grunn av urbanisering og økonomisk utvikling, ser man også en vridning i verdens etterspørsel etter mat fra et kornbasert kosthold til et mer variert og proteinrikt kosthold,og mer fett og sukker. Dette fører til økt etterspørsel etter fôrkorn og oljefrø på bekostning av matkorn. Samtidig endres etterspørselsmønstrene som følge av bruk av biodbrensel. Verdens befolkning spiser også stadig mer prosessert mat, noe som øker gapet mellom produsent- og engrospriser. 3, Priser på innsatsfaktorer Oljeprisen stuper I tillegg til å påvirke lands økonomi direkte er olje en viktig innsatsfaktor i landbruket. Således påvirker oljeprisen både etterspørsels- og tilbudssiden i markedet. Figuren viser utviklingen i oljepris og matvarepriser over en årrekke. Korrelasjonen mellom olje- og matvarepriser har økt siden 2006, i følge WTO. 8 I kap. 3 omtales nærmere FAOs matprisindeks samt viktige utvalgte sektorers markeds- og prisutvikling. 7 OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

11 USD per fat Indeks, 1998=100 Brent blend, spotpris FAOs matvareprisindeks Figur 4: Utvikling i oljepris , US $ per fat, utvikling i FAOs matprisindeks Kilde: SSB: FAOs matvareprisindeks. Thomson Reuters via U.S Energy Information Administration, Kunstgjødsel Produsentprisindeks 1982 = Alle typer kunstgjødsel (nitrogen, fosfat og kaliumkarbonat) Figur 5: Indeksert prisutvikling kunstgjødsel Kilde: USDA: Figuren viser siste offentlig tilgjengelige data. Kunstgjødsel er en viktig innsatsfaktor i landbruket og fremstilles hovedsakelig av nitrogen, fosfat og kalium. Hovedingrediensene i produksjon av nitrogen, fosfat og kalium er henholdsvis urea, diammoniumfosfat (DAP) og kaliumklorid (MOP). Kina, verdens største produsent og forbruker av nitrogen, står for om lag en tredjedel av verdens produksjon og konsum av nitrogen. I 2007 var det en kraftig prisstinging på kunstgjødsel. Årsaken var nedgangstider i gjødselindustrien tiåret før, der mye produksjon ble avviklet.g og det var minimalt med nyinvesteringer. Dette ga et svært lavt tilbud av kunstgjødsel. I 2007 steg verdensmarkedsprisene på korn sterkt., og det ble dermed lønnsomt for bøndene å gjødsle, og det oppsto et tilbudsunderskudd siden industrien ikke hadde kapasitet til å levere. Prisene gikk dermed opp. I 2008 gikk eksporten av urea fra Kina ned, noe som ga høye priser på verdensmarkedet. 9 I 2013 førte høyere eksport fra Kina til prisnedgang på verdensmarkedet Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

12 1.3 Valutakurs kronen ble betydelig svakere i 2014 I andre halvdel av 2014 har norske kroner (NOK) svekket seg betydelig mot flere valutaer. Kronekursen ble relativt svak som gjennomsnitt for 2014, men ikke unormalt svak dersom en ser kursutviklingen over noen år. I vurderinger om valutakurser må en legge til grunn at kronen var sterk de 3 siste årene før I figur 6 vises utviklingen i gjennomsnitt av dagskurser per uke de ti siste årene mot euro, dollar, svenske og danske kroner. Høy fart i norsk økonomi, lav ledighet, god avkastning og relativt høye renter er faktorer som har gjort at kronen har vært relativt sterk de siste årene. Kronen har vært attraktiv for utenlandske investorer. Fallende oljepris har ført til økt usikkerhet rundt den norske økonomien. Norges Bank reduserte styringsrenten 12. desember med 0,25 prosentpoeng til1,25 prosent. Dette gir mindre igjen til investorer for å ha verdiene sine i norske kroner. Økt usikkerhet og lavere rente er to viktige faktorer som har ført til en svekkelse av norske kroner. Utviklingen i kursen mellom kroner og euro, gjør at norske varer blir relativt billigere i Euro-sonen, og at varer fra EU blir dyrere i Norge. Dette gjelder på samme måte for varer fra Sverige, Danmark og USA, eller varer fra andre land som er priset i dollar. Svekkelsen av kronen er en av faktorene som gjør at importverdien steg mer enn importert kvantum av landbruksvarer, jf. avsnitt ,50 8,50 7,50 6,50 5,50 4, ,00 130,00 120,00 110,00 100,00 90,00 80,00 70, År/uke NOK/EUR NOK/USD NOK/100 SEK (høyre akse) NOK/100 DKK (høyre akse) Figur 6: Utvikling i gjennomsnitt per uke av dagskurser Kilde: Norges Bank 10 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

13 1.4 Verdenshandelen av varer og tjenester fortsatter å stige mrd US $ Den globale finanskrisen førte til drastisk nedgang i verdenshandelen av varer og tjenester i 2008 og Handelen har siden tatt seg opp igjen kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal 1. kvartal 3. kvartal Som vi ser i Tabell 1 er det EU, Kina og USA som er de største aktørene mht. eksport og import av varer i verden. Tabellen viser både grupperinger og utvalg av enkeltland, og summeres derfor ikke opp til total handel. Russland hadde i 2012 en betydelig import og eksport av varer. Nyere tall er ikke tilgjengelig p.t Figur 7: Verdens handel med varer og tjenester Kilde: OECD, World trade in goods and services (volume) s.a. Tabell 1: Noen av de største landene og grupperingene mht. handelsbalanse, import og eksport av varer , mrd. US dollar Handelsbalanse Import Eksport Handelsbalanse Import Eksport Handelsbalanse Import Eksport Canada Japan Korea Mexico Norge USA EU OECD Brasil Kina India Indonesia Russland Kilde: OECD, Evolution of the merchandise trade balance, annual growth rate in percentage. Grunnlag til OECD Factbook 2014: Economic, Environmental and Social Statistics OECD 05/05/2014 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

14 1.5 Produksjon og handel av landbruksvarer hvete stor handelsvare Produksjons- og eksporttallene i tabellen gir en oversikt over størrelsen på ulike produksjoner, og hvor mye av disse produktene som selges på et internasjonalt marked. Tallene baseres på offisielle data, og det er noe varierende hva som er nyeste statistikk. I kapittel 3 blir de internasjonale markedene for hver sektor omtalt nærmere. Korn er en stor produksjon, og er blant de landbruksvarene som i betydelig grad omsettes på et internasjonalt marked, 14 prosent av alt korn blir eksportert. Særlig er det en høy andel av hveten som eksporteres, hele 21 prosent. Det prognoseres å være en liten produksjonsvekst i inneværende kornår. Melk hadde en sterk produksjonsvekst i 2013, og det er også en betydelig internasjonal handel med meierivarer. Kjøtt hadde en mer moderat produksjonsvekst i Det er en betydelig handel med kjøtt, og størst er handelen med storfe og fjørfe. Begge produksjoner har fått økt andel handel fra 2012 til Produksjonen av egg økte noe i 2012 (siste tilgjengelige tall p.t.). Egg omsettes i hovedsak nasjonalt, det er en relativ liten internasjonal handel med egg. Det produseres betydelige mengder grønnsaker og frukt, men det er et stort mangfold ulike produkter og mengdene er vanskelig å anslå. Ifølge FAOs statistikk er produksjonen betydelig, men handelen er liten for flere produksjoner heriblandt poteter og friske grønnsaker, mens andre har høy andel internasjonal handel heriblandt epler. Tabell 2: Verdens produksjon og anslag for andel som handles på tvers av landegrenser per sektor, siste tilgjengelige tall Total produksjon (mill. tonn) Endring siste år (mill. tonn) Andel som handles internasjonalt Tilsvarende året før Korn totalt % 14 % hvete % 22 % mais % 12 % ris % 9 % Melk % 9 % Kjøtt totalt % 10 % storfe 68 +0,5 14 % 12 % fjørfe % 12 % svin % 6 % lam 14 +0,9 7 % 7 % Egg % 4 % Poteter/grønnsaker/frukt/bær poteter % 3 % friske grønnsaker % 1 % epler % 12 % Korn: inkluderer alt korn og ris, og er prognoser for kornåret (kilde: IGC). Melk: Foreløpige tall for (Kilde: OECD-FAO Agricultural Outlook ). Egg: produksjon i Eksport i Andel handel er sum eksport av egg og eggprodukter i prosent av total produksjon i (Kilde: FAO). Kjøtt: prognose for produksjon og handel i 2014 (Kilde: FAO). Poteter, friske grønnsaker, frukt og bær: produksjon i Eksport i (Kilde: FAO.) 12 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

15 2 Landbrukspolitikk og handelsavtaler Det har vært stillstand i WTO-forhandlingene i flere år, men det er nå håp om at prosessene skal komme i gang igjen i Med blant annet EU og USA i spissen, prioriterer fortsatt verdens største økonomier bilaterale og plurilaterale handelsavtaleforhandlinger. Den amerikanske jordbruksavtalen, Farm Bill, av 2014 innebærer en radikal omlegging av amerikansk landbrukspolitikk, fra omfattende støtte til bønder basert på areal og historiske avlinger til å støtte bønder gjennom subsidierte forsikringsordninger. På bakgrunn av Russlands framferd i Ukraina, vedtok EU, USA, Canada, Australia og Norge en rekke sanksjoner mot Russland våren 2014 og senere. Russlands motreaksjon har vært stans i importen av en rekke landbruksprodukter m.m., som har rammet EU m.fl. hardt. 2.1 Handelsavtaler omfattende prosesser og begrenset fremgang Uenigheter mellom India og USA om implementeringen av ministererklæringen fra Bali, preget WTO-forhandlingene i Dette førte til at fristen for å ferdigstille et arbeidsprogram for håndteringen av de gjenstående spørsmålene i Doha-runden ble utsatt til sommeren Det er usikkert om partene klarer å holde denne fristen. Det skal også være et ministermøte for WTO i Kenya i desember Der håper en langt på vei å avslutte forhandlingene om Doha-runden. Med blant annet EU og USA i spissen, prioriterer fortsatt verdens største økonomier bilaterale og plurilaterale (flerparts) handelsavtaleforhandlinger. De pågående forhandlingene mellom USA og EU om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP) og partnerskapsavtalen rundt Stillehavet (TPP) som involverer tolv land 11, er eksempler på dette. Det er usikkert om TPP- og TTIPforhandlingene får noen snarlig forhandlingsløsning. Felles for disse forhandlingene er blant annet at landbruk, både markedsadgang for landbruksvarer og også ulike SPS-regler 12, har vist seg å være krevende områder. Ambisjonsnivået er også høyt når EU og Canada, i den ferdigforhandlede avtalen seg i mellom, gir tollfri markedsadgang for landbruksvarer for henholdsvis 93,8 prosent og 91,7 prosent av varelinjene. Det pågår også forhandlinger om en regional økonomisk partnerskapsavtale (RCEP) mellom ti ASEAN-land Norges handelsavtaler som et supplement til WTO I tillegg til Norges forpliktelser i WTO og avtalene med EU og EFTA-landene, har Norge de siste 20 årene gjennom EFTA inngått et stort antall frihandelsavtaler. Avtalene sikrer norske bedrifter økt markedsadgang og bedre forutsigbarhet for eksport av varer, tjenester og investeringer. 11 Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, USA og Vietnam. 12 Agreement on The Application of Sanitary and Phytosanitary Measures (1994). 13 Kina, India, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

16 EU og Norge har gjennom EØS-avtalens artikkel 19 forpliktet seg til en jevnlig gjennomgang av handelsbetingelsene for landbruksvarer for å undersøke mulighetene for en gjensidig fordelaktig liberalisering. I 2014 ble man enige om å begynne en ny forhandlingsrunde i begynnelsen av Hvis forhandlingene munner ut i en avtale, vil dette være den tredje artikkel 19-avtalen siden EØSavtalen kom i Tabell 3: Norges viktigste handelspartnere, rangert etter import- og eksportverdi Importverdi i mill. kr. Eksportverdi i mill. kr. Rangering Viktigste opprinnelsesland Viktigste bestemmelsesland 1 Sverige Sverige Danmark Danmark Brasil USA Nederland Finland Tyskland Tyskland Spania Nederland Frankrike Storbritannia Italia Japan Storbritannia Færøyene Peru Russland Belgia Tyrkia USA Italia Russland Canada Kina Hellas Island 995 Australia Polen 902 Frankrike Sveits 758 Spania Litauen 714 Polen Chile 629 Kina Finland 435 Chile Sør-Afrika 410 De Forente Arabiske Emirater Thailand 386 Belgia Portugal 385 Sør-Korea Costa Rica 360 Romania Canada 359 Island Kenya 357 Tsjekkia Tyrkia 317 Ukraina Marokko 292 Litauen Latvia 274 Hong Kong, Kina India 271 Østerrike 16 avtale i prosess uten avtale Totalt sett har Norge i dag sammen med de andre EFTA-statene 25 avtaler, i tillegg til avtalene med EU, EFTA, Færøyene og Grønland. Norge forhandler i dag med blant annet India, Indonesia, Vietnam og Malaysia. Det forventes at avtalen med Guatemala kan implementeres i løpet av 2015, og at EFTA vil starte opp forhandlinger med Filippinene i løpet av første halvår Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

17 Handelen med de landene Norge har avtale med eller har startet opp forhandlinger med utgjør 84 prosent av Norges handel med landbruksvarer, jamfør Tabell 3. I vedlegg er det en oversikt over tollkvoter for import av landbruksvarer til Norge fordelt på sektor. Dette inkluderer kvoter bundet i WTO-avtalen og bilaterale handelsavtaler samt nasjonalt fastsatte kvoter. 2.3 Amerikansk landbrukspolitikk betydelig endret USA vedtar normalt landbrukspolitikk for fem år av gangen. Gjeldende Farm Bill (Agricultural Act of 2014) ble vedtatt i februar 2014, og gjelder for perioden Amerikansk landbrukspolitikk har hatt en omlegging fra produksjonavhengig støtte via produksjonuavhengig støtte til forsikringsordninger rettet mot den enkelte bonde. Farm Bill av 2014 var to år forsinket, da den forrige Farm Bill i utgangspunktet gjaldt for perioden I og med at Huset og Senatet ikke klarte å forenes om en ny Farm Bill innen utløpet av den gamle, ble den gamle forlenget gjennom flere omganger. Den politiske settingen i Washington var på denne tiden krevende, og «ingen» forslag gikk igjennom i Kongressen. Republikanerne nektet å godkjenne en økning av gjeldstaket for USA med mindre demokratene godtok kraftige kutt i offentlige utgifter, og demokratene beskylte republikanerne for «å ofre» det amerikanske folk for å få gjennomført sin politikk. I februar 2014 kom imidlertid Kongressen til enighet om en ny Farm Bill. Farm Bill av 2014 innebærer en radikal omlegging av amerikansk landbrukspolitikk. Mens den amerikanske landbrukspolitikken tidligere hadde omfattende støtte til bønder basert på areal og historiske avlinger (decoupled payments) går den nye politikken over til å støtte bønder gjennom subsidierte forsikringsordninger. Den gamle landbrukspolitikken ble kritisert for at den støttet bønder uavhengig av behovet. Dette ble en sterk kritikk i en situasjon hvor amerikanske bønder hadde gode avlinger og hvor prisene på produktene var høye, samtidig som det var krisetid for amerikansk økonomi. Tanken bak omleggingen var at man skulle fjerne støtte som ble utbetalt uavhengig av produksjon og pris, og heller bruke disse pengene til å støtte forsikringsordninger rettet mot amerikanske bønder. Disse forsikringsordningene er et sikkerhetsnett som sikrer bøndenes økonomi i tilfeller hvor enten priser og/eller avling svikter. Den amerikanske bonden har en rekke instrumenter til rådighet for å håndtere egen risiko. Et viktig instrument er muligheten til å sikre prisen på avlingen gjennom børsinstrumenter. Bonden kan altså velge å inngå en børskontrakt som sikrer nedsiden i pris. Dette er privateide instrumenter, men som myndighetene regulerer. I tillegg har bonden valget mellom en rekke offentlig finansierte forsikringsordninger. Disse grupperes gjerne i prisbaserte program, hvor bonden får utbetalt en forsikring dersom priser faller under et gitt nivå, og inntektsbaserte program, hvor det er bondens inntekt som forsikres. I tillegg til disse ordningene kommer «Insurance and Disaster program» for tilfeller hvor ekstremvær eller naturkatastrofer inntreffer. Forsikringsordninger rettet mot bonden er interessant ut fra et norsk perspektiv når man gjennomgår markedsbalanseringen i Norge. I Norge er det importvernet og markedsbalanseringen som sikrer bondens pris, mens i USA har man valgt å tilby forsikringsordninger. Som med all politikk er det fordeler og ulemper. Ulempene med de amerikanske forsikringsordningene er at det er kostbare ordninger for myndighetene og at det kan bli snakk om betydelige utbetalinger fra forsikringsselskapene dersom produksjonen svikter eller prisene faller. En annen utfordring for USA er at denne støtten, i motsetning til den produksjonsuavhengige støtten, sannsynligvis vil notifiseres som gul støtte i WTO den mest handelsvridende støtten. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

18 2.4 Russlands innførte importforbud for landbruksvarer og sjømat i 2014 Russlands rolle i den ukrainske konflikten som blusset opp i 2014, har av flere land blitt definert som folkerettsstridig, og har forverret forholdet mellom Vesten og Russland. Da Ukrainas prorussiske president Viktor Janukovitsj ble avsatt i februar i år, tok opprørere, med støtte av russiske soldater, kontroll over regionforsamlingen på Krim. 21. mars vedtok Russland å annektere Krim-halvøya, og i de påfølgende månedene tok prorussiske separatister kontroll over en rekke byer i Øst-Ukraina. På bakgrunn av Russlands framferd i Ukraina, vedtok EU, USA, Canada, Australia og Norge en rekke sanksjoner mot Russland. De første sanksjonene ble satt i gang i mars, men etter som konflikten fortsatte utover sommeren og høstmånedene ble sanksjonene stadig utvidet. Sanksjonene innebærer restriksjoner for diverse samarbeid og økonomisk samkvem med Russland og russiske aktører. Som en reaksjon på disse sanksjonene innførte Russland den 7. august stans i importen av en rekke råvarer, landbruksprodukter og matvarer for ett år fra landene som innførte sanksjonene. Importforbudet gjelder det meste av kjøttprodukter, meieriprodukter, frukt og grønnsaker, i tillegg til fisk og skalldyr. Konsekvensene av importforbudet har vært størst i EU, hvor Russland er den nest viktigste eksportdestinasjonen for landbruksvarer etter USA. EU-kommisjonen anslår at produktene som berøres av importforbudet hadde en eksportverdi på rundt 5,1 mrd. euro i Importrestriksjonene har rammet de baltiske landene, Polen og Finland hardest, ettersom disse landenes eksportandel til Russland har vært vesentlig høyere enn i resten av EU. Av sektorer er det frukt- og grøntsektoren samt meierisektoren som har blitt hardest rammet. EU-kommisjonen har derfor bevilget ekstra økonomisk støtte til disse sektorene. Effekten av importforbudet for de ulike landbrukssektorene internasjonalt omtales nærmere i kapittel 3. I Russland har importforbudet ført til økt inflasjon, og særlig har prisene på kjøtt og meieriprodukter økt utover høsten, da det har tatt tid å finne alternative land å importere fra. 15 Importforbudet har fått en relativt liten effekt på Norges eksport av landbruksvarer, ettersom Norge hovedsakelig eksporterer andre typer varer enn det som rammes. Den relativt beskjedne eksporten av meieriprodukter har imidlertid stanset. Dette omtales nærmere i kapittel 4.6. For norsk fiskerinæring har importforbudet fått større konsekvenser, ettersom Russland de siste årene har vært vårt største eksportmarked for fisk. Regjeringen har imidlertid innført midlertidige markedsreguleringstiltak som å bevilge ekstra midler til markedsføring av enkelte arter, og å øke den øvre grensen for hvor lenge oppdrettsnæringen kan la fisken stå i sjøen. 16 Tiltakene har gitt de norske eksportørene av fisk tid og ressurser til å finne alternative markeder for sine produkter, noe de har klart for store deler av produksjonen. 14 EU-kommisjonen ( ). Information note on the Russian ban on agri-food products from the EU Reuters ( ). Russians start to feel the pinch as economy struggles Nærings- og Fiskeridepartementet ( ). Tett samarbeid med sjømatnæringen om Russland-tiltak. Russland-tiltak-.html?regj_oss=1&id=765857, Nærings- og Fiskeridepartementet ( ). Nye Russland-tiltak for norsk sjømat Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

19 3 Internasjonale markeder for landbruksråvarer FAOs matprisindeks, som gir et godt inntrykk av internasjonal prisutvikling på viktige varegrupper, viste at prisene falt på korn, meierivarer, vegetabilske oljer og sukker fra 2013 til Derimot økte prisen på kjøtt. Matprisenindeksen har sunket tre år på rad etter pristopp i I delkapitler beskrives de internasjonale markedene for korn, meierivarer, kjøtt, egg og frukt og grønt nærmere, med vekt på viktige produksent- og eksportland og utvikling i markedene det siste året. Det blir også gitt vurderinger av hvordan dette påvirker de norske delmarkedene. De norske markedene for disse sektorene blir nærmere omtalt i Markedsrapport Internasjonale landbruksråvarepriser fortsatte å falle, unntaket var kjøtt Indeks = 100 Real pris Nominell pris Hovedbilde for internasjonale priser på landbruksråvarer i 2014 har vært at prisene på de viktigste avlingene har gått sterkt ned fra det historisk høye nivået, noe som i første rekke skyldes rekordavlinger i 2013/2014. Prisene på kjøtt og meierivarer ble derimot drevet opp til historisk høyt nivå, i hovedsak på grunn av at det ikke ble produsert like mye som forventet i Prisene på meieri har siden tidlig i 2014 sunket sterkt, og kjøttprisene gikk også ned mot slutten av året Samlet sett gikk prisene på et stort utvalg landbruksvarer som handles i internasjonale markeder ned i I følge FAOs 18 matprisindeks 19 var det to pristopper på 2010-tallet, først i 2008 og så igjen i Prisene sank de tre påfølgende årene. Fra 2013 til 2014 gikk matprisindeksen målt i nominell verdi tilbake med nesten 8 poeng, til 202. Dette er en nedgang på 3,7 prosent. Figur 8: Utvikling i FAOs totale matprisindeks basert på nominelle og realpriser Indeksen med realpriser er den nominelle prisindeksen deflatert med Verdensbankens Manufactures Unit Value Index (MUV). Kilde: FAO (2015). FAO Food Pride Index. Indeksserie t.o.m. desember OECD-FAO Agricultural Outlook FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nation) er De forente nasjoners (FN) landbruksorganisasjon. 19 FAOs totale matprisindeks (FAO Food Price Index) viser månedlig utvikling i internasjonale priser på et utvalg matvarer. Matprisindeksen er et gjennomsnitt av prisindeksene på fem matvaregrupper, som er vektet med gjennomsnittlige eksportandeler fra perioden Hver matvaregruppe består av et utvalg av noteringer som er representative for priser i det internasjonale markedet. Til sammen er det 73 prisnoteringer (priser på utvalgte produkter) i matprisindeksen. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

20 I nominell verdi ligger prisene fortsatt langt høyere enn i 2008 og tidligere. Tar man hensyn til prisvekst og deflaterer verdien (realpris), gikk prisnedgangen målt i FAOs indeks ned med drøye 6 poeng, til 152, det siste året, som er en nedgang på 4 prosent. I realverdi er prisene på nivå med , da prisene falt etter en pristopp i Av de fem varegruppene var det sterkest prisnedgang fra 2013 til 2014 innen korn, med en nedgang på 12,5 prosent (fra 219,3 til 191,9 poeng). Deretter var det en nedgang innen meierivarer på 7,7 prosent (fra 242,7 til 224,1 poeng) og vegetabilske oljer på 6,2 prosent (fra 193 til 191,9 poeng). Sukker gikk ned med 3,8 prosent (fra 251 til 241,4 poeng). I motsetning til de fire andre varegruppene i matprisindeksen, var det prisoppgang innen kjøtt. Indeksen økte med 8,1 prosent (fra 184,1 til 199 poeng). Prisene varierte en del i løpet av året. De internasjonale markedene for korn, meieri og kjøtt blir omtalt videre i dette kapitlet, sammen med markedene for frukt og grønt og egg Indeks = Total matprisindeks Kjøtt Meieri Korn Vegetabilske oljer Sukker Figur 9: FAOs matprisindeks, totalt og for kjøttvarer, meierivarer, korn, vegetabilske oljer og sukker, Kilde: FAO (2015), FAO Food Price Index Forventninger til produksjon og prisutvikling det neste tiåret OECD-FAO Agricultural Outlook forventer at etterspørselen etter landbruksprodukter vil holde seg sterk i det neste tiåret ( ), men at veksten ikke vil være like sterk som i forrige tiår. Korn vil fortsatt være det viktigste elementet i menneskers diett, men spisevanene er i endring jf. avsnitt Det forventes at husdyrproduksjonen og biobrenselproduksjon vil øke sterkere enn avlinger i det neste tiåret på globalt nivå. Dette innebærer et skifte til økt produksjon av fôrkorn (mest mais) og oljefrø for å møte etterspørselen etter mat, fôr og biobrensel, på bekostning av avlinger av viktige næringsmessige basisprodukter som hvete og ris. I realpriser forventes det at prisene på både avlinger og animalske produkter vil synke det neste tiåret. Det forventes at handelen vil fortsette å øke, men saktere enn i forrige tiår. Amerika, som dominerer eksporten, vil bli enda større både i verdi og volum, og Afrika og Asia vil øke sin nettoimport OECD-FAO Agricultural Outlook Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

21 3.2 Korn og oljefrø rekordår for produksjon og handel i Kornåret var et rekordår for produksjon av hvete, mais og soyabønner. Den store produksjonen i bidro til økte sluttlagre, etter en nedgang i størrelsen på sluttlagrene de siste tre årene. Halvveis inne i kornåret ser det ut til å bli nok et år med stor kornproduksjon. Økt produksjon i bidro til lavere kornpriser, som igjen ga økt etterspørsel etter korn på verdensmarkedet. Dette bidro til rekordstor handel av korn. Utsikter til et nytt godt år for kornproduksjonen og forventninger om økt sluttlager har bidratt til at internasjonale kornpriser så langt har ligget på et litt lavere nivå enn i fjor Betydelig økning i produksjonen av hvete og mais Etter et dårlig kornår i tok produksjonen seg opp igjen i , og det var rekordstor produksjon av både hvete, mais og soyabønner, jf. figur ,0 25 % Produksjon i mill. tonn 2 000, , ,0 500,0 20 % 15 % 10 % 5 % Sluttlagerandel 0,0 0 % Hvete Mais Bygg Annet korn Sluttlager som andel av forbruk Figur 10: Total produksjon i verden og sluttlager som andel av forbruk 21 Kilde: International Grains Council (IGC) 22 * Estimat ** Prognose 21 Sluttlager er differansen mellom tilgang på korn og forbruk et kornår. Sluttlager som andel av forbruk er sluttlager delt på forbruk i gjeldende kornår. 22 Det internasjonale kornrådet (IGC) arbeider med å overvåke gjennomføringen av kornhandelkonvensjonen (GTC), diskutere aktuelle og potensielle utviklinger i verdens kornmarkeder og å overvåke endringer i nasjonal kornpolitikk og eventuelle endringers påvirkning på kornmarkedene. GTC er et multilateralt samarbeid for handel av korn, ris og oljefrø. GTCs formål er å fremme internasjonalt samarbeid ved handel av korn, fremme vekst, åpenhet og rettferdighet i Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

22 Hvete De største produsentene av hvete i verden er India og Kina, men de eksporterer lite. Etter India og Kina produseres mye hvete i EU, USA, Russland, Canada, Australia og Ukraina. Disse landene er de landene i verden som eksporterer mest hvete. I var det flere av disse eksportlandene som slet med tørke og produksjonssvikt, som resulterte i nedgang i hveteproduksjonen. I tok derimot produksjonen seg opp, og året endte med en rekordstor verdensproduksjon på over 710 mill. tonn. Den rekordstore produksjonen kom av økt dyrket areal og større avling per dekar. Store avlinger per dekar i USA og Frankrike bidro til at proteinnivået var lavere enn tidligere år. Proteinnivået er viktig for bakeegenskapene til hveten. I Norge må proteininnholdet være på minst 11,5 prosent for at hveten skal regnes som mathvete. Kravet fra kornkjøperne ble endret fra 11 til 11,5 prosent i De gode produksjonsforholdene fortsatte inn i Høstingen startet tidlig flere steder på den nordlige halvkule, og produksjonen er ventet å bli litt større enn i forrige kornår. Kvaliteten på hveten varierer derimot. Mye regn i Sentral-Europa bidro til at blant annet Frankrike har hatt mye hvete som ikke er av matkvalitet. Mais I ble det sådd rekordstore arealer med mais, og det var samtidig økning i avling per dekar, sammenlignet med , som var et dårlig år for maisproduksjonen. Dermed ble det rekordstor avling av mais. Verdens største maisprodusent, USA, hadde en sesong med sen såing og tørt og varmt vær i enkelte områder. Men utfallet ble likevel en rekordstor produksjon på over 350 mill. tonn, rundt 80 mill. tonn mer enn året før. Samlet produksjon i verden lå på over 980 mill. tonn mais. Dette var en økning fra året før på 14 prosent. Produksjonen i er ventet å bli litt mindre enn fjorårets rekordproduksjon. Prognosene viser at sådde maisarealer har gått litt ned fra i fjor, mens avling per dekar har gått litt opp. Mens produksjonen har økt i USA og EU, har produksjonen i blant annet Kina og Ukraina gått ned. 37 prosent av maisproduksjonen er ventet å bli produsert i USA, 22 prosent i Kina, 7 prosent i EU og 3 prosent i Ukraina. Når man ser på eksporten er det ventet at USA vil stå for 38 prosent, etterfulgt av Brasil, Argentina og Ukraina, som vil stå for henholdsvis 17, 15 og 14 prosent. Soyabønner Soyabønneproduksjonen har økt mye de siste årene, og produksjonen fortsatte å øke i Estimater fra det internasjonale kornrådet viser at produksjonen i var på 284 mill. tonn. Det kornåret økte produksjonen i USA, Brasil og Argentina. Disse tre landene har de siste ti årene stått for rundt 80 prosent av den totale produksjonen av soyabønner i verden. Det var en liten økning i soyabønnearealene i USA, arealene i Brasil økte, mens det var en marginal nedgang i arealene i Argentina. Avling per dekar var bedre i USA og Argentina enn året før, mens det var litt dårligere avling per dekar i Brasil. Bakgrunnen for nedgangen i avling per dekar i Brasil kom av tørt vær i enkelte områder av Brasil i desember 2013 og januar I Mato Grosso, området i Brasil hvor det produseres mest soyabønner, var det derimot bedre værforhold. Dette bidro til at avling per dekar, i motsetning til i andre deler av Brasil, ble bedre enn året før. For er det prognosert at soyabønneproduksjonen vil bli rekordstor med en produksjon på kornsektoren, bidra til stabilitet i kornmarkedet, og styrke global matsikkerhet. Per januar 2014 var det følgende medlemmer i rådet: Algerie, Argentina, Australia, Canada, Elfenbenskysten, Cuba, Egypt, EU, India, Iran, Irak, Japan, Kasakhstan, Kenya, Sør-Korea, Marokko, Norge, Pakistan, Russland, Saudi-Arabia, Sør-Afrika, Sveits, Tunisia, Tyrkia, Ukraina, USA, Vatikanstaten. 20 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014

23 over 300 mill. tonn, 8 prosent høyere enn året før. Høstingen i USA ble litt forsinket i begynnelsen av oktober på grunn av regn. Men mot begynnelsen av desember var hele avlingen høstet. Dette var omtrent som snittet de siste fem årene. Samtidig som høstingen ble forsinket i USA, førte tørt og varmt vær til litt senere såing i Brasil enn ifjor. Dette vil kunne bidra til sen høsting i Dobbelt så mye hvete importert av Kina Handelen av korn økte i Etter et relativt høyt prisnivå på mais fra 2010 til 2013, falt prisene høsten 2013 som følge av økt produksjon. Dette bidro til økt etterspørsel etter varer og økning i internasjonal handel av mais. Den økte kornhandelen kom også av Kinas store import av hvete. Fra til ble importen av korn til Kina mer enn doblet. Den store importen skyldes at produksjonen av hvete i Kina var av lav kvalitet, etter en sesong med vått vær rundt høsting, og Kina hadde derfor økt behov for importert hvete av høy kvalitet. I er det ventet en nedgang i verdenshandelen av korn. Dette skyldes at det forventes at EU vil importere under halvparten av mengden mais sammenlignet med forrige kornår og at Kina vil mer enn halvere importen av hvete. Bakgrunnen for nedgangen i importen til EU er at EU forventer rekordstor maisproduksjon samtidig som de har stor produksjon av lavproteinhvete. Dermed er behovet for import av fôrkorn lavere enn året før. I inneværende år er det ventet bedre avlinger i Kina, og nedgang i importen. Handel i mill. tonn % 16 % 15 % 15 % 14 % 14 % 13 % 13 % 12 % Andel av produksjon Hvete Mais Bygg Annet korn Handel som andel av produksjon Figur 11: Utviklingen i global kornhandel fordelt på kornslag og handel som andel av produksjon av korn Kilde: IGC * Estimat ** Prognose I var USA den største eksportøren på verdensbasis av korn samlet. 26 prosent av verdens kornimport kom fra USA. USA og EU var omtrent like store på eksport av hvete, med andeler av verdenshandelen på 20 prosent hver. De siste årene har rundt 15 prosent av verdens kornproduksjon blitt handlet på verdensmarkedet. Omverdenen til norsk landbruk og matindustri

24 Tabell 4: Fem største eksportører av korn og hvete, eksportandel av landets produksjon og landets andel av global eksport (estimat) Totalt korn 1 Eksport_andel av produksjon 3 Andel av global eksport Eksport Eksport Land (1000 tonn) 2 Land (1000 tonn) 2 1 USA % 26 % USA % 20 % Hvete Eksport_andel av produksjon 3 Andel av global eksport 2 EU % 13 % EU % 20 % 3 Ukraina % 10 % Canada % 15 % 4 Canada % 9 % Russland % 12 % 5 Australia % 8 % Australia % 12 % Verden % % Kilde: IGC 1 Totalt korn ekskl. ris og oljefrø 2 Eksport basert på handelsår (juli juni). 3 Produksjonen er basert på produksjonsår, som vil variere ut ifra kornslag og produksjonsland. Eksport er basert på handelsår Svekkelse av rubelen påvirket handelen av russisk hvete Russland var i den fjerde største eksportøren av hvete på verdensmarkedet. Mot slutten av 2014 hadde Russlands importforbud og fall i oljeprisen bidratt til at den russiske rubelen ble sterkt svekket. Dette førte til at russisk hvete ble billig å handle for internasjonale aktører. Den økte handelen av russisk hvete presset prisen på russisk hvete opp. Prisøkningen uroet verdensmarkedet, som da fryktet at Russland ville innføre eksportforbud, slik som i Den gang resulterte eksportforbudet til høye internasjonale hvetepriser. Mot slutten av desember ble det klart at Russland ville innføre eksportavgifter på korn fra februar til juni Avgiften vil være på 15 prosent av eksportverdi pluss 7,5 euro, men minst 35 euro. I tillegg vil avgiften på frakt med tog økes med 13,4 prosent Urolighetene i Ukraina påvirket i liten grad verdensmarkedet Ukraina er en stor produsent av hvete og mais, og en viktig eksportør på verdensmarkedet. I var Ukraina den tredje største eksportøren av korn totalt, jf. tabell 4. Til tross for at de kun produserer 3 prosent av verdens maisproduksjon, var de i den tredje største eksportøren av mais på verdensbasis. Da urolighetene i Ukraina oppstod i begynnelsen av 2014, som omtalt i kapittel 2.4, ble dette gjenspeilt i internasjonale hvete- og maispriser. Kornhandlere og kornspekulanter ble bekymret for om urolighetene ville påvirke transport av korn ut av landet, og det var også uroligheter for om såing av ny avling ville bli forsinket. Bekymringene presset prisene litt opp i februar og mars. Etter hvert som 23 Russia to add wheat exports duty to other curbs from February, Reuters, Omverdenen til norsk landbruk og matindustri 2014