Hvordan kan vi oppnå god
|
|
- Aase Børresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan vi oppnå god symptomlindring mot slutten av livet? Sør-Trøndersk Demensforum 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter
2 Disposisjon Hva er lindrende behandling? Hvem trenger lindrende behandling? Hva er livets sluttfase? Hvordan skal vi kjenne igjen livets sluttfase? Spesielle utfordringer med pasienter med demens Basal lindrende behandling Lindrende behandling i livets sluttfase
3 Palliasjon = lindrende behandling. Eget medisinsk fagområde som kjennetegnes av: Lindring av smerter og andre plagsomme symptomer, med bakgrunn i både fysiske, psykiske og eksistensielle forhold. Pasienten og familien trenger en bred tilnærming fra mange profesjoner. Lege og sykepleier vil være de mest sentrale. Men prest, fysioterapeut, sosionom, ernæringsfysiolog kan alle gi viktige bidrag i et behandlingsteam. Nærhet til hjemmet og da helst i hjemmet, står sentralt i planlegging av behandling, pleie og omsorg.
4 Palliasjon er en kombinasjon av.. Akutte (øyeblikkelig hjelp situasjoner) og mer langsomme sykdomsforløp med ulik grad av sykehusinnleggelser Krever kontinuitet rundt pasient og familie Krever god planlegging Vedvarende evaluering og eventuell endring av doser og evt. medikamenter Forutsetter et godt samspill mellom nivåer med forskjellig kompetanse
5 Kartleggingsverktøy Samtalen Visuell analog skala VAS Verbal skala Numerisk skala = ESAS-r Smertekart med registrering Familiekart
6 Samtalen Med pasient og/eller pårørende Skape tillitt Vær forberedt Gå nøye igjennom pasientens sykehistorie Lag en prioritering av pasientens smerter og eventuelle andre plager
7 Symptomkartlegging - kasuistikk Mann f. 1939, siv.ing./professor Leverkreft med metastaser, peritoneal karsinomatose, avsluttet tumorrettet behandling. Overflyttet fra SLB/St. Olavs hospital til Avd. lindrende behandling/øya helsehus for videre palliativ behandling Observasjoner: Uttalt forvirring, motorisk uro, dårlig søvn, «ukomfortabel». Svær ascites. Store væskende ødemer i bena. Dårlig matlyst. Obstipasjon. Sengeliggende. Ville helst ha det mørkt på rommet. Forsøkt symptomkartlegging med ESAS; greide ikke svare på spørsmål, men kom med lange usammenhengende «utredninger» med innlagte matematiske regnestykker Vanskelig vurdering; Smerter? Kvalme? Angst? Hva gjør vi nå? «Vi kan vel alltids gjøre et forsøk med smertekart»..
8
9 Hvem trenger lindrende behandling? I Norge har framveksten av lindrende behandling vært motivert av kreftpasientenes behov Fortsatt er offentlige styringsdokumenter vedrørende lindrende behandling tilegnet kreftpasienten Internasjonalt har man i lengre tid sett behovet for lindrende behandling også for pasienter som ikke har kreft Det er en økende erkjennelse for dette også i Norge
10 Historisk Dame Cicely Saunders så for seg en hospice omsorg for alle pasientkategorier med behov for terminal omsorg Andel pasienter med ikke-malign sykdom som omfattes av palliativ omsorg varierer betydelig fra land til land Internasjonalt var det først når mengden alvorlig syke med AIDS at det ble et visst nivå av palliativ omsorg for ikke-maligne sykdommer Tilbudet om spesialisert palliativ omsorg avhenger av det generelle pleie- og omsorgstilbudet. Dette gjelder for så vidt også for kreftpasienter i N. Pga. generelle medisinske fremskritt, dør flere som gamle med kroniske sykdom
11 Symptom prevalens studie høst 2013 Metode: En større, tverrsnitt, symptom prevalens studie ble gjennomført høsten 2013 Den ble koordinert og ledet av Kompetansesenteret for lindrende behandling i Trondheim. I denne del studien: Pasienter ved Øya Helsehus Inneliggende pasienter med kreft, St.Olavs Hospital Polikliniske pasienter med hjertesvikt, St.Olavs Hospital Inneliggende pasienter med KOLS, St.Olavs Hospital
12 Sammenligning av pasient gruppene Sykehjem N Karnofsky Performance Status Smerte Gjennomsnitt smerte Maks smerte Psykiske plager % % Kreft % % Hjerte svikt % % KOLS % % Moderate + Alvorlige PP
13 Aktuelle sykdomsgrupper i tillegg til kreft Respirasjonsvikt Kronisk hjertesvikt Progressive neurologiske lidelser Nyresvikt, leversvikt etc.
14 Palliativ omsorg for ikke malign sykdom Generelt mere langtrukkent sykdomsforløp Studier viser positiv effekt av spesialisert palliativ omsorg tidlig i forløpet Men erfaringsvis blir dette koblet på først når organspesialistene har «gitt opp» og de siste dagene nærmer seg Behov for lengre tid med parallelle løp, evt. opplæring av organspesialistene Bevissthet om at man har en dødelig sykdom Forberedelse på døden samtidig med at man skal fortsette å behandle for å leve lengst mulig Eksistensielle utfordringer Spesifikk symptomlindring KOLS, kvalitativ studie Bedring av fysiske symptomer (smerte, dyspnoe, søvnforstyrrelser) Bedret psykologisk velvære Endret syn på framtiden
15 Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende
16 Livets sluttfase Når er det? En forutsetning for god lindring i livets sluttfase er at vi kjenner den igjen og hele behandlingsteamet erkjenner at det er der pasienten er Symptomene og lindrende behandling av disse i de siste dager er svært lik for de forskjellige sykdomsgruppene
17 Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Murray, S. A et al. BMJ 2008;336: Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
18 Livets sluttfase Livets sluttfase Når det er overveiende sannsynlig at gjenværende forventet levetid er betydelig begrenset på grunn av høy alder, uhelbredelig sykdom, ulykke eller skade. Det finnes ingen entydig definisjon på dette. Både i forskningssammenheng og andre sammenhenger (økonomiske ytelser og stønader, forsikringssammenheng etc.) ser vi at dette gjerne defineres som maksimalt 6 12 måneder. I klinisk sammenheng vil man ofte definere det som uker eller dager. Terminal fase Når pasienten lider av en uhelbredelig sykdom og trolig vil dø i nær fremtid (dager eller timer). Når døden nærmer seg, ser en ofte en del typiske endringer hos pasienten som økt søvnbehov, tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie, avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste, svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring, tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke og problemer med å ta tabletter
19 Hva kjennetegner døende pasienter? Å stille diagnosen «pasienten er døende» får konsekvenser for: Pårørende Institusjonen (pasienten bør ikke flyttes) Behandlingsintensiteten
20 Endringer når døden nærmer seg Man ser som oftest en gradvis svekkelse av allmenntilstanden Alle mulige reversible årsaker til pasientens tilstand må være vurdert og bedømt som uaktuelle å behandle
21 Diagnostisering av døende «Generelt» Vekttap > 10% siste 6 måneder Progressivt synkende allmenntilstand Albumin < 25 g/l Økende avhengighet i forhold til ADL funksjoner Synkende PS (Performance Status): > 50% i seng Økende interesseløshet / initiativløshet
22 Endringer når døden nærmer seg Søvnbehovet øker Økende fysisk svekkelse, behov for sengeleie Interessen for omgivelsene minker, bevisstheten sløres, mindre respons til de nærmeste Orienteringsevnen svekkes, med tidvis eller tiltakende forvirring
23 Endringer når døden nærmer seg Interessen for å ta til seg drikke svekkes (etter hvert trengs det mindre drikke) Kun små slurker vann Problemer med å ta tabletter Denne fasen kan være kort, men kan også strekke seg over dager og uker
24 Pasienten «begynner å dø» Viktig observasjon Skifte fokus/ mål Informasjon til pårørende om fysiologiske dødstegn Orientere pårørende om «tegn»/endringer vi ser Klare og konsise meldinger
25 Barrierer for at behandlingsteamet skal behandle døende pasienter som døende Håp om at pasienten fortsatt skal leve Ingen sikker diagnose Uenighet i behandlingsteamet Manglende tverrfaglighet? Fullførelse av urealistiske eller nytteløse tiltak Svikt i gjenkjenning av nøkkelsymptomer og tegn Manglende kunnskap om å diagnostisere den døende pasienten Dårlig kommunikasjon med familie/pasient
26 De siste levedager Sirkulasjon: Endret perifer sirkulasjon. Cyanose og marmorering på lepper, hender og føtter. Endret hudfarge Nese, ører og hender er kalde Pulsen blir hurtigere og svakere Respirasjon: Endret respirasjon, veksler mellom hurtig og langsom, dyp og overflatisk, kortere eller lengre pauser Økende surkling (dødsralling) Andre symptomer: Endret temperaturregulering Urinretensjon, inkontinens Rastløshet, terminalt delir I lengre perioder ikke kontaktbar
27 Terminal uro Uro/forvirring - en naturlig del av en dødsprosess All uro er ikke tegn på smerte Kan utløses av dehydrering, økende nyresvikt, opioider
28 «De siste 48 timer» - alle er ikke like Ikke alle døende pasienter har alle funn: Noen er oppegående til siste dag Noen er våkne til de dør Noen spiser og drikker til siste dag Noen dør «plutselig» Hos noen varer døds-fasen mye lengre enn 48 timer!
29 Viktig! Alle akutte, nye endringer må tas alvorlig Ikke tenk likt om alle Årsak til endringer kan være: Dehydrering «Overdosering» av opioider Akutt infeksjon / sepsis Hyperkalsemi eller hypo/hyperglykemi evt andre metabolske endringer mm
30 Demens Definisjon: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd. Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv Prevalens Sjelden før 60 år 1% når 65 år Prevalensen dobles for hvert 5. år (levealder) 2011: i N 2050: i N
31 Årsaker Alzheimer 60% Vaskulær demens 25% Lewy Body demens 10% Frontotemporal demens 5%
32
33
34 Psykiatriske symptomer og problematisk adferd
35 Behandling Optimaliser smerte og symptombehandling Depresjon; SSRI Irritabilitet, agitasjon, angst; SSRI Behov for rask sedasjon; Sobril Psykotiske symptomer/aggresjon; Respiridone Hvis neuroleptika eller medisiner mot angst Kort behandling en kur på 2 uker Bestem start og slutt dato Evaluer!
36 Symptomkontroll Forebygging av plager Vurdering av symptomer Behandle symptomer
37 Forebygging av vanlige plager Vanlige plager Obstipasjon Urinretensjon/inkontinens Infeksjoner Aspirasjon Fiberrik kost, laksantia Hyppig skifte leie i seng for å forebygge liggesår og pneumonier Godt munnstell Fallforebygging Gjennomgang medikamentliste Ved behov dosering av medikamenter mot smerter, kvalme, angst, sekretstagnasjon
38 Vurdering av symptomer Mangler optimale verktøy for symptomvurdering av pasienter med demens Endret oppførsel, væremåte. Kroppsspråk Identifiser årsaken til endret oppførsel Symptomer på smerte? Tidligere sykdommer Undersøk pasienter Utelukk forstoppelse, urinretensjon, brudd, infeksjon Liberalt bruk av smertestillende Evaluer!
39
40 «Føre var samtale» (Advance care planning) HLR Pasienter med demens har betydelig lavere overlevelsesprosent Stor risiko for komplikasjoner. Brudd (påfølgende store smerter), forverret kognitiv svikt Sykehusinnleggelser Økt dødelighet og risiko for komplikasjoner Forvirring, fall, slutter å spise, inkontinens, infeksjoner, økt funksjonsfall Ernæring vanlig at pasienter med langtkommen demens slutter å spise Ernæring via Nasogastrisk sonde: Påvirker ikke overlevelse. Forhindrer ikke aspirasjonspneumoni. Antibioitikabehandling av infeksjoner
41 Pause!
42 Symptombehandling de vanligste plagene Smerter Angst Delir Kvalme
43 Palliativ smertebehandling Den riktige dosen av analgetika er den dosen som gir smertekontroll uten uholdbare bivirkninger. Enkelte pasienter kan greie seg med regelmessig paracetamol, mens andre trenger perorale doser tilsvarende morfin i overkant av 1000 mg/dag (og mer) % av palliativ smertebehandling kan følge standard retningslinjer.
44 Non-opioide analgetika Paracetamol Sørg for høy nok dosering Stort potensiale ved ikke maligne, kroniske smerter (Artroser, muskelsmerter, etc.) po. iv. Non-steroide antiinflammatoriske medikamenter Bivirkninger: GI-tractus, hjertesvikt, nyresvikt, blodbildet Sjeldent aktuelt til pasienter over 70 år Adm.: po. supp. iv. Kortikosteroider Stor palliativ betydning i forhold til kreftpasienter (leverkapselspreng, tumor/ødem, hjernemetastaser, skjelettmetastaser, malign tarm obstruksjon, medulla kompresjon) Mange bivirkninger ved langtidsbruk Adm. po. iv. sc.
45 Opioider Mange typer med Likheter og ulikheter Ikke så store ulikheter på systemnivå som på individnivå Effekter Bivirkninger Virkningsmåte Gir muligheter for å skifte opioid for om mulig bedre bivirkningsprofilen Stort doseringspenn Forskjellige administrasjonsformer Bør være mulig å finne et opioid for enhver utfordring!
46 Trinn 2 i smertetrappen? Morfin po : Kodein po = 1:10. Dvs. 1 Paralgin Forte tilsvarer Morfin 3 mg 6 Paralgin Forte tilsvarer Dolcontin 10 mg x 2 Fordeler med Dolcontin Jevnere dosering Bivirkningene blir verre med store svingninger i serumnivå opiod Oppnår å skille opioid og paracetamol doseringen
47 Per oral administrasjonsform 1.valg hvis mulig Grundig pasientinformasjon (evt pårørende informasjon) Sette opp en plan for opptitrering og evaluering Behandle gjennombrudds-smerter (1/6-1/10 av grunndosen) Korttidsvirkende vs. langtidsvirkende medikamenter Mixtur kan være et alternativ
48 Hvilket opioid skal man velge? Morfin Dolcontin, Vår anbefaling Oxynorm - Oxycontin Targiniq? Fentanyl plaster Hva med Norspan plaster? Palladon
49 Praktisk tilnærming; etter dagens retningslinjer er Morfin førstevalget. Starte med Dolcontin (gitt hver 12. Time), gi Morfin ved behov, evaluere hvert døgn for oppjustering av Dolcontindosen (øke dosen % pr. døgn). Dolcontin skal ikke knuses eller tygges Noen pasienter har behov for langtidsvirkende medikament hver 8. Time. Husk alltid; ved behovsmedikasjon 1/6-10 av døgndosen (10-25 %) Vurder lavere startdose hos eldre
50 Buprenorfin Norspan depotplaster Kan forsøkes hos eldre med ikke-maligne smerter. Vanligvis ikke høyt nok dosert for kreftsmerter
51 Fentanyl Depotformulering i Durogesic plaster Virkningstid 3 døgn, men man kan oppleve redusert effekt 3. døgn Velegnet ved stabile smerter spesielt der pasientene ikke greier å ta tabletter og samtidig det er vanskelig å få til kontinuerlig s.c. behandling. Effekt i forhold til morfin, se omregningstabell En del eldre har mindre bivirkninger i forhold til kvalme og forvirring sammenlignet med morfin
52 Bivirkninger opioider Trøtthet og kognitiv påvirkning: informasjon om at dette som oftest er forbigående, men dette kan også være et problem ved bruk av kortvirkende opioider Obstipasjon: profylaktisk avføringsmiddel (ingen bedre enn andre, best i kombinasjon) Kvalme: evt. Antiemetika Kløe Munntørrhet: Vann, munnstell Sjelden: mareritt, delirium, hallusinasjoner, urinretensjon, motorisk uro/rastløshet, myoclonus, respirasjonsdepresjon Dette kan være symptomer på overdosering
53
54 Delir: Lira (lat): Åkerfure; spor De lirium: Fra sporene; avsporet Kan pasienten komme på sporet igjen?
55 Epidemiologi Prevalens Økende fram mot døden Siste 2-3 døgn opp mot 80-90% Hypoaktiv og hyperaktiv form Nyere studier tyder på at opptil 2/3 er hypoaktiv form
56 Medisinsk behandling terminalt delir Haloperidol er 1. valg. Start lavt. Døgndose opp til 20 mg/24 t. Per oralt, i.v. s.c. (f.eks. i smertepumpe) Midazolam spesielt i forhold til agitasjon og uro/rastløshet. Doser 2-50 mg/24 t. Start med lave doser trapp raskt opp
57 Avslutningskommentar delir: Delir oppleves svært traumatisk for både pårørende og pleiepersonell (og pasient) Pårørende ofte ukjent med delir fra før Delir hos palliative pasienter er et dårlig prognostisk tegn Viktig med god kommunikasjon med pårørende
58 Angst Prevalens Som et symptom: 30% Som diagnose: 10%
59 Angst Tilpasningsforstyrrelse Sorg Fortvilelse Normal reaksjon Bekymring
60 Diagnostikk ESAS Angst må spørres om Hvor ille skal man tillate seg å ha det? Hvor mye angst skal vi tillate før vi gir hjelp?
61 Forebygging/behandling Omfattende palliativ behandling som starter tidlig i sykdomsforløpet Terapeutisk allianse Eksistensielle utfordringer blir tatt hånd om Nettverk Familie Venner Helse- og omsorgspersonell Tillit til helsepersonell Aktiv lytting: Bli sett som den man er Empati: Bli forstått Sikkerhet: Bli tatt vare på Trygghet!
62 Medikamentell behandling Benzodiazepiner P.o. Oxazepam Sc./i.v. Midazolam Uro/angst på slutten av livet: Midazolam 2 mg som trappes opp til tilfredsstillende effekt Noen får uventet, betydelig angst de siste levedøgn
63 Kvalme Diagnostiser årsak hvis mulig Obstipasjon Bivirkninger av medikamenter/ernæring Infeksjoner Intrakraniell tumor Angst Etc. Behandle årsak? Behandle i forhold til årsak
64 Kvalmebehandling Behandle i forhold til årsak Metoklopramid (Afipran ) Motilitetsstimulerende Haloperidol (Haldol ) Ondansetron (Zofran ): Hemmer reseptorstimulering fra serotonin intraabdominalt Steroider Når ikke annet fungerer
65 Subcutan administrasjon Svelgvansker Moderate til sterke smerter hvor po. behandling ikke kan gjennomføres og/eller ledsaget av uakseptable bivirkninger og/eller for dårlig smertelindring Utilfredsstillende absorbsjon via GI - traktus Livets sluttfase
66 Subcutan administrasjon Gir jevn plasmakonsentrasjon ved kontinuerlig infusjon Mulighet for støt ved behov Enkel i bruk også for pasient og pårørende Niki-sprøytepumpe CADD-Legacy (Blandes på sykehusapoteket. Varer opptil en uke) (Blander selv. 24 t) Niki T34
67 Sprøytepumpe Subcutan kontinuerlig infusjon Kan kombineres med andre medikamenter (Opptil 3 (4) medikamenter): Afipran ved kvalme, start 20-40mg/24t Haldol ved kvalme/delir, start 1-2mg/24t Midazolam ved angst/uro, start 2-4mg/24t Somatostatin ved subileus/ileus, start 0,3mg/24t Buscopan ved ileus,(subileus), start 40-60mg/24t Morfin sc. dose, 1/3 av po. NB! Det er forskjellige konverteringsformler for de forskjellige opiatene
68 Behandling de siste dager Dess nærmere man kommer døden, jo mere lik blir symptomene for de forskjellige sykdommene og dermed også behandlingen for alle pasienter uansett sykdom Ender ofte opp med en subcutan pumpe med Opiat Anxiolytica Kvalmedempende Antipsykotika
69 Case II: Kvinne f.-29 Bosted: Aldershjemmet, Ilulissat, Grønland Innlagt lokalsykehuset med Hb 4 og trombocytter 5. (Normalt > innebærer akutt blødningsfare) Normal hematologi for 6 mnd. siden Orienterende UL abdomen normal Påviser ingen pågående blødning Tilfeldig vaktlege (dansk pensjonert gynekolog) ønsker å overføre henne til et større sykehus (Nuuk 560 km borte. Kun fly- og skipsforbindelse) for diagnose og behandling
70 Sykehuset i Ilulissat med ca. 15 senger. Få ressurser, men med den flotteste utsikt man kan tenke seg..
71 WHO sine krav til pleie av døende Pasienten skal være informert om sin tilstand Enerom Slippe å være alene Få lindring av smerte og andre symptomer Skal kunne få medikamenter sc og at sentrale medikamenter som analgetika, antiemetika og anxiolytika skal være tilgjengelig Pasienten skal gis mulighet til å snakke om åndelige og eksistensielle spørsmål
72 Tiltaksplan Pasienten og pårørende har fått informasjon om og er forberedt på at pasienten er døende Seponering av uhensiktsmessig behandling Optimal lindring av plagsomme symptomer Pasientens eksistensielle og åndelige behov ivaretatt Pårørende er inkludert og ivaretatt Tilstanden dokumenteres i dokumentasjonssystemet
73 Kommunikasjon
74 Kommunikasjon Familiesamtalen: Når er riktig tidspunkt i en pasients forløp? (ved ankomst sykehjemmet?) Hvem har ansvar for at dette skjer? Hvem skal være med? Samtale med pårørende når pasienten er døende? Pårørendesamtalen. Når? Hvem deltar?
75 Pårørendesamtale Tid: Samtalen avtales så raskt som mulig etter at pasienten er vurdert som døende Varighet: Ca. 30 minutter Ansvar: sykepleier (evt lege) Deltagere Sted: Sykehus / sykehjem: På egnet samtalerom hvor man kan sitte mest mulig uforstyrret Hjemmetjeneste / fastlege: Hjemmebesøk, evt. på fastlegens kontor
76 Pårørendesamtale En planlagt og strukturert samtale med pårørende til døende pasienter Pårørende kan fritt komme med sine spørsmål og bekymringer En åpen dialog med vekt på informasjon for å sikre forståelse av situasjonen og bidra til trygghet hos pårørende for at den døende skal få god symptomlindring
77 Pårørendesamtale / innhold Informasjon om tilstanden hvordan vi oppfatter pasientens tilstand Hvilke plager som kan oppstå Hvilken plan vi har for å lindre disse plagene Behandlingsavklaring - Behandlingsbegrensning Plan for symptomlindrende behandling Få pårørendes synspunkter
78 Pårørende «Det som skjer i de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår, eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer vegen gjennom sorg.» (Cicely Saunders)
79 Case II forts. Etter pårørendesamtale bestemt at hun skal få litt blod og overføres tilbake til aldershjemmet Hvis hun hadde blitt flyttet til Nuuk og dødd der, måtte pårørende ha dekket flytting av liket tilbake til hjemsted
80 Væskebehandling Parenteral væskebehandling nødvendig? Internasjonalt får de fleste pasienter som dør av kreft på sykehus iv væskebehandling, og de fleste som dør på hospice får ikke dette. Oppfatning av at hydrering reduserer risiko for delir og at dehydrering kan resultere i akkumulering av aktive opiatmetabolitter. I Norge mere restriktiv med væskebehandling. Gis utfra behov og ikke som standard Hvis godt hydrert til de siste dagene, stor risiko for relativ overhydrering siste dager og timer Lungeødem Betydelige plager med dødsralling
81 Symptombehandling av den døende Sammensatt sykdomsbilde hos palliative pasienter Smerter Dyspnoe Angst Kvalme Delirium Fokus endrer seg noe hos døende Ren lindring Manglende evne til å innta per orale medikamenter, utilfredsstillende absorbsjon fra GI-traktus
82 Symptombehandling av den døende Vi kan i den døende fasen klare oss med 4 medikamenter, men det er store individuelle forskjeller blant våre pasienter både når det gjelder medikamenter og doser Morfin (eller andre opioider) Haldol Midazolam (andre benzodiazepiner) Glycopyrron (Robinul)
83 rin/de_fire_viktigste_medikamentene.pdf
84 Noen praktiske kommentarer: Dersom behov for en enkeltdose morfin ved behov; sett en sc nål og gi boluser Dersom behov for flere enn 4 boluser pr døgn, vurder kontinuerlig sc administrering med pumpe Dersom behov for flere medikamenter vurder sc pumpe HUSK ved bolus på sc pumpe vil det gis bolus med alle medikamentene! Ved uro er Stesolid et godt medikament (mange ulike adm.former)
85 Case II forts. Hun fikk 2 enheter SAG Symptomer: Sterke smerter Delir Sannsynligvis betydelig angst Startet med Morfin 2,5 mg sc og Midazolam 0,5 mg sc x4 og Haldol 0,5 mg sc x2 Morfin 2,5 mg sc og Midazolam 0,5 mg sc ved behov Flyttet tilbake til aldershjemmet neste dag Ved tilfeldig besøk på aldershjemmet 4 dager senere er hun relativt godt symptomlindret
86 Aldershjemmet er bemannet bare med ufaglærte, men med mulighet for tilsyn av hjemmesykepleier på dagtid. De har mulighet for gi faste doser med medisiner sc.
87 Lindrende behandling i livets sluttfase Diagnoseuavhengig Behovet/symptombelastningen som har betydning Tilpass behandlingsopplegg til ressursene gjør det så enkelt som nødvendig Det er svært enkelt å gi alle en mindre plagsom dødsprosess!
88 Referanser: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Legeforeningens nettkurs (kompetanseområdet palliativ medisin) Håndbok i Lindrende Behandling, Universitetssykehuset i Nord-Norge Norsk legemiddelhåndbok 2013 Kreftforeningen.no / Spørsmål om døden Kompetansesenteret i lindrende behandling Vest Livets siste dager Medikamenter for symptomlindring Rosland JH, von Hofacker S, Paulsen Ø. Den døende pasient. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 4: 126: Bruera E et al. Parenteral Hydration in Patients with advanced cancer: A Multicenter, Double-Blind, Placebo-Controlled Randomized Trial Trondheim kommune: Omsorg og behandling ved livets slutt
89 Takk for oppmerksomheten!
DEN AVKLARENDE SAMTALEN
DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerÅ gjenkjenne den døende fasen
Å gjenkjenne den døende fasen Parallellsesjon II Praktisk palliasjon Landskonferansen 2016 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Skal man gjøre noe for den døende, og dennes pårørende,
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerBakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring
Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere
DetaljerLindrende behandling ved livets slutt
Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely
DetaljerFigure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:
Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life Progressiv kronisk sykdom Forberedende kommunikasjon Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:958-959 Copyright 2008 BMJ Publishing Group Ltd.
DetaljerBehandling når livet nærmer seg slutten
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerDemens og palliasjon
Demens og palliasjon Nasjonal konferanse for alders- og sykehjemsmedisin Trondheim 070317 Peder Broen Overlege Øya Helsehus Fastlege Saupstad Legesenter Demens Definisjon jfr. ICD 10: «Demens er et syndrom
DetaljerDEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem
DEN DØENDE PASIENTEN Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem Pasienten er døende. Er pasienten døende? En viktig og ofte vanskelig klinisk vurdering. PASIENT KAN VEKSLE MELLOM BEDRING
DetaljerTotal pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:
Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs
DetaljerLindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014
Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende
DetaljerDe 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase
De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,
DetaljerProsjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten
Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum
DetaljerSmertebehandling og symptomlindring på sjukeheim
Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner
DetaljerNår er pasienten døende?
Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter
DetaljerAvklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle
DetaljerDen døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerLindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid
Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.
Detaljer2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at
DetaljerFoto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden
Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer
DetaljerPRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS
PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Oppstartsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Tilpasset av aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Trinn 1-10 Grunnleggende
DetaljerFORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?
FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning
DetaljerWHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol
Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerLUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS
NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk
DetaljerGrunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015
Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min
DetaljerNår er en pasient døende?
Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
Detaljer«Den gode død i sykehjem»
«Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i
DetaljerKartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier
Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?
DetaljerSubcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring
Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.
DetaljerDelirium hos kreftpasienter
Delirium hos kreftpasienter Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Litteratur Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerOmsorg i livets siste fase.
Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),
DetaljerNår livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10
Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerSmertebehandling Lindring under midnattsol
Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger
DetaljerLivets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase
Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Overgangsundervisning Utarbeidet i 2015 www.helse-bergen.no/palliasjon Liverpool Care Pathway ( LCP) Hva gikk galt????? Evidensbasert veiledende
DetaljerHvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.
Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerTiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund
Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier 16.04.13 Kristiansund } Hva er LCP; bakgrunn for og gjennomgang av } Bidrar innføring av LCP til bedre ivaretakelse
Detaljeralgoritmer Harriet Haukeland
algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt
DetaljerDelirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016
Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerOmsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012
Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim 9.5. 2012 Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient Aart Huurnink Lindrende
DetaljerNår livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11
Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål
DetaljerEtiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.
Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø 03.06.15 Mat og drikke Fysiologiske behov Sosialt Nytelse 3 forskjellige
DetaljerKursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling
Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert
DetaljerLindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase
Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerPALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon
DetaljerHvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?
Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerPALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU
DetaljerPALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM
PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon
DetaljerBehandling og pleie ved livets slutt
Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerLindrende behandling
Lindrende behandling Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Marc Ahmed Geriatrisk avdeling marahm@ous-hf.no 26.04.12 Dødssted 2008 -SSB- 60 50 40 30 20 10 Sykehus Omsorgsinstitut Hjemme 0 Alle
DetaljerBehandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus
Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012
DetaljerDen døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier
Den døende pasienten Behandling, pleie og omsorg. Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Prosjektmidler fra Helsedirektoratet innen Lindrende behandling Gjennomført i Porsgrunn kommune i regi
DetaljerPalliativ behandling av gamle
Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling
DetaljerProgram. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo
Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid
DetaljerÅ ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune
Å ta i bruk tiltaksplan for døyande i Kvinnherad kommune Den døyande pasienten WHO- har utarbeida retningslinjer for behandling av døyande: den døyande skal vere informert om at han er døyande for å kunne
DetaljerFastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon
Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden
DetaljerFar Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)
Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerUtfordringer ved pleie og behandling av narkomane
Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling
DetaljerEn forutsetning for god palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. LCP Erfaringskonferanse 12.11.2015
LCP Erfaringskonferanse Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min død
DetaljerHvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?
Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker
DetaljerDepresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013
Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier
DetaljerPALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM
PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg
DetaljerPalliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem
Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og
DetaljerPalliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014
Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerLindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess
Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et
DetaljerNår avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune
Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune Disposisjon Kasuistikk fra mitt sykehjem Noen tall Samhandlingsreformen Forutsetninger for god behandling
DetaljerLCP fra legens ståsted
LCP fra legens ståsted Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem Stavanger 28.11.12 aart.huurnink@stavanger.kommune.no www.isipalliasjon.no Den døende pasient Hvordan kan vi sikre kontinuitet,
DetaljerMedikamenter og tiltaksplan ved livets slutt
Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt Kristian Jansen Sykehjemslege, fastlege Spes. Allmennmed. Allmennmedisinsk Forskningsenhet (AFE), Bergen Disposisjon Å diagnostisere døden Medikamentforordninger
DetaljerPalliasjon i sykehjem. Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11
Palliasjon i sykehjem Anne-Marthe B. Hydal 22.9.11 Kongsbergmodellen i palliasjon Kommunen har de siste årene jobbet systematisk for å sikre en helhetlig behandlingskjede for alvorlig syke og døende. 2002
DetaljerLiverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes
Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende Presentasjon av LCP på fagdagen 25.09.13 Anne Herwander Kvarsnes Hva er LCP? En tiltaksplan / Et dokumentasjonsverktøy
DetaljerPraktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken
Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske
DetaljerDisposisjon. Delirium blant kreft / palliative pasienter. Kasuistikk. Hva er delirium? Kasuistikk forts. Diagnose: Delirium hypoaktiv type
Disposisjon Delirium blant kreft / palliative pasienter Jon Håvard Loge Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo Hva er delirium? Kasuistikk Diagnose-kriterier Forekomst Praktisk diagnostikk og
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerPALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM
PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS
DetaljerRoller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag
Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold
DetaljerOmsorg og behandling ved livets slutt
Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune november 2014 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og
DetaljerFagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12
Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerDitt medmenneske er her
Vestfold Sandefjord kommune Ditt medmenneske er her Ditt medmenneske som venter på din kjærlighet, men som savner aktelse og vennskap. Ditt medmenneske som du virkelig kunne hjelpe hver dag på ny, med
Detaljer