Kredittilsynets arbeid var i 1989, som i 1988 og deler av 1987, preget av. dereguleringen av finansmarkedene og internasjonaliseringen av dem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kredittilsynets arbeid var i 1989, som i 1988 og deler av 1987, preget av. dereguleringen av finansmarkedene og internasjonaliseringen av dem"

Transkript

1 FRA for året 1989

2 A R S M E L D I N G F R A K R E D I T T I L S Y N E T for året 1989

3

4 Kredittilsynets arbeid var i 1989, som i 1988 og deler av 1987, preget av dereguleringen av finansmarkedene og internasjonaliseringen av dem den alvorlige tapsutviklingen i norske finansinstitusjoner, som b1.a. skyldes omstillingen av norsk akonomi strukturendringer som kommer til uttrykk ved saneringer og sammenslutninger av finansinstitusjoner ny lovgivning som krever oppf0iging fra tilsynsmyndighetens side. Kredittilsynet regner med at ogsa kommende ar vil by pa store utfordringer på finanssektoren, og etaten har i 10pet av året forberedt seg pa dette ved kompetanseoppbygging, metodeutvikling, og annet utviklingsarbeid.

5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Side DEL I HOYEDLINJER I KREDITTILSYNETS ARBEID GENERELT OM TILSYNET I 1989 Kredittilsynets formal og oppgaver Styrets arbeid Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter NOEN HOVEDPUNKTER Internasjonalisering Tapsutviklingen Strukturendringer Nye lover Nytt marked Effektivisering TILSYN OG OFFENTLIGHET NY LOVGIVNING Forskriftsarbeid innen finans og forsikring Revisjons- og regnskapslovgivningen Kapitaldekningsregler m.v. pa konsolidert basis Kontrollkomiteinstruks DEL I1 FINANSINSTITUSJONER 5 BANKER Struktur Forretningsbanker Sparebanker Filialnettet Virksomheten i utlandet Utenlandseide banker i Norge Utenlandske bankers represent.as jonskont.orer i Norge Bankenes drift Driftsresultat og balanseutvikling Forretningsbanker Sparebanker Likviditet

7

8 Ansvarlig kapital Tilsyn Banker i vanskeligheter Sunnmarsbanken A/S Sparebanken Nord-Norge Stavanger Bank med datterselskaper Sparebanken Nordland Norion Bank A/S Spareskillingsbanken Trandelag Tromsbanken Sparebanken Romsdal Andre banker Klagesaker FINANSIERINOSFORETAK Finansieringsselskaper Struktur Virksomheten i utlandet Utenlandsk foretaks representasjonskontorer i Norge Utenlandseide finansieringsforetak Driftsresultat Ansvarlig kapital Kredittforetak Strukturen 0kt minstekrav til kapitaldekning for kredittforetak Tilsyn Struktur Nakkeltall - laneformidlere Græsdahl t Korsvold Kapitalformidling A/S REGNSKAP- OG RAPPORTERING VEDR. FINANSINSTITUSJONENE Nye regnskapsforskrifter Generelt om rapportering fra finansinstitusjonene Forretnings- og sparebanker Finansieringsselskapene Laneformidlere Kredittforetak FORSIKRINGSSELSKAPER Skadeforsikringsselskaper

9

10 Struktur Nye selskaper/virksomhetsutvidelser Oppleisning og sammenslutning av selskaper Utenlandske selskaper Driftsresultat Tilsyn Solvensprosjektet Livsforsikringsselskaper Strukturen blant norske livsforsikringsselskaper Utenlandske selskapers virksomhet i Norge Beregningsgrunnlag, forsikringsformer og forsikringsvilkar m.v. Overskuddanvendelse i 1989 Driftsresultat (regnskapsgjennomgaelse) og tilsyn Selskapenes og pensjonsinnretningenes plasseringer Viktige enkeltsaker i livsforsikring Pensjonskasser og -fond Forskriftsarbeid 10 VERDIPAPIRHANDEL 6 O ils syns om rad et Aktiviteten i verdipapirmarkedet Endrede rammebetingelser innenfor verdipapirmarkedet Tilsyn med institusjonene Forvaltningsoppgaver Stedlig tilsyn Steirre enkeltsaker Tilsyn med verdipapirhandelen - transaksjonstilsynet Opsjonshandel 11 AKS JEFOND Struktur 11.2 Stedlig tilsyn 12 EIENDOMSMEGLING 12.1 Struktur 12.2 Tilsyn 12.3 Regelverksarbeid 12.4 God forretningsskikk 12.5 Nye oppgaver i Krav mot meglersikkerheten

11

12 Opsjonshandel med fast eiendom Informasjon til publikum om ulovlig virksomhet INKASSO Struktur Rapporteringsrutine Forvaltningsoppgaver Samarbeid med bransjens organisasjoner og andre myndigheter Foretakene God inkassoskikk REGNSKAPS- OG REVISJONSLOVGIVNINGEN ~orvaltningsomrade ~egnskapsradets virksomhet Forskrifter etter regnskaps- og revisjonslovgivningen Avgjarelser i enkeltsaker Bevillinger som statsautorisert og registrert revisor Revisorsaker DEL IV KREDITTILSYNETS ORGANISASJON Organisatoriske forhold Effektivisering og organisasjonsutvikling Innfaring av EDB Likestilling Handlingsplan for likestilling Kjannskvotering Regnskapet for 1989 Dekning av etatens utgifter (utligningen) Vedlegg : I Utkast til forskrifter til lov av 10. juni O nr. 40, om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner I I Oversikt over forvaltningsselskap og aksje- og 82 obligasjonsfond I11 Utlikning for budsjettaret

13

14 DEL I HOVEDLINJER I KREDITTILSYNETS ARBEID GENERELT OM TILSYNET I 1989 Kredittilsynets formal og oppgaver Kredittilsynet ser til at banker, finansieringsselskaper og kredittforetak, forsikringsselskaper, verdipapirhandelen, eiendomsmeglerforetak, inkassovirksomheten, samt regnskaps- og revisjonsvesenet virker pa en hensiktsmessig og betryggende mate. Kredittilsynets oppgaver er fastlagt hovedsakelig i lov av 7. desember 1956 nr. 1 om Tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper, verdipapirhande1enm.v. (Kredittilsynet) med endringer, sist ved lov av 17. juni 1988 og ellers i de ulike særlovene for omradene under tilsyn. Kredittilsynets virksomhet er en viktig del av myndighetsarbeidet for a sikre at det finansielle system og finansmarkedene kan fylle sine samfunnsmessige oppgaver. Kredittilsynet har tre hovedmal for sin virksomhet: 1. Soliditet i og tillit til norske finansinstitusjoner og andre institusjoner under tilsyn. 2. Ordnede forhold i finansmarkedene med respekt for regelverk og krav til god forretningsskikk. 3. Sunn utvikling i det norske finansielle system. Kredittilsynets oppgaver er i hovedtrekk av tre hovedtyper: * utforming av lover, forskrifter, retningslinjer m.v. og annet utredningsarbeid * tilsynsarbeid gjennom: - dokumentbasert tilsyn utfra regelmessig innsamlede data, rapporter og analyser, med sikte pa systematisk overvaking av den akonomiske virksomhet i tilsynsenhetene - verifikasjonsprosedyrer som mater, inspeksjoner, bruk av eksterne eksperter, for a sikre at institusjonene virker i samsvar med lover og bestemmelser og etter sine formal og vedtekter - radgivning overfor tilsynsenhetene * behandling av lovbestemte forvaltningsoppgaver, treffe enkeltvedtak som bevillinger, autorisasjoner og tillatelser. k il syns om rad et omfatter nærmere 1000 foretak, 6000 revisorer og meglervirksomheten hos 2800 advokater. Til sammen personer er tilknyttet disse virksomheter. Verdipapirtilsynet omfatter i tillegg til tilsyn med foretakene ogsa tilsyn med transaksjonene. For en nærmere oversikt over tilsynsomradet pr se vedlegg 111.

15 Til a utave det omfattende tilsynsarbeid m.v. som Kredittilsynet er palagt, har etaten omkring 100 medarbeidere. Styrets arbeid Kredittilsynet ledes av et styre pa fem medlemmer og tre varamedlemmer oppnevnt av Kongen for en periode av fire ar. I 1989 var styret sammensatt slik: Prof.dr.juris Erling Selvig, leder Direktar Inger-Louise Valle, nesteleder Visesentralbanksjef Kjell Storvik, styremedlem Administrerende direktar Kristin Moe, styremedlem Direktar Einar Hope, styremedlem Varamedlemmer: Helse og sosialsjef Walborg Krosshaug Farsteamanuensis Asbjarn Radseth Avdelingsdirektar Jan Halvorsen To medlemmer valgt av og blant de ansatte supplerer styret ved behandlingen av de administrative sakene. De ansattes representanter i styret for 1989 har vært farsteinspektar Anders Kvam og f0rstekonsulent Ole Petter Erlandsen. I lapet av 1989 ble det avholdt 16 styremater og 159 saker ble behandlet. Alle saker av prinsipiell karakter har vært lagt fram for styret. Hovedtyngden av saker som styret har hatt til behandling var fagsaker og i liten grad administrative sparsmal. Styret har behandlet en rekke forslag til forskrifter og andre retningslinjer, men med hovedtyngden pa konsesjonssaker. De aller fleste vedtak i styret har vært enstemmige. Samarbeid med andre lands tilsynsmyndigheter Kredittilsynet har lagt vekt pa a utvikle samarbeidet med andre lands tilsynsmyndigheter. Det nordiske samarbeidet er fart videre, og kontakten særlig med engelske og amerikanske tilsynsmyndigheter er styrket. Samarbeidet og kontaktene gjelder savel enkeltsaker og forberedelse av inspeksjoner som generell informasjonsutveksling, kompetanseoppbygging og metodeutvikling. I tillegg til det lapende samarbeid har Kredittilsynet deltatt pa de nordiske mater for bank-, forsikrings, og for verdipapirtilsynsmyndigheter, den europeiske forsikringstilsynskongress, de arlige internasjonale konferanser for bank- og verdipapirtilsynsmyndigheter og arlige mater for forsikringstilsyn som arrangeres av de statlige amerikanske myndigheter. Forbindelsene med EFsekretariatet og den norske representasjon der er styrket. I forbindelse med inspeksjoner av norske bankers uteetableringer er kontakten med utenlandske myndigheter forsterket i Storbritania

16 og opprettet i Luxembourg og i USA. I det siste tilfellet gjelder det bade faderale institusjoner og lokale myndigheter i statene Washington og New York. Det er i lapet av aret gjennomfart 25 mater med internasjonale banker og rating-institutter i tilsynets lokaler, med norske finansinstitusjoners generelle situasjon og norsk akonomi som emne. Kredittilsynet deltok i 1989 med en representant i det arlige utvekslingsopplegg mellom de nordiske banktilsynsmyndighetene. Oppholdet var i 1989 lagt til Island, der det ble gitt orientering om landets tilsynsarbeid og finansmarkedet generelt. Kredittilsynet har i 1989 (som tidligere) deltatt med en representant i OECD's forsikringskomites halvarlige arbeidsmater. Denne komiteen arbeider med liberalisering av internasjonale forsikringstransaksjoner. I lapet av aret er det internasjonale samarbeid med tilsynsmyndigheter innenfor verdipapiromradet blitt videreutviklet. Saksbehandlere ved Verdipapirseksjonen har deltatt i treningsprogrammer arrangert av SEC (Securities and Exchange Commission) i USA. Dessuten har en deltatt i OECD's ekspertgruppe pa verdipapirmarkeder. Arbeidsgruppen er underlagt finansmarkedskomiteen. Det er i lapet av aret inngatt en samarbeidsavtale med tilsynsmyndighetene i England, henholdvis SIB (Securities and Investments Board) og TSA (The Securities Association). Dessuten er eksisterende samarbeidsavtale med IOSCO (International Organization of Securities Commissions) utvidet. I tillegg er det innledet forhandlinger om en samarbeidsavtale med SEC i USA. P& det arlige nordiske banktilsynsmatet ble det etablerte nordiske samarbeid formalisert i form av en avtale.

17 NOEN HOVEDPUNKTER Kredittilsynets arbeid var i 1989 preget av de utviklingstrekk som det er gjort kort greie for i innledningen til denne arsmeldingen. Noen av dem utdypes nærmere her. Internasjonalisering Norske finansinstitusioners virksomhet i utlandet ble vist betvdelia ommerksomhet i I samarbeid med vedkommende lands tilsynsmyndigheter er utviklingen fulgt naye, og det er foretatt inspeksjon av norskeide finansinstitusjoner i USA, England og Luxembourg. Det har vist seg at mange av disse institusjoner har hatt uforsvarlig store tap, og at enkelte av virksomhetene har vært darlig drevet. Disse forhold er en belastning for norske finansinstitusjoners renomme hos vedkommende lands tilsynsmyndigheter og i disse markeder. Den gradvise nedbygging og tildels fullstendige avvikling av restriksjonene pa kapitalbevegelser og finansielle transaksjoner over landegrensene har ledet til at finansinstitusjonene ikke opererer i et lukket nasjonalt marked, men over landegrensene og pa andre lands finansmarkeder. Som en falge av denne utvikling aker behovet for ensartede soliditets- oa reservekrav for finansinstitusionene, b1.a. med sikte pa a forhindre en uheldig forvridning av konkurransen mellom finansinstitusjoner i forskjellige land basert pa forskjellige soliditets- og reservekrav m.v. Det har savel innenfor EF som i BISs (Bank of International Settlement) regi blitt utviklet regelverk som na legges til grunn av tilsynsmyndighetene i forskjellige land med den konsekvens at reglene for aktarene i de finansielle markeder harmoniseres og kravene til finansinstitusjonene blir mere like. I sitt arbeid med a utvikle reglene for aktarene og institusjonene her i landet, har Kredittilsynet lagt betydelig vekt pa behovet for harmonisering med det regelverk som na utvikles som internasjonale standarder, slik disse praktiseres i de utenlandske markeder som er viktigst for oss. Et uttrykk for norske finansinstitusioners operasioner i utlandet fremgar av de fire starste norske bankkonsernenes resultater i Falgende oppstilling viser noen sentrale tall for denne virksomheten utenfor Norge: Mill. kr % Fk 1. Total forv.kapita ,7 100,00% 2. Totale innskudd ,6 83,00% 3. Totale utlan ,3 58,00% 4. Resultat far tap 392,9 0,46% 5. Bokfarte tap 407,6 0,47% 6. Resultat etter tap -14,7-0,01% Tallene er oppgitt av bankene. Det er stor spredning i resultatene av de ulike bankenes forskjellige aktiviteter. En ser at det ogsa har vært betydelige tap pa bankenes engasjementer i utlandet.

18 Det foregar internasjonalt en klar utviklinu i retnina av liberaliserinu av finanssektoren. Forholdet er ikke begrenset til Europa og EF, men gjelder globalt og inkluderer viktige markeder for norsk næringsliv og finansinstitusjoner som USA og Asia. Virkningene for Norge er betydelige og vil forsterkes av en tilpasning til utviklingen innen EF. Spesielt i forholdet til EF vil en tilpasning til utviklingen bety at en ma ta utgangspunkt i prinsippet om hjemlandets tilsyn. Det er grunn til a tro at dette ogsa vil gjelde pa uformell basis overfor andre land. Det er naturlig at ethvert land vil være interessert i at dets egne myndigheter falger utviklingen. Disse kan lettere se landets egne institusjoner som helhet, og har bedre muligheter til a vurdere virksomheten i en total sammenheng. Internasjonalisering av næringslivet og av norsk finansvirksomhet vil forsterkes ved den avvikling av av valutareguleringene som na er gjennomfart. Det samme gjelder akende finansiering fra utlandet og handel med valutainstrumenter. Selv om norske banker har opplevd tilbakeslag for sine etableringer utenlands, er det grunn til a tro at en del av de starste norske bankers virksomhet vil forega direkte over utenlandske markeder enten gjennom egne kontorer eller ved samarbeid med andre norske eller utenlandske finansinstitusjoner. I utgangspunktet vil etablering og virksomhet pa utenlandske markeder være et noe ukjent terreng for norske institusjoner og dermed medfare ekstra risiko. Det skjer ogsa en klar akning i alvorlig, organisert, akonomisk kriminalitet - med elementer av narkotikatrafikk og hvitvasking av penger over landegrensene. Slike forhold sammen med prinsippet om hjemlandstilsyn, vil stille starre krav til Kredittilsynets oppfalging av institusjonenes utenlandsengasjementer. Norske banker har allerede planer klare for framstat pa de asteuropeiske markeder, og de farste representasjonskontorer er under etablering. Vestens finansielle markeder nedgraderte regionens kredittverdighet i begynnelsen av 1989 og fortsatte a innta et akende skeptisk syn til den gjennom hele Helt utenlandseide finansinstitusjoners virksomhet her i landet har i lapet av aret ikke fart til tilsynsmessige problemer. Tapsutviklingen I 1989 ble finansinstitusionenes tap starre enn noen gang etter krigen. Dette gjelder farst og fremst banker og finansieringsselskaper, ogsa finansieringsselskaper innenfor de store forsikringsgrupperingene. I de senere ar preges utviklingen i mange norske institusjoner av meget svake driftsresultater, særlig som falge av meget betydelige tap og reduksjon av konjunkturbetingede inntekter. Utviklingen inn i 1990 viser fortsatt store tap og en resultatforbedring vil være helt avhengig av om en far tapsutviklingen under kontroll.

19 Kapitalgrunnlaget og reservene er i senere ar blitt betydelig svekket. Svakere driftsresultater har gjort det vanskelig a bygge opp reservene ved overskudd fra driften og opprettholde soliditet i samsvar med lovens krav. En-bloc fondene viser en klart og markert nedadgaende tendens over flere ar. Utviklingen m& sees i sammenheng med tapsutviklingen og skt risikoeksponering. Banker og finansieringsselskaper ble rammet av betydelige tap allerede i Tapene har siden vist betenkelig skning og etter hvert ogsa rammet kredittforetakene. Tapsutviklingen har blant annet sammenheng med omstilling i næringslivet og en tilstramming i den skonomiske politikk. Viktige arsaker er ogsa intern svikt i kredittvurdering, kontroll og ledelse, samt ukritiske prioritering av vekst pa bekostning av lsnnsomhet og solid finanshandverk. Resultatene for 1989 gir ikke noe entydig svar pa om tapsbslgen har kulminert. Institusjonene ma imidlertid ventes a fa betydelige tap ogsa i 1990 og senere. Det gjenstar antakelig enn3 en god del oppryddingsarbeid. Utviklingen fremover vil imidlertid i stsrre grad enn hittil bero pa om institusjonene makter a mste nye utfordringer. Den alminnelige utvikling i norsk skonomi vil ogsa spille en rolle. Tapene pa næringslivsengasjementer er dominerende i tapsbildet, men sammenliknet med de to foregaende ar akte tapene i personkundemarkedet savel absolutt som relativt. PA næringslivssiden var det ogsa i 1989 visse bransjer som bidro særlig sterkt til tapene. Bygg og eiendom, fiskeri, oppdrett og varehandel var de næringer som hadde stsrat vansker med a betjene sine lan og som bidro sterkest til finansinstitusjonenes tap. Finansinstitusjoner som i forhold til sine totale engasjementer er tungt inne i en eller flere av disse bransjer, kan ha vansker med a overleve som selvstendige enheter. I1989 ble en bank for fsrste gang siden 1923 satt under offentlig administrasjon. Etter at Forretningsbankenes Sikringsfond hadde vedtatt ikke a garantere for andre fordringer pa banken enn innskudd fra publikum, vedtok Finansdepartementet etter tilrading fra Kredittilsynet a sette Norion Bank under offentlig administrasjon. I lspet av aret konstaterte Kredittilsynet at 5 sparebanker hadde tapt sine fond. En av dem - Sparebanken Nord-Norge - ble refinansiert av Sparebankenes Sikringsfond og Norges Bank med til sammen 1,5 mrd.kr, i tillegg til innbetaling av den garanti pa 600 mill. kr som ble stilt av sikringsfondet i For de svrige 4 garanterte Sparebankenes Sikringsfond med til sammen 142 mill. kr., slik at de kunne drives videre med sikte pa en varig lssning, fortrinnsvis ved fusjon med en stsrre og solid sparebank. Finansieringsselskapene ble ogsa hardt rammet av tap i Balanse og brutto utlan ble sterkt redusert, og en rekke selskaper ble avviklet, nedbygget eller sluttet sammen med andre.

20 Til tross for at tapene akte i forhold til aret far, ble resultat etter tap samlet sett bedre i 1989 enn i Hay rentemargin, store fortjenester pa andre forretninger enn utlan og reduserte kostnader i forhold til volum er de viktigste arsaker til dette. Kredittilsynet initierte og finansierte i 1989 sammen med Finansdepartementet og Norges Bank en undersakelse av arsakene til bankkrisen. Undersakelsen ble foretatt av Senter for anvendt forskning ved Norges Handelshayskole etter oppdrag fra og i samrad med Kredittilsynet. Resultatet av undersakelsen bekreftet, nyanserte og videreutviklet den forstaelse Kredittilsynet selv hadde av bakgrunnen for de vansker en rekke finansinstitusjoner er kommet i siden Noen hovedtrekk fra undersakelsen nar det gjelder de tapsutsatte institusjonene, kan sammenfattes slik: - Ved dereguleringen av finansmarkedene i begynnelsen av arene ble det ikke gjennomfart en akonomisk politikk - og spesielt ikke en rentepolitikk - som var tilpasset den akonomiske situasjonen. - Vi hadde fra 1984 til 1987 en uvanlig kraftig konjunkturstigning med stort ettersparselspress, ukritisk investeringslyst og en voldsom akning i kreditten, etterfulgt av en særnorsk nedgangskonjunktur med stor arbeidsledighet. - Finansinstitusjonene konkurrerte primært om markedsandeler i et meget raskt voksende marked, og de vektla kortsiktig fortjeneste og vekst framfor langsiktig inntjening og soliditet. Mange av dem gikk inn i nye forretningsomrader uten tilstrekkelig kompetanse og organisasjon. - Styrings-, kontroll- og ledelsessystemene i disse tapsutsatte finansinstitusjonene brat sammen. I 1989 forela en utredning etter oppdrag fra Kredittilsynet om hvordan en kan tilnærme seg problemer mht. ledelsessvikt i tilsynsenhetene. Utredningen er gjort av professor dr.tekn. Rolf Hayer, Bedriftsakonomisk Institutt,: "Tilsyn med mismanagement", Oslo 15. nov Tilsynet med finansinstitusjonene er i 1989 sakt konsentrert om trusler mot deres soliditet i form av tap pa utlan, risiki i valuta- og verdipapirhandelen og darlige eller ikke fungerende styrings-, kontroll- og ledelsesfunksjoner. Etter det sterke kursfallet pa verdipapirmarkedet i oktober 1987 har verdipapiromsetningen tatt seg kraftig opp. I motsetning til far sammenbruddet ble markedet i 1989 helt dominert av de profesjonelle institusjonelle investorer, mens privatpersoner og andre investorer kanaliserte sin ettersparsel mot aksjefond. Strukturendringer Dels som falge av at mange finansinstitusjoners soliditet og langsiktige inntjening er truet, og dels som falge av et behov for posisjonering i et framtidig marked hvor konkurransen forventes a

21 bli skarp, er strukturen i finansnærinaene, i rask endring mot færre og stsrre enheter i markedet. 0gsa i regionalt perspektiv er konsentrasjonstendensen klar. I overensstemmelse med internasjonale trender forventes det at utviklingen vil fortsette mot færre og stsrre konserner som driver mangeartet finansiell virksomhet i ulike datterselskaper. Konsentrasjons- og samarbeidstendenser nasjonalt og internasjonalt, gjsr seg nu gjeldende ogsa pa forsikringsomradet. Kredittilsynet antar at strukturpolitikken fortsatt bar utformes fsrst og fremst med henblikk pa en egnet organisering av det nasjonale finansmarked og pa a sikre en tilstrekkelig grad av konkurranse innenfor de ulike deler (sektorer) av markedet. fslge av endrede markedsforhold er det imidlertid her nsdvendig a legge vekt b1.a. pa at viktige deler av markedet m& ventes a bli preget av gradvis sterkere konkurranse fra utenlandske institusjoner. Etter Kredittilsynets syn bsr det være en viktig malsetting med strukturpolitikken a sikre fortsatt nasjonal deltakelse ogsa i disse deler av markedet. En forutsetning for dette vil være at det finnes norske institusjoner som p.g.a. stsrrelse, soliditet og produktivitet representerer en konkurransekraft malt etter internasjonal standard som ikke vesentlig avviker fra de utenlandske konkurrenters. Norske institusjoner med slik konkurranseevne vil ogsa ha muligheter til a videreutvikle samarbeid med utenlandske institusjoner med henblikk pa kompetanseoppbygging og styrking av internasjonalt orienterte virksomheter. Regionale og andre samarbeidsordninger mellom institusjoner fra forskjellige land, f.eks. pa nordisk plan, ma ventes a fa starre betydning i de kommende ar. Det er viktig at ogsa norske institusjoner har forutsetninger for a kunne delta i en slik utvikling. I denne sammenheng antar Kredittilsynet at stsrrelse vil være et ikke uvesentlig parameter pa en institusjons evne til a kunne opprettholde et bredt tilbud av finansielle tjenester som ma ventes etterspurt av betydelige deler av norsk næringsliv. En bar derfor kunne tillate stsrre enheter pa det norske finansmarked. Under strukturpolitikken frem til slutten av 1980'arene har det skjedd nærmest fastfrysing av stsrrelsen pa bankene i Norge, samtidig som man i svrige deler av næringslivet har hatt en utvikling mot færre og stsrre enheter. Denne utvikling gir Kredittilsynet særlige utfordringer nar det gjelder egen kompetanseoppbygging, metodeutvikling, innsatsomrader og organisering. I likhet med andre lands tilsynsmyndigheter, er Kredittilsynet opptatt av a forberede seg paeffektivt tilsyn med finansielle konglomerater. Nye lover I lspet av de siste ar er det gitt en rekke nve lover oq lovendrinaer som krever oppfslging fra Kredittilsynets side. I 1989 er det i samarbeid med Finansdepartementet brukt store ressurser pa lov- og forskriftsarbeid. Særlig har den nye forsikringsvirksomhetsloven fart med seg en stor arbeidsinnsats Som

22 for & f& i stand et nytt forskriftsverk. Parallelt med arbeidet med forskrifter til forsikringsvirksomhetsloven, har Kredittilsynet arbeidet med a forberede et mer moderne og effektivt forsikringstilsyn. 2.5 Nytt marked Utviklingen av et norsk o~sionsmarked farte i 1989 til en betydelig innsats fra Kredittilsynet nar det gjelder regelverket for handelen med opsjoner og organisering av markedet. Etatens forslag ble imidlertid ikke fulgt. P& grunnlag av de prinsippbeslutninger Finansdepartementet har tatt, har etaten medvirket til utforming av regelverket, og den har fart et aktivt tilsyn med institusjonene og aktarene i markedet. 2.6 Effektivisering I samsvar med Reaierinaens proaram for fornyelse oq effektiviserina av statsforvaltninaen har Kredittilsynet i 1989 lagt ned et betydelig arbeid i a f& til en strategisk plan hvor tilsynsfilosofi, utfordringer og strategi for de nærmeste 3-4 ar sakes,avklart. Det ble ogsa utarbeidet og vedtatt en virksomhetsplan for Planene er resultat av en prosess som var en del av etatens ledelsesutviklingsprogram i 1989 og hvor styret, ledelsen, tillitsvalgte og representanter for departementet, samt enkelte representanter for tilsynsenhetene har deltatt og ytt bidrag. I 1989 fikk etaten den farste starre bevilgning til gjennomfaring av sin EBD-plan, og nytt utstyr ble kjapt og tatt i bruk. Kredittilsynet forberedte seg pa og fikk bevilgning til en starre organisasjonsanalyse over statsbudsjettet for Siktemalet med analysen er a viderefare de intensjoner som la bak opprettelsen av Kredittilsynet i 1986 ved en sammenslutning av Bankinspeksjonen med den underlagte Meglerkontrollen og ors sikrings rad et. Tanken bak sammenslutningen var blant annet & legge til rette for en mer effektiv bruk av de likeartede kunnskapsressurser som ble brukt pa likeartede tilsynsoppgaver i de tidligere enhetene. siktemalet er at Kredittilsynet skal være en hayt kvalifisert og respektert institusjon som overvaker markedet, tilrettelegger for en sunn utvikling i det,finansielle system, driver god forebyggende virksomhet og har evne til effektiv inngripen.

23 TILSYN OG OFFENTLIGHET Dersom Kredittilsynet skal kunne bidra til a opprettholde alminnelig tillit til at det norske finansmarked fungerer pa en sunn og hensiktsmessig mate, bar det rade stor grad av apenhet om tilsynets virksomhet. Finansinstitusjoner og andre akttarer i finansmarkedet bar kjenne til karakteren av tilsynets virksomhet, og være klar over hvilke reaksjoner som kan komme om soliditeten i en institusjon trues, eller akttarer i markedet ikke ftalger de spilleregler som er stilt opp. 0gsa allmennheten m3 holdes tilstrekkelig orientert om tilsynets virksomhet. Informasjonen kan ikke begrenses til det generelle plan, men ma ogsa omfatte informasjon om Kredittilsynets konkrete reaksjoner pa uheldige forhold. Som offentlig myndighetsorgan vil Kredittilsynets informasjonsvirksomhet være regulert av en rekke bestemmelser i offentlighetsloven, forvaltningsloven og tilsynsloven. Offentlighetslovens hovedprinsipp er at det skal rade full offentlighet omkring et forvaltningsorgans virksomhet. Etter flere uttrykkelige bestemmelser i loven kan likevel en rekke opplysninger unntas fra offentlighet. Det er imidlertid opp til det enkelte forvaltningsorgan om det vil benytte seg av adgangen. Dette gjelder likevel ikke opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Kredittilsynets praktisering av offentlighetsloven tar sikte pa begrenset bruk av unntaksbestemmelsene. Det vil si at man baserer praksisen pa sakalt meroffentlighet. Det er likevel gjort en modifikasjon. En sak kan unntas fra offentlighet nar den er under utredning. Hensikten med bestemmelsen er a hindre at det gis et uriktig eller ufullstendig bilde av en sak far den er tilstrekkelig utredet. Kredittilsynet vil normalt benytte seg av denne unntakshjemmel i forbindelse med blant annet stedlige ettersyn i en finansinstitusjon. Den endelige reaksjon etter at papekte forhold er avklart og gjennomdrtaftet med institusjonen, vil derimot ikke bli unntatt fra offentlighet, med mindre det skulle dreie seg om opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt. Kredittilsynets praktisering av offentlighetsloven er i samsvar med anbefalingene i lovforarbeidene. Etter hvert som restriksjonene pa kapitalbevegelser og finansielle tjenester over landegrensene er avviklet, blir finansiell sektor i særlig grad internasjonalisert (jfr. kap. 2). Reglene for og praktiseringen av offent1,ighet i tilsynsarbeidet varierer imidlertid fra land til land. Det er fremdeles en rekke store industriland hvor tilsynsmyndighetene (sentralbankene) praktiserer sterkt begrenset 'offentlighet omkring sitt arbeid. Praktisering av utstrakt meroffentlighet slik flere av de nordiske land gjtar kan virke fremmed pa finansmiljtaene i enkelte sttarre industriland. Dette er forhold som ma tas med i den samlede vurdering av Kredittilsynets praktisering av meroffentlighetsreglene. I noen tilfelle vil Kredittilsynet være bundet av lovbestemt taushetsplikt. Bestemmelser om taushetsplikt har man blant annet i forvaltningsloven og tilsynsloven. Bestemmelsene i forvaltningsloven omfatter blant annet opplysninger om personlige

24 forhold og bedriftshemmeligheter. Avgrensingen av taushets- plikten kan ofte by pa tvil. Blant annet suspenderes taushetsplikten hvis et forhold er alminnelig kjent. Dreier det seg om et klart lovstridig forhold som er alminnelig kjent, skulle derfor en politianmeldelse fra Kredittilsynet ikke være omfattet av taushetsplikten. I Sivilombudsmannens sak nr ble Kredittilsynet kritisert for a ha praktisert offentlighet i tvilsom harmoni med gjeldende regler om taushetsplikt. Regelverket reiste tvilsomme spsrsmal pa flere omrader, og Ombudsmannen ga uttrykk for at det var et behov for en avklaring pa dette punkt. Kredittilsynet viser derfor na forsiktighet med a la offentligheten fa kjennskap til at et forhold er anmeldt. Taushetsplikten etter tilsynsloven er avgrenset til opplysninger som gjelder de enkelte kunder i en finansinstitusjon. Finansinstitusjonenes egne forhold er ikke omfattet forsavidt de ikke gjelder bedriftshemmeligheter. Taushetsplikten vil i prinsippet ogsa omfatte de enkelte private aktsrer i finansmarkedet. Taushetsplikten er imidlertid ikke absolutt. Den gjelder bare overfor uvedkommende. Hvem som i det enkelte tilfelle er a anse som uvedkommende, ma avgjsres konkret. I særlige tilfelle kan man stioverfor situasjoner hvor allmennheten klart ikke kan anses som uvedkommende. Dette vil blant annet kunne gjelde hvis aktsrer i finansmarkedet pa en særlig utfordrende mate opptrer i klar strid med lovsatt regelverk. I trad med dette har Finansdepartementet bebudet en lovendring som tar sikte pa a gi Kredittilsynet klarere retningslinjer i sin offentlighetspraksis.

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING

REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Trondheim 29. august 1996 REGNSKAP - 1. HALVÅR 1996 -BEDRET INNTJENING Resultatregnskapet for 1. halvår 1996 viser en klar bedring sammenlignet med samme periode i 1995. Utlåns- og innskuddsvolumet har

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Rapport 3. kvartal 1995

Rapport 3. kvartal 1995 Rapport 3. kvartal 1995 Resultatregnskap Millioner kroner 3. kvartal 2. kvartal 1. kvartal 1.1.-30.9. 1.1.-30.9. 1995 1995 1995 1995 1994 1994 Renteinntekter og lignende inntekter 459 477 477 1.413 1.611

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Gevinsten på verdipapir holdt til forfall er fra salget av våre Nets-aksjer og utgjør 0,84 mill. kr.

Gevinsten på verdipapir holdt til forfall er fra salget av våre Nets-aksjer og utgjør 0,84 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 1995

RAPPORT 1. KVARTAL 1995 SAMMENDRAG Fortsatt resultatforbedring Mill. kr Kreditkassenkonsernets resultat etter skatter i første kvartal 1995 utgjorde 738 mill. kroner (380 mill. kroner). Resultatet tilsvarer 1,34 kroner pr. aksje

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr.

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern

Pressemelding. Hovedtrekk 2001 SpareBank 1 SR-Bank konsern Pressemelding Hovedtrekk 2001 Godt resultat fra bankdriften, men svakt verdipapirresultat 430 mill kroner i resultat før skatt Innskuddsvekst 1,9 mrd kroner (9%) i konsernet Utlånsvekst 4,4 mrd kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.10. GENERELT. 1. halvår 2010 har vært en periode med god og stabil drift. Likevel merkes fortsatt en viss markedsusikkerhet både når det gjelder

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999 Hovedtrekk - Distriktets Nettbank * Resultat på 373 mill. kroner før skatt * 19% vekst i utlån * 13% vekst i innskudd * 5.700 nye kunder siste år * 30.000 kunder bruker NettBanken * Kostnadsprosent på

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BODØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 940 027365 Vedtatt av styret i Bodø kommunale pensjonskasse 28.08.2007, sak 07/37, endret i møte 25.03.2008, Vedtatt av Bodø bystyre

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Salg av aksjer i Fellesdata AS og overgang til felles IT-plattform

Salg av aksjer i Fellesdata AS og overgang til felles IT-plattform SpareBank1 SR-Bank med godt salg og god drift SpareBank 1 SR-Bank konsernet fikk etter første kvartal et resultat før skatt på 122 mill. kroner. Bankens ordinære drift viser fremgang med hensyn til vekst

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

1. KVARTALSRAPPORT 2003

1. KVARTALSRAPPORT 2003 1. KVARTALSRAPPORT Kvartalsrapport per 31. mars Konsernet Fokus Bank har et resultat av ordinær drift før skatt på 98,9 millioner kroner. Etter samme periode i 2002 var resultatet 132,6 millioner kroner.

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.09. GENERELT. Hele 2009 har så langt vært preget av behovet for en viss konsolidering og stabilisering. Koordinering av aktiviteter, og arbeid

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SR-BANK ASA KAP. 1 FIRMA. KONTORKOMMUNE. FORMÅL. 1-1 SpareBank 1 SR-Bank ASA ( banken ) er opprettet 1. januar 2012 og har sitt forretningskontor- og hovedkontor i Stavanger.

Detaljer

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, 1999. Styret for Sparebanken Rogaland

Pressemelding. Stavanger, 28.oktober, 1999. Styret for Sparebanken Rogaland Pressemelding SpareBank 1 SR-Bank - fortsatt vekst i inntekter og resultat Resultat før skatt på 459 mill. kroner etter 3. kvartal - God markedsutvikling - Stabil renteutvikling - Fortsatt god vekst *

Detaljer

Kompetanse delegert fra Finansdepartementet til Kredittilsynet (sist oppdatert 22. september 2008)

Kompetanse delegert fra Finansdepartementet til Kredittilsynet (sist oppdatert 22. september 2008) Kompetanse delegert fra Finansdepartementet til Kredittilsynet (sist oppdatert 22. september 2008) Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker (grått felt = ny delegasjon per 12.08.2008) Delegert Kommentarer

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet

Kvartalsrapport 2011. 1. kvartal. Tilstede i lokalmiljøet Kvartalsrapport 2011 1. kvartal Tilstede i lokalmiljøet 1. kvartalsrapport 2011 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken, dersom annet ikke er nevnt. BANKEN I FØRSTE KVARTAL 2011 Banken har i første

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196.

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196. Regnskap 1. halvår 2004 BALANSE pr. 30.06.2004 sammenlignet med forrige år (beløp i hele 1 000 kroner) EIENDELER 30.06.2004 30.06.2003 2003 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87.648 61.393 21.939

Detaljer

Kvartalsrapport per 31. mars 2001

Kvartalsrapport per 31. mars 2001 1. KVARTALSRAPPORT 2001 Konsernet Fokus Bank har per 31.03.01 et resultat av ordinær drift før skatt på 83,1 millioner kroner. Etter samme periode i 2000 var resultatet 132,3 millioner kroner. Resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2013 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET -1. KVARTAL 2013 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER

PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER PÅ VEI MOT NY FINANSFORETAKSLOV - UTVALGTE TEMAER Bankenes sikringsfonds høstkonferanse, Trondheim 17.09.12 Sverre Dyrhaug, FNO Oslo, Banklovkommisjonens utredning nr. 24: NOU 2011:8 Ny finanslovgivning

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks:

I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: Instruks for styret i SpareBank 1 SR-Bank ASA I henhold til allmennaksjeloven 6-23 har styret vedtatt slik styreinstruks: 1. Formål Styreinstruksen gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling,

Detaljer

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS

Rapport 1. kvartal 2012. BN Boligkreditt AS Rapport 1. kvartal 2012 BN Boligkreditt AS BN Boligkreditt AS 1. kvartal 2012 Styrets beretning Oppsummering for 1. kvartal 2012 Resultat etter skatt i 1. kvartal 2012 ble 7 millioner kroner mot 6 millioner

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR BUSKERUD FYLKESKOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 976 000 439 Vedtatt av styret i Buskerud fylkekommunale pensjonskasse 30.03.09 Godkjent av Kredittilsynet 24.09.09 Sist

Detaljer

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE

SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE SELSKAPSVEDTEKTER FOR DRAMMEN KOMMUNALE PENSJONSKASSE Organisasjonsnummer 980 650 383 Vedtatt av styret i Drammen kommunale Pensjonskasse 17.02.10, Godkjent av Finanstilsynet 17.03.10 Sist endret av styret

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Tredje kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt Resultat etter skatt på 3,3 mill. kroner for tredje kvartal 2003 mot 4,0 mill. kroner for tredje kvartal 2002 5 000

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.

Detaljer

Kontingentregler for Finans Norge og Finans Norge Servicekontor

Kontingentregler for Finans Norge og Finans Norge Servicekontor Kontingentregler for Finans Norge og Finans Norge Servicekontor Kontingentreglene ble vedtatt av hovedstyret 12.11.2015. Reglene må sees i sammenheng med de kontingentsatser som fastsettes av hovedstyret

Detaljer

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor

RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011. Resultat etter skatt på MNOK -1,4 mot MNOK 11,4 i fjor TREDJE KVARTAL 2011 RESULTAT PR 3. KVARTAL 2011 Netto utlån har økt med 21,6 % fra utgangen av tredje kvartal 2010 Misligholdt utlånsvolum er redusert med MNOK 37,2, tilsvarende 22,2 % av misligholdt utlånsvolum

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer