Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø

Transkript

1 Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø by byl Tina KM Sinclair by by byliv byhje byli Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga/ Planseksjonen by byliv byhjem byhje byhjem

2 Bokvalitet 1-2-3

3 Bokvalitet Hva? Hvorfor? Hvordan?

4 Hva er? Bokvalitet

5 Hva er bokvalitet? Natur Tilgjengelig Fleksibelt Utsikt Rimelig Materialkvalitet Godt lokalklima Luft Romslig Møteplasser God plan Lys Tilgang Funksjon Grønt Trygt Sentralt Natur Vakkert Komfort Barnevennlig Innovativt Utsikt Praktisk Takhøyde Privat Arkitektonisk kvalitet

6 Hva er bokvalitet? Natur Tilgjengelig Fleksibelt Utsikt Rimelig Materialkvalitet Godt lokalklima Luft Romslig Møteplasser God plan Lys Tilgang Funksjon Grønt Trygt Sentralt Natur Vakkert Komfort Barnevennlig Innovativt Utsikt Praktisk Takhøyde Privat Arkitektonisk kvalitet

7 Modernismens bokvalitet Natur Tilgjengelig Fleksibelt Utsikt Rimelig Materialkvalitet Godt lokalklima Luft Romslig Møteplasser God plan Lys Tilgang Funksjon Grønt Trygt Sentralt Natur Vakkert Komfort Barnevennlig Innovativt Utsikt Praktisk Takhøyde Privat Arkitektonisk kvalitet

8

9 Lys

10 Funksjon Lys

11 Lys Funksjon Grønt

12 Lys Funksjon Tilgang Grønt

13 Vi operere fortsatt med modernismens idealer

14 Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer Spredt struktur

15 Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer Spredt struktur Funksjonsdeling

16 Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer Spredt struktur Funksjonsdeling Idéen om universelle verdier

17 Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer Spredt struktur Funksjonsdeling Idéen om universelle verdier Elitistiske prosesser

18 Modernismens idealer skapte dagens urbane utfordringer Spredt struktur Funksjonsdeling Idéen om universelle verdier Elitistiske prosesser Ideen om at alt er målbart

19 Fortidens svar på fortidens utfordringer? Spredt struktur Funksjonsdeling Idéen om universelle verdier Elitistiske prosesser Ideen om at alt er målbart

20 Av og til fikk ettertiden en sabla reparasjonsjobb

21 Rasjonalitet som styringsmekanisme = dagens markedstyrte byutvikling!

22 ...av og til skapte vi arvesølv

23 Smiberget, Fyllingsdalen 1967

24 Smiberget, Fyllingsdalen 1967 Stupet Under altanen Rumpetrolldammen Skogen Plenen Storesteinen Knausen Bakken Haugen Buskene Flaten Stranden Skolen, budd aen og buss te by n

25 Smiberget, Fyllingsdalen Sælenvannet Neset Naustet Hestene Bondemarken Stranden Amazonas Gamleveien Steinen Stupet Under altanen Rumpetrolldammen Skogen Kassen Røykekroken Plenen Knausen Bonden Storesteinen Midten Bakken Haugen Buskene Flaten Parken Hoppet Stranden Dissene Bondeskogen Akebakken Strikket Gresset Engen Barnehagen Hytten Banen Skolen, budd aen og buss te by n

26 Smiberget, Fyllingsdalen Sælenvannet Neset Naustet Hestene Bondemarken Stranden Amazonas Gamleveien Steinen Stupet Under altanen Rumpetrolldammen Skogen Kassen Røykekroken Plenen Knausen Bonden Storesteinen Midten Bakken Haugen Buskene Flaten Parken Hoppet Stranden Dissene Bondeskogen Akebakken Strikket Gresset Engen Barnehagen Hytten Banen Skolen, budd aen og buss te by n

27 Tidsbilde av endringene i boligproduksjonen Spenninger mellom eksisterende kvaliteter og ny vekst Bevissthet rundt klimautfordringer medfører en fortettingspolitikk Endret kontekst for byproduksjon Endrete forutsetninger for byproduksjon- herunder det offentlige sitt handlingsrom og rolle

28 Ny global kontekst for by- og boligproduksjonen Urbanismens tidsalder Kunnskaps- og opplevelsessøkonomi i vesten Neoliberal, markedstyrt ideologi Globalisering- der tid og rom komprimeres Migrasjoner Rovdrift på ressursgrunnlaget gir akutte miljø- og klimautfordringer

29 Byene er både ideal og motor...vi både vil og må bo tettere...og det å bo tar nye former

30 Den nye dynamikken i by- og boligproduksjonen Rask vekst og stort trykk på areal i vekstsentra (og mangel på trykk utenfor) Fra feltutbygging til fortetting og transformasjon Kompleks interavhengighet mellom mange aktører- forhandlingsplanlegging Grensene mellom offentlig og privat rolle og rasjonalitet viskes ut Markedsrasjonalitet er styrende - hvordan definerer og gjennomfører vi bomiljøkvalitet? Vulkan Nord, Oslo

31 Endret offentlig politikk for å byggje, bu og leve Statlig politikk Baserer seg på et (antatt) fungerende boligmarked Arealplanleggingen skal sikre boligpolitiske mål

32 Kommunenes endrete handlingsrom Fra government (styre) til governance (veilede) NIBR-rapport 2014:8 Fra utbyggingspolitikk til fordelingspolitikk Fra masterplanlegger til samhandlingspilot Rolf Barlindhaug Arne Holm Berit Nordahl Helge Renå Boligbygging i storbyene - virkemidler og handlingsrom

33 Helhetlig bærekraft

34 Helhetlig bærekraft Co2 $

35 Helhetlig bærekraft Co2 $ sosial bærekraft :)

36 Kompaktbyen Tetthet- utnyttelse og innbyggere Tydelig avgrensning mot en annet omland Offentlig infrastruktur Ras Al Khaimah, Saudi Arabia

37 Hvordan sikrer vi den bokvalitet vi vil ha? Hva er bokvalitet for fremtidens urbanitter? Ras Al Khaimah, Saudi Arabia

38 Kompaktbyens spenninger

39 Transformasjonsprosjekt

40 Fortettingsprosjekt

41 Plass til å leke?

42 Rom å møtes i?

43 Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet?

44 Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet? Tilpasse idealene til dagens byplanvirkelighet

45 Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet? Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet Utvidet faglig tilnærming til kvalitetsbegrepet

46 Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet? Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet Utvidet faglig tilnærming til kvalitetsbegrepet Lære av modernismekritikken: Unngå å gjenta historiens feil!

47 Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet? Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet Utvidet tverrfaglig tilnærming til bokvalitet Lære av modernismekritikken: Unngå å gjenta historiens feil! Forsvare arvesølvet!

48 Hvordan teoretisere og praktisere fremtidens bokvalitet? Tilpasse idealene til dagens byproduksjonsvirkelighet Utvidet tverrfaglig tilnærming til bokvalitet Lære av modernismekritikken: Unngå å gjenta historiens feil! Forsvare arvesølvet!...mye kompetanse på bomiljø

49 Vi trenger likevel tilpasning og innovasjon Lange Eng, DK

50 Vi trenger en tilpasning til den nye konteksten Radikale nye tanker om hva som er et godt HJEM Lange Eng, DK

51 Vi trenger en tilpasning til den nye konteksten Radikale nye tanker om hva som er et godt HJEM Radikale nye tanker om hva som er en god URBANITET Lange Eng, DK

52 Vi trenger en tilpasning til den nye konteksten Radikale nye tanker om hva som er et godt HJEM Radikale nye tanker om hva som er en god URBANITET Radikale nye tanker om hva som er en effektiv PROSESS Lange Eng, DK

53 Planlegging for bomiljø er en hjørnestein i byplan...å bo er fundamentalt

54 Gode boforhold er grunnlaget for god oppvekst

55 Gode boforhold er grunnlaget for folkehelse

56 Bomiljøet er grunnlaget for utvikling av sosiale strukturer

57 Boligen har en sentral rolle i utjevning av sosial ulikhet

58 Hvordan får vi det til? Livskraftige I Urbane Bomiljø Eksempelsamling by by byliv byli byliv by byliv byhjem byhje byhjem 2016 byhjem

59 Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø Hvem har jobbet med dette Bakgrunn for eksempelsamlingen Konsept Begrepsavklaring Metode Eksempelutvalg Gjennomgang av noen eksempler Ny kunnskap og behov for forskning? by by byliv byli by byliv byhjem byhje byhjem

60 Eksempelsamling for livskraftig urbant bomiljø Arkitektgruppen CUBUS AS Senter for byøkologi + Ideas2Evidence Tina Kvammen Mjøs Sinclair, arkitekt/ byplanlegger Ingvild Nesse, landskapsarkitekt Liz Eva Tøllefsen, arkitekt Kari Anne K. Drangsland, samfunnsgeograf Julia Zaritskaja, arkitekt Patrick Telzerow, grafisk designer/ arkitekstudent Tord Bukve, arkitektstudent

61 Arkitektgruppen CUBUS AS Vestlandet største uavhengige arkitekt- og planleggingsmiljø- 25 stk Alternativ eierstruktur- medarbeidereid med 14 partnere Tverrfaglig metode Sterkt samfunnsegasjement Urbanisme, eiendomsutvikling, stedsutvikling, alle plannivå fra samfunnsplan og KPA til reguleringsplan, arkitektur, landskapsarkitektur, byrom Bor i Bergen med arbeider i hele landet- særlig Vestlandet og Nord- Norge Stedsutvikling og nye byrom, Geilo Arkitektgruppen CUBUS

62 Senter for byøkologi Miljøvennlig og sosial stedsutvikling Jobber i feltet mellom forskning,utredning, kunst, arkitektur Tverrfaglig tilnærming Stedsbilder Energi, transport, migrasjon, inkludering, nærmiljø og urbanitet 3 partnere Egeninitierte prosjekt samt private, offentlige oppdragsgivere There is no place like here Migrasjons og kunstprosjekt Senter for Byøkologi

63 Ideas2Evidence Samfunnsfaglig utrednings- og analysefirma Beslutningsstøtte og kunnskapsproduksjon Stedsutvikling, samfunnsplanlegging, regional omstilling, integrering og velferd 10 medarbeidere Private, offentlige oppdragsgivere Evaluering av introduksjonsprogrammene i storbyene Linn Synnøve Skutlaberg, Kari Anne K. Drangsland og Asle Høgestøl ideas2evidence-rapport 09:2014

64 Arkitektgruppen CUBUS AS + Senter for byøkologi + Ideas2Evidence Tverrfaglig kompetent tilnærming, med brukeren i fokus- en hjertesak for oss

65 Bakgrunn Plansatsingen mot store byer 2013 Plansamarbeidet- regional plan for Oslo og Akershus Verksted om livskraftig urbane bomiljø Byer og tettsteder i Akershus mm... Byer og tettsteder i Akershus Hurdal Eidsvoll Eidsvoll verk/råholt Nannestad Gardermoen JESSHEIM Årnes Nittedal Ask Kløfta Frogner utfordringer- Potensialer - Anbefalinger for bærekraftig stedsutvikling med mennesket i sentrum SANDVIKA Fornebu OSLO Sørumsand LILLESTRØM Fetsund Fjerdingby Bjørkelangen Lørenskog ASKER Heggedal Nesoddtangen Kolbotn Flateby SKI Ytre Enebakk Drøbak ÅS Vestby Regional areal- og transportstruktur Prioriterte vekstområder: Oslo by Regionale byer Regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter Særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling Bybåndet Prinsipper for videreutvikling av kollektivsystem: Knytte Oslo og de regionale byene tettere sammen Regionale kollektivknutepunkt Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner til regionale kollektivknutepunkt Knytte prioriterte lokale byer og tettsteder til regionale byer Flyplasser Transportinfrastruktur - jernbane og vei - kun vei Planområdet Prioriterte lokale byer og Kollektivnettverk i bybåndet tettsteder. Størrelsen indikerer at som gir mange reisemuligheter HØRINGSFORSLAG noen steder prioriteres høyere 9

66 Konsept for eksempelsamlingen Mennesket i fokus! by by byliv byli by byliv byhjem byhje Tangen Kristiansand byhjem

67 Konsept for eksempelsamlingen Mennesket i fokus! Kunnskap i fokus! by by byliv byli by byliv byhjem byhje Tangen Kristiansand byhjem

68 Brukerperspektiv på hva det betyr å sette mennesket i fokus To brukergrupper: 1. Brukeren av bomiljøet- beboere, nabolag, byboere forøvrig 2. Brukeren av eksempelsamlingen Vi er tett på begge brukergrupper fordi vi representerer teori + praksis by by byliv byli Vi ser hvor vanskelig det er å realisere bomiljøkvalitet Vi jobber som formgivere + forskere Vi er selv storbrukere av veiledere Vi ser behovet for mer kunnskap by byliv byhjem byhje byhjem

69 Brukeren av et bomiljø Det finnes mye kunnskap om bomiljøkvalitet for bruker! Vi har gode tradisjoner og kompetanse om dette i Norge Vi tror ikke det er her skoen trykker! Sørsida arkitektkonkurranse Ålesund

70 Manglende kunnskap om prosess: hvordan realisere bomiljøkvaliteter?

71 Prosessen som ga godt boligmiljø for en bred gruppe brukere...fokus for bomiljøsamlingen

72 Brukeren av eksempelsamlingen Det finnes mye litteratur om emnet Hvordan nå frem til brukeren i en hektisk hverdag? Flying Books, Boltanski

73 Attraktiv Nærhetsbyen Livskraftige urbane bomiljø 3 Lett å lese Lett å forstå Drøftingen av hva som skaper livskvalitet for beboere, og hvordan livskraftige bomiljø kan realiseres i dagens planleggingskontekst, vil utgjøre en viktig del av sluttproduktet. Fokuset på mennesket impliserer et brukerperspektiv på bokvalitet. Brukerperspektivet innebærer en vektlegging av bomiljøets betydning for helse og trivsel for den enkelte person, eller for særlige grupper mennesker. Begrepet «livskraftig» impliserer samtidig at drøftingen av livskvalitet må knyttes til et begrep om økologisk bærekraft. Videre forstår vi at et livskraftig bomiljø også peker hen mot fremtidige by-boere og bruk gjennom et langsiktig driftsperspektiv, og dette impliserer et fokus på robusthet i boligprosjektene. Sammenhengen mellom bomiljøkvalitet og helse og trivsel kan forstås på ulike måter. Klassiske kvalitetskriterier omfatter den bygde strukturen og en vurdering av tetthet, bygningshøyder, lys, sol, design- og materialkvaliteter og lokalklimatiske forhold, blågrønne strukturer, forbindelser og universalitet. Videre er det også interessant å se på den faktiske bruken og fokusere på samspillet mellom de fysiske rammene og menneskelig adferd. Da er bevegelsesmønstre, brukergruppers aktiviteter og interaksjon mellom mennesker relevante kriterier. En veileder med et mål om å sette mennesket i fokus bør videre fokusere på ulike gruppers egen opplevelse av bomiljøet. Vår tilnærming til bomiljøkvalitet kan oppsummeres i et overgripende konsept og arbeidstittel for veilederen; Nærhetsbyen. Konseptet etablerer et verdiperspektiv og fanger opp spennvidden i tema og kvalitetskriterier som skal behandles i veilederen. Nærhetsbyen står for fysisk tetthet; kompaktbyen, 10 minutters byen og sykkelbyen. Nærhetsbyen rommer også nærhet i betydningen tilgang til goder og omhandler da universalitet og fordeling av knapphetsressurser som lys, sol, sjø, grønt og offentlige og privat tjenester. Til slutt vekker nærhetsbyen assosiasjoner til bomiljøets rolle som sosial arena og bygger med dette bro mellom de tekniske planleggingsfagene og samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på kvalitet. Lett å få lyst å bruke...men ingen lettvekter i innhold Fra intensjon til realisering: En integrert rapport Konkurransegrunnlaget vektlegger at veilederen med eksempelsamling skal vise hvordan man har klart å realisere gode bomiljøintensjoner i hele prosessen; fra plan, via prosjekt, til drift. Det vektlegges at årsaks-virkning sammenheng skal identifiseres i eksemplene. Vi mener dette er et godt grep, som kan sikre valide drøftinger og styrke fokuset på hva som faktisk kan bidra til realisering av de gode intensjonene. En reell drøfting av faktorer som bidrar til realisering vil imidlertid beslaglegge en stor del av prosjektets ressurser. Av denne grunn mener vi det er hensiktsmessig å la eksemplene få en drivende rolle i veilederen. Vårt løsningsforslag innebærer en integrert rapport der veilederen bygges opp rundt de utvalgte eksempelprosjektene, og der de ulike veiledningstema forankres i og illustreres gjennom en drøfting av prosjektene. Vektleggingen av kontekst og prosess og formidlingshensyn taler også for en integrert rapport. 4

74 Konsept for eksempelsamlingen- Kunnskap i fokus! Er det bruk for ennå en veilede eller eksempelsamling? Ja! Eksisterende kunnskap må formidles igjen og igjen Ny kunnskap må skapes Nye innfallsvinkler gir innovasjon

75 Kunnskapstesten Hva er viktigst for å realisere gode bomiljø?

76 Kunnskapstesten Hva er viktigst for å realisere gode bomiljø? Arkitektene: Arkitektens formgivningskompetanse og pådriverrolle!

77 Kunnskapstesten Hva står i veien for å realisere gode bomiljø?

78 Kunnskapstesten Andre teorier 1 Roller 2 Prosess 3 Faser 4 Formgiving/ designen 5 Kvalitetspolitikk 6 Strukturelle samfunnsmessige forhold

79 Oppsummert konsept for eksempelsamling Brukeren av bomiljøet Brukeren av eksempelsamlingen Formidle eksisterende kunnskap Skape ny kunnskap

80 Konsept for eksempelsamlingen Interaktiv Nettverksskapende Prosessfokusert Bruker Kunnskap

81 Konsept for eksempelsamlingen- en kunnskapsplattform! Vi gir ikke alle svarene vi formulerer relevante spørsmål - som starter diskusjonene - som skaper kunnskap!

82 Begrepsavklaring Hva er et livskraftig urbant bomiljø?

83 Hva legger vi i begrepet livskraftig? Livskraft Vitalitet og robusthet = resilience= motstandskraft mot sosiale, økologiske og økonomiske utfordringer= bærekraft Sosial bærekraft - Livskvalitet Økologisk bærekraft - Økonomisk bærekraft Helse - kvantitative størrelser, levekårsstatistikk- mye kunnskap Trivsel - kvalitative størrelser, brukerperspektiv, intervju- mindre kunnskap Co2, naturgrunnlag, matproduksjon, biologisk mangfold... Sosioøkonomiske forhold: Rettferdig fordeling av goder Lik tilgang til tjenester og felles verdier Boligsosial politikk

84 Hva legger vi i begrepet urban? Tetthet (befolkning og bebyggelse) Tydelig grense mot et mindre tett omland Offentlig transport (og rom)

85 Ikke nok med tetthet og grense Urbant Tetthet (befolkning og bebyggelse) Tydelig grense mot et mindre tett omland Offentlig transport (og rom) Flerfunksjonelt Storskala fysiske strukturer Kosmopolittisk livsstil Sterkt stedsbilde Stor sosial ulikhet og segregering

86 Kontekstuell urbanitet Definere urbanitet i en kontekst- nemlig (Oslo og) Akershus

87 Urbanitet i strategiplanen for Oslo og Akershus Små + mellomstore tettsteder og byer Hurdal Fra Hurdal til Lillestrøm Bygdebyer Prioriterte lokale byer og tettsteder Regionale byer/ områder Nannestad Nittedal Eidsvoll Eidsvoll verk/råholt Gardermoen JESSHEIM Ask Kløfta Frogner Årnes Ved å åpne for høyere arealutnyttelse kan kommunene stimulere til ønsket fortetting og transformasjon. Transformasjon innebærer en mer omfattende endring av bebyggelsesstrukturen enn fortetting. Strategiske områder for transformasjon vil f.eks. være sentrale industriområder eller områder med lav tetthet tett på kollektivknutepunkt. Transformasjon er særlig aktuelt i bybåndet der det legges opp til høy vekst med begrenset mulighet for å ta i bruk nye utbyggingsområder, men også i byer og tettsteder. I aktuelle transformasjonsområder bør det vurderes ikke å legge til rette for fortetting på kort sikt, fordi mange mindre investeringer i et område kan vanskeliggjøre en større, mer langsiktig transformasjon. Det må tas høyde for at tranformasjonsprosesser, særlig av boligområder, krever modning over tid. EKSEMPLER PÅ OMRÅDEUTNYTTELSER ANBEFALTE OMRÅDEUTNYTTELSER SANDVIKA Fornebu OSLO Sørumsand LILLESTRØM Fetsund Fjerdingby Bjørkelangen Grünerløkka 130% Fornebu 120% Kollektivknutepunkt for bymessig fortetting i Oslo Utviklingsområder i indre by i Oslo Lørenskog ASKER Nesoddtangen Flateby 110% Kolbotn Heggedal Hamar Sandvika 100% Prioriterte stasjonsnære områder i Oslo Utviklingsområder i ytre by i Oslo Drøbak SKI ÅS Ytre Enebakk 90% 80% Lillestrøm Regionale byer og stasjonsnære områder i bybåndet i Akershus Vestby 70% Prioriterte lokale byer og tettsteder i Akershus Sarpsborg Lørenskog 60% Ski 50% Regional areal- og transportstruktur Prioriterte vekstområder: Prinsipper for videreutvikling av Flyplasser kollektivsystem: Oslo by Transportinfrastruktur Knytte Oslo og de regionale - jernbane og vei byene tettere sammen - kun vei Regionale byer Regionale kollektivknutepunkt Planområdet Regionale områder for arbeidsplassintensive virksomheter Knytte regionale byer og arbeidsplasskonsentrasjoner til Særlige innsatsområder for økt regionale kollektivknutepunkt by- og næringsutvikling Knytte prioriterte lokale byer og Bybåndet tettsteder til regionale byer Prioriterte lokale byer og Kollektivnettverk i bybåndet tettsteder. Størrelsen indikerer at som gir mange reisemuligheter HØRINGSFORSLAG noen steder prioriteres høyere 9 Ås Kolbotn Asker Jessheim 30% Moss Sørumsand Illustrasjonen viser anbefalte områdeutnyttelser for de Årnes prioriterte vekstområdene, samt områdeutnyttelsen Nittedal Eidsvoll 20% Vestby Kløfta (totalt bruksareal i % av områdearealet) slik den var i Ask Akershus i 2014 innenfor 500 m radius fra det sentrale Drøbak Eidsvoll verk Bjørkelangen Fetsund kollektivknutepunktet i hvert sted 13. Beregningen er Nesoddtangen Ytre Enebakk 10% basert på en kvalitetshevet versjon av matrikkelen, Hurdal med egne beregninger der registreringer mangler. 0% HØRINGSFORSLAG 29 40% A2

88 Hvilket bakteppe skal eksempelsamlingen brukes mot? Type områder: LNF Spredt boligbebyggelse fra garder til villastrøk Byggefelt Ved å åpne for høyere arealutnyttelse kan kommunene stimulere til ønsket fortetting og transformasjon. Transformasjon innebærer en mer omfattende endring av bebyggelsesstrukturen enn fortetting. Strategiske områder for transformasjon vil f.eks. være sentrale industriområder eller områder med lav tetthet tett på kollektivknutepunkt. Transformasjon er særlig aktuelt i bybåndet der det legges opp til høy vekst med begrenset mulighet for å ta i bruk nye utbyggingsområder, men også i byer og tettsteder. I aktuelle transformasjonsområder bør det vurderes ikke å legge til rette for fortetting på kort sikt, fordi mange mindre investeringer i et område kan vanskeliggjøre en større, mer langsiktig transformasjon. Det må tas høyde for at tranformasjonsprosesser, særlig av boligområder, krever modning over tid. EKSEMPLER PÅ OMRÅDEUTNYTTELSER Grünerløkka 130% ANBEFALTE OMRÅDEUTNYTTELSER Grender/ landsby (en viss rurbanitet) Fornebu 120% 110% Kollektivknutepunkt for bymessig fortetting i Oslo Utviklingsområder i indre by i Oslo Storgatebyen/ Jernbanebyen (f.eks. Jessheim) Hamar Sandvika 100% 90% Prioriterte stasjonsnære områder i Oslo Utviklingsområder i ytre by i Oslo Regionale byer og stasjonsnære områder i bybåndet i Akershus 80% Lillestrøm Småby (f.eks. Lillestrøm) Sarpsborg 70% Lørenskog 60% Prioriterte lokale byer og tettsteder i Akershus Storby (Oslo) 50% Ski 40% Moss Ås Kolbotn Asker Jessheim 30% Sørumsand Illustrasjonen viser anbefalte områdeutnyttelser for de Årnes prioriterte vekstområdene, samt områdeutnyttelsen Nittedal Eidsvoll 20% Vestby Kløfta (totalt bruksareal i % av områdearealet) slik den var i Ask Akershus i 2014 innenfor 500 m radius fra det sentrale Drøbak Eidsvoll verk Bjørkelangen Fetsund kollektivknutepunktet i hvert sted 13. Beregningen er Nesoddtangen Ytre Enebakk 10% basert på en kvalitetshevet versjon av matrikkelen, Hurdal med egne beregninger der registreringer mangler. HØRINGSFORSLAG 29 0% A2

89 Tilpasset liten, mellomstor tettsted+ by Hvilke redskaper har man bruk for her? Jessheim Vestby Sørumsand

90 Hva legger vi i begrepet bomiljø? Boligmiljø- boligens kvaliteter ((nesten) uavhengige av lokalisering) Bomiljø- boligområdet- den nærmeste rammen om boligen som uteareal, nærlekeplass mm Nærmiljø- nærområdet- rammen inkluderer andre dagligfunksjoner som skole, forretning, kvartalslekeplass mm

91 Hva legger vi i begrepet bomiljø? Boligmiljø- boligens kvaliteter ((nesten) uavhengige av lokalisering) Bomiljø- boligområdet- den nærmeste rammen om boligen som uteareal, nærlekeplass mm Nærmiljø- nærområdet- rammen inkluderer andre dagligfunksjoner som skole, forretning, kvartalslekeplass mm Økende grad av urbanisering skaper mindre klare skiller mellom disse Formelle og uformelle rom, Berlin

92 Hva er god kvalitet? Kvalitet er det som tillegges verdi Kulturelt betinget Kvantifiserbart Ikke- kvantifiserbart Filosofisk tilnærming- alt eg veit er at eg ingenting veit Krysspeiling som grunnlag for diskusjon Svartlamoen rimelige boliger

93 Livskraftig urbant bomiljø Eksempelsamlingen tar i bruk 3 ulike betraktningsmåter for å diskutere dette: by byliv byhjem

94 Livskraftig urbant bomiljø Eksempelsamlingen tar i bruk 3 ulike betraktningsmåter for å diskutere dette: by byliv Byliv Beskriver samspillet mellom boligprosjektet og byen rundt. Hvordan bidrar prosjektet til byens strukturer, form og aktiviteter- og motsatt: Hvordan utnytter prosjektet de kvalitetene den urbane konteksten kan gi til opplevelsen av å bo? by byliv byhjem byhjem

95 Livskraftig urbant bomiljø Eksempelsamlingen tar i bruk 3 ulike betraktningsmåter for å diskutere dette: by byliv Byliv Beskriver samspillet mellom boligprosjektet og byen rundt. Hvordan bidrar prosjektet til byens strukturer, form og aktiviteter- og motsatt: Hvordan utnytter prosjektet de kvalitetene den urbane konteksten kan gi til opplevelsen av å bo? by byliv byhjem byliv Byform Beskriver samspillet mellom fysisk form og bomiljøkvalitet. Det er snakk om forhold som ofte er forankret i funksjonskrav i lov og retningslinjer, og som representerer en tradisjonell tilnærming basert på arkitektur- og urban designteori. byhjem byhjem

96 Livskraftig urbant bomiljø Eksempelsamlingen tar i bruk 3 ulike betraktningsmåter for å diskutere dette: by byliv Byliv Beskriver samspillet mellom boligprosjektet og byen rundt. Hvordan bidrar prosjektet til byens strukturer, form og aktiviteter- og motsatt: Hvordan utnytter prosjektet de kvalitetene den urbane konteksten kan gi til opplevelsen av å bo? by byliv byhjem byliv Byform Beskriver samspillet mellom fysisk form og bomiljøkvalitet. Det er snakk om forhold som ofte er forankret i funksjonskrav i lov og retningslinjer, og som representerer en tradisjonell tilnærming basert på arkitektur- og urban designteori. by byliv byhjem byhjem Byhjem Setter fokus på bomiljøet som struktur for sosial praksis. Tilrettelegger prosjektet for ulike grupper, samspill mellom brukerne gjennom møteplasser og felles aktiviteter, bredde og stabilitet i beboergruppen og tilbud til svaktstilte grupper? byhjem

97 Livskraftig urbant bomiljø 3 ulike betraktningsmåter danner grunnlag for: Utvalget av eksempelprosjekter Metodisk tilnærming til arbeidet med samlingen Beskrivelse av det enkelte prosjekt Vurdering av kvaliteter- barometer Sjekkliste som vil ligge ved eksempelsamlingen by by byliv byliv by byliv byhjem byhjem byhjem

98 Valg av eksempler Type områder: LNF Spredt boligbebyggelse (enebolig(felt) - tettere villastrøk) Grender/ landsby (en viss rurbanitet) Ved å åpne for høyere arealutnyttelse kan kommunene stimulere til ønsket fortetting og transformasjon. Transformasjon innebærer en mer omfattende endring av bebyggelsesstrukturen enn fortetting. Strategiske områder for transformasjon vil f.eks. være sentrale industriområder eller områder med lav tetthet tett på kollektivknutepunkt. Transformasjon er særlig aktuelt i bybåndet der det legges opp til høy vekst med begrenset mulighet for å ta i bruk nye utbyggingsområder, men også i byer og tettsteder. I aktuelle transformasjonsområder bør det vurderes ikke å legge til rette for fortetting på kort sikt, fordi mange mindre investeringer i et område kan vanskeliggjøre en større, mer langsiktig transformasjon. Det må tas høyde for at tranformasjonsprosesser, særlig av boligområder, krever modning over tid. EKSEMPLER PÅ OMRÅDEUTNYTTELSER Grünerløkka 130% ANBEFALTE OMRÅDEUTNYTTELSER Storgatebyen/ Jernbanebyen (f.eks. Jessheim) Fornebu 120% 110% Kollektivknutepunkt for bymessig fortetting i Oslo Utviklingsområder i indre by i Oslo Småby (f.eks. Lillestrøm) Hamar Sandvika 100% 90% Prioriterte stasjonsnære områder i Oslo Utviklingsområder i ytre by i Oslo Regionale byer og stasjonsnære områder i bybåndet i Akershus 80% Lillestrøm Storby (Oslo) Sarpsborg 70% Lørenskog 60% Prioriterte lokale byer og tettsteder i Akershus Ski 50% 40% Moss Ås Kolbotn Asker Jessheim 30% Sørumsand Illustrasjonen viser anbefalte områdeutnyttelser for de Årnes prioriterte vekstområdene, samt områdeutnyttelsen Nittedal Eidsvoll 20% Vestby Kløfta (totalt bruksareal i % av områdearealet) slik den var i Ask Akershus i 2014 innenfor 500 m radius fra det sentrale Drøbak Eidsvoll verk Bjørkelangen Fetsund kollektivknutepunktet i hvert sted 13. Beregningen er Nesoddtangen Ytre Enebakk 10% basert på en kvalitetshevet versjon av matrikkelen, Hurdal med egne beregninger der registreringer mangler. HØRINGSFORSLAG 29 0% A2

99 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris by by by byliv byliv byhjem byhjem Røa have, Oslo

100 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris by by by byliv byliv byhjem byhjem Svartlamoen, Trondheim

101 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris 2 Ikke en glanset og stylet samling arkitektoniske perler! Samlingen skal fremme en bredde av relevant tematikk for urban vekst i Akershus Hvordan fikk man dette til? Årsak - virkning står i fokus Vanskelig å finne gode enkeltprosjekter som scorer på alt!) by by by byliv byliv byhjem byhjem Bratsberg Brygge, Porsgrund

102 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris 2 Ikke en glanset og stylet samling arkitektoniske perler! Samlingen skal fremme en bredde av relevant tematikk for urban vekst i Akershus Hvordan fikk man dette til? Årsak - virkning står i fokus Vanskelig å finne gode enkeltprosjekter som scorer på alt!) 3 Vanskelige tomter- lave budsjetter- boligsosial agenda- ikke dyre sjøfrontprosjekter! Fordi det er her man trenger gode forbilder og eksempler mest Det er flest av de alminnelige prosjektene by by by byliv byliv byhjem byhjem Jåtten B7, Stavanger

103 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris 2 Ikke en glanset og stylet samling arkitektoniske perler! Samlingen skal fremme en bredde av relevant tematikk for urban vekst i Akershus Hvordan fikk man dette til? Årsak - virkning står i fokus Vanskelig å finne gode enkeltprosjekter som scorer på alt!) 3 Vanskelige tomter- lave budsjetter- boligsosial agenda- ikke dyre sjøfrontprosjekter! Fordi det er her man trenger gode forbilder og eksempler mest Det er flest av de alminnelige prosjektene 4 Dårlige eksempler? Nei- fordi vi ikke har budsjett til det Nesten alle eksempler har imidlertid svakheter by by by byliv byliv byhjem byhjem Borkeplassen, Trondheim

104 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris 2 Ikke en glanset og stylet samling arkitektoniske perler! Samlingen skal fremme en bredde av relevant tematikk for urban vekst i Akershus Hvordan fikk man dette til? Årsak - virkning står i fokus Vanskelig å finne gode enkeltprosjekter som scorer på alt!) 3 Vanskelige tomter- lave budsjetter- boligsosial agenda- ikke dyre sjøfrontprosjekter! Fordi det er her man trenger gode forbilder og eksempler mest Det er flest av de alminnelige prosjektene 4 Dårlige eksempler? Nei- fordi vi ikke har budsjett til det Nesten alle eksempler har imidlertid svakheter 5 Eldre gode eksempler? Nei- vanskelig å påvise årsak- virkningssammenheng for i dag by by by byliv byliv byhjem byhjem

105 Valg av eksempler 1 Tilpasset det territoriet der vi antar at behovet for eksempelsamlingen er størst: Skala med flest vekstknutepunkt Svake/ ingen urbane tradisjoner Størst omgripende endring ift. dagens byggekultur Kommuner med mindre planmiljø- størst behov for støtte Handicap i forhold til lav eiendomspris 2 Ikke en glanset og stylet samling arkitektoniske perler! Samlingen skal fremme en bredde av relevant tematikk for urban vekst i Akershus Hvordan fikk man dette til? Årsak - virkning står i fokus Vanskelig å finne gode enkeltprosjekter som scorer på alt!) by by by byliv byliv byhjem byhjem 3 Vanskelige tomter- lave budsjetter- boligsosial agenda- ikke dyre sjøfrontprosjekter! Fordi det er her man trenger gode forbilder og eksempler mest Det er flest av de alminnelige prosjektene Tre Tårn, Sandnes 4 Dårlige eksempler? Nei- fordi vi ikke har budsjett til det Nesten alle eksempler har imidlertid svakheter 5 Eldre gode eksempler? Nei- vanskelig å påvise årsak- virkningssammenheng for i dag 6 Høyhus og signalbygg? Ja- fordi utbyggere (og av og til politikere) kan være pådrivere for dette

106 Tilpasning til fremtidens bruker og ideologi Kjøpesenter- big box Eldrebølgen + studentbølgen Folkehelseaspektet Fremtidens omsorgstjenester Migrasjon og mangfold Kunst og kultur Trender : Urbant jordbruk, grønne vegger og tak, overvann/ permeabilitet, mobilitet by by by byliv byliv byhjem byhjem Måken, Bergen

107 Oversiktskart Oversiktskart by by byliv by byliv byhjem byhjem

108 byliv byhjem Måken, Damsgård Barometer Prosjektbeskrivelse Prosessbeskrivelse Prosjektinfo byliv byhjem (01) Gatefasade med næring (02) Urbant jordbruk (03) Kart (04) Ortofoto Samarbeid mellom foreldre, kommune og boligbyggelag bidro til å realisere selveiende leiligheter for funksjonshemmede i et sentrumsnært og frodig boligprosjekt. Byliv Måken inngår i et helhetlig områdeløft og byfornyelsesprosjekt i bydelen, som i tillegg til en stor satsing på den lokale skolen og en serie nye bolig- og næringsprosjekter også realiserer en gjennomgående kaipromenade, gangbro over byfjorden til sentrum og flere offentlige byrom. Måken har en høy sokkeletasje for næring som gir aktivitet i den nye boliggaten. Et frodig felles gårdsrom har offentlig tilgang direkte fra en ny stikkvei, selv om adgangen ikke er sikret i plan. Byform Prosjektet løser utfordringene med en sidebratt tomt ved å etablere en stram gatefasade nederst, parkeringskjeller inne i bakken og en halvåpen kvartalsstruktur som bakvegg mot den trafikkerte Michael Krohnsgate øverst. Arkitekten oppgir etterkrigstidens upretensiøse bebyggelse i området som inspirasjon. Kvartalet har et tosidig uttrykk med urbane gatefasader og en mykere, småskala boligkarakter mot gården. Byhjem Prosjektet er innovativt fordi det i tillegg til et borettslag integrerer landets første selveiende boligprosjekt for utviklingshemmede. De 7 leilighetene betjenes av en kommunal døgnbemannet fellesleilighet. Den andre interessante siden ved prosjektet er tilretteleggingen for urbant jordbruk i gårdsrommet, som er overbevisende gjennomført. Anlegget gir boligmiljøet både opplevelsesrikdom og gode muligheter for å dyrke naboskap gjennom felles aktiviteter knyttet til driften. Bakgrunnen for integreringen av de selveiende boligene for utviklingshemmede, var et initiativ fra syv familier i Bergensområdet. I en situasjon med lange boligkøer for unge, og begrensede muligheter til å velge bosted og samboere i det kommunale boligtilbudet, ønsket foreldrene en annen bomulighet for barna sine. Familiene jobbet bevisst gjennom ulike faser fra 2006, fram mot realisering av prosjektet. Valget av Måken som ønsket lokalisering av prosjektet skjedde først i Første fase i planleggingen handlet om å skaffe seg kunnskap om muligheter, begrensninger og rammebetingelser. Deretter ble ideen og prosjektet presentert for Husbanken og kommunen, og dette ga ny kunnskap til den videre planleggingen. Familiene jobbet systematisk med de ulike aspektene av prosjektet, og også momenter knyttet til bruk og drift, herunder eierform ble drøftet. Videre ble det utarbeidet en intensjonsavtale, som omhandlet forhold som verdigrunnlag, planløsning, organisering og beboeravtale. Ungdommene selv ble sterkere involvert i prosjektet fra 2007, og det ble blant annet startet en klubb for å skape en arena for de fremtidige beboerne. Måken sin lokalisering nær byen, nærhet til kollektivtrafikk, butikker og servicefunksjoner, var viktig for at akkurat dette prosjektet ble valgt. Akseptabel pris på boligene og godt samarbeid med BOB fremheves. Foreldrene var pådrivere for at kommunen skulle kjøpe en leilighet til kommunalt personal/ kontor i Måken. Etter flere runder med forhandlinger og dialog, kom dette på plass. Halvparten av denne boligen leies av beboerne, og fungerer som fellesrom. Vaktmestertjenester knyttet til boligene bidrar også til driften av parsellhageanlegget. Adresse: Damsgårdsveien 52, 54, 56 og 58 Kommune: Bergen Gnr / Bnr: 158 / 845 m. fl. Utbygger: Bergen og Omegn Boligbyggelag Eiendomsutvikling AS ARK: White Arkitekter AS LARK: Smedsvig landskapsarkitekter AS Ferdigstillelsesdato: 2013 Prosjekttype: Transformasjon av industriområde Areal /utnyttelse i plan: T%- BYA: 335% Uteopphold: Privat balkong og felles areal på bakken Antall enheter: 71 leiligheter Energi og miljømål: Miljøprogram med tekniske og sosialpolitiske mål Kompetanseprosjekt / satsingsprogram: Pilot i MD Byomformingsprogram, kommunalt områdeløft for Puddefjorden, Damsgårdsundet og pilotprosjekt Ny energi rundt Damsgårdssundet,Husbanken støtte (05) Frodig gårdsrom Måken - Damsgård 29

109 byliv byhjem Hvaltorvet kjøpesenter Barometer Prosjektbeskrivelse Prosessbeskrivelse Prosjektinfo byliv byhjem (01) Bakside mot småhusbebyggelse (02) Private uteplasser i byen (03) Kart (04) Ortofoto Kommunalt deleierskap og politisk vedtatte mål om utmerket arkitektur ble brukt som grunnlag for å fremme krav til kvalitet i forbindelse med utvidelsen av et kjøpesenter i Sandefjord sentrum. Byliv Hvaltorget ligger på torget i Sandefjord og tilpasser seg eksisterende områdestruktur og -skala, selv om prosjektet bygger over ett historisk gateløp med en glassgård. Et eldre bolighus ble bevart og gitt publikumsfunksjoner som en del av planprosessen. Senteret har småskala butikk- og serveringslokaler med individuelle innganger, og 65 boliger. Prosjektet bidrar med dette til byliv og handel i sentrum slik intensjonen var. Byform Bygget har et moderne og urbant uttrykk, og er brutt opp i mindre volum og holdt i lyse farger for å tilpasse seg den historiske, trebykarakteren. Organiseringen av bygget, med handel på hele bakkeplanet og bolig med felles uteområde på taket, gir høy utnyttelse og tydelige grenseoppganger mellom privat og offentlig, men medfører at utearealet ikke blir en del av byens offentlige rom. Funksjonsdelingen er uttrykt i fasadene, slik at bygget har både bolig- og bypreg samtidig. Byhjem Boligprosjektet tilbyr ulike leilighetsstørrelser og god tilgang til service og tjenester, noe som kan bidra til å tiltrekke seg en variert beboergruppe og gi et stabilt bomiljø. Gode kvaliteter og en tydelig identitet er også positive bomiljøkvaliteter. En utfordring ved takhager er utomhusanlegg som byr på veksling mellom intimitet og åpne rom, dypt nok jordsmonn til beplantning og reelle muligheter for variert bruk. Særlig barn trenger mer tumleplass og en røffhet som tillater aktiv lek. Det var stor politisk vilje for en utvidelse av eksisterende handelstilbud på Torget i Sandefjord. Samtidig hadde kommunale planleggere fra starten et tydelig plankonsept, som ble førende for hele planprosessen: «Her skal man lage et kjøpesenter, men man skal gjøre noe mer», «boligene skal være bybygninger». Deler av Hvaltorvet ble bygget på kommunalt eid historisk grunn, og kommunen utnyttet handlingsrommet dette ga godt. Det ble inngått en utbyggingsavtale der det både lå føringer for kvalitet, og for utbyggers bidrag til oppgradering av tilliggende offentlige rom. Blant annet lå det som et premiss i avtalen at kommunen, som grunneier, skulle ha mulighet til å stoppe prosjektet politisk «hvis vi ikke var fornøyd med det estetiske»: «Vi ville ikke strande ved å bare bruke PLBs estetikkparagraf». Bestemmelsene i planen ble brukt aktivt gjennom hele prosessen og også i etterkant av realisering. Planen har blant annet en bestemmelse om «helhetlig utbygging», som ble viktig i diskusjoner og avgjørelser om rekkefølge på utbyggingen. Blant annet fikk man slik sikret at det ble bygget parkeringskjeller. Bestemmelsene omfatter også driftsmessige forhold, og har vært viktige i driftsfasen. Dette har i ettertid vært nødvendige redskaper blant annet for å løse brukskonflikter mellom uteservering (støy) og beboere. Hvaltorvet viser betydningen av å ta høyde for driftsutfordringer som f.eks. støy, snømåking fra balkong, eller innglassing av denne, slik beboerne her nå ønsker. Videre er det en læringsverdi at tilstrekkelig størrelse og jorddybde på takhage og minimumskarv til lekeareal bør innarbeides i planbestemmelsene for å sikre reell funksjonalitet. Adresse: Torget / Skippergata Kommune: Sandefjord Gnr / Bnr: 173 / 92 m. fl. Utbygger: Nordea Liv AS ARK: LPO Arkitekter LARK:Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter AS Ferdigstillelsesdato: 2009 Prosjekttype: Nybygg / tilbygg Uteopphold: Privat balkong, felles takhage og offentlig torg Antall enheter: 65 boliger samt 6000 m 2 kjøpesenter (05) Hvaltorvet mot torget

110 byliv byhjem Skoggata boog servicesenter Barometer Prosjektbeskrivelse Prosessbeskrivelse Prosjektinfo byliv byhjem (01) Felles hage i bakkant (02) Direkte utgang til uteareal (03) Kart (04) Ortofoto Politisk forankring og et tydelig plankonsept var utgangspunktet for en samspillsprosess med ulike typer kompetanse, for å realisere visjonen om fremtidens omsorgstjenester. Byliv Skoggata bo og -servicesenter ligger i en bygate i Moss, og er tett integrert i byen. Arkitekten beskriver senteret som et åpent rom for omsorg, der beboere i huset, andre brukere, frivillige og offentlige aktører har fått en felles arena. I førsteetasje ligger et servicesenter, med kafé, fotpleie og treningsrom. I 2 etasje finnes kontorer for frivillighet og omsorgstjenester. Prosjektet bidrar til større mangfold, publikumsaktivitet og funksjonsblanding i sentrum. Byform Tomten ligger mellom en urban struktur med videregående skole og næringsbygg og en småhusstruktur med boliger. Den tosidige konteksten håndteres med en stram, bymessig bygningskropp mot Skoggata, og et frittliggende boliganneks i en frodig hage bak. Disponeringen av tomten etablerer et nytt byrom for uteservering og kunst, en ny gangforbindelse på tvers av terrenget og tilfører området flotte grøntkvaliteter. Sammen med de høye kvalitetene i fasader og uterom gir prosjektet hele strøket et løft. Byhjem Skoggata nyfortolker institusjonsbygget på en måte som setter brukerens livskvalitet fremst. Konseptet gjør det enklere å opprettholde en uavhengig, aktiv livsstil for den nye eldregenerasjonen, med lett tilgang for besøkende og tjenesteleverandører, og steder å treffe både andre beboere og hjemmeboende eldre. Prosjektet er et forbilledlig eksempel på hvordan offentlige tjenester til sårbare grupper, kan preges av verdighet og kvalitet. Det var byens politikere som lanserte visjonen om et sentralt beliggende omsorgstilbud, for slik å kunne møte den nye eldregenerasjonens forventninger og behov. Visjonen innebar et tydelig plankonsept både for tomt og innhold, i form av et botilbud som var tett integrert i den omliggende byen: «Mange ønsker å bruke byen, og for de pårørende er det veldig enkelt». Bo- og servicesenteret skulle tilby fleksible byboliger, som enkelt kunne tilpasses beboernes behov, og som ga tilgang til attraktive uteareal på bakke og tak. Videre var det et ønske at senteret skulle tilby en åpen og inviterende samhandlingsplass for alle byens eldre, frivilligheten og aktuelle tjenesteleverandører. Prosjektet hentet inspirasjon fra lignende prosjekter i Danmark, som er et foregangsland innen eldreboliger. I ettertid har det vist seg å være utfordrende å få til det aktivitetsnivået en så for seg i kaféen. Dette handler blant annet om manglende markedsføring av tilbudet og et tydeligere konsept for driften. Prosjektet ble gjennomført av Moss kommunale Eiendomsselskap på grunnlag av en arkitektkonkurranse. Det parallelle plan- og byggeprosjektet baserte seg på todelt prosjektlederskap på tvers av kommunale etater med henholdsvis teknisk ansvar og helse- og sosialfaglig ansvar. For å forankre det faglige arbeidet, ble det i tillegg nedsatt et brukerutvalg bestående av brukere, fagpersoner, tillitsvalgte og Husbanken. Den todelte lederstrukturen og medvirkningen av fagpersoner og brukere vektlegges som avgjørende for at man klarte å realisere kvalitetene i prosjektet: «Vi ser det som en helt klart forutsetning at når vi får et byggeprosjekt må vi ha med en ansvarlig for den sektoren som skal bruke bygget etterpå». Adresse: Skoggata 24 Kommune: Moss Gnr / Bnr: 2 / 970 m. fl. Utbygger: Moss Kommune v/ MK Eiendom ARK: Dyrvik Arkitekter / Arken AS Rambøll Norge AS LARK: PA Hansen AS Rambøll Norge AS Ferdigstillelsesdato: 2013 Prosjekttype: Nybygg Areal /utnyttelse i plan: T%- BYA:75% Uteopphold: Privat takhage og offentlig areal på bakkeplan Antall enheter: 52 leiligheter pluss servicearealer (05) Fasade mot Skoggata

111 Tematikk som går igjen Arkitektene hadde en hypotese om at egen rolle var viktig. Dette stemmer. I tillegg var de inne på følgende tematikk: 1 Roller 2 Prosess 3 Faser 4 Formgiving/ designen 5 Kvalitetspolitikk 6 Strukturelle samfunnsmessige forhold Bratsberg Brygge, Porsgrunn

112 Kommunens rolle blir sett som viktig Vi hadde aldri fått dette til uten kommunen HLM Arkitektur Per Højgaard Nielsen Egenes Park, Stavanger

113 Ny kunnskap og behov for forskning? Tydelig plankonsept fra begynnelsen av Prosjektet brukes som byutviklingsredskap Tydelige krav til kvalitet- f.eks. kvalitetsprogram Prosjektet er i satsingsprogram/ eksternt kompetansemiljø påkoblet (Husbanken, Fremtidens byer, Norwegian Wood) Ofte arkitektkonkurranse Ofte kommunal grunn Bruk av utbyggingsavtale Kommunen har pådriverrolle Røa have, Oslo

114 byliv byhjem Temaliste Temaliste Byliv Byform Byliv beskriver samspillet mellom boligprosjektet og byen rundt. Hvordan bidrar prosjektet til byens strukturer, form og aktiviteter- og motsatt: Hvordan utnytter prosjektet de kvalitetene den urbane konteksten kan gi til opplevelsen av å bo? Er det rett prosjekt på rett sted i forhold til de overordnete målsetningene for dette området og senterområdet som helhet? Er prosjektet hensiktsmessig lokalisert i forhold til planlagte knutepunkt og senterfunksjoner, tjenester, service og handel? Bidrar prosjektet til en finmasket, sammenhengende gang- og sykkelnett? Hvordan påvirker prosjektet sammenhengen og lesbarheten i overordnet og lokal bystruktur,, landskap og stedsidentitet? Bidrar prosjektet til å skape god spredning av, og sammenheng mellom, offentlige byrom og blågrønne rekreasjonsområder? Bidrar prosjektet til å skape den mengde byliv en ønsker her med et program som gir den rette mengden publikumsaktivitet? Er det hverdag- helg, dag-natt variasjoner? Bidrar prosjektets fasade, planløsning og logistikk til å skape byopplevelser,- og liv? Nøkkelord; Attraktive, gjennomsiktige fasader med småskala variasjon, særlig på gatenivå, samt stor tetthet mellom inngangene. Etableres det attraktive, trygge byrom tilpasset ulike typer aktivitet og med møtesteder, kunst, beplantning og møblering rundt bygget? Er det en ønsket balanse mellom private, felles og offentlige rom og interesser, og er eventuelle utfordringer ved selve driften håndtert i plan? Vil prosjektet påvirke handelsstrukturen i området/ den nære region på en ønsket måte? Er hensynet til viktige identitetsbærende elementer i området slik som kulturminner, landskap og andre strukturer innarbeidet i prosjektet? Bidrar prosjektet til privatisering og utestenging på sentralt og attraktivt areal i sentrumsområdet? Byform beskriver samspillet mellom fysisk form og bomiljøkvalitet. Det er snakk om forhold som ofte er forankret i funksjonskrav i lov og retningslinjer, og som representerer en tradisjonell tilnærming basert på arkitektur- og urban designteori. Ivaretar prosjektet overordnete visjoner og kvalitetskrav til området? Ivaretar prosjektet overordnete føringer for utnyttelse, høyder, volumer og eventuelt fasader, materialbruk med mer? Er prosjektet godt tilpasset områdekarakteren med hensyn til bystruktur,, landskap, terreng og strøkskarakter/ identitet? Hvordan griper prosjektet an tomten og terrenget, og hvilke konsekvenser gir det for landskap og byrom, forbindelses,- og siktlinjer? Tilbyr prosjektet både privat og felles uteopphold og er det gjort rede for eventuelle utfordringer ved selve driften, som er håndtert i planen? Er bygg og utomhusanlegg av en kvalitet og utforming som vi stå godt i mot tidens tann og tåle røff og allsidig bruk? Er det godt tilrettelagt for praktisk drift av området? Er uteoppholdsarealet trygt, oversiktlig, lett å orientere seg i, universelt utformet, romslig, solrikt, lyst, og skjermet for vind? Byhjem Er det mulig å tilrettelegge for soner og rom i ulike størrelser, skikkelig beplantning, arealer for ulike typer lek og opphold, ulike møtesteder og fysisk, plasskrevende aktivitet? Har området noen plussverdier for opplevelse og opphold, slik som utsikt, kunst, kulturminner, natur,- eller kulturlandskapselementer, vann eller lignende? Har prosjektet høye ambisjoner med hensyn til god arkitektonisk formgiving og et tydelig uttrykk? Er prosjektet innovativt på et eller annet område? Er trafikale forhold ivaretatt (herunder tilkomst, parkering (bil, sykkel, gående), sikkerhet)? Er hensynet til klima og miljø godt ivaretatt i form av lokalisering, bygningsform, materialbruk, energi- og transportløsninger? Er prosjektet godt tilpasset til klima(endringer) og ekstremvær? (Krav til selve boligene er ikke fokus for denne samlingen, se annen litteratur) Byhjem setter fokus på bomiljøet som struktur for sosial praksis. Tilrettelegger prosjektet for ulike grupper, samspill mellom brukerne gjennom møteplasser og felles aktiviteter, bredde og stabilitet i beboergruppen og tilbud til svaktstilte grupper? Tilbyr prosjektet boliger i lavere prisklasse enn gjennomsnittet? Tilbyr prosjektet leieboliger? Tilbyr prosjektet gode løsninger til andre svakstilte grupper i markedet? Inneholder prosjektet innovative, integrerte omsorgsløsninger? Tilbyr prosjektet andre typer boformer og livsstiler enn markedet vanligvis gjør i dette området? Inneholder prosjektet en blanding av ulike typer boliger slik at bomiljøet kan tenkes å tiltrekke en variert beboergruppe? Er fellesareal særlig godt og overbevisende tilrettelagt for ulike brukergrupper og preferanser? Har prosjektet en blandet boligtypologi som kan tenkes å tiltrekke en blandet beboergruppe? Er prosjektet særlig godt tilrettelagt for funksjoner som inviterer til felles aktiviteter og beboerengasjement? Utmerker prosjektets uterom seg med hensyn til blågrønne bruks- og trivselskvaliteter? Er prosjektet særlig godt tilrettelagt for fysisk aktivitet? Har prosjektet og tilkomsten kvaliteter som gir opplevd trygghet gjennom visuell oversikt og andre menneskers nærvær til ulike tider av døgnet? Er det lagt til rette for plasskrevende frilek og røff aktivitet som for eksempel aking og ballspill? Hvordan er kvaliteten på brukermedvirkningsprosessen i plan og byggefase (medvirkning, brukertilpasning av boliger og uteområder, involvering av nabolag og interesseforeninger i området)? Er det planlagt postoccupancy evaluation / vurdering av prosjekt og anlegg i bruk, der eventult brukerne deltar? Ikke alle punkt på listen skal eller kan nødvendigvis oppfylles, men alle bør diskuteres på et så tidlig tidspunkt som mulig i en fortettingsprosess. 42 Eksempelsamling for livskraftige urbane bomiljø Temaliste 43