Kraftpris vs «fiberpris»

Transkript

1

2 2

3 3

4 4

5 Kraftpris vs «fiberpris»

6 To hoveddrivere for kraftprisen på kort sikt Hydrologisk balanse vannenergi i vannmagasiner, snømagasiner og mark-/grunnvann (Kortsiktig) marginalkostnad for kullkraftproduksjon Kullpriser levert Europa (ARA) Kullpriser FOB Sør-Afrika (RBCT) Fraktpriser (C4, TC) Priser på CO 2 -kvoter (EUA)

7 Kraftprisutviklingen siste 15 år

8 Store investeringsplaner i Norden Norge og Sverige bygger ut 26,4 TWh fornybar kraft fram mot 2020 Finland og Danmark bygger ut 11 TWh En ny finsk kjernekraftreaktor bidrar med TWh Kapasitetsøkninger i svensk kjernekraft bidrar med 10 TWh Utfasing av kraftvarmeverk basert på kull til bio-/ gassfyrte verk

9 Planer for nye overføringskabler mrd i investeringer i sentralnettet kommende 10 år Nye utenlandskabler Skagerrak MW (Danmark 2015) Sydvestlinken (Sverige ) NORD.LINK/NorGer 1400 MW (Tyskland 2018) NSG 1400 MW (Storbritannia 2020) Innenlandske nettforsterkninger

10 Fra balanse til overskudd? Forbruk Produksjon TWh Energi Norge anslår at det totale målet om 10,5 % energieffektivisering i EU innen 2020 vil bety at Norge må spare om lag 12,8 TWh gjennom energieffektivisering i perioden Redusert industriforbruk

11 Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

12 VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind Halvorsen

13 Økonomisk støtte Ung bransje i vekst Støtte 8,0 øre/kwh (6 % rente, levetid 20 år) Grønne sertifikater 18 øre/kwh (jan 13) 13

14 Økonomi i anleggene Fortjeneste i anleggene: 14 øre/kwh Kan være mørketall egeninnsats og kapitalkost Inntekt: 58,1 øre/kwh produsert Bedre fortjeneste ved leveranse til private bygg Brenselkostnad 23,7 øre/kwh Andre driftskostnader: 13,8 øre/kwh Investeringskostnad kr/kw inkl. varmenett Varmenett kr./m 14

15 Bioenergiprogrammet statistikk Sum alle år 2012 Antall GWh Antall GWh Biogass 35 2,9 3 0,1 Brenselsproduksjon 121 0,0 15 Forprosjekt 123 0,0 11 Forstudie 184 0,0 11 Gårdsvarme Næring , ,3 Gårdsvarme Bolig ,5 31 1,0 Komp.og utredning 120 0,0 6 Varmesalgsanlegg , ,8 Veksthus 24 20,6 1 0,1 Totalt , ,3 15

16

17 Flisproduksjon i Hedmark 17

18 Flisproduksjon i Hedmark 18

19 GÅRDSVARMEANLEGG Foto: Øyvind Halvorsen

20 Eksempel Nordreisa kommune og Nord Troms Bioenergi AS Forstudie 2006 Forprosjekt 2007 Doffin høst 08 Valg av leverandør nov 08 Byggestart vår 09 Oppstart senhøst 09 20

21 Nytt varmeanlegg på Beitostølen Stølslie varmeanlegg med levering til Beitostølen helsesportsenter, boligfelt og Beitostølen sentrum Leveranse ca 3,5 GWh ved full utbygging 21

22 Bondeeide varmeanlegg Skoler Sykehjem Barnehage Hotell Gårdsturisme Leiligheter Boliger Hyttefelt Næringsbygg Alvdal Beitostølen Dokka Vestby Morgedal Bygland Voss Nordre Land Vingelen Etnedal Nedre Eiker Ringerike Ølen/Vindafjord Stange Røros Hjelmeland Eigersund Nore og Uvdal Jevnaker Lesja Gran Nesset Vanylven Rissa Værdal Eidsvoll Gran Aurskog- Høland Krødsherad Nordreisa 22

23 Orkla Trebrensel OT har bygget to nye varmesentraler for levering av varme til skole og helsesenter. Skole, KW kjeler Varmebehov KWh Helsesenter, 150 KW Varmebehov KWh Flisterminal på Kråkhaugen Leveranse av m 3 flis pr år 23

24 Biogassanlegg Anlegget ved Tomb er basert på storfegjødsel og matavfall. Anlegget er ombygd og i drift. Nederste bilde er ny type reaktor basert på grisemøkk hos Sondre Skoglund, Skien Oppstart i desember

25 KOSTNADSBEREGNINER Total investeringskostnad kr/kw 42 øre/kwh Flisfyringsanlegg kr/kw 48 øre/kwh Vedfyringsanlegg (20 år) kr/kw 74 øre/kwh Vedfyringsanlegg (30 år) kr/kw - 62 øre/kwh Halmfyringsanlegg kr/kw - 27 øre/kwh Flere typer brensel kr/kw - 32 øre/kwh Brenselkostnader Fra øre/kwh Arbeidskostnader for drift og vedlikehold Fra 2 13 øre/kwh 19 øre/kwh 7 øre/kwh

26 Motivasjon for å investere 1. Lavere energikostnad (2,31) 2. Bedre oppvarming for dyr og/eller folk (2,64) 3. Være mer miljøvennlig (3,40) 4. Avsetning for egenprodusert brensel og sysselsetting (3,62) 5. Enklere drift / redusert tidsbruk til oppvarming (4,02) 6. Annet (5,31) 26

27 Fornøyde eiere Bedre oppvarming for dyr og folk Lønnsomhet Brenselsituasjon Tekniske løsninger Tidsbruk Egen kompetanse Kompetanse hos andre 27

28 Oppsummering og konklusjon Svært fornøyde eiere Lønnsomme anlegg Vedfyringsanlegg - behov for bedre lønnsomhetsvurderinger Varmeproduksjon ift. antatt differanse mellom anleggstyper og størrelse Behov for å revurdere LMD sin metode for å beregne klimautslipp Kan anbefale videre utbygging av biovarme i landbruket 28

29 Energi og klimaplaner - Tiltaksdel - Hva er gjort? Fremdeles flere potensielle anlegg? - Kommunale bygg skoler, barnehager, sykehjem? Mulig å legge ut anbud? - Kurs i anskaffelse i regi av IN er det et behov? 29

30 Kursmuligheter for kjøpere av varme! 30

31 Bioenergiprogrammet Bioenergi i landbruket Målgruppe: Bønder/skogeiere Støtter Anlegg for varmesalg Gårdsvarmeanlegg Veksthus Biogass Forstudier/forprosjekter Flisproduksjon Målgruppe: Bioenergibransjen Støtter: Produksjonsanlegg Effektiviseringstiltak Kompetanse og utvikling Informasjonsvirksomhet 31

32 Forstudie og forprosjekter (Varmesalg og biogass) Søkere er fortrinnsvis bønder med eiermajoritet i varmeselskapet Forstudier Formål å avklare mulighet for varmeleveranse/-salg 50% støtte inntil kr Forprosjekter Formål anbud, avtaler, prosjekter prosjektering, etabl. av selskap, kompetansetiltak Støtte er forbeholdt varmeselskap som vil å etablere varmeanlegg 50 % støtte inntil kr Deler av kostnadene må være innkjøpte tjenester 32

33 Anlegg for varmesalg Hva omfattes: Komplett varmeanlegg Varmenett, Kundesentral Nødv. lager, prosjektering, byggledelse Hva omfattes ikke: Utstyr til brenselproduksjon og transport Støtte til investering: Max 2 MW innfyrt effekt på fyrkjel Det gis inntil 35 % tilskudd, max Kr Lønnsomhet må dokumenteres Landbrukets eierskap, min 50 % 33

34 BIOMASSE OG ENERGI 1 favn ved = 60cm x 1m x 4m = 2.4 m 3 = 1,6 fm 3 1 favn bjørk, rogn, lønn gir ca kwh (20% fukt) 1 favn osp, gran, gråor gir ca kwh (20% fukt) 1 lm 3 tørr flis nåletrær gir ca. 780 kwh (23 % fukt) 1 lm 3 rå flis nåletrær gir ca. 550 kwh (54% fukt) 1 halmball på 300 kg 100 liter olje 1000 kwh 1 TWh tilsvarer halmballer 1 TWh tilsvarer fastkubikk tømmer 1 kwh varmer 1000 liter vann 1 grad = 100 liter 10 grader = 30 liter 33 grader = en kjapp dusj Kilde:UMB 34

35 Vi tilbyr mer enn finansiering Profilering Finansiering Kompetanse Rådgivning Nettverk 35

36 Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge