NATURGRUNNLAGET I SKI

Transkript

1 NATURGRUNNLAGET I SKI BERGGRUNNEN: Berggrunnen i Ski er en del av det prekambriske skjoldet som strekker seg videre inn i Sverige, Finland og Russland. Gamle bergarter, preget av mange platekollisjoner. Kalles Grunnfjellet Aldersbestemmelser fra Hobøl og Askim: mill år gamle bergarter, men alderen kan være opp til 2mrd. Gneis er den dominerende bergarten i distriktet vår. Gneis har karakteristiske bånd og består for det meste av mineralene

2 I tillegg til gneis, kan man også finne andre bergarter i grunnen: Amfibolitt: En metamorf bergart som inneholder mineralene pyroksen og amfibol. Se de mørke lagene på bildet. Granitt: Det finnes også en del granitt. Dette er en dypbergart som her er dannet ved at gneisen har smeltet og krystallisert til en granitt. Mineraler: Kvarts, feltspat og kråkesølv. k

3 Bergrunnskart Ski

4 Topografien i Ski Landskapet er småkupert. Fra Ski sentrum til E18, samt hele Kråkstad ligger mellom 75 og 150 meter over havet. Nordøst i kommunen (mot Enebakk) ligger landskapet noe høyere, meter over havet. I denne delen er det rygger som strekker seg i nord-sør-retning. Noen av disse ryggene ligger høyere enn marin grense som er på 208 meter. Mellom ryggene er det forsenkninger, noen steder med innsjøer (f. Eks. Langen og Bindingsvann). Forsenkningene (kalt lengdedaler) følger sprekke- og svakhetssoner i berggrunnen. j

5

6 Landskap og landformer Fram til siste istid Det forholdsvis flate landskapet i Follo stammer fra et veldig sletteland som ble utviklet for mer enn 550 mill. år siden. Dannelsen av Osloriften (Oslofeltet) i Permperioden (ca 250 mill år siden) påvirket også landskapet i Follo. Fra Nesoddtangen til Mossesundet og videre sørover, er grensen til Oslofeltet ved en stor forkastning, hvor områdene vestenfor har sunket mange hundre meter ned i forhold til grunnfjellet vi finner i Ski. En rekke sprekker og mindre forkastninger ble også dannet i grunnfjellet i Follo gjennom permtiden, og de fleste går i nord-sør retning. I disse sprekkesonene finner vi i dag brede dalfører med innsjøer som Årungen og Gjersjøen, Langen og Bindingsvann, og mange større og mindre bekker. I de følgende 250 mill. år vet vi lite om utviklingen. Sannsynligvis har det vært store skoger med dype jordsmonn det meste av tiden. I de nevnte sprekkesonene kan det ha vært ekstra dyp forvitring. Da isbreene begynte å bearbeide landskapet for 2,5 til 3 mill. år siden, ble først jordsmonnet og den forvitrede berggrunnen skuret vekk. I de etterfølgende 30 istider eller flere, har landskapet blitt modellert til det vi har i dag.

7 Landskap og landformer Istidenes påvirkning på landskapet i Ski I løpet av kvartærperioden (fra ca 2,5mill år siden fram til i dag), regner vi med at Norge har vært dekket av is opp til ganger. Isdekkene har vært med på å skrape vekk jord og erodere ned berggrunnen i Ski I dag finner vi naturlig nok bare spor i landskapet etter isdekket som lå her under siste istid. Siste istid startet for ca år siden og varte til for ca år siden. Mot slutten av siste istid ble det lagt igjen store mengder løsmasser i Ski, og disse er med på å prege landskapet. I det videre skal vi se litt på hvordan istidene har preget landskapet i Ski og omegn.

8 Istider Figuren under viser utbredelsen av innlandsisen under nest siste og siste istid.

9 Isen er antatt å ha vært minst 3000 meter tykk på det tykkeste

10 Tykkelsen av isen gjorde at jordskorpen ble presset ned i mantelen. Da isdekket smeltet bort, trengte havet inn. Så høyt havet sto da isen var smeltet bort, kalles Marin grense. Her i Ski ligger den grensen på 208 meter over havet. Etter at isen smeltet, begynte jordskorpa å heve seg. Det gikk ganske fort i begynnelsen og så etter hvert saktere. Jordskorpa hever seg fortsatt, men ikke så mye per år (noen cm). Videre kommer noen figurer som sier noe om landhevingen. g

11

12 Figuren viser landområder som har steget opp av havet etter siste istid.

13 Hvordan så Oslofjordområdet ut for ca 9500 år siden?

14 Ski kommer opp av havet

15

16

17

18

19 Da innlandsisen trakk seg tilbake, gjorde den innimellom noen framstøt der den la fra seg endemorener. Noen av disse endemorenene er meget tydelige i terrenget også i dag.

20

21 Løsmassene som vi finner i Ski kom på plass i løpet av isavsmeltingsperioden. Der isen gjorde markerte stopp, ble det lagt igjen endemorener, foran endemorenen ble det avsatt sand, silt og leire i havet, mens bak endemorenen var det bunnmorene. Etter som isen trakk seg innover i landet, kunne det bli avsatt leire over tidligere gjenlagte morener. Mange av morenenene i vårt område er dekket av leire, så det er leirjorda som dominerer.

22

23 LØSMASSEKART: Kartet viser løst materiale over fast fjell

24 De løsmassene vi kan forvente å finne i Ski er altså: Morenemateriale, leire fra gammel havbunn og noe breelvtransportert materiale.

25 Hvordan kan vi undersøke løsmasser for å finne ut noe om egenskapene, samt hvordan de er dannet?

26

27

28

29 Andre spor etter istidene Flyttblokker En flyttblokk er en stein som isbreer har transportert og lagt fra seg. Ofte kan slike steinblokker bestå av helt andre bergarter enn de som finnes i området. Dette kan være stein som har falt ned på isen eller som har frosset fast til bunnen av isen. Siden berggrunnen i Ski er så ensartet, kan vi se etter stor stein som ser ut til å ikke være gneis. g

30 Mindre steiner kan også fortelle en historie I moreneavsetninger og breelvavsetninger vil det være en del større steiner som man kan undersøke. Da vil det være interessant å se om vi klarer å finne ut hvilken bergartstype der er snakk om, hvor denne bergarten opprinnelig kommer fra. Vi kan også se på rundingsgraden for å vurdere hvordan den er transportert hit.

31 Rundsva og skuringsstriper Når isen skraper over berggrunnen, er det steiner som er frosset fast til underlaget. Disse vil lage skuringsstriper i fjellet. Nå har det skjedd nesten år med forvitring av fjellet, så mye av disse stripene er forsvunnet i dag. Man dersom man ser nøye etter kan man kanskje se spor etter slike striper i dag.

32

33 Kalles også «hvalskrottberg»

34 Jettegryter Jettegryter oppsto under isavsmeltingstiden da det rant enorme vannmengder i tuneller under isen. Slam, sand og grus slipte på fjelloverflaten, og der det ble virvler, kunne det graves ut jettegryter. Også der vannet stupte ned fra overflaten av isen og i tunneler ned til fjellet, kunne det dannes jettegryter.

35

36

37

38 HVILKE UNDERSØKELSER KAN VI GJØRE?? Plotte på kart (gps) (Geocaching): Rundsva (bilder, Flyttblokker Andre funn (løsmasseprøver) Småstein som vi undersøker nærmere (ta med, stille ut, forklare dannelse og hvordan de har havnet her i Ski) HVORDAN KAN VI DOKUMENTERE OG VISE FRAM HVA VI HAR FUNNET UT? Presentere i en Wiki med tekst, bilder, film(?), utsstilling(?)

39 Funn, for eksempel en flyttblokk - dokumentasjon: Plotte inn funnområde/sted på kart. Bestemme bergartstype hvis mulig Finne ut hvor den er transportert fra Bilde Kanskje bittelitt om hva en flyttblokk er Størrelse, høyde Avrundingsgrad