o o CT! -«53 O p:^ Q 12: PROTOKOLL Representantskapsmøte 14. april 1977

Transkript

1 o o M o < CT! -«53 O p:^ O Q 12: PROTOKOLL Representantskapsmøte 14. april 1977

2 LANDSORGANISASJONEN I NORGE PROTOKOLL over forhandlinger i representantskapsmøte 14. april 1977 Redigert av L O s presse og informasjonskontor AKTIETRYKKERIET-OSLO 1977

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Åpning og k o n stitu e rin g... 5 Tariffrevisjonen D e b a tte n Votering Navnefortegnelse Riksm eklingsm annens forslag vedrørende tariffoppgjøret Protokoll kontingentfradragsutvalgets innstilling 39 Lavtlønnstillegg protokoll Lavtlønnstillegg pr. tariffom råde

4 TA LERLISTE Ask, E rling 17 Rasm ussen, K åre 23 A spengren, Tor 5, 6, 24, 25 Seland, T orger 20 Bendixen, H åkon 21, 23 Skytøen, L ars 17 Hasla, A rne 15 S tangeland, A m und 22 Jacobsen, Ingeborg 22 Totland, Otto 19 Jensen, H enny 22 T veiten, M artin 16 Lie, Ø istein 19 LANDSORGANISASJONEN I NORGE holdt ek strao rd in æ rt representantskapsm øte torsdag 14. april 1977 i F olkets H us store sal i Oslo. M øtet ble åpnet kl av form annen, Tor A spengren, som på vegne av S ek retariatet ønsket R epresentantskapets m edlem m er og gjestene vel m øtt. A spengren re tte t først en spesiell hilsen til LOs kontorsjef gjennom m ange år, Paul Engstad, som fylte 75 år denne dagen, og tak k et for han s store og u egennyttige innsats fo r fagbevegelsen. H an ov errak te Engstad en gave i anledning dagen, m ed ønsket om m ange gode å r fram over. E ngstad tak k et d eretter for oppm erksom heten og ønsket lykke til m ed representantskapsm øtet. A spengren gjorde m erksam på at m øtet v ar sam m enkalt for å ta stilling til R iksm eklingsm annens forslag til tariffrevisjonen 1977, og a t det b a re v a r denne ene sak p å dagsordenen. Følgende fo rretningsorden ble enstem m ig godkjent: 1. M øtets forhandlinger er ik ke offen tlige. M eddelelser til pressen skjer kun ved LOs p resse- og inform asjonskontor. 2. Ingen har rett til å få ordet m er enn 2 ganger i sam m e sak. U nntatt fra in nledningsforedrag begrenses taletid en til 10 m in u t ter første og 5 m inutter annen gang. T il forretningsordenen gis ordet bare 1 gang og bøyst 1 m inutt for b ver sak. For øvrig kan det stilles forslag til ytterligere tidsbegrensning og strek m ed de in ntegn ed e talere. 3. Forslag in n leveres sk riftlig og u ndertegnet m ed vedkom m endes navn. Intet n y tt forslag kan tas opp etter at det er b eslu ttet satt strek m ed de inntegnede talere. Forslag som ingen forbindelse b ar m ed de på dagsordenen oppsatte saker, kan ik k e behandles. 4. A lle ved tak skjer m ed alm in nelig flertall. I tv ilstilfelle eller når 10 representanter forlanger det, foregår avstem ningen ved navneopprop.

5 5. I protokollen innføres bare forslagene og avstemningene samt de fattede beslutninger. Protokollen oppleses ved hvert møtes begynnelse, og for siste m øte ved dets avslutning. TARIFFREVISJONEN 1977 A spengren ba LOs nestform ann, Odd Højdahl, om å lede m øtet; Tor Aspengren holdt følgende innledning om m eklingsforslaget i tariffoppgjøret m ellom L andsorganisasjonen i Norge og Norsk A rbeidsg iv erforening v åren «Arets tariffoppgjør h a r få tt betegnelsen «det lille tariffoppgjøret». D et ble en h eller langdryg affæ re. E tter to m åneders forhandlinger og m ekling fikk vi om sider til et akseptabelt resu ltat 4. april. Det m eklingsforslag som foreligger, er i hovedsak i sam svar m ed de retnin g slin jer R epresentantskapet vedtok i januar. Den vanskelige situasjon i internasjonal økonom i preget også årets oppgjør. Og det er for så vidt naturlig. V år eksport og im port utg jø r for begge delers vedkom m ende næ rm ere halv p arten av b ruttonasjonalproduktet. Da b lir nødvendigvis den internasjonale økonom iske situasjonen av avgjørende betydning for produksjon og beskjeftigelse h er hjem m e. D et sam m e gjelder for de k o n k u rran seu tsa tte b e d rifte rs økonom iske situasjon. K onjunktursituasjonen er sto rt sett den sam m e som i januar. D en oppgangskonjunktur som vi i fjor høst regnet m ed ville slå gjennom i første h alv år 1977, ser vi fo rtsatt ingen avgjørende tegn til. R iktignok er det igjen en viss vekst i in ternasjonal økonomi. Problem et er at produksjonsveksten ikke h a r slik styrke at den ette r kortsiktige bedriftsøkonom iske k rite rie r gir grunnlag for å øke sysselsettingen. Selv u n d er konju n k tu rtilb ak eslag ru lle r den teknologiske utvikling videre. E ffektivisering og m odernisering av produksjonsutstyret reduserer bedriftenes behov for arbeidskraft. Trass i en viss vekst er derfor de betydelige arbeidsledighetstallene igjen stigende i de fleste vestlige industriland. Sannsynligvis er ledigheten i disse landene i ferd m ed å passere rekordtallene fra høsten D ette in n eb æ rer at vel 16 m illioner m ennesker b lir helt u ten arbeid i løpet av våren. D erm ed vil m er enn hver 20. arb eid stak er ram m es av arbeidsledighet. B are i de vest-europeiske industrilandene vil 6 m illioner m ennesker ram m es. 1 tillegg kom m er ytterlig ere m illioner på ulike form er for redusert arbeidstid. Med sam m e situasjon hos oss ville om lag nordm enn v æ rt uten arbeid. Som a lltid e r d et vanlige arbeidsfolk som ram m es sterkest. Å r sakene til det dep resjonsliknende tilb ak eslag et fin n er v i i den økonom iske politikken. I sam arbeid m ed de sosialdem okratiske p a r tiene h a r de faglige landsorganisasjonene i V est-e u ro p a gjennom fø rt en offensiv m ot den økonom iske politikken som føres. De faglige organisasjoner innen EFTA tok fø rst in itia tiv e t til en ko n feranse i Stockholm om disse problem ene i feb ru ar. D et v a r de n o r diske sosialdem okratiske partien e og landsorganisasjonene som tok initiativ et til O slo-konferansen om disse spørsm ål i begynnelsen av april. H er deltok represen tan ter for v år bevegelse i alle de v esteuropeiske industriland. U ttalelsen fra m øtet legger et press på toppm øtet av regjeringssjefer i E F T A -landene i begynnelsen av mai. D et sam m e gjelder toppm øtet om økonom iske spørsm ål m ellom regjeringssjefene i alle de største industriland i London. D ette m øtet fin n er også sted i m ai. O slo-konferansen krevde en økonom isk politikk som sik ret full sysselsetting senest innen Hvis det i løpet av de første m åneder treffes effektive og sam ordnede tilta k for en sterk ere økonom isk vekst i de vestlige industrilandene, vil økonom ien igjen kom m e sterkere i sig. D ette vil im idlertid ta tid. Vi k an derfor ikke regne m ed noen oppgang av b etydning i innev æ ren d e år. Den vanskelige økonom iske situasjon v ar b akgrunnen for v ed ta k e t om et n y tt kom binert oppgjør. D enne forutsetningen h a r ikke endret seg. F or øvrig krevde R epresentantskapets ved tak a t ta riffoppgjøret isæ r m å tte in n fri følgende m ålsetting er; 1. A v hensyn til konkurranseevnen m åtte kostnadsøkningen dem pes y tterlig ere. 2. D et sam m e gjaldt prisstigningen. F o ru ten lønnsøkningen h ar denne foru tsetn in g en isæ r adresse til gjennom føringen av jo rd bruksoppgjøret, finansieringen av offentlige tilta k i oppgjøret og n æ ring slivets politikk. 3. T arifftilleggene m åtte gi oppgjøret lavtlønnsprofil, slik re g u leringsbestem m elsen ga m ulighet for. Til vanlig gir ikke et tra d i sjonelt indeksoppgjør en slik m ulighet. 4. O ppgjøret m åtte sikre L O -m edlem m ene økt m ateriell levestandard. For lønnstakere m ed gjennom snittlig inntektsnivå m åtte lønnstillegg og sk atte le ttelse r gi 2,5 prosent i økt k jø p e k ra ft i Vi gikk inn i oppgjøret m ed en vesentlig fordel. F ra S ekretariatets side ble det k n y tte t en viktig forutsetning til anbefaling av m eklingsforslaget i fjor vår. 1 en egen erk læ rin g overfor m yndighetene ble det krevd at 1977 m åtte gi LO -m edlem m ene 2,5 prosent i økt disponibel realin n tek t, dvs. n etto resu ltatet av lønnsøkning. 6

6 prisstigning og skatter. R egjeringen påtok seg denne forpliktelsen. Ved utform ingen av det økonom iske opplegget for i år, ble det ta tt hensyn til v år m ålsetting. I R egjeringens økonom iske opplegg ble det lagt til grunn en økning i årslønna på 9 prosent. Sam tidig ble det u n d erstrek et at så vidt sterk stigning ikke v ar noe m ål i seg selv. V åre k rav overfor N orsk A rbeidsgiverforening bygde derfor på en årslønnsøkning på 9 prosent. N år u tg angspunktet er årslønna, m å vi ta hensyn til at tariff tilleggene bare u tgjør en del av den sam lede lønnsøkning. M ange h a r vanskelig for å forstå dette. I denne salen begynner vi vel e tte r h v ert å bli van t til denne problem stillingen. E nten vi h ar sam ordnede oppgjør etter tradisjonelt m ønster, forbundsvise oppgjør eller et kom binert oppgjør vil sum m en av tarifftillegg og lønnsglidning avgjøre velstandsøkningen for lønnstakerne i dette landet. D et er den sam lede produksjon som skal fordeles. Vi h ar ikke et nasjonalprodukt til å betale tarifferte tillegg og et annet til lønnsglidningstillegg. Disse vil i stor utstrek n in g oppnås m ed bakgru n n i tariffavtalenes bestem m elser og den økonom iske situ a sjon i den enk elte bedrift. Ved utform ingen av den økonom iske ram m en om kravene m åtte vi derfor gjøre oss opp en m ening om hvor sterk lønnsglidningen kunne bli. N år kravene ble frem m et, forelå lønnsstatistikken for 3. kvartal. Den fo rtalte om et k raftig oppsving i lønnsglidningen fra 1. h alvdel av fjo råret. D ette v ar ikke noe godt tegn. T a rifftillegg p åvirk er årslønna i forhold til de m åneder av et år det blir b etalt ut. P å sam m e m åte er det m ed lønnsglidningstillegg. Et k raftig oppsving i lønnsglidningen m ot slutten av fjo råret ville vi derm ed trekke m ed oss inn i V årt opprinnelige k ra v overfor N orsk A rbeidsgiverforening fo ru tsatte at den gjennom snittlige lønnsglidningen fra 1976 til 1977 skulle begrenses til 4 prosent. D ette foru tsatte at lønnsglidningen i 3. k v a rta l v ar en kortvarig etterv irk n in g av det økonom iske oppsvinget vi tross alt fikk i første halvdel av fjoråret. P å sam m e m åte som avslapningen i internasjonal økonomi, regnet vi m ed at lønnsglidningen igjen ville dempes. Med bak g ru n n i denne foru tsetn in g en om lønnsglidningen, m åtte vi ha 5,6 prosent fra N orsk A rbeidsgiverforening for å oppnå 9 prosent økning i årslønna. P å dette grunnlaget gikk vi inn i forhandlinger. Så kom lønnsstatistik k en for 4. kvartal. Den ga oss et k raftig sjokk. Istedenfor en neddem ping av lønnsglidningen fra 3. k v a rta l opplevde vi tv e rt im ot y tterlig ere økning i den sterke glidningen til 6 prosent. B eregninger viste at det i gjennom snitt v ar gitt lokale lønnstillegg på 80 øre pr. tim e fra 3. k v a rta l til 4. k v artal. D ette viue vi i stor 8 utstrek n in g trekke m ed oss inn i D erm ed m åtte vi rev u rd ere v år oppfatning av den gjennom snittlige glidningen fra 1976 til R esu ltatet ble en o p p justering fra 4 til 5 prosent. F or ikke å ov erskride forutsetningen om 9 prosent økning i årslønna, ble ram m en for ta riffk ra v e t overfor N orsk A rbeidsgiverforening re d u se rt fra 5,6 til 4,3 prosent. U tad kunne dette virke underlig. D et fram sto utvilsom t som om våre k rav ble redusert u ten overhodet å ha få tt noe tilbud fra m otpartens side. O perasjonen v ar im idlertid nødvendig i forhold til den forutsetning om økning i årslønna k rav et v å rt bygde på. Selv på dette grunnlaget gikk forhandlingene svæ rt tregt. Det viste seg at sen tralsty ret i N.A.F. overhodet ikke hadde g itt sin forhandlingsdelegasjon fu llm akt. P å et tidlig tid sp u n k t ble R iksm eklingsm annen b ra k t inn i bildet. Vi fikk h u rtig brudd i m eklingen. Innenfor de frister som A rbeidstvistloven gir oss til å sette m ak t bak kravene, ble m eklingen igjenopptatt. M ålet om 2,5 prosent i økt k jø p ekraft ville vi u ansett få innfridd m ed m yndighetenes bistand. Vi m åtte også få til et økonom isk spillerom for lønnstillegg. Ik k e m inst v a r det av avgjø rende b e ty d ning å få gjort noe for de lavtlønte. 1 sam svar m ed R epresentantskapets ved tak gikk vi u t m ed k rav om lavtlønnstillegg e tte r vanlig m ønster. D essuten krevde vi etterslepstillegg for lavtlønnsgrupper m ed svak lønnsglidning. K ra v e t om etterslep avviste A rbeid sgiverforeningen m ed henvisning til reguleringsbestem m elsens ordlyd. Vi m åtte derfor gi slipp på denne delen av krav et. Problem et ble derfor å få til skikkelige lavtlønnstillegg etter tradisjo n elt m ønster. Denne veien v ar h eller ikke u ten problem er. Lavtlønnstilleggene ville m edføre størst belastning nettopp for de b ransjer hvor det økonom iske grunnlaget v ar svakest i denne vanskelige k o n ju n k tu r situasjonen. M eklingen gikk derfor uhyre tregt. Av de hensyn som h er er nevnt kunne vi ikke gå noe sæ rlig u n d er en økonom isk ram m e på 3 prosent. A rbeidsgiverne lå på n u ll-p u n k te t til lan g t over fem på tolv. 1 sluttfasen ble det derfor m ange og lange drøftinger m ellom partene og R egjeringen. N edjusteringen av den norske krones verdi innenfor det såkalte slangesam arbeidet ga m eklingen et avgjørende puff fram over. Som k jen t ble den norske krones verdi n edju stert m ed 3 prosent i forhold til de fleste valutaer. 1 forhold til disse land gir d ette norske eksport- og im portkonkurrerende b ed rifter m uligheter for å ta u t fordeler i prisøkning på produktene. 1 forhold til konkurransen fra svenske og finske p ro d u k ter er forholdet til gjengjeld om vendt. Ifølge anslagsvise beregninger ble fordelen i gjennom snitt anslått til 1,7 prosent for de k o n k u rranseutsatte be- 9

7 d rifter i løpet av første avtaleår. D et m å im idlertid understrekes at slike beregninger er sv æ rt usikre. D en virkelige kronekursen vil fram kom m e i sk jæ ringspunktet m ellom tilbud og etterspørsel. Foreløpig h ar m arkedet ikke aksep tert m er enn halv p arten av kursjusteringen. M ulighetene for de k o n k u rranseutsatte bedrifter til å ta u t svakere kronekurs er foreløpig ikke m er enn det halve av hva kursju sterin g en forutsatte. H older d ette seg, b lir også p risstigningne på im portvarene tilsvarende redusert. I tilfelle blir p risutslaget innenlands altså ikke. D et v a r likevel m ed b ak g ru n n i kursju sterin g en at A rbeidsgiverforeningen om sider kom opp i et tilb u d på noe over 2 prosent. D er sto d et im id lertid bom fast. Så ble avgiftsbelastningen på bedriftene b ra k t in n i bildet. Som k je n t fik k N.A.F. ved fjo råre ts oppgjør en lettelse i arb eid sg iv eravgiften på 1,2 prosent. E tter forslag fra R egjeringen h a r S tortinget v ed tatt å øke denne m ed 1,2 prosent fra 1. m ai i år. R esultatet av drøftingene ble at arbeidsgiverne slipper m ed 0,5 prosent m indre økning enn dette. O ppjusteringen av avgiften m ed 0,7 prosent gir staten 200 m illioner kroner m indre i in n tekt enn opprinnelig fo ru t sa tt i Vi oppnådde en økonom isk ram m e om oppgjøret på 2,9 prosent. D ette gir oss et gjennom snittlig lønnstillegg på 83 øre pr. tim e fra 1. april. A v dette utgjør det generelle tillegget 66 øre. L avtlønnstillegget utg jø r 17 øre i gjennom snitt. D ette vil bidra til å øke årslønna m ed om lag 8 prosent i innevæ rende år, dvs. noe i u n d erk an t av den årslønnsøkning vi opprinnelig la til grunn. Til gjengjeld for en noe m in d re lønnsøkning få r vi noe svak ere prisstigning. Som nev n t avviste N.A.F. k rav et om etterslep for m anglende lønnsglidning for de lav tlø n te u t fra reguleringsbestem m elsens o rd lyd. D et er i denne forbindelse også et faktu m å ta m ed at bety d e lige lavtlønnsgrupper denne gangen h ar h a tt sterk ere lønnsglidning enn hva som vanlig er. S lu ttresu ltatet ble en lavtlønnsskala etter vanlig m ønster. Skalaen fram g år av det inform asjonsm ateriale som er lagt fram på bordene foran dere. De lavest lønte, dvs. ansatte i bransjer m ed 80 prosent av industriens fortjeneste, får et lavtlønnstillegg på 65 øre. L avtlønnstillegget avtrappes så ned til 6 øre. Det b lir denne gangen g itt m indre i lavtlønnstillegg til grupper over gjennom snittet. B ran sjer m ed lønnsnivå 5 prosent over industriens gjen no m sn ittsfo rtjen este få r ikke lavtlønnstillegg. T idligere v a r b e grensningen 10 prosent over gjennom snittet. Ser vi lavtlønnstillegget og det generelle tillegget på 66 øre i sam m enheng, få r de lavest lønte et tarifftillegg på kr Med u tg angspunkt i disse gruppers lønnsnivå b lir det prosentvise utslaget av tariffoppgjøret om lag 6 prosent eller m er. F or g ru p p er som ikke få r lavtlønnstillegg. 10 b ety r det generelle tillegget m aksim alt 2,2 prosent. Med bakgrunn i dette vil jeg påstå a t R epresentantskapets forutsetning om la v t- lønnsprofil, er innfridd. For lønnstakere m ed gjennom snittsinntekt vil tarifftilleggene øke den disponible realin n tekten fra 1976 til 1977 m ed om lag 1 prosent. For å nå m ålet om 2,5 prosent økning, h ar m yndighetene satt inn betydelige skattelettelser. S kattelettelsene er u tfo rm et slik at det denne gangen ikke er nødvendig å sende u t nye skattekort. D ette h ar begrenset m ulighetene for å styrke lavtlønnsprofilen denne veien. L ikevel er dette til en viss grad oppnådd. F ra et faglig synsp u n k t er det også vesentlig at sk attefritak et for fagforeningskontingenten er en del av skattelettelsen. En oversikt over tiltak en e fra m yndighetenes side for å sty rk e lønnsoppgjøret, fra m g å r av m a te rialet på bordene foran dere. Jeg skal likevel gå gjennom tiltakene. De beløper seg til i alt 1100 m ill. k roner. F rad rag et i sk atten utg jø r for de fleste 1 prosent av b ru tto in n tek ten i S k attelettelsen avtrappes im idlertid m ed stigende inntekt. For in n tekter opp til k ro n er b lir fradraget 1 prosent av b ru tto inntekten. S k attefrad rag et b lir % prosent for den del av in n tek ten som overstiger k ro n er begrenset oppad til In n tek tstak ere m ed in n tek ter over k ro n er få r ingen sk attelettelse for den del av in n te k ten som o verstiger k ro n er. Som nev n t vil det ikke bli sendt u t nye skattekort. R ent praktisk b lir derfor reduksjonen i sk attetrek k et gjennom ført ved at trek k et settes ned m ed 2 prosent fra 1. ju n i i år. D ette gir noe for stor reduksjon i sk attetrek k et for de høyeste in ntekter. De k an derm ed risikere restsk att eller m indre tilbakebetaling av skatt. For en in n te k t på kroner b lir sk atteletten 700 kroner. D ette sv arer til et sk a tte fritt lønnstillegg på 34 øre pr. tim e. A v tekniske årsak er i skatteadm inistrasjonen b lir frita k e t for fagforeningskontingenten gjenn om ført fra 1. juli. M ed denne r e form en b lir e t gam m elt k ra v fra fagbevegelsens side endelig in n fridd. S k attefritak et er begrenset oppad til 1400 kroner i fagforeningskontingent. De aller fleste LO -m edlem m er får således full frad rag srett for fagforeningskontingenten. Den kollektive h jem forsikringen innbetales som en del av kontingenten. D erm ed b lir denne også frad rag sb erettig et ved skattelikningen. I beregningene av disponibel realin n tek t inngår den sk attefrie kontingenten som et g jennom snitt for alle lø nnstakere en ten de e r org an iserte eller u o r ganiserte. L O -organiserte få r ste rk e re økning i disponibel re a l in n tek t enn beregningene gir in n try k k av. Stigningen b lir også ste rk e re enn for organiserte u ten fo r LO og uorganiserte. Jeg skal gi noen ta ll som an g ir størrelsesorden av dette. I gjen- 11

8 nom snitt b etaler L O -organiserte noe over 700 kroner pr. år i kontingent. R egner vi m ed gjennom snittslønnstakernes m arginalskatt, b lir skattefo rd elen noe over 300 kroner. D en gjennom snittlige fag fo reningskontingenten for alle lø nnstakere, o rganiserte og uo rg an i serte, u tg jø r om lag 370 kron er. I beregningene inngår den gjennom snittlige skattefordelen med om lag 175 kroner. Fordelen for L O -organiserte er n æ r det dobbelte av dette. Isolert sett vil tariffoppgjøret i det p riv ate arbeidsliv m ed et generelt tillegg i form av like kronetillegg, spesielle lavtlønnstillegg og skattelettelsene sikre at de lavtlønte kom m er forholdsvis best ut. D et endelige svar på hvordan 1977 vil slå u t for de lavest lønte blan t LO -m edlem m ene, får vi im idlertid ikke i de sentrale fo rh an d lingene. B lir lønnsglidningen for sterk, vil lav tløn nsp rofilen u v ilk årlig svekkes tilsvarende. Som nevnt synes lønnsglidningen nå å væ re jevnere fordelt enn vanlig. Vi h ar selvfølgelig ingen sikkerhet for at d ette skal fortsette. A lt ty d er im idlertid på at vi skal m akte å o pprettholde en lavtlø n n sp ro fil også dette året. De beregninger som e r la g t fram for økningen i disponibel re a l in n tek t på ulike in n tektstrin n, gir bare til en viss grad in n try k k av denne om fordelingen. Slike beregninger m å nødvendigvis ta u t gangspunkt i den gjennom snittlige årslønnsutviklingen. L avtlønnsprofilen i oppgjøret ta r således ikke beregningene hensyn til. D et er likevel en k la r tendens i beregningene at lønnstakere m ed vanlige in n tek ter oppnår sterk ere økning i disponibel realin n tek t enn de på høyere in ntektsnivå. K ravene om tariffav g ift for uorganiserte og kollektiv uly k k esforsikring, ble også reist overfor N.A.F. I m itt foredrag overfor R epresentantskap i jan u ar u n d erstrek et jeg at tariffav g iften m åtte ses i sam m enheng m ed hva vi to talt sett oppnådde av fordeler for de organiserte i forhold til de uorganiserte. I denne forbindelse la jeg betydelig v ek t på sk a tte frita k e t for fagforeningskontingenten. I seg selv vil denne ordningen øke verdien av m edlem skapet i LO. D et er også andre sider ved ordningen som sty rk er oss. Et vilkår for fra d ra g sre tt for fagforeningskontingenten er bl. a. a t det fo religger ta riffa v ta le for vedkom m ende sk attey ter. I tillegg til a t forsikring sord ningen vil gi fo rd eler for m edlem m ene, er den også vesentlig i forholdet til de uorganiserte. H er nådde vi ikke fram. M eklingsforslaget inneholder im id lertid en e r k læ ring om a t drøftingene og utredningen av d ette spørsm ålet vil fo rtsette fram til tariffoppgjøret til våren. Spørsm ålet vil så bli reist p å n y tt da. U nder m eklingen krevde N.A.F. v år tilslutning til en erk læ rin g 12 re tte t m ot lønnsglidningen. R esultatet ble den erklæ rin g en som er ta tt inn i punkt 4 i m eklingsforslaget. Den vil ikke ram m e fo rh andlin g er m ed gru n n lag i m instelønnsoverenskom ster eller an d re av ta le r m ed re tt til regulering i perioden. D erim ot vil den kunne m otv irk e h e lt eksepsjonelle forhold og om stendigheter. D et h ar v æ rt en vesentlig forutsetning fra v år side a t in n tektsoppgjøret m åtte m edføre total sam ordning for alle in n tek tstak ere som skal ha sine in n tek ter regulert. Selv om vi ikke er enige i den form ved tak et i S tortinget fikk for jordbruket, m å vi akseptere dette. U t fra S tortingets vedtak vil det skje en sam ordning m ellom v å rt inntektsoppgjør og jordbrukets. De L O -organiserte i stat og kom m uner fører sine forhandlinger m ed grunnlag i de lønnstillegg LO og N.A.F. ble enige om. For disse regu lativ lø n te m å vi ak sep tere a t det ikke sk je r noen sæ rlig lønnsu tv ik lin g i perioden. I tillegg til den økonom iske ram m en fo r oppgjøret m ellom LO og N.A.F. vil disse få kom pensasjon for den m anglende lønnsglidningen i denne sektor. D ette e r i sam svar m ed m ønsteret ved tidligere tariffoppgjør. O verfor N orsk A rbeidsgiverforening, organiserte og uorganiserte arbeidsgivere k rev er vi a t forutsetningene for oppgjøret b lir lagt til g runn også for lønnstakere utenfor L andsorganisasjonen. Vi vil følge lønnsjusteringene for organiserte i gule organisasjoner og høyerelønte funksjonæ rer. F orm elt sett kan vi ikke ta noe forbehold i denne forbindelse. De m å im id lertid huske p å at vi skal h a ta riffoppgjør e tte r dette. F ra R egjeringens side er det også forutsetningen a t pensjonene i F o lk etrygden reguleres fra 1. m ai. R eguleringen vil skje i sam arbeid m ed pensjonistenes organisasjoner. D ette er i sam svar m ed LOs oppfatning. Jeg vil også si noen få ord om oppgjørsform en. B åde i fjor v å r og i v år h ar den økonom iske ram m en om tarifftilleggene v æ rt små. D ette v ar im idlertid tilsik tet fra v år side. B are på denne m åten kunne vi sikre m ålsettingen om b edret konkurranseevne og dem pet prisstigning. P risstigningen er redusert fra næ rm ere 12 prosent i 1975 til 9 prosent i fjor. I år vil prisstigningen dem pes ytterlig ere til vel 8 prosent. K ostnadsøkningen h a r fu lg t etter. (M ens årslønna i 1975 økte m ed 20 prosent, v ar stigningen i fjo r 12 prosent. I år vil den bli om lag 8 prosent.) D em pet kostnadsøkning trygger arbeidsplassene fo r v åre m edlem m er. B åde d ette tariffoppgjøret og tariffoppgjøret i fjo r h a r b id ra tt til sterk økning i levestandarden for v åre m edlem m er. I fjor v ar økningen om lag 4 prosent. I år er vi sik ret 2,5 prosent. D ette gir om lag 6,5 pro sen t over to år. Skulle et slik t re su lta t v æ rt oppnådd i 13

9 et oppgjør etter tradisjo n elt m ønster, m åtte tarifftilleggene v æ rt uvanlig store. I fjo r ble ram m en knappe 4 prosent. Sam m e økning i disponibel realin n tekt uten tilta k fra m yndighetene side ville krevd et tosifret resultat. I år m åtte årslønnsøkningen væ re om lag 5 prosent ste rk e re for å sikre sam m e økning i disponibel re a l inntekt, som sam arbeidet m ed m yndighetene sikret oss. D ette ville k rev d om lag 6 prosent stø rre ram m e om tariffoppgjøret. Med bakgrunn i de forholdsvis beskjedne lønnstilleggene og den støtte som bedriftene fikk, h a r det både i fjor og i år fram kom m et påstan d er av typen: «Vi b etaler v åre egne lønnstillegg». D et er også hevdet at «LO m ekler m ed R egjeringen». I denne forbindelse vil jeg få m inne om følgende: P roduksjonen i norsk in d u stri vil i år stige m ed om lag 4 prosent. De k o n k u rranseutsatte b ed rifter vil sannsynligvis oppleve svakere utvikling enn dette. B edriftene m å b etale 8 prosent i høyere lønninger. A rbeidsgiveravgiften øker m ed 0,7 prosent. For øvrig er det en forutsetning at det fra m yndighetenes side settes i v erk prisregulerende tilta k i den u tstrek n in g slike tilta k er nødvendig fo r å sik re oppgjørets prisdem pende effekt. M ed b a k g ru n n i den sterke stigningen i konsum prisindeksen fra feb ru ar til m ars, m å m yndighetene følge prisutviklingen fram over nøye. U t viklingen kan tyde på at det h u rtig bør settes i v erk prisregulerende tiltak. U t fra disse forutsetninger vil inntektsoppgjøret b id ra til at vi også i å r få r ta tt u t v år rim elige andel av produksjonsveksten i næ ringslivet. Slik tariffoppgjøret i v år u tv ik let seg, er det ikke tvil om at noen og enhver h a r sa tt spørsm ålstegn ved den kom binerte oppgjørsform en. Vi bør im idlertid ikke ta noen prinsippavgjørelse om dette spørsm ålet. D et er m in oppfatning at vi i denne tariffperioden ikke ville oppnådd den sterke velstandsøkningen for m edlem m ene u ten sam arbeid m ed m yndighetene. B egrunnelsen for denne vurderingen e r enkel. Vi skulle h a stre ik e t lenge og vel fo r å få til om lag tr e dobling av den økonom iske ram m en i disse årene. I d enne fo rb in delse m inner jeg om den vanskelige tariff situasjonen i Sverige. H er h a r arbeidsgiverne avvist et forslag om 2,5 prosent lønnstillegg som grunnlag for fo rtsatt m ekling. D erfor m å den økonom iske situasjon fo rtsatt væ re avgjørende for valg av oppgjørsform en også kom binerte oppgjør. D en politiske utv ik lin g en vil i denne forbindelse v æ rt viktig. En borgerlig re g je ring ved høstens valg vil ha m indre tillit blan t de fagorganiserte. E n slik reg jerin g vil d erfo r vanskeliggjøre inntek tsp o litisk e h elh etsløsninger. F or vi vet hva vi k an vente oss av en slik regjering. B orgerlige p olitikere h a r stilt seg k ritisk til fo rbruksøkn in gen L O - 14 m edlem m ene oppnådde i fjor og i år. Situasjonen i Sverige fo rteller også hvilken side borgerlige politikere føler seg k n y tte t til. H er h ar den borgerlige regjeringen sty rk et bedriftene ved å skrive ned den svenske kronen. I tillegg til den innenlandske prisstigningen dette fører m ed seg, h ar de også varslet k raftig økning i m erverdiavgiften. O pplegget synes å m åtte føre til nedgang i lønnstakernes k jø p ekraft til fordel for n æ ring slivets fortjeneste. M ed dette legger jeg fram m eklingsforslaget til avstem ning for R epresentantskapet. Forslaget er i sin helhet lagt fram på bordene foran dere. Til sam m en in n frir sk attelettelsene og lønnstilleggene k ra v e t om gjennom snittlig 2,5 prosent økning i disponibel re a lin n tekt. D enne velstandsøkningen er g a ra n te rt fra m yndighetenes side. B lir prisstigningen sterkere enn fo ru tsatt u ten at lønnsøkningen b lir tilsvarende høyere, vil det bli satt inn tilta k for å sikre økningen i k jø p ek raften på 2,5 prosent. M eklingsforslaget h a r få tt enstem m ig tilslutning i forhandlingsutvalget og S ekretariatet. I m otsetning til dette foreligger det ingen anbefaling fra N.A.F.s forhandlingsutvalg. Im id lertid vil ad m in istra sjonen i N.A.F. anbefale forslaget overfor S entralstyret.» Debatten M an gikk d eretter over til debatten, og den første som fikk ordet var A rne Hasla, A ust-a gder, som sa at h an før dette oppgjøret v ar sv æ rt lite optim istisk, ta tt i betrak tn in g det dårlige m arkedet. H an hadde im idlertid h åp et a t lavtlønnsprofilen hadde v æ rt m ye større, og at det innen en ram m e på 2,9 prosent b u rd e ha v æ rt m ulig å b ru k e m er enn 0,6 p rosen t til lavtlønnstillegg. Vi sier det sam m e ved h v ert tariffoppgjør, og en gang m å vi væ re villige til å gi m er til de lavtlønte. La oss ha det i tankene ved kom m ende tariffoppgjør, hvis vi m ener noe m ed solidariteten i fagbevegelsen. S k attefritaket for fagforeningskontingenten ser jeg som en selvfølge etter alle de årene vi h a r k rev d det. T ariffavgiften for uorganiserte m å vi vel nå b etrak te som ute av verden. Jeg tro r det er andre veier å gå, f. eks. ved å gjøre m edlem skapet enda m er a ttra k tiv t, slik at ingen på en arbeidsplass h a r rå d til å v æ re uorganisert. 15

10 Jeg h ar v æ rt enig i den oppgjørsform som h ar v æ rt benyttet i den senere tid. Im idlertid setter jeg nå et stort spørsm ålttegn ved en slik oppgjørsform i fram tiden, u t fra den holdning A rbeid sgiverforeningen h a r vist ved d ette oppgjøret. H vis vi skulle få en b o r gerlig regjering, vil det væ re helt um ulig for oss å gå inn for en slik oppgjørsform. N år arbeidsgiverne m ener at det er staten som skal betale lønnsoppgjøret for bedriftene, da er det enighet blant m edlem m ene om a t d et er noe som er galt. R egjeringens bidrag til løsning av tariffoppgjøret h ar etter m in oppfatning v æ rt tilfredsstillende. D et m an eventuelt kan sette fingeren på, er devalueringen av kronen m ed tre prosent. P å sikt kan det få konsekvenser for oss selv, så jeg er av den oppfatning at spørsm ålet om en oppskriving vil m elde seg om ikke altfo r lang tid. Vi h ar nå ett år til å tenke gjennom hva vi vil foreta oss ved neste tariffoppgjør. Min personlige m ening er im idlertid at vi da bør tenke på forbundsvise oppgjør, m ed h elautom atiske indeksreguleringer. Jeg h ar in n try k k av at våre m edlem m er fin n er oppgjøret a kseptabelt, ta tt i b etrak tn in g den foreliggende situasjon. M artin T veiten, H ordaland: E tter at oppgjøret nå er ferdig, er det enkelte ting m an k an sette spørsm ålstegn ved. N år jeg h ar v æ rt u te og sn ak k et om tariffopp gjøret, h a r jeg g itt u ttry k k for at oppg jøret ville gi lite i form av lønnstillegg og at en vesentlig del ville kom m e i form av skattedem pende og prisdem pende tiltak. Jeg vil gi honnør til K leppe og statens rep resen tan ter som h ar k la rt å im øtekom m e de k ra v som ble reist. Im id lertid m an g ler forslaget en v irkelig lavtlønnsprofil. Ved forhandlingene for stat og kom m une blir det sagt at m an m å ta den m anglende lønnsglidning i b etraktning for å finne fra m til den rik tig e lønnsregulering. D ette er jeg selvfølgelig enig i. Men dessverre er det også i det p rivate næ ringsliv store grupper som overhodet ikke h ar lønnsglidning, og det gjelder stort sett dem som fra før ligger lavest på lønnsskalaen. Disse grupper kom m er også skjevt u t n år det gjelder skattelettelsene, fordi den for disse grupper ikke gir så store utslag som ønskelig kunne væ re. Skal m an m akte å gi de lavest lønte en vesentlig bedre levestandard enn tidligere, så m å det drastiske tilta k til. Vi h ar i m ange år dosert at de b ed rifter som ikke kan følge m ed i lønnsutviklingen ikke h ar noen plass i sam funnet. Nå er im idlertid forholdet det at en vesentlig del av disse bedriftene h a r en produksjon vi er avhengige av. Jeg tenker på m atvareprodusentene, hvor arbeiderne stort sett er dårlig lønte. Vi m å sørge for at våre m edlem m er som arbeider i m atv aresektoren, og også delvis i bekledn in gsindustrien, m å få en lønnsforbedring som vil slå u t på en slik m åte at n å r ta riffp e rio d en er 16 slutt, bør de stå bedre rustet. N år m an ikke h a r lønnsglidning, vil m an hele tid en bli hengende etter. R iksm eklingsm annens forslag anser jeg som sv æ rt bra, og jeg vil anbefale forslaget. Jeg vil im idlertid ikke u n nlate å peke på at det m å gjøres noe for de grupper i det p riv ate næ ringsliv som ikke h ar lønnsglidning. Erling A sk, N orsk K jem isk In d u striarbeiderforbund, sa at det v ar m ed lavtlønnsproblem atikken som m ed 17. mai. 17. m ai b lir det ta lt så v akkert om den nasjonale følelse, m en dette er stort sett glem t 18. mai. Vi hører m ange fagre ord om lavtlønnsproblem atikken, og det b lir sagt m ye fint om hvordan en m å iv areta de lavtløntes in te r esser, m en vi m å bare erkjenne at n år resultatene av oppgjøret foreligger, viser det seg at lavtlønnsgruppene også denne gang er b litt salderingsposten i oppgjøret. Jeg er dypt skuffet over oppgjøret vi h er h a r få tt presentert. Vi m å nå sn art innse at vi ikke løser lavtlønnsproblem ene i den private in d ustri m ed bare prek. Den offentlige sektor forlanger et etterslep for å følge m ed den lønnsutvikling som h a r v æ rt i den p riv ate in d u stri. H va da m ed de store grupper i p riv at in dustri som ikke h ar fem øre i lønnsglidning i perioden? De b lir nå avspist m ed inntil 65 øre. Det u tgjør kanskje to prosent. H vordan slår så «K leppe-pakken» u t for dem som ligger lavest? De høyeste lønte vil også h e r få m est. Selv sk attefritak for fagforeningskontingenten slår u t til fordel for dem som tjen er mest. Vi som representerer de lavtlønte m å nå b are konstatere at det vedtak som ble gjort på representantskapsm øtet i januar, hvor det ble sagt at det m åtte legges sæ rlig vekt på lavtlønnsproblem atikken, ikke er oppfylt. Vi m å nå konstatere at vi er ved veis ende, og vi kan ikke anbefale det foreliggende forslag. Lars S kytø en, S ekretariatet, ville gjerne at A spengren skulle gi en avklaring på den tred je p arts betydning for tid sp u n k tet oppgjøret ble halt i land. K an m an regne m ed at oppgjøret er i havn før S tortinget h ar fa tte t sine beslutninger i den forbindelse. Vi h ar nå h a tt to kom binerte oppgjør, noe jeg synes h ar v æ rt rik tig i den spesielle økonom iske situasjon som foreligger. Jeg tro r im idlertid det også m å sies at det vil væ re grunnlag for en kritisk gjennom gåelse av erfarin g en e disse to oppgjørene h a r sk affet oss. Jeg tro r det allerede i dag m å erkjennes at det h ar v æ rt en del svakheter, og jeg tro r det vil væ re u rik tig allerede nå å binde seg til den oppgjørsform som skal gjennom føres i D et m å væ re 17

11 riktig at vi senere på året ta r stilling til dette spørsm ålet u t fra den økonom iske situasjon som da foreligger, og også d rø fter de saker en ønsker løst i forbindelse m ed det kom m ende tariffoppgjør. Jeg vil begrense meg til å si at jeg tro r oppgjørsform en i 1978 ikke k an væ re den sam m e som den vi h ar h a tt i 1976 og N år det gjelder forhandlings- og m eklingssituasjonen, er det ingen tv il om at A rbeidsgiverforeningens holdning ved gjennom føringen av dette inntektsoppgjøret også gjør det nødvendig m ed en kritisk gjennom gåelse av oppgjørsform en. H vorvidt dette på forhånd v ar vel gjennom tenkt fra N.A.F.s side, behøver ikke vi å u ttale oss om. Im idlertid er jeg av den oppfatning at m åten N.A.F. gjennom førte forhandlings- og m eklingsprosedyren på denne gang, ikke forsterker tilliten til den tradisjon vi h ar h a tt å løse inntektsoppgjørene i Norge på. Jeg tenker da bl. a. på de deler av industrien som ikke h ar noen lønnsglidning. Det v ar helt um ulig å få forståelse fra N.A.F.s side for at d ette v ar et spørsm ål vi hadde behov for å få løst, i og med at alle andre grupper i sam funnet allerede h a r få tt gjennom slag på d ette prinsippet. D ette er et m eget viktig tariffpolitisk spørsm ål som fagbevegelsen m å søke å få prinsipielt gjennom slag for innen indu strien. Jeg tro r ikke vi får full nytte av et lavtlønnstillegg før vi har løst spørsm ålet om et skikkelig statistik k u n d erlag for industrien. En m å ha skikkelig statistikk for å delegere lavtlønnstillegget til den en kelte arbeidsplass. F ø rst da vil en ku n n e få en rim elig fo r deling av den lavtlø n n sp o tten en h a r til disposisjon. Jeg er d erfo r av den o p pfatning a t dette er e tt av de tariffsp ø rsm ål vi m å finne løsning på i den næ rm este fram tid. F orsikringsspørsm ålett ble ikke løst ved dette inntektsoppgjøret, og jeg vil m inne om at vi h ar liggende en arbeidsrettssak som gjelder spørsm ålet om arbeidsgiverens sty rin g srett ved etablering av forsikringsordninger. D enne sak vil v å rt forbund aktualisere overfor LO, slik a t den b lir g jen o p p tatt og fø rt for A rbeid sretten. N år det gjelder erklæ ringen vedrørende lønnsglidningen, er jeg tilfreds m ed det A spengren sa om den, m en jeg vil tilføye at eth v ert m isbruk av denne erklæ ringen fra N.A.F.s eller deres bransjeorganisasjoners side, m å resu ltere i egnede m o ttiltak for å opprettholde respekten for bestående avtalebestem m elser. Vi m å vokte oss vel for å skape in n try k k av at in d u striarbeiderne er roten til alt ondt i den økonom iske politikken. Jeg viser i den anledning til de grupper som nå holder på m ed sine tarifforhandlinger, bl. a. jordbruket. Jeg tro r dette vil kom m e til å skape betydelige kom plikasjoner for oss, og det skal ikke bli lett for industriforbundene å m øte kritiske 18 m erknader fra sine m edlem m er om oppgjøret vi h ar gjennom ført m ed N.A.F. S tyrken i dette tariffoppgjøret er de tilta k m yndighetene gjennom fører, bl. a. sk a tte frita k for fagforeningskontingent, og g a ra n tien for 1977 om økning av k jø p e k raften på 2,5 prosent i gjennom snitt. M in anbefaling av m eklingsforslaget h ar derfor m er sin basis i tillit til den sittende regjering enn i det resu ltat vi oppnådde i m eklingen m ed N orsk A rbeidsgiverforening. Ø istein Lie, V est-a gder, ba først om å få stille et spørsm ål til form annen, som nevnte en del eksem pler på prosentvise tillegg som m åtte ha v æ rt gitt hvis dette hadde v æ rt forbundsvise oppgjør. H an spurte om form annen senere i debatten k onkret kunne si hvor m ye dette ville utg jø re i k ro n e r og ører. N år vi nå får sk attefritak for fagforeningskontingenten, så kan vi legge spørsm ålet om tariffav g ift bak oss. D ette vil gjøre det le tte re å verve m edlem m er på arbeidsplassene. N år det gjelder lønnsglidning, så er det m ange b ed rifter innen bl. a. papirin d u strien som ikke h ar noen lønnsglidning i perioden. Jeg fo rstår det nå slik at forutsetningen for a t 2,5 prosent lønnsforbedring skal oppnås, er at det m å skje en lønnsglidning i den p riv ate in d ustri på 5 prosent. Jeg tro r det skal bli sv æ rt vanskelig å oppnå dette. F or øvrig gir jeg m in tilslu tn in g til oppgjørsform en, en oppgjørsform jeg synes fagbevegelsen k an væ re b ekjent av. O tto Totland, S ek retariatet: Jeg tro r jeg vil reservere meg m ot å sam m enlikne dette oppgjøret m ed oppgjøret i fjor. I fjor hadde m an først sentrale forhandlinger og d eretter forbundsvise forhandlinger, m ed en «pott» til disposisjon for visse endringer i 1976, noe vi ikke kan gjøre i Vi h ar i år h a tt et kom binert oppgjør hvor forbundenes forhandlingsutvalg ikke h ar v æ rt inne i bildet i det hele tatt, og det er en vesensforskjell i forhold til i fjor. Jeg vil også nevne at det er få oppgjør som h a r v æ rt så vanskelige som i år, og det hadde sine bestem te grunner. K ostnadsøkningen hadde steget betydelig i næ rin g sliv et som helhet. B åde lønnsglidningen og prisstigningen h ar v æ rt sterk. S tatistikken over lønnsglidningen fra 4. k v artal viste et sjokkerende ta ll på 6 prosent. D ette h a r g jo rt sitt til å vanskeliggjøre forhandlingene. N orsk A rbeidsgiverforening ba om en pause i forhandlingene, og v å rt forhandlingsutvalg v ar da av den oppfatning at K aare Selvig ville få fullm ak t til å gi LO et tilbud. Vi hadde en pause på én uke. 19

12 h v o retter K aare Selvig bare gjentok at A rbeidsgiverforeningen ikke hadde noe å tilby. Den viktigste grunnen til at det kom fa rt i forhandlingene v ar devalueringen. N år det gjelder lavtlønnsprofilen, m å en væ re m erksam på at det i m ange tilfeller er en viss sam m enheng m ellom lave lønninger og økonom isk svake bedrifter. M an kan ikke alltid gå u t fra at arb eid s givere på b ed rifter innen lavtlønnsfagene er så m ye dårligere arbeidsgivere enn andre. De h a r sv æ rt ofte ikke økonom iske m ulig h eter til å gi høyere lønninger. D ette er bl. a. en av årsakene til at N orsk A rbeidsgiverforening h ar vanskelig for å gå lenger n år det gjelder lavtlønnstilleggene. Vi trodde vi skulle kunne få til et e tte r- slepstillegg, og at arbeidere m ed liten eller ingen lønnsglidning skulle få et ekstra lønnstillegg. Ved fortolkning av avtalen fan t m an im idlertid u t at det ikke skulle gis annet enn et generelt tillegg og/ eller lavtlønnstillegg, og følgelig ikke v ar dekning for et etterslepstillegg. D ette v a r selvfølgelig en stre k i regningen. N orsk A rbeidsgiverforening ga u ttry k k for at det v ar R egjeringen og ikke N.A.F. som hadde g a ra n te rt en økning i disponibel re a lin n te k t på 2,5 prosent, og at det derm ed v ar R egjeringen som m åtte oppfylle dette løftet. Jeg er av den oppfatning at R egjeringen i fram tiden ikke bør gi slike g a ra n tier. Begge p a rte r vil da ved senere revisjo ner stå a t skillig friere. I forbindelse m ed oppgjørsform en er jeg overbevist om at en bpv ta seg tid til å drøfte hvorvidt det er andre form er for oppgjør som er bedre enn dem som h ittil h a r funnet sted. Et lite h jertesu k k om jordbruksoppgjøret. D et v ar m eget u h eldig at S tortinget vedtok en m ålsetting hvor bøndene innen relativ t k o rt tid i gjennom snitt skulle ha den sam m e levestandard som in d u striarb eid ern e. Jeg vil i den forbindelse etterly se sam m enlikningsgrunnlaget. M an vet til enhver tid hvilken in n tek t in d u striarbeiderne har, m ens bøndene ved siden av prisen på sine p ro d u k ter h a r de sam m e p rodukter til eget forbruk. Med disse ord vil jeg erk læ re meg enig i det anbefalte forslag til tariffrev isjonen. Torger Seland, N orsk P apirindustriarbeiderforbund, sa at etter hans m ening h ar R epresentantskapet likevel ingen m ulighet til å m edvirke til et annet resu ltat enn det som er lagt fram. O ppgjørsform en gjør jo at størrelsen på reallønnsøkningen v ar bestem t på forhånd. 20 H ovedspørsm ålet i forhandlingene h ar vel h eller v æ rt hvem skal b etale hva, og resu ltatet viser hvem som m å bæ re de største byrdene i dette oppgjøret. D ette burde væ re et tankekors for noen og hver n å r oppgjørsform en for neste tariffrev isjo n skal diskuteres. F orutsetningen for at m an det første av taleåret skulle få 3 prosent reallønnsøkning v ar at det fan t sted en lønnsglidning. Store grupper av arbeidere fikk im idlertid ingen lønnsglidning, og det sam m e vil gjøre seg gjeldende også for d et an n et avtaleår. 2,5 p ro sent reallønnsforbedring fo ru tse tte r at det fin n er sted en lønnsglidning, m en jeg er overbevist om at store grupper også denne gang b lir stående u ten lønnsglidning. Jeg synes LO for fram tid en bør få inn i av talev erk et garan tier for at det virkelig skal finne sted lønnsglidning, slik at alle grupper k an oppnå den forespeilede reallønnsøkning. Håkon Bendixen, Trom s, ville k n y tte en del kom m entarer til oppgjøret, og sa at han hadde notert seg ting som v ar m est gledelige og m inst gledelige. H an anså som det m est gledelige at m an nå endelig h a r få tt sk attefritak for fagforeningskontingenten. M inst gledelig v ar etter hans m ening A rbeidsgiverforeningens holdning u n d e r oppgjøret og K lep pes nedsk rivning av kronen. Vi h ar i en rekke m øter i R epresentantskapet d isk u tert sk attefritak for fagforeningskontingent k o n tra tariffav g ift, og jeg vil i den anledning slutte meg til det som h ar v æ rt sagt tidligere i debatten, at spørsm ålet om tariffav g ift nå m å legges på is. Vi får eventuelt diskutere spørsm ålet om tariffav g ift senere, hvis det skulle vise seg at sk attefritaket for fagforeningskontingenten ikke v irk er e tte r hensikten. Jeg er redd at nedskrivning av kronen kan forårsake inflasjon og prisstigning, og jeg h a r in n try k k av at sv æ rt m ange av våre m edlem m er ru n d t i landet sitter m ed den sam m e følelsen. A spengren sa a t det ble hev d et a t vi b e ta ler v åre egne lønnstillegg, og vi skal vel ikke fo ru n d re oss over at dette e r o p p fatningen. S er m an på A rbeidsgiverforeningens holdning u n d er fo r handlingene, vil m an vel kunne spørre seg hvem som h a r få tt m est av staten ved dette oppgjøret: E r det arb eid stak ern e eller arb eid s giverne. Lønnsoppgjøret b lir da ta tt av fellesgodene 1,6 m illiarder. H vem er det som bringer disse fellesgodene inn i statskassen, og hvilke fellesgoder m å vi gi avkall på for at disse pengene skal gå u t av statskassen? F or et år siden v a r jeg p å vei til å bli en god tilh en g er av 21

13 «K leppe-pakken», nå tilh ø rer jeg tvilersiden igjen, og jeg er enig m ed dem som m ener at vi nå m å ta oss tid til å diskutere oppgjørsform en. H enny Jensen, N orsk Je rn - og M etallarbeiderforbund, gikk i sitt innlegg inn på jordbruksoppgjøret, og henviste til at A spengren hadde gitt u ttry k k for at LO v ar uenig i m åten jordbruksoppgjøret ble gjennom ført på. H un spurte hva LO hadde ten k t å gjøre i forbindelse m ed jo rd bruksopp gjøret. V edtaket i S tortinget betinger at bøndene i løpet av noen år skal ha den sam m e gjennom snittsinntekt som en industriarbeider. Jeg, en industriarb eid er m ed en gjennom snittlig årsinntekt, skulle gladelig den dag i dag bytte m in in n tekt m ed en gjennom snittsjordb ruker, og kunne tjene på det. A spengren sa også at dette hadde v æ rt vanskelige forhandlinger, og det tv ile r jeg ikke på. N å m å det sn art kom m e et k rav fra grunnorganisasjonene til L andsorganisasjonen om re ttfe rd ig e forhandlinger. Ingeborg Jacobsen, B ekledningsarbeiderforbundet. Jeg hadde håp et a t vi ved dette tariffo p p g jø ret skulle få noe m er til de la v t lønte. Vi oppnådde h eller ikke denne gang etterslepstillegg, m en vi få r kjøre h ard ere neste gang, og ikke sette oss i en situasjon som binder oss til en avtale, slik som tilfellet er nå. Jeg h a r ikke noe im ot å stem m e for forslaget, selv om de lavtlønte ikke h ar få tt det resu ltat m an håpet på. Im idlertid er jeg m eget b etenkt n å r det gjelder jordbruksoppgjøret. Vi vet ennå ikke hva jo rd b ru k ern e vil oppnå. Vi h a r tidligere erfa rin g e r for a t disse gruppene a lltid kom m er m ye bedre u t av oppgjørene enn hva de lavtlønte innen LO gjør. Jeg synes derfor det er all grunn til en sterk reaksjon b lan t de lavtlønte innen v år organisasjon. Vi bør selvfølgelig vise vilje til sam ordning og solidaritet, m en jeg synes det nå sn art er på tide at sam ordningen gir seg u ttry k k også for de grupper som står utenfor LO. N år det gjelder sk attefritak for fagforeningskontingenten, hvordan vil dette løses for bønder og sm åbrukere? H va vil eventuelt skje hvis disse grupper får dette, sett i forhold til andre grupper selvstendig næ ringsdrivende, som leger, tannleger, advokater osv. D ette k an e tte r m in m ening løsne for et h e lt skred. A m u n d Stangeland, N orsk N æ rings- og N ytelsesm iddelarbeiderforbund, opplyste at han representerte en liten gruppe bakerne, en gruppe som ikke h a r h a tt noen form for lønnsglidning. 22 S tatistikken viser at vi tidligere hadde prosent, m ens vi nå h ar 80 84,9 prosent. Vi hadde denne gang håpet a t etterslepstillegget ville kom m e oss til gode. N år m an vet a t tim elønnen for bakere og konditorer ligger lan g t under 30 kroner, så er det nå sn art på tide at vi kom m er opp på noenlunde sam m e lønnsnivå som in d u striarbeiderne. Bøndene k rever sam m e lønn som industriarbeiderne. N år det gjelder sk attefritak et for fagforeningskontingent, få r vi håpe at retningslinjene for denne ordningen b lir så klare a t det ikke b lir m isbrukt. D et bør kreves vedlagt selvangivelsen et bevis fra fagforeningene om in n b e ta lt kontingent. H vordan ville dette oppgjøret ha a rte t seg hvis m an hadde h a tt en borgerlig regjering, staten h ar jo v æ rt en vesentlig fakto r i oppgjøret. Jeg tro r ikke det er rik tig å satse på a t staten skal betale det m este ved inntektsoppg jø ret. Im idlertid vil jeg stem m e for forslaget, selv om jeg hadde håpet at resu ltatet v ar b litt bedre. H åkon B endixen, Trom s, sa at det v ar H enny Jensens innlegg som hadde gjort det nødvendig for ham å ta ordet nok en gang, da han m ente at hennes uttalelse ikke m åtte få stå uim otsagt i R epresentantskapet. Vi m å væ re k la r over at vi alle er lønnstakere, både innenfor lavtlønnsgruppene, høytlønnsgrupp en e og på m ellom skiktet. I jo rd b ru k et h a r vi også disse tre gruppeinndelingene. F orrige jo rd b ru k s oppgjør ble gjennom ført på en m eget fin m åte ved at vi fikk en utjevning for lavtlønnsgruppene innenfor jord b ru k et. Jeg tro r det er vikitg å væ re k lar over a t det ikke b are er spørsm ål om ram m en for jo rd b ru k e t, det er også spørsm ål om fordelingen. D ette er k a n skje av de ting vi som kom m er fra distrik ten e ser best. Vi bør ikke væ re så unyanserte n år vi disk u terer jordbruksoppgjøret. Kåre Rasm ussen, N orsk A rbeidsm andsforbund: De bøndene jeg h ar h a tt k o n tak t m ed, fortrinnsvis sm åbønder, h ar g jentatte ganger gitt u ttry k k for at de nå h ar det godt, og det er vel ikke m er enn riktig. D et som h a r v æ rt skjevt n å r det gjelder bøndene, er vel at de store h a r h a tt det altfor godt, og de sm å ikke h a r h a tt det godt i det hele ta tt. D et h a r foreg ått en h elt rik tig utjevning. N år det gjelder lavtlønnsproblem atikken, er det flere h er som h ar gitt u ttry k k for at de er skuffet over at dette spørsm ålet ikke er b litt løst. D et er i grunnen ra rt at ikke flere h a r snakket om grunnen til a t disse g ru p p er a lltid b lir hengende e tter. D et er lønnsglidningen i andre grupper i sam funnet som gjør at de lavtlønte kom m er så skjevt ut. Jeg tilh ø rer selv en gruppe m ed ganske b ra lønns- 23

14 glidning, m en det h jelper lite n år ikke alle h a r en viss lønnsglidning. N år staten skal forhandle forlanges det et etterslepstillegg. D et var ingen som hadde behøvd å forlange etterslep hvis det ikke hadde v æ rt noen lønnsglidning i perioden.jeg tro r vi burde finne fram til en lønnsform som m edførte at ingen grupper ble privilegerte på grunn av a t en kelte b ed rifter h a r god økonom i og k a n gi høyere lønn. D irigenten ga d eretter ordet til Tor A spengren: Jeg vil spesielt si et p ar ord som kom m entar til Rasm ussens uttalelse om at lønnsglidning burde ha v æ rt forbudt. D et er vel en litt for enkel problem stilling. H vordan ville lavtlønnsg rupp ene i dag ha v æ rt avlønnet dersom vi ikke hadde h a tt lø n n s glidning? Jeg tro r lønnsglidningen h ar d ra tt lavtlønnsgruppene m ed seg. M en n år vi snakker om lavtlønn og lønnsglidning, så er dette to forskjellige ting. Vi h ar lavtlønn innenfor b ran sjer hvor det skulle væ re unødvendig å ha lavtlønnsgrupper. M en så h a r m an de reelle lavtlønnsgrupper ved b ed rifter som ikke h ar økonom isk b æ reevne til høye lønninger. D ette er realitetene. N år det her er nevnt p u n k t 4 i avtalen, så er ikke dette den norm ale bevegelsen det er snakk om. Vi kan ikke ekskludere de bestem m elser som i dag rå r innen de u lik e overenskom stom råder. D et er vel i og for seg ingen av oss som er virkelig fornøyd m ed det vi h ar oppnådd, m en jeg vil gjenta at under de nåvæ rende økonom iske forhold, er det akseptabelt. Hvis vi i 1976 hadde visst hvordan den økonom iske situasjon hadde v æ rt i dag, så er det m ulig vi hadde ta tt et helt annet stan d p u n k t til «m ini-oppgjøret». D et er m ulig vi da hadde snakket om en prolongasjon, det er m ulig vi hadde v æ rt noe m er realistiske. M en nå er vi i den situasjon, og det er ikke bare én p a rt under forhandlingene. Til de m ange som h a r snakket om at d ette er et u akseptabelt forslag, ikke m inst på g runn av lavtlønnstillegget, vil jeg si at det v ar lavtlønnsspørsm ålet som v ar e tt av de vanskeligste spørsm ålene vi hadde å stri med. O m trent sam m e problem atikken h ar de h a tt både i D anm ark, og ikke m inst i Sverige. D et pekes på de dårlige b ed riften e og a t la v t løn nstillegget er for stort. Vi fikk ikke noe gehør u n d er forhandlingene til spørsm ålet om etterslep. Det som antakelig kom m er til å bli det store spørsm ålet ved tariffrevisjonen i 1978 er hvordan m an vil takle dette. D et er k la rt at det er ønskelig å finne en form som er analog m ed stat og kom m une. Men vi får bare akseptere at m ens vi h a r 5 til 6 p ro sent lønnsglidning i perioden, så ligger det på 1 til 2 prosent i stat og kom m une. Vi får bare akseptere slik det er inntil vi får gjennom fø rt p rin sip p et om at vi på en eller an n en m åte k a n få et etterslep 24 for de grupperinger som er å sam m enlikne m ed de statsansatte og kom m unalt ansatte. Ved fram legging av kravene er m an kanskje ofte litt urealistisk, og det er vel også litt ønsketenkning m ed i bildet. N ar det im idlertid nå snakkes om u ttry k k e t streik i denne situasjon, et ikke u k jent begrep for oss i forhandlingsutvalget, så bør vi væ re kloke nok til å forstå at det er en hel rek k e b ed rifter som i dag bare hadde v æ rt takknem lige hvis de hadde få tt en pause i produksjonen. D et er ikke vi tje n t med. Jeg h a r ingen tro på a t vi hadde k la rt å kom m e fram til en øk ning i kjøpekraften på 6,5 prosent for 1976 og 1977 m ed m indre vi hadde få tt hjelp av staten. Jeg tro r vi h efter oss litt for m ye ved hvem det er som h a r g itt og hvem som h a r ta tt. Vi lever i e t sam funn m ed en økonom isk sirkulasjon, og det vesentligste for oss er a t vi er i arbeid og at vi h a r lønnsinntekter. N år det gjelder spørsm ålet om hva staten h ar ytt, sa jeg i m in innledning også hva arbeidsgiverne hadde y tt, m en det er k la rt at staten h ar y tt mye. D et bør vi im idlertid i denne situasjon væ re glad for, fordi vi ellers ikke hadde h a tt noen m ulighet for å kom m e fram. D et ble u tta lt h er av en representant at m an bare m åtte akseptere dette forslaget fordi m an hadde få tt innfridd k ravet om 2,5 prosent reallønnsøkning. Mye er rik tig i det, m en det er fordelingen av disse m idlene vi h a r slåss for, vi h ar ikke m inst slåss for å få til det best m ulige resu ltat for de lavtlønte. Vi k an vel kanskje også si at det resu ltat vi h ar oppnådd for disse grupper under de nåvæ rende økonom iske forhold bør k u n n e aksepteres. D et ble også sp u rt om hvor m ye vi m åtte ha krevd hvis ikke m yndighetene hadde v æ rt inne i bildet. Jeg nevnte at det for 1976 s vedkom m ende ville ha b litt et to -sifret tall. Jeg skulle an ta at k ravet m åtte ha ligget på prosent for å få 3,5 prosent økning i kjøpekraften. Jeg tro r ikke at tallene for dette «m ini-oppgjøret» hadde v æ rt så m ye lavere, hvis ikke m yndighetene hadde v æ rt involvert. Jeg ber om forståelse for det m eklingsforslag som foreligger og at vi v edtar det så enstem m ig som m ulig. Vi får bruke den tiden vi h ar igjen til tariffrevisjonen 1978 til å se både på form en, på økonom ien, og at vi fram for alt ser på en realistisk m åte å løse saken på i VOTERING En gikk d eretter til votering over R iksm eklingsm annens forslag vedrørende tariffoppgjøret

15 D et forelå følgende innstilling fra S e k re ta ria tet: «R iksm eklingsm annens forslag av 5. a p ril 1977 vedtas.» V ed tak : F o rsla g e t b le v e d ta tt m o t 6 stem m er. Før m øtet ble hevet fikk Tor A spengren ordet til en slu ttb em erk ning. H an sa at det v ar det siste representantskapsm øte han ledet, og han tak k et på vegne av Odd H øjdahl og ham selv representantskapsm edlem m ene for de årene m an hadde v æ rt sam m en. H an tak k et for forståelse og godt sam arbeid, og ønsket R epresentantskapets m edlem m er alt godt i fram tida. M øtet ble hevet kl Følgende rep resen tan ter m øtte: Arbeiderpartiets Presseforbund: Sim en K r. H angaard, Oslo. N A V N E FO R T E G N E L SE Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funksjonærer: O ddvar A asland, E idanger, A rne A asvistad, Oslo. Norsk Arbeidsmandsforbund: Ole Flesvig, Oslo, Ole B ergsrønning, Løkken, K åre Rasm ussen, H om m ersåk, K n u t A rnesen, Skaidi, Ingvald B erntsen, Figgjo. Norges Befalslag: T heodor Theodorsen. Bekledningsarbeider forbundet: B jarne B årdsen, Oslo, T orbjørn Sim onsen, Sandefjord, Ingeborg Jacobsen, D ram m en. Norsk Bygningsindustriarb eider forbund: Olav Johansen, Oslo, Sigurd Engen, Oslo, Lars Eide, H augesund, M agnus Toverud, Oslo, Ole G udm und G yberg, K ristiansand, Jørgen Kosmo, H orten. Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund: K åre Haga, Oslo, Johs Størksen, Oslo, R onald Rooth, John E rik Eriksen, H alden. Norsk Fengselstjenestemannsforbund: R eidar A lbertsen, Sofiem yr

16 Norsk Grafisk Forbund: P er T horkildsen, Oslo, K åre Pedersen, Oslo, (v aram an n ) G unnar K okaas, Oslo. Norsk Gullsmedarbeiderforbund: K åre D ahlberg, Oslo. Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund: K åre H ansen, Oslo, B jørn H ansen, Oslo, John Ravnaas, Oslo, K nut H. B jaaland, H elstad, B rit K vaale, Trondheim, A n n -Jo rid Thingvold, Tromsø, H ilm ar Olsen, Gjøvik. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet: A rne Løken, Oslo. Norsk Jernbaneforbund: Odd Røren, H okksund, Leif Thue, Oslo, Enok B. Skram stad, E lverum, A lf H augen, Trondheim, H aldor K rokeide, N esttun. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund: Svenn Eriksen, Tønsberg, G unnar Aagesen, Trolla, H enny Jensen, H yggen, A rne O lsrud, Oslo, G uttorm Lunde, M ysen, H allgren G undersen, E venskjer. Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund: A rth u r Svensson, Oslo, W ilhelm Thoresen, Oslo, Thordis B randt, Trondheim, A udun Alm ås, M osjøen, E rling Ask, Vestfossen, George G ram Olsen, S andefjord. Norsk Kommuneforbund: T orger Oxholm, Oslo, R andi Moe, F jellstrand, Jo ralf Johnsen, M osjøen, G erd L andfald-n ielsen, Skien, B jarn e A gdestein, F yllingsdalen, H åkon E ndresen, Stavanger. Lensmannsetatens Landslag: Olav K lepp, Oslo. Norsk Lokomotivmannsforbund: 28 G unnar Tønder, Lørenskog. Luftforsvarets Be f als forbund: K arl M. Olsen, Oslo. (Norsk Murerforbund) Nå under Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund: V illy Jacobsen, Oslo. Norsk Musiker forbund: Sigurd L ønseth, Oslo. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund: A rne A ndresen, Oslo, A rne Moe, Oslo, A m und S tangeland, S an d nes, A rne Porsm yr, L isleby, H ans A ndersen, Skien. Norsk Papirindustriarbeiderforbund: A rne M artinsen, Oslo, T orger Seland, Skien, K jell H. Johansen, B ørgenhaugen. Postfolkenes Fellesforbund: R agnar Ødven, Oslo, E rling Sandvig, Oslo. Norsk Sjømannsforbund: K åre K ristoffersen, Oslo, W illy Syversen, F red rik stad, K aare K jæ raas, Sandefjord, P er R idder-n ielsen, Bergen, E inar Dahl, H augesund, E dm und G jennestad, T rondheim. Norsk Skog- og Landarbeiderforbund: T orstein Lund, B angsund, M agne Johannessen, Oslo. Norsk Sosionomforbund: Sissel Seim Buflod, Oslo. Telefolkenes Fellesforbund: Ove R agnar, Oslo (N orsk Tele Tjeneste F orbund). Norsk Tjenestemannslag: G erd R aaer, Oslo, Tørris M arkussen, B ardufoss, H åkon H olgernes, Bergen. 29

17 Norsk Tolltienestemannsforbund: Odd A rne K ristiansen, Oslo. Norsk Transportarbeiderforbund: Ole Foshaug, B akkehaug, A sbjørn Høiås, Trondheim, A rne H erm ansen, H auketo. Norsk Treindustriarbeiderjorbund: Rolf Johnsen, Oslo. FYLKENES REPRESENTANTER: Akershus fylke: Odd L undquist. Aust-Agder fylke: A rne Hasla. Buskerud Fylke: H arry W. K arlsen. Finnmark fylke: K n u t Paulsen. Hedmark fylke: H ans K jeldsrud. Hordaland fylke: M artin Tveiten. Møre og Romsdal fylke: Ingolf U lleland. Nordland fylke: F inn Stensvik. Oslo fylke: Iv ar Ø degaard. 30 Rogaland fylke: S verre B erg Landsnes. Sogn og Fjordane fylke: E rling M. Fossen. Telemark fylke: A nker Herlofsen. Troms fylke: H åkon Bendixen. Nord-Trøndelag fylke: M orten Berg. Sør-Trøndelag fylke: A nnar Røste. Vest-Agder fylke: Ø istein Lie. Vestfold fylke: R ichard Thon. Østfold fylke: H ard y Olsen. Fra Sekretariatet: Tor A spengren, Odd H øjdahl, Leif H araldseth, Finn Nielsen, Otto Totland, A rne Born, H enrik A asarød, Eivind Strøm m en, T horvald K arlsen, K n u t N akken, W alter Kolstad. Varamenn til Sekretariatet: Tor H alvorsen, Liv Buck (nr. 135 og 136 m øter som v aram enn for de valgte tillitsm enn i LO ), Rasm us Solend, R oar H elgesen, H åkon A. Ø degaard, O laf A xelsen, L ars Skytøen, S verre K ortvedt, Nils H. Johannessen. Fra Revisjonsutvalget: H a rry Jørgensen, M arie L indquist, Jens Torp. 31

18 FRA DISTRIKTSKONTORENE: LOs distriktskontor i Bergen: F in n Lien, O lav Lerø. LOs d istriktskontor i Bodø: H ans N ordahl Jensen, O dd M. B akkejord. LOs distriktskontor i D ram m en: R oar Løver. LOs d istriktskontor i Førde: Jo h n B jarne H jelm eland. LOs d istriktsko n to r i G jøvik: Ole K napp. LOs d istriktsko n to r i Hamar: A age Søgård. LO s d istriktskontor i K irkenes: LOs d istriktskontor i K ristiansand: O ddvar Gøthesen. LOs d istriktskontor i Molde: Johnny Røed. LOs d istriktskontor for Oslo og A kershus: Y ngve Hågensen. LOs adm inistrasjon: Egil A hlsen, G unnar A ndersen, H arald A ndersen, Tor A ndersen, P er B rannsten, A rth u r B ruflat, Svein F jæ stad, Ø istein G ulbrandsen, H arry O. H ansen, P er H araldsson, Thorleif H olth, B jørn Kolby, K jell Lien, E rik Nilsen, M irjam N ordahl, Evy B uverud Pedersen, B ørre Pettersen, R utner R ønnestad, Odd H arald Røst, K aare Sandegren, A rne G. Strangel, O laf Sunde, K jell A rne Sveum, K jell T erkelsen. K ai A agaard. Sam arbeidskom iteen D N A -LO : P er K leppe, R eiulf Steen, Gro H arlem B rundtland. Statstjenestem annskartellet: A lb ert Uglem. Fagorganisasjonens funksjo n æ rg ru p p e: H eidi Svendsen. B ekledningsarbeiderforbundet: W illy Elvann. P etrokjem isk Forening R eidar F innm ark. R af snes: N orsk O lje- og P etrokjem iforbund: L ars M yhre. R eferent: B erit H enriksen. LOs d istriktsko n to r i Porsgrunn: H arald E. Olsen, G e rh ard L unde L arsen. LOs d istriktsko n to r i Sarpsborg: R olf-t hore H ildebran dt. LOs d istrik tsko n to r i Stavanger: A rne Li, K jell A rvid Svendsen. LOs d istriktskontor i Tromsø: Rolf Nilssen. LOs d istriktskontor i Trondheim : R ikhard H augen, U lf G uttorm sen

19 BUag 1. II. LA VTLØN NSTILLEGG F oruten de under p u n k t I nevnte generelle tillegg gis det m ed v irk n in g fra 1. ap ril 1977 et spesielt lavtlønnstillegg. A v hengig av fortjenestenivået innenfor det enkelte overenskom stom råde varierer lavtlønnstillegget, som er beregnet m ed sam m e øretillegg for kvinner og m enn, fra 6 til 65 øre pr. tim e i h en hold til følgende oppstilling: «RIKSM EKLINGSM ANNENS FORSLAG VEDRØRENDE TA R IFFO PPG JØ R ET 1977 m ellom NORSK ARBEIDSGIVERFORENING OG LANDSORGANISASJONEN I NORGE I R iksm eklingsm annens forslag vedrørende tariffoppgjøret 1976 er in n ta tt følgende reguleringsbestem m else: «Før u tlø p et av 1. a v tale år (1. a p ril 1977) skal d et opptas fo r handlinger m ellom N.A.F. og LO om eventuell lønnsregulering (generelt tillegg o g /eller lavtlønnstillegg) for 2. avtaleår. P arten e er enige om at forhandlingene skal føres på g ru n n lag av den alm in nelige økonom iske situasjon på forhandlingstidspunktet og u tsik tene for 2. avtaleår sam t p ris- og lønnsutviklingen i I. avtaleår. E ndringene i tariffav talen e for 2. avtaleår tas stilling til i LOs R epresen tan tsk ap og N.A.F.s C entralstyre. Hvis partene rep resen tert ved N.A.F.s C entralstyre og LOs R epresentantskap ikke b lir enige, k an den organisasjon som h a r fram satt k ra v innen 14 dager etter forhandlingenes avslutning si opp de enkelte tariffav taler m ed 1 m åneds varsel (dog ikke til utløp for 1. april 1977) for å søke gjennom ført en lønnsregulering innen den ram m e som er an g itt ovenfor.» E tter forhandlinger og m ekling fram setter R iksm eklingsm annen følgende forslag: 34 I. G EN ERELT TILLEG G Med virkning fra 1. april 1977 gis alle voksne arbeidstakere et g enerelt tillegg på 66 øre pr. tim e (for ukelønte u tg jø r tillegget k r pr. uke, for m ånedslønte k r pr. m åned). Unge arbeidstakere og læ rlinger skal ha 50 øre pr. tim e (k r pr. uke, kr pr. m åned). LAVTLØNNSTILLEGG PR. OVERENSKOMSTOMRÅDE (Beregnet etter timefortjenesten for voksne m enn i industrien i 3. kvartal øre.) Lavtlønnstillegg (øre) U nder 79,9 prosent ,9 prosent ,9 prosent ,9 prosent ,9 prosent ,9 prosent ,9 prosent ,9 prosent 100,0 104,9 prosent 105,0 pro sen t og m er Prosentintervall N år det gjelder de enkelte overenskom stom råders plass på lavtlønnsskalaen, henvises til sæ rsk ilt protokoll m ellom LO og N.A.F. av i dag. III. GJENNOM FØRING AV GENERELT TILLEGG OG EVENTUELT LA VTLØ NNSTILLEG G D et generelle lønnstillegg og ev en tu elt lavtlønnstillegg gjennom føres som n evnt nedenfor m ed m indre noe annet m åtte v æ re a v ta lt eller følger av fast prak sis innen det en kelte ta riffom råde: 1. Alle m instelønnssatser, norm allønnssatser og personlige lønninger forhøyes m ed de i av sn itt I og II n ev n te tillegg

20 2. A k kordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonsprem ieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger m ed varierende fortjeneste, reguleres slik at den sam lede fortjeneste stiger overensstem m ende m ed de i avsnitt I og 11 nevnte tillegg. In n til enighet om regulering av akkorder m. v. er oppnådd, betales tilleggene pr. arbeidet tim e. D et skal også væ re adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder m. v. og betales pr. arb eid et tim e. 3. V ed frie av taleak k o rd er, som det forh an dles om på arbeidsplassen, skal tilleggene holdes utenfor akkordene og betales pr. arbeidet tim e hvis ikke p arten e b lir enige om innregulering. 4. A kkordnorm aler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger overensstem m ende m ed de i av sn itt I og II nev n te tillegg. In n til enighet om regulering av akkordnorm aler (akkord beregningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gam le akkordn orm aler (akkordberegningsgrunnlag) og tillegget betales pr. arb eid et tim e. H vor b ed rifter innen et overenskom stom råde m ed ak k o rd - norm al i hovedoverenskom sten m åtte anvende høyere tall enn overenskom stens akkordnorm al, skal disse ta ll bare reguleres i den u tstreknin g det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskom sts akkordnorm al. 5. For arbeidstakere som i henhold til lov eller tariffavtale h ar en annen a rb eid stid enn 40 tim er p r. uke, er beregningsg ru n n lag et for lønnstilleggene 40 tim er. For arbeidstakere som h a r en så k o rt u kentlig arbeidstid at m an ikke k an tale om full arbeidsuke, følges tidligere praksis. V. UTREDNING OM FORSIKRINGSSPØRSM AL P arten e er enige om å fortsette utredningen av spørsm ålet om opprettelse av kollektiv u lykkes- og gruppelivsforsikring for arb eid stak ern e. S aken tas opp ved kom m ende tariffrev isjo n. VI. OFFENTLIGE TILTAK H ovedorganisasjonene fo ru tsetter at S tortinget etter forslag fra R egjeringen gjennom fører de tiltak som er en del av det k om binerte in ntektsopp gjør: 1. D et gjennom føres et frad rag i to talsk atten på 1 prosent av in ntekten i 1977 opp til en in n tek t på kroner, og V2 prosent for den del av in n tek ten som ligger over k ro n er begrenset oppad til ca kro ner. 2. D et innføres frad rag srett for kontingent til fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner fra 1. ju li 1977 i henhold til forslaget fra kontingentfradragsutvalget og supplerende p ro tokoll m ellom hovedorganisasjonene av i dag. 3. A rbeidsgiveravgiften til folketrygden senkes m ed % prosent fra 1. m ai 1977 i alle soner m ed virkning for annet avtaleår dvs. til 1. m ai VII. Det forutsettes a t nødvendige p risju sterin g er på grunn av de lønnstillegg som direkte følger av m eklingsforslaget ikke skal bli h in d ret ved bestem m elser om prisstopp. V ill. D et forutsettes at de statlige bevilgninger som gis i direkte forbindelse m ed m eklingsforslaget ikke skal dekkes ved høyere sk a tte r eller avgitfer. IV. ERKLÆ RIN G VEDRØRENDE LØNNSGLIDNING D et h ar v æ rt et vesentlig siktem ål både for m yndighetene og organisasjonene ved årets tariffo p p g jø r å begrense k o stn ad su t viklingen og sty rk e bedriftenes konkurranseevne for derved også å sik re arbeidsplassene. H ovedorganisasjonene er derfor enige om a t det er viktig at lønnsglidningen ikke u n d erg rav er de m ål for p ris- og kostn adsutviklingen som h ar v æ rt av avgjørende betydning for inntektso ppgjøret. 36 IX. IKRAFTTREDEN U nder forutsetning av at m eklingsforslaget b lir v ed tatt av henholdsvis N orsk A rbeidsgiverforenings C entralstyre og L andsorganisasjonen i N orges R epresentan tskap, og a t S to r tinget, etter forslag fra R egjeringen, v edtar de tilta k som er en del av det kom binerte inntektsoppgjør, gjelder de nye tariffav taler fra 1. april Lønnsforhøyelse gjøres ikke gjeldende for arbeidstakere som er slu ttet i bedriften før v ed takelsen. D et foretas ikke om regning og ette rb e ta lin g av o ver- 37