Omsorg og behandling ved livets slutt

Transkript

1 Søbstad helsehus Omsorg og behandling ved livets slutt Ønsket bilde fra istock Trondheim kommune november 2014

2

3 Innhold OMSORG OG BEHANDLING I LIVETS SLUTTFASE...4 Bakgrunn, standard, forutsetninger og kompetanse, ivaretakelse av personale, andre føringer og implementering STANDARD Kommunikasjon med pasient og pårørende Åndelige og eksistensielle støtte Smerter Kvalme Angst, uro og delir Pustebesvær og surkling...15 Aktuell/ anbefalt medikamentell behandling: Munntørrhet ernæring og væsketilførsel Eliminasjon...17 Aktuell/ anbefalt medisinsk/ medikamentell behandling: Sengeleie Når døden inntreffer - ritualene...19 Ulike livssyn som utfordring i omsorgsarbeidet...19 Vedlegg: Kartleggingsverktøy ESAS...20 Kroppskart...21 LCP...23 Referanser...30 Annen aktuell litteratur

4 Omsorg og behandling i livets sluttfase Bakgrunn Kommunene har ansvar for at pasientene får et faglig forsvarlig og kvalitativt godt tilbud fra helse- og omsorgstjenestene. Dette gjelder også en verdig avslutning på livet (1). Pasienter dør i alle aldre og med mer komplekse sykdomsbilder enn tidligere. Flere har ønske om å være hjemme og om mulig avslutte livet i eget hjem. For å kunne imøtekomme behovene og gi pasienter og deres pårørende god omsorg og behandling trengs palliativ kompetanse og forståelse hos helsepersonell (2). En særlig utfordring er møtet med den døende pasienten med kognitiv svikt. Dette utfordrer både kompetanse og forståelse hos helsepersonell til å observere behov hos pasienten. Denne standarden er en revidert utgave av Trondheim kommunes standard Omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase 2007 (3). Denne reviderte utgaven Omsorg og behandling i livets sluttfase gjelder for pasienter både i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Standard En standard er et definert nivå av kvalitet. Ved å følge standarder innen et fagområde, sikres kvaliteten til et definert minimum. Kvalitetskrav til omsorg og behandling vil bidra til at flere pasienter får god symptomlindring. God lindrende behandling er basert på helhetlig omsorg og tverrfaglig tilnærming der den medisinske behandlingen av pasientens symptomer kombineres med kunnskapsbasert omsorg. Denne omsorgen må være en integrert del av den generelle omsorgen i virksomheten. 4

5 Hensikten med standarden er å sikre at pasienter får en verdig avslutning på livet og at pårørende er ivaretatt. Noen av områdene gjelder livets siste fase (timer og dager) mens andre områder gjelder siste leveuker. Standarden fokuserer på mål og hva vi skal oppnå. Standarden omhandler 4 hovedområder: Forebygging og lindring av fysiske symptomer Åndelig / eksistensiell støtte Tiltak rettet mot psykiske symptomer Informasjon og kommunikasjon Alle iverksatte tiltak må evalueres kontinuerlig og til en hver tid være tilpasset pasientens behov. Forutsetninger og kompetanse Hvordan pasienter og pårørende blir møtt og lyttet til har stor betydning for om pasientene opplever trygghet og livskvalitet ved livets slutt. Ved overflytting av pasienter må det dokumenteres hva pasienten er informert om i tilknytning til sin tilstand slik at samtalene kan følges opp på en god måte. Dette kan for eksempel være mål for behandlingen, samtaler vedrørende åndelig støtte, håp, symptomlindring osv. En annen viktig forutsetning er at hjelpeapparatet oppleves forutsigbart og tilgjengelig, både i hjemmet og i institusjon. Helsepersonale har ansvar for å kartlegge behov og legge til rette for helhetlig tverrfaglig omsorg og behandling. Pasientens pårørende er en viktig ressurs og samarbeidspart. Ansvarlig sykepleier skal i samarbeid med behandlende institusjonslege/ fastlege kartlegge pasientens situasjon. Lege og ansvarlig sykepleier skal gjennomføre en førstegangssamtale med pasient og eventuelle pårørende. Samtalene tar utgangspunkt i pasientens behov og ønsker, og skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Helsepersonell må gjenkjenne og håndtere endringer og vendepunkter i pasientens sykdomsutvikling. Det er viktig at det er utarbeidet klare retningslinjer, med skriftlige delegasjoner fra legen, som sikrer oppfølging 5

6 gjennom hele døgnet for å unngå unødvendig bruk av legevaktsleger og innleggelse i sykehus. Samarbeid med andre faggrupper er viktig i forhold til oppfølging av døende. Fysio- og ergoterapi bistår ved behov for kartlegging og lindring av symptomer og tilrettelegging ved behov for teknisk utstyr og hjelpemidler. Sosialtjeneste bistår med hensyn til sosiale og økonomiske forhold og problemstillinger. Det skal legges til rette for at pasienten får støtte i arbeidet med åndelige og eksistensielle tema. I enkelte situasjoner kan det være hensiktsmessig å ta kontakt med andre fagressurser for råd, veiledning og informasjon. Dette kan for eksempel være: Trondheim kommune - Lindrende avdeling, Øya Helsehus - Kreftkoordinator i kommunen - Utviklingssenter for sykehjem Sør-Trøndelag, Søbstad helsehus St Olavs Hospital, kreftklinikken - Regionalt Kompetansesenter i lindrende behandling - Seksjon for lindrende behandling (SLB) - Palliativt team Kreftlinjen Kirken/ livssynsorganisasjoner Ivaretakelse av personalet Å arbeide med alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende er både følelsesmessig og faglig utfordrende. For å videreutvikle faglig og personlig kompetanse må personalets reaksjoner i møte med døende og deres pårørende bearbeides. Arenaer for faglig etisk refleksjon der personalet kan motta støtte og bearbeide egne reaksjoner må etableres som en del av virksomheten (4). 6

7 Andre føringer I pasientrettighetsloven (5) stilles det krav til at pasienten Skal få informasjon om sin helsetilstand Skal ha anledning til å slippe å få informasjon hvis han ikke ønsker det selv Skal få medvirke til valg av behandlingsmetoder Kan reservere seg mot livsforlengende behandling Pasientens samtykke står sentralt ved alle behandlingsavgjørelser. Ved demens eller forvirring blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen. Hva ville pasienten selv ha ønsket i den foreliggende situasjonen? Når vi ikke lenger kan spørre pasienten selv er det helsepersonellet som må ta avgjørelser om evt. avbrudd av livsforlengende behandlingstiltak i dialog med pårørende (5). Brukermedvirkning og medbestemmelse skal ivaretas på en slik måte at pasienten sikres nok informasjon om alle sider av helsehjelpen for å kunne foreta valg. Pasientens samtykke står sentralt ved alle behandlingsavgjørelser. Brukermedvirkning og medbestemmelse skal ivaretas på en slik måte at pasienten sikres nok informasjon om alle sider av helsehjelpen for å kunne foreta valg. Når pasienten selv ikke er i stand til å uttrykke hva han/ hun ville ha ønsket i den foreliggende situasjon, blir formodet eller presumert samtykke den sentrale utfordringen. Hva ville pasienten selv ha ønsket? I en slik situasjon er det helsepersonellet som må ta avgjørelser på pasientens vegne i dialog med pårørende. Helsepersonelloven 10a viser til helsepersonellets plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Dersom pasienten har mindreårige barn skal helsepersonell legge til rette for tilpasset informasjon og nødvendig oppfølging (6). 7

8 Implementering Standarden skal være tilgjengelig på den enkeltes enhet i Kvaliteket og gjelder for både sykehjem, helsehus og hjemmetjenester. For å sikre kvalitet på omsorg og behandling ved livets slutt, er det nødvendig at enhetene arbeider kontinuerlig og målrettet med kompetanseheving og implementering av standarden. Dette innebærer blant annet: Kompetanseheving for personalet. F.eks: - Undervisningsprogram innen palliasjon. - Hospitering ved palliativ enhet både i kommunen og ved St Olavs Hospital. Opplæring i praktiske ferdigheter. Faglig veiledning og etisk refleksjon. Standarden vil bidra til at ledere og helsepersonell blir bevisste på hvilke områder de i dag yter god omsorg og behandling til pasienter i livets sluttfase og på hvilke områder dette kan forbedres. Mål: Pasienten kan dø med verdighet og pårørende er godt ivaretatt. 8

9 STANDARD 1. Kommunikasjon med pasient og pårørende Selv om mange alvorlige syke er forberedt på at døden kommer, kan vi ikke ta det for gitt. Ved å våge å gå inn i en samtale om pasientens situasjon og eventuelt om døden, hjelper en ofte pasienten til å sette ord på bekymringer eller tanker om det som ligger foran. Ved å stille åpne spørsmål, som f. eks: Hvordan har du det? Hva føler du? Kan du fortelle mer om dette? kan man i den første fasen få pasienten til å fortelle. Både den som skal dø og de nære pårørende gjennomlever tapsprosesser som har store konsekvenser for den enkelte, og mange trenger støtte gjennom angsten og sorgen (7). I terminalfasen ligger utfordringen ofte i å vurdere hva som er riktig behandling og vurdere når pasienten er døende. Utfordringen er ikke bare å erkjenne at døden er nært forestående, men også å formidle dette til de som er avhengig av en slik informasjon (10). Det gjelder pasienten dersom de kognitivt er i stand til å forholde seg til informasjonen, og det gjelder de pårørende og pleiepersonalet. Helsepersonell skal også legge til rette for og tilpasse informasjon til barn og unge som pårørende (6). Pårørende kan oppleve at de har liten innflytelse på hva som skjer rundt pasienten i livets sluttfase. Dette kan skape usikkerhet, frustrasjoner og konflikter mellom pårørende og helsepersonell. Et slikt følelsesladet spenningsfelt kan reduseres vesentlig hvis helsepersonell har et åpent og reflektert forhold til døden og er trygg i møtet med den døende og de pårørende (8). Saklig informasjon om dødsprosessen og de forandringer som finner sted hos den døende, er viktig for å ivareta de pårørende (9). Trondheim er en by med et stort etnisk mangfold. I møte med pasienter med innvandrerbakgrunn og deres pårørende kan ulike verdier og forventninger by på utfordringer. 9

10 En god kartlegging av pasientens og pårørendes livssyn, holdninger og ønsker er dermed avgjørende. Før en slik kartlegging gjennomføres skal behovet for tolk vurderes. Mål: Pasient og pårørende er forberedt på at livet går mot slutten Dette innebærer: A: Ved brukersamtale og oppfølgingssamtaler Å skaffe seg innsikt i pasienten og pårørendes verdier og livssyn Å få avklart pasientens forventninger og krav til behandling og omsorg når døden nærmer seg B: Ved føre-var samtaler når livet går mot slutten Pasient og pårørende tilbys samtale med lege og ansvarlig sykepleier der man formidler - at døden er nært forestående - hvilke fysiologiske forandringer man kan forvente fram mot døden inntreffer - hva personale vil gjøre for å lindre plagsomme symptomer - og avklarer hva som er viktig for pasienten og eventuelt familien Pårørende kontaktes når pasientens tilstand forverres (etter avtale) Pårørende gis mulighet for tilstedeværelse og overnatting Pasienten skal slippe å være alene Pasienten har enerom 10

11 2. Åndelig og eksistensiell støtte Lindrende omsorg integrerer åndelig og eksistensiell støtte i møte med døden. Den enkeltes tro og livssyn har betydning for hvordan pasienten opplever og tolker sin situasjon. Det er viktig å gjøre seg kjent med pasientens verdier og kulturelle eller religiøse bakgrunn. Samtidig må en være oppmerksom på at utfordringer og behov endrer seg underveis. Sykdom og død kan aktivere en latent livssynmessig tilhørighet. Åndelige og eksistensielle tema handler gjerne om relasjoner til andre mennesker, til livet eller en høyere makt. En kan nærme seg de eksistensielle temaene ved hjelp av åpne spørsmål, som f.eks: Hva er viktig for deg nå? Hva håper du på? Hva er du bekymret for? Virksomheten/ enheten bør skape samarbeid med den lokale prest/ diakon eller andre aktuelle ressurspersoner. Mål: Pasienten opplever støtte i forhold til eksistensielle og åndelige tema Dette innebærer at: Virksomheten har rutiner for å innhente informasjon om pasientens åndelige behov. Sykehjemmet legger til rette for at pasientens uttrykte ønsker blir imøtekommet. Anbefalt verktøy: Ulike livssyn som utfordring i omsorgsarbeidet: 11

12 3. Smerter Lindring av plagsomme symptomer står sentralt i behandlingen av døende. Kvaliteten på omsorgen ved livets slutt bør sikres ved kontinuerlig kartlegging og lindring av symptomer og plager som nedsetter pasientens livskvalitet. Grunnet kommunikasjonsvansker er mange ikke i stand til å formidle subjektiv smerteopplevelse. Disse pasientene er avhengige av at omsorgspersoner har evne til å tolke ikke-verbale tegn som kan tyde på smerte, og at dette følges av tiltak for utredning og behandling. Forskning viser at sykehjemspasienter med demens eller kognitiv svikt sjeldnere får smertestillende behandling enn kognitivt velfungerende (11). En grunnregel er å benytte enkle metoder for å måle smerte og andre subjektive symptomer hos pasienter. En måte å tydeliggjøre dette på er å benytte ESAS-skjema (numerisk rangeringsskala 1 ), som anbefalt i Norsk Standard for Palliasjon, også hos pasienter som har lett til moderat kognitiv svikt (12). Mål: Pasienten er sikret god smertelindring Dette innebærer at: Pasientens smerter kartlegges fortløpende Det utarbeides en plan for smertebehandlingen Pasienten får god smertelindring hele døgnet Pasienten skal kunne få medikamenter subkutant og/eller intravenøst Ikke-medikamentelle metoder for smertelindring (berøring, bevegelse, musikk med mer) er tilgjengelig 1 Registrering av pasientens symptomer på en skala fra 0-10 (0 = ingen og 10 = verst tenkelig). Kan fylles ut av pasienten selv og ved intervu-registrering eller bygge på observasjoner fra helsepersonell 12

13 Anbefalt verktøy Symptomkartleggingsverktøy: ESAS Edmonton Symptom Assessment Scale Kroppskart LCP Liverpool Care Pathway Tiltaksplan for å kvalitetssikre omsorgen til døende Aktuell medikamentell behandling: Paracet tbl 1g x 3-4 Opiater Morfin (Dolcontin) Oxycodon (Oxycontin, Oxynorm) Fentanyl (Durogesic plaster) Subcutan smertepumpe anbefales når pasienten ikke lenger kan ta tabletter pr os. Ved bruk av opiater husk: øke dosen etter behov obstipasjonsprofylase: Laktulose, 15ml x 3 Laxoberal, 5-15 dråper om kvelden NB! All medikasjon må forordnes av lege! 4. Kvalme Kvalme kan være et plagsomt symptom i den terminale fasen og kan ha flere årsaker. Kvalme og brekninger forekommer hos 40 % av døende kreftpasienter men forekomsten er lavere hos eldre døende. Kvalme kan være et symptom på obstipasjon. I de fleste tilfeller er obstipasjonen av funksjonell karakter og skyldes generelle forhold som manglende fysisk aktivitet, redusert mat- og væskeinntak og bruk av opioider. Kvalme/ oppkast og obstipasjon er plager som kan ha avgjørende betydning både for pasientens livskvalitet og 13

14 pårørendes evne til å håndtere en vanskelig livssituasjon (13). Tilstanden er svært utmattende. Livskvaliteten kan bli sterkt redusert på samme måte som ved vedvarende smerter (8). Mål: Pasienten er best mulig kvalmelindret Dette innebærer at: Pasienten får ro og hvile Medikamentell behandling vurderes Aktuell medikamentell behandling: Afipran, 10mg x3 Haldol, 1-2 mg pr døgn NB! All medikasjon må forordnes av lege! 5. Angst, uro og delir Årsakene til angst og uro kan være mange, som for eksempel eksistensiell krise, psykisk belastning, depresjon, pustebesvær, urinretensjon, manglende symptomkontroll, smerter eller bivirkninger av legemidler. Pasienter med kognitiv svikt opplever ofte skremmende og uforståelige situasjoner som medfører forskjellige grader av angst. Pasienters angst kan være vanskelig å håndtere, og helsepersonellets oppgave er å registrere symptomer, støtte og være tilgjengelig (8). Det er viktig å være klar over at pasienter kan ha psykiske bekymringer uten at dette kommer direkte til uttrykk. Delir er en vanlig komplikasjon til akutt somatisk sykdom, særlig hos svekkede eldre pasienter. Tilstanden kjennetegnes av raskt 14

15 oppstått kognitiv svikt, svingende bevissthetsnivå, forstyrret søvnrytme og enten redusert eller økt psykomotorisk tempo. Hos de aller fleste døende observeres deliriøse symptomer. Adekvat diagnostikk, behandling og informasjon er viktig for å opprettholde livskvaliteten og verdigheten i livets siste fase (14). Mål: Pasienten er mest mulig rolig og avslappet Dette innebærer at: Personell som kjenner pasienten ivaretar omsorgen. Medikamentell behandling vurderes. Pasienten sikres nærvær helt til døden har funnet sted. Aktuell medikamentell behandling: Sobril Midazolan, subkutant i smertepumpe Haldol, subcutant i smertepumpe ved delir NB! All medikasjon må forordnes av lege! 6. Pustebesvær og surkling Dyspnoe er en subjektiv opplevelse av åndenød og er en vanlig plage i det siste levedøgnet. Dette skyldes trolig terminal hjertesvikt. Pustebesvær er angstskapende, og følelsen av ikke å få luft kan gi opphav til dødsangst. Et tegn kan være at pasienten viser økt uro. Opioider har god effekt på tilstanden (8). I tillegg til terminal hjertesvikt vil opphopning av slim i luftveiene gi mer besværet respirasjon. Dette utløser surkling (3). Surkling beskrives som støyende respirasjon og oppstår hos bevisstløse eller bevissthetsreduserte pasienter, som verken er i stand til å hoste opp slim fra de 15

16 store bronkier eller i stand til å svelge det. Det kan være en god trøst for pårørende at den døende sannsynligvis ikke er plaget av dette. Sideleie med hevet overkropp har ofte effekt på surkling (16). Medisinsk behandling og omsorg kan gi disse pasientene en stille og fredelig død uten åndenød, angst, panikk eller smerter. Mål: Pasientens opplevelse av pustebesvær lindres Dette innebærer at: Pasienten slipper å være alene Årsak til pustebesvær er kjent Medikamentell behandling vurderes Skifte av leie vurderes Aktuell medikamentell behandling: Ved slim i øvre luftveier: Robinul 0,2mg sc. Ved mistanke om terminal hjertesvikt: Furix 20 mg im/ iv eller Morfin 5 mg im NB! All medikasjon må forordnes av lege! 7. Munntørrhet ernæring og væsketilførsel I livets sluttfase vil pasientene i økende grad puste gjennom munnen. Uttørking av slimhinner i munn og svelg, sår og soppinfeksjoner bidrar til ubehag, smerter og manglende matlyst. Intravenøs væsketilførsel eller ernæring i den siste livsfasen vil være til større belastning enn nytte. Det foreligger ikke studier som viser at den subjektive opplevelsen av tørste kan lindres av intravenøs eller subkutan væsketilførsel (17). Kliniske erfaringer tilsier at døende pasienter som regel ikke opplever sult og tørste. Unødvendig mat- og 16

17 væskeinntak kan også forstyrre en allerede nærmest innaktiv tarm og gi økt og plagsom diurese (8). Undersøkelser viser at eldre terminale pasienter, som ikke lenger er i stand til å nyttiggjøre seg væske og næring, blir somnolente og dør fredfullt tilsynelatende uten tørst, sult eller smerte (8). Legens og helsepersonalets oppgave er på riktig tidspunkt å endre fokus fra kurativ behandling til palliative tiltak og formidle dette til pasient og pårørende. (Se punkt 1. om kommunikasjon). Mål: Pasienten har en fuktig og ren munnhule Dette innebærer at: Munnhulen inspiseres regelmessig Pasienten får munnstell etter egnet prosedyre Munnhulen fuktes ofte 8. Eliminasjon Immobilisering, smertestillende behandling, nedsatt tarmperistaltikk og mindre drikke er blant årsakene til at pasienten blir forstoppet. Dersom den døende pasienten påvirkes av forstoppelse, kan dette bli et omfattende problem (8). Manglende urinavgang kan skyldes terminal nyresvikt og trenger oftest ikke spesifikk behandling. Dersom pasienten bærer preg av urinretensjon med stor blære og/ eller uforklarlig uro, skal pasienten kateteriseres. Permanent kateter som beholdes gjennom dødsfasen, vil sannsynligvis være det mest skånsomme (9). 17

18 Mål: Pasienten opplever minst mulig ubehag knyttet til eliminasjon Dette innebærer at: Pasientens eliminasjon overvåkes Medikamentell behandling vurderes Riktige hjelpemidler er tilgjengelig og benyttes Aktuell medikamentell behandling: Laktulose, 15ml x 3 Laxoberal, 5-15 dråper om kvelden NB! All medikasjon må forordnes av lege! 9. Sengeleie Hos døende pasienter er huden svak og må håndteres forsiktig (8). Godt stell er viktig for velværets skyld og bidrar til å unngå hudproblemer. Pasienten har som oftest ikke selv krefter til å endre leie i sengen og må ha hjelp til å snu seg når han eller hun ønsker det. Mål: Pasienten har et godt leie i sengen Dette innebærer at: Pasienten får et godt og skånsomt stell Personalet ser til at pasienten har et godt leie i sengen Avlastningsmadrass 18

19 10. Når døden inntreffer - ritualene Mange pårørende har problemer med å finne mening i tilværelsen etter en nærståendes død. Smerten over tapet kan bli mindre når pårørende opplever at den døende får god hjelp under dødsprosessen. God informasjon, kontakt og omsorg fra personalet kan gi lindring både i selve situasjonen og senere (8). Det er viktig at det legges til rette for ritualer som føles riktige og nødvendige. Mange vil ønske tid til høytid og ro sammen med den døde, andre vil ønske å delta i det siste stellet. Flere vil ønske en samtale og en gjennomgang av hendelsesforløpet, og kanskje også en anledning til å snakke om den døde og dele noen av minnene (15). En verdig død innbefatter også tiden etter at døden er inntrådt. Pasienter med innvandrerbakgrunn og deres pårørende kan ha andre behov enn det helsepersonell er kjent med. Kunnskaper om deres skikker og ritualer ved død, sorg og begravelse er nødvendig dersom en skal kunne ta hensyn til den enkeltes integritet. Mål: Pårørende er inkludert og ivaretatt Dette innebærer at: Pårørende får mulighet til å delta i stell og være sammen med den døde Personalet tilrettelegger for at ønskede ritualer kan gjennomføres Pårørende får informasjon om formaliteter og praktiske gjøremål i forbindelse med dødsfallet Pårørende får tilbud om ettersamtale Anbefalt verktøy: Når en av våre nærmeste dør 19

20 Vedlegg: Kartleggingsverktøy Edmonton Symptom Assessment Scale (ESAS) Edmonton Symptom Assessment System (revidert versjon) (ESAS-r) Vennligst sett ring rundt det tallet som best beskriver hvordan du har det NÅ: Ingen smerte Verst tenkelig smerte Ingen slapphet (slapphet=mangel på krefter) Verst tenkelig slapphet Ingen døsighet (døsighet=å føle seg søvnig) Verst tenkelig døsighet Ingen kvalme Verst tenkelig kvalme Ikke nedsatt matlyst Verst tenkelig nedsatt matlyst Ingen tung pust Verst tenkelig tung pust Ingen depresjon Verst tenkelig depresjon Depresjon=å føle seg nedstemt) Ingen angst (Angst=å føle seg urolig) Verst tenkelig angst Best tenkelig velvære Verst tenkelig velvære (Velvære=hvordan du har det alt tatt i betraktning) Ingen Verst tenkelig Annet problem (f. eks. forstoppelse) Pasientens navn: Dato: Tidspunkt: Fylt ut av (sett et kryss): Pasient Pårørende Helsepersonell Pasient med hjelp fra pårørende eller helsepersonell 20

21 Vedlegg: Kroppskart St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Kreftavdelingen Smerteskjema Navn: Dato: Fødselsdato: Skyggelegg på tegningen området eller områdene du har vondt Har du flere typer smerter? Ja Nei (sett kryss) Kan du med enkle ord beskrive hvordan smerten(e) er? (Er den for eksempel verkende, stikkende, borende, brennende, huggende, ilende osv.),... 21

22 Kartlegging av smerter Intensitet: Bruk numerisk skala (NRS) = ingen smerte 10 = verst tenkelige smerter Smerter i ro Ingen smerter 0 1 Smerter i bevegelse Ingen smerter l0 Verst tenkelige smerter l0 Verst tenkelige smerter Når startet smerten(e)? Når forekommer smerten(e) Enkelt tilfelle Kommer og går, ikke regelmessig Kommer tilbake regelmessig Konstant Når er smerten(e) verst Morgen Midt på dagen Kveld Natt Varierende Har ny smerte tilkommet i løpet av siste uke? Ja Nei Er det noe som lindrer smerten(e)? Er det noe som forverrer smerten(e)? Hvordan påvirker smertene dagliglivet ditt: -forhold til fysisk aktivitet? -forhold til andre (familie, venner, kollegaer)? Har du plager/symptomer i forhold til: matlyst Ja Nei Kommentar: kvalme Ja Nei Kommentar:.. forstoppelse Ja Nei Kommentar:.. diare Ja Nei Kommentar:.. søvn Ja Nei Komrnentar: Andre kommentarer:.... Utfylt av:

23 Referanser 1. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene: 2. Davies E, Higginson I. Better palliative care for older people WHO Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Undervisningssykehjem (hentet ). Tilgjengelig fra: content/ /omsorg-ved-livets-slutt 4. Nasjonalt handlingsprogram for retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen, Helsedirektoratet Lov om pasientrettigheter: wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl ht ml&emne=pasientrettighetslov*& 6. Lov om helsepersonell: elt=titt&emne=helsepersonellov*&button=s%f8k&pros=02 7. Håndbok i lindrende behandling. Lindring i nord, kompetansesenter i lindrende behandling, Universitetssykehuset i Nord- Norge Kaasa S. (red) Palliativ behandling og pleie. Nordisk lærebok. Oslo: Ad Notam Gyldendal, Rosland J.H, Hofacker von S. Paulsen Ø. Den døende pasient Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:

24 10. Happ MB, Capezuti e, Strumpf NE et al. Advance caren planning and end- of life care for hospitalized nursing home residents. J Am Geriatr Soc 2002; 50: Nygaard H, Naik M, Ruths S et al.nursing home residents and their drug use: a comparison between mentally intact and mentally impaired residents. The Bergen District Nursing Home (BEDNURS) study. Eur J Clin Pharmacoln 2003; 59: Møller SS.Saltvedt I. Hølen, JC, Loge, JH, Kaasa S Smertemålinger hos eldre med kognitiv svikt. Tidsskr Nor Lægeforening 2005; 125: Jordhøy MS, Aass N, Svensen R, Ervik B, Mohr W. Kvalme, oppkast og obstipasjon tidsskrift for nr lægeforen nr 5, : Loge J.H, Hjemstad M.J, Kaasa S. Delirium hos pasienter i palliativ fase, Tidskrift for Norsk Lægeforening 2006; 126: Ranhoff A.H, Schmidt G, Ånstad U, (red) Sykehjemsmedisin for sykepleiere og leger. Oslo: Universitetsforlaget Husebø BS, Husebø S, De siste dager og timer behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Oslo: MEDLEX, Rosland J.H, Hofacker von S, Paulsen Ø. Den døende pasient. Tidsskroft for Norsk Lægeforening 2006, 126:

25 Annen aktuell litteratur Standard for palliasjon Norsk forening for palliativ medisin, NFPM St. melding nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Sosial- og helsedirektoratet 2007 Regional kreftplan Helse Midt-Norge RHF, OMSORG. Nordisk tidsskrift for palliativ medisin. Husebø BS & Husebø S Sykehjemmene som arena for terminal omsorg hvordan gjør vi det i praksis? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125; Ellershaw J, Wilkinson S. Care for the dying. Oxford University, 2011 Husebø BS. & Husebø S. Etiske avgjørelser ved livets slutt i sykehjem. Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124; Kommunikasjon og samarbeid mellom ansatte og familien i omsorgen til eldre på sykehjem Søbstad Undervisningssykehjem, mai 2006, 3.utgave. Søderstrøm U. Når livet går mot slutten, Kirkens Bymisjon 2011 En naturlig avslutning på livet. Mer helhetlig pasientforløp i samhandlingsreformen. Palliativ omsorg, trygghet og valgfrihet. Sluttrapport 2012 KS Wille I-L, Nyrønning S: Omsorg og behandling ved livets slutt i sykehjem. Geriatrisk sykepleie

26 Notater 26

27 Notater 27

28 Trondheim kommune Søbstad helsehus Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi12537 Layout og print: Grafisk senter, Tk Opplag: 250 Desember 2014