Om byutvikling, havn og transport

Transkript

1 Om byutvikling, havn og transport Er det konflikt mellom byutvikling og havn - transport? Eller er det snarere slik at byutvikling er utenkelig uten? Øystein Grønning sivilarkitekt, urbanist migrant arkitektur + urbanisme

2 1. Hvorfor finnes byer? Transporten er byens konstituerende element. Bynavn gjenspeiler ferdsel og dermed transport. fjord er samme ord som ferdsel vadene: eng. -ford, ty. -furth havn: -sund, -sand, -strand, -vik, -vær, -våg, -øy der elv møter vann: -os

3 2. Byutvikling og byutvikling Nyere tids by-transformasjon: skifte fra ytre ekspansjon til indre omprogrammering Næringstransport- og industriareal ( brownfields ) omdannes til byutvikling Under det postmoderne paradigmet svekkes funksjonell byøkonomi til fordel for spekulasjonens økonomi. Offentlig grunn privatiseres for eiendomsspekulasjon.

4 2. Byutvikling og byutvikling Den postindustrielle byen: Offentlig grunn privatiseres for eiendomsspekulasjon. Transportarealene settes under press. Behovet for rasjonalisering forveksles med utstøting. Byutvikling stilles opp mot transport. Funksjonell, økonomisk og miljømessig bærekraft taper mot den spekulative iver. Tapene har vist seg å bli meget store, jfr Aker Brygge

5 2. Byutvikling og byutvikling I det postmoderne, nyliberale paradigmet: Byene estetiseres. Byutvikling er et slagord for å dekke privatisering. Ironiens påstand: Havna må bort fordi den hindrer byutvikling. Finnes det ingen alternativ? Har vi stilt det riktige spørsmålet? Kan fortetting om den kvaliteten kjernebyen har være et bedre svar?

6 3. Forståelsen av transportrommet Fra forskningen: Konsulentbedrifter og byutvikling: Utredningers kvalitet samt rolle i beslutningsprosesser Byutviklingsprogrammet i Forskningsrådet ga rom for en studie av konsulentbedrifter og byutvikling. En valgte å definere emnet - byutvikling - ganske vidt, men har hatt et særlig øye for det som kan kalles "transformasjon av byrommet", dvs. omforming og utvikling av tidligere tiders arealbruk og bystruktur.

7 3. Forståelsen av transportrommet Encyclopædia Britannica, Online Dictionary: Urbanism: 1: the characteristic way of life of city dwellers 2: the study of the physical needs of urban societies et urbant prosjekt : et prosjekt som inngår i en urban struktur eller kontekst, evt fullfører den, og som bygger opp om urbanitet; om det bymessige. et urbanistisk prosjekt: et prosjekt som genererer eller regenererer urbanitet Dersom næringstransport har tilknytning til the physical needs of urban societies, hører næringstransport med under urbanisme, dvs byutvikling

8 3. Forståelsen av transportrommet Henri Lefebvres forsvar for rommets kompleksitet er en kraftig kritikk av vår tids representasjon av by. Lefebvre ser et klart avhengighetsforhold mellom rom og praksis, og avviser det han oppfatter som den postmoderne ønskedrømmens seier over sannhet, mening og erfaring.

9 3. Forståelsen av transportrommet Michael Sorkin argumenterer både for transportrommets nødvendighet og dets tydelighet som forutsetning for forståelsen av og deltaking i byen. Berøring er av vital betydning utvisking av transportrommene er karakteristisk for den postmoderne byrepresentasjonen, men fatal for byen som demokratisk struktur.

10 3. Forståelsen av transportrommet Marc Augé advarer mot den uniformeringen av det offentlige rom som pågår, der jernbanestasjoner blir lik flyplasser som blir lik megamarkedene. Stilt overfor et mer og mer strømlinjeformet tilbud av offentlige rom, en slags representasjoner av by, blir folk redusert til passive konsumenter. Byrommet blir arena for konsum, prefabrikkert og frambrakt for vårt behag.

11 3. Forståelsen av transportrommet Innebærer transformasjonsn at vi bygger by? De to finalistene i den nylig avholdte konkurransen om salg av Tjuvholmen i Oslo laster begge opp svære, kunstige park-øyer i havnebassenget. Ingen utforskning av kaia som urbant potensial, men park som lokkemiddel. Favoritten av de to har en utpreget drabantbystruktur, full av de funksjonalistiske fordommene mot byens orden og romlige kvalitet, og i full fornektelse av Tjuvholmen. Byen står ikke sterkt som begrep, heller ikke hos oss sjøl. Vi har et meget alvorlig erkjennelsesmessig etterslep. ØG 2003

12 4. Hvem eier agendaen? Hvem eier agendaen? I diskusjonene om utviklingen av containerhavna på Filipstad i Oslo tidlig på 90-tallet ble spørsmålet om behovet for funksjonelle havneområder overskygget av en diskusjon om byens utseende. Arkitekter som målbar byens behov for havn ble stående aleine og nærmest framstilt som litt eksotiske. Skiftet fra god form knyttet til funksjonelle behov og oppgaver, til formkrav som isolert mål, var bemerkelsesverdig og har krav på en analyse. Spørsmålet oppstår om hvem som eier agendaen; hvem setter premissene for diskusjonen. ØG: Stedsutvikling- mer enn estetikk, kap. Estetikkens gjennombrudd, Plan 99

13 4. Hvem eier agendaen? Havna må bort? Transportens betydning for bærekraftig byutvikling: - økonomi = dynamikk - luftmiljø, jordoppvarming = bærekraft - arealbruk = ressursforvaltning

14 4. Hvem eier agendaen? Byen søker vannet? Havnas betydning for dannelse: - mangfold = nysgjerringhet, toleranse - erfaring og historie = innsikt - opplevelsesrikdom = inspirasjon

15 4. Hvem eier agendaen? Arealkonflikt? Mangelen på areal er ikke påfallende. Fortetting gir bedre by, er mer bærekraftig. Påstandene om hindrer byutvikling reflekterer en kamp om hegemoni Striden står om retten til eiendomsutvikling. Kortsiktig gevinst står mot langsiktig samfunnsøkonomi.

16 5. Den vidunderlige havnebyen Fra FJORDOSO 2040, Arkitekturtriennalen 2003, Grønning Vaa Bermann m fl

17 5. Den vidunderlige havnebyen Fra FJORDOSO 2040, Arkitekturtriennalen 2003, Grønning Vaa Bermann m fl