De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport."

Transkript

1

2 Forord De tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud gikk i 1999 sammen om å utforme en regional klimapolitikk for Osloregionen. Dette arbeidet har resultert i faglige underlag og en politisk vedtatt strategi og handlingspakke for reduksjon av energibruk og utslipp av klimagasser. Handlingspakken er fulgt opp ved gjennomføring av en rekke virkemidler og tiltak. Klimasamarbeidet har mottatt økonomisk tilskudd fra Miljøverndepartementet, Statens vegvesen og Enova. Formålet med dette dokumentet er å oppsummere status for arbeidet, gjennomgå tiltakspotensialer fram mot 2030 og foreslå nye mål for klimagassreduksjon. Dokumentet er et faglig underlag for fylkesplanprosesser og for deltagelse i det seksårige utviklingsprogrammet Framtidens byer Regjeringens klimainitiativ rettet mot storbykommunene hvor også berørte fylkeskommuner er gitt en rolle. Denne handlingsplanen er også et underlag for videre konkretisering av tiltak samt innfasing av virkemidler. Klima- og energistrategien ble politisk vedtatt i 2003 og uttrykte en visjon om at utviklingen i Osloregionen skal baseres på prinsippene om langsiktig bærekraft, med så lave klimagassutslipp at Osloregionen blir en foregangsregion i internasjonal målestokk. Målet på kort sikt, frem til 2012, er å redusere klimagassutslippene i regionen tilsvarende regionens andel av Norges forpliktelse etter Kyoto-protokollen. Strategien ble fulgt opp med en Klima- og energihandlingspakke, politisk vedtatt i Denne konkretiserte nødvendige tiltak og virkemidler for å kunne nå målene i strategien, innen innsatsområdene stasjonær energi, transport og avfall. Vedtakene i 2005 inneholdt følgende tillegg til selve handlingspakken: Det skal utarbeides en evaluering/statusrapport om arbeidet fram til 2007 Det skal utarbeides en konsekvensutredning av klimaendringene i Osloregionen. I tråd med den felles visjonen om langsiktig bærekraft, konkretiserte Oslo bystyre dessuten et nytt mål: Oslos utslipp av klimagasser skal reduseres med 50 prosent i forhold til 1990-nivået innen Samarbeidspartnerne og flere Akershus- og Buskerud-kommuner har fra 2005 arbeidet med å gjennomføre handlingspakkens tiltak. Etter initiativ fra administrativ styringsgruppe ble konsekvensutredningen i 2007 utført som et forprosjekt i samarbeid med forskningsfellesskapet CIENS (CIENS-rapport : Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen). Under arbeidet med evaluering av klimasamarbeidet så administrativ styringsgruppe behov for å prioritere en revisjon av handlingspakken hvor tiltakene og regionens mål vurderes opp mot 2030-vedtaket til

3 Oslo bystyre. Resultatet foreligger i form av denne handlingsplanen hvor styringsgruppen presenterer regionens klimautvikling, anbefaler et nytt, regionalt mål og gjennomgår tiltaksmuligheter, reduksjonspotensial, virkemidler og strategier, med en tidshorisont fram til Det er i arbeidet med rapporten pågått en faglig diskusjon om målet er urealistisk og derfor bør endres til et mål per innbygger. Problemstillingen ble aktualisert da Statistisk sentralbyrå våren 2008 kom med framskrivninger om sterkere befolkningsvekst i Osloregionen enn tidligere antatt. Administrativ styringsgruppe valgte til slutt ikke å ta opp denne diskusjonen ettersom Oslo bystyre ved flere vedtak har fastholdt målet om halvering av totalutslippet av klimagasser i Osloregionen. De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport. Statistikken i handlingsplanen er relatert til utslippsnivået i 1991 til tross for at Norges Kyoto-forpliktelse relateres til 1990: 1 prosent utslippsøkning utover 1990-utslippet. At det i handlingsplanen tas utgangspunkt i 1991 skyldes at det ikke fins fylkeskommunale og kommunale utslippsdata for utslippet antas å skille seg så lite fra utslippet, at og 1990-utslippet her vurderes som ekvivalente. Fra 2008 har de tre samarbeidspartnerne deltatt i Framtidens byer. Som en følge av dette avsluttes fra 2009 klimasamarbeidet i Osloregionen i den form det har hatt siden Utviklingsprogrammet Framtidens byer forutsetter et tett samarbeid i hovedstadsområdet. Parallelt vil Buskerud fylkeskommune forsterke sitt klimasamarbeid med Buskerud-byen ; Drammen, Lier, Eiker og Kongsberg. Administrativ styringsgruppe står ansvarlig for denne handlingsplanen. Styringsgruppen har i perioden bestått av Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune, Tom Christensen, Buskerud fylkeskommune, og James Greatorex og Guttorm Grundt fra Oslo kommune/fylkeskommune. Utredningsarbeidet er gjennomført av Rådgivergruppen Civitas AS ved Eivind Selvig som prosjektleder, med bistand fra Njål Arge, Civitas; Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard AS; Rolf Hagman, TØI; og Tore Methlie Hagen, Norsas. Oslo, april 2009 Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune Tom Christensen Buskerud fylkeskommune James Greatorex Oslo kommune Guttorm Grundt Oslo kommune 3

4 Innhold FORORD... 2 SAMMENDRAG KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIBRUK HAR ØKT SIDEN UTSLIPPSØKNING MED 16 PROSENT FRA 1991 TIL PROSENT ØKT ENERGIBRUK FRA 1991 TIL KLIMAGASSUTSLIPP PER PERSON OM LAG UENDRET KLIMASAMARBEIDET HAR BIDRATT TIL REDUSERT UTSLIPPSVEKST TRENDEN VISER STERK UTSLIPPSVEKST TIL TRENDFRAMSKRIVNING VISER UTSLIPPSVEKST PÅ 40 PROSENT BEFOLKNINGSVEKST BIDRAR TIL UTSLIPPSVEKST NÆRINGSUTVIKLING, AREALBRUK OG TRANSPORT ENERGIPRIS OG KVOTEMARKED KAN DEMPE UTSLIPPSVEKSTEN NYTT KLIMAMÅL FOR OSLOREGIONEN NYTT UTSLIPPSMÅL: 50 PROSENT REDUKSJON INNEN MÅLET BØR PÅ LANG SIKT OGSÅ OMFATTE UTSLIPP FRA FORBRUK LANGSIKTIG BÆREKRAFT INNEBÆRER SKJERPET REDUKSJONSMÅL UTSLIPP FRA OPPVARMING KAN REDUSERES TIL 80 PROSENT UNDER 1991-NIVÅ KLIMAUTSLIPP FRA STASJONÆRE KILDER ER REDUSERT MED 7 PROSENT SAMMENLIGNET MED 1991-NIVÅ ENERGIBRUK TIL STASJONÆRE FORMÅL ØKTE MED 2 TWH FRA 1991 TIL NYE VEDTAK I OSLO BYSTYRE TILTAK FOR 80 PROSENTS UTSLIPPSREDUKSJON UTSLIPP FRA TRANSPORT KAN REDUSERES TIL 20 PROSENT UNDER 1991-NIVÅ KLIMAUTSLIPP FRA TRANSPORT ER ØKT MED 37 PROSENT TILTAK FOR 20 PROSENTS UTSLIPPSREDUKSJON UTSLIPP FRA AVFALLSHÅNDTERING KAN REDUSERES TIL 90 PROSENT UNDER 1991-NIVÅ UTSLIPP FRA AVFALLSDEPONIER REDUSERT MED NÆR 60 PROSENT TILTAK FOR 90 PROSENTS UTSLIPPSREDUKSJON TILTAK OG VIRKEMIDLER FOR ENDRET ADFERD OG HOLDNINGER KLIMATILPASNING: NØDVENDIG DEL AV KLIMAHANDLINGSPLANEN FORPROSJEKT OM KLIMAENDRINGER OG TILPASNINGSSTRATEGIER DET ER BEHOV FOR LANGSIKTIGE, REGIONALE PROSJEKTER GJENNOMFØRING AV KLIMAARBEIDET I REGIONEN GJENNOMFØRING AV KLIMAARBEIDET - PROSESSER I OSLO, AKERSHUS OG BUSKERUD FRAMTIDENS BYER - BYER MED LAVEST MULIG KLIMAUTSLIPP OG GODT BYMILJØ RAPPORTERING OG STATISTIKK FINANSIERING OG KOSTNADER KLIMAARBEIDET I OSLOREGIONEN FRAM TIL OPPSUMMERING VEDLEGG 1 STASJONÆR ENERGI TILTAK OG VIRKEMIDLER MOT VEDLEGG 2 TRANSPORT TILTAK OG VIRKEMIDLER MOT VEDLEGG 3 DEPONIGASSUTSLIPP TILTAK OG VIRKEMIDLER MOT VEDLEGG 4 KLIMATILPASNING: FORSKER- OG BRUKERSTYRT PROSJEKT I SAMARBEID MED CIENS

5 5

6 Sammendrag Utslippsutvikling. Totalutslippet av klimagasser i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 16 prosent. Dette skyldes veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra avfallshåndtering og stasjonær energibruk er redusert; se figuren for fordeling mellom fylkene. Utslipp per innbygger er redusert med 2 prosent fra 1991 til Kun utslipp innenfor fylkenes administrative grenser er medregnet. Utslipp som følge av vare- og tjenesteproduksjon utenfor regionen er ikke inkludert. Klimagassutslipp i Osloregionen fordelt på hovedkilder. Regionens utslipp utgjør ca 10 prosent av nasjonalt utslipp (regnet som CO 2 -ekvivalenter) som omfatter utslipp fra CO 2 (karbondioksid, Global Warming Potential = 1), CH 4 (metan, GWP = 21) og N 2 O (lystgass, GWP = 310) valgt som startår pga. manglende fylkeskommunale og kommunale tall for Kilde: SSB Klimagassutslippet i 2006 var 5-7 prosent lavere enn det som ble indikert i framskrivinger foretatt som grunnlag for Osloregionens Klima- og energistrategi (2003). Klimasamarbeidet vurderes å ha bidratt til denne utviklingen ved å (1) øke lokal og regional oppmerksomhet om behovet for klimagassreduksjoner, (2) øke kunnskapsnivået og (3) iverksette utslippsreduserende virkemidler og tiltak. Den regionale innsatsen har, sammen med nasjonale virkemidler, bidratt til ovennevnte demping av utslippsveksten. Imidlertid er dette ikke tilstrekkelig til å oppnå målet for klimagassreduksjon i regionen som er lik Norges Kyoto-forpliktelse. Skal dette nås må det iverksettes nye og/eller sterkere viremidler og raskere tiltaksgjennomføring samt supplere med kjøp av klimagasskvoter. 6

7 En trendframskrivning til 2030 indikerer en samlet utslippsvekst på hele 40 prosent fra Antatt sterk befolkningsvekst på mer enn 60 prosent og sterk økonomisk vekst, er de viktigste årsakene til at man uten ytterligere tiltak forventer såpass sterk utslippsvekst. Mål og tiltak. I tråd med det klimamålet Oslo har vedtatt, foreslår administrativ styringsgruppe følgende nye mål for Osloregionen: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Dette målet er ambisiøst men innen rekkevidde og krever en aktiv regional, lokal og statlig klimapolitikk. I handlingsplanen vurderes en endring fra et totalt utslippsmål til et per kapita-mål. Videre diskuteres behov for å tallfeste og sette mål for regionens globale fotavtrykk med hensyn til klimagassutslipp. Tiltaksmulighetene er mange og potensialet for utslippsreduksjoner er samlet sett stort. Beregninger viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. Dette går fram av figuren under, som viser at veitrafikken må stå for størst reduksjon. Her er også potesialet størst. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon mindre. I Akershus og Buskerud er det potensial for utslippsreduksjoner også innenfor landbruk, men dette er ikke tallfestet i denne utredningen. Utvikling i Osloregionens totale klimagassutslipp fra 1991 til 2030, uten og med tiltak. Trendframskrivningen uten tiltak baserer seg på de samme trender som mellom 1991 og I framskrivningene er anslag over befolkningsvekst (SSB 2008) lagt inn, dessuten utslippseffektivisering lik den historiske, volumvekst lik den historiske, mv. Mulige utslippsreduksjoner fra landbruket er ikke tallfestet i denne utredningen. ATP = areal- og transportplanlegging. 7

8 Figuren viser at de vurderte tiltak samlet kan gi en utslippsreduksjon på ca 50 prosent. Det foreslås en betydelig styrking av virkemiddelbruken for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret adferd. Med adferdsendring menes f.eks. valg av alternative reisemidler, å avstå fra en del motoriserte reiser, å redusere forbruksnivået ved å velge mindre boligareal per person og lavere innetemperatur om natten m.m. Beregningene utført for denne utredningen viser at utslipp fra stasjonær forbrenning (i forhold til 1991) kan reduseres med 80 prosent, utslipp fra avfallsdeponier med 90 prosent, utslipp fra transport (veitrafikk) med prosent og utslipp fra arbeidsmaskiner mm. kan reduseres med prosent. Tabellene over tiltak og virkemidler (se under) gir et sammendrag av vurderte tiltaksgrupper som danner grunnlaget for estimert tiltakspotensial og utslippsreduksjon. Administrativ styringsgruppe anbefaler sterkere virkemiddelbruk for å nå det foreslåtte 2030-målet. Det er i forslag til tiltak og virkemidler lagt vekt på økt kunnskap, opplæring og formidling på alle nivåer. Dette må gjøres i tett samarbeid med statlige aktører. Klimatilpasning. Klimaet i Osloregionen er i endring og endringene vil tilta. Dette vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. For å begrense konsekvenser og kostnader må kartlegging av og tilpasning til klimaendringer starte tidlig. Forskningssamarbeidet CIENS har på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie om klimautvikling, tilpasningsbehov og tilpasningsstrategier i regionen. Forprosjektet har vist at det er behov for mer kunnskap på området, både om hvilke klimaendringer vi vil oppleve, hvilke funksjoner og områder som er mest sårbare, og hvilke tilpasningsstrategier og tiltak som vil være kostnadseffektive. Fremtidig organisering av klimasamarbeidet. Det regionale klimasamarbeidet foreslås her avviklet i sin nåværende form. Det videre arbeidet anbefales integrert i det seksårige ( ) utviklingsprogrammet Framtidens byer Regjeringens initiativ for klimarelatert samarbeid mellom staten og storbykommunene hvor også berørte fylkeskommuner er gitt en rolle. De tre bykommunene Oslo, Bærum og Drammen har gjort avtaler om å delta i programmet, og regjeringen har bedt fylkeskommunene om å gi sin støtte gjennom rollen som regionale utviklingsaktører. Akershus og Buskerud fylkeskommuner har i tråd med dette tatt initiativ til regionalt samarbeid i programmets to byregioner: Buskerud-byen (Drammen, Lier, Eiker, Kongsberg) og Oslo-Akershusbyen (Oslo byregion). Handlingsplanen synliggjør behov for økt administrativ kapasitet for å nå 2030-målet. For de to fylkeskommunene foreslås 2 årsverk rettet mot kommunal virksomhet og 2 årsverk rettet mot privat sektor. I tillegg er det nødvendig med kapasitet til klimaarbeid i egen virksomhet. Det foreslås også opprettet et politisk styrt, regionalt klimasekretariat med 3-6 årsverk, et tilknyttet samarbeidsutvalg og 4 arbeidsgrupper. 8

9 Oversikt over tiltak og virkemidler innen fem tiltaksområder vurdert i denne handlingsplanen. Disse er nærmere beskrevet (effekter og kostnadsestimater) i kapittel 5-9 og i vedlegg. Klimahandlingsplan 2030: Stasjonær energi - tiltak og virkemidler S Skjerpede energirammekrav for nybygg; boliger og næringsbygg, passivhusstandard - alle nye offentlige bygg skal som et minimum følge TEK 07* i overgangsperioden - alle kommuner i regionen skal ha offentlige passivhus som pilotprosjekter - påvirke/oppfordre private aktører til å ha mer ambisiøse energikrav enn TEK 07* S Enøk i eksisterende bygningsmasse etterisolering, utskifting av vinduer, bedre tetthet, styringssystem, intelligent belysning, sparedusj/armatur, mv. - mindre ombygginger oppfylle C-klasse bygg (kommende system) - ved større ombygging/rehabilitering: oppfylle B-klasse bygg S Krav om vannbåren varme eller annet sentralvarmesystem ved nybygg og rehabilitering av alle bygg (>250 m 2 bruksareal ) - stimulere til vannbåren varme i alle øvrige nye og eksisterende bygg S Forsert utbygging av fjernvarme, GWh, basert på fornybare energiressurser og avfall, inkl. spisslast - utvikle system for spisslastløsninger basert på bioenergi/biogass - tilknytningsplikt for eksisterende bygg med sentralvarmesystemer - tilskuddsordninger for ombygging til sentralvarmesystemer i eksisterende bygg - øke andelen fornybar energi også for spisslast (f.eks. ta i bruk biogass) S Utfasing av oljekjeler i bygg større enn 250 m 2 (primært konvertering til biokjeler) - stimulere til utfasing av oljekjeler i alle øvrige nye og eksisterende bygg S Energiselskapene bør tilby energisparekontrakter EPC (Energy Performance Contracting) pilotprosjekter og informasjon med bistand fra de tre partene S Etablere veiledning til å utforme prosjektsøknader til Enovas energiomleggingsprogram S Staten må initiere et nye, faste Enova-program innrettet mot husholdninger S Etablere klimafond i Akershus og Buskerud tilsvarende Oslos klimafond - vurdere å opprette et felles regionalt klimafond med statlig medvirkning S Etablere et tilbud om faglig veiledning for kommuner om prosess og innhold i klimaplan som kommunedelplan - etablere tilbud om faglig veiledning for privat og offentlig næringsliv S Etablere samarbeid mellom by- og forstadskommuner for oppfølging og arbeid inn mot statens program Framtidens byer S Feie for egen dør (Oslo kommune, Fylkeskommunene, Stat og privat næringsliv) - energiomlegging - Enøk-tiltak (belysning, isolasjon, vinduer, mv.) - styring og oppfølging av energibruk i alle egne bygg - krav om klimavurderinger ved nye utbyggingsprosjekter (materialbruk og energiløsninger) - krav om klimavurderinger (livsløpsperspektiv) ved innkjøp av varer og tjenester til nybygg, vedlikehold og drift av bygg og virksomheter - innføring av miljøledelse for eksempel ved bruk av sertifisering (ISO, miljøfyrtårnsertifisering) - klimagass- og miljørapportering fra egne virksomheter * TEK 07 er teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, og setter blant annet krav til netto energibehov i bygg. Forskriften trer i kraft 1. august

10 Klimahandlingsplan 2030: Transport tiltak og virkemidler T Samordnet areal- og transportløsninger - tett by knutepunktutbygging - bedre kollektivtilbud (inklusive tog), frekvens og bedre flatedekning, høy kvalitet på reisemidler og holdeplasser, informasjon til de reisende - differensiert bompengesystem - parkeringsprising og differensiert parkeringstilgang som bygger opp under knutepunkt- og kollektivutbygging (kombinert med kollektivbillett) - samordning av gods- og varetransport, samlokalisering av terminaler, incentiver for samkjøring, mv. T Økokjøring, informasjon om og opplæring i økokjøring i bedrifter og ordinære førerprøveopplæring T Mobilitetsplanlegging. Videreføre og utvikle Mobility Oslo som regionalt tilbud - krav om at offentlige virksomheter skal gjennomføre mobilitetsplanlegging, og stimulans til at private virksomheter gjør det samme T Øke andel biler med ingen eller lave utslipp av klimagasser til 50 prosent. Det vil si prioritere el-biler, hybridbiler, plug-in-hybrid, etc. - vurdere lavutslippssoner med krav til lavt klimagassutslipp som samtidig overholder kravene til utslipp av PM 10 og NO x - vurdere om bompenger differensiert etter kjøretøyenes utslippsnivå kan være et aktuelt virkemiddel - etablere nett av ladepunkter i urbane områder - stimulere til økt utskifting til minst miljøskadelig teknologi ved endrede bilavgifter og pantesystem T Innfasing av karbonnøytralt drivstoff, herunder annen generasjons biodrivstoff produsert av nordiske skogråvarer (opprinnelsessertifisert og svanemerket) T Det offentlige skal stimulere til teknologisk utvikling, overgang til mer miljøvennlig teknologi og ta dette i bruk i egen virksomhet - Bidra til pilotprosjekter med hydrogen brenselscelle, hybridteknologi for busser, med mer. T Tiltak innrettet mot godstransport for å bedre kapasitetsutnyttelsen - Miljøsone med differensiert veiprising etter grad av kapasitetsutnyttelse T Økt satsning på informasjonsteknologi (IKT) i gods/varetransport T Feie for egen dør (kommune, fylkeskommuner, stat og privat næringsliv) - stille krav til lavt utslippsnivå ved innkjøp eller leie av biler og andre transporttjenester - mobilitetsplanlegge egne virksomheter - lokalisering av egne virksomheter krav om lokaliseringsstudie - opplæring i økokjøring - tilrettelegge arbeidsplasser for tilgjengelighet for syklende og gående, parkeringsplasser til sykler, dusj/omkledningsmuligheter - avgiftsbelegge og begrense tilgangen til parkering for bil i egen virksomhet - gunstige priser eller gratis kollektivbilletter/månedskort, mv. 10

11 Klimahandlingsplan 2030: Avfall; deponigassutslipp - tiltak og virkemidler A Økt uttak av deponigass - bedrede driftsrutiner og utvidelser av uttaksanlegg A Økt uttak av deponigass etablere gassanlegg på deponier hvor det er deponert mer enn tonn avfall - bedre energiutnyttelse av deponigass A Oksiderende deponioverdekking A Utvidelse av forbrenning og separat håndtering av våtorganisk avfall A Redusert forbruksnivå tiltak innrettet mot endret atferd A Økt produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og avløpsvann - energiutnyttelse av biogass A Feie for egen dør (se også kapittel 8) - prioritere miljøkrav ved innkjøp - redusere egne innkjøp - øke gjenbruksgrad - øke gjenvinningsandel Klimahandlingsplan 2030: Tiltak og virkemidler på tvers av sektorer og for endret adferd og holdninger H Utarbeidelse av tverrfaglig undervisningsopplegg om klimagasspolitikk tilpasset ulike alderstrinn i skolen (ungdomskole til universitet); gjennomføres i samarbeid med sentrale myndigheter H Miljøledelse og miljøsertifisering (f.eks. ISO og Miljøfyrtårn) i alle virksomheter H Klimaskolering av fylkes- og kommune ansatte innen eget ansvarsområde, f.eks. risikoanalyser med tanke på klimaendringer og tilpasning H Tilrettelegging for å motivere flest mulig familier i regionen til å ta Miljøsteget, bli grønne familier H Informasjons- og kunnskapskampanjer overfor allmennheten; gjennomføres bl.a. i samarbeid med Klimaløftet (Miljøverndepartementet) H Klimakonsekvensvurdering av planer og tiltak (kommuneplaner, reguleringsplaner, byggeprosjekter, mv.) - ta i bruk Statsbyggs klimagassregnskap for byggeprosjekter - ta i bruk Klimaløftets klimakalkulator, mv. H CO 2 -informasjon for varer og tjenester. Oppfølging av statlige signaler om merking av produkter og f.eks. energi-/klimasertifisering av bygg H Kvotekjøp i nasjonalt kvotesystem for privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter; restkjøp for de utslipp man selv ikke klarer å redusere 11

12 Klimahandlingsplan 2030: Tilpasning til klimaendringer tiltak og virkemidler K Utarbeide GIS-verktøy for analyse av risikoområder og den videre planleggingen av et karbonnøytralt og klimatilpasset samfunn (kommune) K ROS-analyser beredskapsplaner K Etatsvise/sektorvise utredningsprosjekter for å kartlegge sårbare områder og utrede tiltaksmuligheter K Iverksette hovedprosjekt om klimatilpasning, i samarbeid med CIENS og DSB 12

13 13

14 1 Klimagassutslipp og energibruk har økt siden Utslippsøkning med 16 prosent fra 1991 til 2006 Klimagassutslippene (summen av CO 2, CH 4 og N 2 O) i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 16 prosent, se figur 1. Det er en vesentlig lavere vekst enn Norges utslipp (av CO 2, CH 4 og N 2 O) som har økt med 22 prosent i samme periode. Da er de såkalte industrigassene (karbon-fluorgasser) ikke inkludert. 1,6 Utslippsutvikling fra 1991 til 2006, kildefordelt indeks 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 1,47 1,36 1,16 0,93 0,84 Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Veitrafikk Utslipp før tiltak Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk 0,7 Figur 1: Utslippsutvikling, kildefordelt indeks 1991=1, for Osloregionen. Kilde: SSB Osloregionens klimagassutslipp var i 2006 ca 4,7 mill. tonn CO 2 - ekvivalenter, se figur 2. Dette utgjorde 9,2 prosent av Norges utslipp av CO 2 -ekv. som omfatter utslipp fra CO 2 (karbondioksid, Global Warming Potential, GWP = 1) + CH 4 (metan, GWP = 21) + N 2 O (lystgass, GWP = 310). For regionen utgjorde utslipp fra transport 66 prosent, vegtrafikk alene 57 prosent, andre mobile kilder 9 prosent, stasjonær energibruk (oppvarming og kjøling) 21 prosent, og industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk til sammen 13 prosent. Økningen i samlet utslipp skyldes veksten i utslipp fra veitrafikk og andre mobile kilder. De to kildene har økt utslippene med henholdsvis 35 prosent og 48 prosent fra 1991 til Underliggende årsaker er økt befolkning og økt mobilitet, sterkt vekst i husholdningenes realinntektsnivå og forbruk, og et generelt økende aktivitetsnivå i den regionale økonomien. 14

15 Mill. tonn CO 2 -ekv. per år 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Veitrafikk Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Stasjonær forbrenning Prosessutslipp industri, avfallsdeponier og landbruk 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Oslo Buskerud Akershus Oslo Regionen Figur 2: Kildefordelt utvikling av klimagassutslippene i Osloregionen: Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune. Kilde: SSB Utslipp fra stasjonær forbrenning til oppvarming og utslipp fra industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk er redusert med hhv. 7 prosent og 16 prosent fra 1991 til Viktige årsaker er at elektrisitet og bioenergi har vært et prismessig rimeligere alternativ enn olje, og at det er ført en aktiv avfallspolitikk med økt energigjenvinning i regionen. Det er variasjoner mellom Oslo, Akershus og Buskerud, men hovedbildet er det samme: økt utslipp fra veitrafikk og redusert utslipp fra stasjonær forbrenning og avfallsdeponier. Akershus skiller seg ut ved den store andelen utslipp fra veitrafikk på grunn av arbeidsreiser til og fra Oslo. Også reiser i fylket og, i økende grad, fritidsreiser spiller inn. Det er kun utslipp som skjer innenfor de tre fylkenes administrative grenser som her er medregnet. Utslipp utenfor regionen, forårsaket av regionens innbyggere og deres forbruk, er ikke inkludert. Eksempler på sistnevnte er utslipp knyttet til elektrisitetsproduksjon, produksjon av klær og mat, og flyreiser og bilreiser utenfor regionen prosent økt energibruk fra 1991 til 2006 Samlet energibruk i Osloregionen inkludert elektrisitet og drivstoff, er ca 42 TWh (milliarder kilowattimer) per år, se figur 3. Av dette utgjør energi til stasjonære formål ca 28 TWh, til drivstoff ca 14 TWh. Energibruken totalt har økt med ca 7 TWh eller 20 prosent fra 1991 til Det er bruk av bioenergi til oppvarming og drivstoff (biodiesel) som har økt mest. Elektrisitetsbruken har etter 2000 holdt seg i overkant av 20 TWh, men med en svak økning fra Klimagassutslipp per person om lag uendret Det globale utslippet var i 2006 ca 4 tonn CO 2 -ekv. per person, mens det i Norge lå på vel 11 tonn, se tabell 1. Osloregionens ca 3,7 tonn er rundt det halve av landsgjennomsnittet (minus industri og offshorevirksomhet) på ca 7,6 tonn CO 2 -ekv. per person i I regionens tall er alle kilder med utslipp innenfor de tre fylkesgrensene inkludert. 15

16 Figur 3: Energibruk i Osloregionen, fordelt på energibærer/kilde. Kilde: SSB Oslo har det laveste utslippsnivået av de tre fylkene. Det er et generelt bilde at større tettstedsområder har lavere utslipp per person enn spredtbygde strøk. Dette henger sammen med at stor befolkningstetthet gir bedre utnyttelse av utslippseffektive transporttilbud, fjernvarmesystem og annen infrastruktur, samt at boligareal per person gjennomgående er mindre i byer og tettsteder. Samtidig er det som regel lite prosessindustri og landbruk i tett befolkede bykommuner. Osloregionen har fra 1991 til 2006 hatt en befolkningsvekst på rundt 20 prosent, om lag det dobbelte av veksten i landet for øvrig. Likevel har altså utslippene i regionen hatt en lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Blant årsakene er at den norske olje- og gassvirksomheten offshore trekker opp landsgjennomsnittet. Dessuten har Osloregionen dratt nytte av tiltak som utbygging av vannbåren varme og styrket kollektivtilbud. Dette er tiltak som prioriteres i Klima- og energihandlingspakken. I Osloregionen er utslippene redusert med ca 2 prosent, og i de mest sentrale strøk (dvs. Oslo by) er utslippet per innbygger redusert med ca 7,5 prosent, jf tabell 1. Som det framgår av tabellen, har det vært en ubetydelig utslippsøkning i Akershus og Buskerud. Tabell 1: Utslipp per person i Osloregionen og Norge som helhet. For Osloregionen er kun CO 2, CH 4 og N 2 O inkludert. De såkalte industrigassene (karbon-fluorgasser) er inkludert i tallene for Norge alle kilder og Norge ekskl. offshoreaktivitet. Kilde: SSB Klimagassutslipp per person (tonn CO 2 -ekv./person og år) Gjennomsnitt for Osloregionen Oslo Akershus Buskerud Norge alle kilder Norge ekskl. offshore-aktivitet

17 2 Klimasamarbeidet har bidratt til redusert utslippsvekst I klimastrategien for Osloregionen (publisert i 2000) ble det utviklet tre scenarier for utslippsutviklingen fram mot 2030, se figur 4. Klimagassutslippet er i 2006 ca 15 prosent høyere enn i Dette er 5-7 prosent lavere enn hva klimastrategiens trendframskrivning indikerte. Klimasamarbeidet vurderes å ha bidratt til denne utviklingen ved å (1) øke lokal og regional oppmerksomhet om behovet for klimagassreduksjoner, (2) øke kunnskapsnivået og (3) iverksette utslippsreduserende virkemidler og tiltak. Dette har, sammen med nasjonale virkemidler, bidratt til ovennevnte demping av utslippsveksten. Det er verd å merke seg at regionens utslipp har hatt 7 prosent lavere vekst enn landsgjennomsnittet i perioden Imidlertid er dette ikke tilstrekkelig til å oppnå det vedtatte målet for klimagassreduksjon i regionen som er lik Norges Kyoto-forpliktelse, og ikke minst det foreslåtte målet om 50 prosent utslippsreduksjon i forhold til 1991-nivået innen Skal dette nås, må det iverksettes nye og/eller sterkere viremidler og raskere tiltaksgjennomføring samt supplere med kjøp av klimagasskvoter. 1,60 Klimascenarier for Osloregionen - Akershus, Buskerud og Oslo 1991 = indeks nivå 1,40 1,20 1,00 Trend Stabilisering Kyoto 0,80 0,60 0,40 Langsiktig bærekraft 0,20 FN's Klimapanel "2 graders målet" 0, Figur 4: Klimascenarier utviklet i forbindelse med strategiarbeidet for Osloregionen i Utslippsnivåer og framskrivning er etter SSBs datagrunnlag fra Oppdateringer av metodikk mv. har ført til at utslippsutviklingen ser noe annerledes ut i dag, men utslippsnivå i 2006 ligger likevel 5-7 prosent lavere enn veksten som var forventet. Kilde: Civitas og SSB (2008). Oslo har igangsatt en rekke tiltak for å bremse utslippsøkningen. Det er spesielt følgende iverksatte tiltak som vurderes som viktige for å redusere klimagassutslippene: 17

18 Oslo kommune miljøeffektiviserer egne virksomheter gjennom sertifisering etter Miljøfyrtårn- eller ISO standarden. Utbygging av fjernvarmesystemet og økt bruk av dette. Energigjenvinning gir et hovedbidrag til Oslos fjernvarme, ved avfallsforbrenning, bruk av bioenergi og varmepumper i avløpsnettet. Næringsutvikling og boligbygging er skjedd ved fortetting innenfor byggesonen og i tilknytning til knutepunkter på kollektivtransportnettet. Det er satset mye for å bedre kollektivtilbudet med bl.a. utbygging av T-baneringen, utskifting av gammelt materiell, innføring av rullende fortau med 5 og 10 minutters ruter på trikklinjene og flere bussruter, bedret framkommelighet på enkelte bussruter, og styrking av kundeinformasjon for kollektivreiser. Vridning av Oslo kommunes bilbruk til mindre biler med lavere utslipp og innføring av rammeavtaler som stiller strenge miljøkrav til kommunens leverandører av små biler. I tillegg gjennomføres et pilotprosjekt for innføring av dynamisk gatebelysning som sparer energi ved å tilpasse seg lysbehovet under forskjellige forhold. Klimasamarbeidet har ført til flere tiltak som i fremtiden vil gi reduksjon i klimagassutslipp i Oslo. I Byrådssak 243/07 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune er det fremlagt hovedlinjer for en helhetlig strategi for stasjonær energibruk i Oslo frem mot Denne strategien vil bidra til å redusere klimagassutslipp og bedre den lokale luftkvaliteten. En konklusjon i handlingsplanen er at klimagassutslipp fra kommunale bygninger skal reduseres med 95 prosent fra 2007 til Her er utfasing av fossil brensel til oppvarming et av hovedtiltakene. Et av de viktigste virkemidlene i handlingsplanen er opprettelsen av Oslos klima- og energifond. Dette er en utvidelse og omlegging av Oslos Enøkfond (som ble styrket med 50 millioner kroner høsten 2007). Energigjenvinningsetaten, Renovasjonsetaten og Viken Fjernvarme har i rapporten Kretsløpsbasert avfallssystem, energigjenvinning og fjernvarme i Oslo utredet tiltak som på en kostnadseffektiv måte kan ivareta Oslo kommunens vedtatte klimamål, avfallsmål og mål om økt fornybar energiproduksjon til fjernvarme. Forslaget inkluderer bl.a. etablering av ny forbrenningsovn for avfallsbasert energigjenvinning på Klemetsrudanlegget, etablering av anlegg for utsortering og behandling av våtorganisk avfall, og bygging av overføringsledning for fjernvarme mellom Klemetsrud-anlegget og sentrumsnettet. I Akershus er det lagt vekt på å engasjere kommunene i å lage egne klima- og energiplaner og utvikle lokal politikk. Også her har stasjonær energibruk stått i fokus og det er planlagt og bygget ut flere fjernvarmesystemer. For Follo-regionen er det vurdert mulige bygg-prosjekter for omlegging til bioenergi, og det er gjennomført flere prosjekter for energieffektivisering og konvertering av oljekjeler til bioenergikjeler. Et samarbeid mellom offentlige og private 18

19 aktører i Akershus og Østfold bidrar til økt interesse for mindre, flisbaserte varmeanlegg. I tillegg er det arbeidet med energieffektivisering og energiomlegging i fylkeskommunens egne virksomheter. Uttak og energigjenvinning fra avfall og deponier er økt. I sum har tiltakene ført til reduserte utslipp fra oppvarming og avfallshåndtering. Akershus fylkeskommune er en sentral aktør i arbeidet med å utvikle kollektivtilbudet i regionen, og det er foretatt vesentlige justeringer og endringer i perioden. I perioden 2000 til 2007 er det i Buskerud lagt vekt på økt bruk av bioenergi og fjernvarme til erstatning for olje, gass og elektrisitet; dessuten uttak og energigjenvinning av deponigass. Det er igangsatt flere prosjekter i ulike deler av fylket. Samlet har dette ført til betydelig reduksjon av utslipp fra stasjonær forbrenning og avfallsdeponier. Fylkeskommunen har også gjennomført en rekke tiltak for energieffektivisering i egne virksomheter. 19

20 20

21 3 Trenden viser sterk utslippsvekst til Trendframskrivning viser utslippsvekst på 40 prosent Utslippsutviklingen fra 1991 til 2006 er grunnlaget for en trendframskrivning til Forlenges dagens trend gir det en samlet utslippsvekst på ca 40 prosent fram til 2030, se figur 5. 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Utslippsutvikling i Osloregionen fra 1991 til 2006, Trendframskrivning fra 2006 til 2030 Indeks 1 = ,47 1,36 1,16 0,93 0, ,22 1,93 1,41 0,81 0,59 Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Veitrafikk Trendframskrivning Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfallsdeponier og landbruk Figur 5: Klimagassutslipp i Osloregionen, historisk utvikling fra 1991 til 2006, og trendframskrivning fra 2006 til Kildefordelt indeks. Kilder: SSB (historisk og demografisk framskrivning) og Civitas (framskrivning). Trendframskrivningen er en forlengelse av de siste 15 årenes utvikling i befolkningsmengde, teknologiutvikling og effektivisering, aktivitetsnivå og valg av energikilder. Den viser hvor kraftig veksten i utslippene og aktivitetsnivået i regionen har vært og kan forventes å bli med dagens politikk. Trendframskrivningen kan på flere måter gi et urealistisk høyt utslippsnivå. Det kan f.eks. oppstå fysiske begrensninger i form av kapasitet på veinettet, etc., men slik utviklingen har vært frem til i dag, er veikapasiteten økt i takt med behovet. Utslippsveksten kan også bli dempet ved teknologiske sprang eller ved en vesentlig raskere innfasing av mer utslippseffektiv teknologi enn det som er lagt til grunn i framskrivningen. I et historisk perspektiv er det imidlertid få hendelser som indikerer at dette vil skje uten sterke, nasjonale føringer. To vesentlige faktorer som påvirker utslippsutviklingen, er endringer i energipriser og vekstratene i internasjonal økonomi. Høye energipriser og/eller lavkonjunktur i internasjonal økonomi virker begge dempende på utslippsveksten. Det er stor usikkerhet i disse faktorene, og i lys av en ny internasjonal klimaavtale og et omfattende internasjonalt CO 2 - kvotemarked, er det ikke usannsynlig at utslippsveksten (trenden) i noen grad vil dempes i forhold til det som er observert de siste

22 Indeks 1991 = 1 årene. Det vil i så fall bli letter å nå reduksjonsmålene eller større reduksjon i utslippene med samme innsats. 3.2 Befolkningsvekst bidrar til utslippsvekst Osloregionen har hatt og vil fortsatt oppleve en sterkere befolkningsvekst enn landet forøvrig. Flyttestrømmene har de siste 10-årene gått fra distriktene og inn mot det sentrale Østlandet, se figur 6. Figur 6: Netto flyttestrømmer mellom landsdelene i Kilde: SSB Fram til 2030 (fra 1991) viser SSBs befolkningsframskrivning (middelalternativet MMMM ) en nasjonal vekst på ca 40 prosent. I Osloregionen oppgis veksten samlet til mer enn 60 prosent. SSB anslår størst vekst for Akershus og Oslo, mens Buskerud ligger om lag på landsgjennomsnittet, se figur 7. Befolkningsutvikling i Osloregionen 1,70 1,65 1,60 Historisk Framskrevet 1,55 1,50 1,45 1,40 1,35 Oslo Akershus Buskerud 1,30 1,25 Osloregionen 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 Kilde: SSB, Alternativ MMMM Figur 7: Mulig befolkningsutvikling i Osloregionen Framskrivningen viser SSB-alternativet: Middels nasjonal vekst (MMMM). Kilde: SSB

23 3.3 Næringsutvikling, arealbruk og transport Selv om vi i løpet av 2008 har fått et globalt, markedsmessig tilbakeslag som det vil ta tid å komme over, er det i SSBs framskrivning over tid forventet betydelig økonomisk vekst. Osloregionen er en motor for næringsutvikling, godshåndtering og transporttjenester i Norge. Veksten vil ifølge SSB derfor være sterkere i denne regionen enn landet for øvrig. Dette er også konklusjoner fra en rekke lokale og regionale næringsanalyser. I regionen antas befolkningsveksten i hovedsak å komme i eksisterende urbane områder. Sterkest prosentvis vekst ventes i transport- og serviceknutepunkter i de Akershus-kommunene som ligger nærmest Oslo (jf Oslopakke 3 og Akershus fylkesplan). I Oslo ventes mer enn 90 prosent av nye boliger å komme i byens fortettingsområder (jf Oslos kommuneplan). Også i Buskerud ventes veksten å komme i by- og tettstedene, langs aksen Kongsberg-Drammen-Lier ( Buskerud-byen ). Næringsutviklingen ventes å følge samme mønster. For transport er en ennå sterkere utvikling ved og i knutepunkter sannsynlig. Samlet bygger dette opp under eksisterende infrastruktur både for energiforsyning, vannforsyning og de kollektive transportsystemene. Infrastrukturen vil dermed kunne utnyttes mer effektivt, og selv med en vekst i de totale utslipp i regionen, vil utslippsveksten per innbygger dempes, jf utviklingen ; og regionens nasjonale bidrag til utslippsreduksjon vil øke. 3.4 Energipris og kvotemarked kan dempe utslippsveksten Takten i leting og funn av fossile energiressurser, spesielt olje og gass, er vesentlig lavere enn veksten i energietterspørselen. Dette påvirker prisutviklingen i det globale og europeiske energimarkedet. Sammen med innfasingen av et europeisk og globalt CO 2 -kvotemarked, har dette medført et press på priser for drivstoff, fyringsolje/gass og elektrisitet. Finanskrisen har imidlertid gitt et fall i etterspørselen og dermed et motsatt prispress på blant annet CO2-kvoteprisen. Disse endringene kan leses ut av kvoteprisutviklingen de siste 10 måneder (jf figur 8). Klimagasskvoter omsettes i januar 2009 for ca 12 Euro per tonn CO 2 -ekv., dvs. ca NOK 108 per tonn CO 2 -ekv. Figur 8: CO 2 -kvotepriser i det Europeiske markedet siste 10 måneder. Kilde: Nord Pool

24 Det hevdes fra ulike institusjoner og forskere at vi energimessig er nær peak oil -tidspunktet, dvs. tiden da den globale produksjonen går ned og ikke klarer å holde tritt med forbruksveksten. Resultatet kan i verste fall bli at oljeprisene og oljerelaterte energipriser løper løpsk. Det er ulike syn på dette, og vanskelig å trekke entydige konklusjoner, men det synes å være enighet om at de nærmeste tiårene vil gi svært variable energipriser, og tidvis knapphet på enkelte energiressurser. I situasjoner med knapphet kan en vente sterk konkurranse om energiressursene både mellom land og mellom sektorer. Det er allerede omsatt olje for amerikanske dollar per fat (august 2008, NOK ), et prisnivå som for få år siden ble ansett som lite sannsynlig. Finanskrisen har kortsiktig redusert prisene, men på lengre sikt forventer Det internasjonale energibyrået IEA igjen høyere priser (www.iea.org, januar 2009). Høyere energipris vil påvirke både produksjons- og transportkostnader for de aller fleste varer og tjenester. I tillegg vil økende lønninger og levestandard i viktige produksjonsland som Kina og India, være prisdrivende. Dette forventes på lengre sikt å gi globale, strukturelle endringer i produksjons- og bosetningsmønstre. Ovennevnte trender kan samlet dempe utslippsveksten internasjonalt, nasjonalt og i Osloregionen. Hvor mye og hvor raskt er usikkert og vi har ikke forutsatt slike dramatiske endringer som grunnlag for våre vurderinger av tiltaks- og virkemiddelbehovet i regionen. 24

25 4 Nytt klimamål for Osloregionen 4.1 Nytt utslippsmål: 50 prosent reduksjon innen 2030 Oslo kommune har vedtatt å redusere sitt klimagassutslipp med 50 prosent innen Det er et ambisiøst mål tatt i betraktning den sterke befolkningsveksten og økonomiske utviklingen i regionen. Samtidig er det helt i tråd med Osloregionens visjon om en langsiktig, bærekraftig utvikling, Stortingets klimaforlik med målet om et klimanøytralt Norge innen 2030, og beregninger fra FNs klimapanel om behov for globale utslippsreduksjoner på 50 til 85 prosent. Målet som foreslås for hele Osloregionen er derfor: Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030, sett i forhold til 1991-nivået. Målet omfatter kun utslipp som skjer innenfor Osloregionens geografiske avgrensning, og slik det beregnes av SSB. Med den forventede befolkningsveksten i Osloregionen på ca 60 prosent, betyr et mål om halvering av samlet utslipp, at utslippsnivået per person skal reduseres med om lag 70 prosent. Dagens ligger rundt 3,7 tonn CO 2 - ekv. per innbygger og år, og har vært om lag uendret siden Målet bør på lang sikt også omfatte utslipp fra forbruk I Osloregionens fremtidige klimapolitikk bør utslipp som forårsakes av regionens forbruk av varer og tjenester, inkluderes i målet for utslippsreduksjon. Det vil si at utslipp fra produksjon av varer og tjenester som skjer utenfor regionen også skal inkluderes i vårt utslippsregnskap. På denne måten vil utslipp i ennå sterkere grad knyttes til vårt totale forbruksnivå. Utslipp fra produksjonen av mat, klær, elektronikk, biler, elektrisitet og andre varer som skjer i andre deler av landet og i andre land, vil inkluderes. Det samme vil flyreiser og bilreiser utenfor fylkesgrensene. Vi anbefaler at et tiltak i handlingspakken 2030 er å etablere et system for forbruksorientert utslippsregnskap for regionen. Et slikt system kan så danne grunnlaget for å formulere mål som inkluderer utslipp fra alt forbruk av varer og tjenester, også det som produseres utenfor Osloregionen. Det er forbruksnivået som er den grunnleggende drivkraften bak det globale utslippsnivået. Teknologisk kan produksjonen effektiviseres og det kan legges om til annen energiforsyning, og dermed oppnå store utslippsreduksjoner. Fortsetter imidlertid veksten i forbruksnivået like sterkt som før, vil dette motvirke og spise opp store deler av de tekniske forbedringene. Norge importerer en stadig større andel av forbruksvarene. Spesielt der arbeidskraften er billig og utslippsnivået per produsert enhet er høyt. Globalt sett hjelper det derfor lite om vi på denne måten reduserer vårt nasjonale utslipp, men samtidig er sterkt medvirkende 25

26 til at utslipp i andre land øker. Et eksempel på dette er den økende importen fra Kina, som bidrar til utslippsvekst i Kina. To ting kan motvirke denne tendensen, redusert forbruksnivå og lavere utslippsintensitet i alle land. En globalt effektiv klimapolitikk må derfor ta opp begge disse spørsmålene (WWF/NTNU 2008). Beregninger viser at både brutto- og nettoutslippet for Norge er om lag 10 til 12 tonn CO 2 -ekv. per person (SSB 2006, NTNU 2008, Vestlandsforskning 2007 og 2008). Det betyr at Norge produserer og eksporterer like mye varer og tjenester som vi importerer (omregnet til klimagassutslipp). Det er ikke beregnet klimagassutslipp fra elektrisitet. Innenfor en mindre geografisk region kan det imidlertid være stor forskjell i brutto- (direkte utslipp) og nettoutslippet (indirekte eller forbruksorientert utslipp). En beregning for Stavanger kommune synliggjør stor forskjell mellom direkte utslipp og forbruksorientert utslipp per innbygger. Det forbruksorienterte utslippet viste seg å være 6-8 ganger høyere enn direkte utslipp (Vestlandsforskning 2007). Det er rimelig å anta at forholdene er om lag de samme for Osloregionens innbyggere, og at det direkte utslippet på ca 3,7 tonn innebærer et forbruksorientert utslipp på om lag det 7-dobbelte, dvs. ca 26 tonn CO 2 -ekv. per person. Det betyr at regionen importerer vesentlig mer varer og tjenester enn det selv produserer (og eksporterer). Klimagassutslipp fra produksjon av elektrisitet er inkludert i disse vurderingene (jf neste kapittel). 4.3 Langsiktig bærekraft innebærer skjerpet reduksjonsmål Det foreslåtte målet for Osloregionen er som nevnt i tråd med Stortingets mål om maksimalt +2 C global temperaturøkning. Dette er også EU-kommisjonens forslag til langsiktig klimamål. Målet er begrunnet med at de globale negative konsekvensene blir betydelig forsterket ved en høyere temperaturøkning enn 2 C. Antall mennesker som risikerer å bli utsatt for vannmangel, malariasmitte, matmangel og oversvømmelse der de bor, øker sterkest mellom +2 C og +4 C 1. Alvorligheten i problemet understrekes av observasjoner som viser at endringene i det globale klimaet ser ut til å skje raskere enn tidligere antatt 2. FNs klimapanel (IPCC) har beregnet at hvis vi med rimelig grad av sikkerhet skal klare målet om maksimalt +2 C økning, må globale utslipp i 2050 være 50 til 85 prosent lavere enn utslippsnivået i Dette medfører at det globale gjennomsnittsutslippet må ned fra cirka 4 tonn til mellom 0,4 og 1,2 tonn CO 2 -ekv per person, hvis vi samtidig tar hensyn til befolkningsveksten. Det tilsvarer et nivå på bare 3 til 10 prosent av dagens utslipp per nordmann (som i 2007 lå på 11,7 tonn CO 2 -ekv. per person). 1 Meinhausesen 2004, Parry et al. 2001, IPCC bl.a. IPCC 2007, Rahmstorf et al. 2007, Raupach et al IPCC 2007, Summary for Policy Makers, tabell SP.5 26

27 1000 tonn CO2-ekv. per år 5 Utslipp fra oppvarming kan reduseres til 80 prosent under 1991-nivå Kapittelet gir en oversikt over utviklingen fra 1991 til 2006, og status per Dessuten gjennomgås tiltak og virkemidler, og reduksjonspotensialet kommenteres. Tiltakene og virkemidlene er nærmere beskrevet i vedlegg. Her gis også en vurdering av reduksjonspotensial for de enkelte tiltaksgruppene. 5.1 Klimautslipp fra stasjonære kilder er redusert med 7 prosent sammenlignet med 1991-nivå Klimagassutslipp fra stasjonære kilder var ca 1 mill. tonn CO 2 -ekv. i Figur 9 viser at husholdninger, industri og annen næring bidrar med ca 1/3 hver, mens utslipp fra forbrenning av avfall og deponigass har er betydelig mindre bidrag. Utslipp fra stasjonær energibruk varierer relativt mye fra år til år, men med en nedadgående trend fra 1991 til Lavest var utslippet i 2000 og Årlige svingninger henger sammen med prisforholdet mellom olje og elektrisitet. Høy oljepris gir økt bruk av elektrisitet og omvendt. Den nedadgående trenden for hele perioden er forårsaket av overgang fra olje til bioenergi, økt energieffektivisering og mildere vintre. Det er størst reduksjoner i industri og husholdninger, mens annet næringsliv har vært tilnærmet uendret i perioden Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning i Osloregionen 4 kilder 21 prosent av samlet utslipp Forbrenning av avfall og deponigass Private husholdninger 400 Andre næringer 200 Industri og bergverk Figur 9: Utslipp fra stasjonær forbrenning i Osloregionen fordelt på fire hovedkilder/ sektorer. Kilde: SSB Det er faglig uenighet om det skal beregnes klimagassutslipp for elbruk. Norsk elektrisitetsproduksjon har fram til i dag vært basert 27

28 nesten utelukkende på fornybar vannkraft (mer enn 99 prosent). Imidlertid blir vi mer og mer integrert i et nordisk og europeisk elektrisitetsmarked der produksjonen skjer ved kull-, gass- og kjernekraft. En kwh el spart i Norge kan derfor under gitt betingelser, bidra til å redusere produksjonen ved et europeisk kull- eller gasskraftverk. Det er globale CO 2 -reduksjoner som er målet. For å gi et tydelig signal om at redusert el-bruk i Norge kan bidra til global utslippsreduksjon, kan vi velge å beregne utslipp på elektrisitetsbruk tilsvarende utslippet fra europeisk el-produksjon (OECD-landene i Europa). Det lå i 2004 på 357 g CO 2 per kwh (EEA 2007). En studie utført av NVE (2008) indikerer at en riktig faktor kan være ca 600 g CO 2 per kwh. Hvis vi rent hypotetisk kan spare all el-bruk i Osloregionen (21 TWh, jf neste kapittel) og eksportere elektrisiteten til Europa, kan det følgelig gi en utslippsreduksjon på 7,5 12,6 mill tonn CO 2 -ekv. på grunn av redusert el-produksjon fra kull- og gasskraftverk. Dette tilsvarer ca 1,5 2,5 gang dagens samlede utslipp innenfor Osloregionens grenser, noe som understreker betydningen av å ha oppmerksomhet også mot å redusere elektrisitetsbruk i regionen. 5.2 Energibruk til stasjonære formål økte med 2 TWh fra 1991 til 2005 Stasjonær energibruk i de tre fylkene, inkludert elektrisitet, er beregnet til ca 29 TWh (2006), se figur 10 og 11. Dette er en økning fra 1991 på ca 3,5 TWh eller 13 prosent. Elektrisitetsbruken er økt fra ca 19,5 til 21 TWh i perioden 1991 til Bruk av bioenergi er også økt, mens bruk av fossil fyringsolje er redusert. Oslo bruker mest elektrisitet. Dette henger sammen med befolkningsmengde, det store antall bygg som varmes og kjøles, mye infrastruktur (T-bane, gatebelysning, etc.) og tjenesteytende næringer. Figur 10: Stasjonær energibruk i Osloregionen fordelt på tre samfunnssektorer. Kilde: SSB

29 Figur 11: Elektrisitetsforbruk i Osloregionen fra 1991 til Kilde: SSB Nye vedtak i Oslo bystyre 2008 Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune fram mot 2020 ble vedtatt av byrådet høsten 2007 (Enøk-meldingen - Byrådssak 243/07). Oslo bystyre vedtok videre i januar 2008 en rekke tiltak som skal gjennomføres i Oslos egne virksomheter (Bystyresak januar 2008). Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune ble vedtatt av bystyret i desember 2008 (Bystyresak 444/08). Blant annet ble det vedtatt at fossil brensel til oppvarming skal fases ut totalt innen 2020 og at bruk av oljefyring i kommunale bygg skal fases ut før Et av virkemidlene som ble vedtatt i desember 2008, var et nytt mandat for, og en omlegging av, Oslos Enøkfond til et Klimaog energifond. Fondet ble samtidig styrket med 50 millioner kroner. Begge disse bystyrevedtakene er en oppfølging av den eksisterende Klimahandlingspakken, og er en styrking av virkemiddelbruken for å gjennomføre handlingspakkens utslippsreduserende tiltak. 5.4 Tiltak for 80 prosents utslippsreduksjon Trendutviklingen sammen med de beskrevne tiltakene og foreslåtte virkemidler, kan redusere klimagassutslipp fra stasjonær energi med anslagsvis prosent i forhold til 1991-nivået innen 2030, se tabell under og figur 12. De foreslåtte virkemidlene skal sikre at tiltakene gjennomføres. Det er her ikke regnet utslippsreduksjoner som følge av redusert elektrisitetsbruk. De foreslåtte tiltak er knyttet til oppvarming som er den dominerende utslippskilde fra stasjonær energibruk i Osloregionen. De overlapper, slik at rekkefølgen på gjennomføring av tiltakene vil ha betydning for hvor store de absolutte utslippsreduksjonene vil bli for det enkelte tiltak. Det vises til vedlegg, tidligere utredninger for Osloregionen (2003), 29

30 Indeks der 1991 = 1 Nasjonal klimatiltaksanalyse (SFT 2007) og Lavutslippsutvalgets utredning (2006) for vurderinger av tiltakenes kostnadseffektivitet. 4 Flere tiltak/virkemidler er statlig ansvar eller oppgaver som bare kan løses i et samarbeid mellom stat og kommune/fylke. Det understrekes at det for hvert av de tiltaksområdene som er skissert over, vil være nødvendig å organisere opp egne delprosjekter og prosjektansvarlige/-grupper. Det vil være påkrevet å foreta detaljstudier, vurdere kostnadsvariasjoner innen de enkelte tiltaksområdene, identifisere barrierer og foreta prosjekteringsrettet planlegging. Gjennomføring av tiltakene slik de er beskrevet over vil gi tilnærmet null klimagassutslipp fra næringsvirksomhet 90 prosents utslippsreduksjon i fjernvarme-produksjonen halvert klimagassutslipp i industri/bergverk halvert utslipp i husholdningene Forutsetninger for utslippsreduksjonene er at det oppnås endringer i aktørenes holdninger til energibruk (se kapittel 8), og dessuten bedre støtteordninger til energiomlegging. Det forutsettes også at det skjer en sterkere og raskere teknologiutvikling enn til nå, stimulert av høyere energipriser enn dagens. For å oppnå dette kreves sterk politisk styring, vilje til å gjennomføre tiltak i egen virksomhet, og prioritering av støtteaktiviteter og virkemidler som stimulerer privat sektor. 1,2 Utslipp fra stasjonær forbrenning, 1991 til 2006, Trendframskrivning fra 2006 til 2030 Tiltakspotensial fram til ,93 0,8 0,81 Trendframskrivning 0,6 0,4 Etter tiltak 0,2 0, Figur 12: Estimert tiltakspotensial for reduserte klimagassutslipp fra stasjonær energibruk. 4 Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (Oslo kommune, Akershus- og Buskerud fylkeskommuner, 2003), Nasjonal klimatiltaksanalyse (SFT, 2007), Lavutslippsutvalgets rapport, Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18) 30

31 Klimahandlingsplan 2030: Stasjonær energi - tiltak og virkemidler S Skjerpede energirammekrav for nybygg; boliger og næringsbygg, passivhusstandard - alle nye offentlige bygg skal som et minimum følge TEK 07* i overgangsperioden - alle kommuner i regionen skal ha offentlige passivhus som pilotprosjekter - påvirke/oppfordre private aktører til å ha mer ambisiøse energikrav enn TEK 07* S Enøk i eksisterende bygningsmasse etterisolering, utskifting av vinduer, bedre tetthet, styringssystem, intelligent belysning, sparedusj/armatur, mv. - mindre ombygginger oppfylle C-klasse bygg (kommende system) - ved større ombygging/rehabilitering: oppfylle B-klasse bygg S Krav om vannbåren varme eller annet sentralvarmesystem ved nybygg og rehabilitering av alle bygg (>250 m 2 bruksareal ) - stimulere til vannbåren varme i alle øvrige nye og eksisterende bygg S Forsert utbygging av fjernvarme, GWh, basert på fornybare energiressurser og avfall, inkl. spisslast - utvikle system for spisslastløsninger basert på bioenergi/biogass - tilknytningsplikt for eksisterende bygg med sentralvarmesystemer - tilskuddsordninger for ombygging til sentralvarmesystemer i eksisterende bygg - øke andelen fornybar energi også for spisslast (f.eks. ta i bruk biogass) S Utfasing av oljekjeler i bygg større enn 250 m 2 (primært konvertering til biokjeler) - stimulere til utfasing av oljekjeler i alle øvrige nye og eksisterende bygg S Energiselskapene bør tilby energisparekontrakter EPC (Energy Performance Contracting) pilotprosjekter og informasjon med bistand fra de tre partene S Etablere veiledning til å utforme prosjektsøknader til Enovas energiomleggingsprogram S Staten må initiere et nye, faste Enova-program innrettet mot husholdninger S Etablere klimafond i Akershus og Buskerud tilsvarende Oslos klimafond - vurdere å opprette et felles regionalt klimafond med statlig medvirkning S Etablere et tilbud om faglig veiledning for kommuner om prosess og innhold i klimaplan som kommunedelplan - etablere tilbud om faglig veiledning for privat og offentlig næringsliv S Etablere samarbeid mellom by- og forstadskommuner for oppfølging og arbeid inn mot statens program Framtidens byer S Feie for egen dør (Oslo kommune, Fylkeskommunene, Stat og privat næringsliv) - energiomlegging - Enøk-tiltak (belysning, isolasjon, vinduer, mv.) - styring og oppfølging av energibruk i alle egne bygg - krav om klimavurderinger ved nye utbyggingsprosjekter (materialbruk og energiløsninger) - krav om klimavurderinger (livsløpsperspektiv) ved innkjøp av varer og tjenester til nybygg, vedlikehold og drift av bygg og virksomheter - innføring av miljøledelse for eksempel ved bruk av sertifisering (ISO, miljøfyrtårnsertifisering) - klimagass- og miljørapportering fra egne virksomheter * TEK 07 er teknisk forskrift til plan- og bygningsloven, og setter blant annet krav til netto energibehov i bygg. En overgangsperiode fram til 1. august

32 32

33 1000 tonn CO 2 -ekv. per år 6 Utslipp fra transport kan reduseres til 20 prosent under 1991-nivå I kapittelet gis en oversikt over utviklingen fra 1991 til 2006, og status per Dessuten gjennomgås en rekke tiltak og virkemidler, og reduksjonspotensialet drøftes. Tiltakene og virkemidlene er nærmere beskrevet i vedlegg. Her gis også en vurdering av reduksjonspotensial for de enkelte tiltaksgruppene. 6.1 Klimautslipp fra transport er økt med 37 prosent Klimagassutslipp fra transport var i overkant av 3 mill tonn CO 2 -ekv. i 2006, og utgjorde mer enn 65 prosent av samlet utslipp, se figur 13. I hele perioden er samlet utslipp fra lette kjøretøyer (personbiler og lette varebiler) økt. Det har vært en jevn overgang fra bensin til diesel, men fortsatt er bensinforbruket høyere enn diesel. Lette kjøretøyer står for mer enn 60 prosent av transportutslippene. Samlet utslipp fra øvrige transportmidler er økt omtrent tilsvarende, mens utslipp fra tunge kjøretøy har økt med hele 50 prosent fra 1991 til Klimagassutslipp fra transport i Osloregionen fordelt på 8 kildegruppe. 65 prosent av samlet utslipp Motorredskaper Skip og båter Innenriks luftfart Motorsykkel - moped Tunge kjøretøy: diesel Lette kjøretøy: diesel Tunge kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: bensin Figur 13: Klimagassutslipp fra transport i Osloregionen. Kilde: SSB Tiltak for 20 prosents utslippsreduksjon Beskrevne virkemidler og tiltak kan redusere klimagassutslipp fra transport til 20 prosent under 1991-nivået innen 2030, jf tabell og figur 14. De foreslåtte virkemidlene skal sikre at tiltakene gjennomføres. For hvert av tiltaksområdene vil være nødvendig å organisere opp delprosjekter og prosjektansvarlige/-grupper. Det vil være påkrevet å foreta detaljstudier, vurdere kostnadsvariasjoner innenfor hvert tiltaksområde, identifisere barrierer og foreta prosjekteringsrettet planlegging. 33

34 Flere tiltak/virkemidler er statlig ansvar eller oppgaver som bare kan løses i et samarbeid mellom stat og kommune/fylke. Ved rask utskiftningstakt i bilparken og innfasing av biodrivstoff opp mot 10 prosent, vil utslippene i 2030 kunne komme ned mot nivået. Med tett arealbruk og kombinasjon av andre virkemidler vil det som nevnt være et potensial for å komme ned til 10 prosent under 1991-nivå. Dette illustreres i figur 15 under. Her er framskrivninger av trafikkmengde og resultater av tiltak/virkemidler, hentet fra kvalitetssikringen av Oslopakke 3 5 (SVV 2007, Civitas 2007). I figuren er det i tillegg lagt inn vurderinger om ytterligere tiltak med tilhørende virkemidler, kalt Sterk ATP og Atferdsendring. Begge bidrar til å dempe økningen i transportvolumet. Vurderingene er foretatt av Civitas, men støttes i nylig publisert rapport fra Statens vegvesen Region øst (2008). Sterk ATP innebærer blant annet høyere satser ved veiprising og parkering, sterkere offentlig styring av arealbruken (flerkjerne- og knutepunktutvikling), sterkere tilbudsoppbygning for kollektivtrafikken, bedre utbygging av sykkel- og gangveinettet, mv. En ytterligere 10 prosentpoengs reduksjon (eller mer) under nivået kan bare skje ved en reduksjon i transportvolum (de motoriserte reisene). Det vil si at reiseaktiviteten reduseres og/eller transportmiddelvalget endres som følge av adferdsendringer, tydelig avgiftsvridning og restriktive tiltak (bl.a. fartsbegrensning og parkeringstilgang). Tiltak for holdnings-/atferdsendringer er omtalt i kapittel 8. Figur 14: Resultater av Oslopakke 3 (KS1) og virkning av teknologi og drivstoff, en sterk ATP og hva som må løses med adferdsendringer. Kilde: Civitas 2006 og Statens vegvesen Region Øst Reduksjon av transportomfang og klimagassutslipp. Forslag til strategi og handlingsprogram Civitas,

35 Klimahandlingsplan 2030: Transport tiltak og virkemidler T Samordnet areal- og transportløsninger - tett by knutepunktutbygging - bedre kollektivtilbud (inklusive tog), frekvens og bedre flatedekning, høy kvalitet på reisemidler og holdeplasser, informasjon til de reisende - differensiert bompengesystem - parkeringsprising og differensiert parkeringstilgang som bygger opp under knutepunkt- og kollektivutbygging (kombinert med kollektivbillett) - samordning av gods- og varetransport, samlokalisering av terminaler, incentiver for samkjøring, mv. T Økokjøring, informasjon om og opplæring i økokjøring i bedrifter og ordinære førerprøveopplæring T Mobilitetsplanlegging. Videreføre og utvikle Mobility Oslo som regionalt tilbud - krav om at offentlige virksomheter skal gjennomføre mobilitetsplanlegging, og stimulans til at private virksomheter gjør det samme T Øke andel biler med ingen eller lave utslipp av klimagasser til 50 prosent. Det vil si prioritere el-biler, hybridbiler, plug-in-hybrid, etc. - vurdere lavutslippssoner med krav til lavt klimagassutslipp som samtidig overholder kravene til utslipp av PM 10 og NO x - vurdere om bompenger differensiert etter kjøretøyenes utslippsnivå kan være et aktuelt virkemiddel - etablere nett av ladepunkter i urbane områder - stimulere til økt utskifting til minst miljøskadelig teknologi ved endrede bilavgifter og pantesystem T Innfasing av karbonnøytralt drivstoff, herunder annen generasjons biodrivstoff produsert av nordiske skogråvarer (opprinnelsessertifisert og svanemerket) T Det offentlige skal stimulere til teknologisk utvikling, overgang til mer miljøvennlig teknologi og ta dette i bruk i egen virksomhet - Bidra til pilotprosjekter med hydrogen brenselscelle, hybridteknologi for busser, med mer. T Tiltak innrettet mot godstransport for å bedre kapasitetsutnyttelsen - Miljøsone med differensiert veiprising etter grad av kapasitetsutnyttelse T Økt satsning på informasjonsteknologi (IKT) i gods/varetransport T Feie for egen dør (kommune, fylkeskommuner, stat og privat næringsliv) - stille krav til lavt utslippsnivå ved innkjøp eller leie av biler og andre transporttjenester - mobilitetsplanlegge egne virksomheter - lokalisering av egne virksomheter krav om lokaliseringsstudie - opplæring i økokjøring - tilrettelegge arbeidsplasser for tilgjengelighet for syklende og gående, parkeringsplasser til sykler, dusj/omkledningsmuligheter - avgiftsbelegge og begrense tilgangen til parkering for bil i egen virksomhet - gunstige priser eller gratis kollektivbilletter/månedskort mv. 35

36 36

37 1000 tonn CO2-ekv. per år 7 Utslipp fra avfallshåndtering kan reduseres til 90 prosent under 1991-nivå I kapittelet gis en oversikt over utviklingen fra 1991 til 2006, og status per Dessuten gjennomgås tiltak og virkemidler, og reduksjonspotensialet drøftes. Tiltakene og virkemidlene er nærmere beskrevet i vedlegg. Her gis også en vurdering av reduksjonspotensial for de enkelte tiltaksgruppene. 7.1 Utslipp fra avfallsdeponier redusert med nær 60 prosent Klimagassutslippene fra prosesser er betydelig redusert i perioden fra 1991 til 2006, hvor utslipp av metan (CH 4 ) fra avfallsdeponier er redusert med nesten 60 prosent, se figur 15. Øvrige prosessutslipp har endret seg lite. Den lille økningen i 2006 skyldes at deponering av forurensede masser feilaktig er blitt registrert som organisk avfall. Klimagassutslipp fra prosesser i Osloregionen fordelt på 4 kilder 14 prosent av samlet utslipp Industri og bergverk Annet Avfallsdeponigass 300 Landbruk Figur 15: Klimagassutslipp fra prosesser (ikke forbrenning). Kilde: SSB Hovedårsakene til nedgangen i klimagassutslippene fra deponier og avfallshåndtering er følgende: Det er etablert uttaksanlegg for deponigass fra de aller fleste deponier i regionen Mengden avfall til deponi har svingt litt, men har de senere år avtatt på grunn av lokal oppfølging av statlige virkemidler (f.eks. økt forbrenning/energigjenvinning og økt biologisk behandling som begge gir lavere utslipp enn deponering) Materialgjenvinning fra avfallet er økt betydelig 37

38 7.2 Tiltak for 90 prosents utslippsreduksjon Beskrevne virkemidler og tiltak kan redusere klimagassutslipp fra avfallshåndtering til 90 prosent under 1991-nivået innen 2030, jf tabell og figur 16. Dette vil bidra til ca 60 prosents reduksjon av de totale prosessutslipp i Osloregionen. Det er ikke vurdert tiltak for å redusere utslipp fra prosessindustri eller landbruk. Også for disse tiltakene vil være hensiktsmessig å organisere prosjekter, vurdere kost-nytte, identifisere barrierer og foreta prosjekteringsrettet planlegging. Flere tiltak/virkemidler er statlig ansvar eller oppgaver som bare kan løses i et samarbeid mellom stat og kommune/fylke. Reduserte utslipp av metan fra deponier et svært viktig klimatiltak på avfallsektoren. En stor andel av reduksjonene som er mulig å oppnå er allerede tatt ved å bygge uttaksanlegg og fange opp mest mulig av den gass som genereres. Klimagassutslipp på grunn av metanutslipp som ikke fanges opp av uttaksanleggene, ble i 2005 anslått til ca tonn CO 2 -ekv. Med god driftsoppfølging og aktive tiltak for metanoksidasjon skulle det være mulig å redusere denne lekkasjen med ca tonn per år. Antas en halveringstid på ca 10 år for alt avfall som bidrar til gassproduksjon, vil generert metangass halveres i løpet av en tiårsperiode. Effekten av dette tiltaket vil dermed gradvis bli lavere målt i tonn CO 2 -ekv. per år. For perioden vil likevel tiltaket kunne redusere utslippene med nærmere 2 mill. tonn CO 2 -ekv. I tillegg vil det strengere regelverket mot å deponere organisk, nedbrytbart avfall også medføre en gradvis nedgang av deponigass. Dette vil medføre en gradvis nedgang i utslipp fra deponi, uavhengig av utslippsforebyggende tiltak. Alle forhold tatt i betraktning vil en trolig kunne oppnå en reduksjon i netto utslipp av deponigass på rundt 90 prosent i 2030 i forhold til utslippet i 1991, jf figur 16. Figur 16: Utslippsreduksjoner for avfallsdeponier som følge av tiltak. Det er ikke vurdert tiltak for landbruk og industriprosesser. Selv med en antatt sterk vekst i avfallsmengdene fram mot 2030, antas klimagassutslippene fra avfallshåndteringen å bli relativt beskjedne. 38

39 Dette skyldes løsninger hvor materialgjenvinning prioriteres fremfor forbrenning, samt at forbrenning og biogassproduksjon vil erstatte annen energi til oppvarming. Dermed begrenses nettoeffekten av klimagassutslipp både fra avfallshåndtering og varmeproduksjon. Det bør i denne sammenheng presiseres at også biologiske prosesser vil kunne medføre betydelige utslipp av klimagasser (ved ukontrollert metanproduksjon) hvis ikke prosessen og prosessgassene er under god kontroll. Dette gjelder både aerobe og anaerobe (oksygenfrie) prosesser. I vurderingene er det her kun sett på utslipp ved sluttbehandling av avfall (deponi, biologisk behandling, forbrenning, gjenvinning). Hvis man imidlertid ser på hele livsløpet til et produkt, blir klimagassregnskapet langt mer omfattende enn beskrevet over. Tar en hensyn til de samlede utslipp fra produksjon, distribusjon, omsetting og sluttbehandling, og legger inn forventet forbruksøkning i Osloregionen, vil regionen i årene som kommer bidra til en betydelig økning i de globale klimagassutslippene. En svært grov beregning viser at mer-utslippet i 2030 vil bli i størrelsesorden 3 millioner tonn CO 2 -ekv. per år, som følge av økt konsum i Osloregionen. Selv om dette anslaget er usikkert, viser det klart at utslippene fra avfallshåndtering i regionen, ca tonn CO 2 -ekv. i 2006, er lave sammenlignet med det mer-utslippet som økningen i forbruk av varer og tjenester medfører (3 mill. tonn CO 2 -ekv.). Tiltak for å begrense forbruksvekst i regionen vil derfor være svært viktig for å begrense de globale klimautslipp som denne Osloregionen bidrar til. Klimahandlingsplan 2030: Avfall; deponigassutslipp - tiltak og virkemidler A Økt uttak av deponigass - bedrede driftsrutiner og utvidelser av uttaksanlegg A Økt uttak av deponigass etablere gassanlegg på deponier hvor det er deponert mer enn tonn avfall - bedre energiutnyttelse av deponigass A Oksiderende deponioverdekking A Utvidelse av forbrenning og separat håndtering av våtorganisk avfall A Redusert forbruksnivå tiltak innrettet mot endret atferd A Økt produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og avløpsvann - energiutnyttelse av biogass A Feie for egen dør (se også kapittel 8) - prioritere miljøkrav ved innkjøp - redusere egne innkjøp - øke gjenbruksgrad - øke gjenvinningsandel 39

40 40

41 8 Tiltak og virkemidler for endret adferd og holdninger En rekke tiltak og virkemidler passer ikke inn under noen bestemt utslippssektor, men virker på tvers av fagområder og utslippskilder. Fellesnevneren er at de skal bidra til å påvirke og endre og adferden til oss som profesjonelle aktører i arbeidssammenheng og adferden til den enkelte forbruker. Tiltakene og virkemidlene er her ikke beskrevet i detalj; de må tilpasses og utvikles i en dynamisk prosess med de berørte aktører. Det forutsettes at det avsettes ressurser til å utarbeide konkrete handlingsstrategier og delprosjekter som del av oppfølgingen av denne handlingspakken. Det bør søkes samarbeid med Miljøverndepartementets prosjekt, Klimaløftet, om en større satsning på informasjon, kunnskap og holdningsskapende arbeid i Osloregionen. Flere tiltak/virkemidler er statlig ansvar eller oppgaver som bare kan løses i et samarbeid mellom stat og kommune/fylke. Klimahandlingsplan 2030: Tiltak og virkemidler på tvers av sektorer og for endret adferd og holdninger H Utarbeidelse av tverrfaglig undervisningsopplegg om klimagasspolitikk tilpasset ulike alderstrinn i skolen (ungdomskole til universitet); gjennomføres i samarbeid med sentrale myndigheter H Miljøledelse og miljøsertifisering (f.eks. ISO og Miljøfyrtårn) i alle virksomheter H Klimaskolering av fylkes- og kommune ansatte innen eget ansvarsområde, f.eks. risikoanalyser med tanke på klimaendringer og tilpasning H Tilrettelegging for å motivere flest mulig familier i regionen til å ta Miljøsteget, bli grønne familier H Informasjons- og kunnskapskampanjer overfor allmennheten; gjennomføres bl.a. i samarbeid med Klimaløftet (Miljøverndepartementet) H Klimakonsekvensvurdering av planer og tiltak (kommuneplaner, reguleringsplaner, byggeprosjekter, mv.) - ta i bruk Statsbyggs klimagassregnskap for byggeprosjekter - ta i bruk Klimaløftets klimakalkulator mv. H CO 2 -informasjon for varer og tjenester. Oppfølging av statlige signaler om merking av produkter og f.eks. energi-/klimasertifisering av bygg H Kvotekjøp i nasjonalt kvotesystem for privatpersoner, bedrifter og offentlige virksomheter; restkjøp for de utslipp man selv ikke klarer å redusere 41

42 42

43 9 Klimatilpasning: Nødvendig del av klimahandlingsplanen I kapittelet gis en oversikt over utfordringer og aktuelle tiltaksstrategier, dessuten en beskrivelse og forslag til et prosjekt innrettet mot å utvikle verktøy for planlegging, virkemidler og konkrete tiltaksstrategier. Det gis også forslag til tiltak som kan konkretiseres på dette tidspunktet. 9.1 Forprosjekt om klimaendringer og tilpasningsstrategier Den pågående klimaeffekten innebærer at vi må gjennomføre tilpasningstiltak for å møte de kommende endringene samtidig som vi forsterker arbeidet for å redusere klimagassutslipp. Fremtidige klimaendringer i Osloregionen vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. Det er viktig at arbeidet med tilpasning til et endret klima starter tidligst mulig for å redusere konsekvenser og kostnader. Forskningssamarbeidet CIENS har på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie om klimautvikling, tilpasningsbehov og -strategier i regionen (CIENS-rapport ). Tilpasninger til klimaendringer i Osloregionen). Tre hovedspørsmål ble satt opp i innledningen av arbeidet: Hvilke klimaendringer kan vi forvente i vår region? Hvor sårbart er miljøet og regionens infrastrukturer? Hva er gjort eller gjøres av samfunnsplanlegging for å møte de nye utfordringene? Klimaendringene vil arte seg ulikt i forskjellige regioner i Norge og i forskjellige kommuner i samme region. Dette innebærer at strategiene som velges må ta utgangspunkt i de endringene som forventes lokalt. Kommunene har derfor et viktig ansvar for dette arbeidet, og de besitter gode virkemidler for gjennomføring, som transport- og arealplanlegging, byggesaksbehandling, vannforsyning, avløpshåndtering og kommunehelsetjeneste. Arbeid og kunnskap om tilpasning til fremtidige klimaendringer er nødvendig fordi endringene trolig vil skje stadig raskere og gi et klimaregime som er forskjellig fra det vi kjenner fra historiske data. Klimaendringene vil etter hvert gi nye føringer for all samfunnsplanlegging og betydelige konsekvenser for flere sektorer. 9.2 Det er behov for langsiktige, regionale prosjekter CIENS-forprosjektet har vist at det er behov for mer kunnskap på området, både om hvilke klimaendringer vi vil oppleve i Osloregionen, hvilke funksjoner og områder som er mest sårbare, og ikke minst hvilke tilpasningsstrategier og tiltak som er kostnadseffektive. CIENS og Osloregionens klimasamarbeid foreslår derfor å gå videre med et regionalt hovedprosjekt. Det er nødvendig å øke kunnskapen 43

44 innenfor de områdene som behandles i forstudien, men også for andre berørte sektorer og forvaltningsområder i regionen. Eksempler på slike sektorer er turisme og reiseliv, landbruk, kulturminnevern, friluftsliv og bevaring av biologisk mangfold. Klimasamarbeidet i Osloregionen foreslår å utarbeide strategier og opplegg for det videre arbeidet i samarbeid med CIENS, og etter innspill fra relevante aktører i regionen. Det anbefales å igangsette ett forskerstyrt og ett bruker/kommunestyrt prosjekt med gjensidig kontakt. Det bruker/kommunestyrte prosjektet foreslås i to hoveddeler, en del rettet mot den urbane utfordringen og en del rettet mot mer rurale forhold. Innholdet må imidlertid defineres i samvirke med sektoretater i kommunene; se vedlegg 4 for nærmere konkretisering. Hovedmålet for begge prosjekter er å peke på konsekvenser innen ulike sektorer, analysere tilpasningsstrategier og gi anbefalinger for de kommunale etatenes arbeid med tilpasninger. Følgende områder kan være naturlig å prioritere: Det bebygde miljø o byutvikling og arealplanlegging o kulturminner Helse (herunder drikkevann og hete) Fysisk infrastruktur (herunder samferdsel, vann- og avløp, fjordbassenget ) Friluftsliv Biologisk mangfold Landbruk Turisme/reiseliv Det rurale delprosjektet vil fokusere på landlig beliggende kommuner i Osloregionen. Her prioriteres sektorene landbruk og turisme/reiseliv. Som deltakere i prosjektet forslås CIENS-instituttene (NILU, NIVA, NIBR, NINA, NVE, Institutt for Geofag (UiO), Met.no, CICERO), Osloregionens klimasamarbeid og regionens kommuner. Det kan for noen av temaene også være naturlig å inkludere andre samarbeidspartnere for eksempel Bioforsk, NIKU og SINTEF Byggforsk. Hovedprosjektet bør ha et omfang på ca 22 millioner over 4 år, hvorav 20 millioner søkes finansiert fra Norges Forskningsråd (Norklimaprogrammet) og 2 millioner fra brukere. Klimahandlingsplan 2030: Tilpasning til klimaendringer tiltak og virkemidler K Utarbeide GIS-verktøy for analyse av risikoområder og den videre planleggingen av et karbonnøytralt og klimatilpasset samfunn (kommune) K ROS-analyser beredskapsplaner K Etatsvise/sektorvise utredningsprosjekter for å kartlegge sårbare områder og utrede tiltaksmuligheter K Iverksette hovedprosjekt om klimatilpasning, i samarbeid med CIENS og DSB Flere tiltak kan bare løses i samarbeid mellom stat og kommune/fylke. 44

45 10 Gjennomføring av klimaarbeidet i regionen 10.1 Gjennomføring av klimaarbeidet - prosesser i Oslo, Akershus og Buskerud Oslo Oslo kommune har allerede innarbeidet målet om 50 prosent klimagassreduksjon i sine overordnete planer som Kommuneplan og utkast til Byøkologisk program I tillegg er målsettingen og forslåtte tiltak vedrørende stasjonær energi lagt til grunn for kommunens nye Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune. I tillegg til å innarbeide mål og tiltak i overordnete planer, arbeider Oslo kommune gjennom styrende dokumenter og budsjetter for sine etater og virksomheter med å gjennomføre vedtatte tiltak i praksis. De viktigste etater og virksomheter i denne sammenheng er: Stasjonær energi: Enøketaten (ENE), Energigjenvinningsetaten, (EGE), Plan- og bygningsetaten (PBE) og byggforetakene Boligbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF og Omsorgsbygg Oslo KF, samt Eiendoms- og byfornyelsesetaten. I tillegg samarbeider kommunen nært med Hafslund fjernvarme. Areal- og transport: Plan- og bygningsetaten (PBE), Samferdselsetaten (SAM), Friluftsetaten (FRI), Trafikketaten (TET) og Oslo havn KF. I tillegg samarbeider kommunen med kollektivtransportselskapene Ruter AS og NSB/Jernbaneverket, samt Statens Vegvesen region øst. Ressurser og avfall: Renovasjonsetaten (REN), Energigjenvinningsetaten (EGE) og Vann- og avløpsetaten (VAV). I tillegg samarbeider kommunen med returselskapene og organisasjonen Grønn hverdag om informasjon til innbyggerne om miljøvern i hverdagen generelt, og hjemmekomposteringskurs spesielt. Tilpasning til klimaendringer: En rekke etater der det er Beredskapsavdelingen (BER) som koordinerer alt med akutte problemstillinger. Andre etater har ansvar for hver sine områder. Aktuelle etater er: PBE, SAM, VAV, HEV, FRI, SAM og statlige etater på regionalt nivå for eksempel Statens vegvesen og Jernbaneverket. En viktig del av Oslo kommunes arbeid med å redusere klimagassutslippene, er gjennom en miljøeffektiv forvaltning. Ved å miljøsertifisere alle kommunale etater og virksomheter oppnår kommunen både å redusere utslippene direkte, stille miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester og å stimulere/motivere de ansatte til miljøvennlig adferd. Ved å feie for egen dør prøver kommunen å fremstå som et godt eksempel for resten av bysamfunnet. Rådhuset var i tråd med 45

46 dette, en av de første virksomhetene som ble miljøsertifisert i Oslo kommune. Oslo kommune samordner oppfølgingen av denne klimahandlingsplanen med deltagelsen i storbyprogrammet Framtidens byer (se kapittel 10.2 for en nærmere beskrivelse). Akershus Akershus fylkeskommune starter i 2009 arbeidet med en fylkeskommunal klimahandlingsplan med ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp. Planen skal baseres på det faglige underlaget fra klimasamarbeidet i Osloregionen. Den skal tydeliggjøre konkrete og effektive fylkeskommunale tiltak som også inkluderer informasjon og holdningsskapende arbeid. Fylkeskommunen ønsker med denne handlingsplanen å manifestere Akershus som et klimapolitisk foregangsfylke. Fra 2009 igangsettes et 3-årig klimaprosjekt for å styrke kvaliteten på klimaarbeidet. Det ble i 2008 igangsatt arbeid med regional planstrategi hvor klimaarbeidet vil settes i sammenheng med fylkeskommunens øvrige virksomhet. Oslopakke 3 er et samferdselssamarbeid mellom Akershus og Oslo fylkeskommuner og Staten, som skal bidra til å redusere lokal miljøbelastning og til å oppfylle Norges internasjonale miljøforpliktelser. Denne pakken vil gi økte ressurser til kollektivtransport og til knutepunktutvikling. Styrking av kollektivtilbudet skjer ved planlegging og utbygging av forstadsbaner og ved tilrettelegging av drift i samarbeid med det deleide kollektivselskapet Ruter AS. Fylkestinget vedtok i 2004 en knutepunktstrategi som skal samle befolkning og virksomhet rundt definerte kollektivknutepunkt. Fra 2008 er strategien fulgt opp med et 3-årig by- og tettstedsprosjekt. Fylkeskommunen har vært en pådriver for teknologiutvikling knyttet til klima og energi, blant annet ved å støtte opprettelsen av Oslo Renewable Energi and Environment Cluster (OREEC). Den har også vært en aktiv deltaker i utviklingsprosjektet Hydrogenveien (HyNor). Dette arbeidet vil bli videreført. Satsingen på energiomlegging til oppvarming videreføres gjennom det heleide selskapet Akershus Energi som de siste årene har gjennomført store investeringer knyttet til fjernvarme og fornybare energikilder. Arbeidet med å redusere klimagassutslipp fra avfallshåndtering ivaretas i hovedsak av kommuner og interkommunale selskaper. Fylkeskommunen har fra 2007 reetablert Avfallsrådet for Oslo og Akershus, og ønsker ved dette å gjenoppta en koordinerende rolle. Kommunene spiller en avgjørende rolle for å sikre Akershus posisjonen som klimapolitisk foregangsfylke. Derfor har fylkeskommunen lagt ned betydelige ressurser for å fremme arbeidet med klima- og energiplaner i kommunene, i nært samarbeid med regionrådene og eksterne partnere som KS og Enova. Dette arbeidet videreføres. 46

47 Gjennom regjeringsprogrammet Framtidens byer (se kapittel 10.2 for en nærmere beskrivelse) er det tatt initiativ overfor deltakerne Oslo og Bærum kommuner, for å sikre god koordinering av klimainnsatsen i Oslo byregion som i tillegg til Oslo omfatter de største kommunen i Akershus. For egen del inngikk fylkeskommunen ved tidlig i 2008 en 5-årig rammeavtale med Enova for sine skolebygg. Ved utgangen av avtaleperioden skal fylkeskommunen ha redusert sin årlige energibruk med 8 mill kwh og konvertert 5 mill kwh/år til bioenergi eller varmepumpe. Videre utredes nå sertifiseringsordninger for å styrke det klimarelaterte miljøarbeidet til fylkeskommunen. Buskerud Buskerud fylkeskommune vedtok i 2005 å legge Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen til grunn for energi- og klimaarbeidet i Buskerud fram til Dette presiseres i fylkeskommunens handlingsplan for perioden , hvor klima- og miljøarbeidet er høyt prioritert. Klimahensyn skal integreres i all fylkeskommunal virksomhet. Mål og tiltak skal innarbeides i alle i overordnete planer. Som bestiller av samferdselstjenester i fylket legger fylkeskommunen spesiell vekt på å redusere klimagassutslipp fra denne sektoren. Fylkeskommunen støtter opp om prøveprosjekt/pilotforsøk for å kunne innføre ny utslippsreduserende teknologi for denne sektoren. Fylkeskommunen har vedtatt å feie for egen dør og har igangsatt arbeidet med konvertering fra olje/elektrisitet til bioenergi/fornybar energi i videregående skoler. Som eier av energiselskapet Vardar AS viderefører og videreutvikler fylkeskommunen arbeidet med produksjon av fornybar energi. Prioritert er vindkraft, vannkraft og bioenergi. Fylkeskommunen mangler hjemmel til å pålegge kommuner og næringsliv å gjennomføre tiltak ut over statlige pålegg. Gjennomføring av klimahandlingspakken må derfor skje gjennom et nært samarbeid mellom statlig nivå, fylkesnivå, næringsliv og kommunene i Buskerud. I regi av Regjeringens satsning Framtidens byer (se kapittel 10.2 for en nærmere beskrivelse) er det lagt opp til et regionalt samarbeid med miljø og klima som sentrale emner. Oppfølging for kommunene Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker samt Kongsberg gjennomføres gjennom Buskerud-byen -prosjektet. En viktig del av Buskerud fylkeskommunes arbeid med å redusere direkte og indirekte klimagassutslipp, skjer gjennom en miljøeffektiv forvaltning. Fylkeskommunen vil derfor satse på miljøsertifisering. Ved å miljøsertifisere egne virksomheter samt støtte opp om sertifisering av kommunale etater og øvrige virksomheter i fylket, oppnår en både å redusere de direkte utslippene, de indirekte gjennom å stille klimagasskrav ved innkjøp av varer og tjenester, og å stimulere/motivere de ansatte til miljøvennlig adferd. 47

48 10.2 Framtidens byer - byer med lavest mulig klimautslipp og godt bymiljø I klimameldingen og som del av klimaforliket har Regjeringen tatt initiativ til samarbeid om utvikling av Framtidens byer for å redusere utslippene og begrense energibruken. Politisk ledelse i de 13 største bykommunene er invitert til å delta i et samarbeid om Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Utviklingsprogrammet skal løpe i perioden Arbeidet ledes av et årlig politisk toppmøte med statsråder, ordførere og politisk ledelse i KS under ledelse av Miljø- og utviklingsministeren. Staten ved Miljøverndepartementet koordinerer samarbeidet mellom berørte departementer slik at virkemiddelbruken bygger opp under felles visjoner, mål og omforente strategier. På denne måten møter kommunene en mest mulig samordnet stat. Eksisterende offentlige midler skal brukes på en smartere og mer målrettet måte slik at målet om klimagassreduksjoner nås raskere. Arbeidet organiseres med nettverk innenfor fire innsatsområder: 1. Arealbruk og transport (utslippsreduserende tiltak og virkemidler) 2. Stasjonær energibruk i bygg (utslippsreduserende tiltak og virkemidler) 3. Forbruksmønster og avfall (utslippsreduserende tiltak og virkemidler) 4. Tilpasning til klimaendringer Utviklingsprogrammet Framtidens byer vil de neste 6 årene være sentralt for klimaarbeidet i de største bykommunene. Det er derfor naturlig at fremtidig organisering av klimasamarbeidet i Osloregionen tar utgangspunkt i de føringer, forslag og avgrensninger som er gitt i invitasjonen. Regionalt forslag til avgrensning av byregionene Klimasamarbeidet i Osloregionen har bestått i ca 10 år, fra 1999, og omfattet de tre fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Det er i samarbeidet lagt vekt på urbane utfordringer og å sikre et godt faglig grunnlag for det regionale klimaarbeidet. Arbeidet har vært organisert med en liten politisk styringsgruppe (3 politikere) og en administrativ styringsgruppe (4 personer + fagsekretær). Utredningsarbeid har vært utført som avgrensede konsulentoppdrag, mens oppfølging og gjennomføring av tiltak har vært det enkelte fylkes ansvar. Det er ikke iverksatt felles virkemidler utover driften av administrativ styringsgruppe og utredningsarbeidet. Regjeringen ønsker i Framtidens byer at innsatsen konsentreres om de største byene med omegnskommuner. Klimasamarbeidet i Osloregionen ser det som naturlig å følge denne oppfordringen og forslår en overgang fra et samarbeid mellom tre fylker til et samarbeid med kommunene innen Buskerud-byen og innen Oslo-Akershusbyen, se figur 17, 18 og 19. Oslo-Akershusbyen forslås å omfatte 9 kommuner. Det er naturlig at samarbeidet ledes av Oslo kommune, Bærum kommune og Akershus 48

49 fylkeskommune. Andre kommuner som bør inngå i samarbeidet er Asker, Nittedal, Ullensaker, Skedsmo, Lørenskog, Oppegård og Ski. Det foreslås at de 7 omegnskommunene utgjør et samarbeidsutvalg sammen med statlige og private aktører, ledet av fylkeskommunen, se figur 20. Det er allerede tatt initiativ til avgrensning og samarbeid i Buskerud, Buskerud-byen. Byregionen omfatter 5 kommuner og ledes av Drammen kommune, Statens vegvesen Region sør og Buskerud fylkeskommune. De øvrige kommunene som inngår i samarbeidet er Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg. Det foreslås etablert et kontaktforum/nettverk mellom de to byregionene, der det kan avholdes minimum ett felles møte per år, og felles faglige seminarer der dette er hensiktsmessig. Fylkeskommunene Akershus og Buskerud forutsettes å etablere en uavhengig organisering for oppfølgingen av klimaarbeidet i fylkenes øvrige kommuner. Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø (Miljøverndep., Samferdselsdep., Olje- og energidep., Kommunal- og regionaldep., KS) Buskerudbyen (Drammen, Kongsberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier) Oslo-Akershusbyen (Oslo, Bærum, Asker, Ski, Oppegård, Lørenskog, Skedsmo, Ullensaker, Nittedal) Figur 17: Framtidens byer og samarbeidet i Osloregionen. Forslag til avgrensninger av byregionene med omegnskommuner. 49

50 Buskerudbyen Statens Vegvesen Region Sør og Buskerud Fylkeskommune Øvre Eiker Nedre Eiker Drammen kommune Lier Kongsberg Figur 18: Forslag til avgrensning av Buskerud-byen Oslo-Akershusbyen Akershus Fylkeskommune Nittedal Ullensaker Bærum Asker Oslo kommune Ski Skedsmo Lørenskog Oppegård Figur 19: Forslag til avgrensning av Oslo-Akershusbyen 50

51 Organisering innenfor byregionene Hovedutfordringen er å få tilstrekkelig tyngde og tempo i gjennomføringen av klima- og energipolitikken. Administrativ styringsgruppe skal øve innflytelse på etater og bedrifter innenfor kommunal og privat sektor. Det bør etableres sekretariat med tilstrekkelig kapasitet og faglig tyngde. I tillegg til tilstrekkelig kapasitet er høyt tempo noe som oppnås ved at det er god politisk styring og fokus på måloppnåelse. Et forslag til organisering er skissert i figur 20, eksempel for Oslo-Akershusbyen. Politisk Styringsgruppe (PST) Samarbeidsutvalg (SU) K ommuner, FK, Stat (ytre etater), privat sek t or og organisasjoner Administrativ arbeidsgruppe (AST) Fag sekretariatet (F S) 3-6 personer: Faglig leder Informasjons/ka mpanjesansvarlig fageksperter Stas jonær energi (antall personer etter behov og ønsker) * Areal - og transport (antall personer etter behov og ønsker) * Tilpasning til klimaendringer (antall personer etter behov og ønsker) * Forbruk, ressurser og avfall (antall personer etter behov og ønsker) * * Arbeidsgruppene ledes av en utpekt fagperson fra en av kommunene eller relevante samarbeidspartnere. Daglig driftes hver av gruppene av en sekretær fra fag sekretariatet Figur 20: Forslag til organisering av arbeidet innenfor byregionene Det foreslås at arbeidet ledes av en politisk styringsgruppe (PST) bestående av representanter fra tre kommuner og fylkeskommunen. Det etableres et samarbeidsutvalg (SU) hvor kommuner, fylkeskommune, stat og privat sektor er representert. En administrativ styringsgruppe (AST) står for den daglige driften, godt støttet av et fagsekretariat. Fagsekretariatet (FS) foreslås sammensatt av 3 til 6 personer; antallet avhenger av ambisjonsnivået for gjennomføring. Funksjonene som bør fylles er leder, informasjonsansvarlig og fageksperter innen områdene Areal-/transport, Stasjonær energi, Forbruk/ressurser/avfall og Klimatilpasning. En person kan trolig fylle flere funksjoner. 51

52 Fagekspertene skal drifte arbeidsgrupper på de respektive temaene, men også sørge for kontakt mellom gruppene. Arbeidsgruppene (nettverksgruppene) bør bestå av relevant personell fra kommunene, representanter fra ytre statlige etater og private aktører. Klimaarbeidet bør gjennomføres i samarbeid med privat næringsliv. Overordnete næringslivsorganisasjoner som NHO og HNH, bør ha en rolle, for eksempel være representert i SU og/eller arbeidsgruppene og for øvrig bistå AST og FS med faglig bistand der det er naturlig. Organisering av fylkeskommunens arbeid overfor kommuner som ikke inngår i byregionene Akershus og Buskerud fylkeskommuner har også ambisjon om å være en pådriver for klimaplanlegging og gjennomføring av tiltak i de øvrige kommunene i fylket, ulike regionale regionråd, grupperinger i privat sektor og på tvers av disse. Fylkeskommunene skal gi veiledning til kommunene, næringslivet og de enkelte husholdningene i de kommunene i sine fylker som ikke inngår i byregionen. Hvor stort arbeidsomfang dette medfører avhenger av hvor aktivt og oppsøkende dette arbeidet skal være overfor bedrifter og husholdninger, og hvor høyt man legger ambisjonsnivået. Arbeidet overfor kommunene vil i hovedsak omfatte igangsetting av planarbeid i kommunene eller regionrådene, bistand med faglige kompetanse og økonomisk bistand til utredningsarbeid og rapportering. Gjennomføring av tiltak vil ligge til kommunene, næringslivet og husholdningene selv, og basere seg på eksisterende statlige støtteordninger. Vi kan anta at én person i sekretariatet kan klare å følge opp 8-10 kommuner og 1-2 regionråd. Et lignende antall årsverk er nødvendig for å kunne ha tilstrekkelig aktivitet overfor næringsliv og husholdninger. Dette ambisjonsnivå medfører et behov på ca 4 årsverk i hver av fylkeskommunene Akershus og Buskerud. Det foreslås at det opprettes en enhet i fylkeskommunenes organisasjon som har ansvaret for klimaarbeidet Rapportering og statistikk En viktig del av et hvert forvaltningsarbeid er dokumentasjon av måloppnåelse gjennom rapportering. I klimaarbeidet kan dette gjelde både utslippsutvikling og aktiviteter som er igangsatt og gjennomført. Det er ikke alltid like enkelt å registrere effekt på klimagassutslippene som følge av gjennomførte tiltak. Dels kan effektene komme først etter lang tids arbeid, dels kan både tiltak og virkemidler påvirke utslippene på tvers av utslippssektorer. Klimaarbeidet bør derfor omfatte et felles og gjennomtenkt system for resultatrapportering og bygge på relevante indikatorer (ikke kun utslipp og energibruk). Kommunenes sentralforbund har igangsatt et arbeid med å utvikle et funksjonelt indikatorsystem som også omfatter andre miljøvirkninger enn klimagassutslipp. Samtidig er det uttalt fra Regjeringen at det i 52

53 regi av Framtidens byer skal arbeides med metodikk og utvikles verktøy for klimaarbeidet i byregionene. Det bør søkes samarbeid med andre regioner, staten og forskningsmiljøer for en videre utvikling av god klimarapporetring tilpasset kommunenes øvrige rapporteringssystem. Det foreslås at klimasamarbeidet i Osloregionen som del av den regionale oppfølgingen, bidrar med egne erfaringer og ekspertise i utviklingsarbeidet, og benytter seg av rapporterings- og indikatorsystemene når disse er utviklet Finansiering og kostnader Kostnader ved en god klimapolitikk er i hovedsak knyttet til gjennomføring av tiltakene. Slike kostnader fordeler seg mellom aktørene både innen offentlig og privat sektor. Spørsmålet om hvem som skal bære omleggingskostnadene er en omfattende diskusjon, og vil være avhengig av statlig skatte- og avgiftspolitikk, prissetting, kanalisering av ordinære statlige overføringer, ekstraordinære tilskudds- og støtteordninger, mv. Til oppstart og gjennomføring av klimatiltak og -virkemidler forutsettes det at statlige midler, ordinære og nye, stilles til rådighet gjennom blant annet Framtidens byer (fra flere departementer), Enova, Transnova, KS, Husbanken, Statens vegvesen og Stortingets bevilgninger til nasjonal transportplan (NTP), mv. Klimasamarbeidet imøteser gode, strukturerte initiativer og ordninger fra Regjeringen. Klimasamarbeidet bidrar gjennom lokale tilskuddsordninger. Oslo kommune vil ytterligere styrke Oslos klimafond. Det foreslås videre at det opprettes tilsvarende fond i regi av Akershus fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune. Kostnadene for den politiske og administrative styring og drift av arbeidet i de to byregionene og fylkene, er liten sammenlignet med kostnadene for gjennomføring av tiltak. Kommunenes og fylkenes representanter i styringsgrupper og arbeidsutvalg finansieres gjennom ordinære budsjetter. Representanter fra privat sektor forutsettes å dekke egne kostnader. Driften av fellessekretariatet inkluderer 3-6 personer, fagsamlinger og seminarer, konsulentbistand og utredningsmidler. Et grovt anslag for kostnadene ved denne aktiviteten er 3-7 millioner årlig. Det foreslås at driften finansieres som et spleiselag mellom staten, i regi av Framtidens byer (for eksempel 75 prosent), og kommuner og fylkeskommuner som deltar i arbeidet (for eksempel 25 prosent). Fylkeskommunenes arbeid overfor øvrige kommuner i respektive fylker er anslått til ca 4 årsverk i hvert av fylkene. I tillegg er det behov for utredningsmidler og konsulentbistand. Det anslås at det for hvert av fylkene er behov for et årlig budsjett på ca 3 mill kroner. Dette forutsettes dekket gjennom ordinære budsjetter. 53

54 54

55 11 Klimaarbeidet i Osloregionen fram til oppsummering. Det foreslås et nytt mål for Osloregionen: 50 prosents utslippsreduksjon innen 2030 sett i forhold til 1991-nivå, uten økt bruk av elektrisitet utover 2005-nivået. Målet omfatter kun direkte utslipp i regionen. Dette er et høyt ambisjonsnivå tatt i betraktning den sterke befolkningsveksten som er forventet i regionen. Skal målet innfris krever det både lokal, regional og statlig aktiv klimapolitikk. Tiltaksmulighetene er mange og potensialet for utslippsreduksjoner er fortsatt stort. Beregningene i denne handlingsplanen viser at i forhold til 1991 bør utslipp fra stasjonær forbrenning reduseres med ca 80 prosent, utslipp fra veitrafikk og annen transport reduseres med ca 20 prosent, og utslipp fra avfallsdeponier reduseres med ca 90 prosent (det vil føre til ca 60 prosents reduksjon av regionens totale prosessutslipp). Samlet gir dette en utslippsreduksjon på ca 45 prosent. Det er lite trolig at det kan oppnås en sterkere innfasing av nullutslippsteknologier enn det som er forutsatt i våre beregninger, men muligheten ligger i en sterk internasjonal og nasjonal politikk på dette feltet. Det vil trolig være nødvendig med krav eller sterk prisstyring for å oppnå dette. Det vil trolig være knapphet på tilgjengelige råstoff til produksjon av biodrivstoff. En økning av andelen biodrivstoff utover ca 20 prosent som forutsatt i beregningene, er derfor lite trolig. For å oppnå målet om 50 prosents utslippsreduksjon, se figur 21, er det også nødvendig at befolkningen endrer adferd. Eksempler på endringer som vil bidra til å nå målet er hyppigere valg av kollektive reisemidler, drivstofføkonomisk kjøremåte, å avstå fra reiser, valg av mindre boligareal, lavere innetemperatur, mv. En forutsetning er at lavest mulig klimagassutslipp legges inn som en premiss i all planlegging, prosjektering og gjennomføring av daglig drift og saksbehandling. Det er begrenset hvor mange muligheter man har til å redusere klimagassutslipp. Det foreligger en rekke utredninger og analyser av både tiltak og virkemidler, reduksjonspotensial og kostnader. Tiltakene i denne reviderte handlingspakken fram til 2030, er derfor i hovedsak de samme som ble vedtatt gjennom handlingspakken Forskjellen er det foreslåtte omfanget av innfasing og virkemiddelbruk. Dette medfører blant annet at gjennomføringskostnadene øker. Kostnadene er ikke kvantifisert, fordi usikkerheten når det gjelder energipriser og investeringskostnader i ny teknologi er svært stor i et års tidsperspektiv. 55

56 Klimagassutslipp i Osloregionen ved gjennomføring av tiltak Kildefordelt der indeks 1 = ,60 1,40 1,20 1,16 Trendframskrivning 80% red. i oljefyring 1,00 0,80 Kyoto 60% red. i utslipp fra avfallsdep., Industripr.,landbruk Veitrafikk; tekn.+20% biodr.+"oslop.3" 0,60 0,40 0,20 0,00 Forslag til 2030-mål for Osloregionen Langsiktig Bærekraft FN's klimapanel Veitrafikk; sterkere ATP Veitrafikk; adferdsendringer - lavere transportvolum Andre mobile kilder; tekn.+20% biodriv. Figur 21: Utslippsreduksjoner ved gjennomføring av foreslåtte tiltak og virkemidler sett i forhold til de totale utslippene i Osloregionen. Hovedutfordringen er å skalere eller dimensjonere virkemidlene slik at det sikrer gjennomføringen av de omlegginger som foreslås. Det er i fasen fram mot 2030 derfor lagt vekt på å innfase virkemidler som påvirker adferden til offentlig virksomhet, privat næringsliv og hos befolkningen (som privatpersoner/forbrukere). Virkemidlene som foreslås ligger dels på statlig nivå og dels på regionale og lokale myndighetsnivå, og de spenner fra reguleringer, krav, avgifter, fond, støtteordninger og organisatoriske endringer. Eksempler er forslag om å stille krav om at alle kommuner skal ha klimaplan og vedta den som kommunedelplan; og at fylkene skal vedta fylkesdelplan for klima- og energi. Den nye plan- og bygningsloven medfører at fylkesplanene blir mer forpliktende enn tidligere. Ett virkemiddel kan være utvikling av demonstrasjonsprosjekter eller pilotprosjekter i regi av at kommune og fylke; prosjekter som skal vise muligheter for utslippsreduksjon. Det forutsettes at det arbeides videre med konkretisering av tiltak og virkemidler, gjennom delprosjekter innen de tiltaksområdene som er skissert i denne handlingsplanen. Dette er oppgaver som foreslås lagt til de foreslåtte klimasekretariatene i hver av byregionene; Buskerudbyen og Oslo-Akershusbyen. Framtidens byer og annet samarbeid med staten og andre regioner, blir et sentralt element i gjennomføringen av den ambisiøse klimapolitikken som her foreslås. I samarbeid med staten kan de foreslåtte tiltakene og virkemidlene videreutvikles, prioriteres og rangeres etter kostnadseffektivitet og gjennomførbarhet. Også gjennomføringen vil måtte skje i tett samarbeid med staten. 56

57 57

58 58

59 Vedlegg 1 Stasjonær energi tiltak og virkemidler mot 2030 Tiltakene i gjeldende klimahandlingspakke Klima- og energihandlingspakken omfatter tiltak for å oppfylle Kyotoforpliktelsen i Handlingspakken ble politisk vedtatt i 2005, og er fulgt opp flere spesifikke vedtak, som for eksempel rullering av Enøk-meldingen i Oslo kommune og bioenergisatsning i Fylkeskommunene. Tiltakene som ble vedtatt er listet i tabell v1.1. Tabell v1.1: Tiltak for reduksjon av utslipp fra stasjonær energibruk, Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (2003, vedtatt i 2005). Stasjonær energi - tiltak og virkemidler S1 S2 Skjerpede energirammekrav for nybygg; boliger og næringsbygg Enøk i eksisterende bygningsmasse S3 Vannbåren varme ved nybygg og rehabilitering av alle bygg (>250 m 2 /500 m 2 ) S4 Forsert utbygging av fjernvarme, 1000 GWh i S5 S6 S7 Konvertering av oljekjeler til biokjeler Utvidelse av ordningen Effektiv Oljefyring (ikke prioritert ved gjennomføring) Utskifting av gamle vedovner til rentbrennende (ikke prioritert ved gjennomføring) For tiltak S3 vedtok Akershus og Buskerud 500 m 2 som nedre grense for bygg med krav om vannbåren varme, mens Oslo satte nedre grense til 250 m 2 byggeareal. For tiltak S5 dreier det seg om å konvertere oljekjeler til biokjeler. En grov registrering viste at det var ca oljekjeler i regionen. Forhold som har/vil påvirke energibruk, valg av energikilde og utslipp av klimagasser Stasjonær energibruk og dermed klimagassutslippene påvirkes mest av følgende faktorer (i uprioritert rekkelfølge): Generelle konjunkturer Energipriser Utetemperatur/klimaendringer Lovendringer og regelverk Teknologiutvikling Holdninger/adferd Tilbud av ulike energibærere Generell høykonjunktur og god økonomi medfører at det bygges mer næringsbygg og boliger. Både totalt byggareal og areal pr person kan 59

60 forventes å gå opp ved gode tider. Det medfører økt energibehov til oppvarming, kjøling, belysning, mv. Økte energipriser er en kraft som motvirker økning i energibruk. For landet samlet har el-forbruket i husholdningene blitt redusert de siste årene. Mye av nedgangen kan tilskrives utviklingen i energiprisen, dvs. økte elpriser. Det er blitt mer lønnsomt med energisparing og investering i andre oppvarmingsløsninger (kilde: SSB) Figur v1.1: Historisk utvikling i elpriser til husholdninger. Kilde SSB Utetemperatur/klimaendringer. Mildere klima fører til lavere energiforbruk til oppvarming. En grad stigning på årsmiddeltemperaturen vil føre til 0,5-1 % reduksjon i energiforuk i boliger og næringsbygg. Lovendringer og regelverk. Det er en rekke eksempler. OED vurderer å innføre forbud mot å installere nye oljekjeler, og forbud mot å erstatte gamle oljekjeler med nye i eksisterende bygg. Det vurderes også å etablere en ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Dette vil være av stor betydning for utvikling av klimagassutslipp i regionen. Ny plan- og bygningslov med mulighet til å stille krav om energiløsninger i bygg, er et annet eksempel på lovendring som kan få svært stor betydning. Et tredje eksempel er betydningen av konsesjoner for utbygging av fjernvarme. Tilbud av energibærere. Utbygging av fjernvarme er inne i en positiv trend som forventes å vare i mange år framover. Regionen har energiselskaper som viser vilje til å gjennomføre større prosjekter. Det er også mange tettsteder med høy varmetetthet i regionen, som gjør fjernvarmeutbygging aktuelt. Teknologiutvikling. Utviklingen avhenger mye av prisene på olje og elektrisitet fremover. De senere år har varmepumpeteknologi og fyringsteknologi for bioenergi utviklet seg til å gi mer effektive og driftssikre systemer. Andre og mindre utviklede teknologier trenger lengre tid og bedre betingelser før det blir volum i bruk. Holdninger. Det er flere ting som tyder på at folk flest er opptatt av og tar klimaproblematikken på alvor. Holdninger endres og i et års 60

61 perspektiv er dette viktig. Endringer i holdninger er ofte relatert itl kunnskapsformidling og mediefokusering. Trend og referanseframskrivning til antyder ytterligere utslippsreduksjoner Forlenges dagens utvikling fram til 2030 kan vi forvente en fortsatt nedgang i utslippene slik at de vil være 18 prosent lavere enn i 1991, se figur v1.2. Elektrisitetsbruken i Norge vil trolig øke med i underkant av 1 prosent per år fram mot 2030 (0,9 prosent per år fram til 2020 er anslått av NVE, 2005). Også annen energibruk vil trolig også øke, og det vil være valg av fornybare energibærere som kan sikre at klimagassutslippene fortsatt reduseres. 1,6 1,4 Utslippsutvikling i Osloregionen fra 1991 til 2006, Trendframskrivning fra 2006 til 2030 Kildefordelt indeks 1991 = 1 1,40 1,2 1 0,8 0,6 1,15 0,93 0,82 Osloregionen Stasjonær forbrenning 0,4 0,2 0 Figur v1.2: En trendframskrivning av samlet utslipp og utslipp fra stasjonær energibruk i Osloregionen. Ikke medregnet utslipp fra elektrisitet. Kilde historiske utslipp: SSB. Kilde fremskrivning: Civitas Den nasjonale klimapolitikken gjennom Klimaforliket, inngått januar 2008 mellom regjeringen og Høyre, KrF og Venstre, innebærer imidlertid nye virkemidler blant annet et forbud mot oljefyring i nye offentlige bygg og næringsbygg over 500 m 2 samt ved erstatning av gamle oljekjeler og hovedombygging som berører varmeanlegg. På denne bakgrunn kan man forvente at bruk av olje til oppvarming vil gå mot null for offentlige bygg og næringsbygg i De aller fleste eksisterende fyrsentraler, vil innen den tid ha gjennomført en hovedombygging og dermed være avskåret fra oljefyring etter ombyggingen. Selv om det ikke er innført forbud mot oljefyring i boliger i denne omgang forventes det svært lite framtidig bygging der olje er hovedenergibærer. Konklusjonen er at olje blir utfaset innen 2030 til oppvarming av bygg. 61

62 Hvis også gasskjeler blir forbudt, vil lokale klimagassutslipp fra oppvarming gå mot null. Hvis gasskjeler fortsatt blir lovlige, vil gasskjeler bli en direkte konkurrent til biokjeler i nye og eksisterende anlegg. Per 1. februar 2008 opplyser OED at de ikke kan si om gasskjeler også inkluderes i forbudet. Tiltaksmuligheter og virkemidler fram til 2030 Generelt ligger hovedutfordringen i å gjennomføre tiltakene. Strategisk bør det legges stor vekt på konkrete prosjekter i regi av det offentlige, på støtteordninger, veiledning og generell informasjon. Alle tiltakene innen stasjonær energi i dagens klimahandlingspakke er aktuelle også fremover mot Ambisjonsnivået og omfanget av tiltakene må imidlertid skjerpes hvis de politiske målsetningene fram til 2030 skal innfris. De fleste tiltak gir både redusert bruk av fossil energi og elektrisitet. Redusert elektrisitetsbruk gir ingen direkte utslippsreduksjoner i regionen, men bidrar til europeiske utslippsreduksjoner. S Skjerpede energirammekrav for nybygg; boliger og næringsbygg Det er utfordringer knyttet til å lage enda strammere krav til en nylig innført forskrift (TEK07). Det legges imidlertid opp til skjerping hvert 5. år, blant annet fordi TEK07 ble svekket i sluttfasen, etter sterk lobbyvirksomhet fra eiendoms- og utbyggingssektor. Men den nye plan- og bygningsloven følger imidlertid en revisjon av TEK allerede i Regjerningen tar sikte på at TEK09 skal rette opp skjevheter/ hull i TEK07. Hvis ikke TEK skjerpes tilstrekkelig i 2014, bør regionen gå foran med en regional skjerping av energirammekravene. Potensialet er fremdeles stort, for eksempel vil et krav om passivhusstandard medføre om lag 50 % redusert energibehov i forhold til TEK07. S Enøk i eksisterende bygningsmasse Til tross for at tiltaket er privatøkonomisk lønnsomt, og støttes av Enova, er interessen fortsatt liten for å gjennomføre ENØK i eksisterende bygninger. For å øke gjennomføringshastigheten er det behov for å se nærmere på utforming og innhold i de eksisterende støtteordningene, samt identifisere og overkomme andre barrierer. Basert på analsyer av energiprisutvikling har vi anslått at det i perioden fram til 2030 vil bli gjennomført enøk-tiltak som gir utslippsreduksjoner på 12 til 15 prosent. Øker energiprisene vil Enøkpotensialet øke. S Vannbåren varme eller annet sentralvarmesystem ved nybygg og rehabilitering av alle bygg lik eller større enn 250 m 2 Tiltaket innebærer at det stilles krav om installasjon av vannbåren varme eller annet sentralt varmesystem ved nybygg og rehabilitering av alle bygg med bruksareal (oppvarmet areal) større enn 250 m 2. 62

63 Til tross for at varmebehovet i bygg går ned i fremtiden vurderes det som aktuelt å innføre forbud mot elektrisk oppvarming i siste del av perioden mot Som del av tiltaket bør det vurderes om nye bygninger som tilfredsstiller en viss standard for lite energibehov, for eksempel passivhusstandarden, slipper både plikt til vannbåren varme og tilknyttingsplikt til fjernvarmenettet. Energibehovet til oppvarming og kjøling vil da være så lite at det kan aksepteres å anvende elektrisitet. Dette er i tråd med signaler i forbindelse med revisjon av TEK07. Utslippsreduksjoner som følge av tiltaket må ses i sammenheng med økt utbygging av FV. S Forsert utbygging av fjernvarme, GWh i 2030 Fjernvarmeselskapene i regionen har mål om å bidra med GWh innen En målsetting på GWh/år innen 2030 anses derfor som høyst realistisk. Dette er en økning med en faktor 6 i forhold til tiltaket beskrevet i dagens klimahandlingspakke. Det foreligger en rekke konkrete planer for FV-prosjekter i regionen, og den nylig reviderte plan- og bygningsloven støtter opp om ytterligere etablering av slike systemer. Utslippsreduksjoner som følge av tiltaket er vanskelig å anslå, men ambisjonene er at FV skal erstatte både elektrisk oppvarming og olje/parafinfyring. Hvor store andeler fossil energibruk som kuttes er derfor ikke lett å forutse. FV-systemene anvender per i dag en varierende miks av bioenergi, avfall, gass, olje og elektrisitet. De fleste selskapene har som mål å anvende prosent fornybare energikilder (inklusive avfall). S Konvertering av oljekjeler til biokjeler Det er i dag ca oljekjeler i bruk i Osloregionen (2004-tall). Det ble vedtatt i klimahandlingspakken at av disse skulle konverteres til biokjeler. Klimaforliket i januar 2008 medfører et forbud mot å installere nye og erstatte gamle oljekjeler med nye i eksisterende bygg. Dette vil i praksis fase ut alle oljekjeler i bygg over 500 m 2, både offentlige og private, frem mot Som nevnt over kan OED at ikke si om gasskjeler omfattes av forbudet. Denne beslutningen kan bli avgjørende for om oljekjelene skiftes ut med gasskjeler eller biokjeler. Et tankekors er imidlertid at både varmepumper og biokjeler i perioder er avhengig av spiss-/reservelastkjeler. Det anses som bedre å dekke opp dette behovet ved bruk av olje- eller gasskjeler enn å anvende elkjeler. En situasjon der en er avhengig av elkjeler i høylastperioder er uheldig. For elsystemet i Norge er effektbegrensninger i el-nettet et minst like stort problem som høyt årlig elforbruk. I en slik situasjon er det uheldig hvis el-kjeler går inn som spiss- og reservelast. Nettselskapene har derfor tariffer for uprioritert kraft for å kunne kople vekk disse kjelene i en presset effektsituasjon. Tiltaket er målrettet mot å få flest mulig grunnlastkjeler over på bioenergi. Grunnlastkjeler vil ofte stå for rundt 90 % av totalforbruket. Biokjeler er verken økonomisk eller teknisk noen god spisslastløsning. 63

64 Teknisk på grunn av en større treghet i oppstart/regulering enn olje/ elkjeler. Forbedrede løsninger kan imidlertid endre dette. Klimasamarbeidet bør bidra til utvikling av biokjeler som kan gå inn som spisslast. Virkemidler for økt gjennomføring av klimatiltak Energisparekontrakter Internasjonalt kalles metoden EPC (Energy Performance Contracting). EPC er en kontraktsform for økt gjennomføring av energireduserende tiltak i bygninger, både offentlige og private, næringsbygg og indistri. EPC innebærer at en energientreprenør (ESCO Energy Service Company) står for analyse og gjennomføring av tiltak, samtidig som besparelse og lønnsomhet for tiltakspakken blir garantert ( sparegarantien ) overfor kunden/byggeier. Ofte er et tilbud om sparefinansiering av tiltakspakka inkludert (tredjepartsfinansiering). Lengden av kontraktene bestemmes ofte slik at innsparte energikostnader per år tilsvarer nedbetaling av investering av tiltak, typisk 5-8 år. Erfaring fra 5-10 prosjekter i Norge viser at sparegarantiene ofte blir på mellom 10 og 20 prosents energireduksjon i forhold til eksisterende forbruk. Det er utarbeidet maler og kontraktseksempler i et nylig avsluttet EU/Enova-prosjekt, Eurocontract, der det blant annet er igangsatt 5 pilotprosjekter/kontrakter mellom norske kommuner og energientreprenører (per januar 2008). Vi vurderer gjennomføringsmetoden som svært interessant og aktuell både for offentlige og private byggeiere. Metoden innebærer at byggeiers risiko for oppnåelse av beregnede besparelser i et tiltak elimineres. I tillegg kan låneopptak unngås ved at det i tillegg velges en finansieringsløsning der besparelsene betaler renter og avdrag. Energisparekontrakter kan også gjennomføres for andre type tiltak som for eksempel konvertering av oljekjeler til biokjeler. En redusert energikostnad på flis i forhold til olje vil i dette tilfelle brukes til nedbetaling av installasjon av biokjelen Satsing på denne metoden ville bygge opp under gjennomføring av både S og S Enova - energiomleggingsfondet Enova, som er heleid av olje- og energidepartementet, forvalter Energifondet for omleggingen av energibruken i Norge. Figur v1.3 viser hvordan fondet tilføres midler og forventet økning de neste 4-5 årene. 64

65 Figur v1.3: Enova-fondets størrelse og finansiering. Kilde: Satssekretær Guri Størvold, OED Tilførselen fra 1 øre-påslaget på nettariffen for alminnelig forsyning utgjør ca 700 mill. kroner de nærmeste årene. Husholdninger og bedrifter i Osloregionen betaler inn ca 200 mill. kroner pr år til fondet, dvs. nesten 1/3 av samlet innbetaling. Enova har ingen oversikter over hvor stor del av disse midlene som havner tilbake i regionen som støtte til ulike prosjekter og denne problemstillingen vurderer Enova som irrelevant. Det er to hovedprinsipper for tildeling av midler på de 12 programmene Enova opererer, er at økonomisk støtte skal være utløsende for gjennomføringen. I tillegg er det for flere av programmene gitte krav om energiutbytte per støttekrone. Klimasamarbeidet i Osloregionen bør gi veiledning og være aktive i å bidra til å fremme støtteberettigede prosjekter, og initiere og utvikle prosjektsøknader til Enova-programmene. Enova har i dag ikke faste tilskuddsordninger/programmer for husholdninger. Det innebærer at hushodningene er med på å finansiere en ordning (Enova-fondet) som i all hovedsak går til store aktører i privat og offentlig sektor. En klart urimelig ordning. Klimafondet i Oslo (tidligere Enøk-fondet) og ordninger gjennom Akershus energi er gode eksempler på støtteordninger innrettet også mot husholdninger. Disse regionale tilskuddsordningene har vært viktige bidrag til energieffektivisering og økt bruk av bioenergi og varmepumper i regionen. Klimasamarbeidet i Osloregionen forventer at Enova supplerer sitt arbeid med egne programmer rettet mot husholdninger. Videre må det opprettes en database som viser kommune- og fylkesfordeling av prosjekter som mottar Enova-tilskudd/støtte. 65

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Utkast til handlingsprogram

Utkast til handlingsprogram Oslo kommune Høringsutkast Framtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo Utkast til handlingsprogram Oslo, 25. februar 2009 1 2 FORORD Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel 1 Sagene Bydelsadministrasjonen FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for for Oslo 2010-2014 1 2 FORORD Fremtidens

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for for Oslo 2010-2014 00 00 WWWITII.40.011MMOMIXHICAO 0 0 0010 00 1 FORORD

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima som utfordring for transport i byområder i

Klima som utfordring for transport i byområder i Klima som utfordring for transport i byområder i Norge med fokus på mellomstore byregioner Arvid Strand Transportøkonomisk institutt 13.06.2007 Side 1 Utslipp i Norge i dag (2005) Klimagassutslipp i norske

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimaplan for Hordaland Klimakunnskap - en oversikt Eivind Selvig, Civitas Voss; 13.01.09 Klimagassutslippene øker 10 9 8 7 6 Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober

Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Busser, klimapolitikk og utslipp

Busser, klimapolitikk og utslipp Busser, klimapolitikk og utslipp Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 26. mars 2008 Innhold Klimaproblemet alvorlig og utfordrende KID prosjektet og Klimaplan for Oppland og utslipp av klimagasser

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Klima- og energifondet

Klima- og energifondet Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Fra ord til handling Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge Klimapolitisk kurs mot 2020 Fundamentet: EU 202020-vedtaket: 20% økt energieffektivitet, 20% lavere utslipp, 20% av all energi skal være fornybar

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune S i v i n g K j e l l G u r i g a r d A S A S Klimagassutslipp og energibruk i Krødsherad kommune 12.09.2009/Civitas-Gurigard/versjon 1.2 Foto: Krødsherad kommune Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 2

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer