Nytt og nyttig. Elverum,

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nytt og nyttig. Elverum, 02.04.2014"

Hannah Mortensen
8 år siden
Visninger:

1 Nytt og nyttig Elverum,

2 Agenda Litt om Innovasjon Norge Ny strategi i Hedmark Virkemidler Nyttige tips

3 Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet Hovedmål Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål 1 Flere gode gründere Delmål 2 Flere vekstkraftige bedrifter Delmål 3 Flere innovative næringsmiljøer

4 Departementer Innovasjon Norge Norges Forskningsråd Fylkesmannen Fylkeskommunen RDA Regionale fortrinn Trender IN Hedmark IN Utland Bionæringer Reiseliv Landbruk Industri IKT Marked/kunder 4

5 Våre tjenester Finansiering Profilering Kompetanse Nettverk Rådgivning 5

6 Hva er nytt? Ny strategi: «Regionalt bygdeutviklingsprogram » Hva betyr dette? Fortsatt regional fordeling av midler Tydeligere prioritering av grovfor i hele fylket Justering av satser

7 Tilskudd Bygdeutvikling Tradisjonelt landbruk 20% av kostnadsoverslag Maks kr ,- Ihht RNP Grovfor er prioritert Søknadsfrist 1.februar

8 Tilskudd Bygdeutvikling Bygdenæring Prosjekter med basis i landbrukseiendommens resurser 30% av kostnadsoverslag på fysiske investeringer 50% av «mjuke» investeringer Maks kr ,- Prioriterte prosjekter Mat Reiseliv Inn på Tunet Innovative prosjekter Åpen søknadsfrist 8

9 Rentestøtte - landbruk Inntil 60% av totalt kostnadsoverslag Maks kr ,- Min kr ,- Støttesats er pt. 0,8 % Støtte utbetales over 15 år, 2 ganger årlig Søknadsfrist 1.februar

10 Lån- landbruk Til investeringer, kjøp og overdragelser Sikkerhet innenfor 90% av omsetningsverdien Samfinansiering med andre banker Åpen søknadsfrist 10

11 Hvordan søke? Elektronisk søknad Kostnadsoverslag Driftsplan/driftsbudsjett Næringsoppgaver / Sjølangivelse Tegninger Prosjektbeskrivelse 11

12 Bioenergiprogrammet 2014

13 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. I tillegg til å gi økt verdiskaping skal det legges vekt på de ringvirkninger og den kompetanseeffekt programmet kan bidra til. 13

14 Bioenergiprogrammet Bioenergi i landbruket Midler 2014: 25 mill kr sentrale midler 35 mill kr bu-ordningen Målgruppe: Bønder/skogeiere Støtter Anlegg for varmesalg Gårdsvarmeanlegg Veksthus Flisproduksjon Midler 2014: 6 mill kr sentrale midler Målgruppe: Bioenergibransjen Støtter: Produksjonsanlegg Effektiviseringstiltak Kompetanse og utvikling Informasjonsvirksomhet 14

15 Bioenergiprogrammet statistikk, landet Sum alle år 2013 Tilsagn i 2013 Antall GWh Tilsagn i mill kr Antall GWh i mill kr Biogass 36 3,0 8,2 1 0,1 0,05 Brenselproduksjon 140 0,0 70, ,0 Forprosjekt 134 0,0 12,9 11 1,1 Forstudie 193 0,0 6,7 9 0,5 Gårdsvarme Næring ,2 140, ,6 25,5 Gårdsvarme Bolig ,9 15,5 17 0,5 0,5 Komp.og utredning 131 0,0 24,5 11 2,1 Varmesalgsanlegg ,5 106,3 13 5,2 8,3 Veksthus 25 22,3 10,0 1 1,7 2,0 Totalt ,0 394, ,1 50,1 15

16 Forstudie og forprosjekter (Varmesalg og biogass) Søkere er fortrinnsvis bønder med eiermajoritet i varmeselskapet Forstudier Formål å avklare mulighet for varmeleveranse/-salg 50% støtte inntil kr Forprosjekter Formål anbud, avtaler, prosjekter prosjektering, etabl. av selskap, kompetansetiltak Støtte er forbeholdt varmeselskap som vil å etablere varmeanlegg 50 % støtte inntil kr Deler av kostnadene må være innkjøpte tjenester 16

17 Anlegg for varmesalg Hva omfattes: Komplett varmeanlegg Varmenett, Kundesentral Nødv. lager, prosjektering, byggledelse Hva omfattes ikke: Utstyr til brenselproduksjon og transport Støtte til investering: Max 2 MW innfyrt effekt på fyrkjel Det gis inntil 40 % tilskudd, max Kr Lønnsomhet må dokumenteres Landbrukets eierskap, min 50 % 17

18 Gårdsvarmeanlegg -Næring Krav/begrensninger/støtte Landbruksareal > 100 daa Må dok avgiftspliktig omsetning over kr pr år Inntil 33 % tilskudd Inntil kr pr eiendom/søker Fullstendig investeringssøknad Lønnsomhet må dokumenteres Hva omfattes: Fyrhus, varmeanlegg, lager distribusjon til landbruksbygg og boliger Hva omfattes ikke: Utstyr for brenselproduksjon, transport og brukt utstyr 18

19 Gårdsvarmeanlegg - bolig Krav/begrensninger Landbruksareal >100 daa Fast tilskuddsats for ved og halmanlegg for flisanlegg Totalkostnad i varmeinvestering > Varmeinvestering må inneholde Ikke krav til lønnsomhet, men til fyrkjel. finansiering Enkel søknad, kort behandlingstid Enkel ferdigrapport Ett tilskudd pr eier/søker Ikke delutbetaling av tilskudd. 19

20 Flisproduksjon - Investeringsstøtte Hva omfattes: Produksjonsutstyr, lagertak, tørkesystem og bygninger for produksjon eller foredling av flis. Krav om faste avtaler om min prod lm 3 Flishogger min diameter 30 cm Hva omfattes ikke: Kjøp av tomt, transportutstyr, traktor, containere, brukt utstyr Investeringsstøtte: Inntil 25 % Inntil 1,68 mill kroner Rask gjennomføring prioriteres Min kostnad kr / Støtte gis som bagatellstøtte 20

21 Kurs og kompetanse Veien til biovarme Byggeveileder Kurs Driftsseminar Installasjonskurs Kjøp av varme med mer 21

22 Effektundersøkelse på GÅRDSVARMEANLEGG Molde, 6. mars 2014 Øyvind Halvorsen Foto: Øyvind Halvorsen

23 Bakgrunn Spørreundersøkelse gjennomført høsten gårdsvarmeanlegg MÅL: Beskrive biovarmeanleggene i norsk landbruk Analysere hvordan eierne er fornøyde 23

24 Anleggstyper - brensel 11,5 % 7,5 % 24,4 % 56,6 % Flis Ved Halm Bruker flere enn en type brensel 24

25 Resultater Tidligere energibærer for oppvarming Olje kun hos ca. 40 % Produsert varme 54,5 GWh for hele sektoren, 1% over planlagt Tidsforbruk til drift/vedl. - flis best Investering kr/kw øre/kwh Brenselkostnader øre/kwh Drift og vedlikehold 2 13 øre/kwh Tot.kostnad pr kwh øre snitt 55 øre/kwh 25

26 Oppsummering og konklusjon Svært fornøyde eiere Lønnsomme anlegg Vedfyringsanlegg - behov for bedre lønnsomhetsvurderinger Varmeproduksjon som planlagt Tekniske løsninger fungerer bra Kan anbefale videre utbygging av biovarme i landbruket 26

27 Effektundersøkelse på VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind Halvorsen

28 Bakgrunn Spørreundersøkelse gjennomført 2012/13 45 varmesalgsanlegg ( kw) Periode MÅL: Kartlegge faktisk årlig varmeproduksjon i forhold til planlagt varmeproduksjon. Kartlegge utforming av anleggene, og av varmesalgsvirksomheten. Undersøke driftssituasjonen for brukerne, bl.a. økonomi, drift og vedlikehold. 28

29 Varmeproduksjon Total varmeproduksjon 47,2 GWh Ca. 13 % høyere enn planlagt Lav brukstid timer/år Direkte klimaeffekt: tonn CO 2 Høyt varmetap i nett 20,2 % Mye større enn i norsk litteratur Samsvarer med erfaringer fra Østerrike Foto: 29

30 Investeringskostnader Investeringskostnad ca kr/kw inkl. varmenett Uten varmenett: kr./kw Varmenett: kr./meter Delvis i samsvar med andre undersøkelser 30

31 Økonomi i anleggene Fortjeneste i anleggene: 14 øre/kwh Kan være mørketall egeninnsats og kapitalkost Inntekt: 58,1 øre/kwh produsert Bedre fortjeneste ved leveranse til private bygg Brenselkostnad 23,7 øre/kwh Andre driftskostnader: 13,8 øre/kwh 31

32 Noen eksempler

33 Eksempel Nordreisa kommune og Nord Troms Bioenergi AS Forstudie 2006 Forprosjekt 2007 Doffin høst 08 Valg av leverandør nov 08 Byggestart vår 09 Oppstart senhøst 09 33

34 Nytt varmeanlegg på Beitostølen Stølslie varmeanlegg med levering til Beitostølen helsesportsenter, boligfelt og Beitostølen sentrum Leveranse ca 3,5 GWh ved full utbygging 34

35 Bondeeide varmeanlegg Skoler Sykehjem Barnehage Hotell Gårdsturisme Leiligheter Boliger Hyttefelt Næringsbygg Råde Beitostølen Dokka Vestby Morgedal Bygland Voss Nordre Land Vingelen Etnedal Nedre Eiker Ringerike Ølen/Vindafjord Stange Røros Hjelmeland Eigersund 35

36 Orkla Trebrensel OT har bygget to nye varmesentraler for levering av varme til skole og helsesenter. Skole, KW kjeler Varmebehov KWh Helsesenter, 150 KW Varmebehov KWh Flisterminal på Kråkhaugen Leveranse av m 3 flis pr år 36

37 Biogassanlegg ved Tomb VGS Anlegget er basert på storfegjødsel og matavfall. Levering av ca KWh til oppvarming og tappevann i internat og skolebygninger. 37

ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og

38 Hva er bioenergi? Sola tilfører jorda så mye energi at det dekker menneskenes energiforbruk ganger Sollys + CO² og vann danner sukker som blir stivelse, cellulose og planteceller. Solenergien lagres i plantene som kjemisk bundet energi Ved forbrenning av plantemateriale frigjøres denne energien igjen. Energi fra sola 38

39 ÅRLIG BRUK AV BIOMASSE TIL ENERGIFORMÅL I NORGE Industri og privat til sammen i dag: 16 TWh (herav vedfyring 7 TWh) Mulig økt uttak og høsting uten å true artsmangfoldet : 30 TWh (Trelast, treforedling, trevare, avfall, biogass, deponigass, skogsbrensel, halm, kornavrens) Vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge. Kilde: NVE Oppdragsrapport A nr 7/

40 BIOMASSE OG ENERGI 1 favn ved = 60cm x 1m x 4m = 2.4 m 3 = 1,6 fm 3 1 favn bjørk, rogn, lønn gir ca kwh (20% fukt) 1 favn osp, gran, gråor gir ca kwh (20% fukt) 1 lm 3 tørr flis nåletrær gir ca. 780 kwh (23 % fukt) 1 lm 3 rå flis nåletrær gir ca. 550 kwh (54% fukt) 1 halmball på 300 kg 100 liter olje 1000 kwh 1 TWh tilsvarer halmballer 40

41 Spørsmål?

Like dokumenter

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale