3. Områdevern. Buskerud 2 1

Transkript

1 3. Områdevern 3.1. Status områdevern Innledning Områder vernet etter naturvernloven i RPR-O-sonen er listet kommunevis s.88 (areal, naturtyper / vernemotiv, naturgeografisk region). Eldste fredning i planområdet er planten eseltistel på Hvaler prestegård, som ble fredet i 191. Fylkesvise verneplaner er realisert for edelløvskog, myr og våtmark, samt regionale verneplaner for barskog / barlind (Øst-Norge), sjøfugl (Oslofjorden / Telemark), mineraler (Sør-Norge) og fossiler ("Oslo-feltet"). I tillegg er en del er enkeltområder vernet. Tabell 9: Årstall for vedtak (kgl. res.) for verneplaner som berører RPR-O-sonen. - (strek) vil si at ingen områder i RPR-O-sonen i aktuell verneplan ble fredet. A/O B V T Myr, fylkesvis Edelløvskog, fylkesvis Våtmark, fylkesvis Sjøfugl Barskog Øst-Norge I Barlind Øst-Norge Mineraler Sør-Norge Fossiler i "Oslofeltet" Antall verneområder Tabell 1: Antall naturreservater og områder (ikke trær) fredet som naturminner i RPR-Osonen pr Lokaliteter bestående av "flere" adskilte delområder, er i tabellen regnet som "flere" områder. Naturreservater Østfold Uspesifisert *) 1 Løvskog **) 6 Barskog 5 Myr Våtmark 9 Sjøfugl 1 1 Geologi Sum 3 Oslo/Akershus ***) 1 36 Buskerud Vestfold Telemark *) Arekilen (Østfold), Nesøytjern (Akershus), Tofteholmen + Mølen (Buskerud), Dirhue (Vestfold) og Versvik (Telemark). **) Edelløvskog og / eller oreskog ***) Ekskl. Lagmannsholmen sjøfuglreservat, som inngår i et senere geologi-reservat. Sum Naturminner Uspesifisert Fossiler Mineraler Sum Østfold *) Malmøya naturminner Oslo/Akershus 7*) 1 17 Buskerud Vestfold 6 Telemark Sum

2 Tabell 11: Antall verneområder etter Naturvernloven i RPR-O-sonen pr Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark Sum Naturreservater Naturminner Landskapvern 3 9 "Annet vern" 1*) 1**) Sum områder ***1 "Annet vern" omfatter plante- og/eller dyrefredningsområder med biotopvern : -) Sjøareal rundt av Malmøyas naturminner. -*) Sjøareal m/et par holmer v/ Fugleøyrogn sjøfuglreservat. -**) Flg. områder som består av "flere" verneformer / delområder som grenser inntil hverandre, er i tabell 11 regnet som "flere" områder: -Sjøareal rundt av Malmøyas naturminner i Oslo -Dirhue naturreservat og Øvre Rød landskapsvernområde i Tjøme -Fugløyrogn sjøfuglreservat og Låven naturminne omgis av Mølen fuglefredningsområde, Larvik -Buvika / Rødskjær våtmarksreservat og Bastøy landskapsvernområde i Borre -Frierflogene kalkfuruskogreservat og Dammane landskapsvernområde i Bamble -Tangvald edelløvskogreservat og Rognsflauene barskogreservat i Bamble -Lågåsmyr myrreservat og Sjømannsheia barskogreservat i Kragerø -Stråholmen våtmarksreservat og Stråholmen landskapsvernområde i Kragerø. Flg. områder består av adskilte delområder, som i tabell 1-11 er regnet som flere områder: Prestegårdskogen, Hvaler områder Telemarkslunden / Gunnarsbybekken, Rygge områder Huk, Oslo områder Nakholmen, Oslo 5 områder Elnestangen, Asker 3 områder Ula, Larvik områder Killingholmen, Sande områder Lindholmane, Bamble 3 områder Tabell 1: Antall trær og tregrupper (gr.), uten arealvern, fredet som naturminner i RPR-O-sonen pr. l. l Eik Lind Ask Bøk Kastanje Furu Sum trær Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark Sum 6 1 +lgr. +lgr. 1 1 er. sr. ll+3 r. 19+3sr. Tabell 13: Antall plante- og/eller dyrelivsfredninger uten biotopvern etter naturvernloven, samt administrative vernevedtak i RPR-O-sonen pr Pr.g.sk.: "Prestegårdsskog". Østfold Oslo/Akersh. Buskerud Vestfold Telemark Sum Plante -og/eller dvrelivsfredning l planteart l planteliv l pl.-dyreliv 9 pl.-dyreliv l plantecvarieté) 13 Administrativt vern O HåøyaS O Borre pr.g.sk. O 5

3 3.1.. Verneareal Ca 3% av RPR-O-sonens landaral eller ca 3 km" er vernet etter naturvernloven.] Tabell 1: Reservatareal i dekar i RPR-O-sonen pr. 1.1 Østfold Oslo/Akershus Buskerud Uspesifisert res Løvskogsres. *) Barskogsreservat Myr m/fastmark 5 Våtmarksreservater -land / ferskvann sjøareal Sjøfuglreservater -landareal sjøareal.8 Geologi-reservat Sjøareal sum Land+ferskvann Sum totalt **) ) ) Vestfold ***) ) Telemark ? +) 59++) Sum *) Edelløvskog + oreskog **) Pollevann (3 daa) er ført med ca 75 daa, da reservatet overveiende er utenfor RPR-O. ***) Grunnane i Svelvik / Hurum (sjø) : 1 daa sjøareal er ført i Buskerud +) Sjø i våtmarksområder i Telemark utgjør et ubetydelig areal. ++) Landareal for sjøfuglreservater er bare kjent fra Østfold (jfr. DN 1995), der % er land av totalarealet for 11 reservater. Utfra denne fordelingen er landarealene for sjøfuglreservatene i de øvrige fylkene beregnet. Tabell 15: Arealer utenom naturreservater (se over) vernet etter naturvernloven i RPR-O-sonen pr , fordelt på naturminner, plante- og dyrefredningsområder og landskapsvernområder. Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark Sum Naturminner Uspesifiserte 3 81 O O O 3 Fossiler O O 1 Mineraler 5 5 PL- og/eller dyrefredning Land/ferskvann O O O 16 O 16 Sjøareal O? O 6.1 O 6.1 Landskapvern Land /ferskvann 3.635*) O O *) Ekskl. ca 1 Æ km fulldyrket mark i S.Jeløy landskapsvernområde og sjøareal ved Eldøya / Sletter. Tabell 16: Arealer (dekar) vernet etter naturvernloven i RPR-O-sonen pr , samlet for alle vernekategorier, jfr. tabell 1 og 15. Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark Sum Land/ferskvann *) *) Sjø 1.868**) Totalt *) ekskl. ca '/a km fulldyrket mark i S.Jeløy landskapsvernområde. **) eksl. sjøareal ved Eldøya / Sletter. 6

4 Tabell 17: Verneareal (landareal + ferskvann, eksklusive sjøareal) i RPR-O-sonen pr for alle verneformer. % vern av RPRsonen Landareal i RPR-O Vernet i fylket Østfold 31 km 11, 835 km * 3,5 % Akershus/Oslo Buskerud Vestfold Telemark Sum 11 km 1 km 33 km 7 km 1.1 km 1,835 km,788 km 8,191 km km 3.85 tan * 1,8%,8 %,5 % 3. %,7 % * - * Ekskl. l / km fulldyrket mark i SJeløy landskapsvernområde, Moss Verneområder i naturgeografiske regioner Regionene er omtalt i kap..1.1, s. (jfr. s.163). Verneområdene er sortert etter vernemotiv og naturgeografiske regioner, se s.15. Tabell 18: Verneområdenes antall og areal (eksklusive sjø) fordelt på de naturgeografiske regioner. Arealmessig betydning av regionen: x: «liten» xx: «middels» xxx: «middels» til «stor» xxxx: «stor» Naturgeografisk region V N -19 S 19 -Kalk Oslo -Kalk Hurum -Kalk Grenland Kalkområder Sum Antall verneområder *) n *) Verneareal eksl. sjø Dekar ) % av vernearealet i RPR-O-sonen ~) 1 Midlere areal pr. verneområde 18 dekar 66 " 197 " 1 " 16 " 75 " 99» " 6 " 38 " 8 " 157 dekar Arealmessig betydning av regionen i RPR-O XXX xxxx xxxx - x x x (x) XX - XX X x(x) - *) Et verneområde der flefe vernekategorier grenser til hverandre, er i tabellen regnet som l område. +) Ekskl. ca Vz km fulldyrket mark i S.Jeløy landskapsvernområde. _ Region 19N har små arealer vernet i forhold til regionens arealmessige betydning i planområdet; region 18V har 1/3 av alt vernearealet pga noe større lanskapsvernområder i Vestfold og Østfold, som utgjør mye. Verneområdene i kalksonene består av mange relativt små, men likevel meget viktige arealer pga det høye biomangfoldet som ofte er knyttet til kambrosilur-sonene. Mange av disse små verneområdene er geologiske nøkkelområder for fossiler. 7

5 3.1.. Internasjonale områder En del områder i RPR-O-sonen er i ulike sammenhenger vurdert å være av internasjonal verdi. IUCN-listen En oversikt i regi av Verdens naturvernunion (IUCN=International Union for Conservation of Nature) omfatter områder >1 km (DN 1995). Øra (Fredrikstad) er >1 km i PRR-O-sonen. "Representative naturområder i Norden " Flg. "Representative naturområder" ble utvalgt som "typeområder" i de nordiske naturgeografiske regioner i planområdet (Nordisk Ministerråd 198b): Område Nordisk naturgeografisk region nr. Østfold-kysten / skjærgården (jfr. Hardeng 198) 18 Sonen ("transectet") Bastøy - Ådal, Borre 18 Nøtterøy - Tjøme-skjærgården 18 Brunlanes (uspesifisert), Larvik 18 Langøya. Bamble 18 Frierflauene, Porsgrunn 19a Jyplervik-Omborgsnes, Bamble 19a Kalkøyer i Indre Oslofjord, Oslo, Bærum, Asker 19b Sandebukta - Hillestadvannet, Holmestrand/Sande 19b Geologi I regi av Nordisk ministerråd ble flg. områder tatt med som nordiske isrand-lokaliteter, jfr.erikstad(1998): - Brattestø, Asmaløy, Hvaler: Inngår i utvalgets forslag til vern (Hvaler lok.9) - Mølen, Brunlanes, Larvik : Inngår i utvalgets forslag til vern (Larvik lok. 1) - Jomfruland, Kragerø : Er delvis vernet som landskapsvernområde i N og sjøfuglreservat i S. Deler av Malmøya, Oslo, og mulig enkelte andre geologiske lokaliteter i "Oslofeltet" som er vernet som fossiler /mineraler, har verdi internasjonalt. Nordisk vernevassdrag I et arbeid i regi av Nordisk ministerråd om nordiske vernevassdrag ble Enningdalselva / Berbyelva i Halden / Sverige tatt med, jfr. Nordisk Ministerråd (199). Project Aqua Under Det internasjonale biologiske program (IPB), et forskningsprosjekt på 197-tallet, ble fig. områder vurdert som norske bidrag til Project Aqua-listen (jfr. Boman 1973 og Hasselknippe 197:8-9), med flg. næringsrike vann.: - Arekilen, Hvaler. Naturreservat. - Pollevann, Ås. Naturreservat, delvis utenfor RPR-O-sonen. - Nesøytjern, Asker. Naturreservat. Umiddelbart utenfor RPR-grensen : Borrevann naturreservat, Borre. Sjøområder - Indre Iddefjord-estuariet ved Enningdalelvas utløp, Halden, er "en for Skandinavien helt unikestuarin miljo" (Tjarno Marinbiologiska Laboratorium, jfr. Afzelius 1995). - Heia - Torbjørnskjær-området i Ytre Hvaler. Sjøfugl / ærfugl-område av meget stor betydning i Skagerrak; sommertrekk / myting (fjærfellingsområde) med opp til 13. ærfugl-hanner. Et mindre sjøfuglreservat finnes; et større område er foreslått vurdert som marint verneområde (St meld 6, : 119). 8

6 - Nøtterøy - Tjøme-skjærgården ble vurdert som interessant marint i nordisk sammenheng. (Marina reservat i Norden. Rapp. från en arbetsgrupp inom Nordiska Ministerråd 198:59). - Jomfruland-området, Kragerø, er et meget viktig sjøfugl-/ærfugl-område som Heia, se over. Ramsar-områder Ramsar-konvensjonen eller "Våtmarkskonvensjonen" trådte i kraft i 1975 og har til formål å beskytte viktige våte fugleområder. Internasjonalt viktige områder i henhold til konvensjonen er (Norsk geogr. Tidsskr. 1973,7: 33): - Øra våtmarksreservat, Fredrikstad. Området ble også vurdert som Project Mar-lokalitet under Det internasjonale biologiske program (IPB, se over). - Kurefj orden våtmarksreservat, Rygge / Råde. - Presterødkilen og Ilene samlet, våtmarksreservater, Tønsberg. Havstrand Flg. havstrand-lokaliteter ble av NINA vurdert som internasjonalt verneverdige (Lundberg & Rydgren 199) : - Grunnane våtmarksreservat, Svelvik - Mølen, Larvik - Sørstrand, del av våtmarksreservat, Stråholmen, Kragerø - Skadden sjøfiiglreservat + deler av Jomfruland landskapsvernområde, Kragerø. European Committeefor the Conservation ognature (CDSN) under Europarådet, foreslo Øra, Fredrikstad, som strandeng-lokalitet. Andre vurderte områder i regi av CDSN (Nature and environmnet series nr.3,198): - Bokerøya, Svelvik - Sønstegård, Tjøme - Kolabekkilen, Tjøme - Engøbukta, Sandefjord - Vinjekilen våtmarksreservat, Bamble. Silva-bestand I arbeid med Naturvernrådets landsplan for edelløvskogsreservater ble flg. områder vurdert som verneverdige under Det internasjonale biologiske program (IPB, se over), som såkalte Silva-bestand (Silva = skog, jfr. Erikstad & Hardeng 1988:): - Arekilen, Hvaler. Naturreservat. Norges nest største sammenhengende svartorskog. - Holtnesdalen edelløvskogreservat, Hurum. - Fjukstad edelløvskogreservat, Borre. - Fritzsøehus landskapsvernområde, edelløvskog, Larvik. - Tangvald edelløskogsreservat, Bamble. - Jomfruland, Kragerø, edeløvskog i landskapsvernområde Umiddelbart utenfor RPR-O-grensen: Gullkronene edelløvskogsreservat, Tønsberg. Kalkfuruskog I arbeid med verneverdige kalkfuruskoger i Norge ble flg. vurdert å ha internasjonal verdi (Bjørndalen & Brandrud 1989a,b): - Røsskleiva naturreservat (=Baneåsen-Hydal-Salen, Bamble) - Frierflaugene naturreservat, Bamble. 9

7 3..Vernebehov Generelt i planområdet Verneplanen skal supplere tidligere vernevedtak og skal bl.a. forsøke å fange opp mangler. Vernebehovet for en naturtype i en naturgeografisk region kan vurderes utfra: - Forekomst, dvs. naturtypens arealmessige betydning - Truethet, dvs. arealbruk av naturtypen - Vernestatus, dvs. antall verneområder med naturtypen, eller hvor mye areal som er vernet av typen. Vernebehovet for en naturtype øker når intakt areal avtar: Arealbruk / truethet av naturtypen intensiv / høy ekstensiv / lav Meget høyt vernebehov Høyt vernebehov Høyt vernebehov Moderat vernebehov liten stor Arealmessig forekomst /opptreden av naturtypen Tegning: Helge V. Pettersen. Fra: T.Schmedling & K.A.Melbøe 1991: trivelige turer i Moss og omegn. (Vett & Viten). 5

8 Figur 9: Natur- og vegetasjonstyper i planområdet skjønnsmessig plassert utfra deres arealmessige forekomst og arealbruk /truethet. Naturtypenr. i (-), se kap..1., s.5. Sjelden - sporadisk: Flekkvis og oftest på små arealer Nokså sjelden/nokså vanlig: Spredt forekommende, men sjelden på større arealer Vanlig utbredt: Vanlig i området, men ikke over større sammenhengende arealer Meget vanlig utbredt: Finnes over større sammenhengende arealer Meget høyt vernebehov Høyt vernebehov Moderat til mindre vernebehov Arealmessig forekomst Arealbruk/ truethet Sjelden / sporadisk Nokså sjelden / nokså vanlig Vanlig utbredt Meget vanlig utbredt Svært utsatt/truet * ". Kalkfuruskog (b) ',. ' Dammer, dels * kunstige tjern (11) Havstrand- " ', Produktiv granskog (a) vegetasjon () ' ' _ (naturskog) *,, ' Eldre kulturlandskap (9). Myr, fukthei/-eng (7) Kyst-bekker/-elver (lob) Brakkvann v/bekke-og., '... elveutløp (1b) -. Svært til middels utsatt/truet Kalktørreng, '., * kalkberg(3c) Barlind-områder (c) Varmekjær" edelløvskog (5) Produktiv furuskog (a) Kystlandskap ikke kalk (naturskog) Middels utsatt/truet Kystkratt/ krattskog (3b) Oreskog / Kystnære, naturlige annen løvskog (6) vann/tjern (loa) Middels til lite utsatt/truet Berg-, tresatt impediment, tørr-eng /tørrhei, \ Marine områder^ \ 51

9 3... Totalt verneareal "Verdenskommisjonen for miljø og utvikling" under FN sier i rapporten Vår felles framtid (norsk utgave 1987, kap.5 s. 15) at minst 1 % av jordas ulike økosystemer må vernes dersom verneområdene skal dekke biomangfoldet. 3,7 % eller km? av RPR-O-sonens landaral vil være vernet etter naturvernloven, dersom også 1 foreslåtte objekter i Barskogplan Øst- Norge II iplanområdet realiseres. Regjeringen opprettholder intensjonen om å verne 1-13% av Norges areal innenfor territorialgrensen (st meld nr 8,1999-, s.37). Naturvern i Norge (NOU 198:3, s.51) antyder et framtidig verneareal etter naturvernloven på mindre enn 1%. St meld nr 68 (198-81) Vern av norsk natur og nr 6 ( ) Miljø og utvikling tallfester ikke vernebehov. Det er ønskelig at målet for verneomfanget i Norge blir ca 1% (OECD 1993: Environmentalperformance. Reviews. Norway). I dag er ca 6, % av fastlandsarealet i Norge vernet. Dersom verneforslagene realiseres i Ny landsplan for nasjonalparker (st meld nr 6,1991-9), vil det totale vernearealet i Norge bli 1-13 %. Fordelingen mellom de ulike økosystemer er imidlertid meget skjev Verneareal med ulike naturtyper Verdens naturvernunion (IUCN) fastsatte i 1981 målsettingen om at alle land skal verne minst 1 % av alle naturtyper innen år (st meld nr 8,1999-, s.9). En målsetting på 1 % vern av fjellområdene vil være oppnådd her til lands når nasjonalparkplanen er gjennomført, mens verneandelen for produktiv barskog bare vil oppnå ca 1% vern når "Landsplan barskog" er realisert, jfr. tabell s % av lavereliggende produktive områder er i dag vernet (st meld nr 8,1999-, s.9). Totalt verneareal i planområdet sier intet om i hvor stor grad vernebehovet er dekket for de ulike vernemotiv i de naturgeografiske regioner. Verneområder er helt unntaksvis vegetasjonskartlagt. En vet derfor ikke hvor store arealer av de ulike vegetasjonstyper som egentelig er vernet. Utvalget ønsket å vurdere vernestatus og vernebehov utfra markslag på økonomisk kart, da disse gjenspeiler vegetasjonstypene. Arbeidet lot seg imidlertid ikke utføre av NIJOS (Norsk instfor jord- og skogkartlegging) på oppdrag fra utvalget, da for få kommuner i planområdet hadde digitaliserte markslagskarter (DMK) Vernebehov utfra eksisterende vern av ulike naturtyper Naturtyper og vernemotiv i etablerte verneområder sees av s.88 og s.15. For noen områder er vurderingsgrunnlaget innen enkelte vernemotiver mangelfullt. Således er etablerte sjøfuglreservater sjelden vurdert botanisk. Tilsvarende er dammer i verneområder lite vurdert, osv. Vernebehov kan i noen grad vurderes utfra antall områder i en naturgeografisk region, der en bestemt vegetasjonstype er vernet eller et definert vernemotiv er til stede. Som det sees av tabell 19 s.53 er planområdet mangelfullt dekket vernemessig, idet en del typer ikke er vernet i alle regionene. Selv om en type forekommer vernet i en region, er dette heller ikke ensbetydende med at typen er sikret i tilstrekkelig grad. 5

10 Tabell 19: Antall etablerte verneområder med en bestemt naturtype / vernemotiv (-16), fordelt på naturgeografiske regioner i RPR-O-sonen. Krav : Naturtypen (-1) eller vernemotivet (13-16) skal ha verneverdi etter naturvernloven. Et område kan inneha flere verneverdige naturtyper og vernemotiv. Tabellen omfatter ikke vernemotiv l = truete planter, som må sikres der de vokser, uavhengig av de naturgeografiske regioner. - : Uaktuell, typen finnes ikke O : Verneverdig forekomst av naturtypen (-1) eller definert vernemotiv (13-16) er ikke vernet i regionen. Tabellen er satt opp utfra vedlegg s.15-35: Vernete områder, etter vernemotiv og naturgeografisk region. Naturgeografisk region 15. Havstrand-vegetasjon 5 3 a. Berg, tørreng, hei (ikke kalk) 1 3b. Kystkratt / krattskog 3c. Kalktørreng / kalkberg a. Gran/furuskog, ikke kalk b. Kalkfuruskog c. Barlind-områder 5. Termofil edelløvskog 1 6. Oreskog /annen løvskog 7. Myr, fukteng (fukthei) 3 8. Kystlandskap mot sjø 3 9. Kulturlandskap 1 loa. Naturlige vann lob. Kystnære bekker / elver 11. Dammer / kunstige tjern 1a. Marine områder 1b. Brakkvann v/bekke-elveutløo 13 a. Mineraler 13b. Fossiler 13 c. Bergarter 13d. Kvartærgeologi 3 1. Insekter / entomologi 15. Sjøfugl /ornitologi 3 16a. Våtmark (fugl) ferskvann 16b. Våtmark (fagd marint V N 19 S _ Kalkområder Oslo Hurum Grenland Hele planområdet (RPR-O-sonen) På øyer På fastland Sum U)

11 Tabell : Antall naturtyper av 17 "mulige" (jfr. type nr.-1b i tabell 19) som ikke er vernet i RPR-O-sonens naturgeografiske regioner. Naturaeoerafisk resion Antall naturtyper (-1b) helt uten vern i RPR-O-sonen V N S 13 Kal Oslo 9 kom Hurum 8-9 råder Grenland 1 Vernebehovet vurderes stort i områder med - intakte kystbekker - og elveløp med naturlige utøp i sjøen - lite nedslitte arealer med sandstrand - eldre edelløvskog, inkl. nøkkelbiotoper for rødliste-arter tilknyttet død ved, især eik - lite hogstpåvirket rikere strandnær barskog - kalktørrenger, eng- og hagemark - ugrøftet kystnær myr - kystnære produktive dammer og naturlig næringsrike småtjern Grunnlagsmateriale Stedfestet naturinformasjon har betydning som grunnlag ved - områdevern etter naturvernloven - vurdering av plansaker etter Plan- og bygningsloven - konsekvens-vurderinger ved større naturinngrep. - miljørettet arbeid i jordbrukets kulturlandskap og i skogbruksplaner (nøkkelbiotoper) - utarbeidelse av handlingsplaner for biologisk mangfold i kommuner - forvaltning av rødlistearter Vurdert materiale Planarbeidet bygger på et stort antall registreringer dels utført før utvalget ble oppnevnt, eller utført i utvalgets regi (jfr. kap. 1.1., s. 11), der fylkesvise - overveiende botaniske - fagrapporter er viktigst (Jensen m.fl. 1999, Markussen m.fl. 1999, Often m.fl og Stabbetorp m.fl ). For øvrig vises til vedlegg litteratur (s.6). Mye grunnforskning basert på feltarbeid er utført ved Universitetet i Oslo (etablert i 1813), f.eks. innenfor geologi og marin biologi, der en del "klassiske" lokaliteter finnes i planområdet. Eldre undersøkelser gir referanse til dagens miljøsituasjon og status for en del arter. I vårt århundre, særlig etter siste krig, inngår også botaniske undersøkelser knyttet til verneverdige lokaliteter, inkl. hovedfagsoppgaver i vegetasjonsøkogi, der en del er publisert (jfr. Kleppa ). Naturvernregistreringer I fylkesvise naturvernregisteringer på 197-tallet ble en mengde lokaliteter kort omtalt eller nevnt (fylkesmannen i Østfold 1976; Langdalen & Kilander 1976; fylkesmannen i Buskerud 1979; Norderhaug 197a; Bjørndalen 197 & Bjørndalen m.fl. 1973). I utredningen Oslofjorden. Miljøutredningfor indre del ble det listet områder i Akershus og Buskerud (Oslofjord-prosjektgruppen 1981:11-16). 5

12 "Landsoversikten " Et stort materiale ble presentert som sammendrag og upubliserte rapporter i prosjektet "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" i regi av Miljøverndepartementet (jfr. Eie m.fl , Eie m.fl. 1991, Jøsang 1976). Noe av materialet inngikk senere som faggrunnlag i fylkesvise verneplaner. Landsplan-materialet er deponert i DN, og utdrag finnes miljøvernavdelingene innenfor fagfeltene - Geologi / kvartærgeologi - Ferskvannsøkologi / limnologi - Vegetasjon / botanikk - Terrestrisk zoologi Geologi For bergrunn vises til grunnlagsmateriale for mineral-verneplanen for Sør Norge og fossilverneplanen for "Oslofeltet" (Miljøverndepartementet 1983 og 1985). For det såkalte Fensfeltet i Telemark som så vidt berører RPR-O-området, foreligger nytt fagmateriale (Dahlgren 199), der lokaliteter er med i foreliggende verneplan: Stokkeåsen (Bamble) og Holland på Skåtøy (Kragerø). I en utredning frå Nordisk Ministerråd 1998 om isrand-linjer i Norden, er omtalt Brattestø (Hvaler), Mølen (Larvik) og Jomfruland (Kragerø, jfr. Erikstad 1998, Jansen 1986a). Slemmestad bibliotek i Røyken har for øvrig en geologisk seksjon med omfattende litteratur frå "Oslofeltet". Verneplaner for myr, edelløvskog og våtmark Verneplaner med grunnlagsmateriale er vurdert for myrer (Flatberg 1971, Moen 197,-76,-78, Moen & Kofoed 1977, Moen & Wishmann 197) og edelløvskog (Korsmo 197 a,b, 1976; Bronger & Rustan 1983), men i mindre grad for våtmark (viktige våte fugleområder). Utvalget har vektlagt vegetasjon, inkl. strandenger, der våtmark fanges opp. Barskog / barlind En rekke områder er fagvurdert i forbindelse med Landsplan barskog for Øst-Norge (fase 1+ II), inklusive kalkfuruskog, og i Barlind - kristorn-planen. Her inngår en rekke verdifulle objekter, hvorav en del er vernet. Det vises til rapporter for - Kalkfuruskog : Bjørndalen , Bjørndalen & Brandrud, 1989a,b, jfr. DN 1991a. - Barlind : Korsmo 1976, Svalstog & Høiland 1991, jfr. DN 1991b. - Øvrig barskog : Bendiksen & Svalastog 1998, Korsmo, Moe & Svalstog 1991; fylkesvise rapporter ved Korsmo & Svalastog 1993a,b; 1995; Moe 199, Svalastog & Korsmo 1995, jfr. DN 1991aog 1999c. Havstrand Ca 1 havstrand-lokaliteter er vurdert, hvorav 1 med verneverdi utover lokalt nivå, herav er 16 vernet (Lundberg & Rydgren 199). De øvrige 5 er vurdert vernet i foreliggende verneplan (Østfold 7, Vestfold 1, Telemark 8). 55

13 Tabell 1: Antall vurderte strandenger og deres verneverdi, utfra Lundberg & Rydgren (199). Verneverdi: Internasjonal Nasjonal Regional Lokalt Antall lok. vurdert og lavere Østfold Oslo/Akershus Buskerud Vestfold Telemark Sum Det vises også til Marker (1973) og Eie (1991) for Østfold ; Hansen & Ramtvedt (198) og Enggravslia m.fl. (1985) for Vestfold og Haugen (1981-8) for Telemark. Kulturlandskap "Verdifulle kulturlandskap i Norge " var en nasjonal registering i regi av LD / MD (Sentralt utvalg for registrering av verdifulle kulturlandskap 199), med flg. områder i RPR-O-sonen: Hvaler og Vestre Rygge / Sletterøyene i Råde Borøya og Oustøya NV, Bærum Ilene - Jarlsberg, Tønsberg Skjærgården Nøtterøy / Tjøme Jomfruland - Stråholmen, Kragerø. Fylkesvise registreringsrapporter er utarbeidet: Østfold: Båtvik 1996b; Oslo/Akershus: Flatby 199; Buskerud: Bredesen m.fl. 1999, Eriksen 1995, Puschmann 199; Vestfold: Almås 1993, Kongshaug & Aastorp 199, Kongshaug 199; Telemark: Blomquist , Blomquist & Puschmann 1993, Moen & Feste Dammer Utover utvalgets materiale (Bolghaug & Dolmen 1996, samt Dolmen m.fl og Dolmen & Strand 1997), foreligger også en del andre registreringer : -Østfold: Bolghaug 1995, Dolmen Oslo/Akerhus: Dolmen 199 (Fornebu), Strand ca 1993 (Oslo) -Buskerud: Engdal 1995 (Hurum) -Vestfold: Dolmen 1996, Kleiv 199 (Svelvik) -Telemark: Westrum & Istad 1995 (Porsgrunn). Dessuten pågår prosjektet "Vann og vassdrag i by og tettstedsnære områder" i regi av NINA / NIVA, , som omfatter virvelløse dyr og fisk i flere kystnære dammer i Oslo / Akershus (jfr. NINA temahefte nr. 1). Næringsrike vann Noen vannforekometer ble vernemessig vurdert i "Vern av naturlig næringsrike innsjøer i Norge" (Rørslett & Skulberg 1968) og i"projectaqua"(hasselknippe 197; Boman 1973): Arekilen, Hvaler Øra, Fredrikstad Pollevann, Ås, som overveiende ligger utenfor RPR-O-sonen Sandvikselva, der utløpet ligger i RPR-O-sonen Nesøytjern, Bærum. Like utenfor planområdet finnes viktige eutrofe vann: -Østensjøvann i Oslo -Borrevann ved Horten, -Børsesjø ved Skien, alle med et særlig stort mangfold og truede arter (jfr. Økland 196; Brun m.fl. 1965, Berntsen 1979)

14 Elver og bekker Det er foretatt en del undersøkelser i elver og bekker, ofte knyttet til sj ørret og laks eller vassdragsovervåking. En del steder er det også utført registreringer av bunndyr. Best undersøkt i så måte er elver og bekker i Oslo (Lab. for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, LFI, ). (Litteratur med lokaliteter omtalt og vurdert vernemessig: Miljøvernavd. Østfold rapp.7/89, 1,/9; /93,/9; A.Andersen (1995) for Follo; Miljøvernavd. Vestfold rapp Sjøørret; Larsen & Næsje (199) for Buskerud, og Steen (199) for Telemark). Marine områder Utvalget har ikke arbeidet spesielt med marint vern, idet et parallelt arbeid har pågått i Landsplan for marine verneområder (Brattegård & Holthe 1995,1997). Her er 7 større områder gitt "høyeste prioritet", bl.a. et transect Tromøya - Skagerak (Aust-Agder), som ble vurdert høyere enn et liknende område i Kragerø-skjærgården / Jomfruland. "Ytre Hvaler" er i Landsplanen plassert i gruppen "høy prioritet". St meld nr 6 (1991-9; Innst S nr 13, ) Ny landsplan for nasjonalparker, foreslo vern av Søster (Fredrikstad) og Ytre Hvaler (Tisler, Torbjørnskjær, Heia). MD ga i brev fylkesmannen i Østfold klarsignal til å forberede et verneforslag. Arbeidet ble imidlertid senere stillet i bero i påvente av st meld nr 3 ( s. 16) Vern og bruk av kystsona, som ble lagt fram Flg. marine områder er vurdert: -Indre Iddefjord /utløpet av Enningdalsvassdraget, Halden (Afzelius 1995). -Noen brakkvannsområder / marine poller med kransalger i Øsfold: Øra og Tosekilen-Hunnebunnen i Fredrikstad, og Vauerkilen, Skipstad - Vikerkilen i Hvaler (Steen 1993, Hardeng 199a). -"Ytre Hvaler" i Landsplan for marine verneområder / Ny landsplan for nasjonalparker (Afzelius 1996, 1998; Karlsson 1995; Stigen 1996). -Nøtterøy - Tjøme-skjærgården er vurdert i nordisk sammenheng ("Marina reservat i Norden ". Rapport fra en arbeidsgruppe under Nordisk Ministerråd, 198, s.59, og Nordisk Ministerråd 1996:53) og av Berg m.fl.(1996). -8 hardbunnsområder (- m dyp) er vurdert i Jomfruland-området i Telemark (Christie 199). -Ønna-pollen ved Langangen, Porsgrunn, Telemark (Holt 198), er overveiende utenfor RPRO-sonen til tross for at den er marin. Truete planter Noen sopp-lokaliteter i alm-lindeskog er vurdert (Bendiksen m.fl ). I prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge" (Timmermann 1995) ved Botanisk museum, Oslo, finnes rødlistearter i en database, som kan sorteres ut på kommune og lokalitet. Dataene er lagt ut på internet: En database som ajøurføres fortløpende, finnes ved lav-herbariet på Botanisk museum i Oslo, tilgjengelig på: jfr, også Bratli m.fl. ( ) og Tønsberg m.fl. (1996). Mye data finnes om truete karplanter i planområdet: Østfold: Båtvik 199, fylkesmannen & fylkeskommunen 1996:1, Hardeng 1978, Økland & Økland Oslo/Akershus: Høiland 1988, Norsk Botanisk Forening Østlandsavd Buskerud: Fagernæs 1985, Spikkeland & Olsen 1996, fylkesmannen & fylkeskommunen Vestfold: Økland 198, Telemark: Halvorsen 199, Telemark Botaniske Forening

15 Ovennevnte, unntatt kulturbetingete arter (Høiland ), er sammenfattet for utvalget (Engan 1996, Wesenberg 1995). Insekter Nøkkelområder for insekter har tidligere nærmest vært neglisjert i verneplanarbeid i Norge ble det utført feltarbeid i insekt-lokaliteter i samarbeid med utvalget (Hanssen & Hansen 1998), som den første regionale verneregistrering for insekter i Norge. Utfra sommerfugler er også strandområder beskrevet i Vestfold (Andersen & Søli 1988). Øvrige inventeringer av en del enkeltområder i planområdet oppsummeres av Hanssen & Hansen (1998), som for uten eget feltarbeid har gjort en gjennomgang av litteraturen, jfr. og s.11. Tabell 1 a: Vernemessig vurderte insekt-områder (ikke ferskvann) i KPR-O-sonen, sammenstilt fra Hanssen & Hansen (1998). Antall områder vurdert 137 lokaliteter Herav med verneverdi >** (verneskala fra O til ****) 9 lok.: hvorav vernet før 11 lok. hvorav ikke vernet 38 lok. herav med verneverdi >*** 17 lok.: Østfold lok. Oslo/Akershus 3 lok. Buskerud l lok. Vestfold 7 lok. Telemark lok. Sjøfugl Bakgrunnstellinger av hekkefugl til sjøfuglreservatplaner for Oslofjorden og Telemark (Naturverninsp. for Sør-Norge 1977 & 1979) er vurdert som "foreldet" som grunnlag for supplerende områder. En del nyere tellinger er foretatt: Østfold Å.S.Fredriksen & P.AJohansen - data i miljøvernavdelingen, Jansson (199a,b), supplert. Oslo & Akershus Andersen & Bergan (1995a og 1999) Buskerud Andersen & Bergan (1987 og 1995b) Vestfold Spikkeland(1993). Telemark Bergstrøm (1998). Diverse Ytterligere materiale er vurdert, utført i forbindelse med - Utviklingsprosjekter, som Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen i regi av Nordisk Ministerråd 1987 (vesentlig i Rygge kommune). - Større plan- og utbyggingssaker, f.eks. veiprosjekter som "Oslofjord-tunnellen" Drøbak - Hurum, El 8 i Vestfold - Telemark og ved opprusting av noen jernbanestrekninger. Vedrørende grunnlagsmateriale vises for øvrig til Litteratur s Mangelfullt vurdert materiale Nøkkelbiotoper Nøkkelbiotoper i skog kan bli registrert i forbindelse med skogbruksplanlegging. Etter forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging (Landbruksdept...9) er imidlertid slik informasjon ikke åpen, idet den bare kan brukes fritt av fylkesmannen eller kommunen som landbruksmyndighet. Opplysninger om nøkkelbiotoper er ikke vurdert, inkl. slikt materiale registrert av 58

16 "Siste Sjanse"(jfr. Naturvernforbundet i Oslo & Akershus, Siste Sjanse 1993, Bredesen m.fl. 199, Haugset m.fl. 1996), se og s.18. Kommunale registreringer Parallelt med utvalgets arbeid har noen kommuner foretatt vurdering av enkeltområder. Utvalget har ikke fullstendig oversikt over dette. Fredrikstad, Hvaler og Follo-kommunene har utarbeidet til dels handlingsrettede planer for biomangfold; andre har dette under arbeid eller det skal påbegynne det i Frogn er prøvekommune i prosjektet "Kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i kommuner" (DN 1998). Borre kommune har foretatt vegetasjonskartlegging, dam-registrering, vurdering av insektlokalitetene Adaltjern, Falkenstein, Løvøya m.fl. og en sammenstilling av fugledata. Registreringer finnes for RPR-O-kommunene i Buskerud og Telemark. -Sarpsborg: Oversikt biologisk mangfold (Båtvik 1997c) -Fredrikstad: Handlingsplan biologisk mangfold (Wergeland Krog 1997) -Hvaler: Natur, biologisk mangfold og kulturlandskap (Nilssen 1996) -Follo-kommunne (Vestby, Frogn, Nesodden, Ås, Oppegård): Plan for viktige områder for biologisk mangfold (Christiansen 1996). Frogn: Kommunekart med nøkkelbiotoper registrert av NIJOS (1999?) -Oslo: Oslo Helseråd (1986, m.fl.) -Bærum og Asker: Nøkkelbiotopkartlegging / database i regi av "Siste Sjanse" -Røyken og Hurum: "Hurum-prosjektet" (199a,b) Røyken har kartet "Nøkkelområder for biologisk mangfold" Larvik: Larvik kommune (199) -Bamble, Porsgrunn, Skien, Kragerø: Fylkesmannen i Telemark (1989a-d). Ytterligere kommuner og enkelte av de nevnte har påbegynt eller skal påbegynne nøkkelbiotopkartlegging / biomangfoldplaner. I tillegg har også andre kommuner i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling registrert en del verneverdige områder. Kartlegging av biomangfold pågår i flere kommuner. "Naturbasen " Basen er etablert i regi av DN og fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Graden av ajourføring i de ulike fylker varierer. Basen er ikke konsekvent gjennomsøkt for antatt noe mindre viktige områder (vernegruppe -5) Manglende kunnskapsgrunnlag Planområdets størrelse og svært begrensete ressurstilgang til fagregistreringer, tilsier at viktige nøkkelområder f.eks. for truete arter, helt sikkert er oversett. Manglende kunnskapsgrunnlag rammer særlig laverestående planter (moser, sopp, lav, alger) og virvelløse dyr, dvs. det meste av artsmangfoldet. Bedre kunnskapsgrunnlag i fremtiden kan derfor medføre behov for ytterligere vernetiltak av høyt prioriterte, nøkkelområder ("hot-spots"). Dette kan eksempelvis gjelde fuktige, skyggefulle løv- og barskogslommer i dalsøkk i vanskeligere tilgjengelig terreng. Bl.a. er steder med god kontinuitet i død ved i ulike nedbrytningsstadier, med grove tredimmensjoner og næringsrikt jordsmonn med variert mikro-topografi aktuelle som nøkkelbiotoper. Kystnære småområder kan således ha stor verdi for truete insekter, sopp og moser, men antas å ha noe mindre betydning for lav pga lokale luftforurensninger i planområdet. Nøkkelbiotoper og rødlistearter i skog og forvaltning av biomangfold ved utøvelse av skogbruk er bl.a. vurdert av NISK (Norsk inst. for skogforskning, Gundersen & Kolstad 1998a,b). 59

17 Ingen suppleringer er utført i utvalgets regi innen berggrunnsgeologi (mineralogi, fossiler) og kvartærgeologi. For kvarærgeologi er verneregisteringene mangelfulle i Akershus, Buskerud og Vestfold (jfr. Erikstad 199. Østfold: Erikstad 1991; Telemark: Jansen ). Mulige karstformer i Oslo-feltet i Telemark er ikke systematisk undersøkt. Utover sjøørret er de nedre løp av kystbekker og elver jevnt over dårlig undersøkt i planområdet. 3.. Prioritering av områder Oslofjord-verneplanen er geografisk og ikke tematisk etter naturtype, fagområde eller områders funksjon. Prioritering av områder blir derfor mer komplisert Vernekriterier 1. Flg. forhold er vektlagt: Biomangfold knyttet til variasjon i natur- og vegetasjon, inkl. gradienter / sonasjoner artsmangfold truete og såbare arter på norsk «rødliste» (DN 199). Urørthet / grad av påvirkning Representativitet for en vegetasjonstype / naturtype Sjeldenhet. Jo mindre det finnes igjen av en naturtype i intakt tilstand, desto mer verneverdig er et område. Områder med hardt "pressete" naturtyper prioriteres. Områdets størrelse. Vernebehov, jfr. kap. 3..,s.5.. Forhold vektlagt i mindre grad: Arrondering / avgrensning Verdi for forskning / referanseverdi, undervisning Friluftsbruk / opplevelse 3. Forvaltningsmessige forhold skal vurderes i en verneplanprosess og er ikke tillagt vekt: Eiendomsforhold (privat, offentlig), antall grunneiere Konfliktgrad / interessemotsetninger Erstatningsmessige konsekvenser utfra «påregnelig bruk» Ressursbruk til forvaltning /skjøtsel Vernegrupper Vernegruppe 1-3: Naturvernlov. Prioriterte områder. Se utvalgets vedlegg s. 11. Vernegruppe l Høyeste prioritet Må uansett med i verneplanen Høyeste prioritet utfra meget store naturfaglige verneverdier. Området har nasjonal eller nordisk verdi og må uansett vernes etter naturvernloven, dersom vernekvalitetene skal sikres. Revisjoner av etablerte verneområder av nordisk / internasjonal verdi, plasseres i Vernegruppe l. 6

18 Vernegruppe Høy prioritet Må med i verneplanen Høyt prioritert, med høy egenverdi, som kan dekke mangler innen den naturgeografiske region / underregion, utfra hva som er vernet og blir foreslått i vernegruppe l. Vernegruppe 3 Middels høy prioritet Bør med i verneplanen Noe lavere prioritert enn vernegruppe. Kan være «supplementsområder», som supplerer verneomfang / variasjonsbredde i den naturgeografiske region / underregion, utfra hva som er vernet og blir foreslått vernet i gruppe l og. Vernegruppe -5: Plan-og bygningsloven (PBL). Andre verneverdige områder, jfr. s.l 1. Vernegruppe Høyeste prioritet for vern etter PBL. Høy prioritet lokalt. I noen tilfeller kan området i utgangspunktet være regionalt verneverdig, men et eller flere andre «like» områder i samme naturgeografiske region / underregion er plassert i vernekategori -3. Vernegruppe 5 Middels høy prioritet etter PBL. Middels høy prioritet lokalt. Vernegruppe 6-7: Områder som er mangelfullt undersøkt, eller som har lav verneverdi. Slike områder er ikke omtalt i utvalgets vedlegg, men vurderinger finnes i grunnlagsmaterialet, jfr. kap s.5. Vernegruppe 6 Vernegruppe 7 Verneverdig område, men mangelfullt undersøkt. Vurdert område med lav lokal verdi eller uten dokumenterte verdier Plassering av områder i vernegrupper Verneverdi-skalaer varierer i ulike fagregisteringer. Etter faglig verneverdi plasseres tilstrekkelig godt undersøkte områder som fig.: «Oslqfford-verneplanen» Botanikk, dammer, insekter (områder med "tilstrekkelig" entomologisk kunnskapsgrunnlag) **** Svært verneverdig / meget høy verneverdi Vernegruppe l ** * Meget verneverdig / høy verneverdi Vernegruppe -3, se nedenfor ** Verneverdig / middels verneverdi Vernegruppe -5 * Lav verneverdi Vernegruppe 7 O Vurdert objekt uten verneverdi Vernegruppe 7 Landsplan barskog / kalkfuruskog; barlind; edelløvskog *** Svært verneverdig / nasjonalt verneverdig Vernegruppe l ** Meget verneverdig / regionalt verneverdig Vernegruppe -3, se nedenfor * Verneverdig / lokalt verneverdig Vernegruppe Bare «verneverdige» områder ble undersøkt i Landsplan-arbeidet. Dermed er områder i vernegruppe 5 og 7 uaktuelle. Det vises til: DN-rapport nr. l O 1989:5 (kalkfuruskog), nr :19 (barskog) og nr :1 (barlind), samt Korsmo (197-76, edelløvskog). 61

19 Havstrand 6 meget høy verdi, internasjonalt verneverdig Vernegruppe l 5 meget høy verdi, nasjonal verneverdi Vernegruppe l høy verdi, regional verneverdi Vernegruppe -3, se nedenfor 3 middels verdi, lokal verneverdi Vernegruppe noe verneverdi Vernegruppe 5 l lav verdi Vernegruppe 7 O uten eller nesten uten botanisk verdi Vernegruppe 7 NINA forskningsrapport nr.7, s.3. Områder i 'Vernegruppe -3" over av tilnærmet samme type og i samme region, er skilt etter - hvor godt naturtypen i regionen er sikret i etablerte verneområder og blant områder i Vernegruppe 1. - om området ligger inntil et allerede vernet areal (- om området er lokalisert i tilknytning til såkalte «inngrepsfrie» arealer) Se for øvrig vernekriterier i kap se s.6. Nasjonale kulturlandskap Områder i «Verdifulle kulturlandskap i Norge. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap» (199), er prioritert nasjonalt og satt i Vernegruppe 1(). - Vestre Rygge (Carlberg - Værne kloster m.fl.), Rygge - Ostøya NV, Bærum, inngår i Barskogplan Øst-Norge, fase II - Borøya, Bærum - Skjærgården for Nøtterøy, Nøtterøy / Tønsberg. Sjøfuglholmer Sjøfuglholmer der det kun foreslås ferdselsforbud etter Viltloven ( 7) i hekketiden uten annet biotopvern, er ikke plassert i vernegruppe. Myr Verdisetting i regi av Statens Naturvernråd på 197-tallet dannet basis for fylkesvise myrreservatplaner, med symboler x - xxxx for verneverdi. Flere fagfelt representert Jo flere fagfelt med verneinteresser som finnes innenfor et område, desto høyere er verneverdien. For objekter med både botaniske og zoologiske verdier, legges flg. til grunn: Verneverdi Vi n ri n *<og i gr. eller 3 utfra botanikk i gr. eller 5 utfra botanikk i gr. eller 3 utfra zoologi plasseres i vernegr. plasseres i vernegr. eller 3 utfra zoologi plasseres i vernegr. eller 3 plasseres i vernegr. 6

20 Et område vurdert til verneverdi ***botanikk og ***insekter i arbeid med Oslofjordverneplanen, plasseres således i vernegruppe. Et område der botaniske og zoologiske verneverdier hver for seg tilsier vernegruppe -5, plasseres i gruppe. Rødliste-karplanter Lokalitetene i vernegr. 1-3 for truete karplanter er ofte små og er velegnet som naturminner. Vernegr. l -Lokalitet med en "direkte truet" art på norsk rødliste (DN 199) kan settes i vernegruppe 1. -Et delområde med en "direkte truet art" innenfor et større område i en lavere vernegruppe. Vernegr. -Lokalitet med en "sårbar" art på norsk rødliste (DN 199) og med meget få lokaliteter i RPR-Osonen, kan vurderes satt i vernegruppe. -Et delområde med en "sårbar art" innenfor et større område i en lavere vernegruppe. Vernegr. 3 () Lokalitet for "sårbar" art med mange intakte voksesteder i planområdet evt. i et fylke, kan settes i vernegr. 3 evt.. Vernegr. Lokalitet uten andre vernekvalitetter enn en karplanteart med status "hensynskrevende" eller "sjelden" på norsk rødliste (DN 199). Plassering i vernegruppe for voksesteder med flere rødliste-arter (DN 199), sees av tabell lb. Tabell 1 b: Prioritering av voksesteder med flere rødliste-karplaner, dvs. minimum l art i en av kategoriene under "vannrett" og minimum l art i en av kategoriene under "loddrett". V sårbar V+ hensynskrevende R sjelden Både og V+ R V V+ R gr. l gr. gr. gr.3 gr.3 gr.3 Honningblomst, en orkide med gjenværende voksesteder i planområdet (Hvaler). Tegning: Torunn Bjørnstad Båtvik 63

21 3.5. Verneforslag og revisjoner Nye verneforslag etter naturvernloven Planområdets utstrekning med 315 mil strandlinje, høye arealpress og store biomangfold, tilsier at et større antall områder bør vurderes verneverdige regionalt / nasjonalt (naturvernloven) og lokalt (plan- og bygningsloven). Det vises til utvalgets vedlegg s. 11 og s. 11. Et orienteringsbrev frå Miljøverndepartementet , vedlagt utvalgets forslag til områder i vernegruppe 1-3, ble ekspedert kommuner og fylkeskommuner, se s.135. Tabell : Antall nye områder etter naturvernloven, samt revisjoner /arealutvidelser m.v. av eksisterende verneområder, som hhv. "må" vernes (vernegruppe l og ) eller som "bør" vernes (vernegruppe 3). Vernesaker som pågår pr er ikke tatt med, se kap , s.69. Områder som er plassert mellom to vernegrupper, for eksempel som vernegr. "1-", eller har beliggenhet i to fylker, er ført med et" 1 A " område" i hver vernegr. eller hvert fylke. Det vises til vedlegg s. 11. Østfold 3 Sum Nye områder Revisjoner Sum Oslo/Akershus l 3 Sum 6H 3 '/ % 5 '/ 17 6 Buskerud 3 Sum Vestfold 3 Sum 16 11JU3V 1 3!/ '/ Telemark RPR-O-sonen 1 3 Sum 1 3 Sum 1 1 5'/ 9/ 53!/ 9V '/ 7'/ '/ 36'/ 68V 65 7!/ 181 Tabell 3: Arealvern etter naturvernloven i RPR-O-sonen ved vern av områder i vernegruppe l og. Areal (ekslusive sjø) for områder i vernegr.log er stipulert utfra grovavgrensninger. Areal-anslaget for vernegr. 1- på 18 km, tilsier et forventet verneareal for vernegr. 3 (7 lok.) på ca 6 km, som ikke er med i tabellen. Østfold Akershus/Oslo Buskerud Vestfold Telemark Sum Landareal i RPR-O-sonen 31 km 11 km 1 km 33 km 7 km 1.1 km * ekskl. l / km dyrket mark i S.Jeløy l.sk.v.omr., Moss. Vernet landareal i RPR-O Nytt areal i vernegr. km % 1 oe, ekskl. v.er. 3 11,8* 3,5 5,1 km 1,8 1,8 1,8 km,8,8,7 km 8,,5 8,7 km 8, 3. > 1.7 km 3,8 km.7% " " 18. km Sum, etter vern av v.gr.1-3 areal km % 16,9 5, 3,6 3,6 1,5 1,5 16,9 5,1 9,9 3,7 8,8 km,3%* I dag er ca 3% av RPR-O-sonen vernet. Dersom Oslqfford-verneplanens objekter i vernegruppe 1-3 og Barskogplan Øst-Norge II realiseres, vil ca 65 km eller ca 5'/-6 % av RPR-O-sonens landareal være vernet, hvilket utgjør ca halvparten av det som faglig anbefales av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i "Vårfelles framtid" (1987s.l5), og av OECD (Environmental performance. Reviews. Norway. 1993). 6

22 Tabell : Antall verneområder i dag (se s.7) og ved realisering av Oslofjord-verneplanen (vernegr.1-3), fordelt på naturgeografiske regioner. 5 reservater, foreslått opphevet er trukket fra: i region 15 og 3 i region 18V (se s.69). Små voksesteder for "direkte truete" og "sårbare" karplanter, der naturminner er aktuelt, er inkludert. Tabellen er eksklusive: - Saker som går uavhengig av Oslofjord-verneplanen (1 barskogområder, Hovedøya i Oslo, Adaltjern i Borre, se kap , s.69). - Nye sjøfuglholmer med ferdslesforbud (ikke biotopvern) etter viltloven, se s Arealutvidelser / revisjoner av eksisterende verneområder. x : «liten» xx : «middels» xxx : «middels» til «mye» xxxx : «mye» Naturgeografisk region V 18 19N 19 S 19 Kalk Oslo Kalk Hurum Kalk Grenland Kalkområder Sum Status antall verneområder Nye områder i vernegr Sum antall verneområder etter realisering av O.fj.v.planen Arealmessig betydning av regionen i RPR-O XXX xxxx xxxx _ x x x (x) XX. XX X x(x) Sjøfugl - hekkeholmer Utvalget har vurdert hekkeholmer for sjøfugl, utfra nyere sjøfugltellinger. Ferdselen i fjorden har generelt vært økende i løpet av de årene etter at sjøfuglreservatene ble etablert. Det er et stort behov for å sikre ytterligere et utvalg holmer mot ilandstigning og ferdsel i hekketiden. Selv om mange av de foreslåtte holmene blir lite benyttet til friluftsliv i dag, kan selv meget begrenset bruk på varme soldager få katastrofale følger for hekkende sjøfugl. Å opprettholde fjordens naturlige fugleliv er også påkrevet av hensyn til fritidsopplevelsene i skjærgården. Se s.38 og 65. Reservater Utvalget foreslår 5 sjøfuglreservater og 8 plante- og dyrelivsfredninger på øyer opphevet, se kap , s.69. DN gjennomførte for en del år tilbake høring av et forlenget ferdselsforbud i sjøfuglreservatene, som i dag slutter 15.7., til ny sluttdato 1.8., begrunnet utfra fuglelivet, særlig terner som hekker senere i sesongen, og arter med omlagte kull. Miljøvernavd. i Vestfold ønsket opprettholdt 15.7., mens de øvrige miljøvernavdelinger gikk inn for DlSTs forslag l.8. Utvalget tilrår at ferdselsforbudet i eksisterende sjøfuglreservater utvides til 1.8. (Vestfolds medlem ønsker ferdselsforbudet opprettholdt). Utvalget tilrår at dagens ca 3 ukers utsatte jaktstart til 1.1. i sjøfuglreservatene oppheves, idet områdenes hekkefunksjonfor lengst har opphørt når jakt i sjøområder etter viltloven tar til

23 Unntak: - Fugleøyrogn (Larvik) i fuglefredningsområdet Mølen, som har jaktforbud : Jaktforbudet på Fugleøyrogn foreslås harmonisert med fuglefredningsområdet. - Saltskær (Hurum), som grenser til Grunnane vårmarksreservat i Hurum / Svelvik : Et jaktforbud (viltloven) harmonisert med bestemmelsene i reservatet foreslås innført. Tabell 5: Sjøfuglholmer i Hurum, Sande, Nøtterøy og Larvik som foreslås som reservater pga vernemotiver ut over sjøfugl. Lok. nr. Hur 15 Sae8 Nøt 1 Nøt 16 Lar Navn Vealøs +skjær Bekkeskjæret Lille Rauer Glomsteinskjær (Holmskjær) Guraserødøya UTM-ruter NL NL 76 1 NL NL NL Vernegr. 3 3 Anmerkninger "Sårbar" art : Lodnefiol Kalkrygg. "Presset" område. Inkl. våtmark "Sårbar art": Gul hornvalmue, en av lok. i Vestfold En "presset" lokalitet. Meget viktig for hettemåke Offentlig eiet, "presset" holme nær båthavn Ferdselsforbud etter Viltloven Utvalget foreslår ferdelsforbud etter viltloven 7 i hekketiden på land og i en 5 m- sonepå sjøen inntil høyt prioriterte hekkeholmer for sjøfugl. (Vestfolds medlem ønsker ferdselsforbudet til som i nåværende sjøfuglreservatet-). Jakt i sjøområder begynner 1.9., dvs, lenge etter avsluttet hekking. Utvalget ser ikke behov for j aktbegr emninger på hekkeholmer for sjøfugl. Sjøfuglreservat-forslagene i Østfold Taralden og Lille Revlingen (Rygge), samt del av Gullhomen (Moss) - har vært på lokal høring for lang tid tilbake, og ligger i DN. De 3 reservatforslagene tilrås frafalt og isteden bare gitt ferdselsforbud etter viltloven. Tabell 6: Holmer som foreslås gitt ferdselsforbud etter viltloven i RPR-O-sonen. Bokstaver i lokalitetsnr. (lok.nr.) viser til kommunenavnet, se s.88. UTM er anført med km -rute ( siffer) eller med loom-nøyaktighet (6 siffer) ufra M l :5.- kart, M-711.serien, med blått rutenett (WGS 8). Østfold: 17 lokaliteter Lok.nr. Lokalitetsnavn Fre6 Mule / Stangeskjær Fre7 Gåseskjæra Fre8 Terneskjær Hva 7 Grindskjær Hva 8 Skomakerskjæra Hva 9 Møkkalasset Hva 3 Ø.Utengskjær Hva 31 Mefjordholmen UTM (WGS 8) PL 8 57 PL 63 PL PL 5 55 PL 1 5 PL PL 15 5 PL 5 66