NJØTEN SØNDRE

Transkript

1 Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: NJØTEN SØNDRE Gnr. 137 i Austrheim kommune Påbegynt: Avsluttet:

2 RETTSBOK - SAKSFORBEREDENDE RETTSMØTE Domstol: Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: Sted: Statens hus i Bergen Sak nr.: NJØTEN SØNDRE, gnr. 137 Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Parter: Prosessfullmektiger: Krav om sak etter jordskifteloven 2 og 88a Kristin Lande Jordskiftedommeren Advokat Endre Grande på vegne av Aksel Hatlem Eier av gnr. 137/1, Tore Njøten Eier av gnr. 137/2, Kirsten Elisabeth Kristoffersd Njøten Eier av gnr. 137/3, Marit Daae Hatlem Eier av gnr. 137/4, Aksel Hatlem Eier av gnr. 137/6, Hege Hatlem Eier av gnr. 137/7, Liv Njøten Advokat Ivar Winjum, Representerer Liv Njøten Advokat Endre Grande, Representerer Aksel Hatlem Eiendommene ligger i Austrheim kommune Til stede: Tore Njøten med fullmakt fra Kirsten E. K. Njøten, Marit Daae Hatlem med fullmakt fra Hege Hatlem, Liv Njøten, Ole Georg Hoaas. O.ing. Stig Kogstad og jordskiftedommerfullmektig Lena Helleren fra jordskifteretten var også tilstede. Kirsten E. K. Njøten, Aksel Hatlem og Hege Hatlem var lovlig innkalt, men møtte ikke. På forespørsel fra jordskiftedommeren var det ingen som hadde merknader til innkallingen. Jordskiftedommeren redegjorde for hovedreglene i domstolloven Ingen visste om forhold som kunne gjøre jordskiftedommeren inhabil. Jordskiftedommeren orienterte om at hensikten med muntlig saksforberedelse er å avklare partsforholdet og å få klarlagt hva saken gjelder NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 1

3 Framlagte dokument: 1. Krav om sak ved jordskifteretten fra advokat Endre Grande, datert Vedlegg 1. Kopi av brev til Austrheim kommune, datert Forkynning av krav om sak for jordskifteretten, datert Brev fra Liv Njøten, datert Brev fra advokat Ivar Winjum, datert Brev fra Tore Njøten og Kristin E. Kristoffersdatter Njøten, datert Innkalling til rettsmøte , datert Advokat Endre Grande redegjorde for kravet på vegne av Aksel Hatlem. Han fikk også ordet på vegne av Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem. Advokat Ivar Winjum fikk ordet på vegne av Liv Njøten. Tore Njøten fikk ordet. Han gjorde gjeldende at verken han eller Kirsten E. K. Njøten har interesser i saken. Marit Daae, Liv Njøten og Ole Georg Hoaas fikk også anledning til å forklare seg. Det ble gitt anledning til å stille spørsmål, replikk og duplikk. Etter drøftingen gjelder denne saken følgende tema: 1. Tvist om kai på "Midtneset"/bnr. 7 er felles eller privat for bnr Tvist om bnr. 4 har en nausttomt vest for naustet til bnr Opplagsplass på "Midtneset" 4. Nausttomt for bnr Nausttomt for bnr Vegrett for bnr. 4 nordover til bnr Tvist om båtfesterett for bnr Fortøyning i område som er foreslått regulert til "bøyehavn" Jordskiftedommeren gjorde oppmerksom på at det er partenes ansvar å framskaffe dokument og andre bevis. Det ble satt følgende frister for å sende inn prosesskriv: - Advokat Endre Grande: Advokat Ivar Winjum: Neste møte i saken ble avtalt januar Det ble avtalt at o.ing. Stig Kogstad tar direkte kontakt med partene for innmåling av påstander før møtet. På forespørsel fra jordskiftedommeren var det ingen som hadde merknader til forhandlingene i dagens møte. Retten hevet, ca. kl. 11:00. Kristin Lande (s) NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 2

4 RETTSBOK Domstol: Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: Sted: Kyrkjelydshuset i Austrheim (14.) og Statens hus i Bergen (15.) Sak nr.: NJØTEN SØNDRE, gnr. 137 Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Parter: Krav om sak etter jordskifteloven 2, 88 og 88a Kristin Lande, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd Jordskiftedommerfullmektig Lena Helleren assisterte jordskiftedommeren Aksel Hatlem v/ adv. Endre Grande 1. Spørsmålet om fremming av saken, jf. jordskifteloven 2 og 14, herunder høre partenes forslag til løsning 2. Tvister Eier av gnr. 137/1, Tore Njøten Eier av gnr. 137/2, Kirsten Elisabeth Kristoffersd Njøten Eier av gnr. 137/3, Marit Daae Hatlem Eier av gnr. 137/4, Aksel Hatlem Eier av gnr. 137/6, Hege Hatlem Eier av gnr. 137/7, Liv Njøten Eiendommene ligger i Austrheim kommune Prosessfullmektiger: Advokat Ivar Winjum, Representerer Liv Njøten Advokat Endre Grande, Representerer Aksel Hatlem Pål Magne Bakka Representerer Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem Til stede : Til stede : Tore Njøten, Kirsten E. K. Njøten, Aksel Hatlem, adv. Endre Grande, Marit Daae Hatlem, adv. Pål Magne Bakka, adv.fullmektig Marleen Tengs Johansen, Ole Georg Hoaas, Liv Njøten, adv. Ivar Winjum. Aksel Hatlem, adv. Endre Grande, Marit Daae Hatlem, adv. Pål Magne Bakka, adv.fullmektig Marleen Tengs Johansen, Ole Georg Hoaas, Liv Njøten, adv. Ivar Winjum O.ing. Stig Kogstad og jordskiftedommerfullmektig Lena Helleren NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 3

5 fra jordskifteretten var også tilstede. Hege Hatlem var lovlig innkalt. Hun deltok på befaringen men ikke ellers i møtet. Tore Njøten og Kirsten E. K. Njøten var lovlig innkalt men møtte bare På forespørsel fra jordskiftedommeren var det ingen som hadde merknader til innkallingen til møtet eller til rettens sammensetning. Ingen kjente til forhold som kunne tilsi at jordskiftedommeren var inhabil. Framlagte dokument: 1. Krav om sak ved jordskifteretten fra advokat Endre Grande, datert Vedlegg 1. Kopi av brev til Austrheim kommune, datert Forkynning av krav om sak for jordskifteretten, datert Brev fra Liv Njøten, datert Brev fra advokat Ivar Winjum, datert Brev fra Tore Njøten og Kirsten E. Kristoffersdatter Njøten, datert Innkalling til rettsmøte , datert Fullmakt fra Hege Hatlem til Marit Daa Hatlem, datert Fullmakt fra Kirsten E. K. Njøten til Tore Njøten, datert Kjøpekontrakt av Reguleringsplan Naustvika Søre Njøta del av 137/7 11. Bilde med påtegninger 12. Jordskiftekart Jordskiftekart Bilde 15. Bilde av båt 16. Kopi av kart med påtegninger 17. Bilde med påtegninger 18. Kart med påtegninger 19. Bilde med påtegninger 20. Bilde med påtegninger 21. Kart av Naustviki med påtegninger 22. Innkalling til rettsmøte og Brev fra advokat Pål Magne Bakka, datert Brev fra advokat Pål Magne Bakka, datert Prosesskriv fra advokat Endre Grande, datert Vedlegg 1. Utskrift av utskiftningsforretning vedrørende søndre Njøtens Innmark, sluttet Vedlegg 2. Utskrift av utskiftningsforretning vedrørende søndre Njøtens Utmark, sluttet Vedlegg 3. Bilde med påtegninger Vedlegg 4. Kart med påtegninger Vedlegg 5. Skjøte på gnr. 137 bnr. 29, datert (tinglyst ) Vedlegg 6. Brev datert og erklæring datert Vedlegg 7. Utskrift av møtebok for Austrheim formannskap Vedlegg 8. Bilde NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 4

6 Vedlegg 9. Kart med påtegninger Vedlegg 10. Bilde med påtegninger Vedlegg 11. Brev fra Liv Njøten til adv. Vidar Havsgård, datert Vedlegg 12. Bilde Vedlegg 13. Bilde Vedlegg 14. Bilde Vedlegg 15. Bilde med påtegninger 26. Prosesskriv fra advokat Ivar Winjum datert Vedlegg 1. Boniteringsregnskap fra utmarksutskiftningen Vedlegg 2. Salgskontrakt datert Prosesskriv fra advokat Pål Magne Bakka datert Vedlegg 1. Utsnitt av beskrivelse i reguleringsforslag av 2010 Vedlegg 2. Flyfoto (antatt fra 1964) Vedlegg 3. Privat foto av landet innenfor kaien Vedlegg 4. Austrheim Bygdehistorie, side Prosesskriv fra adv.firma Harris v/adv. Pål Magne Bakka, datert Vedlegg 1. Eiendomskart datert Vedlegg 2. Adv. Pål Magne Bakkas notater fra møte Vedlegg 3. Reguleringsplan Naustvika, Søre Njøten - april 2011 Vedlegg 4. Reguleringsplan Naustvika, Søre Njøten - med konsekvensutgreiing Vedlegg 5. Flyfoto Vedlegg 6. Brev fra Fylkesrådmannen til Fiskerisjefen, datert med Vedlegg (2 sider) Vedlegg 7. Brev fra Nordhordland Fiskarlag til Austrheim kommune, datert Vedlegg 8. Brev fra Nordhordland Fiskarlag til Austrheim kommune, datert Vedlegg 9. Utdrag av "Turar i Austrheim" av Knut Langeland (2 sider) Vedlegg 10. "Nordvegen" 2004 av Asplan Viak (3 sider) Vedlegg 11. "Byggeskikk og tunskipnad" av FMLA 2006 Vedlegg 12. Brev fra Liv Njøten til Austrheim kommune, datert Vedlegg 13. Brev fra Liv Njøten til Austrheim kommune, datert Vedlegg 14. Brev fra Austrheim kommune til Liv Njøten, datert Vedlegg 15. Brev fra Steinar Andvik til Austrheim kommune, datert Vedlegg 16. Brev fra Hege Hatlem, Marit Daae Hatlem og Aksel Hatlem til Austrheim kommune, datert Vedlegg 17. Brev fra advokatfirma Harris v/adv. Pål Magne Bakka til Austrheim kommune, datert Vedlegg 18. Brev fra advokatfirma Harris v/adv. Pål Magne Bakka til Steinar Andvik, datert Vedlegg 19. Brev fra Steinar Andvik til advokatfirma Harris, datert Prosesskriv fra adv. Ivar Winjum, datert Prosesskriv fra adv. Endre Grande, datert Prosesskriv fra adv. Endre Grande, datert Vedlegg 1. Kjøpekontrakt tinglyst 1939 og med tillegg tinglyst Vedlegg 2. Regnskapsbok for Njøten kai Jordskiftedommeren gikk gjennom planen for rettsmøtet NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 5

7 Spørsmålet om fremming av jordskiftesak: Jordskiftedommeren orienterte om innholdet i jordskifteloven 1 og 3. Aksel Hatlem v/ adv. Endre Grande fikk ordet og la ned påstand. Hege Hatlem og Marit Daae Hatlem v/ adv. Pål Magne Bakka fikk ordet og la ned påstand. Liv Njøten v/ adv. Ivar Winjum fikk ordet og la ned påstand. Tore Njøten og Kirsten E. K. Njøten fikk ordet. De la ikke ned påstand. Tvister: Aksel Hatlem v/ adv. Endre Grande fikk ordet og la ned påstand. Liv Njøten v/ adv. Ivar Winjum fikk ordet og la ned påstand. Hege Hatlem og Marit Daae Hatlem v/ adv. Pål Magne Bakka fikk ordet. De fikk frist til neste dag for å legge ned påstand. Vitne Margrethe Askerhaug, adresse Litlelindås, 5943 Austrheim, født: , ble formant, ga forsikring og forklarte seg. Vitne Leif Andvik, adresse Ulvehøyden 20, 5234 Flaktveit, født: , ble formant, ga forsikring og forklarte seg. Vitne Steinar Andvik, adresse Njøtevegen 333, 5943 Austrheim, født: ble formant, ga forsikring og forklarte seg. Tore Njøten og Kirsten E. K. Njøten ble formant og ga forsikring. Av hensyn til at befaringen måtte skje i dagslys, ble partsforklaringene til Tore Njøten og Kirsten E. K. Njøten utsatt til befaringen. Ca. kl. 15:00 reiste retten og partene til Njøten Søndre, der de møttes ved den omtvistede kaien. Tore Njøten og Kirsten E. K. Njøten fikk ordet. Aksel Hatlem, Marit Daae Hatlem og Liv Njøten ble formant, ga forsikring og forklarte seg. Retten befarte også stedet der eier av bnr. 4 gjør gjeldende å ha nausttomt og nausttomtene til bnr. 3 og 6. Bredden på de gamle grunnmurene til henholdsvis bnr. 3 og 6 ble målt med målebånd. Partene påviste stien til bnr. 6 (snødekt). Aksel Hatlem påviste to fortøyningsbolter, én ved den omtvistede kaien og én nordvest for naustet til bnr. 2. Fra nausttomta til bnr. 3 gikk retten og partene opp på vegen, der de kunne se Midtneset. Befaringen ble avsluttet på kaien som ligger ca. 400 meter nord for den omtvistede kaien, ca. kl. 16:35. Møtet ble avsluttet for dagen. Møtet fortsatte neste dag kl. 09:00 i Statens hus i Bergen. Partene forhandlet om et forlik uten at retten var til stede NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 6

8 Etter at partene var gjort kjent med følgene av et rettsforlik ble det inngått slikt: RETTSFORLIK i sak NJØTEN SØNDRE 1. Steinmoloen ved bnr. 6 si nausttomt er felles for bnr. 6 og bnr Bnr. 6 si nausttomt er 9,4 meter x 5,2 meter 3. Opplagsplassen på Midtneset er sameige 4. Veggen mot bnr. 7 sitt naust skal vere felles for bnr. 7 og 3 5. Bnr. 3 og 6 har rett til å ha liggende båter ut frå eget naust 6. Hver av partene dekker egne omkostninger tilknyttet disse punktene Bergen, Liv Njøten (s) Marit Daae Hatlem (s) pva Hege Hatlem Ivar Winjum (s) Pål Magne Bakka (s) Pål Magne Bakka (s) Rettsforliket har fått dok. 32. Aksel Hatlem (s) Endre Grande (s) Advokatene Grande, Winjum og Bakka fikk ordet til prosedyre, replikk og duplikk. Det ble levert inn sakomkostningsoppgaver. Kristin Lande (s) Adv. Winjum fikk utsettelse til neste dag med å komme med eventuelle merknader til motpartenes saksomkostningsoppgaver. Adv. Grande og Bakka stilte spørsmål ved om det var anledning til å gi slik utsettelse. Jordskiftedommeren orienterte kort om ankereglene. På forespørsel var det ingen som hadde merknader til forhandlingene. Jordskiftedommeren erklærte forhandlingene for avsluttet og tvistene tatt opp til doms. Saken utsettes inntil videre. Retten hevet, ca. kl. 13:55. Kristin Lande (s) Lena Helleren (s) NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 7

9 RETTSBOK Domstol: Nord- og Midhordland jordskifterett Møtedag: Sted: Statens hus i Bergen Sak nr.: NJØTEN SØNDRE, gnr. 137 Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører: Saken er krevd av: Til behandling: Parter: Krav om sak etter jordskifteloven 2, 88 og 88a Kristin Lande, som enedommer etter jordskifteloven 9 annet ledd Jordskiftedommerfullmektig Lena Helleren assisterte jordskiftedommeren Aksel Hatlem v/ adv. Endre Grande 1. Rettsfastsettende vedtak 2. Dom i tvister 3. Spørsmålet om fremming av sak etter jordskifteloven 2 Eier av gnr. 137/1, Tore Njøten Eier av gnr. 137/2, Kirsten Elisabeth Kristoffersd Njøten Eier av gnr. 137/3, Marit Daae Hatlem Eier av gnr. 137/4, Aksel Hatlem Eier av gnr. 137/6, Hege Hatlem Eier av gnr. 137/7, Liv Njøten Eiendommene ligger i Austrheim kommune Prosessfullmektiger: Advokat Ivar Winjum, Representerer Liv Njøten Advokat Endre Grande, Representerer Aksel Hatlem Pål Magne Bakka Representerer Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem Til stede: Partene var ikke innkalt til møtet Følgende dokument ble framlagt: 33. Omkostningsoppgave, datert fra advokat Ivar Winjum 34. Salær og omkostningsoppgave, datert fra advokat Endre Grande 35. Omkostningsoppgave, datert fra advokat Pål Magne Bakka 36. Prosesskriv fra advokat Ivar Winjum, datert Prosesskriv fra advokat Pål Magne Bakka datert Prosesskriv fra advokat Ivar Winjum datert Prosesskriv fra advokat Pål Magne Bakka datert Ortofoto i M 1:700 med innmålte påstander, datert NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 8

10 41. Brev fra retten datert Vedlegg 1. Utkast til rettsfastsettende vedtak (1 side + 2 kartvedlegg) 42. Prosesskriv fra advokat Pål Magne Bakka, datert Vedlegg 1. Kart til reguleringsplan for Naustvika Vedlegg 2. Jordskiftekartet med påtegninger 43. Epost fra jordskifteretten Vedlegg 1: Revidert utkast til rettsfastsettende vedtak 44. Prosesskriv fra advokat Ivar Winjum, datert Prosesskriv fra advokat Pål Magne Bakka, datert På bakgrunn av enighet mellom partene gjorde retten i medhold av jordskifteloven 17 a fjerde ledd slikt rettsfastsettende vedtak: Overingeniør Stig Kogstad var på befaring med partene, der blant annet påstander om trasé for vegrett for bnr. 4 og nausttomt for bnr. 3 ble innmålt. På bakgrunn av befaringen ble det utarbeidet et kart som viser beliggenheten av både vegtraséen og nausttomten. I rettsmøtet ble partene enige om at målene på bnr. 3 sin nausttomt er 5,6 m x 6,7 m. I rettsforliket inngått i dette møtet er det dessuten inntatt følgende formulering: " 4. Veggen mot bnr. 7 sitt naust skal vere felles for bnr. 7 og 3" Liv Njøten og Aksel Hatlem er enige om at bnr. 4 har vegrett over bnr. 7 fram til bnr. 29, jf. dok. 25 vedlegg 6. Partene fikk ved dok. 41 oversendt utkast til rettsfastsettende vedtak. Dok. 42 er merknader til dok. 41 fra advokat Bakka. Det har ikke kommet innsigelser til revidert utkast til vedtak, jf. dok Retten har på denne bakgrunnen kommet til slik slutning: 1. Bnr. 3 har en nausttomt med følgende mål: Bredde (siden langs sjøen) målt fra midten i eksisterende mur er 5,6 m. Lengde (siden som ligger langs veggen til naust tilhørende bnr. 7) er 6,7 m. 2. Eier av bnr. 4 har rett til å opparbeide, benytte og vedlikeholde 3 m bred veg over bnr. 7 fra kommunal veg ca. 120 m langs stranden frem til nausttomt på bnr. 29. Traséens beliggenhet framgår av jordskiftekart med arkivnr I medhold av jordskifteloven 2, 17, 88 og 88a avsa jordskifteretten slik dom: Saken gjelder krav om jordskifte etter jordskifteloven 2 og grensegang og rettsutgreiing i medhold av henholdsvis jordskifteloven 88 og 88a. Det aktuelle området er et spredtbygd landbruksområde med strandlinje på vestsiden av en av øyene sør i Austrheim kommune. Øya har i dag broforbindelse NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 9

11 I tillegg til kravet om jordskifte i medhold av 2 gjelder saken de 8 temaene som er listet opp på side 2 ovenfor her: 1. Tvist om kai på "Midtneset"/bnr. 7 er felles eller privat for bnr Tvist om bnr. 4 har en nausttomt vest for naustet til bnr Opplagsplass på "Midtneset" 4. Nausttomt for bnr Nausttomt for bnr Vegrett for bnr. 4 nordover til bnr Tvist om båtfesterett for bnr Fortøyning i område som er foreslått regulert til "bøyehavn" Punkt 7 og 8 er senere i saken/partenes påstander slått sammen. Advokat Pål Magne Bakka har i dok. 28 bedt om at også vegrett for bnr. 6, jf. utmarksutskiftningen, behandles som del av saken. Videre ba advokat Bakka i rettsmøtet retten behandle fortøyningsretter i sjøen for bnr. 3 og 6. Da disse to temaene verken omfattes av kravet eller ble kjent på det saksforberedende rettsmøtet, avslo retten innledningsvis i møtet å behandle de to sistnevnte temaene. Partene inngikk rettsforlik i rettsmøtet Rettsforliket ordner forholdet mellom partene så langt det gjelder punkt 3 og 4, samt delvis for punkt 5. Gjenværende del av punkt 5, samt punkt 6, er ordnet ved det rettsfastsettende vedtaket ovenfor her. Det er ikke oppnådd enighet for den delen av saken som gjelder punkt 1, 2 og 7/8. Gjengivelsen av hva partene har gjort gjeldende er i det følgende begrenset til det som gjelder de gjenværende tvistetemaene. Aksel Hatlem v/ adv. Endre Grande har i hovedsak gjort gjeldende: Den omtvistede kaien: Det er tidligere gjennomført to utskiftninger i området, i 1882 og i 1892, jf. dok. 25. Etter disse utskiftningene ble Njøten delt i Søre og Nore Njøten. Kaien på Søre Njøten er ikke nevnt i utskiftningene. Kaiens opprinnelse er ikke kjent. Bruken må være basert på avtale og har ikke karakter av tålt bruk. Det er dokumentert at folket på Søre Njøten har hatt en omfattende bruk av den aktuelle kaien, jf. blant annet vitnet Margrethe Askerhaug. Flere var aktive fiskere og hadde behov for å bruke kaien, som har gode dybdeforhold. Både bestefaren, som kom fra Fedje, og faren hans var fiskere. Kaien ble brukt av skoleskyssen og melkeruten, og også til lagring av materialer, utstyr og fiskefór. Dampskipsbåter la til kaien lengre nord hele tiden, og denne kaien kunne derfor ikke brukes som en liggeplass for mindre båter. Mindre båter lå dermed fortøyd ved kommunekaien på Søre Njøten. Denne bruken av kaien går ut over det som eventuelt kunne være utslag av tålt bruk fra en enkelt grunneier. Alle på øya har kalt kaien for "kommunekaien". Også Liv Njøten har omtalt kaien som "kommunekai", jf. dok. 25 vedlegg NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 10

12 Det er ikke dokumentert at notlaget har brukt kaien; Notlaget la til utenfor notebua og heiste utstyret rett inn i bua, jf. dok. 14. Dok. 9 (kjøpekontrakt for tomt til bryggehus) gjelder et areal lenger nord. Kjøpesummen inngår i regnskapet for 1939, jf. dok. 31 vedlegg 2. Dok.1 vedlegg 1 (vedtak 82/57) er et viktig bevis. Det viser at det ble gitt offentlig tilskudd på kr ,- til opprusting av kaien i Tilskuddet er ikke vist i regnskapet for dampskipskaien, jf. dok. 31 vedlegg 2. I vedtaket har kommunen brukt uttrykket "folket der, søkjer den avsette sum". Dette viser til at kaien ble brukt av alle beboerne på Søre Njøten og ikke bare av bnr. 7. Det har vært snakk om at "d/s" i "Den avsette sum kr ,- til kommunikasjonsfóremål på Njøten vert å reida ut til det arbeidet dei no utfører på d/s bryggja." har blitt føyd til ettertid. Vegen til kaien ble bygget som et fellestiltak og for offentlige midler, jf. dok. 25 vedlegg 6 og 7, og det er kommunen som har hatt ansvaret for vedlikeholdet av vegen. Dette er neppe gjort kun til fordel for bnr. 7, snarere av hensyn til fellesskapet. Det var han som bestilte og betalte byggingen av snuplassen ved enden av vegen nede ved kaien. Subsidiært gjøres det gjeldende at Aksel Hatlem har brukt kaien når han hadde behov for det i den tro at han hadde rett til det. Han handlet i god tro og kan påberope seg brukshevd etter hevdsloven 7. Det er aldri vært noen som har protestert på Hatlems bruk. Nausttomt for bnr. 4: Bnr. 4 hadde ikke naustrett på bnr. 7 fra gammelt av. Naustet til bnr. 4 lå i innmarksteigen, jf. dok. 12 og dok. 25 vedlegg 2. Tomten nordvest for naustet til bnr. 2 ble stilt til disposisjon for John Hatlem, som var faren til Aksel Hatlem, for å sette opp naust i ca Dok. 25 vedlegg 8-10 viser tomten. Det foreligger altså en avtale mellom eierne av bnr. 7 og bnr. 4 om naustrett. Begge parter er kjent med denne avtalen, jf. dok. 25 vedlegg 11, og avtalen er ikke bortfalt. John Hatlem døde før han rakk å opparbeide tomten. Han rakk imidlertid å forberede tomten ved å bygge en steinmolo/brygge på den siden som vender mot naustet til bnr. 2. Steinene han brukte hadde han med seg fra andre steder, siden det ikke var egnet stein i vika. Hatlem satte også opp en fortøyingsbolt i berget. Denne bruken er i samsvar med den rettigheten som er gitt til bnr. 4 ved avtalen. Rettigheten er ikke tapt ved passivitet. Subsidiært gjøres det gjeldende at bnr. 4 har vunnet bruksrett til nausttomten ved hevd. Vilkår om god tro, hevdstid og bruk er tilfredsstilt. Jf. også hevdsloven 7 om bruksrettshevd. Det er ingen andre som har gjort krav på dette området. Aksel Hatlem har handlet i god tro om en eksisterende avtale. Fortøyningsretter: Det gjøres gjeldende at bnr. 4 har fortøyningsretter på bnr. 7. Dette gjelder de to boltene som er påvist på befaringen med tilhørende iler, dvs. bolt ved den omtvistede kaien og bolt ved nausttomten som bnr. 4 har på bnr. 7. Det er et klart behov for fortøyningsretter for bnr. 4 i forbindelse med næringsutøvelsen, jf. dok. 25 vedlegg 13 og 15. Aksel Hatlem har behov for å bruke fortøyningsbolten nordvest for naust til bnr. 2 for en mindre båt som brukes for å komme seg til en større båt. Det ble lagt ned slik NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 11

13 påstand: 1. Kai med nødvendig bakfylling og tilknytning til felles veg, eies i sameie mellom gnr. 137 bnr. 3, 4, 6 og 7 i forhold til brukenes skyld. 2. Gnr. 137 bnr. 4 har rett til naust på tomt slik inntegnet på ortofoto i M 1:700, datert , med adkomst fra felles veg. 3. Eier av gnr. 137 bnr. 4 har fortøyningsrettigheter i Naustvikja med bolter i land, inntegnet på ortofoto som nevnt under punkt 2 med rett til blåser utenfor i sjøområdet. 4. Aksel Hatlem tilkjennes saksomkostninger for den enkelte tvist i samsvar med framlagt oppgave. Liv Njøten v/ adv. Ivar Winjum har i hovedsak gjort gjeldende: Retter som er etablert etter utskiftningene må ha grunnlag i avtale eller hevd. Bevisbyrden ligger på den som mener å ha retter på en annen mans eiendom. Familien Hatlem mener å ha retter på bnr. 7 og har derfor bevisbyrden. Deres påstander er ikke nok underbygget. Aksel Hatlem har eid bnr. 4 siden Han kjøpte da eiendommen av niesen Britt, som igjen hadde overtatt etter sin far, dvs. Aksels bror Ole. Hevdstiden er ikke oppfylt. For å kunne påberope seg hevd må vilkår om aktsom god tro være oppfylt. Aksel Hatlem burde ha undersøkt nærmere i utskiftningsdokumentene vedrørende hvilke rettigheter han hadde på bnr. 7. Hatlems bruk av bnr. 7 har dels vært tålt bruk, dels har eier av bnr. 7 vært ukjent med bruken. Hun mener dessuten at Hatlems framstilling av hvordan han har brukt strandlinjen på bnr. 7 er overdrevet. Den omtvistede kaien: Folk på øya fikk lov til å bruke kaien, men det gir ikke grunnlag for hevd. Det var heller en tålt bruk fordi folk hadde andre holdninger i forhold til eiendommen sin før i tiden. Hun kan ikke se at Aksel Hatlem kan påberope seg hevd når han kun brukte kaien som alle andre. At bruken har gitt folk grunn til å tro at de hadde eiendoms- eller bruksrett til kaien, kan ikke være riktig. Steinkaien eksisterte ikke under utskiftningene som ble gjennomført på 1800-tallet. I ca.1920 ble det etablert et notlag og steinkaien ble antakeligvis bygget på 1930-tallet som en "hjelpe-kai". Kaien er ikke mer enn en stabel med stein. Det finnes ikke sikre opplysninger om hvor mye den ble brukt og av hvem. Hun kom til Njøten i 1971 og kan huske at det ikke lå båter ved steinkaien. Huset hennes ligger i lia ovenfor steinkaien, men hun kan ikke se kaien derfra. Hun har ikke vært så mye ved sjøen, men hun går ofte tur på vegen ned til kaien. Aksel Hatlem har aldri hatt fiskefór ved kaien og det var nok kommunen som betalte for snuplassen. Vegen "fram til kaien" ble bygget på dugnad. Hvem som gjorde utbedringene på kaien vet man ikke. Dugnadsarbeid betyr ikke at det ble bygget en kommunal veg. Det var vanlig å bygge veg på dugnad da vegene på Njøten ble etablert. Vegen ble overtatt av kommunen år etter at den ble bygget. Aksel Hatlem hadde planer om å starte et oppdrettsanlegg rett utenfor bnr. 7. Da han sendte søknad til kommunen, viste kommunen til at han måtte henvende seg til grunneieren NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 12

14 Man må skille mellom begrepene Njøten og Søre Njøten. Njøten kai er det som også kalles dampskipskaien og DS-brygga. Beløpet, jf. dok. 1 vedlegg 1, ble forbeholdt dampskipskaien: "Den avsette sum kr ,- til kommunikasjonsfóremål på Njøten vert å reida ut til det arbeidet dei no utfører på d/s bryggja." Kr ,- hadde mye større verdi før i tiden og beløpet står ikke i forhold til kaiens størrelse og standard. Det er ikke sannsynlig at det er gjort noe med kaien siden den ble bygget og det er også uvisst om pengene faktisk ble utbetalt. Dok. 1 vedlegg 1 (vedtak 82/57) gjelder uansett dampskipskaien på Njøten, ikke kaien på bnr. 7. Nausttomt for bnr. 4: Johan Njøten, som var svigerfaren til Liv Njøten, ga John Hatlem lov til å bygge et naust nordvest for naustet til bnr. 2 for år siden. Det ble imidlertid aldri oppført noe naust. John Hatlem fikk mulighet til å sette opp naust som han i realiteten takket nei til fordi at han ikke bygget noe. Mannen til Liv Njøten, Martin Njøten, kjøpte bnr. 7 på 60-tallet. I dok. 25 vedlegg 11 bekrefter Liv Njøten at hun kjenner til avtalen. Hun sier imidlertid også at hun anser avtalen som et tilbud til John Hatlem personlig, og at hun anser avtalen som bortfalt. Det er uansett grunnlag for ekstinksjon siden avtalen ikke er tinglyst. Det gikk over 40 år fra avtalen ble gjort før Aksel Hatlem tok den opp. Det er ikke tilstrekkelig bevist hvem som bygget steinkaien nordvest for naustet til bnr. 2. Eier av bnr. 2 mener at det var hennes far som gjorde det, mens Aksel Hatlem mener at det var hans far. Det man kan hevde er den faktiske bruken man utøver. Man kan ikke fortøye en båt og si at dette tilsvarer en naustrett. Fortøyningsretter: Det oppstår ingen rettigheter ved oppsetting av fortøyingsbolter. Hvis det var Aksel Hatlem som satte opp bolter fordi han hadde behov for det, gjorde han det uten å ha rett til det. Det forelå ikke avtale eller aktsom god tro da boltene ble satt ned. Det ble lagt ned slik påstand: Gnr. 137 bnr. 3, 4 og 6 sitt krav om bruksrett til kai på gnr. 137 bnr. 7: 1. Saken fremmes. 2. Gnr. 137 bnr. 3, 4, og 6 har ikke eiendoms- eller bruksrett til kai på gnr. 137 bnr Liv Njøten tilkjennes saksomkostninger. Gnr. 137 bnr. 4 sitt krav om nausttomt på gnr. 137 bnr. 7: 1. Saken fremmes 2. Gnr. 137 bnr. 4 har ikke naustrett på gnr. 137 bnr Liv Njøten tilkjennes saksomkostninger. Fortøyningsrett på gnr. 137 bnr. 7: 1. Saken fremmes NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 13

15 2. Gnr. 137 bnr. 4 har ikke rett til fortøyning på gnr. 137 bnr Liv Njøten tilkjennes saksomkostninger. Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem v/ adv. Pål Magne Bakka har i hovedsak gjort gjeldende: Den omtvistede kaien: Kaien er en godt oppmurt kai og ikke en stabel stein, slik eier av bnr. 7 har gjort gjeldende. Det er grunt i vika ved Søre Njøten, jf. dok. 28 vedlegg 5, og behovet for en dypvannskai var til stede allerede før utskiftningen fant sted. Det framgår av Austrheim bygdehistorie, jf. dok. 27 vedlegg 4, at personer tilknyttet Søre Njøten en høstdag i 1845 hadde en jakt "ved hamna på Njøta" og videre at "heile sommaren 1846 låg jakta ved Njøta,.." Det ligger i sakens natur at Njøten er en god havn. Havna på Søre Njøten har vært ansett som viktig for fisket i lengre tid, jf. dok. 28 vedlegg 6-8. Før i tiden ble "byskiten" fraktet ut til bygdene både med prammer, lektere og skuter. Dette skjedde også på Søre Njøten, jf. dok. 28 vedlegg Området bak den omtvistede kaien har vært lagringsplass for materialer og fiskefór, jf. dok. 27 vedlegg 3. Det som er interessant med regnskapet for "Njøten kai", jf. dok. 31 vedlegg 2, er at det ikke er ført inntekter i Njøten var ikke landfast i 1957 og dok. 1 vedlegg 1, vedrørende "Njøten bryggja", gjelder antakelig den omtvistede kaien. Da Aksel Hatlem i 1980, jf. dok. 25 vedlegg 7, ble bedt om å kontakte grunneier vedrørende bruk av kaien, kan det ha hatt sammenheng med behovet for sidefortøyninger. Liv Njøten har brukt ulike navn på den omtvistede kaien; både Notebukaien, steinkaien og kommunekaien, jf. dok. 25 vedlegg 11. Utgangspunktet må være at det bare var én brygge fra gammelt av. Stiftelsesgrunnlaget for denne er ukjent; både avtale og hevd er mulig. Subsidiært gjøres det gjeldende at i alle fall bnr. 3 er medeier i kaien, siden bnr. 3 var medeier i notlaget og som må ha vært med å bygge bryggen. Da utskiftningen på Njøten fant sted, var det ikke lovfestet at utskiftninger skulle være fullstendige. Det var med andre ord ikke behov for å nevne kaien i utskiftningen den kan ha vært der allerede. Kaien kan også ha blitt bygget etter utskiftningen, enten av folket/alle eller av notlaget. Oppfatningen av brygge er blitt endret til kai. En kai er større enn en brygge. Steinbryggen ble reparert på 50-tallet, jf. dok. 1 vedlegg 1. Arbeidet må ha vært tungt og Martin Njøten, som var daværende eier av bnr. 7, kan ikke ha reparert alene. Det er mer sannsynlig at det var fellesskapet som bygde, eller at det var notlaget som gjorde det. I dok. 1 vedlegg 1 er det brukt begrepet "folket der". Det var ikke noe kommunen ville kalt NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 14

16 notlaget. Dersom det er rett at alle bygde, kan det ikke oppfattes som annet enn at alle hadde rett. Hvis kaien ikke hadde vært felles ville notebua blitt bygget på kaien og ikke ved siden av, som var et dyrere sted å bygge. Som et subsidiært rettslig grunnlag gjøres det gjeldende at hevdsvilkårene er oppfylt. Reparasjonen i 1957 er utgangspunktet for hevdstiden. Da denne jordskiftesaken ble krevd var hevdstiden med andre ord 56 år. Hevdsvilkårene trenger ikke være oppfylt for hver enkelt innenfor den aktuelle personkretsen. Vitnet Margrethe Askerhaugs forklaring om bruken av kaien tilfredsstiller kravet til uhildethet. Det ble lagt ned slik påstand: 1. Bnr. 6 har vegrett ned til naustområdet etter trasé inntegnet på utmarksutskiftingskartet. (Løses ved bruksordning) 2. Bnr. 3 og 6 har rett til å legge ut bøyer i sjøområdet for å la båter ligge på svai. (Nektes fremmet eventuelt løses ved bruksordning) 3. Steinkaien (ved Notebua) er eid i sameie mellom bnr. 3, bnr. 4, bnr. 6 og bnr Bnr. 7 dømmes til å erstatte bnr. 3 og 6 sakens omkostninger. Tore Njøten gjorde i hovedsak gjeldende: Han fastholder det som står i dok. 5. Kirsten E. K. Njøten gjorde i hovedsak gjeldende: Hun fastholder det som står i dok. 5. Da hun var barn brukte de ofte den omtvistede kaien i forbindelse med skoleskyssen. Steinbryggen som går på skrå utover i sjøen på nordsiden av naustet hennes ble bygget av hennes far og tilhører bnr. 2. Den ble ikke bygd av tidligere eier av bnr. 4, John Hatlem. Retten ser slik på saken: Den omtvistede kaien: Det har vært uenighet om standarden på kaien. Rettens syn er at kaifronten framstår som solid til tross for at den har stått i lengre tid, og at det i dag ville koste ca. kr ,- å bygge den. Kaien er imidlertid vanskelig å bruke fordi den mangler toppdekke/platting og dermed også tilknytning til vegen i bakkant. På befaringen framkom det ulike forklaringer på hvordan atkomsten fram til kaifronten var tidligere. Mens noen mente at den var bedre før, mente andre at den alltid hadde vært slik den er i dag. Partene er enige om at kaiens opprinnelse ikke er kjent og at det heller ikke er kjent hvem som bygde den. Mens eierne av bnr. 3 og 6 prinsipalt mener at kaien allerede var anlagt da utskiftningene på slutten av 1800-tallet fant sted, mener eierne av bnr. 4 og 7 at den ble anlagt etter utskiftningene. Partene er videre enige om at kaien er blitt brukt av flere enn eiere av bnr. 7. Eieren av bnr. 7 har gjort gjeldende at bruken er basert på tålt bruk, mens eierne av bnr. 3, 4 og 6 har gjort gjeldende at bruken er basert på eiendomsrett/hevd. Eierne av bnr. 3, 4 og 6 har imidlertid delvis ulikt syn på notlagets rolle vedrørende bygging og bruk av kaien: Eieren av bnr. 4 har gjort gjeldende at notlaget ikke har hatt noe med kaien å gjøre. Eierne av bnr. 3 og bnr. 6 har NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 15

17 subsidiært gjort gjeldende at i hvert fall bnr. 3 er medeier i kaien siden bnr. 3 var medeier i notlaget. Eier av bnr. 4 har gjort gjeldende at dok. 1 vedlegg 1 (vedtak 82/57) er et viktig bevis. Det viser at det i 1957 ble gitt offentlig tilskudd på kr 5.000,- til opprusting av kaien. Når tilskuddet ikke er vist i regnskapet for dampskipskaien, jf. dok. 31 vedlegg 2, er det slik han ser det et bevis på at bevilgningen ikke gjaldt dampskipskaien, men kaien på Søre Njøten. Eier av bnr. 7 har på sin side gjort gjeldende at beløpet på kr ,- ble bevilget til dampskipskaien, og ikke kaien på Søre Njøten. Hun har vist til at det i dok. 1 vedlegg 1 (vedtak 87/57) står "Den avsette sum kr ,- til kommunikasjonsfóremål på Njøten vert å reida ut til det arbeidet dei no utfører på d/s bryggja." Rettens syn er at man ikke kommer utenom at det i dok. 1 vedlegg 1 (vedtak 82/57) er brukt begrepet "d/s bryggja". Det er riktig at "d/s" står litt lengre til venstre på siden enn resten av teksten i dok. 1 vedlegg 1 (vedtak 82/57), men det er ikke bevist og retten ser det heller ikke som sannsynlig at "d/s" er tilføyd i den hensikt å manipulere bevis. Etter rettens syn veier bruken av begrepet "d/s bryggja" tyngre enn det faktum at beløpet på kr ,- ikke er å finne igjen i regnskapet for dampskipskaien. Hva som er årsaken til at beløpet ikke er med i regnskapet er det ikke gjort rede for. Én mulighet er at beløpet ikke ble utbetalt selv om det var "reida ut" til arbeidet med bryggen. Rettens syn er derfor at beløpet som er nevnt i vedtak 82/57 ikke gjelder den omtvistede kaien på Søre Njøten, men dampskipskaien lengre nord. Slik retten ser det er den aktuelle bevilgningen derfor ikke et bevis for at kaien er felles. At vegen til den omtvistede kaien ble bygget som et fellestiltak og for offentlige midler, jf. dok. 25 vedlegg 6 og 7, er etter rettens syn ikke et bevis for at også kaien er felles. Et sted måtte vegen stoppe. At den gikk ned til naustene og notebua ser retten som et naturlig valg. Ved sjøen var det mye aktivitet, særlig med tanke på at fiske som var en viktig del av næringsvirksomheten på øya. Eierne av bnr. 3 og 6 har gjort gjeldende at det var behov for en dypvannskai allerede før utskiftningen fant sted. De har vist til at både prammer, lektere og skuter har hatt ærend til Søre Njøten og at det derfor må ha vært en egnet kai der. Slik retten ser det er de framlagte bevisene knyttet til denne anførselen for lite konkrete til å kunne føre fram. Rettens syn er for øvrig at opplysningene om at det lå skuter ved havnen på Njøten ikke er ensbetydende med at de lå ved kai. Skutene kan også ha ligget fortøyd i sjøen utenfor Njøten. Eierne av bnr. 3 og 6 har videre gjort gjeldende at i alle fall bnr. 3 er medeier i kaien, siden bnr. 3 var medeier i notlaget som må ha vært med å reparere/bygge brygga. De har vist til at arbeidet på 50-tallet må ha vært for tungt for Martin Njøten alene, og det derfor må ha vært enten fellesskapet eller notlaget som gjorde arbeidet. Rettens syn er som nevnt ovenfor her at beløpet i dok. 1 vedlegg 1 (vedtak 82/57) ikke gjelder den omtvistede kaien. Det er derfor ikke sikkert at kaien ble bygget/reparert på 50-tallet. Slik retten ser det, er det ikke ført bevis verken for når kaien ble bygget eller hvem som gjorde arbeidet. Retten vil føye til at om det skulle være notlaget om bygde kaien, stifter det i seg selv heller ikke eiendomsrett eller evigvarende bruksrett for medeierne i laget. Bruken av området til kai kan uansett ha vært et utslag av velvillighet/tålt bruk fra grunneierens side NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 16

18 Subsidiært har eierne av bnr. 3, 4 og 6 gjort gjeldende at de har hevdet medeiendomsrett til kaien. Disse partene har da bevisbyrden for at hevdsvilkårene er oppfylt. Slik retten ser det, er det ikke tvil om at flere enn eierne av bnr. 7 har brukt kaien. Omfanget av bruken er for retten imidlertid mer uklar. Eierne av bnr. 3, 4, 6 og 7 samt vitnene har forklart seg delvis motstridende om dette. Eier av bnr. 4 har vist til at både han og faren og bestefaren hans har vært fiskere og at de har brukt kaien jevnlig i forbindelse med fisket, både til fortøyning og lagring av utstyr som garn og tau. Retten har fått opplyst at bestefaren kom flyttende fra Fedje, men ikke når dette skjedde og heller ikke i hvilket tidsrom han eide bnr. 4. Retten har heller ikke fått opplyst hvor lenge John Hatlem eide bnr. 4. Om vilkåret om hevdstid er oppfylt i løpet av faren og bestefarens eiertid er derfor ikke opplyst for retten. Det er opplyst at Aksel Hatlem ikke overtok bnr. 4 etter sin far, men etter niesen Britt som igjen hadde overtatt eiendommen etter sin far Ole, dvs. Aksels bror. Det framgår av hjemmelshistorikken for bnr. 4 at Ole Hatlem overtok eiendommen i 1968 og Britt Helen Marholm i Om og i hvilken utstrekning Ole Hatlem og Britt Helen Marholm har brukt kaien er ikke opplyst for retten. Slik saken er opplyst har retten ikke anledning til å legge til grunn annet enn at en eventuell hevdstid startet å løpe i 2002, da Aksel Hatlem kjøpte eiendommen. Hevdstiden, som i dette tilfellet ville være 20 år, er med andre ord ikke oppfylt. Retten vil understreke at den ikke har vurdert om de to øvrige vilkårene for hevd er oppfylt. Dette er heller ikke nødvendig når det må legges til grunn at vilkåret om hevdstid ikke er oppfylt. Eier av bnr. 6 har gjort gjeldende at hun i en periode brukte kaiområdet til lagring av materialer og fiskefór. Utover dette er det ikke opplyst for retten hvilken bruk eier av denne eiendommen har gjort av kaiområdet. Det er heller ikke opplyst for retten hvilken bruk eier av bnr. 3 har gjort av kaien. Slik saken er opplyst er det lite eller ingenting som tilsier at eierne av bnr. 3 og 6 har vunnet medeiendomsrett til kaien ved hevd. Eierne av bnr. 3, 4 og 6 har vist til at vilkårene for bruksrettshevd er oppfylt, jf. hevdsloven 7. Påstandene til de samme partene går imidlertid ut på at de er medeiere og ikke rettighetshavere til kaien. Det er påstandene som er bestemmende for hva retten skal ta stilling til, og retten drøfter derfor ikke nærmere om vilkårene for bruksrettshevd er oppfylt. Rettens syn er på denne bakgrunnen at kaien eies av bnr. 7 alene. Nausttomt for bnr. 4: Eier av bnr. 4 har gjort gjeldende å ha bruksrett til en nausttomt på bnr. 7, basert på en muntlig avtale som ble inngått mellom hans far, John Hatlem, og svigerfaren til Liv Njøten, Johan Njøten. Av partenes forklaringer kom det fram at de er enige om at John Hatlem og Johan Njøten midt på 60-tallet hadde en muntlig avtale vedrørende oppføring av naust på bnr. 7. Partene er derimot uenige om omfanget og gyldigheten av denne avtalen. Det er ikke ført bevis for når avtalen ble inngått og det nærmere innholdet i den. Det kom heller ikke fram i partenes forklaringer eller ble framlagt bevis for hva slags gjenytelse Johan Njøten eventuelt skulle ha for bruksretten. Retten til å sette opp naust på bnr. 7 har ikke blitt tinglyst verken av John Hatlem eller hans arvinger NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 17

19 John Hatlem fikk utført noe sprengningsarbeid på tomten, men oppførte ikke naust. Når det gjelder på hvem som bygde steinkaien nordvest for naustet til bnr. 2 har eierne av bnr. 2 og 4 gitt motstridende forklaringer. Mens eieren av bnr. 2 mener at det var hennes far som bygde den, mener eieren av bnr. 4 at det var hans far som gjorde det. Etter John Hatlems bortgang på 60-tallet overtok familien hans eiendommen. Sønnen Ole Hatlem overtok i 1968 og barnebarnet Britt Helen Marholm i 2000, før Aksel Hatlem kjøpte den i Verken Ole Hatlem eller Britt Helen Marholm skal ha gjort gjeldende å ha naustrett på bnr. 7. Det er eieren av bnr. 4 som har den såkalte bevisbyrden når han mener å ha en bruksrett på annen manns eiendom, dvs. bnr. 7. Partenes forklaringer har vært sammenfallende med tanke på at det ble inngått en muntlig avtale på 60-tallet. Utover dette, og det er det som er kjernen i tvisten, ser retten det slik at det ikke er ført bevis for at det som ble avtalt var en realservitutt for bnr. 4. Når tomten har blitt liggende ubrukt i nærmere 50 år etter at avtalen ble gjort, og verken Ole Hatlem eller Britt Helen Marholm gjorde gjeldende å ha noen naustrett, må det etter rettens syn kreves klarere bevis enn det som er framlagt i denne saken for at en påstand om en realservitutt skulle kunne føre fram. Rettens vurdering er derfor at det må legges til grunn at avtalen som ble inngått på 60-tallet gjaldt en personlig servitutt og ikke en realservitutt for bnr. 4. Som et subsidiært rettsgrunnlag har eier av bnr. 4 gjort gjeldende at han har vunnet bruksrett ved hevd. Den som hevder en bruksrett må ha brukt eller hatt tingen som om han var bruksrettshaver, jf. hevdsloven 7. Eier av bnr. 4 har forklart for retten at han drev næringsvirksomhet knyttet til fiske, noe som var grunnen til at han satte opp en fortøyningsbolt på bnr. 7. Retten kan ikke se at det å sette opp en fortøyningsbolt gir grunnlag for hevd av naustrett, jf. også kommentar til hevdsloven 7 (Norsk lovkommentar, note 38): "Kravet til rådighet er at bruken må korrespondere med det omfang og intensitet som vil være naturlig for den aktuelle typen bruksrettighet". Rettes syn er at brukens omfang ikke korresponderer med bruksrettigheten som er gjort gjeldende. Retten kan heller ikke se at tidsvilkåret, som i dette tilfellet ville være 20 år, er oppfylt da verken Ole Hatlem eller Britt Helen Marholm satte opp noe naust på bnr. 7. Vilkårene for brukshevd er etter dette ikke oppfylt. Fortøyningsretter: Eier av bnr. 4 har gjort gjeldende at han har fortøyningsrett både nordvest for naustet til bnr. 2 og sørøst for den omtvistede kaien, på bnr. 7. Rettene er gjort gjeldende å omfatte bolt med tilhørende ile på sjøen. Det er ikke klargjort for retten hvordan rettighetene til å sette opp fortøyningsbolter har blitt til, dvs. hva som er rettsgrunnlaget. Slik retten har forstått det har både nåværende eier av bnr. 4 og faren hans benyttet seg av disse boltene i mange år. De har drevet aktivt med fiske og hadde et behov for å fortøye båtene sine i området ved bnr. 7. Eier av bnr. 7 har gjort gjeldende at det er ukjent for henne at det har vært gitt en fortøyningsrett til noen på hennes eiendom. Etter hennes oppfatning har det heller vært tålt bruk fra bnr. 7 sin side når noen fortøyde båter ved eiendommen. Partene har ulike oppfatninger om bruken av strandlinjen på bnr. 7, herunder ulike opplevelser av hvor mange båter som til en hver tid har ligget fortøyd der. Det er også uenighet om i hvor lang tid eier av bnr. 4 har fortøyd båtene sine nordvest for naustet til bnr NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 18

20 Det er lagt fram fotografier, jf. dok. 25 vedlegg 13 og 15, som bevis for førtøyningsrettigheter. Rettens syn er at fotografiene ikke beviser at eier av bnr. 4 har fortøyningsrettigheter på bnr. 7. Som nevnt ovenfor her er det er eieren av bnr. 4 som har bevisbyrden når han mener å ha en bruksrett på annen manns eiendom. Etter rettens syn har eieren av bnr. 4 ikke oppfylt denne. Saksomkostninger: Eieren av gnr. 137 bnr. 7 har vunnet tvistene fullt ut. Etter tvisteloven 20-2 første og andre ledd har denne eieren da krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motpartene. Vilkårene for unntak fra denne regelen, jf. tvisteloven 20-2 tredje ledd, anses ikke å være oppfylt. Advokat Ivar Winjum har levert inn salæroppgave på til sammen kr inkl. mva., jf. dok % av kostnaden er knyttet til andre tema enn de tre tvistene retten her avsier dom i. Av de resterende 75 %, til sammen kr ,-, er: - 40 % oppgitt å være knyttet til tvist om kaien, dvs. kr , % oppgitt å være knyttet til tvist om fortøyningsretter for bnr. 4, dvs. kr , % oppgitt å være knyttet til tvist om nausttomt for bnr. 4, dvs. kr ,- Motpartene har ikke hatt innsigelser til omkostningene. Retten ser det slik at kostnaden er innenfor rammen av det som har vært nødvendig, jf. tvisteloven I rettens vurdering er det blant annet tatt hensyn til at det har vært nødvendig å holde både saksforberedende møte og rettsmøte som gikk over to dager siden saken omfattet mange tema. Det inngår videre i rettens vurdering at det har vært framlagt relativt mange dokumenter i saken som advokat Winjum nødvendigvis har måttet ta stilling til. Retten har på denne bakgrunnen kommet til slik slutning: 1. Gnr. 137 bnr. 3, 4, og 6 har ikke eiendomsrett eller bruksrett til steinkaien ved notebua på gnr. 137 bnr. 7. Kaien eies av gnr. 137 bnr. 7 alene. 2. Gnr. 137 bnr. 4 har ikke rett til nausttomt på gnr. 137 bnr Gnr. 137 bnr. 4 har ikke rett til fortøyning på gnr. 137 bnr Aksel Hatlem, Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem betaler in solidum til Liv Njøten kr ,- innen 15 dager fra forkynningen av dommen. 5. Aksel Hatlem betaler til Liv Njøten kr ,- innen 15 dager fra forkynningen av dommen I medhold av jordskifteloven 14 avsa jordskifteretten deretter slik kjennelse: Aksel Hatlem v/ advokat Endre Grande har i hovedsak gjort gjeldende: Reguleringsplanen for småbåthavnen, jf. dok.10, er bakgrunnen for at saken ble krevd. Det er nødvendig å få avklart hvem som eier kaien og hvem som har rett til å utvikle den. Det NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 19

21 aktuelle området er foreslått regulert til felles kai og naust. Det er også nødvendig å få avklart eierforholdene på Midtneset, som er regulert til badeplass. Det er nødvendig å få orden på bruken av disse områdene. De som har rettigheter må bli tilgodesett. Fortøyningsretten kan innpasses i de regulerte flytebryggene. Ingen av partene vil bli påført tap, jf. jordskifteloven 3 bokstav a. De aktuelle virkemidlene i jordskifteloven er 2 bokstav c og e og 34a. Det ble lagt ned slik påstand: Saken fremmes. Liv Njøten v/ adv. Ivar Winjum har i hovedsak gjort gjeldende: Hun vil ikke nekte fremming. Det kan være en fordel å få behandlet tvistene av hensyn til reguleringsplanen selv om reguleringsplanen ikke endrer de privatrettslige forholdene. Det ble lagt ned slik påstand: Saken fremmes. Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem v/ adv. Pål Magne Bakka har i hovedsak gjort gjeldende: En jordskiftesak vil virke fredsskapende og det vil være en fordel å få avklart hvem som kan realisere reguleringsplanen. Dette vil ha betydning for videre utvikling i området. Det ble lagt ned slik påstand: Saken fremmes. Tore Njøten og Kirsten E. K. Njøten har i hovedsak gjort gjeldende: De forstår ikke hvorfor de er innkalt som parter i saken. De gjør ikke gjeldende å være medeiere i steinkaien. Retten ser slik på saken: Retten har plikt til å vurdere om vilkårene for å fremme saken er oppfylt selv om ingen av partene har lagt ned påstand om at saken skal avvises. Saken har omfattet en rekke mer eller mindre uavklarte tema. Disse er avklart enten gjennom rettsforlik, rettsfastsettende vedtak eller dom. Retten har avvist å utvide saken til å omfatte de to tilleggstemaene som Marit Daae Hatlem og Hege Hatlem v/ adv. Pål Magne Bakka tok opp, jf. side 10 ovenfor her. Gjennom saken har partene kommet til enighet om at Midtneset er sameie, at steinmoloen ved bnr. 6 sin nausttomt er felles for bnr. 6 og bnr. 7 og at bnr. 3 og 6 har rett til å ha liggende båter ut fra eget naust. Det er videre avgjort at bnr. 7 eier steinkaien alene og at NJØTEN SØNDRE, gnr. 137Nord- og Midhordland jordskifterett 20