Effektundersøkelse Bioenergiprogrammet for landbruket

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effektundersøkelse Bioenergiprogrammet for landbruket"

Transkript

1 INNOVASJON NORGE Effektundersøkelse Bioenergiprogrammet for landbruket Varmesalgsanlegg Kåre Gunnar Fløystad, Øyvind Halvorsen & Synne Qvenild 2/1/2013 1

2 FORORD Hovedansvarlig for rapporten er leder for Bioenergiprogrammet hos Innovasjon Norge, Øyvind Halvorsen. Utarbeidelse, utsendelse og innsamling av svar på spørreundersøkelse er gjennomført av Synne Qvenild, mens Kåre Gunnar Fløystad har stått for arbeidet med analyse av resultater og utarbeidelse av rapporten. Formålet for effektundersøkelsen er å undersøke hva støtten som er gitt gjennom bioenergiprogrammet har ført til. Sentralt her ligger hvordan den oppnådde produksjonen er i forhold til den planlagte produksjonen. Vi vil gjerne takk alle som har bidratt med faglige innspill, kommentarer og råd underveis i prosessen. Dette har utvilsomt bidratt til å heve kvaliteten vesentlig. Enda viktigere er det å rette en stor takk til produsentene som har tatt seg tid til å svare på undersøkelsen. Uten dere hadde det ikke blitt noen rapport. Oslo, februar 2013 Kåre Gunnar Fløystad, Øyvind Halvorsen & Synne Qvenild Forsidefoto: Varmesalgsanlegget Nord Troms Bioenergi foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge 2

3 SAMMENDRAG Innovasjon Norge har støttet bioenergianlegg siden Støtten har gått til flere ulike typer og et stadig økende antall anlegg. Varmesalgsanlegg står for en betydelig andel av støtten som er gitt. Undersøkelsen har kartlagt varmeproduksjon, hvordan varmesalg foregår, økonomiske resultater, brensel og anleggsutforming. Observasjonene er drøftet opp mot eksisterende kunnskap om anlegg av denne typen. Samlet gir dette et overblikk over hvordan sektoren ser ut. Innhenting av datamaterialet er gjort gjennom nettbasert spørreundersøkelse og oppfølgende telefonsamtaler. Undersøkelsen har med resultater fra 45 anlegg, hvor det er flest anlegg lokalisert i Oppland. I all hovedsak benyttes flis som brensel. Anleggene er i størrelsesorden kw, med total installert effekt 19,2 MW. Sentrale resultater fra undersøkelsen: Produsert mengde større enn planlagt Mange av anleggene er unge med kort driftstid. Det er derfor i undersøkelsen tatt utgangspunkt i 28 anlegg som er i full drift, og har en planlagt produksjon på 26,8 GWh. Erfaringene viser en produksjon på 30,4 GWh, som er 13,2 % større enn det som var planlagt. Total planlagt varmeproduksjon for alle anlegg er 41,7 GWh, men dersom forholdet er likt for resterende anlegg vil den komme opp i 47,2 GWh. Klimaeffekt redusert CO 2 -utslipp Den direkte erstatningen av elektrisitet og olje har en klimaeffekt på tonn CO 2, når vi legger Nordic Power Mix til grunn for elektrisitet. Samtidig innebærer byggingen av nye biovarmeanlegg, ofte en økning i mengden oppvarmet areal, som følge av nye installasjoner og muligheter. Tap i varmenett - høyt Det er registrert et varmetap i nettet på 20,2 %. Dette er høyt ift. hva som tidligere er anslått i norsk litteratur, men stemmer godt med erfaringer innhentet fra den østerrikske organisasjonen LandsEnergieVerein Steiermark. Investeringer Investeringskostnadene for anlegg er i snitt kr./kw, i tillegg kommer investering i varmenett på kr./kw. Kostnaden per meter varmenett kr./m. og en gjennomsnittlig dimensjon DN = 89. Støttenivå 8 øre/kwh Støttenivået for alle årene sett under et er 32,8 % av investeringsbeløp, eller 1 kr/års-kwh. Beregninger gjort ved bruk av 6 % kalkulasjonsrente og 20 års levetid viser at støtten er 8 øre/kwh produsert. Dette er betydelig lavere enn for grønne sertifikater, som for tiden er på ca. 18 øre/kwh. 3

4 Økonomi anleggene tjener penger Analysene av økonomiske resultater viser at produsentene i full drift tjener penger, og oppnår en gjennomsnittlig fortjeneste på 14 øre/kwh. Kun ett anlegg har negative driftsresultater. Salgsprisen er 58,1 øre/kwh i snitt. Driftskostnadene er 13,8 øre/kwh, noe som er betydelige høyere enn hva som tidligere er antatt. Gjennomsnittlig brenselskostnad er på 23,7 øre/kwh. Salgsprisen på varme reguleres på svært ulike måter, men regulering etter el- og/eller oljepris er det vanligste, og kontraktene er som oftest på over 10 år. 4

5 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 Innhold... 5 Figurer... 6 Tabeller... 6 Bakgrunn og målsetting... 7 Målsetning for undersøkelsen av varmesalgsanlegg... 7 Metoder og undersøkelsesmateriale... 7 Brukere... 7 Innsamling av data... 8 Utforming av spørreundersøkelsen... 9 Bakgrunn... 9 Anleggsutforming og drift... 9 Varmeproduksjon og klimaeffekt... 9 Varmesalg... 9 Økonomi... 9 Resultater Bakgrunn Anleggsutforming og drift Varmeproduksjon og klimaeffekt Varmesalg Økonomi Diskusjon og konklusjon Bakgrunn Anleggsutforming og drift Varmeproduksjon og klimaeffekt Varmesalg Økonomi Referanser Vedlegg 1 Energiindeks

6 Figurer Figur 1 Investeringsår for anleggene Figur 2 Geografisk lokalisering av varmesalgsanleggene Figur 3 Installert effekt i kw for alle anlegg Figur 4 Rørdimensjon sett i forhold til effekt Figur 5 Varmetap hos alle anlegg Figur 6 Brukstid (års-kwh / installert effekt) sett i forhold til installert effekt Tabeller Tabell 1 Valg av reservekjel Tabell 2 Prisregulering for varmesalget Tabell 3 Investeringskostnader pr. kw

7 Bakgrunn og målsetting Bioenergiprogrammet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Siden starten i 2003 og til og med 2012, har bioenergiprogrammet totalt støttet 1900 prosjekter, med totalt 410 mill kr. I tillegg til å gi økt verdiskaping, skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. Innovasjon Norge (IN) skal dokumentere både verdiskaping og energieffektivitet for de ulike satsingsområder i programmet. Alle prosjekter som gis støtte må kunne vise til klar reduksjon i utslipp av klimagass. Programmet skal bidra til at landbruket: selger varme basert på biobrensel (varmesalgsanlegg) bruker bioenergi i egne bygninger og virksomhet selger biobrensel Det er et bakenforliggende mål at bioenergiprogrammet skal ha synlig virkning i kulturlandskapet. Derfor legges det stor vekt på at det bygges anlegg som bidrar til utnyttelse av energi fra skog eller kulturlandskap. Alle anlegg som bygges med støtte fra programmet skal derfor bygges for å kunne bruke lokalt produsert brensel. Det er videre et mål at varmeselskapet sjøl eller andre bønder har mulighet til å bli brenselsleverandører (Innovasjon Norge 2012). Målsetning for undersøkelsen av varmesalgsanlegg Effektundersøkelsen gjennomføres for å undersøke virkningene av den støtten som er gitt til varmesalgsanlegg. Effektundersøkelsen tar for seg varmesalgsanlegg som har fått innvilget støtte fra Bioenergiprogrammet for landbruket i perioden Anleggene som er undersøkt er fra små til mellomstore (38 kw kw), og er lokalisert over hele landet fra Troms i nord til Aust-Agder i sør. Målsetningene og motivene for undersøkelsen er: 1) Kartlegge faktisk årlig varmeproduksjon i forhold til planlagt varmeproduksjon. 2) Kartlegge utforming av anleggene, og av varmesalgsvirksomheten. 3) Undersøke driftssituasjonen for brukerne, bl.a. økonomi, drift og vedlikehold. Metoder og undersøkelsesmateriale Brukere Undersøkelsen ble sendt ut til 81 varmesalgsprodusenter. Anleggene har total installert effekt på biokjel(er) fra kw. Anleggene har en eierandel på minimum 50 % fra landbrukseiendom, jfr. retningslinjer for Bioenergiprogrammet (Innovasjon Norge 2012) og selger varme fra anlegget. Anleggene er hentet fra innvilgede saker i tidsrommet Disse respondentene har fått innvilget økonomisk støtte fra Innovasjon Norge for å investere i, og drive med varmesalg. Dette utelukker ikke anlegg som har vært i virksomhet i et lengere tidsrom, da disse kan ha hatt investeringer/utvidelser etc. senere som kvalifiserer til støtte fra IN. 7

8 Innsamling av data Data er innsamlet gjennom bruk av elektronisk spørreskjema og plattformen til Confirmit. Spørreskjemaet ble sendt ut per e-post i form av en link som var åpen i perioden Det ble sendt ut fire purringer per e-post, og en runde med telefonoppringninger til produsenter hvor det var registrert telefonnummer i internsystemet hos IN og som ikke hadde besvart undersøkelsen. Det var mulig å besvare spørreskjemaet flere ganger, f.eks. for brukere som har mer enn et anlegg. For å sikre at informasjonene ikke gjentas for et anlegg ble det spurt om navn på anlegget, og denne informasjonen er blitt benyttet for å koble svar opp mot internsystemets informasjon om plan. Informasjonen er anonymisert i offentlig behandling av data, noe som respondentene er gjort oppmerksom på. Sensitiv informasjon er ikke koblet opp mot geografiske områder og inngår ikke i dyptgående regresjonsanalyser. Det skal ikke være mulig og indentifisere enkeltprodusenters svar i denne rapporten uten inngående kjennskap til de enkelte varmesalgsanleggene. Spørsmål knyttet til brenselskostnader var ikke presise nok. Det ble derfor gjennomført en ringerunde til produsenter som er i antatt full produksjon for å oppklare dette i januar Det ble også stilt et kontrollspørsmål til noen av de som hadde oppgitt at de brukte fastpris i kontrakter, for å sjekke hva de oppfattet med dette. Dette viste så sprikende oppfatninger at spørsmålet kun er referert til i resultatene. Responsen Svarprosenten ligger på 86 % (71 anlegg). Av disse er det 45 anlegg som driver med varmeproduksjon og varmesalg. En stor andel har svart at de ikke driver med salg i dag (noe som kan skyldes ulike faktorer), men det er i stor grad anlegg som ikke har startet med produksjonene ennå, evt. har avsluttet produksjonen. For anlegg som ikke har svart kan dette ha sammenheng med at undersøkelsen ble gjennomført i en kort periode, og blant brukerne er det vanlig å drive med annet arbeid. Det kan derfor ha vært utfordringer å få satt seg ned og gjennomført undersøkelsen. Gjennom kontakt med brukere som ikke har svart ble det spurt om det var tekniske problemer med å få svart, men det syntes ikke å være tilfelle. Etableringen av varmesalgsanlegg hadde et toppår i 2010, hvor 1/3 av respondentene startet opp sitt anlegg. Dette gjør at mange anlegg ikke har fått et fullstendig driftsår eller knyttet til seg hele den planlagte kundegruppen foreløpig. Det er derfor gjennomført en skjønnsmessig vurdering, med bakgrunn i svar, saksbehandlersystem og konkret kjennskap til anleggene, på hvor i etableringsfasen anleggene er. En del av resultatene vil derfor gjelde for 28 respondenter, istedenfor 45. Det er også slik at det har vært mulig å hoppe over spørsmål, slik at antallet som har svart kan variere noe. Beregning av støttenivå For å kunne sammenligne støttenivået til biovarmeanlegg med produksjonsstøtte er det gjort beregninger med bruk av amortiseringsfaktor. Til grunn for disse beregningene ligger det en kalkulasjonsrente på 6 % og levetid for anleggene er satt til 20 år. Kalkulasjonsrente på 6 % er satt ut i fra hva som er brukt i Innovasjon Norge for slike beregninger. En levetid på 20 år er også lagt til grunn i flere lignende (NILF 2010 et.al) analyser, og regnes som vanlig. 8

9 Dette gir en amortiseringsfaktor på 0,087, hentet fra rentetabell. Faktoren sier hvor mye av et beløp på 1 kr. som årlig går med til renter og avskrivninger. Amortiseringsfaktoren benyttes til å beregne en årlig annuitet som divideres med faktisk antall produserte kwh. Samlet gir dette støtte gitt per produserte kwh gjennom anleggets levetid. Utforming av spørreundersøkelsen Bakgrunn Spørreundersøkelsen gir bakgrunnsinformasjon for hvor anleggene er lokalisert (fylke) og når produsentene startet opp sitt første varmesalgsanlegg. Samtidig har respondentene svart på hvordan de har tilegnet seg kompetanse om bioenergiproduksjon og om de har savnet noen form for kursing eller opplæring. Enkelte respondenter er også involvert i mer enn et anlegg, og har fått anledning til å svare for disse både som et helt nytt unikt svar og som en del av undersøkelsen. Anleggsutforming og drift Respondentene har beskrevet anleggene sine med installert effekt fordelt på type og antall kjeler, fabrikkmerke og løsninger for overvåkning og feilvarsling. Sentralt i dette er selvfølgelig type biobrensel og evt. akkumulatortanker og størrelse på disse. Det er også spesifisert brenselshåndtering knyttet til innmatingssystem, maksimal flisstørrelse og brenselslager. Det er også spurt om hvor mye brensel som kjøpes inn, hvordan tilgangen på brensel oppleves og fuktighetsnivå på brenselet som benyttes. Samtidig har de fått spørsmål om hvordan tilsyn med anlegget er organisert og om driftsproblemer. Varmenettet er beskrevet med lengde grøft med varmenett, type rør materiale, enkelt-/dobbelt og maks diameter. Varmeproduksjon og klimaeffekt Hvor mye varme som er produsert er helt essensielt for undersøkelsen, og respondentene er bedt om å oppgi dette for sitt/sine anlegg både for 2010 og 2011, samt om den er sesongbasert eller kontinuerlig gjennom året og produksjon fordelt på ulike kjeler. Verdt å merke seg er at 2010 og 2011 var kalde vintre ift. normalen, med 2010 som den kaldeste vinteren siden 1979 (Yr 2012). De er også blitt spurt om hvilken energikilde anlegget erstatter og hvor mange kwh dette utgjør. Informasjonen brukes til å sammenligne med tall oppgitt i søknaden om tilskudd og for å estimere klimaeffekten av anleggene. Varmesalg Respondentene har oppgitt hvilke kundetyper de har og hvilke løsninger de har for sine kundeforhold. Herunder ligger antall kunder, kontraktstyper og lengde, hvordan prisen reguleres og om de ser muligheter for å øke varmesalget i framtiden. Økonomi Spørsmålene knyttet til økonomi er fordelt både på investeringskostnader og tilskudd, og inntekter og kostnader knyttet til drift. Investeringskostnadene er fordelt på følgende kategorier: 9

10 Antall anlegg bygd a) Flissilo, inkludert bygningsmessig arbeid b) Teknisk varmeproduksjonsutstyr i varmesentral (biokjel, reservekjel, akkumulator, rørarbeid osv.) c) Varmesentralbygning d) Varmenett I tillegg er de blitt spurt om hvor mye tilskuddet fra IN var, og i hvilken grad dette var avgjørende for å investere i varmesalgsanlegget. Inntekter og kostnader ved drift er knyttet til salgsinntekt, utgifter til kjøp av brensel, drifts- og rentekostnader, avskrivninger og årsresultatet. I tillegg har brukerne oppgitt om de tar ut utbytte fra varmesalgsselskapet. Resultater Bakgrunn Investeringsår for anleggene År 2001 År 2002 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 Figur 1 Investeringsår for anleggene Grafen viser når respondentene startet med første anlegget var et veldig aktivt år for Bioenergiprogrammet og står som det året med flest oppstarta anlegg. Samtidig ser vi at det er en relativt ung bransje som inngår i undersøkelsen, og som tidligere nevnt byr dette på enkelte utfordringer for analyser. 10

11 Oppland Buskerud Hedmark Akershus Østfold Rogaland Troms Telemark Sør-Trøndelag Nordland Vestfold Aust- Agder Sogn og Fjordane Hordaland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Oslo Finnmark Svalbard Vest- Agder Antall anlegg Geografisk lokalisering Figur 2 Geografisk lokalisering av varmesalgsanleggene Oversikten viser lokaliseringen av varmesalgsanleggene. Oppland er det største fylket, og følges av andre store bioenergifylker. Kompetanse Varmesalgsprodusentene fikk spørsmål på hvordan man hadde fått kompetanse om bioenergi, og det var anledning til å avgi flere svar. Det viser det seg at 67 % har fått det gjennom forstudie / forprosjekt. 40 % har fått det gjennom kurs og/eller arbeid, og 13 % oppgir utdanning som en kilde til kunnskap. 26 % har oppgitt Annet, og spesifisert bl.a. med egne undersøkninger, litteratur, bekjente og konsulent. På samme tid er det 16 % som oppgir at de har savnet kursing eller opplæring. Temaer som er nevnt er driftstekniske kurs og opplæring fra leverandør på innstillinger av ovn for ulike brenselstyper, tørking av flis, salgskompetanse, tariffsystemer, kapitaltilgang og finansiering. En produsent har også nevnt ønske om kontakt med tilsvarende anlegg vedrørende fliskvalitet og optimal drift. 11

12 Installert effekt Anleggsutforming og drift Installert biokjel effekt Anlegg Figur 3 Installert effekt i kw for alle anlegg Total installert effekt for alle anleggene er 19,2 MW biokjel (45 anlegg). I tillegg kommer 15,7 MW reservekjel effekt. Største installerte biokjeleffekt (samlet for anlegget) er 2750 kw, mens det minste anlegget er på 38 kw. Gjennomsnittlig installert effekt er 426 kw, med median 1 på 350 kw og vanligste anleggsstørrelse er 400 kw. Reservekjel For de 45 produsentene i denne undersøkelsen har 22 reservekjel. Det er 13 oljekjeler, 8 el kjeler og 1 reservekjel for gass. Produksjonen fra reservekjelene totalt er 1,9 GWh (gjennomsnitt for 2010 og 2011). Av dette er kwh fra oljekjel, kwh el kjel, og kwh kommer fra anlegg hvor det både kan benyttes olje og el til reservekjel. Det er 26 % som har to reservekjeler. Tabell 1 Valg av reservekjel Valg av reservekjel % Antall El 68 % 13 Gass 5 % 1 Olje 42 % 8 Akkumulatortank Totalt sett er det 31 % som hverken har akkumulatortank eller reservekjel, 9 stykker har begge deler. 44 % har akkumulatortank. 1 Median er den midterste enheten i en rang-ordnet fordeling. 12

13 Flislager Det er stor forskjell i størrelsen på flissiloene på varmesentralen. Den største er på 1000 m 3, mens det er minste flissilo er på 10 m 3. Gjennomsnittsstørrelsen er på 109 m 3 med en median på 70 m 3. Vanligste størrelse er 50 m 3. Brenselsmating De to vanligste typene mating ut av flissiloen er stangmater (44 %) og sirkelmater (44 %). Resterende 3 anlegg har andre typer mating, eksempelvis skrapemater ut av siloen. Den vanligste brenselsmatingen inn i kjelen er skruer (84 %), mens 7 % har hydraulisk innmating. 4 % oppgir annen innmating, spesifisert til å være kjedetransportør eller redlere. Det er to anlegg som ikke bruker flis. Disse kommer i tillegg og har manuell brenselsmating (traktor). Største flisstørrelse Anleggene er dimensjonert for flisstørrelse mm eller mm. Den største flisstørrelsen er også den som passer i flest anlegg, 56 %, mens 40 % bruker flis i intervallet mm. Det er også to anleggene (4 %) som benytter ved og ikke flis. Overvåkningssystem Respondentene er blitt spurt om hvilken form for overvåkning av anleggene de har, overvåkning over nett og/eller feilvarsling via med SMS. Det siste er det mest vanlige, 82 % har feilvarsling via SMS, og 15,5 % planlegger å anskaffe seg dette. Overvåkning over nett finnes hos 40 % og 9 % planlegger å installere det. Driftsproblemer Driftsproblemer oppleves ved de fleste anleggene (31 av 40 2 anlegg). Den absolutt vanligste årsaken til driftsstans (blant de som har gitt kommentar til dette) er brenselet. Stikkere i flisa, ujevn fliskvalitet og fuktighet er problemer som går igjen hos mange. Slike driftsproblemer er helt identiske med hva som forekommer i større anlegg. Problemer med sensorer, tekniske deler av anlegget (mateskrue, slitasjedeler) og ved strømstans er andre årsaker som går igjen hos flere produsenter. Varmenett Varmenettet varierer i lengde og type. Gjennomsnittlig lengde på varmenettet 3 er 532 meter og median 300 meter. Anleggene har fra 10 meter og helt opp til I tillegg kommer det fire anlegg som har oppgitt rørlengde 0 meter. Det benyttes PEX eller stål som rørmateriale 4. Et lite flertall av anleggene, 51 %, har valgt stål som rørmaterialet, mens 40 % har PEX. Resterende produsenter, 9 %, oppgir at de har både PEX og stål. Materialvalget leder også igjen til ulike kombinasjoner med dobbelt og enkeltrør. De to vanligste kombinasjonene er enten enkelt stålrør (31 %) eller PEX dobbeltrør (31 %). Dernest følger enkelt PEX rør (20 %). Resterende 18 % av anleggene har ulike kombinasjoner med stål/pex og enkelt/dobbeltrør. Her er det blant annet oppgitt fra et anlegg at de bruker enkeltrør stål som hovedledning og PEX som 2 Det er fem anlegg som ikke er igangsatt, og disse er derfor tatt ut her. 3 Her inngår 36 anlegg, resterende er plukket ut pga. manglende data om antall meter og kostnad. 4 Oppgitt fra alle anlegg 13

14 Rørdimensjon (DN) stikkledning. Dette kan være tilfelle også for flere anlegg, siden undersøkelsen ikke oppfordret til spesifisering av valgt løsning y = 0,114x + 40,367 R² = 0, Installert effekt Figur 4 Rørdimensjon sett i forhold til effekt Oversikten gir et bilde av sammenhengen hvor største rørdimensjon er et resultat av installert effekt. Regresjonsanalysen tilsier at en økning i installert effekt skaper behov for å øke største rørdimensjon med 0,114. Her vil de tre anleggene med størst rørdimensjon (DN = 150, 250 og 300) ha stor betydning. Felles for disse tre er at de oppgir å ha planer om vekst i anlegg, og dette kan være grunnen til at de har dimensjonert varmenettet relativt stort. Dersom disse tre fjernes fra regresjonsanalysen øker R 2 -verdien til 0,6759 for ny modell: Y = 0,0827x + 44,277. Den nye modellen forklarer dermed en større andel av økningen. 14

15 Varmetap i % Varmetap i nett Anlegg Figur 5 Varmetap hos alle anlegg Fem av produsentene har ikke oppgitt varmeproduksjon/varmetap, og en produsent er tatt ut pga. feilregistrert informasjon (varmeleveranse til kunde ift. varmeproduksjon fra anlegg). Samlet varmeproduksjon (kjel og reservekjel) for hvert enkelt år er sammenstilt med levert varme samme året. Varmetapet er dermed beregnet med formelen: (1 - levert varme)/produsert varme. For de to årene er det deretter beregnet et gjennomsnittlig varmetap for hver produsent. Det er antatt at det ikke har noen betydning for varmetapet om anlegg er i full drift eller ikke. Gjennomsnittlig varmetap for alle anleggene (39 stk. har svart) blir da 15,8 %, med 95 % konfidensintervall (KI) på +/- 6,8. Medianen er 9,2 %, det laveste varmetapet er 0 % og det høyeste 87 %. Dersom vi tar bort anleggene med varmetap 0 og de 3 anleggene med over 50 % varmetap gir dette et gjennomsnittlig varmetap på 20,2 % med KI 5,5. Medianen blir 16 %, høyeste varmetap 39 % og laveste 2,1 %. Brensel Varmesalgsanleggene bruker i all hovedsak flis som brensel. Et anlegg oppgir å ha vedkjel, et anlegg benytter også kornavrens og et anlegg har en halmfyr som benytter all slags trevirke. 29 % oppgir fuktighetsnivået for brenselet til å være 35 % eller mer, mens øvrige bruker under 35 % fuktighet. På spørsmål om hvordan tilgangen på brensel oppleves er denne tilstrekkelig for alle anlegg med unntak av to. Disse to anleggene kjøper inn 0 % av flisa, og har svart nøytral på spørsmålet. Halvparten av anleggene i undersøkelsen produserer alt brensel selv. 15

16 Antall timer Varmeproduksjon og klimaeffekt Produksjon større enn omsøkt Gjennom undersøkelsen er det kommet fram at mange av anleggene er i en tidlig oppstartsfase, og har foreløpig ikke nådd full produksjon. Det kan se ut som om dette er situasjonen for 17 av 45 produsenter (37,8 %). Vi regner de resterende produsentene, 28 stk., for å ha anlegg i full drift. Sammenligningen mellom hva som var planlagt ved søknadstidspunkt og hva som er oppnådd på nåværende tidspunkt vil derfor ha en viss usikkerhet. Ut i fra innvilga søknader for disse anleggene var det planlagt en produksjon på 26,80 GWh. Resultatene viser at produksjonen av varme er 30,35 GWh, basert på oppgitt produksjon i snitt for 2010 og Dette er 3,55 GWh (13,2 %) mer enn antatt. Dette kan benyttes for å anslå hva som kan være forventet produksjon når alle anlegg er i full drift. Det er gitt tilslag til søknader med planlagt produksjon tilsvarende 41,7 GWh. Dersom forholdet mellom planlagt og hva som reelt blir produsert holder seg slik som tidligere, vil dette gi en total produksjon på 47,2 GWh når anleggene er fullt utbygd i henhold til planer. Brukstid Brukstid Installert effekt Figur 6 Brukstid (års-kwh / installert effekt) sett i forhold til installert effekt Brukstid er et uttrykk for utnyttelsesgraden av anleggene, og er definert som årsproduksjon (i kwh) delt på installert effekt (kw). Gjennomsnittlig brukstid for anleggene med antatt full produksjon (28 stk.) er 2628 timer, med standardavvik (KI = 95 %) +/- 622 timer. Høyeste brukstid er oppgitt til å være 7439 timer og laveste 520. Medianen er 2471 timer. 5 Enkelte anlegg har kun med 2011 tall. 16

17 Biovarme erstatter fossilt Respondentene ble spurt om hvilke energikilder som biovarmeanlegget erstatter. Elektrisitet og olje er de vanligste tidligere oppvarmingskildene, enten separat eller i kombinasjon. Kun en respondent oppgir gass som en tidligere oppvarmingskilde, og det er derfor ikke sett noe videre på den kategorien. Det er verdt å merke seg at dette er faktisk reduksjon i utslipp ut ifra hva som tidligere var oppvarmingskilder. For nye anlegg vil dette tallet være null, selv om denne produksjonen vil komme istedenfor en alternativ energibærer. Det må også nevnes at samtidig som investeringen innebærer en utslippsreduksjon, så vil reservekjelene (basert på el eller olje) ikke regnes som klimanøytralt. Olje Fra de 47 respondentene i undersøkelsen har totalt oljeforbruk tidligere tilsvart kwh, olje som nå er erstattet med bioenergi. Dette gir en utslippsreduksjon på kg CO2. Til grunn for CO2- beregningen for olje er 340 g/kwh regnet mot oljekjel (LMD 2009). Elektrisitet Totalt erstattet el-forbruk er kwh, noe som utgjør en utslippsreduksjon på kg CO2. Til grunn for CO2-beregningen på elektrisitet 6 er det brukt Nordic power mix, med samme begrunnelse som for Klimaløftets klimakalkulator (Klimaløftet 2012). Dette innebærer 0,211 kg CO2 per kwh erstattet. Det er forutsatt at ingen av produsentene tidligere kjøpte opprinnelsesgaranti for strøm. Økning i varmeproduksjonen For å undersøke om varmeproduksjonen har endret seg i forhold til tidligere, er det tatt utgangspunkt i de anleggene som er regnet for å være i full drift (28 stk.). Av disse er det fire anlegg som ikke har oppgitt noe tidligere forbruk av el, olje eller gass. Vi ser bort i fra disse når vi undersøker om varmeproduksjonen er økt, slik at beregningene knyttet til endring av varmeproduksjon er basert på 24 anlegg. Tidligere varmeproduksjon fra olje Tidligere varmeproduksjon fra elektrisitet Totalt tidligere varmeproduksjon Nåværende biovarmeproduksjon Økt forbruk av varme 17,08 GWh 8,76 GWh 25,84 GWh 28,19 GWh 2,35 GWh Som vi ser av oversikten har investeringen i biovarmeanlegg bidratt til å øke varmeforbruket med 9,1 %. Dette må ses i lys av at anleggene i en del tilfeller også er oppgradert, utbedret og utvidet. Totalt har 8 av 45 produsenter oppgitt at biovarmeanlegget ikke har erstattet noe tidligere varmeproduksjon. Dette vil dermed si nye anlegg, men det er viktig å ta med seg at denne varmen også erstatter en eller annen form for oppvarming selv om dette ikke kommer til uttrykk fra produsenten. 6 St. meld. 39 ( ) sier at erstatning av elektrisitet vil ha liten klimaeffekt (s.115). Samtidig forutsetter også meldingen samme reduksjonsfaktor for elektrisitet og fyringsolje (s.116), noe vi anser som feil. Det er derfor her benyttet en annen kilde for beregning av reduksjon i utslipp av CO2 per kwh elektrisitet. 17

18 Varmesalg Prissetting og prisregulering Det finnes flere ulike modeller for hvordan varmeprisen til kunden settes, noe som tilbakemeldingene i undersøkelsen reflekterer. Det finnes flere kombinasjoner for prissetting, - både kombinasjon av et effektledd og betaling for forbruk, kun betaling for forbruk eller ulike kombinasjoner med fast pris hvor varme inngår som en del av husleie etc. Veien til biovarme vises det til at dette kan være en fast sum (som skal dekke både faste og variable kostnader) eller en deling av varmeprisen i et fast og et variabelt ledd. For begge alternativene anbefales det å ha en form for prisregulering basert på indekser (Nobio 2011). Valg av indeks er et forhandlingstema med kunde, men på et generelt grunnlag kan det være lurt å knytte seg opp mot kostnadsdrivere for prosjektet (konsumprisindeks - KPI) eller alternative energibærere (olje, el, gass). Ut i fra svarene som ble gitt i undersøkelsen viser det seg at dette gjøres på mange ulike måter, og at det i mange tilfeller er flere faktorer med i bildet. Resultatene av dette er gjengitt i tabell 2. Tabell 2 Prisregulering for varmesalget Elektrisitet Olje Virkepriser Konsumprisindeks Energiindeks 7 Annet 64,4 % (29 stk.) 31,1 % (14 stk.) 20,0 % (9 stk.) 17,8 % (8 stk.) 8,9 % (4 stk.) 17,8 % (8 stk.) Respondentene ble bedt om å oppgi om varmeprisen var regulert i forhold til elektrisitet, olje eller annet. Kategoriene virkepriser, KPI og energiindekser er skilt ut i fra denne kategorien med bakgrunn i at disse gikk igjen på flere av svarene. Det som da er gjenstående i kategorien annet er egne avtaler/indekser og SSB indekser. Det er fullt mulig at flere av disse er KPI eller energiindeks. Enkelte produsenter sier også at de har ulike prismodeller til ulike kunder, og at kontrakter kan være utformet med minste- og makspris. Om kundene Vi tar her for oss de to største kundegruppene, offentlige virksomheter/bygg og private bedrifter/industri. Hensikten med dette er å forsøke å identifisere noen trekk ved de to største kundekategoriene, noe som kan være lurt å kjenne til for eksisterende og nye varmeprodusenter. Det gjøres oppmerksom på at 6 anlegg i utvalget (13,3 %) leverer til begge sektorene, mens 5 anlegg (11,1 %) ikke leverer til noen av disse. Offentlige virksomheter/bygg Den vanligste typen kunder for produsentene er offentlige virksomheter/bygg, 53,3 % av anleggene i undersøkelsen leverer til denne kundetypen. Regulering av varmeprisen er i større grad bundet opp mot indekser enn energibærere, med unntak av elektrisitet hvor sektoren er som resten av utvalget, 66,7 % (mot 64,4 % i utvalget). Det er kun 16,7 % (31,1 % i utvalget)som regulerer pris ift. olje og 8,3 % som har virkespris som en faktor (20 % i utvalget). KPI er valgt av 25 % (17,8 % i utvalget) og 16,7 % (8,9 % i 7 Med energiindeks menes konsumprisindeks for energivarene elektrisitet, fyringsoljer og annet brensel. Se vedlegg av energiindeks for perioden. 18

19 utvalget) som har valgt energiprisindeks. Kategorien Annet, som vi tidligere har pekt på at kan inneholde indeksregulering er også pekt på fra 20,8 % mot 17,2 % i undersøkelsen ellers. Av anleggene med leveranser til offentlige virksomheter/bygg er det 25 % som også leverer til private bedrifter/industri, 8,3 % til boligfelt og 12,5 % oppgir at de leverer til annet i tillegg til offentlige virksomheter/bygg. Private bedrifter/industri Undersøkelsens nest største kategori er private bedrifter/industri som er en kundetype for 48,9 % av anleggene. De private bedriftene/industrien har i større grad valgt å regulere varmpris mot energibærere enn hva som var tilfelle for de offentlige virksomhetene/byggene. Elektrisitet er valgt av 59,1 % (snitt for undersøkelsen 64,4 %), olje 40,9 % (snitt for undersøkelsen 31,1 %) og virkespris er valgt av 27,3 % (snitt for undersøkelsen 20 %). Samtidig er ulike indekser svært lite brukt til regulering av varmeprisen, kun 9,1 % regulerer etter KPI og 4,5 % energiprisindeks (snitt for undersøkelsen er henholdsvis 17,8 % og 8,9 %). Det er likevel en viss usikkerhet knyttet til dette, da kategorien annet er oppgitt av 18,2 % (snitt for undersøkelsen 17,8 %). De private bedriftene som det leveres til kan også være eid av eieren(e) av biovarmeanlegget. Dermed kan produksjon av varme ha ulike mål/motiv enn å være et rent leverandør-kundeforhold. Av anleggene med leveranser til private bedrifter/industri er det 28,6 % som også leverer til offentlige virksomheter/bygg. Kontraktslengde En av de viktigste faktorene for varmesalg er å vite at det er kunder som ønsker å kjøpe varmen som produseres. Der er viktig å skaffe seg forutsigbarhet knyttet til investeringsbeslutningen og i videre drift. Derfor vil kontraktslengde være viktig for varmeprodusenten, så vel som for kundesegmentet. Dette gjenspeiler seg i kontraktslengden på avtalene som er inngått. I vår undersøkelse oppgir 53,3 % at de har avtaler på over 10 år, altså over halvparten. 26,7 % har avtaler på 6-10 år, mens 20,0 % har kontrakter på 1-5 år. Kontraktslengden for leveranser til offentlig virksomheter/bygg skiller seg klart fra undersøkelsens gjennomsnitt. Her oppgir 70,8 % av respondentene at de har kontrakter på over 10 år, mens det tilsvarende tallet for undersøkelsen var 53,3 %. Videre har 25 % kontrakter på 6 10 år, mens bare 4,2 % har korte kontrakter på 1 5 år. Kontraktslengden er for leveranser til private bedrifter/industri er mer lik undersøkelsen for øvrig. 50 % av kontraktene er over 10 år, 22,7 % har 6-10 år og 27,3 % har kontrakter på 1 5 år. Tilsvarende for hele undersøkelsen er 53,3 %, 26,7 % og 20 %. Vi ser altså at offentlige virksomheter i større grad enn private, har inngått lange avtaler. Det er også her vi finner flest korttidskontrakter. 19

20 Økonomi Investeringskostnad For å kunne sammenligne investeringskostnader er de oppgitt i forhold til installert effekt. Legging av varmerør inkluderer mange ulike usikkerheter (eks. bebyggelse, grunnforhold, antall meter rør, type rør), og kan utgjøre en stor andel av total investeringskostnad (Eid Hohle 2005). Disse presenteres derfor i et eget underkapittel. Gjennomsnittlig investeringskostnad 8 er 6776 kr./kw, med en median på 6319 kr./kw. Dersom vi ser nærmere på de ulike kostnadskategoriene kan vi finne gjennomsnittstall for investeringskostnad pr. installerte effekt, se tabell 3. Tabell 3 Investeringskostnader pr. kw Kostnadskategori 9 Investeringskostnad / installert effekt Flissilo, inklusiv bygningsmessig arbeid Teknisk varmeproduksjonsutstyr i varmesentral Varmesentralbygning kr./kw kr./kw kr./kw. 8 Kostnad for varmenett Varmenettet har som tidligere nevnt en gjennomsnittlig lengde på 532 meter 12. Den gjennomsnittlige kostnaden per meter er 2106 kr./m. og median 1680 kr./m. Laveste kostnad er 400 kr./m. og høyeste kr./m. Totalt for alle anlegg er det investert ca. 47 mill. kr. i varmenett, noe som utgjør 27,6 % av total investeringskostnad. Kostnad for varmenett/kw installert effekt for nevnte 36 anlegg er kr./kw. Støttenivå Anleggene med antatt full produksjon (28 stk.) har totalt mottatt 30,27 millioner kr. i investeringsstøtte og det er installert effekt biokjel kw. Dette gir et støttenivå på kr/kw installert effekt. Produksjonen fra disse anleggene er 30,35 GWh, noe som gir ca. 1 kr./års-kwh. 91 % av respondentene oppgir også at tilskuddet fra IN har vært avgjørende for at anlegget ble bygget. Ved bruk av amortiseringsfaktoren 0,087 (for 6 % kalkulasjonsrente og 20 års levetid) gir dette en årlig annuitet av støttenivået på 2,85 mill. kr. Dette gir en støtte på 8 øre/produsert kwh. Produsentene har selv oppgitt hvor mye støtte de har mottatt fra IN. Totalt for alle 45 anleggene er dette 53,3 mill. kr, hvor av maksimal støtte er 5 mill. kr. og minste kr. Gjennomsnittlig mottatt støtte er 1,2 mill. kr, men med en median på kr. Total installert effekt er som tidligere nevnt 8 44 respondenter har oppgitt total investeringskostnad 9 Noen av respondentene har ikke oppgitt spesifikk kostnader for hver kategori. Derfor vil summen av kostnadskategoriene avvike noe fra totalkostnad ved summering respondenter har spesifisert kostnad flissilo respondenter har spesifisert kostnad teknisk varmeproduksjonsutstyr og varmesentralbygning respondenter inngår, 4 plukket pga. 0 meter, og resterende manglet spesifikasjon. 20

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

Nytt og nyttig. Elverum, 02.04.2014

Nytt og nyttig. Elverum, 02.04.2014 Nytt og nyttig Elverum, 02.04.2014 Agenda Litt om Innovasjon Norge Ny strategi i Hedmark Virkemidler Nyttige tips Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Kraftpris vs «fiberpris»

Kraftpris vs «fiberpris» 2 3 4 Kraftpris vs «fiberpris» To hoveddrivere for kraftprisen på kort sikt Hydrologisk balanse vannenergi i vannmagasiner, snømagasiner og mark-/grunnvann (Kortsiktig) marginalkostnad for kullkraftproduksjon

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter.

Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Utfordringer i verdikjedene for skogprodukter. Hovedkonklusjoner fra prosjekt: Utfordringer og mulige tiltak for revitalisering av skognæringen i Norge Erling Bergsaker Skogforum 6. november 2014 Utgangspunkt

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge Offentlig drahjelp i biovarmesektoren - Hva vi har oppnådd og hva kan vi forvente å få til i årene som kommer Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge 30.11.2015 Et sømløst norsk virkemiddelapparat

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014

Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fagdag Skog og bioenergi Sandnessjøen, 20. oktober 2014 Fylkesmannens satsing på bioenergi det offentlige sin rolle statlige støtteordninger v/ David Johann Fylkesmannen i Nordland, landbruks- og reindriftsavdelinga

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi for energi- og klimaarbeidet En energi- og klimaplan vil: Synliggjøre gode tiltak innenfor energieffektivisering, energiforsyning og reduksjon

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Reseptforfalskninger avdekket i apotek

Reseptforfalskninger avdekket i apotek Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2004-1 Saksnummer 200411192 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Reseptforfalskninger avdekket i 1. Bakgrunn - formål En grunnleggende forutsetning for

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder:

Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14. Styret for Bergen Vann KF. Anskaffelse av TV-bil BV-5404-200414651-101. Hva saken gjelder: Dato: 11. juni 2014 KFVANN 23/14 Styret for Bergen Vann KF Anskaffelse av TV-bil JOTA BV-5404-200414651-101 Hva saken gjelder: Bergen Vann KF (BV) disponerer i dag to biler med TV-utstyr for rørinspeksjon

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer