Bygdekvinner. forretningsidé? Har du en. 4 - Kreativt arbeidsjern 7 - Hekta på røtter 13 - Ny Ganefart-konkurranse

Transkript

1 Bygdekvinner Medlemsblad for Norges bygdekvinnelag utgave Har du en forretningsidé? 4 - Kreativt arbeidsjern 7 - Hekta på røtter 13 - Ny Ganefart-konkurranse

2 Leder Kvinnemakt og innflytelse Kathrine Kleveland Leder Fortsatt er det færre kvinner enn menn som vil, eller får lov til å styre. Åtte av ti toppledere er menn, ni av ti i næringslivets maktposisjoner er menn. Hvis vi virkelig tror at vettet er noenlunde likt fordelt, hvorfor skal vi ikke dele alle posisjoner likt? Jeg elsker Meryl Streep og skal garantert få med meg den kritikerroste filmen der hun spiller jernkvinnen Margareth Thatcher som mange fortsatt sier ble undervurdert i forhold til sine kollegaer fordi hun var kvinne. Da Financial Times kåret kvinner med mest politisk makt, kom utenriksminister Hillary Clinton øverst, deretter leder i det internasjonale pengefondet Christine Lagarde og så den tyske statsministeren Angela Merkel. Dyktige og innflytelsesrike kvinner, men de er ikke mange. Jeg undervurderer ikke verdien i kvinneyrker med trøste og bære-funksjoner. Men vi kommer ikke unna at store avgjørelser tas rundt blanke styrebord der dressfaktoren fortsatt er høy. I år er det ti år siden Ansgar Gabrielsen kuppet både eget parti og regjeringen med forslaget om at minst 40% av medlemmene i ASA-styrer skulle være kvinner. Han hadde bare vært næringsminister i tre måneder da han kom med forslaget. Han sier selv det gikk gjennom av tre grunner: Fordi det var en mann som foreslo det, fordi han kom fra et konservativt parti og fordi han kom fra et næringsdepartement. Neste år er det 100 år siden kvinner i Norge fikk stemmerett. I fjor var det 100 år siden den første norske kvinnen kom på Stortinget. Verdens største demokrati, India, hadde i januar besøk av kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Målet med besøket var å inspirere til å få flere indiske kvinner i lokalpolitikken. Selv fredsprisvinnere og amerikanske utenriksministre startet med å påvirke lokalt. Bruk mulighetene der du bor, påvirk lokalt - tenk gjerne globalt. Skriv leserbrev, ring ordføreren eller bli styreleder i bygdekvinnelaget. Jeg ønsker at Norges Bygdekvinnelag skal være en drivkraft for levende bygder og livskraftige småsamfunn. Enkelte bygdekvinnelag inviterer til folkemøte om bygdas framtid, andre til matpolitiske møter - jeg ønsker lykke til. Norges Bygdekvinnelag skal være en moderne, åpen og synlig møteplass. Det gode arbeidet ute i lagene skal bli synlig. Vi skal styrke fellesskapet, øke innflytelsen i viktige samfunnsspørsmål og ønske flere medlemmer velkommen Dette er de første ordene i arbeidsplanen vår. Endringer kommer ikke av seg selv, vi må ta posisjoner og ansvar. Bli med, ta tak, så vi sammen kan påvirke fremtiden! Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag: Trykkeri og layout: Flisa trykkeri Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, oppgang 2, 4. etasje Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 SIDE 2 Oslo I BYGDEKVINNER 02/2011 Telefon: Telefaks: E-post: post@bygdekvinnelaget.no Nettside: Redaktør: Sigrun Farstad Gregori sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no Redaksjonsutvalg: Siri Bruem og Kathrine Kleveland Frist til Bygdekvinner nr 2/2012: 23. april Tema for bladet: Miljø

3 Innhold Kreativt arbeidsjern Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt stor aktivitet og økt medlemstalet kraftig. Den avgåtte leiaren Margunn Hauso har mykje av æra for dette. Møt eit kreativt arbeidsjern som har så mange grunnar til å bu på bygda at ho ikkje kan forstå at ho skal måtte argumentere for å velje å ikkje bu urbant. Side Leder 3 Innhold 4 Kreativt arbeidsjern 7 Hekta på røtter 8 Nytt fra administrasjonen 10 Går du med en forretningsidé i magen? 13 Ny Ganefart-konkurranse 14 Prosjekteventyr 16 Østfold Bygdekvinnelag ønsker velkommen til årsmøte 17 Liv i laga 22 Matkultur: Tradisjonsmat fra Hedmarken 24 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 26 Aktuelt 27 Landlige reisemål: Nedre Stokke ved Mjøsa 28 Verving i Forsørgervarme Går du med en forretningside i magen? Har du noen gang drømt om å starte noe for deg selv? Går du med en forretningsidé i magen, en ide som nesten bare du vet om? I dag er det mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et konsept som allerede finnes. Siri Bruem, rådgiver hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og nestleder i Norges Bygdekvinnelag, gir gode råd. Side Vi gratulerer 31 Minneord 33 Boktipset 35 Forsikringer for gründere 37 Kvinnesak - er det nokon sak? 38 Butikken Hekta på røtter Norges Bygdekvinnelag har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker gjennom ulike aktiviteter landet rundt å løfte fram kjente og mindre kjente rotgrønnsaker. Målet med kampanjen Hekta på røtter er at flere skal bli kjent med og benytte rotgrønnsaker. Side 7 39 Styret i Norges Bygdekvinnelag 40 Ord til ettertanke 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

4 Portrettet l Tekst og bilder: Kari Mostad Kreativt arbeidsjern Ulvik bygdekvinnelag har utmerka seg i Hordaland dei siste åra. Laget har hatt stor aktivitet og økt medlemstalet kraftig. Vi har hørt rykte om at den no avgåtte leiaren Margunn Hauso, har mykje av æra for dette. Ei slank, kvikk dame med glimt i auge ser på meg i Ulvik kommunehus, eller «sentrumsbygget» som det heiter i Ulvik. Eg har avtalt å møte Margunn Hauso på hennar arbeidsplass, og Margunn har resonnert raskt at dette må vera journalisten. Ulvik i Hardanger er mest kjend for diktarhøvdingen Olav H. Hauge, vakker natur og turister. Denne dagen i januar er det ingen turistar å sjå, det er snø og litt vått, men livet går sin gang, og Hardanger i vinterskrud er også vakkert. Oppslagstavla på Coopen vitnar om alt anna enn ei innesnødd bygd som ligg i dvale. På vinterglatte veger reiser vi ei mil lengre inn til bustaden i Osa. Ho har nettopp gitt seg etter 10 år i styret i Ulvik Bygdekvinnelag, derav dei siste 6 åra som leiar, og fortel ivrig om arbeidet i laget. Ho vil ikkje trekkje seg sjølv fram så mykje, og understrekar at det i alle år har vore gjort godt arbeid i Ulvik Bygdekvinnelag. Margunn elskar å gå tur. Det er godt for helsa, slår ho fast, det er min medisin! Ho byrja å gå tur for ti år sidan, då ho hadde ein kraftig nedtur. Eg bestemte meg for at å gå tur, det skulle eg i det minste greia å gjera, om eg ikkje gjorde noko anna. No går ho tur nesten kvar dag, gjerne om morgonen før ho dreg på jobb. Det er og viktig å sei at det ikkje er eg aleine som har stått for arbeidet, vi har gjort det saman; eit arbeidande styre og medlemmar som har stilt opp på salsvakter og dugnad. Det må du skriva! Margunn er utan tvil ein god organisator! Med Margunn i styret har laget vore svært synleg i regionen, hatt stor aktivitet og for- SIDE 4 I BYGDEKVINNER 01/2012

5 dobla medlemstalet frå 40 til 77. Ulvik er med sine vel 1100 innbyggarar, ein av dei minste kommunane i Hardanger, men har likevel det største bygdekvinnelaget i Hordaland. Vi kivast med Voss om å vera største laget i fylket, seier ho. Statistikken syner at nesten kvar femte kvinne over 19 år i Ulvik medlem i laget! Oppvekst i veglaus grend Margunn er oppvaksen på småbruk i Vangdsbygda i Ulvik, saman med ein yngre bror, foreldre og besteforeldre. Grenda var utan veg inntil Eg gjekk mine første fire år på udelt skule, med mor mi som lærar. På det minste var vi berre fire elevar. For oss elevane var dette naturleg, men sikkert ikkje så enkelt for læraren. Eg har sterke røter til heimplassen min og tenkjer at det var ein trygg og god oppvekst, seier ho. Barna hadde mykje vaksenkontakt og fekk tidleg ansvar og ta del i arbeidet på garden. Det var både skummelt og kjekt å byrja på den store skulen i Ulvik, då dei fekk vegen. Margunn fortsette vidare på handelsskule og jobba lenge innan bank og forsikring, før ho bytta over til rekneskap i kommunen kor ho no er fagansvarleg. Rekneskap krev nøyaktighet og orden, kvalitetar som eg har, seier Margunn. Margunn har med unntak av ein periode på fem år, alltid budd i Ulvik. Ho vart gift og skild og då sonen hennar, Vegard, var 4 år flytta dei to til Bergen. Det var nok utferdstrongen i meg som gjorde at eg flytta, i tillegg til at eg fekk tilbod om ein god jobb innan forsikring. Eg var klar for å prøva noko nytt. Då sonen vart litt større var det greitt å flytte tilbake til mindre og meir oversiktlege forhold igjen. Dessutan fekk ho tilbod om jobb, då i banken. Eg kjende meg veldig velkomen, og huskar ein bankkunde som tok meg i handa og sa «velkommen heimatt». Det gjorde inntrykk! Det var vevstova som i første omgang fekk Margunn med i Bygdekvinnelaget, og det er godt synleg i stova! Mangfald i utkanten Det var anleggsgartnar og lærar på Hjeltnes Gartnarskule, Harry frå Nederland, som fekk henne til Osa. Han etablerte seg i bygda i 1995 og bygde hus. For nokre år sidan vart dei sambuarar. Ikkje mange bustadar i distrikts-noreg kan skilte med veg av brustein fram til huset. Det kan Margunn! Fjordbotn i Osa er malerisk omkransa av høge, bratte fjell. - Nesten som Odda, men det er finare her! slår Margunn fast. Ho liker dei høge fjella, men kunne ønskt seg sol litt lengre utover kvelden om sommaren. Ved eit hus i nabolaget ser vi skjelettet av ein mongolsk yurt; eit rundt, tradisjonelt telt. Ein familie frå Belgia bur i ein yurt her inne, medan dei driv kafé om sommaren. - Eit spennande prosjekt! seier Margunn. Det er bygd fleire nye hus i Osa dei siste åra og det er ca 40 fastbuande, inkludert Hjadlane Galleri, driven av kunstnaren Lars Gunnar Polden. Fellesskapen mellom oss som bur her gjer oss på ein måte til familie, seier ho. Ho er for tida leiar i grendalaget i Osa. Det er nok ei ansvarskjensle, du veit du må ta din tørn av frivillige oppgåver for at ting skal fungere på ein så liten plass. Bygdekvinnelaget som møteplass Då Margunn i 1997 flytta tilbake til Ulvik, byrja ho å delta på Bygdekvinnelaget si vevstove. - Eg er glad i handarbeid og likar å jobba kreativt. Vevstova var ein viktig grunn til at eg melde meg inn i Bygdekvinnelaget. I periodar har eg vore der mykje. Dessutan var det viktig for meg at laget hette «bygdekvinnelag» og ikkje «bondekvinnelag». Sjølv om eg er oppvaksen på gard, føretrekker eg det nye namnet, det er meir inkluderande. Ulvik BK var mellom dei første laga som bytta til namn i 1988, fortel Margunn. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 5

6 Portrettet l Tekst og bilder: Kari Mostad Unge krefter Tidleg i det nye tusenåret var Margunn og venninna, Venke Langballe, valkomité for laget. Vi sleit med å få nokon til å stilla, til slutt bestemte vi oss for å foreslå oss sjølve! Venke tok til som leiar, tidenes yngste i Ulvik, med sine 32 år, medan eg gjekk inn i styret. Det var viktig for oss at vi var to unge som gjekk inn i styret samtidig. Uansett; to unge, ivrige medlemmar i styret kan utrette mykje! Med pågangsmot, kreativitet og ynskje om å gjere ein god jobb, gjekk dei i gang. - Alle har nok ikkje vore like einige i val av tema, men vi har aldri fått klager eller kritikk for å gå nye vegar, og det var viktig for meg. Både unge og gamle medlem har støtta oss og vore positive, sier Margunn. Som døme nemner ho ein temakveld frå 2003, «Gay på landet» med Linda Eide, som var godt besøkt. Dessutan var det uvanleg at Bygdekvinnelaget arrangerte ost- og vinkveld. Ulvik Bygdekvinnelag stiller med kafé to gongar i året i samband med torgdagen og julemessa. Laget sine wienerbrød, med heimelaga vaniljekrem, er velkjente. Det var kanskje litt spesielt for nokre å få servert alkohol i samband med Bygdekvinnelaget, men vi hadde det veldig kjekt og fekk berre positive tilbakemeldingar, fortel Margunn. Stormøte og Erik og Kriss Tre gonger har laget invitert til stormøte. Det er litt utenom normal aktivitet, men vi fekk ideen om at dette var litt kjekt å gjera, seier Margunn. Fyrste gong var temaet «kommunikasjon, konfliktløysing og sjølvtillit» med Erna Berg Rogne frå Ålesund, i I 2009 hadde Karin Fevaag Larsen foredraget «Endeleg måndag.» Og i 2010 snakka humørbonden Geir Styve om å blåsa vind i eigne seg. Alle foredraga vart godt besøkt og fekk svært gode tilbakemeldingar. I samband med 75 års markering i 2007 fekk laget ei jubileumsgåve av Ulvik kommune; resten av tilskottet til prosjektet «trivselsgrenda». Vilkåret for gåva var at laget måtte arbeida vidare med tema til trivselsgrenda. Og det ville vi sjølvsagt, smiler Margunn. Tilskotet vart m.a. nytta til å ynskje kvinner som flyttar til kommunen spesielt velkomne ved å gje dei ein blome og ei helsing. Dette er no eit fast tiltak i samarbeid med kommunen. Bygdekvinnene ynskte også å laga eit tiltak for ungdommen, og var ikkje snauare enn at dei påfølgjande haust inviterte til Erik og Kriss konsert! Slike arrangement krev stor innsats i planlegging og gjennomføring, seier Margunn, og ein skal ha litt mot! Gode føredragshaldarar veit å ta seg betalt! Heldigvis har vi mange gode støttespelarar lokalt som m.a. sponsa oss økonomisk. Men vi treng nokre kvileskjær innimellom, vi kan ikkje ha like høg aktivitet kvart år. Då vert vi helt utslitte. Det gode liv - Bygdekvinnelaget er viktig for meg, slår Margunn fast der vi sit i stova i Osa med nydelig utsikt over Osafjorden. Ho serverar kaffi frå ei vervepremie kaffikanne, på ein vakker duk som er vevd på laget si vevstove og heimelaga wienerbrød, etter oppskrift frå Bygdekvinnelaget. Det er veldig kjekt å vera med der det skjer, få til ting! seier Margunn. Igjen for den store arbeidsinnsatsen har ho fått gode venner, kjekke stunder i lag med andre kvinner, utvida nettverket, møtt interessante og inspirerande kvinner, deltatt på kjekke turar og glede. - Eg kan nok vera litt utolmodig og det er jo både pluss og minus. Eg vil at ting skal skje! Viss vi no først skal i gang med noko, er det greitt å starte i dag, ikkje vente til i morgon, seier Margunn. - Eg har røtene mine her, det er flott natur, det er enorme turmoglegheiter som eg set stor pris på og som eg nyttar så snart eg kan. Eg er ofte til fjells, eg kjenner både ung og gamal som bur her, vi har masse tilbod trass i at vi er ein liten kommune. Margun har mange grunnar til å bu på bygda og har litt problem med å skulle argumentere så sterkt for å velje å ikkje bu urbant. Det fell seg heilt naturleg, ho høyrer til her. SIDE 6 I BYGDEKVINNER 01/2012

7 Hekta på røtter Norges Bygdekvinnelag har valgt rotgrønnsaker som råvare for 2012 og 2013 og ønsker gjennom ulike aktiviteter landet rundt å løfte fram kjente og mindre kjente rotgrønnsaker. På kontinentet har det i flere år vært en trend å gå tilbake til røttene, til det regionale kjøkkenet og bruke lokale råvarer. Nå blir glemte rotfrukter løftet fram igjen også i Norge. De norske rotgrønnsakene er velduftende, velsmakende, fargerike og næringsrike. De inneholder både fiber, mineraler og vitaminer. Rotgrønnsakene er allsidige og kan brukes til både mat- og drikke, de kan bakes, stekes, moses, kokes og spises rå. Det er ikke skryt eller innbilning at norske grønnsaker smaker ekstra godt. Det har blant annet med jordsmonn, klima og veksttid å gjøre. Disse faktorene gir rotgrønnsakene ekstra god smak og høyt næringsinnhold. I tillegg er rotgrønn-saker svært rimelige, så løp og kjøp - bli hekta på røtter! Forslag til aktiviteter Besøk i barnehager eller på skoler, konkurranser på skoler, i lokallaget og bygda, matstafetter sammen med lokalavisen, tema for lokallagsmøter, tema på markeder, basarer med rotgrønnsaks-premier, fotokonkurranse eller egen kjøkkenhage. Bare fantasien setter grenser! Delta i oppskriftskonkurransen hvor rotgrønnsaker skal være en av hovedingrediensene: Det blir spennende å følge aktivitetene. Send inn både rapporter og oppskrifter, gjerne med bilder til post@bygdekvinnelaget.no. Målet med kampanjen Hekta på røtter er at flere skal bli kjent med og benytte rotgrønnsaker. Rotgrønnsaker er: chioggiabete - gule beter - gulrot - ingefær - jordskokk - kassava - kålrot - nepe - pastinakk - pepperrot - persillerot - reddik - rettich - rødbeter - sellerirot - skorsonnerrot - søtpotet 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 7

8 Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag: Nytt fra administrasjonen l Tekst: Brita Brekke Brita Brekke Organisasjonskonsulent og fungerende generalsekretær brita.brekke@bygdekvinnelaget.no Marie Aaslie Organisasjonskonsulent post@bygdekvinnelaget.no Nytt år nye aktiviteter Ingrid Grene Henriksen Prosjektleder ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 2012 er året for rotgrønnsaker, tilsetningsstoffer, landsdekkende oppskriftsstafett fra lag til lag, Bygdekvinnelaget åpner bygda, mer GMO, matdebatter og fjerde runde med Ganefart kåringen av Norges beste spisested langs vei og vann. Det blir med andre ord en aktiv vår i Bygdekvinnelaget: Mange lag er allerede i gang med å planlegge skolebesøk, debattmøter og mye annet. Fylkeslagene skal arrangere sine årsmøter, i Oslo skal vi arrangere den årlige fylkeslederkonferansen for alle fylkeslederne i april. På kontoret gleder vi oss til vi får generalsekretær: Cesilie Aurbakken tiltrer stillingen etter påske. Det viktigste denne våren blir allikevel forarbeid til de store arrangementene: Årsmøtet i juni og gjennomføringen av Ganefart i vår og sommer. årsmøtet for å høre spennende foredrag og få med seg de store debattene i organisasjonen. Se i boksen for praktisk informasjon om årsmøtet, og les om Østfolds planer på side 16. I 2012 skal vi også arrangere Ganefart for fjerde gang. At Ganefart har blitt en suksess tidligere år har vært avhengig av medlemmenes innsats som har informert spisesteder om konkurransen og oppfordret dem til å melde seg på. Dette er avgjørende for at vi skal få til en konkurranse verdig alle de gode spisestedene rundt i landet. Kjenner du til et bra spisested? Oppfordre dem til å melde seg på i konkurransen! Og husk å informere om Ganefart hvis du stopper langs veien for å spise på et sted du synes er bra. Sigrun Farstad Gregori Kommunikasjonsrådgiver/redaktør sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no Planleggingen av årsmøtet i Sarpsborg er i full gang, både sentralt og i vertslaget Østfold. Selv om bare delegater har stemmerett, er det åpent for alle medlemmer å delta på

9 Nytt fra administrasjonen Valgkomiteen søker gode kandidater Frem til Norges Bygdekvinnelags årsmøte i juni arbeider valgkomiteen for å finne gode kandidater til styret og andre tillitsverv. Kjenner du noen du mener burde ha et verv i Norges Bygdekvinnelag? Kontakt valgkomiteen! For å tipse valgkomiteen, ta kontakt med leder Brita Kjelstrup Køhl: Telefon eller e-post: famkohl@online.no - Vi håper på stort engasjement og forslag på mange gode kandidater, slik at vi kan presentere en god innstilling til årsmøtet, sier leder i valgkomiteen, Brita Kjelstrup Køhl. Norges Bygdekvinnelag ønsker å ha representanter fra alle deler av landet i styret, og trenger gode kandidater. Alle medlemmer kan nominere kandidater til valgkomiteen. Valgkomiteen kommer til å ta kontakt med alle nominerte kandidater i løpet av våren. Det nye styret vil tiltre etter valget på årsmøtet i juni Cesilie Aurbakken ny generalsekretær Cesilie Aurbakken blir ny generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag med oppstart den 1. april. Aurbakken (49) er utdannet cand.scient fra Universitet i Oslo med fagene ressursgeografi og sosialøkonomi. Hun har organisasjons- og ledererfaring som fagsjef i Norges Bondelag gjennom flere år og har vært næringspolitisk rådgiver i NORSKOG. Som ny generalsekretær gleder jeg meg til å jobbe for aktive medlemmer med stort engasjement for norsk matkultur, lokalt entreprenørskap og levende bygder, sa Aurbakken da hun ble ansatt. Styret og ansatte gleder seg til Aurbakken starter i jobben, og tror hun vil være et positivt tilskudd til organisasjonen. Vi har store ambisjoner for Norges Bygdekvinnelag. Med Cesilie Aurbakken på laget ser jeg fram til å jobbe videre med samfunnsspørsmål, fellesskap og synliggjøring, både innad i organisasjonen og for å oppnå økt innflytelse utad, sier styreleder Kathrine Kleveland. Bli tilhenger av Norges Bygdekvinnelag på Facebook! Årsmøtet Årsmøtet i Norges Bygdekvinnelag arrangeres i Sarpsborg i Østfold juni Alle medlemmer kan delta, men bare delegater har stemmerett. Mer informasjon om påmelding kommer etter hvert. Følg også med på bygdekvinnelaget.no for informasjon. Tidsplan frem mot årsmøtet: Fristen for å sende vedtektsendringer gikk ut 16. februar. Utsending til lokallag og fylkeslag med første melding om årsmøtet og dokumenter som skal på høring. Forslag til nytt grunndokument, politisk plattform, går på høring til alle lokallag og det oppfordres til å diskutere denne og komme med innspill. Saker til årsmøtet (ikke vedtektsendringer) må være styret i hende innen 12. april. Innkalling til årsmøtet med praktisk informasjon og sakliste sendes ut i mai. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 9

10 nærings- og samfunnsliv Tekst: Siri Bruem Går du med en forretningsidé i magen? Har du noen gang drømt om å starte noe for deg selv? Går du med en forretningsidé i magen, en ide som nesten bare du vet om? I dag er det mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et konsept som allerede finnes. Bygdekvinner gir gode råd. Det er et ønske fra samfunnet at flere skal være med på å utvikle næringslivet. Bygder trenger flere arbeidsplasser, og det trengs flere bidrag til å øke attraktiviteten i lokalmiljøer rundt omkring. Dette er uttrykt tydelig fra myndighetenes side i den nye stortingsmeldinga om landbruks- og matpolitikk som ble lagt fram høsten Handlingsplan for mer entreprenørskap For noen år siden gikk åtte departement sammen og lagde Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner. Målet er at flere kvinner skal bli entreprenører ut fra et likestilingsperspektiv og handlingsplanen beskriver flere tiltak for å fremme entre- prenørskap. Tiltakene er bl.a. svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende, prioritering av kvinner i virkemiddelbruken, mer forskning og satsing på kvinner innenfor inkubator- og mentorprogrammene. Kvinner + verdiskaping = sant Å få flere kvinner til å være med å skape ny næringsvirksomhet er viktig sett fra myndighetenes side. At flere kvinner skaper egne virksomheter fører til et mer mangfoldig næringsliv, mer verdiskaping, mer likestilling og grunnlag for bosetting. Men også fra kvinners side er det mye å hente. Egen virksomhet kan bety større selvstendighet og innflytelse, større fleksibilitet og det kan bety flere interessante og morsomme arbeidsplasser. En del typiske karaktertrekk for kvinner kan vise seg å være svært nyttige i dette utviklingsarbeidet, som for eksempel nysgjerrighet, tålmodighet (og kanskje utålmodighet?), kvinners tilpasningsdyktighet og behovsorientering. Fra drøm til virkelighet For noen kan det være å ta i bruk ubrukte ressurser på egen gård. For eksempel å ta i bruk en gammel seter og utvikle et opplevelsestilbud. Eller å bruke gården i lærings- og omsorgssammenheng og utikle Inn på tunet-tilbud. For andre kan det være å utvikle en hobby til noe mer. Ikke alle trenger å lage heltidsarbeidsplasser, kvinner har lang erfaring i å drive med mange-sysleri. For andre igjen kan det være å ta utgangspunkt i en analyse av eget lokalmiljø og finne ut hva som mangler der. Og for noen kan det handle om å bruke kunnskap og erfaring til å utvikle noe helt nytt. Den viktigste forutsetningen for å etablere egen virksomhet er at man har lyst! Lyst til å undersøke, lyst til å prøve og lyst til arbeide med seg selv. Og du vet vel hva som først må til for å realisere drømmer? At man våkner opp og begynner å gjøre noe med det! Forretningsidé Prøv å konkretisere ideen din. Hva er produktet, hva vil du tilby? Hvilke behov vil du dekke med å etablere denne virksomheten? Hva vil du oppnå? Hva er dine fordeler, er det egen kunnskap og ferdigheter, er det bygninger eller naturgitte forhold? Forretningsideen er viktig og må beskrives konkret. Den må være enkel og lett å kommunisere til omverdenen. Forretningsideen er selve grunnlaget for all planlegging og utvikling. Den forteller omverdenen hva som er ideen, hva virksomheten gjør og hvordan det skal gjøres. Kommunen førstelinje for småskala næringsutvikling Den første kontakten retter du til egen kommune. Her finner du noen som arbeider med næringsutvikling og entreprenørskap som kan bli din første samtalepartner for prosjektet ditt. Kommunene er ulike når det gjelder organisering av veiledning til SIDE 10 I BYGDEKVINNER 01/2012

11 næringsliv og etablerere, men de har oversikt over de ulike miljøene som kan hjelpe deg, og de vet hvilke tilbud som finnes innenfor veiledning, opplæring, råd og støtte. En eller annen form for veiledningstime kan alle kommuner tilby, og dette er en god start. Kommunen, eller andre miljø som kommunen kjøper slike tjenester fra, har taushetsplikt i forhold til slike samtaler og første time er som regel gratis. I en slik samtale kan du få oversikt over de aktuelle tilbudene i din region, finansieringsmuligheter og generell informasjon om etablering av ny virksomhet. Tenk gjerne gjennom hva du vil vite mer om på forhånd! Det er alltid lettere å få veiledning når en har tenkt gjennom hva en trenger. Etablereropplæring Å bli med på etableropplæring er et godt sted å begynne. I alle fylker finnes det en eller annen form for etablereropplæring. Ofte er den lagt opp med samlinger med undervisning, og med tid mellom samlingene for å arbeide med eget prosjekt. I løpet av en kursperiode får du et godt grunnlag for å vurdere potensialet for din forretningsidé, du blir klar over hva det må arbeides mer med og får konkret og målrettet veiledning for å kunne realisere din ide. Den viktigste forutsetningen for å etablere egen virksomhet er at man har lyst! Lyst til å undersøke, lyst til å prøve og lyst til å arbeide med seg selv. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 11

12 nærings- og samfunnsliv Tekst: Siri Bruem hus og bygninger. Om du kan få tilskudd eller ikke til ditt prosjekt avhenger av en rekke faktorer. Det er for eksempel ikke mulig å få tilskudd til prosjekter som kan føre til konkurransevridning, altså at din etablering vil føre til at en eksisterende bedrift innenfor samme bransje får det vanskeligere etterpå. Videre er mulighetene for at etableringen på sikt blir lønnsom et viktig kriterium. Jo bedre forarbeid og jo bedre planer og dokumentasjon på at dette er en god forretningsidé, dest lettere er det å få støtte. Det mye hjelp å hente for alle som vil starte egen virksomhet eller utvikle et konsept som allerede finnes. På etablereropplæringen lærer du å lage en forretningsplan som er en systematisk gjennomgang av forretningsideen og et viktig styringsdokument. den forbereder deg som etablerer til oppstart av egen virksomhet, og styrker deg den forklarer hva og hvordan du skal gjøre det den viser deg og andre hvorfor du gjør det den beskriver målene for deg og virksomheten din den gir et bilde av virksomhetens planer og muligheter den gir deg et beslutningsgrunnlag for satsning Et grundig arbeid med forretningsplanen vil øke sannsynligheten for at ditt prosjekt ender godt. Å lage en forretningsplan kan sammenlignes med en bevisstgjøringsprosess, der du får styrket både faglige og personlige forutsetninger for å realisere din forretningsidé. Med å delta i etablereropplæring møter du andre i samme situasjon som deg selv. For selv om ideene er ulike er det mye som er felles i en fase hvor man skal vurder mulighetene for sin egen forretningsidé. Etablereropplæringen er nettverksbyggende for videre utvikling. Finansieringsmuligheter I et etableringsløp finnes det hele veien muligheter for tilskudd og økonomisk støtte. De fleste kommuner har en eller annen form for næringsfond, som kan gi støtte til forarbeid, enkle markedsundersøkelser m.v. Videre er det Innovasjon Norge som ivaretar de fleste virkemidlene som er aktuelle i en utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet. Etablerertilskudd i ulike former er til stor hjelp. Det er mulig å få tilskudd til undersøkelser, studiereiser, prøvedrift, kompetanseoppbygging og lignende. Det er også ordninger for støtte til investeringer i forbindelse med tilrettelegging av Ingen får 100 % støtte. Å motta økonomisk støtte betyr at det stilles krav til deg og at du også må satse noe selv, enten penger eller egeninnsats. Grunnarbeidet er av avgjørende betydning. Ikke planlegg din etablering ut fra en tilskuddsordning. Bruk kreftene på å lage en god plan! Det finnes en rekke økonomiske ordninger, og det finnes alltid penger til gode prosjekter! Fra plan til gjennomføring Det er viktig å sette av den tiden som kreves til prosessen rundt konkretisering av idé og planlegging av det videre arbeidet. Underveis vil det dukke opp mange spørsmål, og svarene du finner vil mange ganger utløse nye spørsmål og nye avveininger. Og det er i enden av denne prosessen du får et godt nok grunnlag for å bestemme deg for om du går for realisering eller ikke. Når du har kommet så langt at du bestemt deg for å satse, og kanskje har fått økonomisk støtte til det, er det fremdeles mye hjelp å hente. Inkubatorer, mentorordninger, oppfølgingstilskudd er ordninger som tilbys i ulike former til de som starter opp egen virksomhet. Og deltakelse i ulike nettverk vil alltid være nyttig for videre utvikling. Vi vet alle at med god planlegging er mye av arbeidet gjort. Nyt planleggingstiden, lek deg med tallene, søk råd og involver flere i tenkningen din. Alle har noe å bidra med slike prosesser. Lykke til! SIDE 12 I BYGDEKVINNER 01/2012

13 Ganefart i 2011 ble vunnet av Bodil Fjellestad Eikrem, kjøkkensjef og kokk ved Gloppen hotell. Ny Ganefart-konkurranse Kåringen av beste spisested langs vei og vann i regi av Bygdekvinnelaget har ført til mer bevissthet og kvalitet om mat langs veien. Mye medieoppmerksomhet og skryt tidligere år gir en god følelse når Bygdekvinnelaget nå går i gang med Ganefart for fjerde gang. Denne gangen med en ny vri som skal gjøre det mer spennende for spisesteder å delta og bli mer tilgjengelig for publikum. Velkommen til matdugnad langs veien! Lokal identitet Retter med lokalt særpreg er spennende for reisende, enten de kommer fra andre siden av fjorden eller fra andre siden av kloden. Målet med Ganefart er at turister skal smake lokalt særpreg på reise i Norge, og at spisesteder skal bli mer bevisste på kvalitet og lokale råvarer når de serverer mat. Alle spisesteder kan delta Spisesteder i Ganefart skal ikke nødvendigvis ha hvite duker og kelnere med snipp og vinkart. Det skal gå an å møte opp i gummistøvler og fortsatt få ordentlig mat, sier Ganefartens mor i Bygdekvinnelaget, Ellen Klynderud. Kriteriene som spisestedene skal bedømmes etter er nemlig enkle: Bevissthet omkring bruk av norske eller regionale råvarer, historiefortelling rundt retten eller råvaren, smak, hygiene på stedet, framtidsplaner samt estetikk knyttet til spisestedet. Alle spisesteder kan delta. Oppfordre lokale spisesteder i nærheten av deg til å melde seg på! Mer utbytte for spisestedene I 2012 blir det enklere for spisestedene å melde seg på enn tidligere, og alle påmeldte i konkurransen skal få tilbakemelding. I tillegg skal alle spisestedene presenteres på en brukervennlig nettside og mobilside. Denne skal blant annet utstyres med kart for at publikum enkelt skal kunne finne frem til spisestedene også mens de er på veien. Avhengig av frivillige For at alle spisestedene skal få besøk og tilbakemelding trenger vi matinteresserte som kan teste spisestedene. Fylkeslagene får i oppgave å utnevne medlemmer til faggruppene. Oppdraget er enkelt: To personer reiser til hver restaurant og spiser et måltid. Med seg har de et evalueringsskjema som de fyller ut og skriver kommenterer i, dette er grunnlag for juryens bedømmelse. Testerne fyller også ut et skjema med tilbakemeldinger til spisestedet som sendes etter testingen. Vil du bidra som tester? Kontakt fylkeslaget ditt for mer informasjon. Bygdekvinnelaget får støtte fra Innovasjon Norge og Landbruks- og matdepartementet til å gjennomføre Ganefart. Det skal kåres åtte regionvinnere, som vinner deltagelse på Matstreif i Oslo, samt en nasjonal vinner som får en pengepremie. I tillegg skal Folkets favoritt kåres av publikum gjennom stemmer på nett og SMS. Mer informasjon finner du snart på 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 13

14 Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen Tekst: Ingrid Grene Henriksen Prosjekteventyr Det var ein gong eit prosjekt som ville vinne heile kongeriket - og det er prosjektet i ferd med å gjere! Med så mykje som skjer rundt om i landet vert det neppe noko snipp, snapp, snute på dette prosjekteventyret med det fyrste! Bygdekvinnelaget opnar bygda er no inne det andre året av prosjektperioden. Med utgangspunkt i målet med prosjektet Bidra til å skape ei rausare, opnare og meir inklu- derande bygd i møte med tilflyttarar frå inn- og utland har fylkes- og lokallag laga i stand kreative arrangement som inkluderar både gamle og nye i bygda slik at dei vert kjent med kvarandre. Frå sentralt hald er vi rundt i landet for å inspirere og bli inspirert ved å høyre om og sjå alt som skjer. I Bygdekvinner kan du få tips om det som skjer. Fra v. : Rahwa, Kaltan og Margunn nyter grøten og den gode samtalen Internasjonal matfest - Matfesten engasjerte mange og har ein samlande effekt i bygda, seier Hilde V. Svartemyr og Kari Anne Brekke i Fuglsetfjorden Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane som arrangerte internasjonal matfest saman med Bjordal Bygdeservice og innbyggarar frå mange land. Rundt 150 personar i alderen tre månader til vel 80 år møttest, og dei fleste fekk ei ny smaksoppleving. Borda var dekt med rettar frå Polen, Russland, Kviterussland, Litauen, Tyskland, Island og Noreg. Barnehagen hadde laga små flagg til borda, og 5.-7 klasse ved Bjordal skule laga informasjonsplakatar om dei ulike landa. Festen vart støtta av og Osland Havbruk og Høyanger Næringsutvikling og var oppfylging av at fire medlemmar i laget fekk støtte frå sistnemnde for å dra på Bygdekvinnelagets seminar i Kristiansand hausten Adventsmøte og internasjonal dag Latteren og samtalane satt laust og stemninga var god da Hillestad Bygdekvinnelag i Vestfold inviterte innvandrarkvinner frå norskopplæringa til det tradisjonelle adventsmøtet med graut og kjente sangar. Eit mål var at alle skal bli betre kjent med kvarandre. I 2012 skal det vere internasjonal dag som ein del av prosjektet Bygdekvinnelaget opnar bygda. Matfesten engasjerte mange og har ein samlande effekt i bygda SIDE 14 I BYGDEKVINNER 01/2012

15 Å ta steget ut - Herleg å sjå to unge damer frå Brasil som møttest for første gong. Dei smila dei sendte kvarandre varma oss alle. Ein mann frå Polen sa: Eg kjem igjen. Det er det me håpar at fleire vil gjera, seier Olaug Nevland. Bjerkreim Bygdekvinnelag i Rogaland inviterte alle som hadde flytta til bygda dei siste tre åra til å ta steget ut og dele samvær og suppe. Bygdekvinnelaget sitt vaffelkort vart bruka som invitasjon til Med hjarte på rette staden. På programmet stod m.a. humørbonden Geir Styve og Bygdekvinnelagets leiar Kathrine Kleveland, og det var musikalske innslag. Bjerkreim kommune og Spare-bank1 SR-bank gav økonomisk støtte. Margareth Gjerdrem (i midten) er ny i bygda og sørga for at to frå Brasil møttest. Stor glede! Kvinnehelse i globalt perspektiv og eit smil - Når det gjeld global kvinnehelse er det dei same utfordringane alle stader, sa kommunelege I Jens A. Mørch, i foredrag om Kvinnehelse i globalt perspektiv. Bygdekvinnelaget i Vestre Toten og Eina, Raufoss Rotary, Raufoss Kvinne- og Familielag, Vestre Toten kommune og Frivillig Sentralen arrangerte fellesmøte med fokus på kvinnehelse i globalt perspektiv og erfaringsutveksling om å vere innvandrar og tilflyttar. Eit av medlemmane som kom frå Danmark for 30 år sidan, fortalde om sitt møte med Noreg og folket og kor viktig det er å bli integrert. Det gjorde inntrykk på tilhøyrarane da ei iransk kvinne fortalde at det ho ønska seg mest av alt da ho kom til Noreg var at nokon helsa på ho, ga ho eit smil litt vennlegheit. Til inspirasjon Idébanken Som i ein annan bank kan du i Idébanken både setje inn og ta ut. Ta ut ved å lese om kva som skjer og hente inspirasjon til tiltak i laget og bygda. Sett inn ved å kontakte banksjefen på ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no eller tlf eller du kan sette/skrive inn sjølv om du vil. Lærarar for ein dag - Nå har vi 23 nye kvinner og menn vi kan si hei til når vi treffes på butikken. Koselig for både dem og oss, seier hovudlærar Tonje Aas Østre Toten Bygdekvinnelag i Oppland. Lærarane på Vaksenopplæringa skulle på kurs, og dagen vart ei positiv og lærerik oppleving for læraren og dei andre medlemmane som stilte opp. Det vart m.a. fortalt om bygdekvinnelaget som ein møteplass for kvinner frå andre kulturar, kvinnefellesskap og om bygda. Elevane var med på bedriftsbesøk, det var formiddagsmat på eit stabbur der husfruen Marit Aarstad var kledd i tidsriktig antrekk mens ho serverte heimelaga potetsuppe med rundstykke laga av totenske råvarer. Kaffi og litt skravling mellom totningar og innvandrarar vart det også tid til. Rundt om i landet Ta ein kikk på lokal- og fylkessidene under Da ser du kva som skjer og kan få idéar til arbeid i ditt lag. Ei enda betre bygd Alle lokallaga fekk hausen 2011 tilsendt opplegg til studiering med forslag til korleis ein kan invitere andre lag i bygda og saman arrangere noko der alle unge og mindre unge, nye og gamle i bygda - vil kjenne seg velkomne og trivast. Finn på kreative og samlande opplegg ved t.d. å setje fokus på kulturmøte, mangfaldet i bygda eller ved å invitere til nabodag 29.mai med vaflar og samvær - Aktuelt/Nabodagen. 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 15

16 Fylkeslaget i fokus l Tekst: Liv Ragni Skinnes Kjos (Fylkesleder i Østfold) Hjertelig velkommen til Østfold! Velkommen til Østfold Det er en glede å ønske bygdekvinner fra hele Norge velkommen til årsmøte i Østfold, et lite fylke der reisetiden sjelden er mer enn 1 time. Vi har ei lang, spennende kystlinje med det frodige raet innenfor, store skoger, gode jordbruksarealer og rolige innsjøer preger de indre bygder. Vi har Glommas fossekraft og Haldenkanalens fine sluser. Med sine gode kommunikasjonsmuligheter er Østfold en port til Europa. Vi har noen av landets eldste boplasser, helleristninger, flotte herregårder og festningsverk. Snart er vi innbyggere i de 18 kommunene. Kysten har fire byer (Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden) og innlandet to (Askim og Mysen). Årsmøtet blir på Quality Hotel & Resort, som ligger ved E6 i Sarpsborg. Østfold Bygdekvinnelag ble startet i 1937 og er altså 75 år. Vi har landets eldste lokallag i fortsatt drift, Skjeberg BK (stiftet 1921). Nå er vi 1290 medlemmer fordelt på 33 lokallag. Aktiviteten i lagene er imponerende; månedlige møter med mange gode tema, spreke damer som stiller opp på bygdedager, lager mat med skoleelever og tar ansvar for mange gode tiltak rundt i kommunene. På fylkesplan er de på plass med tradisjonsmat på Smaalensmarken på Borgarsyssel Museum, i Hamnehagan på Momarkedet og på Bondens Marked i Fredrikstad. 20 vevstuer er i virksomhet og flere lag driver strikke/håndarbeidskafé. Østfold Bygdekvinnelag har med sine tre bøker dokumentert fylkets matkultur og mattradisjoner: Oppskrifter og råd i krisetider (1989), Fra Oldemors Kjøkken (1998) og Drikke fra Østfold (2007) var siste året av et flerårig prosjekt med tradisjonsmat og kortreiste råvarer der vi fikk midler fra Fylkesmannens landbruksavdeling. Østfoldbunaden, Løkendrakten, har vært i produksjon siden I fjor vedtok årsmøtet Smaalenenes Mannsbunad, som vi håper er i salg i løpet av inneværende år. Liv Ragni Skinnes Kjos Medlem i Spydeberg Bygdekvinnelag fra 1976, 12 år i styret Fylkesstyret fra 2008, leder fra Kommunepolitikk 2 perioder Fylkesstyret SP 4 år 4H: klubbrådgiver i alt 15 år Leder fylkesstyret SIDE 16 I BYGDEKVINNER 01/2012

17 Liv i laga Prisdryss i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Bygdekvinnelag har nylig mottatt to priser for sitt arbeid med tradisjonsmat: Kokarkjerringprisen for sine kokeferdighter og Go Hjerta prisen for markedsføringen av den. KOKARKJERRINGPRISEN Prisen er opprettet i forbindelse med Kokarkjerringdagen som blir arangert en gang i året på Lian restaurant i Trondheim. I forkant må det sendes inn forslag på damer som har gjort en god jobb for kortreist mat og mat laget fra grunnen av. Kokarkjerringene må være rause og gavmilde, både når det gjelder og gi bort mat og lære bort å lage mat. I år var det fem damer fra Sør- og Nord- Trøndelag som ble kokarkjerringer, en av dem Eldbjørg Grendal er medlem i Skjelstadmark bygdekvinnelag i Nord Trøndelag. "GO HJERTA" PRISEN Prisen går til en enkelt person eller organisasjon som har utmerket seg på markedsføring av tradisjonkost, og mat laget fra bunnen. Til denne prisen må det også komme tips til en jury som tilslutt bestemmer hvem som er verdig prisen. Denne gangen var det Nord Trøndelag Bygdekvinnelag som gikk av med seieren. Begrunnelsen var at fylkes- laget er flink til å vise utad det arbeidet som gjøres med mat. Agrisjå (fagmesse for landbruket) ble spesielt nevnt. Og at fylkeslaget serverte kake til alle leirdeltakere på årets 4H fylkesleir, som også var 75-års jubileet til 4H Norge. Under Agrisjå ble det laget mat fra bunnen av til besøkende. Og da er det snakk om mengder. 800 kg saltkjøtt,1,3 tonn kålrot, 1 tonn potet ogt 1000 winerbrød - alt heimlaga - bare for å nevne noe. Ellers er damene kjempeflinke til å ta vare på tradisjoner og å føre det videre. - Men det hyggeligste med hele greia var at det var Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag som hadde foreslått oss og at vi gikk gjennom nåløyet, forteller fylkesleder Sigrid Klefsås. Prisen ble overrakt av Sparebanken1 under kokarkjerringdagen og av Wenche Andersen (TV2 Kokken) og Inge Johnsen som er kokk eier og driver av Lian Restaurant. Prisen er på kr pluss kunst. Priskonseptet i Go Hjertaprisen går ut på at pengebeløpet skal gis til noen som markedsfører og skaper arbeidsplasser som igjen gir læring om mat. - Vi valgte å gi prisen til Malfrid og Knut Røkke i Skatval. De har anlagt et 20-talls kolonihager på gården sin,der folk som ønsker en hageflekk for å dyrke sine egne grønnsaker og bær og frukt får anledning til det. Dette syns vi var på sin plass da vi nå går inn i rotvekstens år, Bygdekvinnelagets kampanje i Vi følger opp prosjektet og går inn med råd når det gjelder og bruke og ta vare på det som blir dyrket, sier Sigrid Klefsås. Sigrun Farstad Gregori (Kilde: Sigrid Klefsås) 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 17

18 Liv i laga Populære blant barna var også skogstrolla Rønnaug og Pitter. Ekstra stas for ungane var det då Rønnaug og Pitter tulla med barna og det var litt knall og fall. Eventyrskogen Fredag den 7. oktober var det igjen tid for eventyr i Vikhålå. Hundrevis av barn og vaksne hadde møtt opp denne kvelden. Etter ein del dugnadsarbeid i forkant av denne kvelden var det nok mange som såg fram til å kome i gang. Sjølv om det var litt vind, var veret heldigvis på vår side. Alt låg til rette for ein eventyrleg kveld i hålå. Køane dette året var litt kortare enn tilfellet var for to år sidan, og det var nok mange som syntest at det var godt. 4H hadde ansiktsmaling for barna, og me kunne sjå at mange barn hadde fått litt maling i ansiktet. Før klokka var seks var den første gruppa allereie i gang med eventyrrunden. Barna var spente og nysgjerrige på kva som venta dei ute i skogen. Blant eventyra me kunne finna i skogen var; Snehvit og de syv dvergene, Bukkene Bruse, Rødhette og Ulven, Hakkebakkeskogen, Den syvende far i huset, Kaptein Sabeltann og Gullhår og de tre bjørnene. Luskande i skogen var også heksa som delte ut grøn graut, og to av dei gode hjelparane til Askeladden. Det var mange flotte og kreative utkledningar blant figurane. Nokre eventyr var skumlare enn andre, og det var nok nokre av dei minste som blei litt overraska og skremt over dei forskjellige eventyrfigurane. Då gruppene hadde gått gjennom eventyrløypa var det sal av pølser, lappar og kaffi. Alle barna fekk gratis sjokolademjølk som me hadde fått sponsa av Tine. Tusen takk! Det såg ut som om både store og små koste seg, og alle saman var nok i litt eventyrland. Før var det tradisjon at foreldra fortalte barna eventyr om kveldane. No i dag er dette blitt mindre vanleg, og derfor var det nok ein del vaksne som fekk mimra litt ifrå gode, gamle norske eventyr. Me i styret er veldig fornøydde med oppmøtet. Har i ettertid kome fram til at det kom cirka folk. Rekneskapet er ikkje heilt klart endå, men det vil koma inn eit innlegg i Orrebuen seinare der det vil stå kor stort overskotet var. Overskotet vil, som kjent, gå til barneavdelingen på SUS. Me vil takka alle som deltok på dette arrangementet. Spesielt takk til alle som var utkledde som eventyrfigurar, damene som steikte lappar og kokte kakao, mennene som hadde ansvaret for grilling, parkeringsvaktene, Jan Inge Wiig som filma, Karianne Horpestad som tok bilete og alle frivillige som har deltatt for at dette skulle bli ein vellykka kveld. Vil også rette ein stor takk til Klepp Sparebank og Tine som sponsa oss. Utan dokke hadde det ikkje blitt noko eventyrskog. Tusen takk! Arrangementet var vellykka og skal definitivt gjentas. Det går allereie rykte om endå fleire og nye eventyr neste år. Me i styret har også sett på forbetringar som kan gjerast til neste gong det skal arrangerast. Blant desse er at me vil ha meir liv og røra inne i hålå. Snipp, snapp, snut så var denne eventyrskogen også ute! Astrid Salte Wiig SIDE 18 I BYGDEKVINNER 01/2012

19 Liv i laga Førjulskos med Ropeidhalvøya bygdekvinnelag Søndag 4. desember inviterte bygdekvinnelaget til Nissemarsj på Kjølvikstølen. Om lag 30 små og store halvøynissar deltok. Det vart delt ut medaljar og varm havresuppe til dei som ville ha. Onsdag 7. desember sto felles julekakebaking på programmet. 15 bakeklare damer møtte og det vart laga fem sorter julekaker på nokre kveldstimar. Sjølvsagt var det innlagt gløggpause med prøvesmaking. Laurdag 10. desember arrangerte Marvik Musikkorps og bygdekvinnelaget Luciafest på grendahuset. Ein fullsett sal fekk med seg både Lucia opptog, korpskonsert, lapskaus, kaker og utlodding. Bygdekvinnelaget har dei siste åra nytta denne festen til å dele ut ei lita velkomsthelsing til halvøybuar født det året. For 3. året vart det også delt ut ei julekorg til årets halvøybu. Korga gjekk denne gongen til Elisabeth Bjørkhaug, som er relativ fersk halvøybu, men som gløder av energi, idear og pågangsmot. Året vart avslutta med felles nyttårsbading ved småbåtanlegget på Kloppå på årets siste dag. Mette Vatland Fremst f.v.: Grete Dundrud, Halldis Martinsen, Marte Dundrud. Bak: Marianne Borkhus Husum, kurslærarane Tordis Eide og Jorunn Brendryen. (Foto: Åse Kristoffersen, kursdeltakar) Kurs i skrivabrødsteiking Øvre Folldal Bygdekvinnelag har arrangert kurs i skrivabrødsteiking. Dette er tradisjonell bakst i Folldal som vart bruka som høgtidsmat, ved gjestbod, gravferder, barnedåpar o.a. Det er mykje arbeid med å laga denne baksten. Det er tre vendingar før brødet er ferdig. Fyrst steiker ein und bekste, und brød (rummebrød). Med ei tjukk røre skriv ein på fine mønster med ein neverkam (plastikkam no) på den eine sida. Desse mønstra er tradisjonelle, lært av mor, bestemor. Somme av dei har namn som pappaskalle, bestemorrosa, lasserosa, rosa hass Hans. Leivane blir så tørka i steikeomnen ved svak varme. Så skriv ein på andre sida og tørkar. Det ferdige brødet bør etast med andakt når ein veit kor mykje arbeid det er med å få til det ferdig resultatet. Kirstine Prestmoen Tallerås 01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 19

20 Liv i laga Gründerkafé i Tana Tana Bygdekvinnelag arrangerte Gründerkafé 15. oktober i fjor, datoen var valgt fordi vi også på denne dagen ønsket å markere den internasjonal bygdekvinnedagen. Det ble en kjempeflott kafé der det ble servert kaffe og kaker, og mange gikk et skritt videre med sine drømmer med god hjelp fra Gaisa Næringshage, Tana Regnskapskontor og en representant fra Tana Kommune (og prosjekt Inn på tunet). Dette er noe vi i Tana Bygdekvinnelag kommer til å arrangere flere ganger og støtte lokale gründere. Laget har fått mange godord om initiativet. Hilde Sabbasen Helander Rosa familiedag i Agdenes Vi ville gjøre noe som kunne gi inntekt til Brystkreftforeningens Rosa Sløyfe-aksjon. Mona foreslo en familiedag i Bjørdalen med matsalg og diverse aktiviteter. Anne foreslo at vi skulle få bygda med på å lage et rosa lappeteppe som skulle være hovedgevinst i et rosa lotteri. Jokeren satte frem ei kurv med garn, heklenåler og strikkepinner i kaffekroken. Det ble fort haug avlapper i kurven. 14 bygdekvinner i alderen holdt på i over 4 timer med montering. Det ble et hull på midten, men Astrid og Marit tok teppet med heim og gjorde det ferdig. Rosadagen den 2. oktober kom med nydelig vær. Aksjonsleder for Rosa Sløyfe i Midtnorge, Bjørg Anne Aanekre, kom på besøk fra Trondheim (10 mil hver vei) Hun fortalte hvor viktig det er med tidlig diagnose og hvordan pengene som kommer inn blir brukt. Oddvar Indergård åpnet dagen ved å åpne mellom to BHer som sammen med med flere dannet ei snor. Aktiviteter: eventyrfortelling for barn i gapahuken hvor de fikk smake havregrøt, og ei løype hvor flere troll tittet frem. Natursti med flere oppgaver for alle. Maten som ble solgt var: kaffe, brus, pølser, havrevafler og polentapudding med rød saus. Rosa sløyfer var adgangstegn og over 100 personer deltok. (barn gratis). På loddsalg, rosa sløyfer og matsalg fikk vi inn netto kr som ble overført til Kreftforeningen. Alle var enige om at vi hadde hatt en fin dag. Helga Selven Bok om jordeple og søteple Telemark Bygdekvinnelag har eit par år arbeidd med ei bok om jordeple og søteple. Nå er boka klar og har fått tittelen Jordeple og søteple potet og eple. Boka er på 135 sider og inneheld oppskrifter og tradisjonsstoff. Boka er rikt illustrert med bilde både i fargar og svart/kvitt. Boknemnda og lokale bygdekvinnelag har gjort ein stor jobb med å samle inn stoff til boka. Utsalspris er 200 kr, evt porto kjem i tillegg. Boka blir selt gjennom lokale bygdekvinnelag og bokhandlarar i Telemark. Bergit Li SIDE 20 I BYGDEKVINNER 01/2012