5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - PEDAGOGISK VIRKSOMHET

Transkript

1 Ordfører Einar Halvorsen åpner Stemmehagen nye barnehage 5. KUNNSKAPSSAMFUNNET - PEDAGOGISK VIRKSOMHET 5.1 Fra kommuneplanens hovedmålsetting til HP Kommuneplanens hovedmålsetting kap. 5, Kunnskapssamfunnet, er: STERK KULTUR FOR LÆRING Vi har betydelige levekårsutfordringer i Arendal, større i noen deler av kommunen enn andre. Når vi ser på sentrale levekårsindikatorer for Arendal i forhold til kommunegruppe 13, er det bl.a. tre indikatorer som bekymrer. Vi ligger høyt når det gjelder unge uføretrygdede, vi ligger høyt når det gjelder unge arbeidsledige, vi ligger høyt når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere blant innbyggerne i alderen år. Utdanning og kompetanseheving er et sentralt virkemiddel for å forbedre levekår og utjevne sosiale ulikheter. Det er en nær sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skoleprestasjoner. Å satse på god opplæring og utdanning av kommunens barn og unge, er derfor helt avgjørende for å lykkes med å heve befolkningens levekår på sikt. Barnehagen er for de aller fleste barna starten på den livslange læringen. Barnehagen har sin egenart basert på lek, omsorg og læring. Det å sette inn tiltak tidlig i førskolealder gir også et godt grunnlag for en positiv utvikling i skolen. Både barnehager og skoler har et felles ansvar for at barn får oppleve en god overgang fra barnehage til skole. At et barn eller en elev sliter i barnehage eller i skole, kan være et symptom på at hjemmesituasjonen ikke er tilfredsstillende. Arendalsmodellen har alltid hatt fokus på dette, men ikke nok. Opprettelsen av en ny enhet Levekår i Arendal har som mål å styrke dette samordnede arbeidet for barn og unge og deres familier i Arendal, slik at kommunens tjenester oppleves helt- ikke stykkevis og delt. Arbeidet med Kommunedelplan: Tidlig innsats for bedre levekår 2023 har en målsetting om å få fram et godt utfordringsbilde i forhold til levekårsutfordringer i Arendal, for så å sette inn riktige tiltak som virker. Det er helt klart at kommunens barnehager og skoler har, og vil ha en rolle i å bidra til bedre levekår i Arendal. Vi vil at gode barnehager, gode skoler og gode hjelpetjenester i Arendal skal bidra til å gi alle barn og unge like muligheter til et godt liv. Enhet Spesialpedagogiske tjenester ble opprettet , og har fra 2015 eget budsjett. Avdelingene PPT m/logopeder, Sandum m/ambulerende skoleteam og Pedagogisk fagteam er nå samlet under en enhetsleder. Pedagogisk fagteam er en nyopprettet avdeling, der ledelsen har arbeidsgiveransvaret for alle spesialpedagogene knyttet til barn under skolepliktig alder med enkeltvedtak. Fra 2015 vil også støtte- 35

2 personell som tidligere har tilhørt den enkelte barnehage, bli en del av pedagogisk fagteam. Avdelingen vil bistå med å vurdere henvisning til PPT for sakkyndig vurdering, og/eller til andre aktuelle instanser. Pedagogisk fagteam fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter Opplæringslovens 5-7, og effektuerer vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Dette kan skje ved tildeling av ekstra fagpersoner, veiledning til barnehagepersonale og til foreldre. Et avgjørende bidrag til å løse levekårsutfordringene i Arendal, vil være å skape gode oppvekstforhold for barn og unge. Dette avhenger av en målrettet og god pedagogisk virksomhet i barnehager og skoler som sikrer et best mulig faglig og sosialt utgangspunkt slik at alle som har forutsetninger for det, blir i stand til å fullføre vidergående opplæring og senere delta i yrkes- og samfunnslivet. For å lykkes med dette, kreves et tilrettelagt tilbud som bidrar til god læring for alle. Spesialpedagogiske opplegg i barnehage og skole krever målbevisst og tydelig pedagogisk ledelse i alle ledd. Og det må være vilje og evne til å velge effektive tiltak og hjelpe de barnehagebarn og elever som trenger hjelpen mest. Den nye enheten Spesialpedagogiske tjenester er ment å bidra til å gi barnehager og skoler faglig støtte til å tilpasse de pedagogiske oppleggene til hver enkelt barn/elev. Det vil også være viktig med et nært samarbeid med den nye enhet Levekår. Enhetene er kunnskapsbedrifter Kunnskapsbedrifter søker ny kunnskap på jobben. Praksis diskuteres, en må stadig være på jakt etter beste praksis. En viktig lederoppgave i kunnskapsbedrifter er å få kollegiet til å utvikle seg. Hvordan få Drømmelærere til å bli en Drømmeskole (Irgens 2010)? Kollektivet Kollektiv utvikling (Utvikle felles mål, finne felles løsninger og rutiner, felles planlegging og evaluering). Drift Utvikling Individuelt Figur 18. Kollektiv utvikling Kunnskapssamfunnet vårt skal utvikles videre. Mange oppgaver er lagt til barnehagen og skolen. Etter år i barnehage, fortsetter den unge inn i skolen hvor hun/han blir i 13 år eller mer før jobb eller evt videre studier. Store summer investeres i utdanning. Men likevel er barnehage-/skolesystemet kun en kvalifisering til jobb. Etter- og videreutdanning på egen arbeidsplass eller andre steder er helt avgørende for å utvikle seg som yrkesutøver. Lærende organisasjoner gir rom for egenutvikling og felles utvikling. I denne sammenheng er god ledelse av helt avgjørende betydning. Gjennomgående funn i nasjonal og internasjonal forskning viser at for eksempel lærere opplever at egen læring i skolen har størst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. Forskning tilsier også at refleksjon basert på konkret observasjon er det beste utgangspunktet for å videreutvikle praksis. Denne refleksjonen bør være kunnskapsbasert, og bygge på praktiske erfaringer og forskningsbasert teori. Det er vesentlig for medlemmene i en lærende organisasjon å ha en felles visjon, jobbe i felleskap og dele erfaringer for å nå ulike målsettinger. Pedagoger og andre får kvalifikasjonsgrunnlaget gjennom sin høgskole- og universitetsutdanning. Dypere profesjonsutvikling skjer i arbeidsfellesskap der det er kultur for stadig å analysere og videreutvikle et felles lærings- og undervisningsrepertoar som kan bidra til optimal læring og utvikling for barn og unge. Den forskningsbaserte kunnskapen må ses i sammenheng med ansattes egne erfaringer og kjennskap til barn og elever. Dette skjer gjennom læring i en sosial kontekst, og det er ledernes oppgave å legge forholdene til rette for læring i et kollegium og å sørge for at kunnskapen blir en del av 36

3 organisasjonen. Barnehage og skolelederne får derfor i 2014/2015 en kompetanseutvikling innenfor endringsledelse og organisasjonsutvikling knyttet til den virksomhetsbaserte kompetanseutviklingen. Profesjonalisering Kvalifisering Figur 19. Forholdet mellom kvalifisering(utdanning) og profesjonalisering (i arbeid) Med utgangspunkt i bl.a. Strategiske kart, kompetanseplaner og dette dokumentet, lager enhetene sine virksomhetsplaner som ferdigstilles i januar 2015, der lokale mål og tiltak for 2015 legges fram. Gode prosesser for å samle seg rundt felles mål og tiltak er viktig for å lykkes med å gjennomføre Virksomhetsplan 2015 på en god måte ved den enkelte enhet. 5.2 Barnehage Barnehagen som læringsarena Barnehagen er forpliktet til å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Barnehagen er en viktig arena for læring for barn i førskolealder og skal legge grunnlaget for livslang læring og aktiv deltaking for barn i et demokratisk samfunn. Det er viktig å styrke samarbeidet mellom barnehage og skole for å gjøre læringsløpet mest mulig sammenhengende. Strategiene og tiltakene i St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen, viser at statlige myndigheter ønsker å forsterke barnehagen som læringsarena: "Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter".(barnehageloven 2. Barnehagens innhold). Barnehagen skal støtte barns lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring i barnehagen skal ses i nær sammenheng med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner, har betydning for deres læring. Barnehagen representerer formelle og uformelle læringssituasjoner hvor det legges vekt på et helhetlig læringsbegrep som omfatter omsorg, lek og læring. Samtidig skal barnehagens innhold være preget av kontinuitet og progresjon. Det er en sterk sammenheng mellom lekeferdigheter og kommunikasjonsferdigheter. Nyere forskning viser at dyktige lekere har store ferdigheter både sosialt, språklig og intellektuelt. Personalet skal ha et aktivt forhold til barns læringsprosesser og dele av sin kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet for å vekke interesse hos barna. Ved å ta utgangspunkt i barns interesser, skal personalet sammen med barn undersøke, stille spørsmål og sammen finne svar som barn kan være tilfredse med. Læringen i barnehagen skal være preget av god kvalitet i samspillet mellom barn og personale. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring og støtte og utfordre barna gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materialer. Den voksne hjelper barnet til å mestre ved å støtte, vise og fortelle. Det et barn kan gjøre med assistanse i dag, kan det gjøre uten assistanse i morgen. Å bli tatt på alvor er viktig som motivasjon for læring og som grunnlag for å utvikle tillit både til seg selv og andre. Leken står sentralt i barns trivsel og utfoldelse, og samspill i lek er viktig for en allsidig utvikling. Barnehagen må derfor gi rom for barns initiativ, fantasi og undring. Som pedagogisk virksomhet skal barnehagen legge til rette for at barna blir kjent med verden rundt seg. Samspill med andre er avgjørende for barns utvikling. Fellesskapet i barnehagen er derfor viktig som læringsarena, og vennskap blir grunnleggende for et godt fellesskap. 37

4 Personalets personlige og faglige kompetanse er avgjørende for å skape en best mulig læringsarena med omsorg, lek og læring i fokus. Det skal foregå pedagogisk analyse/refleksjon på enheten; på enhetsnivå og på gruppe-nivå i forhold til: Hvordan kan de voksne i barnehagen bidra til å skape en positiv læringsarena hvor barn opplever gleden av å lykkes? Hvilke krav bør stilles til et godt læringsmiljø for barn som gir muligheter og mangfold i hverdagen? For å få til en fornying og utvikling av barnehagen som en læringsarena, må det legges vekt på gode vurderingsprosesser. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og våre lokale retningslinjer og planer. Vi må finne fram til det som virker og gjøre mer av det. Tidlig innsats Tidlig innsatsprosjektet har foregått i tre år, initiert av fylkesmannen i Aust Agder, finansiert av Kunnskapsdepartementet. Foruten fylkesmannen, deltar Åmli kommune og Arendal kommune i prosjektet. Prosjektet blir avsluttet i desember Videre arbeid og oppfølging gjøres gjennom veilederen Vi ser vi samhandler og Oppvekstteam 0 6 år. I tillegg innlemmes tidlig innsats-arbeidet i Kommunedelplan Tidlig innsats for bedre levekår Barnehageøkonomi Det samlede budsjettet for barnehagekontoret for 2015 er på 239,1 mill kroner. Dette er en økning på ca 29,2 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett Kommunen betaler tilskudd til private barnehager etter reglene i barnehageloven og tilhørende forskrift om likeverdig behandling. Faktorer som øker budsjettbehovet for tilskudd og rammer til private barnehager for 2015 ift opprinnelig budsjett for 2014: Opptrapping av %-andelen til de private barnehagene: Regjeringen økte minimumsprosenten fra 96% til 98% fra Derfor må den høye satsen også legges til grunn for 2015 Antall gjestebarn øker (differanse mellom inntekter og utgifter) Kapitaltilskuddet har økt sats fra kr 9100 til kr 9500 pr barn Lønnsvekst i private og kommunale barnehager Foreldrebetalingen øker fra kr til kr pr måned. For de kommunale barnehagene blir dette isolert sett en inntektsøkning på ca I regjeringens forslag ligger det en reduksjon i rammetilskuddet på 312 mill kroner på landsbasis som følge av dette. Det er ikke foreslått endringer i budsjettet for 2015 i forhold til budsjett 2014 når det gjelder spesialpedagoger i barnehagene, tiltak for fremmedspråklige barn og tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å bevilge 112 mill kroner til innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal da utgjøre maksimalt sju prosent av familiens samlede inntekt for ett barn i barnehage. Alle familier med en samlet inntekt på under kroner vil ha rett til redusert foreldrebetaling. Forslaget sendes på høring høsten 2014 og skal etter planen tre i kraft 1. august Regjeringen foreslår videre å bevilge 100 mill kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget legger til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. Det er ikke meldt om endring av lovverket i forhold til rett til barnehageplass. Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager i 2015 tar høyde for: Regnskapstall og barnetall for 2013 i kommunale barnehager Telling av barn i private barnehager er ihht årsmeldingen for barnehagen for 2014 (for året 2015) samt telling og

5 Samlet sett medfører dette at rådmannen foreslår følgende endringer i tilskuddssatsene til de privatebarnehagene (sammenlignet med endelig budsjetterte tilskuddssatser for 2014): Ordinære barnehager: Kommunal sats 2015 Kommunal sats 2014 Endring i % Nasjonale satser Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn ,2 % Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn ,9 % Private familiebarnehager: Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for små barn Samlet drifts og kapitaltilskudd pr heltidsplass for store barn Satser for åpne barnehager 2015: 6-15 timer 16+ timer Åpne barnehager Figur 20. Tilskuddssatser barnehager Tilskuddssatsene til private barnehager i Arendal kommune ligger ca 0,2 % høyere enn nasjonale satser for små barn og ca 2,2 % høyere for store barn. De private barnehagene vil få tilskudd etter hvor mange barn de har i sine barnehager på telletidspunktene. Budsjettet for tilskudd til de private barnehagene baserer seg på barnetall i de private barnehagene pr Det gjøres oppmerksom på at budsjettbeløpet kan endre seg utfra disse forholdene. Det faktiske tilskuddet som utbetales til de private barnehagene blir beregnet med barnetall pr telling 15. desember 2014, 15. august 2015 og 15. september Beregnet tilskudd til private barnehager overgang fra budsjett til regnskap Fra 1. januar 2015 skal kommunene beregne tilskuddet til ikke-kommunale barnehager på to år gamle regnskap, og ikke budsjett. Rundskriv Udir beskriver denne endringen og erstatter rundskriv Udir Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 basert på det nye regelverket (regnskapsmodellen). Dette innebærer at kommunen skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å beregne tilskuddssatsen. Regnskapstallene fra 2013 skal oppjusteres med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (kommunal deflator) for 2014 og Etter at tilskuddssatsene er regnet ut, gis tilskuddet basert på barnetallet for 2015 i de ikke-kommunale barnehagene. Året 2015 er et overgangsår. I 2015 skal kommunen både fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter det nye regelverket (regnskapsmodellen) og etterjustere tilskuddet for 2014 etter det gamle regelverket (budsjettmodellen). Vurdering av barnehageøkonomien sett i et lengre tidsperspektiv I og med at satsene for 2015 skal beregnes ut fra regnskap og barnetall 2013 i de kommunale barnehagene, er det driften dette året som gir utslag for de høyere satsene. Regnskap 2013 er et år med forholdsvis høye kostnader i barnehagesektoren. I 2014 ble det gjort endringer ved å bygge 2 store kommunale barnehager og legge ned 4 barnehager med høye kostnader. Virkning av dette var forventet med halvårseffekt i 2014 og helårseffekt i Ved en endring av beregningsmodell (med 2 års gamle regnskapstall) vil man ikke få full effekt av denne omleggingen før i Våren 2015 vil kommunen etterjustere for tilskuddsåret Denne etterjusteringen skal gjøres på samme måte som tidligere år. Kommunen kan så begynne å regne ut tilskuddssatsen for Hvordan etterjusteringen slår ut er avhengig av endelige regnskapstall for 2014 og antall i barnehagene pr 15. desember

6 Barnehager og barnehageplasser I Arendal er det 60 kommunale og private barnehager. Totalt var det pr 01. oktober 2014, 2343 barn i barnehagene og 772 av disse barna er 1-2 åringer. Arendal kommune har full barnehagedekning i forhold til de barna som har rett på barnehageplass. Det er fortsatt stor boligutbygging i Arendal vest som skaper et behov for flere barnehageplasser der. Nye planlagte barnehager/barnehageplasser i 2015: Skarvedalen barnehage øker kapasiteten ved nytt barnehagebygg med nye private plasser på Nidelvåsen I forbindelse med nytt boligfelt på Vippa er det planlagt en barnehage på ca 60 plasser. Dette er samme utbygger som Skarvedalen barnehage Arendal bystyre har bedt administrasjonen å se på barnehagestrukturen på Tromøy. Det er bl.a. avsatt tomt på Marisberg, som vil bli vurdert benyttet. Vi har fire kommunale barnehagebygg på Tromøy, der ett leies. Det er behov for å se på en mer rasjonell barnehagedrift på Tromøy. Løddesøl barnehage legges ned fra 01. august 2015 med tilsvarende utvidelse av antall barnehageplasser på Rykene barnehage. Brukertilfredshet Barnehagene hadde brukerundersøkelse i 2014 hvor det var særlig fokus på respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet, på regelmessig kontakt der informasjon utveksles og på om det samarbeides om barnets trivsel og utvikling. Indikator i barnehageundersøkelsen Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2016 Brukertilfredshet 4,9 4,9 5 Opplevelse av respektfull behandling 5,5 5,5 5,6 Åpningstider 5 5,2 5,3 Figur 21. Resultat barnehageundersøkelse Vi nådde målene vi samlet satte oss i forhold til foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning, respektfull behandling og tilgjengelighet. Utfordringen videre er å vedlikeholde og videreutvikle den gode scoren barnehagene fikk. Gjennom tilsyn vi har hatt i barnehagen, ser vi at ved å la foreldre medvirke i barnehagens planer for innhold og vurdering underveis, vil foreldre/foresatte i større grad oppleve brukermedvirkning. Det er allerede lovpålagte fora i barnehagen som kan ivareta dette på en bedre måte enn det gjøres i dag. Neste brukerundersøkelse er i Kvalitetsdokumentet Dokumentet skal innarbeides i barnehagenes planer og brukes i planlegging, tilrettelegging, vurdering og evaluering av barnehagens pedagogiske innhold. Dokumentet ligger på kommunens hjemmeside for foreldre/foresattes innsyn. Kvalitetsdokument for barnehagene i Arendal er en kommunisert minstenorm for hva som er grunnlag for god kvalitet. Det inneholder en felles visjon for barnehagene i kommunen og pedagogiske prinsipper som danner verdier og holdninger i arbeidet med barn. Det er også et dokument som skal gi foreldre en trygghet om at Arendal kommune har fokus på kvalitet uansett hvilken barnehage barnet går i. Kvalitetsdokumentet et samarbeidsprosjekt mellom kommunale og private barnehager og andre samarbeidspartnere. Dokumentet skal også danne grunnlag for barnehagens egne planer. Vårt fokus er et trygt og lærende miljø som utvikler lekne og rause barn med en god balanse mellom selvfølelse og selvtillit. Fokusområder i barnehagene er : Sosial kompetanse 40

7 Språkkompetanse Grunnleggende matematiske begreper Ledelse Rom for lokale variasjoner Tydelig ledelse og et kompetent personale For at barnehagen skal kunne oppfylle sitt samfunnsmandat og realisere kommunens målsettinger, kreves en stadig utvikling av kompetansen til alle grupper av ansatte i barnehagen. Kompetanseplanen er bygget på Kompetanse for fremtidens barnehage, en strategi for kompetanse og rekruttering og Arendal kommunes Kvalitetsdokument for barnehage som er førende for det pedagogiske arbeidet i barnehagene, samarbeidet med foreldrene og tverrfaglige samarbeidspartnere. Kompetansesatsningen omfatter både kommunale og private barnehager i Arendal kommune og er basert på de sentrale utfordringene med levekårsproblematikk, tidlig innsats, samordning av tjenester og rammeplan for barnehager. Vi ønsker at alle ansatte gjennom denne organiseringen skal få mulighet til å tilegne seg ny kompetanse, uavhengig av fartstid i barnehagen. De ansattes kompetanse er helt sentral for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus, og for at barnehagene skal nå målene kommunen og barnehagene har satt seg. I barnehagene i Arendal skapes grunnlaget for danning og sosial kompetanse i det sammenhengende utviklingsløpet fra barnehage opp til videregående skole. Barnehagene samarbeider med skolen for å legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse. Det er satt i gang et arbeid med en felles plan for overgangen fra barnehage til skole. Lederutviklingsprogram for kommunale barnehager Det satt i gang opplæring for en ny gruppe med pedagogiske ledere i kommunale barnehager. Dette er et program som Arendal kommune som barnehageeier har satt i gang for å gi kompetanseheving i takt med de krav og pedagogiske utfordringer som møter ledere i barnehagen i dag. Det er styrer og pedagogiske ledere som har en nøkkelrolle for utvikling av kvaliteten i barnehagen. Det betyr at barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen der målet er en enda bedre barnehage. Arendal kommune ønsker seg ledere som er opptatt av å lede utviklings- og endringsprosesser som bidrar til at barnehagen er en lærende organisasjon. Vi vil at de tar ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna og er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Tilsyn av kommunale - og private barnehager Det har vært gjennomført stedlig tilsyn i alle barnehagene i perioden høsten 2013 til høsten 2014, bortsett fra de to nye kommunale barnehagene som startet opp Stedlig tilsyn i disse to barnehagene vil bli gjennomført i løpet av våren Når det gjelder tilsyn videre, må vi se på tilsynsplanen og gjøre noen endringer. Det er for krevende å gjennomføre stedlig tilsyn i alle barnehagene hvert andre år. Det er ikke noe krav i barnehageloven om hvor ofte det skal gjennomføres tilsyn, men kommunen bør i hvert fall være så tett på at den enkelte barnehage skal ha et stedlig tilsyn hvert 3. år. Tilsynet vil bestå av både dokumenttilsyn og stedlig tilsyn. Her vil også økonomi være tema. 41

8 5.3 Skole Elevtallsutvikling i Arendal: Skoleår Elevtall totalt Elever kommunale skoler Elever private skoler 2010/ / / / / Figur 22. Elevtallsutvikling Vi ser at elevtallet i private skoler steg betydelig da Arendal Internasjonale Skole ble privat fra skoleåret 2012/13. Elevtallsøkningen i kommunen fra høsten 2012 har vært i private skoler. Både St. Fransiskus skole og Arendal Internasjonale skole har økt kapasiteten i tidsrommet Arendalsskolen framover Samfunnet er i stadig endring og utvikling. Arendal skal være en kommune som er forberedt på fremtiden og klar for å møte de endringene som vil komme. Utdanning er helt avgjørende for å kunne stå godt rustet til dette. Nasjonal og internasjonal forskning på skole og utdanning gir oss stadig mer kunnskap om hvilke faktorer som er av størst betydning i undervisningen. Dette gir oss muligheter for bedre å målrette tiltakene våre. Vi ønsker bedre læringsutbytte for den enkelte elev Vi ønsker å ha skoler som er attraktive for gode jobbsøkere Vi ønsker å redusere spesialundervisning gjennom bl.a. å bedre TPO innenfor det ordinære undervisningstilbudet Vi ønsker høyere lærertetthet pr klasse/trinn for å kunne tilpasse undervisningen og gi god hjelp til de som trenger det Vi ønsker sterke pedagogiske miljø som reflekterer mye og godt over egen praksis Vi ønsker skoler med stor fleksibilitet, bredde i personalet, som er robuste Vi må bruke de pengene vi har på en best mulig måte. God klasseoppfylling i Arendalsskolen er etter rådmannens mening, helt nødvendig. Det er økonomisk gunstig, nødvendig, og like godt sett fra en pedagogisk synsvinkel Kompetanseplan for grunnskolene i Arendal I skolesektoren skjer stadige endringer fra sentralt hold og økende krav fra omgivelsene. En ny 5-årig masterutdanning for lærere er i anmarsj, kompetansekrav for lærere i fagene engelsk, matematikk og norsk foreslås ytterligere skjerpet. Fokus på læringsutbyttet for den enkelte elev har blitt tydeligere. Jevnlige målinger ved ulike sider av skolenes drift gir økt kunnskap om situasjonen og utvikling over tid. Kunnskap skaper arbeidsplasser, kunnskap gir verdiskaping. Vi startet høsten opp et skolelederutviklingstiltak, Elevsentrert skoleledelse, i Arendalsskolen der stiftelsen IMTEC har det faglige ansvaret. Dette tiltaket vil fortsette i Her er hovedfokus: Hvordan utvikle en skolekultur preget av faglighet, gode relasjoner lærer elev og tydelig klasseledelse? Hvordan lede profesjonelt og bidra til utvikling av den profesjonelle læreren? Hvordan lede slik at foreldre har tillit til skolen? Forskning viser, som beskrevet ovenfor, at det er et gap mellom kunnskaper og ferdigheter tilegnet gjennom utdanningen, og kunnskapskravene de ferdigutdannede kandidatene møter i arbeidslivet. Derfor må vi ha fokus på etter- og videreutdanning på og utenfor arbeidsplassen. Lærende skoler er her avgjørende for videre utvikling. Refleksjon på den enkelte skole rundt hva som 42

9 fungerer godt og bør gjøres mer av, hva som må videreutvikles, og hva som bør legges bort, vil være sentralt for skoleutvikling i Arendal. Det pågår mye utviklingsarbeid ved skolene i Arendal, både i forhold til skolemiljø og i forhold til fag. Tiltakene er ikke like ved kommunens skoler. Skolene har gjort ulike valg når det gjelder interne prioriteringer. For eksempel har noen skoler valgt å ha særlig fokus på lesing, andre på lokalt læreplanarbeid, mens andre jobber mye med regning eller vurderingspraksis. Gjennomgående er at læring og elevers faglige og sosiale utvikling står sentralt. Skolene har frihet til å gjøre valg i forhold til lokale tiltak og strategier i sitt arbeide. Det er flere måter å få til god læring på, og skolene har muligheter for å velge å arbeide med områder som passer særlig godt inn i deres drift og utvikling. Det skjer mye godt utviklingsarbeid ute i skolene, men det er viktig at skoleeier bidrar til felles fokus på noen utviklingsområder som skoleeier mener skal prioriteres. Arendalsskolen har noen felles satsingsområder og tiltak som er overordnet og gjelder alle skolene. Som føringer for arbeidet i Arendal ligger Regionplan Agder 2020, Kommuneplan og Strategisk kart for Arendalsskolen Det er laget ambisiøse mål for kommunens skoler innen flere områder. Det overordnede målet for alt arbeidet er: (Fra Strategisk kart for Arendalsskolen ) Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med profesjonell undervisning hvor elevene opplever mestring og tydelige forventinger, både faglig, sosialt og personlig Alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen (det 13-årige skoleløpet) Foreldre skal ha tillit til skolen De tre områdene som særlig vektlegges i arbeidet med kompetansetiltak for alle de offentlige grunnskolene i Arendal i 2014 og 2015 er: Regning Tilpasset opplæring/spesialundervisning Skoleledelse Det legges vekt på at kompetansen gis nær klasserommet. Videre skal tiltak gå over tid, og i arbeidet skal en ha fokus på bevisstgjøring og refleksjon over egen praksis. Skolelederne er avgjørende for å legge til rette for og lede tiltakene og for å sikre kontinuitet i arbeidet. I tillegg vil administrasjonen utvikle videre de digitale verktøyene som er kjøpt inn, og bruke de både for å følge opp skolene og for å sikre mer felles standard og praksis. Den pedagogiske staben i kommunen har en viktig oppgave i å bidra til at alle ledd i systemet har tilstrekkelig kompetanse. Ungdomstrinnssatsingen - skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres på ulike måter. Utdanningsdirektoratet legger denne definisjonen til grunn: "Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid." Denne nasjonale satsingen har som mål å utvikle skolenes praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet. En hovedprioritering er å utvikle lærernes didaktiske kompetanse for at undervisningen skal bli mer praktisk, variert og motiverende i alle fag. Hensikten er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Arendal kommune er i pulje 2 i denne nasjonale satsingen, dvs at Arendal er med fra august Prosjektperioden er på 3 semestre, altså ut Dette er en stor satsing, som det jobbes svært godt med i Arendal. 43

10 To utviklingsveiledere i Aust Agder er tilsatt for perioden , og en av disse har base i Arendal rådhus, ved pedagogisk stab. Kunnskapsdepartementet finansierer disse veilederstillingene som dekker hele Aust-Agder. Kompetanse for kvalitet Dette er en nasjonal strategi for etter- og videreutdanning Målet er å øke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen gjennom å styrke lærernes og rektorenes kompetanse. I strategien Lærerløftet som ble lansert av regjerningen i september 2014 er satsing på videreutdanning et av hovedområdene. Det vil på sikt bli stilt strengere studiepoengkrav til lærere. Det er viktig at Arendal kommune framover sikrer at vi har tilstrekkelig med lærerkrefter som tilfredsstiller disse kravene. I Arendal har lærere benyttet seg av muligheten for videreutdanning siden Oversikt over deltakere er som vist under: År Antall lærere 2009/ / / / / / Figur 23. Deltakere videreutdanning - lærere Det er ikke bare lærere som tar etter-/videreutdanning skoleåret 2014/15: Studium Antall Rektorskolen 6 Videreutdanning for lærere 16 Lederutdanning for PP-leder 1 Videreutdanning for ansatte i PP-tjenesten 0 Totalt Figur 24. Deltakere videreutdanning - andre 23 personer Rådmannen vil arbeide for fortsatt å ha et høyt antall lærere som tar videreutdanning skoleåret 2015/2016, og prosessen vedr. dette starter ved årsskiftet 2014/2015. Læring som prosess Enkeltstående kursdager kan være inspirerende. Samtidig er det grunn til å stille spørsmålstegn med hensyn til læringsutbytte av slike arrangement. Å tilegne seg ny kunnskap krever at en gjør noe mer enn å sitte passivt og lytte til informasjon. Vi har derfor vektlagt at mye av vår opplæring går over flere dager, med arbeidsoppgaver mellom øktene. Dette gjelder blant annet lederutviklingsprogrammet for skolelederne. God undervisning Det er noen kjennetegn som synes å være til stede der lærere står for god undervisning. Først og fremst er en slik situasjon kjennetegnet av at skolen som helhet er preget av samme praksis. Det vil si at lærerkollegiet stiller de samme krav og forventninger til hvordan en time skal organiseres og hvordan elevene skal oppføre seg. Lærerne må gjøre det tydelig for elevene hva det er meningen at de skal kunne, og de må kreve at elevene skal yte, samtidig som undervisningsopplegget må være tilpasset de behov og forutsetninger elevene har. Undervisningen må være godt forberedt og strukturert, og tida må utnyttes godt. En viktig suksessfaktor er også kvalitet på vurdering av elevers arbeid. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for tilpasset opplæring. 44

11 Kommunale styringsindikatorer. Følgende mål er satt: Navn på indikator, resultater Mål 2012 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Mål 2014 Resultat 2014 Mål 2015 Nasjonale prøver 5. trinn lesing 2 2,0 2, * 2.0 Nasjonale prøver 5. trinn regning 2 2,1 2, * 2.0 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 1,9 2, * 2.0 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,1 2,9 3, * 3.1 Nasjonale prøver 8. trinn regning 3,1 2,9 3,0 3,0 3,1 * 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3 2,9 3,0 2,8 3,0 * 3,0 Nasjonale prøver 9. trinn lesing 3,5 3,4 3,5 3,3 3,4 * 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn regning 3,4 3,3 3,4 3,3 3,4 * 3,4 Eksamenskarakter skr. hovedmål norsk 3,6 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,5 Eksamenskarakter skr. sidemål norsk 3,4 3,2 3,3 3,3 3,3 2,9 3,3 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,6 3,8 3,6 3,6 3,6 3,8 3,7 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,1 3,1 2,7 3,1 2,8 3,1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 40,5 39,0 40,0 39,3 40,0 39,7 40,0 Figur 25. Kommunale styringsindikatorer - Mål * = Disse resultatene foreligger ikke i skrivende stund Gode læringsmiljø i skoler Med læringsmiljø menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som virker inn på læring, helse og trivsel hos elevene. Læringsmiljøet består av ulike hovedkomponenter. Det handler om relasjoner mellom elevene og mellom elev og lærer. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan læreren leder undervisningen og klassen, og av hvordan skolen er ledet og organisert. I tillegg er samarbeidet mellom skolen og hjemmet viktig for et godt læringsmiljø. Én viktig faktor for positive relasjoner mellom elevene er å redusere omfanget av mobbing og krenkinger. Mobbing innebærer at en person over et visst tidsrom blir utsatt for krenkinger. Et generelt godt læringsmiljø, positiv kulturbygging med gode voksenmodeller som er tydelige ledere, er faktorer som forebygger mobbing. God klasseledelse og gode læringsmiljø vil også i 2015 ha et stort fokus i Arendalsskolen. Det er en klar sammenheng mellom elevenes læringsmiljø målt i Elevundersøkelsen og elevenes læringsresultater. Høy motivasjon og arbeidsinnsats, gode relasjoner lærer-elev, trivsel med medelever, fravær av mobbing, høye forventninger, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer godt. På skoler hvor det er god struktur på undervisningen, ro og lite atferdsproblemer, har elevene et godt utgangspunkt for stort læringsutbytte. En sterk og god kultur for læring vil bidra til å styrke klassens og skolens læringsmiljø. Det er viktig at det er en kultur i klasserommet der det er rom for å spørre om hjelp og der det er greit å si noe feil. Opp gjennom årene har ulike kulturer dominert. kultur for belønning kultur for måloppnåelse Det vil ikke alltid være slik at læringskulturen i et klasserom kan kjennetegnes ved hjelp av den ene eller den andre kulturen som beskrives her, men de illustrerer to ytterpunkter. Kulturene er utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i arbeidet med å utvikle vurderingspraksisen på den enkelte skole. Når klasseromskulturen er preget av belønning som stjerner, karakterer og rangering, kan fokuset på resultater og karakterer noen ganger overskygge fokuset på elevenes læringsbehov. I slike klasser bruker gjerne elevene mye tid og energi på å lete etter riktige svar, noe som kan føre til engstelse for å stille spørsmål av redsel for å mislykkes. Der klasseromskulturen kjennetegnes ved en kultur for måloppnåelse, har lærer og elever tro på at elevene kan oppnå målene. Vurdering er her et viktig virkemiddel for læring. 45

12 Vi ønsker et stort læringstrykk i Arendalsskolen. Læringstrykk kan defineres som som summen av forventningene til elevenes prestasjoner, foreldrenes støtte til skolen og elevenes respekt for skolen samt lærernes forståelse av og suksess med implementering av læreplanen. Læring er en prosess i hver enkelt elev. Den skjer raskt når eleven har en indre trang eller et ytre trykk for å lære, og langsomt når verken ytre eller indre motivasjon er til stede. En god opplæring benytter varierte pedagogiske metoder for både å motivere eleven til å lære og ivareta den ytre påvirkningens betydning gjennom forventninger og krav til elevene. I tabellen under vises noen resultater fra elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen ble omarbeidet i 2013, så vi hadde ingen mål for året, da vi ikke visste hvordan undersøkelsen ble utformet. Navn Resultat 2013 Nasjonalt resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2014 Vurdering for læring 7. trinn 3,8 3,8 3,9 Vurdering for læring 10. trinn 3,0 3,2 3,2 Mobbing på skolen 7. trinn 1,3 1,3 1,2 Mobbing på skolen 10.trinn 1,3 1,3 1,2 Figur 26. Resultater elevundersøkelse. * = Undersøkelsen gjennomføres høsten 2014, så resultater foreligger våren 2015 Nasjonalt tilsyn I forbindelse med det nasjonale tilsynet som utdanningsdirektoratet har varslet at kommer i perioden 2014 til 2017, vil Arendal kommune få tilsyn og bli sjekket i forhold til: Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse (saksbehandling) Skolebasert vurdering I forbindelse med tilsynet har alle skolene blitt bedt om å se særskilt på lokale læreplaner. Noen skoler har planer for opplæringen som trenger revitalisering og oppgradering. Fra sentralt hold er det blant annet blitt påpekt at lokale læreplaner har for lite fokus på de 5 grunnleggende ferdighetene. Dette vil jobbes med i Pedagogisk stab startet våren 2014 opp et arbeid med å gjennomgå de områdene som skal sjekkes. I samarbeid med skolene vil vi videreutvikle rutinehåndboken for Arendalsskolen og utarbeide nye felles rutiner og retningslinjer der det er behov. Digitale verktøy Hverdagen både for administrasjon og elever ute i skolene preges i stadig større grad av digitalisering. Rådmannen er opptatt av å anskaffe gode digitale verktøy som gir en reell gevinst både i forhold til effektivisering og for å gi mer og bedre kunnskap. I januar 2014 investerte Arendal kommune i det digitale verktøyet Kikora. Kikora er et nettbasert læremiddel for matematikkopplæring, tilpasset læreplanene for grunnskolen. I mai 2014 ble Vokal innført. Vokal er et system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging av elevresultater, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Høsten 2014 innføres også programmet PULS. Hensikten med PULS, er å styrke skolenes kapasitet gjennom å bruke vurderingsinformasjon på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. PULS er både et analyseverktøy og et prosessverktøy. Administrasjonen vurderer PULS som et viktig redskap for å bedre kunne følge opp ulike sider ved skolenes drift i opplæringsloven understreker skoleeiers ansvar for å sikre forsvarlig drift ved grunnskolene. I skolene i Arendal ble det for noen år tilbake innført en felles digital læringsplattform - It`s Learning. Her kan lærere kommunisere med elever, og legge til rette for faglig dialog av ulikt slag. I It`s Learning ligger også muligheter for foreldre til å følge med på barnas skolegang og faglige arbeider og utvikling. Denne muligheten er tatt i bruk i varierende grad i Arendalsskolen. Generelt benyttes læringsplattformen i ulik grad ved skolene i Arendal, og rådmannen ser at her er et område hvor innsatsen bør intensiveres. 46

13 Tre utfordringer Utfordring 1, utviklingsbildet på Myra skole og dermed Stinta ungdomstrinn Stinta skole er på ungdomstrinnet helt fullt. Til høsten er det akkurat plass til elevene, men fra høsten 2015 og fremover vil Stinta skole med dagens skolestruktur ha elever til 4 paralleller på ungdomstrinnet, og fra 2021 vil den ha elever til 5 paralleller. Stinta har kapasitet til 3 paralleller.ndenne utfordringen må ha høy prioritet i ad hoc-utvalget framover. Myra skole er å regne for en toparallell skole, men to av rommene ved Myra er bygget av en slik karakter at den ikke kan være en fullstendig 2-parallell skole. Dette bør utbedres. Utfordring 2, utviklingsbildet for skolene i øst Høsten 2014 er Flosta skole Arendals nest minste skole med 114 elever. Høsten 2014 er det 111 elever på Nesheim skole og 139 elever på Eydehavn skole. Høsten 2014 er det 181 elever på Stuenes skole på barnetrinnet. Til sammen er det 545 elever på disse 4 skolene. I 2007 var det til sammen 668 elever på disse skolene: Flosta 172 (nedgang på 33,7 %), Eydehavn 165 (nedgang på 15,8 %), Nesheim - 96 (oppgang 15,6), Stuenes 235 (nedgang på 23,0 %). Dette gir en elevtallsnedgang på 18,6 % på disse 7 årene. Dette er en trend som ikke snur ifølge fremskrivningene av fødte barn, og i 2019 vil det være til sammen 523 elever på disse skolene, altså en ytterligere nedgang på 3,9 % ved disse fire skolene samlet. Vi har en negativ elevtallsutvikling her, og det er ikke indikasjoner på at denne snur med det første, verken i forhold til boligbygging eller annet. Utfordring 3, utviklingsbildet for skolene i vest Nedenes skole øker nå betydelig i elevtall. Hisøy skole er bortimot fylt opp, og vi har noen utfordringer på noen trinn. Strømmen skole er stort sett full. Vi har en elevtallsvekst i denne delen av byen. Det er her boligbygging i stor grad realiseres - på Willumstad, Engene, Skarpnes, His terrasse, Nidelvåsen. To av de tre ungdomstrinnene i vest har to paralleller. Antallet skoler med to paralleller på ungdomstrinnet er også noe ad hoc-utvalget for skolestruktur bør og vil se på. 5.4 Planer og kart Strategisk kart og virksomhetsplaner Vi har i Arendal et Strategisk kart for barnehagene og et Strategisk kart for grunnskoleopplæringen. Disse to strategiske kartene skal evalueres og oppdateres innen utgangen av 2014 i tråd med fagligeresultater og resultater fra brukerundersøkelsene. For at vi skal nå de kommunale målene, må hver enkelt barnehage og skole utarbeide sine mål og sine tiltak. Dette arbeidet pågår kontinuerlig i enhetene, gjennom arbeidet med sine lokale strategiske kart og virksomhetsplaner. De strategiske kartene og virksomhetsplanene er derfor svært viktige dokumenter for kvalitetsutvikling i Arendalsbarnehagene og i Arendalsskolen. Mennesker med særskilte utviklings- og læringsbehov - en håndbok Vi startet i oktober 2014 et arbeid med å utarbeide en plan for innbyggere med særskilte utviklings- og læringsbehov. Denne planen vil være en håndbok, og skal tydeliggjøre bl.a. gjeldende bestemmelser i henhold til lov og til forskrift, saksgang, formkrav, rapporter, ansvarsforhold og oppgaver. Planen vil også se på forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning, og vi tar sikte på å ferdigstille håndboka våren