Utkast til handlingsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utkast til handlingsprogram"

Transkript

1 Oslo kommune Høringsutkast Framtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo Utkast til handlingsprogram Oslo, 25. februar

2 2

3 FORORD Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og landets 13 største bykommuner for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Oslo kommune undertegnet 17. juni 2008 en intensjonsavtale med staten og de 12 andre bykommunene. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlete klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Dette dokumentet beskriver vedtak og planer relevant for oppfølging av Oslos klimaarbeid, deriblant Kommuneplan 2008 (bystyresak 213/08), klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (bystyresak 269/2005) og Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo (bystyresak 444/08), og inneholder også en beskrivelse av Oslos organisering av Framtidens byer i perioden Oslos klimaarbeid er forankret i kommunens miljøpolitikk; Byøkologisk program (bystyrevedtak 166/2003). Klima- og energiarbeidet er basert på et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud. Formålet har vært å utforme en felles regional klimapolitikk for Osloregionen. Handlingspakken ble behandlet av bystyret i 2005 og dannet det faglige grunnlaget for Oslo kommunes mål om å halvere klimagassutslippene fra 1991 til Revisjon og oppdatering av denne klimahandlingspakken har inngått i det foreliggende høringsutkastet til Handlingsprogram for Framtidens byer Oslo. Utredningen oppsummerer status for arbeidet, gjennomgår tiltakspotensialer fram mot 2030 og foreslår nye mål for klimagassreduksjon. Utredningsarbeidet er gjennomført av Rådgivergruppen Civitas AS ved Eivind Selvig som prosjektleder. Utarbeidelse av foreliggende høringsutkast bygger i tillegg på en sammenstilling av gjeldende vedtak på klima- og energiområdet. Den er utarbeidet av prosjektgruppen for Framtidens byer Oslo sammen med Rambøll Norge AS ved Anne Marstein som prosjektleder. Prosjektgruppen har mottatt innspill fra flere etater og kommunale virksomheter. Enøketaten har fått i oppdrag å sende ut det ferdige utkastet på høring og motta høringsuttalelser. Utkast til handlingsprogram for Framtidens byer sendes ut på ekstern høring for å få innspill fra kommunale virksomheter, organisasjoner og næringsliv. Utkastet til handlingsprogram skal deretter behandles av byrådet. Handlingsprogrammet for Framtidens byer Oslo vil danne grunnlag for avtaler med staten om forpliktende samarbeid og nye virkemidler som skal gjøre det mulig for Oslo å nå sine mål på klima- og energiområdet. Endelig handlingsprogram vil bli lagt fram til behandling i bystyret i løpet av første halvår For Oslo kommune, 25. februar 2009 Erik Hauge direktør Enøketaten 3

4 1 SAMMENDRAG OSLO DELTAR I FRAMTIDENS BYER Byene har viktig rolle i klimaarbeidet Oslo er i gang med gjennomføring av en omfattende klimatiltak Nye vedtak i Oslo bystyre Samarbeid nødvendig for å nå for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Organisering av Framtidens byer i Oslo Fremtidens byer ny arena og organisasjonsmodell for Oslos klimaarbeid Temanettverk for areal og transport Temanettverk for stasjonær energibruk i bygg Temanettverk forbruksmønster og avfall Temanettverk for tilpasning til klimaendringer Ressursbruk STATUS OG UTFORDRINGER FOR OSLOREGIONEN Sterke drivkrefter for vekst i klimagassutslippene i Osloregionen Befolkningsvekst bidrar til utslippsvekst Næringsutvikling gir press på arealbruk og økt transportomfang Status for utvikling av klimagassutslippene i Oslo og i Osloregionen Klimagassene fra veitrafikk øker mest Klimagassene har økt i perioden 1991 til Klimagassutslippene fra stasjonær kilder er redusert Energibruk til stasjonære formål øker Klimagassutslipp fra transport har økt betydelig siden Klimagassutslipp fra avfallsdeponier ble redusert med nesten 60 prosent fra 1991 til Hvilke tiltak må gjennomføres for å få en halvering av utslippene innen 2030 i forhold til 1991-nivå? HVORDAN HALVERE OSLO KLIMAGASSUTSLIPP INNEN 2030? TILTAK OG VIRKEMIDLER Oslos klimamål integrert i kommuneplanen Målet bør på lang sikt også omfatte utslipp fra forbruk Utslipp fra elektrisitet bør synliggjøres i klimaarbeidet Areal og transport Resultatmål: Utslipp fra transport bør reduseres med 20 prosent Delmål: Oslo og Akershus skal ha en arealbruk som minsker behovet for bilbruk. 29 4

5 4.2.3 Delmål: Andelen personreiser med bil skal reduseres Delmål: Vare- og godstransporten skal effektiviseres Delmål: Utslipp fra kjøretøyparken må reduseres med minst 40 prosent fram mot Stasjonær energi Resultatmål: Det skal ikke være utslipp fra stasjonær energibruk etter Delmål: Bruk av oljefyring til oppvarming skal avvikles innen Delmål: Alle kommunale oljefyrer skal fases ut før Delmål: Effektivisering av stasjonær energibruk i Oslo kommune Insitamenter for energiomlegging i Oslo kommune Forbruksmønster og avfallshåndtering Resultatmål: De indirekte utslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig Resultatmål: Utslipp fra avfallshåndtering reduseres med 90 prosent Klimatilpasning Resultatmål: Oslo kommune skal redusere negative konsekvenser av klimaendringer Delmål: Økt kunnskap om effekten av klimaendringer Delmål: Integrere klimaeffekter i risiko og sårbarhetsanalyser Delmål: Alle sektorer skal ha gjennomført tilpasninger for å redusere negative konsekvenser av klimaendringer STATLIGE VIRKEMIDLER OG TILTAK MED BETYDNING FOR OSLOS MÅLOPPNÅELSE OG GJENNOMFØRING AV TILTAK VEDLEGG

6 1 Sammendrag Oslo skal halvere sine klimagassutslipp innen 2030 Halvering av utslippene fram mot 2030 er et ambisiøst mål. Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Utslippsnivået i Oslo ligger i dag på ca. 2,5 tonn CO 2 per innbygger. Dette er svært lavt hvis en sammenligner Oslo med andre norske og europeiske byer. Årsakene til de lave utslippene er lavere utslipp fra transport, lave utslipp fra stasjonær energi, samt en betydelig nedgang i utslippene fra avfallshåndtering. Det er heller ingen store punktutslipp fra industribedrifter i Oslo. Oppfølging av Oslos klimaarbeid vil kreve kontinuerlig resultatoppfølging og årlige evalueringer. Videre vil det være behov for å tallfeste og sette mål for regionens globale fotavtrykk med hensyn til innbyggernes indirekte klimagassutslipp. En realisering av Oslos målsetning på klima- og energiområdet vil skje gjennom definering av konkrete prosjekter innenfor ulike temanettverk og forutsetter et aktivt regionalt samarbeid og en aktiv tilrettelegging gjennom statlig klimapolitikk. Oslos klimaarbeid integreres i Framtidens byer Oslo kommune har vært en av pådriverne for etableringen av et klimarelatert samarbeid mellom staten og storbyene. Det er derfor naturlig at videre klimaarbeid for Oslo integreres i det seksårige ( ) utviklingsprogrammet Framtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø. De tre bykommunene Oslo, Bærum og Drammen er invitert av Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund til å delta i programmet, og fylkeskommunene er bedt om å støtte programmet gjennom sin rolle som regionale utviklingsaktører. En konkret avtale forutsettes inngått med staten i løpet av sommeren Framtidens byer er organisert gjennom fire temanettverk. Hvert av disse temanettverkene skal arbeide aktivt for å tilrettelegge for gjennomføring av Oslos klimapolitikk. Dette innebærer at Oslo kommune vil inkludere og bruke temanettverkene aktivt i oppfølgingen av sentrale vedtak og planer. Videre vil temanettverkene være pådrivere for faglig utvikling og diskusjon rundt strategier for å iverksette Oslo kommunes målsetninger innen areal og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt klimatilpasning. Visjon for Framtidens Oslo 2030 I 2030 er Oslo en by med svært gode steds- og miljøkvaliteter med høy livskvalitet. Fjorden, Marka og åpne elver og bekkefar og grønne korridorer som binder byen sammen gir Oslo et blågrønt preg. Det er godt tilrettelagt for en klimavennlig livsstil gjennom et miljøeffektivt transportsystem i et godt bymiljø med fritidsaktiviteter og kulturelle tilbud i nærmiljøet. Framtidens Oslo skal ha lavest mulig klimagassutslipp og et godt bymiljø, og skal være en attraktiv by for innbyggere og næringsliv: Kollektiv transport eller gang/sykkel er førstevalg for alle personreiser. Arealbruken er fortettet rundt kollektivknutepunkt og høyfrekvente kollektivstrenger. Sammen med utbyggingen av det kollektive transportnettet gir dette et meget attraktivt transportsystem som reduserer behovet for bilbruk. Varedistribusjonen er samordnet og bilene utnyttes effektivt ved at ingen kjører tomme. Øvrig godstransport fraktes i størst mulig grad med bane. 6

7 Redusert bilbruk gir bedre avvikling for nyttetrafikk. Mange har ikke bil og benytter seg av bildeling når det er behov for bil. Utslippene av CO 2, NO 2 og svevestøv fra personbiler er minimert i regionen. Kjøretøyparken domineres av nullutslippsbiler og plug-in hybridbiler som bruker elektrisitet på reiser i regionen. Utslippene av CO 2 fra person- og godstransport er redusert betydelig ved innblanding av syntetisk biodiesel. Busstransporten er klimanøytral med bruk av biometan fra matavfall og avløpsvann, samt syntetisk biodiesel produsert fra skogvirke i Osloregionen. Bygningene i Oslo har et lavt energiforbruk. Det brukes ikke lenger fossil energi til oppvarming. Fjernvarmesystemet er utvidet og nye boliger bygges enten som passivhus eller som energinøytrale bygninger. All bygningsmasse er etterisolert til laveller passivhusstandard og varmes opp med fjernvarme eller mer miljøvennlige og energieffektive løsninger. Oslo kommune, næringslivet og statlige myndigheter har tilrettelagt for at byens innbyggere skal kunne leve med så lavt økologisk fotavtrykk som mulig. Kretsløpsbasert avfallshåndtering er veletablert med betydelig grad av materialgjenvinning. Produksjon av biogass fra matavfall og materialgjenvinning av metall og plastemballasje sikrer lave utslipp fra avfallsforbrenning. Miljøvennlig håndtering blir stadig optimert og gir ikke klimagassutslipp. Oslo kommune har god oversikt og kompetanse på kommende klimaendringer og er robust mot ekstremvær. Oslo kommune har fullt ut integrert pågående og kommende klimaendringer i sin planlegging. Utslippene i Oslo er lave og har ikke økt mer enn befolkningsveksten Totalutslippet av klimagasser i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 15 prosent. Dette skyldes veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert. Fordelingen av utslipp mellom fylkene i Osloregionen er ulike. Økningen av utslipp i perioden 1991 til 2006 i Oslo var på rundt 10 prosent, og utslippet per innbygger har holdt seg stabil i Oslo i samme periode. Hoveddrivkrefter for økte utslipp i Oslo er således befolkningsvekst og økonomisk vekst. Videre har størstedelen av økt stasjonær energiforbruk blitt dekket av elektrisitet. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon er derfor lavt. Stort reduksjonspotensial i Oslo Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 2030 viser at de vurderte tiltakene samlet kan gi en utslippsreduksjon på ca 50 prosent. Beregninger for Osloregionen viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. Det foreslås en betydelig styrking av virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret atferd. Med atferdsendring menes f.eks. å velge alternative reisemidler, å avstå fra en del motoriserte reiser, å redusere forbruksnivået ved å velge mindre boligareal per person og lavere innetemperatur om natten m.m. En halvering av klimagassutslippene innen 2030 vil heller ikke være mulig uten at næringslivet og Osloregionens innbyggere deltar aktivt i å fase inn klimavennlig kjøretøy fram mot Tiltaksmulighetene er mange og potensialet for utslippsreduksjoner er stort. Beregningene utført for Osloregionen viser at utslipp fra stasjonær forbrenning kan reduseres med 80 prosent i forhold til 1991, utslipp fra avfallsdeponier kan reduseres med 90 prosent, utslipp fra 7

8 transport kan reduseres med prosent og utslipp fra arbeidsmaskiner mm. kan reduseres med prosent i forhold til Tabellene over tiltak og virkemidler gir et sammendrag av de tiltaksgruppene som er vurdert. Disse danner grunnlaget for de estimerte tiltakspotensial og utslippsreduksjoner. Det er i forslag til tiltak og virkemidler lagt betydelig vekt på økt kunnskap, opplæring og formidling på alle nivåer. Dette må gjøres i tett samarbeid med statlige og regionale aktører. Klimatilpasning et nytt kommunalt ansvar Klimaet i Osloregionen er i endring og endringene vil tilta fram mot 2050 og kunne bli betydelige fram mot Dette vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. For å redusere konsekvenser og kostnader må kartlegging av og tilpasning til klimaendringer starte tidlig. Forskningssamarbeidet CIENS har på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie om klimautvikling, tilpasningsbehov og tilpasningsstrategier i regionen. Forprosjektet har vist at det er behov for mer kunnskap på området, både om hvilke klimaendringer vi vil oppleve i denne regionen, hvilke funksjoner og områder som er mest sårbare, og ikke minst hvilke tilpasningsstrategier og tiltak som vil være kostnadseffektive. Slik kan Oslo halvere sine klimagassutslipp innen 2030 Oslo har vedtatt at bruk av fossile brensler til oppvarming av bygninger i Oslo skal fases ut innen Samtidig vil utslippene gå ned ytterligere gjennom videreutvikling av eksisterende kretsløpsbasert avfallshåndteringssystem med gjenvinning og produksjon av biodrivstoff og fjernvarme. Dette innebærer at utslippene i Oslo vil kunne reduseres betydelig innen Videre vil utslippene fra transport gå gradvis ned som følge av en rask innfasing av lav- og nullutslippskjøretøy og en reduksjon i transportmengden i regionen. I både Kommuneplan 2008, Osloregionens strategi for areal og transport, byøkologisk program og Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (2005), slås det fast at hovedløsningen for dette ligger i at framtidig utbygging konsentreres ved kollektivknutepunkter. En regional bystruktur med flere knutepunkter eller kjerner ble utarbeidet i et regionalt fellesskap og legges til grunn. Sammenfatning av noen viktige virkemidler og hva kommunen og staten bør bidra med: - Bidra til forpliktende regionalt plansamarbeid for knutepunktutvikling i regionen som legger føringer på kommunal arealbruk i hele Osloregionen. Dette for å sikre en regional struktur som bygger opp under målene om at kollektivtransporten skal ta veksten i transportomfanget som skyldes forventet befolkningsøkning i regionen. - Større statlige overføringer til kollektivtransporten i Osloregionen vil være en sentral forutsetning for å realisere økt kollektivandel i regionen. Dette gjelder både økte investeringer til regional jernbane og sikring av dobbeltspor i Osloregionen, samt økt støtte til drift og økte budsjetter til vedlikehold og innkjøp av nytt vognmateriell. - Eksisterende bompengeordning har bidratt til å dempe veksten i transportmengden som blant annet forårsakes av en økt befolkning i Osloregionen. Oslo kommune vil følge opp vegavgiftssystemet slik det er forutsatt i Oslopakke 3. - Sterkere insitamenter for å velge miljøvennlige kjøretøy vil være en sentral forutsetning for å nå Oslos klimamålsetning innen Sterke statlige insitamenter for valg av mer miljøvennlige og energieffektive biler er derfor svært viktig. Videre vil en utvidet miljødifferensiering av bompengeordning kunne være egnet for å gi varig og sterke insitamenter for å velge de mest miljøvennlige bilene. Fortsatt tilrettelegging for 8

9 elbiler gjennom økt fokus på ladestasjoner og gratis parkering for miljøvennlige biler kan være et egnet virkemiddel staten og kommunen kan samarbeide om. - Utfasing av fossile brensler til oppvarming før 2020: Det vil være behov for et snarlig forbud mot utskiftning av oljefyring og en aktiv bruk av insentiver for utskifting av oljefyringsanlegg i Oslo. Utvidelse av fjernvarmenettet i Oslo vil være en sentral strategi for Oslo. Staten bør vedta utfasingsplan for oljefyring i statlige bygg. For gjennomføring av Oslos vedtak om utfasing av oljefyring i kommunale bygg vil investeringsstøtte fra Enovas nye tiltakspakke kunne være et sentralt virkemiddel. - Sterkere insitamenter til å effektivisere energibruk til oppvarming: Dagens virkemidler rettet mot energibruk i eksisterende bygg er særlig knyttet til Enovas energifond og Oslos egne klima- og energifond. Det vil være behov for å øke tilskuddene til energiomlegging i Oslo fra begge disse fondene. Et fremtidig forbud mot bruk av direkte elektrisk oppvarming i bygg vil kunne utløse et betydelig energisparepotensial i bygningsmassen. Likeledes vil det være nødvendig å iverksette strengere krav til energibruk i nye bygninger for å motvirke økt vekst i energibruken i Oslo. - Det vil være nødvendig med bred støtte i befolkningen i Osloregionen til å gjøre miljøvennlige valg, særlig knyttet til forbruk, reisevaner og valg av kjøretøy. Det bør etableres et regionalt klimakontor for informasjon og rådgivning av næringsliv og befolkning. Oslo kommune vil gjennomføre en klimavettkampanje. Denne kan gjennomføres i tett samarbeid med Klimaløftet og Framtidens byer. 9

10 2 Oslo deltar i Framtidens byer Oslos klimasatsing er nedfelt i Byøkologisk program (bystyremelding 1/2003) og Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (byrådssak 40/05). Begge understreker særlig behovet for en samordnet innsats for å nå viktige klima- og miljømål. Oslo kommune har satt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå innen 2030, og vil være helt avhengig av samarbeid med alle byens aktører for å nå dette målet. Videre kreves det også stor grad av samarbeid for å nå de mål som er satt i Handlingsplan for omlegging og effektivisering av stasjonær energibruk i Oslo kommune (byrådssak 243/07). I behandlingen av handlingsplanen har bystyret vedtatt at fossil energi skal fases ut innen I kommunale bygg skal oljefyring fases ut før 2012 (bystyrevedtak 444/08) og nye kommunale bygg skal følge passivhusstandard. Hovedmålet for arbeidet med Framtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra veitransport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Ovennevnte mål skal i programmet nås gjennom økt samhandling og forpliktende samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter samt næringslivet. Dette skal gjøres ved å utnytte tilgjengelige ressurser bedre, utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme klima- og miljøvennlige byer. Innsatsen skal på kort og lang sikt gi målbare resultater og gode eksempler som kan komme andre byer og byregioner til gode og bidra til politikkutvikling på alle nivåer Byene har en viktig rolle i klimaarbeidet Oslo kommune ønsker programmet velkommen, og er positive til at Kommunenes sentralforbund og Miljøverndepartementet har tatt opp kommunens forslag i forbindelse med «Livskraftige kommuner» om å opprette et storbynettverk der miljø- og klimaarbeid står i fokus, og hvor særlig samarbeid mellom stat og kommune vektlegges (byrådssak 1146/07). Oslo har lenge arbeidet for å fremme dialog og samarbeid med både stat og næringsliv for oppfølging av Oslos overordnede miljø- og klimapolitikk. Staten har hittil oppfordret til frivillighet i klimapolitikken gjennom å gi tilskudd til kommuner for utarbeiding av lokale/regionale planer. Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen er et resultat av at Oslo, i samarbeid med Akershus og Buskerud fylkeskommuner i 2001 tok denne oppfordringen og utarbeidet både en strategi og en handlingspakke for å redusere utslippene i regionen. Felles forslag til klimahandlingspakke for Osloregionen ble vedtatt av bystyret i Handlingspakken er revidert i tråd med bystyrets vedtak om halvering av utslippene innen 2030 og vil bli lagt fram til politisk behandling i Akershus og Buskerud fylkeskommuner våren For Oslo er handlingspakken integrert i handlingsprogrammet for Framtidens byer. I tillegg til handlingspakken, har CIENS på oppdrag for klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie av klimatilpasninger og utfordringer i Osloregionen fremover. Videre utarbeiding av konkrete tilpasningsstrategier vil nødvendigvis involvere flere aktører, deriblant staten. I klima- og miljøarbeidet er det av vesentlig betydning at det offentlige går foran med et godt eksempel og gjennomfører sin miljøpolitikk ved implementering av et effektivt miljøstyringssystem. Oslo kommune arbeider aktivt med dette gjennom oppfølging av Grønn kommune (bystyremelding 3/2003). 10

11 I St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) foreslås flere tiltak som skal styrke det kommunale virkemiddelapparatet for å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunene. I klimameldingen ble det også understreket at byene har en viktig rolle i klimaarbeidet: byene er med sin tetthet, sitt store og økende folketall og betydelige økonomisk aktivitet viktige arenaer for å redusere klimautslippene og skape miljøvennlig og helsefremmende samfunn. Som en oppfølging av dette, startet Miljøverndepartementet høsten 2007 opp arbeidet med utviklingsprogrammet Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø, i samarbeid med Samferdselsdepartementet (SD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunenes sentralforbund (KS). Miljøverndepartementet (MD) har invitert 13 byer i Norge, deriblant Oslo kommune, til å delta i programmet. Alle inviterte byer har takket ja til innbydelsen, og undertegnet staten, KS og de 13 byene en intensjonsavtale for programarbeidet (vedlegg 1) Oslo er i gang med gjennomføring av omfattende klimatiltak Oslo kommune har allerede innarbeidet målet om 50 prosent klimagassreduksjon i sine overordnete planer som Kommuneplan 2008 og Byøkologisk program. I tillegg er målsettingen og forslåtte tiltak vedrørende stasjonær energi lagt til grunn for kommunens nye Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune (bystyresak 444/08). Ambisiøse tiltak vil bidra til betydelige utslippskutt fram mot I Oslo er vi bl.a. i gang med: Utbygging av fjernvarmesystemet basert på avfallsforbrenning, varmepumper og bioenergi. Sammenknytningen av de to delene av fjernvarmenettet vil gi økt fjernvarmekapasitet i Oslos viktigste utbyggingsområder Utfasing av fossile brensler til oppvarming. Klima- og energifondet er Oslos viktigste virkemidler i denne satsningen Innføring av et kretsløpsbasert avfallssystem med kildesortering på matavfall og plast, og produksjon og oppgradering av metan til transportformål Bærekraftig byutvikling med konsentrert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone og ved knutepunkter i kollektivtransportsystemet. Satsing på ytterligere forbedringer av kollektivtilbudet bl.a. ved utskiftning av gamle T-banevogner, innkjøp av nye busser, oppgradering av T-banenettet samt bedret framkommelighet på viktige bussruter og alle trikkelinjer. Dette har gitt mulighet å øke frekvensen i kollektivnettet. Miljøeffektivisering av Oslos egne virksomheter gjennom sertifisering etter ISO eller Miljøfyrtårn. Per i dag er 290 av ca. 750 kommunale enheter sertifisert Vridning mot mindre og mer miljøvennlige biler i egen bilpark. I 2005 var ca. 300 av 750 biler i Oslo lavutslippsbiler med rundt 25 prosent lavere utslipp enn gjennomsnittet for norske biler. Nye anskaffelser av lavutslippsbiler er gjennomført i 2008 Innføring av energisparende gatebelysning Videre utbygging av sykkelveinettet 11

12 I tillegg til å innarbeide mål og tiltak i overordnete planer, arbeider Oslo kommune gjennom styrende dokumenter og budsjetter for sine etater og virksomheter med å gjennomføre vedtatte tiltak i praksis. Ved å feie for egen dør prøver kommunen å fremstå som et godt eksempel for resten av bysamfunnet. En viktig del av Oslo kommunes arbeid er derfor å redusere klimagassutslippene ved å bli en mer miljøeffektiv forvaltning. Ved å miljøsertifisere alle kommunale etater og virksomheter oppnår kommunen både å redusere utslippene direkte, stille miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester og å stimulere/motivere de ansatte til miljøvennlig atferd Nye vedtak i Oslo bystyre Oslo bystyre vedtok i januar 2008 en Tipunktsplan for reduserte klimautslipp som blant annet omfatter tiltak som skal gjennomføres i Oslos egne virksomheter (bystyresak januar 2008) og samarbeide med næringsliv og statlige myndigheter for å intensivere arbeidet med reduksjoner av klimautslipp. Bystyret vedtok blant annet at nye bygg som bygges i kommunal regi skal være passiv/lavenergihus, at det skal utarbeides reguleringsplaner som gjør at hovedsykkelveinettet kan realiseres. Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune ble vedtatt i desember 2008 (bystyresak 444/08). Blant annet ble det vedtatt at fossil brensel til oppvarming skal fases ut totalt innen 2020 og at bruk av oljefyring i kommunale bygg skal fases ut før Videre ble vedtatt et nytt mandat og en omlegging av Oslos Enøkfond, til et Klima- og energifond. Fondet ble samtidig styrket med 60 mill.kr. Begge disse bystyrevedtakene er en oppfølging av Klimahandlingspakken for Osloregionen og er en styrking av virkemiddelbruken for å sørge for gjennomføringen av handlingspakkens utslippsreduserende tiltak. Tiltak og virkemidler som beskrives i handlingsprogrammet for Framtidens byer Oslo må sees i lys av vedtak og igangsatt arbeid i kommunen. Mål om 50 prosents utslippsreduksjon i forhold til 1991 er ambisiøst og krever både regional, lokal og statlig aktiv klimapolitikk. Et sentralt tema for Oslos arbeid innenfor Framtidens byer vil være å konkretisere og synliggjøre hva som må til for å realisere halveringen av Oslo klimagassutslipp fram mot Klima- og energistrategien for Osloregionen (2001/2003) fastslo at en realisering av betydelige utslippskutt i Osloregionen vil være avhengig av et tett samarbeid mellom kommunene, fylkene og staten med gjensidig forpliktende avtaler og endrede rammebetingelser. Framtidens byer gir således mulighet til å vurdere hva som skal til med hensyn til avtaler og forsterkede virkemidler for å nå Oslos vedtatte klima- og energimål Samarbeid nødvendig for å oppnå lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø I miljø- og klimaarbeidet har staten et ansvar for å gi rammebetingelser og å bruke virkemidler slik at Oslo kommune får handlingsrom til å sette i gang tiltak som både sikrer lokale klimamålsettinger og forpliktelser. Oslo kommune ønsker gjennom sin deltakelse i Framtidens byer en økt grad av forpliktende samarbeid med staten om følgende: Gjennomføring av tiltak for å nå Oslo kommunes ambisiøse klimamål på 50 prosent reduksjon i forhold til 1990-nivå innen

13 Gjennomføring av tiltak for klimatilpasning og utslippsreduksjoner i Osloregionen i samarbeid med både stat, fylkeskommuner, kommuner og private aktører i regionen. I denne sammenheng bør det vurderes å gjennomføre en regional klimakampanje, og eventuelt også opprettelse av et regionalt sekretariat som kan jobbe mot de ulike partene Satsing på klimarelaterte forsknings- og utviklingsprosjekter, herunder offentlig/private samarbeidsprosjekter Miljøeffektivisering og -sertifisering av offentlige og private virksomheter for å sikre utslippsreduksjoner og miljøvennlige innkjøp Utveksling av informasjon og erfaringer med de andre byene i programmet, eventuelt med andre byer i Norden/Europa En konkret avtale forutsettes inngått mellom staten og Oslo kommune i løpet av mai Tidsperspektivet i Framtidens byer strekker seg ikke like langt som Oslo kommunes overordnete klima- og miljøplaner. Det er likevel viktig at disse to arenaene integreres for dermed å kunne kombinere tiltak som både på kort og lang sikt bidrar til reduserte klimagassutslipp i Oslo kommune. Revidert klimahandlingspakke er derfor integrert i dette handlingsprogrammet. 2.2 Organisering av Framtidens byer i Oslo Framtidens byer ny arena og organisasjonsmodell for Oslos klimaarbeid Med utgangspunkt i inngått intensjonsavtale mellom staten, Oslo kommune og de andre deltagerkommunene legges følgende føringer for Oslos deltagelse i Framtidens byer: Programarbeidet baseres på kommuneplanen, og andre politisk vedtatte planer på miljø- og klimaområdet. Forslagene til tiltak i revidert Byøkologisk program og utkast til klima- og energihandlingspakke for Osloregionen søkes innarbeidet i programmet. Bærum kommune og Akershus fylkeskommune inviteres til å delta i et klimasamarbeidet for det funksjonelle byområdet i Osloregionen basert på Framtidens byer programmet, sammen med større relevante regionale statlige og private aktører. Det rapporteres årlig fra programmet med særlig vekt på resultater i Oslo fra kommunal og statlig innsats, og evaluering av rammevilkårene for arbeidet. Framtidens byer er organisert gjennom fire temanettverk. Hvert av disse temanettverkene skal arbeide aktivt for å gjennomføre Oslo klimapolitikk. Dette innebærer at Oslo kommune vil inkludere og bruke temanettverkene aktivt i oppfølgingen av sentrale vedtak og planer. Videre vil temanettverkene være pådrivere for faglig utvikling og diskusjon rundt strategier for å iverksette Oslo kommunes målsetninger innen areal- og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt klimatilpasning Temanettverk for areal og transport Sentrale planer og vedtak: Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025 som ble vedtatt av bystyret i 2008 (bystyresak 213/08) bygger på strategier for en knutepunktbasert fortetting som sammenfaller med Miljøverndepartementets foreslåtte arbeidsoppgaver i programmet, og understreker behovet for å se areal og transportutfordringer i sammenheng. Arbeidet i temanettverket vil 13

14 koordineres med pålagt plansamarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (Jf Ot.prp.nr 10 ( ) pkt 1.4.2). Foruten disse sentrale vedtak vil øvrig arbeid i temanettverket være forankret i følgende planer og vedtak: Oslopakke 2 og 3 (byrådssak 337/98 og byrådssak 197/06) Sykkelstrategi for Oslo (byrådssak 68/05) Prinsipplan for gatebruk i Oslo sentrum (byrådssak 11/02) Parkeringspolitikk for Oslo (byrådssak 69/05) Fjordbyplanen (byrådssak 122/07) Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen strategier for et bedre miljø mot 2030 (byrådssak 212/05) Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (byrådssak 221/02) Fylkesplan for Akershus (igangsatt revisjon 2008) Fylkesdelplan for samferdsel og arealbruk i Akershus (igangsatt 2007) Regional utviklingsplan for Romerike (2005) Strategisk utviklingsplan for Gardermoen 2040 (2007) Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Akershus (2001) Temanettverket skal arbeide for å fremme samordnet areal- og transportplanlegging for å redusere utslipp av klimagasser i samsvar med Oslos klimamål, samt følgende områder foreslått av Miljøverndepartementet: Kompakt og energieffektiv byutvikling, inkludert satsing på fornybar energi i bygg Lokalisering langs kollektivakser Styrket kollektivtransport Økt sykling og gange Tilrettelegging for miljøvennlig kjøretøy For å samordne areal og transport i Oslo og Akershus, kreves en bredere og mer handlingsrettet dialog enn i dag mellom gjennomføringsaktørene i samspillet mellom arealutvikling og transport. På kort og mellomlang sikt vil utvikling av et mindre energikrevende transportsystem være en sentral strategi, hvor tiltak som eksempelvis mobilitetsplanlegging, innkjøpskrav som sikrer en økt andel lavutslippsbiler, samt tiltak som fremmer innfasing av karbonnøytralt drivstoff og teknologisk utvikling vil være viktige. På lang sikt vil det være avgjørende i tillegg å styrke utvikling av et utbyggingsmønster som er vesentlig mindre transportkrevende enn dagens i hele hovedstadsregionen. Dette kan blant annet oppnås ved en mer kompakt arealbruk, med kortere avstand til kollektivtransporten for de lengre reisene og kortere avstand mellom daglige gjøremål i nærområdene. Mens fylkeskommunen har transportmyndighet (Oslo og Akershus), har primærkommunene arealplanmyndighet. Oslo kommune har ansvar for begge disse oppgavene, mens de er fordelt mellom forvaltningsnivåene i naboområdene. Gitt den administrative inndelingen og lovgivningen (herunder ny planlov), vil en sentral strategi for areal og transport i Fremtidens byer derfor være et arbeid for bedre og mer handlingsrettet dialog mellom Oslo og naboområdene. 14

15 Nettverket vil i stor grad forsøke å bygge på eksisterende samarbeidsorganer i Osloregionen. Koordineringsgruppen for samordnet areal og transportplanlegging i Oslo og Akershus vil være en viktig del av dette temanettverket. Særlig vil det pålagte plansamarbeidet i Oslo og Akershus måtte koordineres med arbeidet i temanettverket Temanettverk for stasjonær energibruk i bygg Sentrale planer og vedtak: Bystyrets vedtak om Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune (byrådssak 243/07, bystyrevedtak 444/08) Alle nye bygg som bygges i kommunal regi skal være passiv/lavenergihus (bystyrevedtak 8/2008) Forsøk med innføring av energisertifisering ved omsetning av eiendom (bystyrevedtak 8/2008) Økte tilskuddssatser for utskifting av oljefyring (byrådssak /08) Temanettverket skal samordne innsatsen innenfor stasjonær energibruk og samarbeide for å fremme omlegging/effektivisering av energibruk i kommunen. Det skal være en pådriver for gjennomføring av energieffektiviserings-/klimatiltak, blant annet gjennom å utfase bruk av fossile energikilder i Oslo, stille energirammekrav og krav til vannbåren varme i nybygg, samt gjennomføre enøktiltak i eksisterende bygningsmasse. Økt satsing på lavenergi/passivhus er også et viktig område i tråd med klimavedtakene. Overgang til fjernvarme vil være et viktig tiltak, og herunder bør det i gruppen også arbeides for å sikre en størst mulig andel fornybar energi i fjernvarmenettet. Hafslund ASA vil ha en sentral rolle i dette arbeidet, og må sikre at man får en oversikt over utbyggingsplaner og potensial for påkobling til fjernvarmenettet, samt være en pådriver overfor statlige byggforetak. Nettverket vil også ha en viktig oppgave knyttet til å fremme informasjon om Oslos Klima- og energifond Temanettverk forbruksmønster og avfall Sentrale planer og vedtak: Grønn kommune (bystyremelding 3/2003) Avfallsplan for Oslo kommune (byrådssak 45/06) Kretsløpsbasert avfallssystem, energigjenvinning og fjernvarme i Oslo (byrådssak 174/06) Temanettverket skal samordne innsatsen innenfor avfallshåndtering og forbruksrettede tiltak. Nettverket vil samarbeide for å bidra til oppfølging av Oslo kommunes avfallstrategi og bidra aktivt til økt gjenvinning. Viktige oppgaver knytter seg som nevnt til reduserte/grønne innkjøp og reduserte avfallsmengder, og følger avfallshierarkiets organisering: avfallsminimering, ombruk, materialgjenvinning og energigjenvinning. Avfallsenergien benyttes til strømproduksjon og fjernvarme. Arbeidsgruppen må være pådriver for et redusert forbruksnivå og arbeide med virkemidler og tiltak innrettet mot endret atferd. Videre vil det være viktig å fokusere på kretsløpsbasert avfallshåndtering med fullstendig gjenbruk av materialer og energi som avfallsressursene representerer. Tiltak for å øke gjenvinning og redusere utslipp vil eksempelvis være lokalt tilpassede løsninger (minigjenbruksstasjoner, mindre behov for transport med bil, utnyttelse av matavfall til fornybart drivstoff i form av 15

16 biogass og et næringsrikt biogjødsel) og nye teknologisk løsninger (utvikling og installering av avfallssug, avfallsbrønner, optisk utsorteringsanlegg etc.). Gruppen bør også arbeide for gjensidig informasjon mellom aktuelle etater som arbeider med renovasjon/avfall, og til alle brukere i kommunen Temanettverk for tilpasning til klimaendringer Som Miljøverndepartementet har fokusert på, stiller klimautfordringene oss overfor utfordringer knyttet til allerede pågående klimaendringer, og det er behov for å utarbeide tilpasningsstrategier til disse endringene. På oppdrag for klimasamarbeidet i Osloregionen utarbeidet CIENS et forprosjekt om klimaendringer og tilpasningsstrategier. Det foreligger p.t. ingen konkrete vedtak i Oslo kommune når det gjelder klimatilpasninger. Det videre arbeidet med CIENS første rapport om klimatilpasning i Osloregionen vil kunne danne grunnlag for eventuelle vedtak som må følges opp. Temanettverket bør fremme gjennomføringen av Risiko- og sårbarhetsanalyser og generelt gi støtte til forskning og utvikling på tilpasningsstrategier. Dette kan knytte seg til krav til bygg/infrastruktur og generell beredskap i nødsituasjoner Ressursbruk Miljøverndepartementet understreker at staten og deltakende kommuner sammen skal bidra til å finansiere innsatsen i programmet. Dette vil i hovedsak skje ved prioritering og målrettet bruk av midler som allerede ligger inne i statlige og kommunale budsjetter. Finansiering av tiltak må i utgangspunktet følge de ordinære budsjettprosesser og gjeldende støtteordninger. Det vil også kunne tilføres friske midler over de involverte departementenes budsjetter til styrking av særlig prioriterte områder. Miljøverndepartementet vil bidra til å finansiere driften av programmet og bidra med strategiske midler for å fremme et spleiselag mellom partene. For 2008 har Miljøverndepartementet avsatt 11,7 mill. kr til etablering og oppstart av programmet, hvorav Oslo kommune har mottatt 0,5 mill. i tilskudd til videreutvikling av Oslo-programmet. Videre kan det også søkes aktivt om finansiering fra eksempelvis Enova, Transnova og Klimaløftet. 16

17 3 Status og utfordringer for Osloregionen Totalutslippet av klimagasser i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 15 prosent. Dette skyldes veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert. Fordelingen av utslipp mellom fylkene i Osloregionen er ulike. Økningen av utslipp i perioden 1991 til 2006 i Oslo var på rundt 10 prosent (se figur 1), og utslippet per innbygger har holdt seg stabil i Oslo i samme perioden. Hoveddrivkrefter for økte utslipp i Oslo er således befolkningsvekst og økonomisk vekst. Videre har størstedelen av økt stasjonær energiforbruk blitt dekket av elektrisitet. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon er derfor mindre. 5,0 Mill. tonn CO 2 -ekv. per år 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Veitrafikk Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Stasjonær forbrenning Prosessutslipp industri, avfallsdeponier og landbruk 0,5 0, Oslo Buskerud Akershus Oslo Regionen Figur 1 Utslipp fordel på hovedkilder i Osloregionen, 1991, 1995,2000, 2005, 2006, Kilde: Civitas 2008 Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 2030 viser at de vurderte tiltak samlet kan gi en utslippsreduksjon på ca 50 prosent. Beregninger for Osloregionen viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. Det foreslås en betydelig styrking av virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret atferd. Med atferdsendring menes f.eks. å velge alternative reisemidler og avstå fra en del bilreiser, å redusere forbruksnivået ved å velge mindre boligareal per person og lavere innetemperatur om natten m.m. 17

18 3.1 Sterke drivkrefter for vekst i klimagassutslippene i Osloregionen Utslippsutviklingen fra 1991 til 2006 er grunnlaget for en trendframskrivning til Forlenges dagens trend gir det en samlet utslippsvekst på ca 40 prosent fram til 2030, se figur 2. 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Utslippsutvikling i Osloregionen fra 1991 til 2006, Trendframskrivning fra 2006 til 2030 Indeks 1 = ,47 1,36 1,16 0,93 0, ,22 1,93 1,41 0,81 0,59 Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Veitrafikk Trendframskrivning Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk Figur 2: Klimagassutslipp i Osloregionen, historisk utvikling fra 1991 til 2006, og trendframskrivning fra 2006 til Kildefordelt indeks. Kilder: SSB (historisk og demografisk framskrivning) og Civitas (framskrivning). En faktor som kan dempe utslippsveksten er en sterk økning i energiprisene og lavere vekst i internasjonal økonomi. Det er stor usikkerhet i disse faktorene, og i lys av en ny internasjonal klimaavtale og et omfattende internasjonalt CO 2 -kvotemarked, er det ikke usannsynlig at utslippsveksten (trenden) i noen grad vil dempes i forhold til det som er observert de siste årene Befolkningsvekst bidrar til utslippsvekst Osloregionen har hatt og vil fortsatt oppleve en sterkere befolkningsvekst enn landet forøvrig. Flyttestrømmene har de siste 10-årene gått fra distriktene og inn mot det sentrale Østlandet, se figur 3. 18

19 Figur 3: Netto flyttestrømmer mellom landsdelene i Kilde: SSB. Fram til 2030 (fra 1991) viser Statistisk sentralbyrås (SSB) befolkningsframskrivning (middelalternativet) en nasjonal vekst på ca 40 prosent. I Osloregionen angis veksten samlet til mer enn 60 prosent. SSB angir størst vekst for Akershus og Oslo, mens Buskerud ligger om lag på landsgjennomsnittet, se figur 4. Befolkningsutvikling i Osloregionen 1,70 1,65 1,60 Historisk Framskrevet Indeks 1991 = 1 1,55 1,50 1,45 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 Oslo Akershus Buskerud Osloregionen 1,15 1,10 1,05 1,00 Kilde: SSB, Alternativ MMMM Figur 4: Mulig befolkningsutvikling i Osloregionen , framskrivningen viser SSB-alternativet: middels nasjonal vekst. Kilde: SSB Næringsutvikling gir press på arealer og økt transportomfang Selv om vi i løpet av 2008 har fått et globalt, markedsmessig tilbakeslag som det vil ta tid å komme over, forventer Statistisk sentralbyrå (SSB) en betydelig økonomisk vekst. Osloregionen er en motor for næringsutvikling, godshåndtering og transporttjenester i Norge. 19

20 Veksten vil ifølge SSB derfor være sterkere i denne regionen enn landet for øvrig. Dette er også konklusjoner fra en rekke lokale og regionale næringsanalyser. I regionen antas befolkningsveksten i hovedsak å komme i eksisterende urbane områder. Sterkest prosentvis vekst ventes i transport- og serviceknutepunkter i de Akershuskommunene som ligger nærmest Oslo (jf Oslopakke 3 og Akershus fylkesplan). I Oslo ventes mer enn 90 prosent av nye boliger å komme i byens fortettingsområder (jf Oslos kommuneplan). Også i Buskerud ventes veksten å komme i by- og tettstedene langs aksen Kongsberg- Drammen-Lier (Buskerud-byen). Næringsutviklingen ventes å følge de samme mønstrene. For transport synes en sterkere utvikling ved og i knutepunkter å være sannsynlig. Samlet bygger dette opp under eksisterende infrastruktur både for energiforsyning, vannforsyning og de kollektive transportsystemene. Infrastrukturen vil dermed bli utnyttet mer effektivt, og selv med en vekst i de totale utslippene i regionen, vil utslippsveksten per innbygger dempes, jf utviklingen , og regionens nasjonale bidrag til utslippsreduksjon vil øke. 3.2 Status for utvikling av klimagassutslippene i Oslo og i Osloregionen Klimagassene fra veitrafikk øker mest Utslippene av klimagasser i Oslo har i perioden 1991 til 2006 med rundt 10 prosent. Veitrafikk og annen transport øker mest, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert. Se figur1 for fordeling mellom fylkene. Det er kun utslippene som skjer innenfor fylkenes administrative grenser som er medregnet. Utslipp som følge av vare- og tjenesteproduksjon utenfor regionen er ikke inkludert. 1,6 Utslippsutvikling fra 1991 til 2006, kildefordelt indeks 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 1,47 1,36 1,16 0,93 0,84 Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Veitrafikk Utslipp før tiltak Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk 0,7 Figur 6 Utslippsutvikling, kildefordelt indeks 1991=1, for Osloregionen. Kilde: SSB

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel 1 Sagene Bydelsadministrasjonen FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for for Oslo 2010-2014 1 2 FORORD Fremtidens

Detaljer

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for for Oslo 2010-2014 00 00 WWWITII.40.011MMOMIXHICAO 0 0 0010 00 1 FORORD

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Miljø- og klimahandlingsplan 2009 2013

Miljø- og klimahandlingsplan 2009 2013 Bydel St. Hanshaugen Miljø- og klimahandlingsplan 2009 2013 Tenke globalt - handle lokalt, Oslo kommune har vedtatt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport.

De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport. Forord De tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud gikk i 1999 sammen om å utforme en regional klimapolitikk for Osloregionen. Dette arbeidet har resultert i faglige underlag og en politisk vedtatt

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Miljø- og klimahandlingsplan 2011 2015.

Miljø- og klimahandlingsplan 2011 2015. Bydel St. Hanshaugen Miljø- og klimahandlingsplan 2011 2015. Tenke globalt - handle lokalt, Oslo kommune har vedtatt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008 FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801102 : E: K20 : H.I.Sømme Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen Formannskapet Bystyret 25.08.2008 26.08.2008 09.08.2008

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer?

Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Framtidens byer 2010 3. november 2010 Hvordan er miljøutviklingen i Framtidens byer for utvalgte indikatorer? Utdrag fra rapporten Byer og miljø, Framtidens byer, utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Deres ref Vår ref Dato 08/5578/4/TORHAN 200700349 Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune 7004 TRONDHEIM Deres ref 08/11284/K21/ Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Trondheim kommunes

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Øystein Beyer Porsgrunn kommune Postboks 128 3901 PORSGRUNN Deres ref 08/1256-2 Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Porsgrunn

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201500078 Arkivkode: 930 Saksbeh: Antti-Jussi Andresen Saksgang Møtedato Miljø- og byutviklingskomiteen 10.02.2015 7/2015 Bydelsutvalget

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer