4.3. Tørrenger, berg, kystkratt, lynghei s. 178

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "4.3. Tørrenger, berg, kystkratt, lynghei s. 178"

Transkript

1 edlegg: Naturfaglige forhold. Naturgrunnlag.. Klima s Berggrunn s. 46 l.. Løsavsetninger s. 49 l.4. Marin grense s. l.5. Topografi og strandlinje s. l.6. Oslofjorden. Naturrgeografisk regioninndeling s. 4.. Innledning s. 5.. Nordisk inndeling s. 6.. Andre regioninndelinger s.9.4. Inndeling av planområdet s Regionenes arealmessige betydning s Maringeografiske regioner s. 69. "Inngrepsfrie" strandlinjer og arealer.. Innledning s. 7.. Strandlinjer s. 7.. Arealer s.7 4. Biomangfold og truete arter 4.0. Typelokaliteter for arter og mineraler s egetasjon og mangfold 4.. Havstrand s. 74 s Tørrenger, berg, kystkratt, lynghei s Barskog 4.5. Edelløvskog s. 80 s Oreskog, annen løvskog s Myr s Kystlandskap 4.9. Jordbrukslandskap s. 8 s ann og vassdrag s Dammer s Marine områder s Nøkkelbiotoper og indikatorarter s Rødlistearter s Laverestående planter 4... Sopp s Lav s Alger s Moser 4.6. Karplanter s Artsantall og plantegeografi s Truete karplanter Innledning s l. Øyer og fastland s Fredete arter s Foreslåtte artsfredninger "Direkte truete"og "sårbare"arter s.98 s Kommunevis og fylkesvis status over truete arter s irvelløse dyr Innledning s Artsfredninger s Mangfold i ferskvann s Mangfold på land s Biller s Sommerfugler 4.8. irveldyr s Fisk Amfibier og krypdyr s. s Fugl s Pattedyr s. 5. ernete områder, etter vernemotiv og naturgeografisk region s. 6. Nye verneområder (vernegruppe ), etter vernemotiv og naturgeografisk region s.6 44

2 . Naturgrunnlag.. Klima Sett under ett har RPROsonen et suboceanisk og nokså humid klima. Moen m.fl. (99) og Moen (998) har utfra klima og vegetasjon inndelt Norge, der flg. "soner" inngår i planområdet, se figur 9 s. 60: Svakt oceaniske forhold omfatter det meste av planområdet Moderat (klart) oceaniske forhold inngår helt S i området Oceanisk/ kontinental overgangsseksjon finnes innerst i Oslofjorden. Årsnedbøren varierer fra ca 700 mm (Hvaler) til vel 900 mm (Drøbak). Gjennornsnittelig er det mindre nedbør i Indre Oslofjord enn i de ytre deler av fjorden / Telemarkskysten. Årsnedbøren er høyere på vestsiden enn øst for fjorden (Lundberg & Rydgren 994:). Antall nedbørdager pr. år (= antall dager med > 0, mm nedbør) er 080 dager. Nedbøren øker med høyden over havet. I traktene rundt Indre Oslofjord øker nedbøren med ca 70 mm / år pr. 00 m terrengforskjell, for "Oslofjord" 44 mm / år pr. 00 m (Førland 979:4). Årsmiddeltemperaturen varierer med ca, fra ca 5 % (Skien) til 7 A (Færder), og den øker sørover i fjorden. interstid avtar månedsmiddeltemperaturen for kaldeste måned fra utskjærgården og innover i fjordene. De relativt sett kalde vintrene innerst i Oslofjorden kan mulig forklare hvorfor en del planter bare er utbredt i fjordens ytre deler (Lundberg & Rydgren 994:). På Færder er februar kaldest (månedsmiddeltemperatur, ), for øvrig er januar kaldest med flg. månedsmiddeltemperatur: Jomfruland,0, Fornebu 4,6 Skien 5,7 Drammen 5,9 Juli er varmeste måned med middeltemperatur fra 6,7 til 8,0, og den stiger noe innover (nordover) i fjorden. Fornebu har landets høyeste månedsmiddeltemperatur for hhv. mai, juni og juli. Indre deler av fjorden tilhører således de mest sommervarme strøk av landet. Dette forklarer også at mange varmekjære sørøstlig utbredte karplanter finnes her, idet sommertemperaturen er avgjørende for mange arters utbredelse. Dommerende vindretning i sommerhalvåret er er Slig og Slig; på høysommeren er solgangsbris vanlig. interstid dominerer Nlige vinder. Antall dager i året med liten kuling eller sterkere vind: Færder dager Horten 4 " Råde 7 " Fornebu 7 " En kortfattet regional oversikt over klima i og en inndeling av planområdet i "seksjoner" gis av Lundberg & Rydgren (994), se figur 0 s.6. 45

3 Tabell l : Noen klimadata fra RPROområdet, etter Det norske meteorologiske institutt (99). Parameter Data Del av planområde Siste dag om våren med snødekt mark Før l.april l.4.april.0.april ekstsesongens begynnelse, dato for døgnmiddeltemp. > 5 C: ekstsesongens slutt, dato for døgnmiddeltemp. < 5 C: Antall dager med nedbør.> 0, mm 060 dager 6070 dager 7080 dager Helt i S Det meste av arealet Drammensfjord / Sandebukta Hele planområdet MossHorten N og Hvaler 0 MossHorten S og Hvaler Østfoldkysten + Hurum Det meste av planområdet Sporadisk ved estfoldkvsten Stasjon Tabell : Temperatur og nedbørdata fra utvalgte stasjoner i RPROsonen (fra Lundberg & Rydgren 994:6). H.o.h. Januar Juli Årsmiddel Årsnedbør(mm) Halden Jeløy Fornebu Slagentangen Ferder Fyr Langøytangen Fyr Jomfruland Fyr 0 6 e,.5 4,6. 0,8,,0 7,6 7, ,7 7, 6,8 7, 6,7 6,8 6,4 7, 7, , r 0 r 0 Beliggenhet NS i kilometer T 0 Figur l: Midlere årsnedbør fra nord (Fornebu) mot sør (Færder) i Oslofjorden, (fra Andersen & Søli 988:9)... Berggrunn Berggrunnen i planområdet består av hovedområder, med helt ulik geologi og forhistorie. Det vises til geologisk kart Berthelsen m.fl. (996): «Oslofeltet»: Fra Oslo til Langesund og noen øyer helt vest i Østfold Grunnfjellsstrekningene fra svenskegrensen til Oslo og vest for Langesund i Telemark. Berggrunnen har meget stor betydning for biomangfold og truete arter. Således finnes nesten alle truete plantearter og sommerfugler i Moss kommune på Jeløya, som tilhører "Oslofeltet". På grunnfjellssiden øst for Mossesundet derimot, er bare et fåtall rødlistearter kjent. «Oslofeltet» «Oslofeltet» ble dannet som en langstrakt innsynknuig («graben») i forhold til områdene 0 og for Oslofjorden. Feltet, som er fra jordas oldtid (paleozoikum), har en komplissert geologi og alder på bergarter som varierer fra kambrium til perm. Området omfatter lavaøyer helt i Østfold, de helt indre deler av fjorden ved Oslo, kystsoner i Buskerud og estfold, samt Eidanger og Langesundshalvøya i Telemark: Kambrosilurområdene domineres av sedimentære bergarter med kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og alunskifer og omfatter: Indre del av Oslofjorden og Sover til Nærsnes / Ramtonholmen i Røyken. 46

4 Noen områder i ytre deler av Hurumlandet og ved Sandebukta med en del øyer. "Styggas i Larvik, sterkt omdannet («stekt») kambrosilur Eidangerhalvøya i Porsgrunn Langesundshalvøya og Stathelleområdet i Bamble, samt en del øyer der. Permiske magmabergarter (lavastein) med basalt, porfyr og ringerikssandstein (sedimentær bergart frå devon) finnes på Jeløya og strekningen frå Sandebukta N i estfold og Sover til Tønsberg. Her inngår også meget rike lavaskrenter og rasmark med basalt på Jeløya og mellom Sande og Horten. Rombeporfyr dominerer i området Horten Bastøy og Sover til Tønsberg. I området Jeløy N (Bevøya) Hurumlandet Filtvet Hvitsten finner vi 4 tilførselsrør til vulkaner fra permtiden. Rombeporjyrkonglomerat finner vi i øyrekken i Østfold, sørfra Søsterøyene for Hvaler, og nordover til Revlingen sør for Moss by (inkl. Struten, Missingene, Rauøy, Sletter, Eldøya, Kollen, jfr. Stønner 95). Permiske eruptiver som grovkrystalinske dypbergarter, opptrer som drammensgranitt omkring Drammensfjorden, Hurumlandet og i Sandebukta NØ, og som larvikitt / tønsbergitt (dypbergart til rombeporfyr) på strekningen frå Tønsberg med Nøtterøy / Tjøme og Sover til kambrosilursonen i Bamble. Granittiske gneiser finner vi langs 0siden av Hurumlandet med Gråøya (Røyken) og Håøya (Frogn). Larvikitt tilhører de såkalte syenittene, som inneholder lite av det sent forvitrende mineralet kvarts. Granittene er derimot kvartsrike og utgjør derfor et fattigere vekstgrunnlag for planteliv. Grunnfjell Grunnfjellet frå jordas urtid (prekambrium) omfatter gneiser og granitter. I planområdet er disse enerådende langs 0siden av Oslofjorden og Nover til Oslo. Iddefjordgranitt finnes ved Halden, Hvaler og frå Skjeberg (Sarpsborg) til Kurefjorden i Råde, for øvrig dominerer gneiser langs 0 siden av fjorden. Spor dannet under siste istid og under postglaciale avsmeltningshistorie er tydelige mange steder, med såkalte plastic forms (Pformer), som renner og jettegryter i grunnfjellsoverflaten. Gneiser er også enerådende i Telemark for Oslofeltets kambrosilur (Eidanger og Langesundshalvøya), og omfatter Frierfjordens side / ollsfjorden i Bamble / Skien og Sover til Agder med Kragerøskjærgården. BERGARTER FRA JORDENS OLDTID {PALEOZOIKUM) DYPBEHaAHTER PERM DAGBERGARTER KARBONPERM SEDIMENTÆRE BERGARTER, KAMBROSILUR OS PERM BERGARTER FRA JORDENS URTID <PREKAMBRIUM) IDDEFJORDSGRANirTEN ØSTFOLDKOMPLEKSET Figur : Bergrunnen rundt Oslofjorden (Utsnitt frå figur i Berthelsen,A., Olerud,S., & Sigmond,E.M.O. 996: Geologisk kart over Norge, berggrunnskart OSLO. NGU). 47

5 Kambrosilur f Ringstrukturer Forskiellige gneiser, kvaitsitt etc Stor forkastning Figur : Berggrunnen i Grenland Larvikområdet, Telemark / estfold sør. E: Eidangerhalvøya. F: Frierfjorden. L: Langesund. N: Nevlunghavn (rombeporfyr). (Utsnitt frå figur i Tangen & Halvorsen 99:). Figur 4: Kambrosiluriske bergarter, basalt og sandstein rundt Oslofjorden er markert svart. Områder med kalk og basalt har ofte et høyt artsmangfold med mange arter avhengige av høy ph, mye kalsium m.v. (Utsnitt av kart ved Trygve Strand i: Holtedal, O.(red.) 960: Geology of Norway, figur 40, justert i estfold nord). 48

6 Forenklet tverrsnitt av den store forkastningen langs østsiden av Oslofjorden. Deprekambriske, kambrosiluriske og permiske bergartene på vestsiden av forkastningen er sunket ca. 000 m i forhold til de prekambriske bergartene på østsiden. 5: (Fra Sigmond,E.M.O. 985: Brukerveiledning til Berggrunnskart over Norge. Nasjonalatlas for Norge. s.).. Løsavsetninger Store arealer i planområdet har et sparsomt løsmassedekke. Ofte ligger berggrunnen som svaberg, særlig i grunnfjellssonene og i områder med dyperuptiver. Små groper med forvitringsgrus er vanlige slike steder. I skjærgården og på tilgrensende fastlandsområder har berggrunnen ofte et sparsomt dekke av "lynghumus". Forvitringsjord og rasmark (skredjord) er vanligst i områder med kambosilur og lavabergarter (basalt, porfyr), f.eks. langs lagdelte brattkanter i Oslofeltet. Her finnes meget rike lavaskrenter og rasmark med basalt. Slike områder har ofte et meget høyt biomangfold, med et artsrikt plante og dyreliv og relativt sett stort antall rødlistearter. Marin leire og silt finnes bare i nivåer under øvre marine grense. Slike områder er i regelen oppdyrket. Gjenværende slike steder med skog har gjerne et rikt mangfold og høy produksjon, uavhengig av om berggrunnen under er næringsfattig (lys, sur, «lett») eller mer næringsrik (mørkere, basisk, «tung»). Gjenværende intakte bukter og kiler med leire har ofte strandenger og våtmark, såkalt marskland, dvs. flo og fjæresoner med akkumulasjonsstrender som gradvis bygges opp pga landheving og sedimentasjon. Sprekkdaler og sund har leire, silt, sand og skjellsand. Sandstrendene er mye brukt til friluftliv og preges ofte av sterk bruk, med redusert artsmangfold og noe sandflukt. Jomfruland har arealmessig de største sandavsetninger og sanddyner (eloiske former) i planområdet. Aktive (recente) delta ved utløp av større elver finnes ikke i planområdet, med unntak av Enningdalselva i Indre Iddefjord i Halden. Landområder med elveavsetninger ved elveutløp er som regel mer eller mindre ødelagt av inngrep, f.eks. Tista ved Halden, Øra ved Glommas utløp, Sandvikselvas utløp, Drammenselvas utløp og Numedalslågens utløp i Larvik. Fire hovedtrinn med endemorener ble dannet mot slutten av, eller under avsmeltingen etter siste istid (oversiktskart i Sørensen 979:45): Det eldste trinnet ligger lengst S («HvalerTjømetrinnet») Lenger fra kysten finner vi det yngre «Onsøy Slagentrinnet» 49

7 "Raet" fra ca før nåtid, er særlig tydelig i Moss / Jeløy, Borre, Mølen (Brunlanes) og Jomfruland (jfr. Erikstad 998, Jansen 986a). Det yngre, «Skitrinnet» frå ca år før nå, finner vi igjen som Svelvikmorenen i Drammensfj orden og Geiteryggen ved Skien. "Eidangeravsetningen" ved Porsgrunn frå ca år før nå, er et "trinn" mellom Ra og Skitrinnet (jfr. Jansen 986a). Morenene er stedvis sterkt utvasket for finmateriale, slik at de i strandsonen fremtrer som rullestein. Mest kjent er Mølen og Jomfruland Ø, men også andre steder har rullesteinsstrand. Torvmark finnes meget sparsomt, i tilknytning til småmyrer på fastlandet og på øyene, dels som overgang mot forsumpete partier med fukthei. En kortfattet fylkesvis oversikt over landformer og løsavsetninger finnes i Erikstad (994a) oe for Østfold i Erikstad (994b). Figur 6: Hovedmorener ved Oslofjorden. Tall er alder (radiokarbonår) på morenene. Ratrinnet er merket 6. (Frå Sørensen 979:45). 0

8 .4. Marin grense Marin grense vil si havets høyeste nivå etter siste istid. Etter istiden har landet hevet seg, en prosess som ennå finner sted. I dag er landhevningen i ytre Oslofjord ca l m på 00 år. Dette tilsvarer omtrent antatt stigning av havnivået som følge av menneskeskapte klimaendringer pga økt temperatur i havvann med påfølgende volumutvidelse og dermed redusert tetthet. Noen steder finnes flere strandlinjenivåer i grovere løsmasser på øyer (Eldøya i Rygge, Jomfruland i Telemark). Strandlinjens forskyvning pga landhevning og aktive prosesser behandles kortfattet av Lundberg & Rydgren (994). Flere kvartærgeologisk sett "unge" poller eller småvann under avsnøring eller som allerede er skilt fra sjøen som følge av landhevning, finnes: Arekilen og Skipstadikerkilen (Hvaler), Kolabekkilen (Tjøme) og Burøytjenna på Skåtøy (Kragerø), alle vernet eller foreslått vernet. Marin grense varierer med ca 00 m i planområdet. Grensen når høyest ved Oslo og avtar Sover. Forholdene er nøyere studert og omtalt for eksempel av Amundsen (985), Danielsen (970), Goffeng (98) og Hafsten (98). Sted Marin grense ed Oslo 0 m o.h. Ytre Østfold / Tjøme 60 m o.h. Kragerø 0 m o.h..5. Topografi og strandlinje Topografien avhenger av bergrunn og løsmasser. Kystlinjen er bestemt ved tektoniske linjer (forkastningslinjer) og strukturer i berggrunnen. På steder der berget lett sprekker opp, kan forvitring gi løsmasser. Havet har noen steder skapt former i fjellet, for eksempel på robeporfyrkonglomeratøyene i Østfold med abrasjonsplattformer, huler og rauker. Mens kambrosilurområdene overveiende danner et forholdsvis lavt land, gir dyperuptivene (drammensgranitt, larvikitt, tønsbergitt) et steilere og mer kolleformet terreng. De permiske lavadekkene med basalt og rombeporfyr danner et mer platåaktig åsland, avgrenset mot de lavereliggende omgivelsene av høye brattkanter med rasmark. Planområdet domineres av fjordkyst ogjjardkyst (fjærekyst, jfr. Klemsdal 98); helt unntaksvis forekommer klippekyst (S.Søster, Østfold). Fjardekyst har lavt relieff med småkupert overflate, sprekkedaler, koller og rundsva. Kystlinjen er ujevn med lange, smale, kiler, sund og skjærgård. I Norge er fjårdekyst begrenset til kyststrekningen mellom Østfold og Farsund, med unntak av f.eks. midtre Oslofjord, de* fjordkyst dominerer (Klemsdal 98). Sistnevnte har fjorder, med nokså bratte sider og Uformet tverrprofil, samt ujevn lengdeprofil med bassenger (undersjøiske fordypninger) og terskler, der ekte skjærgård mangler, se figur 8 s. 4. De enkelte kystavsnitt Grunnfjellsområdene fra svenskegrensen til Moss kjennetegnes av kiler og bukter med skjærgård og Hvalerarkipelet som når ca 70m o.h. (Kirkøy). Jettegryter og andre typer "plastic forms" (Pformer) inngår, for eksempel sees rundsva ("hvalskrottknauser") vanlig i granittsonene. Iddefjorden er en ekte fjord, med terskler og overfordypninger innenfor. I deler av kystsonen er sprekkedaler karakteristisk. Noen steder er det dannet såkalte sprekkekløfter ved forvitring av gangbergarten diabas (Hardeng 998). Høydeforskjellene i grunnfjellsområdene er mest markerte ved Iddefjorden, som når opp til ca 0m o.h. i planområdet. Jeløya i Oslofeltet

9 med basalt, rombeporfyr og sandstein når ca 40m o.h. En rekke bukter og kiler inngår på strekningen frem til Moss. Umiddelbart vest for forkastningen mot grunnfjellet finnes øyrekken med rombeporfyrkonglomerat med høyder opp til 50 m o.h. (Rauer, Onsøy). Kyststrekningen frå Moss og nordover i Akershus mangler skjærgard og har stedvis nokså bratt terreng mot fjorden med høyder opp til 45m o.h. ved Drøbak. Kysten er lite innskåret av fjorder og bukter, med unntak av Hallangspollen nord for Drøbak. Også Nesoddlandet og områdene rundt Bunnefjorden hever seg markert frå fjorden. Håøya rager ca 0m o.h. og er planområdets høyeste øy. I de helt indre delene av Oslofjorden inngår tallrike kambrosilurøyer med markerte rygger SNØ og høyder opp til 50 m o.h. Kystlinjen sørover på vestsiden av fjorden er pga ulik berggrunn sammenliknet med grunnfjellet på østsiden, mer ujevn med bukter og viker SNØ. Kysten av Hurumlandet, Drammensfj orden og deler av Sandebukta der drammensgranitt dominerer, har likhetstrekk med grunnfjellsområdene øst for Oslofjorden, men har et mer markert relieff med større høydeforskjeller. Her finner vi ardåsen på 47m o.h. like vest for Drammensfjorden og Stølsåsen i Svelvik på 07m o.h. som planområdets høyeste punkter. I Sandebukta inngår noen kambrosilurøyer. Basaltområdene sørover mot Horten reiser seg steilt frå fjorden med enkelte høyder over 00 m og Løvøya like nord for Horten på 90 m o.h. Rombeporfyrområdene mellom Horten og Tønsberg mangler skjærgård, er nokså lave og preges av løsmasser med leire og stedvis av Raet som hever seg opp innenfor kystlinjen. I tønsbergitt og larvikittsonen frå Nøtterøy / Tjøme og Sover mot Nevlunghavn / Helgeroa, er kystlinjen sterkt buktet med rikelig utviklet skjærgard, tallrike sund, fjorder og halvøyer. Noen få høyder når over 00 m på fastlandet og opp til 60 m o.h. på øyene (Store Færder). est og nord for Helgeroa i Brunlanes får terrenget et sterkere relieff med et mer markert fjordlandskap og høyder opp i 60 m, ca 00 m lavere på øyene (Håøya). Eidanger og Langesundshalvøya med kambrosilur når opp i ca 5 m og har ofte bratte stup, kalt «flauer». Grunnfjellsområdene sørover i Telemark med BambleKragerøkysten har høyder på fastlandet opp i ca 00 m og ca 0 m o.h. på den største av øyene, Gumøy i Kragerøskjærgården. Skjærgården her har likhetstrekk med grunnfjellsområdene Ø for fjorden, se over. Jomfruland skiller seg mye ut med sin langstrakte form og spesielle kvartærgeologi (sand, rullesten, Raet går i sjøen). Fjordlandskap med markerte terrengforskjeller er tydelig i søndre del av estfold og i Telemark, med Langesundsfjorden, Langgangsfjorden, Frierfjorden, ollsfjorden, Kilsfjorden, m.fl. Tabell : Høyeste terrengpunkter på øyer og fastland i planområdet i ca m o.h. Fylke På øyer M o.h. På fastland M o.h. Berggrunn Østfold Akershus / Oslo Kirkøy, Hvaler Møy, Moss Håøya, Frogn v/ Iddefjord, Halden 0 Grunnfjell,granitt Basalt Granittisk øyegneis UllerudØ,Frogn 45 Grunnfjell, biotittgneis Buskerud Gråøya, Røyken 75 ardåsen, Drammen 47 Granittisk gneis Drammensgranitt estfold Stølsåsen, Svelvik 07 Drammensgranitt Telemark Løvøya, Borre Håøya, Porsgrunn Basalt Larvikitt "Høyde", NL 4 5, Porsgrunn 60 Larvikitt

10 Høydefoskjellen mellom høyeste topp (ardåsen i Drammen ca 50 m o.h.) og de dypeste fjordpartier i planområdet (ca 500 m utenfor Eidangerhalvøya) er ca 850 m. Figur 7: Berggrunnens betydning for landskap og topografi sees godt i Langesundområdet. Brattkanten langs Stokkevann (S på skissen) / riksvei E 8 i Bamble markerer vestgrensen for det geologiske "Oslofeltets" lagdelte bergarter. Forkastningen mellom Oslofeltet i øst og grunnfjellet like vest for Stokkevann er stiplet. B: Bjørkøya (Porsgrunn), E: Eidangerhalvøya (Porsgrunn), F: Frierfjorden, L: Langesund (Bamble). (Frå G.Halvorsen m.fl. 99: Figur 6, opprinnelig fra Werenskiold, 96). Tabell 4: Lengde strandlinje i km og % rundt øyer og langs fastland (data 997, Statistisk Sentralbyrå, SSB). I byområdene i Halden, Fredrikstad, Moss, Oslo, Drammen, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Kragerø er noe av strandlinjen utenfor RPROsonen, uten at dette er justert i tabellen. Strømsøya (Drammen) og Herøya (Porsgrunn) er også utenfor RPR0sonen. Østfold Akerhus/Oslo Buskerud estfold Telemark Samlet Rundt øver Langs fastland Samlet % i RPROsonen 7 7% 6 7 % % 9 55 % 45 7 % 6 8% % 5 6% % 90 4 % %. 8% Tabell 5: Antall øyer på l:00.000kart (Kommunaldepartementet 970), og øyareal i km (data 997, SSB) i planområdet og %andel øyer og øyareal i RPROsonen. (Ikke justert for Strømsøya i Drammen og Herøya i Porsgrunn, like utenfor RPROsonen). Østfold Akerhus/Oslo Buskerud estfold Telemark Samlet.Antall. % _ Km % ,

11 Planområdet utgjør 6 % av fastlandsnorges strandlinje, 5 % av antall øyer, men bare P/ % av landets øyareal. Østfold og estfold har hver ca / av planområdets strandlinje, mens de øvrige fylker har den resterende /. Østfold har størst øyareal, mens estfold har høyest øyantall. Øykommunene Hvaler og Tjøme har henholdsvis ca 8 og 0 mil strandlinjer rundt øyene. Hvaler har 5 øyer og Tjøme ca 00 synlige øyer på l:00.000kart. En del kommunevise tall for strandlinjer og øyareal finnes i Lundberg & Rydgren (994)..6. Oslofjorden Oslofjordens hovedakse nordsør følger overveiende forkastningen mellom grunnfjellsområdene i øst og Oslofeltets yngre bergarter. Fjordens topografi varierer, avhengig av forkastninger, svakhetssoner isbreerosjon/overfordypninger og bunnsedimentenes mektighet. Oslofjorden har flere markerte rygger, som ved Færder, Jeløy, Drøbak og Nesoddtangen/Bygdøy. ed Eidangerhalvøya i Telemark går fjorden ned til 500 m og mellom Hvaler (Torbjørnskjær) og Færder vel 450 m (Hvalerdypet). Øst of sør for Hurumlandet og sør for Jeløya finnes dyppartier på 00m. Ekte fjorder med terskler i fjordmunningen og innenforliggende glacial overfordypning inngår, med Iddefjorden og Drammensfj orden. Grunne kiler og poller er for eksempel Hunnebunnen i Fredrikstad og Hallangspollen i Frogn. Eksempler på kiler under avsnøring pga landhevning er Skipstad ikerkilen i Hvaler, Kolabekkilen i Tjøme og Burøytjenna i Kragerø. Figur 8: Oslofjordbunnens topografi og dybdeforhold fra sør mot nord. Hvalerdypet (H), Søsterøyene (S), Mefjordbåen (M), Drøbakterskelen (D), Nesodden (N) og Bunnefjorden (B). Figuren er fra Baalsrud & Magnusson (989). 4

12 . Naturgeografisk regioninndeling Regioninndeling av planområdet «Kystskog og lyngheiregionen» omfatter Telemarkkystens grunnfjellsstrøk for kambrosiluren. Granskogen går stedvis helt ut mot sjøen, selv ut mot Skagerak f.eks. på Jomfruland. Det er likhetstrekk mellom denne regionen og deler av «Østfoldsonen», hhv. Kragerøskjærgården og Hvaler. «Kystskogregionen» er RPROsonens største region. I Norge er all strandsone mot sjø i nordisk naturgeografisk region 8 lokalisert til RPROområdet. «Østfoldsonen»: Gneiser og granitter på 0siden av Oslofjorden med Hvaler og andre grunnfjellsøyer, Nover til Hvitsten og 0 del av Hurum med grunnfjell (Filtvet Tofte). «estfoldsonen»: Basalter, porfyrer, larvikitt og ringerikssandsten; fra Sandebukta N i estfold og Sover til kambrosiluren i Grenland, samt 0siden av fjorden med Jeløya og rombeporfyrkonglomeratøyene fra Revlingen ved Moss til Søsterøyene i Onsøy. Pga store variasjoner i terreng og landformer på siden av fjorden, kan det skilles ut to delområder: «estfold nord», mangler skjærgård og har bratt terreng pga forkastninger med lavaskrenter og rasmark i sandstein og basalt mellom Sande og Horten. På strekningen Horten Tønsberg dominerer rombeporfyr, og kystlandskapet er flatere; også her er det lite øyer. «estfold sør» har svært mye øyer med typisk skjærgård jfr. i Nøtterøy og Tjøme. Terrenget er mer kolleformet og har mer sprekkdaler enn lenger N. Larvikitt og til dels tønsbergitt dominerer fra Tønsberg og Sover til kambrosilursonen i Bamble. «Blandingskogregionen» omfatter en «region nord» med grunnfjell i Indre Oslofjord nord for Hvitsten (estby) og Filtvet (Hurum), og Drammensgranitt omkring Drammenfjorden / Sandebukta NØ, samt en «region sør» med grunnfjell langs Frierfjordens side / ollsfjorden (Bamble / Skien) og Indre Kilsfjord (Kragerø). I hver av regionene over inngår flg. sonering : Utskjærgård egetasjonsfrie eller vegetasjonsfattige og øyer og skjær. Midtskjærgård Busk og graskledde øyer med innslag av noe skog. Innskjærgård Helt eller delvis skogbevokste øyer, med vegetasjonsfattige småøyer og nakne skjær. «Kambrosilursonene» har store verneverdier med høyt biomangfold og mange truete arter, samtidig som arealutnyttelsen er stor, særlig på fastlandet. Her dominerer kalkskifer, kalkstein / marmor, leirskifer og alunskifer. Oslo kalksone : Indre del av Oslofjorden Sover til Nærsnes / Ramtonholmen i Røyken, og «kalkvinduer» i grunnfjellet langs Ekebergskråningen Ljanskollen. Hurum kalksone : Kambrosilur ytterst på Hurumlandet og i Sandebukta med en del øyer. Grenland kalksone : Styggas i Larvik, Eidangerhalvøya i Porsgrunn, Langesundshalvøya med Stathelleområdet i Bamble, inkl. en del øyer... Innledning Berggrunnens store variasjoner i planområdet gjenspeiles i topografi / landform og vegetasjon. Berggrunnen har derfor dannet hovedgrunnlag for regioninndelingen. En inndeling i regioner/underregioner, er nyttig for å urdere i hvor stor grad de eksisterende verneområder dekker variasjoner i planområdet urdere områders representativitet for tilhørende region / underregion. Dekke variasjonsbredden best mulig utfra nye verneområder som foreslås. Innen en naturgeografisk region/underregion er naturforholdene i grove trekk enhetlige, selv om det kan være store variasjoner i vegetasjonstyper. Hele planområdet tilhører "boreonemoral" sone, også kalt "nordlig edelløv og barskogsone", dvs med innslag av edelløvskog (inkl. eik) i områder der barskog dominerer (Dahl m.fl. 986; boreal = nordlig, nemoral = 5

13 sørlig). Et atlas foreligger der vegetasjonsswner (Dahl m.fl. 986) og klimatiske vegetasjonssefø/ower (Moen m.fl. 99) er kombinert til vegetasjonsgeografiske regioner (Moen 998 : 94,6,4). Planområdets landareal (.44 km ) utgjør bare ca 5 % av boreonemoral sone i Norge (iflg. Moen 998:95, ca km ), men huser en stor del av arts og biotopmangfoldet i sonen. Andel verneareal i RPROsonen er ca l % høyere enn for hele boreonemoral sone i Norge (ca % i RPROsonen; noe < enn % i boreonemoral sone, jfr. Moen 998:7 og kap.... i foreliggende rapport, 5)... Nordisk inndeling Prosjektet "Representative naturtyper og truete biotoper i Norden" ble gjennomført i begynnelsen på 980tallet Mye fagmateriale ble da innsamlet med utgangspunkt i utredninger fra Nordisk Ministerråd om vegetasjon og geologi / kvartærgeologi. Den nordiske inndelingen (Nordiska Ministerrådet 984d) har dannet basis for arbeidet med naturgeografiske regiongrenser i planområdet. Den nordiske inndelingen er bl.a. benyttet i Landsplan barskog, der et 0tall områder i planområdet ble regionplassert (Korsmo m.fl. 99:7). Utfra «Naturgeografisk regioninndeling av Norden» (Nordiska Ministerrrådet 984) berører planområdet flg. regioner (tall) og underregioner (bokstav), se figur, s.4: Sørlandets og åstkustens lynghei og kystskog c: AustAgders kystland 8 SØNorges og Bohulans kystskog I Norge er alle strandsoner mot sjø i region 8 og 9 lokalisert til RPROsonen. 9 SØNorges lavtliggende blandingskogregion a: Grunnfjell i Nedre Telemark og Agder. b: Basiske / eruptiver i Oslofeltets lavereliggende granskogområder. c: Drammensgranitt i Finnemarkaområdet. SØNorges og SSveriges kuperte bar og løvskogregion / a: Østfold Dalslandområdet. Region berører planområdet bare ved Iddefjorden i Halden, samt litt i Sarpsborg. Tabell 5: Arealmessig forekomst (fylkesvis) av nordiske naturgeografiske regioner i RPROsonen. x : meget liten del xx: liten del xxx : dominerende Region nr. c 8 9a 9b 9c a Østfold XXX XX Akershus X XXX Oslo XXX Buskerud X XX XXX estfold XXX X x(x) Telemark XXX xfx) xx X Planområdet XX XXX X xx(x) XX X I nordisk sammenheng er vegetasiontvpenes relative opptreden i de ulike naturgeografiske regioner anført (Nordisk Ministerråd 980,984a,b). I Østfold er vegetasjonstyper i skjærgården behandlet etter det nordiske klassifikasjonssystemet (Hardeng 980). 6

14 Tabell 6: Likhet mellom nordisk naturgeografisk region,8 og 9 utfra 8 vurderte "parametere" i Nordisk ministerråd ( d). Likhet er oppgitt som antall "parametere" med samme verdi i regioner. Parametere med lik verdi i alle de regioner er utelatt. Likheten er størst mellom region og 8; og minst mellom region og 9. Region nr. 8 nr. 9 nr. 8 nr.8 5 Flg. utdrag fra Nordisk Ministerråd (984) og Korsmo m.fl. (99) omfatter også arealer utenfor RPR0sonen: Region : "Sørlandets og astkustens Ivnghei og kvstskog" Berggrunden består Svervagande av gnejs. I den vå'l blottade berggrunden kan banala bergarter som pegmatiter upptrada. Det glaciala hallandskapet har bland sina allra basta exempel i Norden inom regionen. Det galler rundhallar av olika typer i varierande beroende av berggrundens strukturer. Inom regionen ar Pformerna stedvis rapporterade till storre antal an från andra regioner, vilket delvis kan ha sin forklaring i den hsga frekvensen av kalt berg, som lokalt kan leda till stora, helt jordartsfria ytor. Regionen har i huvudsak legat under hogsta kustlinjen. TerrSngen kan i allt vesentligt rubriceras som sprickdalsterrang, dvs i detta sammanhang starkt strukturinfluerad terrang, der såval gnejsens strykning som senare erhålma spricksystem gor sig gellande. Strukturberoendet framtrader i strandkontur i fjardar och sund, oarnas konturer, ofte i detalj. Terr8ngen ar mest småkuperad. Kustkonturer med «fjordar» ock sund er också starkt strukturinfluerade. Regionen er rik på kalt berg minst 50 % av arealen inom st6rre delen. Huvudkennetecken ar ett tunt eller obefintligt morentecke, men gott om finsediment i dalgångarne. Trots detta uppvisar morenen lokalt distinkta egenformer men lokaliserade till randmoranstråken. iktiga sådana finns i yttre delen av regionen (Ramoranerna). Moranavlagringar har i størsta utstreckning påverkats av hav och branningar och otta omvandlats till klapper (Jomfruland). Det samma galler de mindre moranackumulationerna. Till de iqsa avlagringarna hor också skalgrusbankaraa. Jordtacket er i fragå om sammenssttning och utbredning i viss utstrackning ett resultat av vågornas verksamhet. Samma omlagring fortgår i nulaget i strandzonen och på grundbottnarna utanfor. Påverkan i fast berg ar liten. ariationsrik kustregion huvudsakeligen bestående av ett oppet landskap med klippor genombrutna av sedimentfyllda sprickdalar. Klippområdena domineras av ljunghedar. I dessa forekommer melbar (Arctostaphylos waursi) der det er torrt, och klockljung (Erica tetralix), ofta rikligt, på fuktiga stallen. I våta svackor finns pors blåtopphed. Torra och fattiga tallskogar fsrekommer uppe på klippryggarna. Langs sprickdalarnas kanter finns ofte områden med adla lovtrad, huvudsakligen med inslag av ek. Dar sedimentdalarna inte er uppodlade finns angsvegetation bl.a. mycket Qrtrika torrangar sarskilt på mark med inslag av skalgrus. Klippkuster dominerar utom inom delar som har mektiga sanddynområden. I skyddade lågen finns havsstrandangar. De pråglas av hog salthalt och tidvattenrorelsen. attenstranden 8r i typiska fall vegetationsfri eller har ett glest vaxttecke av saltfirt (Salicornia strictissimd). Landstrandens undre del domineras av fjaresaltgras (Puccinellia maritimd), dess mellersta och 6vre delar av saltsev (Juncus gerardf) och rodsvingel, ofta med inslag av många saltbundna arter. Underregion c : "AustAgders kystland" Underregionen går ut mot havet og omfatter bl.a. den fattigere delen av Telemarkskjærgården. Det er overveiende gneiser, som ofte gir mye grunnlendt mark. Furuskog isprengt eik med svartor i små strandskogutforminger. Gran kan gå helt ut til kysten, særlig der det er morenejord i daler og forsenkninger. Suboseaniske og sørsørvestlige arter er bra representert, men generelt er områdene artsfattige. Region 8 : "SØNorges og Bohulans kvstskog" Øst for Oslofjorden forekommer overveiende granitt, men gneis finnes i regionens nordre del. est for Oslofjorden finnes permiske magmabergarter med lava i nord og instrusivbergarter i syd, hovedsakelig larvikitt. Skjærgårds og kystområder med sprekkedalsterreng. Naken bergrunn med fmsedimenter i søkkene. 7

15 Høydeforskjellene er små. De løse jordlag og deres former samt prosessrelaterte former stemmer i hovedtrekk overens med dem som finnes i region. Ramorenen er flere steder velutviklet (Jomfhiland etc). Fattige furuskoger på avrundede koller med gran på marine avsetninger. I fuktige drag og i flattliggende strandbukter vokser svartor sammen med langstarr og klourt i sump og strandskoger. Mer eller mindre stabil eikeskog rundt bebyggelse og dyrket mark. I kystbåndet formerer grana seg ved senkere. Utenfor den krypende barskogen får en ytre strøk en mantel med bl.a. slåpetorn, steinnype og einer mot havet og eksponerte strandsamfunn. I kystlandskapet dominerer lyngheiene innen klippekystområdene. På sedimentjord finnes enger av ulike typer. Enger av engkvein er vanlig, og ofte opptrer urterike tørrenger. Regionen utgjør fastland og øyer fra ytre til midtre del av Oslofjorden. Barskog opptrer på sterkt variert berggrunn. Furuskog inntar vesentlig fattig grunnfjell på østsiden av Oslofjorden og på øyer med eruptive dypbergarter. I Langesundsområdet i Telemark har en meget artsrik lågurtgranskog og kalkfuruskog på kambrosiluriske sedimentsbergarter med kalk. Innslag av edellauvskog finnes i bratte sørvendte skrenter med vivendel. Mange Rosasrter er knyttet til kystskog og øyer i fjorden. Regionen har det varmeste sommerklimaet i landet. Region 9 : "SØNorges lavtliggende blandingskogregion" I vest domineres bergrunnen av gneiser med innslag av granitt og basiske bergarter. I østre delen dominerer permiske magmabergarter. Lavabergartene lengst i øst går vestover over i intrusivbergartene (larvikitt, nordmakitt og drammensgranitt, samt kambrosiluriske skifere, kalkstener og sandstener). Bergartsvariasjonen innen området er stor med mange, velkjente klassiske bergartslokaliteter og med interessante geologiske strukturer (foldingsstrukturer, caldera eller cauldrondannelser) og instruktive lagrekker med sedimentbergarter og lavadekke. Bergartene har en større generell interesse innen denne regionen enn i samtlige andre på den skandinaviske halvøya. isse forskjeller finnes mellom regionens ulike deler. Den vestre grunnfjellsdelen (underregion a) har platåterreng og moderat kuperingsgrad med en gjennomgående påtakelig strukturinnflytelse i sjøkonturer og sprekkedaler. I østre del (underregion b og c) er strukturinnflytelsen også påtakelig, men allikevel i det store og hele mindre i dalganger og sjøkonturer. Kuperingsgraden er derimot noe høyere og sjørikdommen også stor om enn noe mindre totalt sett. Den sterke bergartsvariasjonen med vekslende resistens og lagstilling, gir et relieffert særpreg stedvis. Det gjelder i mindre grad intrusivbergartene (nordmakitt etc), men i høy grad de kambrosiluriske sedimentbergartene og de permiske lavabergartene. Kambrosilurbergartene har blitt mykt foldet i tallrike mindre folder, og foldingsstrukturen fremtrer i serier av langstrakte smårygger i foldingsaksens retning innen Osloområdet av en type som er relativt unik i Skandinavia. De flattliggende lavabergartene med underliggende sedimentbergarter har resultert i platålignende former med bratte skrenter (questakanter). I sin nåværende form har skråningene dog delvis karakter av normale glaciale lesideskråninger, som er vanlig forekommende, men de er uvanlig ekstremt utformet. En stor del av regionen ligger under den marine grense. Morenedekket er tynt i høyden, men lokale ansamlinger finnes i randmorener og i Ramorenene som tangerer regionens bområde ved Oslofjorden. Lavaplatåenes brattsider har ofte resultert i store talusskråninger (rasmark). Barskog dommerer innen regionen. Kalkfuruskog er sjelden, men forekommer på de svakt omdannete kalkbergartene. For øvrig finnes lite produktiv furuskog på rabbene og mer produktiv lågurtgranskog i forsenkningene. Kulturpåvirket edelløvskog på gunstige lokaliteter. Nærmest kysten finnes noen små strand og sumpskoger med svartor. Edelløvskogsamfunn i sørberg med eik, alm og lind. Nærmest kysten har en i sørvest vivendel, og på marine avsetninger nærmest Oslofjorden friske utforminger med gråor og ask. Feltvegetasjonen er her frodig og domineres ofte av store bregner som strutseving. Myrvegetasjonen er i de kysmære strøk er representert ved klokkelyng. Underregion a : "Nedre Telemark og Agder" har i planområdet to separate områder i Telemark. Grunnfjell. Barskogdominerte områder med vekslende innslag av gran og furu. esentlig furu på rabbene og granskog i lier og søkk. Tiltakende løvskog med eik nærmest kysten, særlig vestover. Gran / furu utgjør hhv. 00 / ca 50 %. Dystrote og oligotrofe vann og innsjøer med omfattende minerogene, næringsfattige myrområder, sterkt utsatte for forsurning. Lengst i øst finnes eksentriske høymyrer. Regionen utgjør et ca 50 km bredt belte gjennom AustAgder og Telemark omtrent parallelt med kysten, men når ikke ut til sjøen da skjærgården her omfattes av region c. Berggrunnen består stort sett av sure gneiser og granitter, som gir et næringsfattig grunnlag for vegetasjonen. Basiske innslag forekommer i mindre utstrekning, noe som lokalt gir bedre jordbunnsforhold. 8

16 Barskog dominerer. En nokså vekslende fordeling av gran og furuskog er karakteristisk med furu i klar overvekt. Typiske furuskoghabitater er heiområder og rabber på grunnlendt mark. I et platåterreng dekker furuskog de høyeste nivåene, mens granskog står i liene. Forekomst av eik tiltar ut mot kysten, og i de indre delene er den nesten borte. Utbredelsen til eik er avgjørende for regionens avgrensning og tilhørighet til den boreonemoral skogsone. Av andre edelløvtrær forekommer særlig svartor og spisslønn. Underregion b : "Oslofeltets lavereliggende granskogområder" har iplanområdet adskilte områder; i Akerhus/Oslo/Buskerud, i estfold og i Telemark. Berggrunnen har en del basiske eruptiver og innslag av kambrosiluriske sedimentbergarter. Rik granskogvegetasjon og edelløvskog på gunstige steder. Frodig jordbruksland nord langs raet i estfold. Denne regionen har skog fra boreonemoral til mellomboreal type (ikke i planområdet). Hovedtyngden ligger i det boreonemorale området. Typisk er artsrike skogsamfunn med betydelig innslag av rik lågurtgranskog. En rekke arter karakteristisk for boreonemoral region, er vanlige innen delene av Østlandet som har varm sommer og en vinter som ikke er for lang og kald. De nemorale, dvs. her sør og sørvestlige arter, opptrer i høyt antall, f.eks. eik og svartor. Som regionnavnet tilsier er mosaikk med rike granskoger og edelløvskog karakteristisk. Elementet som er best representert i regionen, er varmekjært med sørøstlige arter knyttet til edelløvskog, kalkfuruskog eller rikere lågurtgranskog. Her finnes også østlige arter som er mer kontinentale med en utbredelse som også går oppover dalførene i innlandet, f.eks. snerprørkvein. Suboseaniske arter forekommer. Region 9b er meget artsrik, og her møtes flere utbredelsesgrupper med tyngdepunkter i forskjellige landsdeler. Underregion c: "Finnemarkaområdet" Underregionen ligger som en ensartet, oligotrof enhet, delvis innelukket i Underregion b, på vestsiden av Oslofjorden og skiller seg ut ved sine næringsfattige furuskoger på eruptiv fjellgrunn. Eksentriske høymyrer er typisk. Barskog på en meget næringsfattig berggrunn. Regionen utgjøres bare av Drammensgranitt, en permisk eruptiv bergart, som skiller seg ut fra lavabergarter, kambrosiluriske sedimentsbergarter og preeokambrisk grunnfjell i omgivelsene. Høydedragene har alltid oligotrofe furuskogsamfunn, og har i de høyeste nivåene stedvis så lav produksjon av trevirke at det klassfiseres som «skrapskogmark». Nær kysten får skogen et mer atlantisk preg ved at vegetasjonen kan ha suboceaniske innslag av bl.a. pors, rome og blåmose. intereik kan også forekomme. Region : "SØNorges og SSveriges kuperte bar og løvskogregion" Berggrunden utgores huvudsakligen av gnejs och granit. Terrangen Sr i huvudsak oroligt kuperad men med relativa hojdskillnader sallan uppnående 00 m. Inflytandet från berggrundens strukturer er stort med långstrsckta bergryggar och talrika långstrackta sjoar. Sprickdalar forekommer. Strukturprageln avtar mot norr, dsr terrå'ngen overgår i ett vågigt bergkulllandskap med storre hqjdskillnader an inom regionen i ovrigt. Morantecket er delvis tunt, sarskilt i de vestra delarna. Kalt berg har stor utbredning. Finsediment forekommer i dalgången och ssnkor. Området passeras av RamorSnerna. Nordligare randstråk finns inom regionen med Skitrinnet. En betydande del av regionen har legat under hogsta kustlinjen, varfbr dalgågarna kan ha rikeliga fmsedimentmå'ngder. asterut upptreder olika typer tallskog med lav og lingon (tyttebær). Floran varierar kraftigt med naringsinnehållet i olika bergarters vittringsjord. Ortrika granskogar ock ek, lind, hassel forekommer. Underregion a : "Østfold Dalslandområdet" Berggrunnen gir et næringsfattig jordsmonn. Høydedragene har ofte avkortede jernpodsolprofiler med oligotrof furuskog, mens rikere skogsamfunn er knyttet til marine avsetninger, amfibolittsoner eller bergarter av vulkansk opprinnelse (hyperitt og noritt). Typisk er sprekkdaler med fattige furuskoger på høydedragene og til dels rike lågurtgranskoger på marin leire i forsenkningene. Atlantiske arter går et stykke inn i landet og setter sitt preg på vegetasjonen (klokkelyng, pors, rome). Forekomsten av blåtopp er sterkt iøyefallende. Fattigmyrer. Flere floraelementer som har sitt tyngdepunkt for utbredelse i områder utenfor region a, møtes her... Andre regioninndelinger I serien "Nasjonalatlasfor Norge " er det utarbeidet et vegetasjonsregionkart (l :'/ mill; Dahl m.fl. 986). Moen m.fl. (99,998) har inndelt Norge i «vegetasjonsseksjoner», med flg. seksjoner i planområdet: 9

17 Svakt oceanisk seksjon (kalt O ) Klart (moderat) oceanisk seksjon (kalt O ; O=oceanisk) Overgangsseksjon (kalt OC; C=kontinental) Figur 9: egetasjonsseksjoner i Norge, utsnitt rundt Oslofjorden, fra Moen m.fl.(998: Kart. Forklaring av O l, O og OC, se over. Grensen i Moen m.fl. (99) for OC og O l langs siden av Oslofjorden bør i arbeid med denne verneplan trekkes litt sørover, for å få sammenfall med det geologiske skillet i Røyken (Nærsnes) mellom kambrosliur i nord og gneis i sør. Grensen mellom O l og O ved Frierfj orden i Telemark, bør likeså modifiseres for å få sammenfall med det geologiske skillet der. Kambosilurområdet ved Langesund / Eidangerhalvøya bør derfor "legges til" O l, mens grunnfjellsområdet vest for Frierfjorden bør inngå i O. Selv med ovennevnte modifiseringer vurderes ikke inndelingen i egetasjonsseksjoner som velegnet i dette verneplanarbeid, da inndelingen overveiende er basert på klimatiske forhold, mens for eksempel berggrunnen ikke er lagt til grunn. Lundberg & Rydgren (994:97) har inndelt kyststrekningen i planområdet i "plantegeografiske seksjoner": Ytre skjærgårdsséksjon (YSS) Indre skjærgårdsséksjon (ISS) Fjordseksjonen (FS) «Skjærgårdsseksjonene» sammenfaller bra med nordisk region og 8 i planområdet. 60

18 Figur 0: Plantegeografiske seksjoner rundt Oslofjorden, fra Lundberg & Rydgren (994:97). YSS: Ytre skjærgårdsseksjon. ISS: Indre skjærgårdsseksjon. FS: Fjordseksjonen Skillekriterier mellom «ytre» og «indre» seksjon, utfra Lundberg & Rydgren (994): «Ytre «Indre ski ærgårdsseksion» ski æreårdsseksi on» «Oceanitet» «utpreget oceanisk» «oceanisk» Middeltemperatur i kaldeste mnd. varmere enn gr. C mellom og z gr. C Midlere årsnedbør 700 til 800 mm ca.000 mm Markerte trekk for havstrand strandberg, rullestein strandenger, sandstrender Eksponering: ind, saltpåvirkning, utpreget eksponert noe mindre utpreget bølgeslag (middels) eksponert Undersøkte havstrender er seksjonsplassert av Lundberg & Rydgren (994:58). Grensen mellom «ytre» og «indre» seksjon går i Hvaler, Onsøy, Tjøme, Larvik og Kragerø. Grensen mellom «ytre» og «indre» seksjon kan utfra Lundberg & Rydgrens kartsskisse og lokalitetenes seksjonsplassering grovt legges inn på l:50.00kart. Utfra Lundberg & Rydgren (994) kan en tenke seg en videre inndeling av nordisk region og 8 i: "ytre" Ytre kystskog og lyngheisone "indre" Indre kystskog og lyngheisone 8 "ytre" 8 "indre" Ytre kystskogsone Indre kystskogsone Graden av «kysteksponering» og dermed skog / ikke skog er vesentlig ved vurdering av lokaliteter. Seksjonsinndelingen hos Lundberg & Rydgren er laget utfra klima og havstrand, mens Oslofjordverneplanen favner mye videre. For verneplanen er de sterkt vekslende geologiske forhold i region 8 viktigere enn forskjeller i klima og havstrandvegetasjon. I regi av NIJOS er det utarbeidet et «Landskapskart. Region, underregion og delunderregion inndeling» for SørØstlandet (Elgersma 996). Inndelingen er basert på terrengtype / 6

19 landform / geologi, kulturlandskap og i noe utstrekning på vegetasjonsforhold (jfr. Sentralt utvalg for registrering av verdifulle kulturlandskap 994, Elgersma 996). Utfra NlJOSinndelingen dominerer flg. hovedregioner i planområdet: «Skagerakkysten», og «Oslofjorden» I mindre grad finner vi «Telemarks låglandsbygder»,. «Leirjordsbygdene på Østlandet», «Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og estfold», og «Østlandets skogtrakter». Hovedregionene og avgrensningene til NIJOS er delt opp i underregioner, og landskapstyper. NlJOSkart (997, M l :00.000) er videreført og beskrevet i "landskapstyper" for estfold, der en rekke delområder er skilt ut (Elgersma 998). I Østfold er det foretatt en inndeling i «landskapsregioner» i et nordisk kulturlandskapsprosjekt (Bruun 987,987a). Her er kysten inndelt i «Nordre Jeløy», «Depermiske lavaøyene» og «Hvaler», som samlet omtrent tilsvarer Lundberg & Rydgrens «Ytre skjærgårdsseksjon». Figur : Landskapsregioner. Utsnitt av kart fra NIJOS (Elgersma 996). 0: "Telemarks låglandsbygder". : "Skagerakkysten". : "Oslofjorden". : "Leirjordsbygdene på Østlandet". 4: "Låglandsdalføra i Telemark, Buskerud og estfold". 7: "Østlandets skogtrakter." (56" berører ikke RPROsonen). I tabell 7 under sees den arealmessige betydningen av de ulike regioninndelinger. 6

20 Tabell 7: Relativ forekomst av arealer i planområdet, skjønnsmessig vurdert utfra Nordisk naturgeografisk regioninndeling (Nordisk ministerråd 984) "egetasjonsseksjoner" (Moenm.fl. 998) "Plantegeografiske seksjoner" (Lundberg & Rydgren 994). x:«lite» xx : «middels» xxx : «middels» til «mye» xxxx : «mye» Region nr. i Norden : Naturgeografiske regioner i Norden egetasj onsseksj oner Overgangsseksjon OC Svakt oceanisk Ol Moderat oceanisk O Plantegeografiske seksjoner Fjordseksjon FS Indre skjærgårdssekj.iss Ytre skiæreårdsseki. YSS c XX XXX XX X 8 9a 9b grunnfiell basisk/ eruptiv XXXX X xxfx) XXXX XXX X X xxx(x) x XXXX X XX x(x) XXX XXX 9c Drammenseranitt XX xx(x) xx(x) i X XX XX X.4. Inndeling av planområdet En inndeling av RPROsonen i naturgeografiske regioner utfra berggrunn og med basis i nordiske naturgeografiske regioner, synes best egnet. Dermed fremkommer også forskjeller i topografi, næringsforhold og klima, som er vesentlig for vegetasjonstyper og flora. Følgende rgioninndeling av planområdet er lagt til grunn; det vises til kart (figur ) s.4: Region «Kystskoj* og lyngheiregionen» Regionen omfatter Telemarkkystens grunnfjellsstrøk for kambrosilursonen ved Langesund, men utenfor region 9. Regionen har ingen markerte geologiske skiller i planområdet og bør ikke deles i en «ytre» og en «indre seksjon», ref. Lundberg & Rydgren over. Granskogen går stedvis «i havet» selv ut mot Skagerrak, f.eks. på Jomfrulands 0side. Grunnfjellsarealet i nordisk region 8 i Bamble, vest for kambrosiluren (Rognsfj orden vest Åbyfj orden Brevikstrandfj orden), slås sammen med grunnfjellsområdet i region (i S), eller det kan legges til region 9 nord for. Da «likheten» mellom nordisk region og 8 er større («likhet» = 8, tabell 6, s. 7) enn mellom 8 og 9 («likhet» = 5), legges ovennevnte areal til region. Grensen østvest mellom region og "9 sør" er trukket nord ved Stokkevann. Larvikittområdet i nordisk region 9, øst for kambrosiluren mellom Eidangerfj orden øst og rundt Langesundsfj orden i Porsgrunn, bør ikke tilhøre samme region som grunnfjellsområdene for kambrosiluren. Det er mer naturlig å legge arealet øst for kambrosiluren i Telemark til region 8 «estfoldsonen» (se nedenfor) enn til region, da «likheten» mellom region 8 og 9 er større enn mellom og 9, jfr. tabell 6. Det er "likhet» mellom grunnfjellsregionene og 8 «Østfold», særlig for deler av Kragerøskjærgården og Hvalerområdet, jf. «likhet» = 8 (tabell 6). Topografien er imildertid adskillig mer brutt og granskogen når ofte helt ut til sjøen i region. Sprekkdallandskapet er tydeligere i granittområdene i region 8. Topografiske ulikheter, geografisk avstand og det 6

Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten

Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Utredning for DN Nr. 1999-8 Vern av viktige naturområder rundt Oslofjorden og Telemarkskysten Innstilling fra Verneplanutvalget for Oslofjorden y Avgitt til Direktoratet for naturforvaltning Rapporten

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier

Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier 1/2004 Forslag om nasjonalpark i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Verneverdier MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: 69 24 70 00 Dato 06.07.2005

Detaljer

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya.

Feltarbeidet ble utført den 26.09.2014 av Arne E. Laugsand, BioFokus. Moss Vannverk ga båtskyss ut til øya. Tømmerøya (Vannsjø) * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Tømmerøya (Vannsjø), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

2. Biologisk mangfold og arealbruk

2. Biologisk mangfold og arealbruk 2. Biologisk mangfold og arealbruk 2.1. Biologisk mangfold 2.1.0. Innledning Målsetting Å bevare alle naturlige forekommende arter i planområdet i levedyktige bestander - pga artenes egenverdi og funksjon

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2011. Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Borgåsen - Referanse: Hofton T. H. 2012. Naturverdier for lokalitet Borgåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2011. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Min. tykkelse (m) Ras nr.

Min. tykkelse (m) Ras nr. Ras nr. 1 Resent 2 Resent 3 Resent Stratigrafisk posisjon Opptreden: linjenr. (start - stopp skuddpunkt) Min. tykkelse (m) Max. tykkelse (m) 0201083 (1-8) 0,8 1,6 0-0,8 0201084 (19-22,5) 0,8 1,6 0-0,8

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NATURGRUNNLAGET I SKI

NATURGRUNNLAGET I SKI NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner.

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85 10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87

1/1985 2/85 3/85 4/85 5/85 6/85 7/85 8/85 9/85  10/85 11/85 12/85 13/85 14/85 1/1986 2/86 3/86 3b/86 4/86 5/86 6/86 7/86 1a/ 1987 1b/ 87 2/87 3/87 1/1985 Årsmelding miljøvernavd. 2/85 Isesjø - 1983. En vannfaglig vurdering 3/85 Rømsjøen 1983. En vannfaglig vurdering 4/85 Tunevannet - 1984. En vannfaglig vurdering 5/85 Tiltaksrettet overvåking 1984

Detaljer

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark

Geologiske verdier i Raet nasjonalpark Geologiske verdier i Raet nasjonalpark + litt om verneverdig kvartærgeologi i Agder Møte om kvartærgeologisk kartlegging i Vest-Agder Kristiansand 12.februar 2015 Ivar J. Jansen, GEOINFO Bakgrunn I Kartlegging

Detaljer

Ytre Hvaler nasjonalpark

Ytre Hvaler nasjonalpark www.sweco.no Ytre Hvaler nasjonalpark Konsekvenser for løsmasser og steinmaterialer Utført av SWECO Grøner AS på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold SWECO GRØNER RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

Detaljer

Grunnvann i Bærum kommune

Grunnvann i Bærum kommune Grunnvann i Bærum kommune NGU Rapport 92.091 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Grunnvann i Nannestad kommune

Grunnvann i Nannestad kommune Grunnvann i Nannestad kommune NGU Rapport 92.080 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

3. Områdevern. Buskerud 2 1

3. Områdevern. Buskerud 2 1 3. Områdevern 3.1. Status områdevern 3.1.. Innledning Områder vernet etter naturvernloven i RPR-O-sonen er listet kommunevis s.88 (areal, naturtyper / vernemotiv, naturgeografisk region). Eldste fredning

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

RAPPORT. Skien. Skien. Skien kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.077 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Skien kommune Forfatter: Klempe H., Ragnhildstveit

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013

Landskapsanalyse. Sløvåg, Gulen kommune. Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Sløvåg, Gulen kommune Line Merete Valle 26.09.2013 Landskapsanalyse Landskapet rundt Sløvåg i Gulen kommune ligger i landskapsregion 20, Kystbygdene på Vestlandet, i følge NIJOS (Norsk

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Grunnvann i Grimstad kommune

Grunnvann i Grimstad kommune Grunnvann i Grimstad kommune NGU Rapport 92.062 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

Grunnvann i Ås kommune

Grunnvann i Ås kommune Grunnvann i Ås kommune NGU Rapport 92.089 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om de

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar

Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold

Vestby kommune. Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold Vestby kommune Sole skog skole og idrettsanlegg, Vestby kommune Konsekvenser for grunnforhold RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 250131-8 250131 14.08.2008 Kunde: Vestby kommune Sole skog skole og

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

RAPPORT 01.01.92 BEMERK

RAPPORT 01.01.92 BEMERK Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.027 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Tysfjord kommune Forfatter: Morland G.

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Underåsenjuvet Verdi: 1

Underåsenjuvet Verdi: 1 Underåsenjuvet Verdi: 1 Referansedata Fylke: Vest-Agder Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Songdalen, Vennesla Inventør: STO Kartblad: 1511 III Dato feltreg.: 26.06.08 H.o.h.: 57-160moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

FRITIDSBOLIGER VED SJØEN

FRITIDSBOLIGER VED SJØEN FRITIDSBOLIGER VED SJØEN Årsrapport juli 2014 - juni 2015 INNHOLD Oppsummering 2 Prisutvikling 3 Antall solgte 6 Omsetninger 9 Aktive annonser 10 Alle rettigheter til datamateriale, de enkelte rapporter,

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE

LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE LOKALITET 72: GJERDESGJELET NEDRE 2 POENG Referansedata Lok. 72 Prosjekt Bekkekløftprosjektet naturfaglige registreringer i Hordaland 2009 Oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning Kommune Kvam Naturtype

Detaljer

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013

Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 SABIMA kartleggingsnotat 6-2013 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog ved Bjørnstad i Gjerstad 10.8. 2013 Av Even Woldstad Hanssen Foto: Arne Elvestad Side 1 av 10 Kartlegging av verdifull gammel eikeskog

Detaljer

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO

Gea Norvegica Geopark. Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark Under the auspices of UNESCO Gea Norvegica Geopark er den første UNESCO Europeiske Geoparken i Skandinavia. Den eies av Telemark og Vestfold Fylkeskommuner, samt de åtte kommunene

Detaljer

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området.

Feltarbeidet ble gjennomført 29. august 2006 av AS-T. Det ble brukt ett langt dagsverk i området. Fuglevassbotn** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Ballangen Inventør: AST, AST Kartblad: 1331 IV Dato feltreg.: 29.08.2006 UTM: Ø:568853, N:7583526 Areal:

Detaljer

Natur- og kulturlandskap. Kvartærgeologi, botanikk

Natur- og kulturlandskap. Kvartærgeologi, botanikk Tabell 3. Beskytta områder i Vansjø- / Hobølvassdraget (MORSA) Navn Kommune Lovverk / Verneform Verneformål Områder vernet i medhold av Naturvernloven Stenerudmyra Hobøl, Spydeberg Naturreservat Myr Limnogen

Detaljer

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart

Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart 1 Jordartstyper og løsmasskoder brukt i marin arealdatabase og på maringeologiske kart Nærmere forklaring til definisjoner og hvordan enkelte jordarter ble dannet, er å finne i artikkelen Kvartærgeologisk

Detaljer

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011

Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart.

Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Melding om oppstart - kort beskrivelse av områdene m/kart. Siden dette er oppstartmelding, så er det hovedsakelig naturkvaliteter som omtales og ne som presenteres. Formålet med oppstartmelding og senere

Detaljer

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke

Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Gammel furuskog ved Røykjeskålsvatnet Botaniske tilleggsundersøkelser i Breheimen, Oppland fylke Dag Holtan 2007 Forord På oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelinga, har undertegnede gjort

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien

Dato 06.08 1981. Bergdistrikt 1: 50 000 kartblad 1: 250 000 kartblad. Østlandske 1713218133 Oslo Skien Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rappon nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 663 1564/81 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering.

Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Kulturminnedokumentasjon - Nyere tids kulturminne Fana, Krohnhaugen, gnr. 121, bnr. 63. Øvre Krohnåsen 4, boligområde. Detaljregulering. Mars 2014 Forord Det er startet opp reguleringsarbeid for gnr. 121,

Detaljer

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel

Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010. Sykkeltur torsdag 9. september 2010. Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Friluftslivets uke - Sarpsborg kommune - 2010 Sykkeltur torsdag 9. september 2010 Quality hotel Kalnes Kalnesgropas område Quality hotel Figurer til bruk under sykkelturen torsdag 9. september 2010, Kalnesområdet

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996

Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 Guide for Petrologi-ekskursjon til Åfjord/Stokksund-området Tore Prestvik 1996 På denne ekskursjonen konsentrerer vi oss om tre områder i Åfjord/Stokksund-distriktet. Ekskursjonsruta går fra Trondheim

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 92.009 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Alstadhaug kommune Forfatter: Morland

Detaljer

Sidetall: 7 Kartbilag:

Sidetall: 7 Kartbilag: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,

Detaljer

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge

7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge 7. Verneplanen for barskog. Region Øst-Norge Region Øst-Norge omfatter i forbindelse med verneplanen for barskog Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud,, Akershus, og Østfold. Det regionale

Detaljer

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Kommune: Kongsberg. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.150 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Grunnvann i Kongsberg kommune Forfatter: Kirkhusmo

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe

Kjerne. Mantel. Jord- og havbunnskorpe Undervisningsopplegg/naturveiledning Roddenes geologiske natursti er laget for å gi et innblikk i områdets geologiske historie. Postene som dere finner langs stien består av bilder med beskrivende tekst.

Detaljer

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune.

Sweco Norge AS har vurdert skredfare i forbindelse med planlagt hotellutbygging mellom Røynholm og Vedavika i Kvinnherad kommune. NOTAT Til: Rosendal Spa Hotel AS Dato: 02.07.2008 Kopi til: Prosjekt: Rosendal Spa Hotel Nr: 96662001 Notat vedr.: Vurdering av skredfare Nr: 1 Fra: Bertelsen, Geir E-post: geir.bertelsen@opticonsult.no

Detaljer

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune

NGU Rapport 91.116. Grunnvann i Snillfjord kommune NGU Rapport 91.116 Grunnvann i Snillfjord kommune Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 91.116 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel:

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Grunnvann i Frogn kommune

Grunnvann i Frogn kommune Grunnvann i Frogn kommune NGU Rapport 92.085 BEMERK at kommunene er skilt i A- og B-kommuner. Dette er gjort av fylkeskommunen etter oppfordring fra Miljøverndepartementet for å konsentrere innsatsen om

Detaljer

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1

Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005. Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Geologi i Mjøsområdet Johan Petter Nystuen Mai 2005 Geologi i Mjøsområdet JPN Mai 2005 1 Grunnfjell Mjøsområdet Hovedtrekk: Nordligste delen av Osloriften Sørligste delen av Sparagmittområdet Lagrekke

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Landformene i Østfold

Landformene i Østfold Landformene i Østfold TORMOD KLEMSDAL Klemsdal, T. 2002. Landformer i Østfold. Natur i Østfold 21(1/2): 7-31. Artikkelen beskriver Østfolds forskjellige landformer; markerte åser, åser, lave, langstrakte

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak

Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Biologisk mangfold Hunnedalen Konsekvenser ved rassikringstiltak Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oktober 2010 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage har fått i oppdrag å lage en enkel

Detaljer

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS

Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS Landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane. Lars A. Uttakleiv. Aurland Naturverkstad AS 1 Innhold 1. Føremål og avgrensing 2. Landskapet langs kysten av Sogn og Fjordane 3. Metode 4. Resultat og

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen

hasselkratt og stedvis også eikekratt er ikke uvanlig. Til dels grov lind inngår på berg og blokkmark. Svartorsumpskogen Korpeknotten ** Referanse: Hofton T. H. 2013. Naturverdier for lokalitet Korpeknotten, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning

NOTAT. 1. Innledning. 2. Foreliggende grunnlag REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID. Sammenfatning NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til 8110311A Strømsheia Næringsutvikling AS G-not-002 Geir Mykletun Fra Kopi Stefan Degelmann Halvor Nes REGULERINGPLAN STRØMSHEIA - GEOLOGISKE UNDERSØKELSER FOR SULFID Dato

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer