FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø"

Transkript

1 Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for for Oslo WWWITII MMOMIXHICAO

2 FORORD Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og landets 13 største bykommuner for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Oslo kommune undertegnet 17. juni 2008 en intensjonsavtale med staten og 12 andre bykommuner. Hovedmålet for utviklingsarbeidet med Fremtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Dette dokumentet beskriver vedtak og planer relevant for oppfølging av Oslos klimaarbeid, deriblant Kommuneplan 2008 (bystyresak 213/08), klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (bystyresak 269/05) og Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasj onær energibruk i Oslo (bystyresak 444/08). Dokumentet inneholder også en beskrivelse av Oslos organisering av Fremtidens byer i perioden Oslo kommune har lenge arbeidet for å redusere klimagassutslippene i byen, blant annet gjennom kommunens miljøpolitikk i Byøkologisk program. I 2001 innledet Oslo kommune et klimasamarbeid med Akershus og Buskerud fylkeskommuner som resulterte i en vedtatt Klima- og energistrategi (2003) og en vedtatt Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (2005). Oslo bystyre vedtok i forbindelse med Klima- og energihandlingspakken Oslo kommunes mål om å halvere klimagassutslippene fra 1991 til 2030 (bystyresak 269/05). Revisjon og oppdatering av denne klimahandlingspakken har inngått i det foreliggende Handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo. Utredningen oppsummerer status for arbeidet, gjennomgår tiltakspotensialer fram mot 2030 og foreslår nye mål for klimagassreduksjon. Utredningsarbeidet er gjennomført av Rådgivergruppen Civitas AS med Eivind Selvig som prosjektleder. Utarbeidelse av grunnlag for handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo bygger i tillegg på en sammenstilling av gjeldende vedtak på klima- og energiområdet. Den er utarbeidet av prosjektgruppen for Fremtidens byer Oslo med bistand fra Rambøll Norge AS ved Anne Marstein som prosjektleder. Prosjektgruppen har mottatt innspill fra flere etater og kommunale virksomheter. Enøketaten har sendt ut utkast til handlingsprogram for Fremtidens byer Oslo på ekstern høring for å få innspill fra kommunale virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I foreliggende handlingsprogram er hmkornne kommentarer innarbeidet. Handlingsprogrammet for Fremtidens byer Oslo vil danne grunnlag for avtaler med staten om forpliktende samarbeid og nye virkemidler som skal gjøre det mulig for Oslo å nå sine mål på klima- og energiområdet. Oslo kommune, Jøran Kallmyr byråd 3

3 FIGURER TABELLER SAMMENDRAG 1 OSLO DELTAR I FREMTIDENS BYER Byene har en viktig rolle i klimaarbeidet Oslo er i gang med gjennomføring av omfattende klimatiltak Klimavedtak i Oslo bystyre Samarbeid nødvendig for å oppnå lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Organisering av Fremtidens byer i Oslo Fremtidens byer ny arena og organisasjonsmodell for Oslos klimaarbeid Temanettverk for areal og transport Temanettverk for stasjonær energibruk i bygg Temanettverk forbruksmønster og avfall Temanettverk for tilpasning til klimaendringer Ressursbruk og finansiering 19 2 STATUS OG UTFORDRINGER FOR OSLO OG OSLOREGIONEN Sterke drivkrefter for utslippsvekst i Osloregionen Befolkningsvekst og næringsutvikling gir press på arealer og økt transportomfang Utvikling i klimagassutslippene fra Oslo og Osloregionen De direkte klimagassutslippene i Oslo har økt med 9 prosent Trenden viser nedgang i direkte utslipp per person Direkte utslippene fra veitrafikk øker mest Utslippene fra stasjonære kilder er redusert Energibruk til stasjonære formål øker Klimagassutslipp fra avfallsdeponier ble redusert med nesten 60 prosent fra 1991 til Hva skal til for å få en halvering av utslippene innen 2030 i forhold til 1991-nivå? 29 3 HVORDAN HALVERE OSLOS KLIMAGASSUTSLIPP INNEN 2030? TILTAK OG VIRKEMIDLER Drøfting av hva som er lagt til grunn for målet Oslos klimamål er integrert i kommuneplanen Målet kan på sikt også omfatte indirekte utslipp fra forbruk Utslipp fra elektrisitet bør synliggjøres i klimaarbeidet Hovedmålet er å redusere de samlede klimagassutslippene Hvilke tiltak må iverksettes innen areal og transport? Resultatmål: Utslipp fra transport skal reduseres med minst 20 prosent Delmål 1: Oslo og Akershus skal ha en arealbruk som minsker behovet for bilbruk Delmål 2: Andelen personreiser med bil skal reduseres Delmål 3: Vare- og godstransporten skal effektiviseres Delmål 4: Utslipp fra persontransporten må reduseres med minst 40 prosent fram mot Tiltak som kan gi nullutslipp fra stasjonær energi Resultatmål: Ingen utslipp fra stasjonær energibruk etter Delmål 1: Bruk av oljefyring til oppvarming fases ut innen Delmål 2: Alle kommunale oljefyrer skal fases ut før Delmål 3: Effektivisering av stasjonær energibruk i Oslo kommune Incitamenter for energiomlegging i Oslo kommune

4 3.4 Virkemidler knyttet til forbruksmonster og avfallshåndtering Resultatmål: De indirekte utslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig Resultatmål: Utslipp fra avfallshåndtering reduseres med 90 prosent Delmål: Klimakrav i alle offentlige innkjøp og miljøledelse i all offentlig virksomhet Mål for Oslos arbeid med klimatilpasning Resultatmål: Oslo kommune skal minimere negative konsekvenser av klimaendringer Delmål: Økt kunnskap om effekten av klimaendringer og strategier for klimatilpasning Delmål: 1ntegrere klimaeffekter i risiko og sårbarhetsanalyser Delmål: Alle sektorer skal ha gjennomfort tilpasninger for å redusere negative konsekvenser av klimaendringer 72 4 FORSLAG TIL SAMARBEIDSOMRÅDER MELLOM OSLO OG STATEN Tiltak, utredninger og endrete rammebetingelser som stat og Oslo kommune vil iverksette Hvilken effekt vil klimahandlingsplanen gi? 75 5 VEDLEGG - ENDELIG AVTALE FOR FREMTIDENS BYER 80 5

5 Figurer Figur 1: Direkte utslipp fordelt på hovedkilder i Osloregionen fra 1991 til Kilde: Civitas og SSB 20 Figur 2: Direkte klimagassutslipp i Oslo, utvikling fra 1991 til 2007 og trendframskrivning fram til Kilder: SSB, Civitas 21 Figur 3: Netto flyttestrømmer mellom landsdelene i Kilde: SSB. 22 Figur 4: Mulig befolkningsutvikling i Osloregionen Framskrivning: SSB-alternativet middels nasjonal vekst. 22 Figur 5: Totale direkte klimagassutslipp i Oslo , fordelt på sektor. Kilde: SSB Figur 6: Utvikling av direkte utslipp i Oslo, kildefordelt indeks Kilde: SSB Figur 7: Direkte klimagassutslipp fra transport i Oslo. Kilde: SSB Figur 8: Utslipp fra stasjonær forbrenning i Oslo , fire hovedkilder/sektorer. Kilde: SSB. 27 Figur 9: Stasjonær energibruk i Osloregionen fordelt på tre samfunnssektorer. Kilde: SSB Figur 10: Elektrisitetsforbruk i Osloregionen fra 1991 til Kilde: SSB Figur 11: Klimagassutslipp fra prosesser (ikke forbrenning). Kilde SSB Figur 12: Prosentvis utvikling i direkte klimagassutslipp i Oslo kommune fra 1991 til Figur 13: Resultater av Oslopakke 3 KS1 og virkning av ytterligere tiltak Kilde: Civitas, 2006 og Figur 14: Regionale knutepunkter og kjerner for framtidig utbygging i Osloregionen. 37 Figur 15: Hafslund fjernvarmes planer for energikilder ved utvidelse av fiernvarmenettet til 2 TWh 52 Figur 16: Utslippsreduksjoner for avfallsdeponier i Oslo som følge av tiltak. Kilde: Civitas Tabeller Tabell 1: Direkte utslipp per person i Osloregionen og Norge som helhet. Kun CO2, CH4 og N20 er inkludert i beregningene. Kilde: SFT, SSB. 25 Tabell 2: Historiske tall for direkte klimagassutslipp i Oslo, totalt og per innbygger. Kilde: SSB og Civitas30 Tabell 3: Trendframskriving fra 1991 til Tabell 4: Estimat på direkte klimagassreduksjon fra byfortetting i forhold til trendframskriving 39 Tabell 5: Estimat på direkte klimagassreduksjon fra begrenset bilbruk i forhold til trendframskriving 43 Tabell 6: Estimat på direkte klimagassreduksjon fra effektivisering av godstransport i forhold til trendframskriving 45 Tabell 7: Prosentvis reduksjon i utslipp fra kjøretøy som følge av energieffektivisering. Kilde: Tol og Civitas,

6 Sammendrag Oslo skal halvere sine klimagassutslipp innen 2030 Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 sett i forhold til 1991-nivået, uten å øke bruken av elektrisitet utover 2005-nivået (temperaturkorrigert). Halvering av utslippene fram mot 2030 er et ambisiøst mål. Direkte klimagassutslipp i Oslo ligger i dag på ca. 2,3 tonn CO2 per innbygger. Dette er lavt hvis en sammenligner Oslo med andre norske og europeiske byer. Årsakene til de lave utslippene er at Oslo bruker mye fornybar strøm fra vannkraft, og det er heller ingen store punktutslipp fra industribedrifter i Oslo. De siste årene har direkte utslipp per person gått ned på grunn av utbygging av flernvarme fra avfallsforbrenning og fornybar energi, samt en betydelig nedgang i utslippene fra avfallshåndtering. Oslos direkte utslippstall viser kun utslipp som skjer lokalt i kommunen i henhold til beregningsmetoder avtalt i Kyoto protokollen. Det er foreløpig ikke gjort presise beregninger for indirekte utslipp for Oslo, men det er beregnet at det norske karbonfotavtrykk i utlandet har økte med 33 prosent mellom 2001 og I Oslo er det grovt beregnet at de indirekte utslippene per innbygger er ca. 4 til 5 ganger større enn de direkte utslippene. Fra 1991 til 2006 vokste Oslos befolkning med ca. 19 prosent, og fram mot 2030 er det forventet en vekst på opptil 60 prosent i Osloregionen (fra 1991 til 2030). Halveringsmålet fra 2005 tilsvarer derfor en utslippsreduksjon på 79 % per innbygger i 2030 i forhold til 2007 nivået. Beregnet utslipp per innbygger i 2030 blir 0,68 tonn CO2-ekvivalenter. Oppfølging av Oslos klimaarbeid vil kreve kontinuerlig resultatoppfølging og årlige evalueringer og vurdering av indikatorer. Det vil særlig være behov for bedre data om bruk av oljefyring i bygg og utslippsnivå fra bilene på Oslos hovedveinett. En realisering av Oslos målsetting på klima- og energiområdet vil skje gjennom definering av konkrete prosjekter innenfor ulike temanettverk og forutsetter et aktivt regionalt samarbeid og en aktiv tilrettelegging gjennom statlig klimapolitikk. Oslos klimaarbeid integreres i Fremtidens byer Oslo kommune har vært en av pådriverne for etableringen av et klimasamarbeid mellom staten og storbyene. Det er derfor naturlig at videre klimaarbeid for Oslo integreres i det seksårige ( ) utviklingsprogrammet Fremtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø. I alt 13 bykommuner, deriblant Oslo, Bærum og Drammen er invitert av Miljøverndepartementet og Kommunenes Sentralforbund til å delta i programmet. Fylkeskommunene er bedt om å støtte programmet gjennom sin rolle som regionale utviklingsaktører. Den endelige avtalen ble underskrevet i mai 2009 (se vedlegg). Fremtidens byer i Oslo er organisert gjennom en prosjektgruppe med prosjektleder og temakoordinator for hvert av de fire temaområdene i Fremtidens byer. Fremtidens byer Oslo skal arbeide aktivt for å tilrettelegge for gjennomføring av Oslos klimapolitikk. Dette innebærer at Oslo kommune vil inkludere og bruke Fremtidens byer aktivt i oppfølgingen av sentrale vedtak og planer. Videre vil temanettkoordinatorene være pådrivere for faglig utvikling og diskusjon rundt strategier for å iverksette Oslo kommunes målsettinger innen areal og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt klimatilpasning. 7

7 Visjon for Framtidens Oslo 2030 I 2030 er Oslo en by med svært gode steds- og miljøkvaliteter med høy livskvalitet. Fjorden, Marka, åpne elver og bekkefar og grønne korridorer som binder byen sammen gir Oslo et blågrønt preg. Det er godt tilrettelagt for en klimavennlig livsstil gjennom et miljøeffektivt transportsystem i et godt bymiljø med fritidsaktiviteter og kulturelle tilbud i nærmiljøet. Framtidens Oslo skal ha lavest mulig klimagassutslipp og et godt bymiljø, og skal være en attraktiv by for innbyggere og næringsliv: Arealbruken er fortettet rundt kollektivknutepunkt og høyfrekvente kollektivstrenger. Det er fortettet rundt t-bane og trikkestasjoner. Kollektivandelen er økt ettersom folk bor nært sentrale kollektivknutepunkt. Det blir enklere og mer attraktivt for folk flest å benytte seg av kollektivtilbudet. Færre som bor sentralt i byen eller nær kollektivknutepunkt har egen bil. Mange av familiene som har bil bruker den først og fremst til fritidsreiser. Flere kommer til å benytte seg av bildelingsordninger. Varedistribusjonen er samordnet og bilene utnyttes effektivt. Godstransport fraktes i størst mulig grad med bane og båt. Redusert bilbruk gir bedre avvikling for nyttetrafikk. Utslippene av CO2, NO2 og svevestøv fra personbiler er minimert i regionen. Kjøretøyparken domineres av nullutslippsbiler (el-biler og hydrogenbiler) og plug-in hybridbiler som bruker elektrisitet på reiser i regionen. Utslippene av CO2 fra person- og godstransport er redusert betydelig ved innblanding av syntetisk biodiesel og andre fornybare drivstoff. Busstransporten er klimanøytral med bruk av biogass fra matavfall og avløpsvann, samt biodiesel produsert fra skogvirke i Osloregionen. Bygningene i Oslo har et lavt energibruk. Det brukes ikke lenger fossile brensel eller panelovner til oppvarming. Fjernvarmesystemet er utvidet og nye boliger bygges enten som passivhus eller som energinøytrale bygninger. Bestående bygningsmasse er etterisolert til lav- eller passivhusstandard og varmes opp med miljøvennlige og energieffektive løsninger. Kommunen går foran som et godt eksempel med økt fokus på miljøledelse. Gode oversikter over klimagassutslipp knyttet til egen drift brukes aktivt som styringsverktøy for å redusere klimabelastningen. Kretsløpsbasert avfallshåndtering er veletablert med betydelig grad av materialgjenvinning. Produksjon av biogass fra matavfall og materialgjenvinning av metall og plastemballasje sikrer lave utslipp fra avfallsforbrenning. Miljøvennlig avfallshåndtering blir stadig optimert og gir ikke netto klimagassutslipp. Behandling av matavfall og avløpsvann brukes til produksjon av biogass. Oslo kommune har god oversikt og kompetanse på kommende klimaendringer og er robust mot ekstremvær. Oslo kommune har fullt ut integrert pågående og kommende klimaendringer i sin planlegging og i sin beredskap. 8

8 De direkte utslippene i Oslo er lave og har ikke økt mer enn befolkningsveksten Totalutslippet av klimagasser (direkte utslipp) i Oslo har i perioden 1991 til 2007 økt med 9 prosent. I denne perioden har befolkningen økt med 19 %, noe som betyr en nedgang i utslipp per innbygger på 8,6 %. Sammenlignet med andre norske kommuner og nordiske hovedsteder slipper Oslos innbyggere i snitt ut minst CO2. Befolkningsøkningen har medført økt veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering likevel er redusert. Både transportvolum og energibruk har økt. Størstedelen av økt stasjonær energibruk har imidlertid blitt dekket av elektrisitet. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon er derfor lavt innenfor denne sektoren. Økningen av direkte utslipp i Oslo, Akershus og Buskerud var på rundt 15 prosent i perioden 1991 til Regionen opplever en sterk befolkningsvekst. Denne befolkningsveksten og økonomiske veksten medfører økt energibruk og økt transportvolum, og vil fremover være en hoveddriver for økte klimagassutslipp. Konsentrasjon og befolkningsvekst i Oslo vil kunne gi reduserte utslipp av CO2 per innbygger i Norge. Stort reduksjonspotensial i Oslo Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 2030 viser at de vurderte tiltakene, dersom de gjennomføres samlet, kan gi en utslippsreduksjon på ca. 50 prosent. Beregninger for Osloregionen viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. En betydelig styrking av virkemiddelbruken er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret atferd for å nå de vedtatte mål. Med atferdsendring menes for eksempel å velge alternative reisemidler, å avstå fra en del motoriserte reiser, velge mindre boligareal m.m. En halvering av klimagassutslippene innen 2030 vil heller ikke være mulig uten at næringslivet og Osloregionens innbyggere deltar aktivt i å fase inn klimavennlig drivstoff fram mot Tiltaksmulighetene er mange og potensialet for utslippsreduksjoner er stort. Det er imidlertid nødvendig med et sett virkemidler for å nå klimamålet som er satt, og gjennomføring av utslippsreduserende tiltak i alle sektorer. Beregningene utført for Osloregionen viser at utslipp fra stasjonær forbrenning kan reduseres med 80 prosent i forhold til 1991, utslipp fra avfallsdeponier kan reduseres med 90 prosent, utslipp fra transport kan reduseres med prosent og utslipp fra arbeidsmaskiner m.m. kan reduseres med prosent i forhold til Det er i forslag til tiltak og virkemidler i den regionale handlingspakken lagt betydelig vekt på økt kunnskap, opplæring og formidling på alle nivåer. Dette må gjøres i tett samarbeid med statlige og regionale aktører. Klimatilpasning et nytt kommunalt ansvar Ekstremvær, befolkningsvekst og klimaendringer vil påvirke Oslo bys infrastruktur og bydrift. Ifølge FNs klimapanel vil dette få konsekvenser for Osloregionen i de neste 30 årene. Dette vil kreve beredskaps- og tilpasningstiltak fra kommuner og statlige sektormyndigheter. For å redusere konsekvenser og kostnader, må kartlegging av og tilpasning til mulige klimaendringer starte tidlig. Forskningssamarbeidet CIENS har på oppdrag fra Klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie i 2007 om klimautvikling, tilpasningsbehov og tilpasningsstrategier i regionen. Forprosjektet har vist at det er behov for mer kunnskap på området for å kunne fastslå om det blir store klimaendringer i Osloregionen, hvilke funksjoner og områder som er mest sårbare, og hvilke tilpasningsstrategier og tiltak som vil være kostnadseffektive. 9

9 Slik kan Oslo halvere sine klimagassutslipp innen 2030 Oslo har vedtatt at bruk av fossile brensler til oppvarming av bygninger i Oslo skal fases ut innen Bruk av oljefyring i kommunale bygg skal fases ut før Samtidig vil utslippene gå ned ytterligere gjennom videreutvikling av eksisterende kretsløpsbasert avfallshåndteringssystem med gjenvinning, og produksjon av biodrivstoff og f:jernvarme. Dette innebærer at utslippene i Oslo vil kunne reduseres betydelig innen Videre vil utslippene fra transport gå gradvis ned som følge av teknologiutviklingen og trenden med at folk velger kollektivt fremfor bil. I både Kommuneplan 2008, Osloregionens strategi for areal og transport, Byøkologisk program og Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (2005), er det vedtatt at hovedstrategien for å redusere transportmengden er å konsentrere framtidig utbygging ved kollektivknutepunkter. En regional bystruktur med flere knutepunkter eller kjerner ble utarbeidet i et regionalt fellesskap og legges til grunn for framtidig byutvikling. Sammenfatning av noen viktige virkemidler og hva kommunen og staten bør bidra med: Bidra til forpliktende regionalt plansamarbeid for knutepunktutvikling i regionen som legger føringer på kommunal arealbruk i hele Osloregionen. Dette for å sikre en regional struktur som bygger opp under målene om at kollektivtransporten skal ta veksten i transportomfanget som skyldes forventet befolkningsøkning i regionen. Mer statlig involvering i kollektivtransporten i Osloregionen vil være en sentral forutsetning for å realisere økt kollektivandel i regionen. I K2010 har Ruter laget et fremtidsscenario for 2060 med miljøbyer rundt Oslo. Dette vil kreve store statlige investeringer i jernbanenettet. Dette gjelder både økte investeringer til regional jernbane og sikring av dobbeltspor i Osloregionen, samt økt støtte til drift og økte budsj etter til vedlikehold og innkjøp av nytt vognmateriell. Iverksette tiltak som styrker og bedrer kollektivtrafikken og sykkeltilbudet. Tiltak som gjør kollektivtrafikken enda mer attraktiv og som konkurrerer med bilen både tidsmessig og prismessig, vil kunne føre til at flere velger kollektivtrafikk. Oslopakke 3 vil bidra til å finansiere investeringsprosjekter og økte driftsmidler til kollektivtransporten som vil begrense behovet for å bruke bil. Sterkere incitamenter for å velge miljøvennlige kjøretøy vil være en sentral forutsetning for å nå Oslos klimamålsetting innen Sterke statlige incitamenter for valg av mer miljøvennlige og energieffektive biler er derfor svært viktig. Sentrale virkemidler vil være kutt i engangsavgiften for familie- og småbiler med lave utslipp av CO2. Nybilavgiften for familiebiler med utslipp under 140 g CO2/km bør frem til 2012 reduseres betydelig, mens denne grensen kan settes til 120 g CO2/km etter Dette for å sikre raskere utskiftning av bilparken. Biler med utslipp under 100 g CO2/km bør fritas fra engangsavgift. Bortfall av avgifter på klimanøytrale drivstoffer må til for å øke innfasing av biodiesel, bioetanol og biogass. Ta i bruk nye tekniske løsninger for å effektivisere vare- og godstransport. Ny teknologi vil bidra til bedre utnyttelse av bilparken. Utfasing av fossile brensler til oppvarming før Det vil være behov for aktiv bruk av incitamenter for utskifting av oljefyringsanlegg i Oslo. Utvidelse av f.jernvarmenettet i Oslo vil være en sentral strategi for Oslo. Staten bør vedta utfasingsplan for oljefyring i statlige bygg. For gjennomføring av Oslos vedtak om 10

10 utfasing av oljefyring i kommunale bygg før 2012, vil investeringsstøtte fra Enova være et sentralt virkemiddel. Sterkere incitamenter til å effektivisere energibruk til oppvarming: Dagens virkemidler rettet mot energibruk i eksisterende bygg er særlig knyttet til Enovas energifond og Oslos eget Klima- og energifond. Det vil være behov for å øke tilskuddene til energiomlegging i Oslo fra begge disse fondene. Sterkere incitamenter for å legge om fra direkte elektrisk oppvarming i bygg til varmepumper eller andre tilsvarende enøk-tiltak, vil kunne utløse et betydelig energisparepotensial i bygningsmassen. Likeledes vil det være nødvendig å gi bedre incitamenter for å redusere energibruk i nye bygninger for å motvirke økt vekst i energibruken i Oslo, for eksempel gjennom å samarbeide med næringslivet om å gjøre byene smartere (Smart City). Gjennomføring av kretsløpsbasert avfallshåndtering basert på avfallshierarkiets prioriteringer og avfallsløsninger der miljø- og klimahensyn er ivaretatt. Mulige tiltak som å redusere utslippene av metangass vil derfor være nært knyttet til prosjekter som allerede er under gjennomføring i Oslo, som innføring av separat innsamling av matavfall, plastemballasje og metallemballasje. Det skal gjøres forløpende vurderinger av hensiktsmessige behandling av ulike avfallsfraksjoner basert på vurdering av miljøregnskap som tar hensyn til utslipp fra transport og fra forbrenning. Det vil være nødvendig med bred støtte i befolkningen i Osloregionen for å gjennomføre klimavennlige valg, særlig knyttet til forbruk, reisevaner og valg av kjøretøy. Oslo kommune vil gjennomføre en klimakampanje som vedtatt i sak 444/08 (Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune). Som del av Oslos miljøinformasjon vil kommunen vurdere en samordnet informasjon og rådgivning av næringsliv og befolkning. Oslo kommune rår ikke over tilstrekkelig virkemidler for å nå bystyrets vedtatte halveringsmål. Dette gjelder områder som er særlig viktige for reduksjon av klimagassutslippene i kommunen, slik som utfasing av kjøretøy med store utslipp, utfasing av oljefyring i næringsliv og husholdninger, virkemidler for å sikre mer energieffektive bygninger, samt rammevilkår som stimulerer til forbruk av klimavennlige produkter og som reduserer innbyggernes karbonfotavtrykk. Gjennomføringen av Oslos ambisiøse klimamål forutsetter derfor et nært samarbeid med staten, næringslivet og innbyggerne. 11

11 1 Oslo deltar i Fremtidens byer Oslos klimasatsing er nedfelt i Byokologisk program og Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen (byrådssak 40/05, bystyresak 269/05). I behandlingen av Klima- og energihandlingspakken vedtok bystyret at Oslo skal følge opp de målsettinger for reduksjon av direkte klimagassutslipp som Norge har forpliktet seg til i Kyotoprotokollen (bystyresak 269/05). Vedtaket tar ikke stilling til indirekte utslipp. Oslo kommune har videre satt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1991-nivå innen Kommunen vil være avhengig av samarbeid med alle byens aktører for å nå det langsiktige målet. Videre kreves det også stor grad av samarbeid for å nå de mål som er satt i Handlingsplan for omlegging og effektivisering av stasjonær energibruk i Oslo kommune (byrådssak 243/07). I behandlingen av handlingsplanen har bystyret vedtatt at fossilt brensel skal fases ut irmen I kommunale bygg skal oljefyring fases ut før 2012 (bystyrevedtak 444/08) og nye kommunale bygg skal følge passivhusstandard (bystyrevedtak 06/10). Hovedmålet for arbeidet med Fremtidens byer er å redusere de samlede klimagassutslippene fra areal og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige klimaendringer. Delmål for arbeidet er å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Ovennevnte mål skal i programmet nås gjennom økt samhandling og forpliktende samarbeid mellom lokale, regionale og statlige myndigheter samt næringslivet. Dette skal gjøres ved å utnytte tilgjengelige ressurser bedre, utvikle mer effektive virkemidler og prøve ut nye tiltak for å fremme klima- og miljøvemilige byer. Innsatsen skal på kort og lang sikt gi målbare resultater og gode eksempler som kan komme andre byer og byregioner til gode og bidra til politikkutvikling på alle nivåer Byene har en viktig rolle i klimaarbeidet Oslo kommune ønsker Fremtidens byer-programmet velkommen, og er positive til at Kommunenes sentralforbund og Miljøverndepartementet har tatt opp kommunens forslag i forbindelse med «Livskraftige kommuner» om å opprette et storbynettverk der miljø- og klimaarbeid står i fokus, og hvor særlig samarbeid mellom stat og kommune vektlegges (byrådssak 1146/07). Oslo har lenge arbeidet for å fremme dialog og samarbeid med både stat og næringsliv for oppfølging av Oslos overordnede miljø- og klimapolitikk. Staten har hittil oppfordret til frivillighet i klimapolitikken gjennom å gi tilskudd til kommuner for utarbeiding av lokale/regionale planer. Klima- og energihandlingspakke for Osloregionen fra 1999 er et resultat av at Oslo, i samarbeid med Akershus og Buskerud fylkeskommuner tok denne oppfordringen og utarbeidet både en strategi og en handlingspakke for å redusere utslippene i regionen. Klimahandlingspakke for Osloregionen fra 2005 er revidert i tråd med bystyrets vedtak om halvering av utslippene innen For Oslo er handlingspakken integrert i handlingsprogrammet for Fremtidens byer. I tillegg til klimahandlingspakken har forskningssamarbeidet CIENS på oppdrag for klimasamarbeidet i Osloregionen gjennomført en forstudie av klimatilpasninger og utfordringer i Osloregionen fremover. Videre utarbeiding av konkrete tilpasningsstrategier vil nødvendigvis involvere flere aktører, deriblant staten. I klima- og miljøarbeidet er det av vesentlig betydning at det offentlige går foran med et godt eksempel og gjennomfører sin miljøpolitikk ved implementering av et effektivt 12

12 miljøstyringssystem. Oslo kommune arbeider aktivt med dette gjennom oppfølging av Grønn kommune (bystyremelding 3/03). I St.meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) foreslås flere tiltak som skal styrke det kommunale virkemiddelapparatet for å redusere klimagassutslipp og energibruk i kommunene. I klimameldingen ble det også understreket at byene har en viktig rolle i klimaarbeidet: "Byene er med sin tetthet, sitt store og økende folketall og betydelige økonomisk aktivitet viktige arenaer for å redusere klimautslippene og skape miljøvennlige og helsefremmende samfunn". Som en oppfølging av dette, startet Miljøverndepartementet høsten 2007 opp arbeidet med utviklingsprogrammet Fremtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljo, i samarbeid med Samferdselsdepartementet (SD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Olje- og energidepartementet (OED) og Kommunenes sentralforbund (KS). Miljøverndepartementet (MD) har invitert 13 byer i Norge, deriblant Oslo kommune, til å delta i programmet. Alle inviterte byer har takket ja til innbydelsen, og undertegnet staten, KS og de 13 byene en intensjonsavtale for programarbeidet (vedlegg 1). Oslo kommune rår ikke over tilstrekkelig virkemidler for å nå bystyrets vedtatte halveringsmål. Dette gjelder områder som er særlig viktige for reduksjon av klimagassutslippene i kommunen, slik som utfasing av kjøretøy med store utslipp og utfasing av oljefyring i næringsliv og husholdninger, samt virkemidler for å sikre mer energieffektive bygninger. Gjennomføringen av klimamålet forutsetter derfor et nært samarbeid med staten, næringslivet og innbyggerne Oslo er i gang med gjennomføring av omfattende klimatiltak Oslo kommune har allerede innarbeidet målet om 50 prosent klimagassreduksjon i sine overordnete planer som Kommuneplan 2008 og Byøkologisk program. I tillegg er målsettingen og forslåtte tiltak vedrørende stasjonær energi lagt til grunn for kommunens Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune (bystyresak 444/08). Omfattende tiltak vil bidra til betydelige utslippskutt fram mot Oslo er nå i gang med: Utbygging av flemvarmesystemet basert på avfallsforbrenning, varmepumper og bioenergi. Sammenknytningen av de to delene av fjemvarmenettet vil gi økt fj ernvarmekapasitet i Oslos viktigste utbyggingsområder. Utfasing av all oljefyring og andre fossile brensler til oppvarming innen 2020, og innen 2012 for kommunal virksomhet. Klima- og energifondet er Oslos viktigste virkemiddel i denne satsningen. Innføring av et kretsløpsbasert avfallssystem med kildesortering av matavfall og plastemballasje, og produksjon og oppgradering av biogass til transportformål. Oslo kommune har et mål om 50 prosent materialgjenvinning innen Bærekraftig byutvikling med konsentrert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone og ved knutepunkter i kollektivtransportsystemet og samarbeid med Akershus om en regional plan for samordnet areal- og transportutvikling. Satsing på ytterligere forbedringer av kollektivtilbudet bl.a. ved utskiftning av gamle t- banevogner, innkjøp av nye og mer miljøvennlige busser, oppgradering av t-banenettet samt bedret framkommelighet på viktige bussruter og alle trikkelinjer. Dette har gitt mulighet til å øke frekvensen i kollektivnettet. 13

13 Miljøeffektivisering av Oslos egne virksomheter gjennom sertifisering etter ISO eller Miljøfyrtårn. Per i dag er rundt 350 av ca. 750 kommunale enheter sertifisert. Vridning mot mer miljøvennlige biler i egen bilpark. I 2005 hadde ca. 300 av 750 biler i Oslo kommune rundt 25 prosent lavere utslipp enn gjennomsnittet for norske biler. Nye anskaffelser av biler med lavere utslipp er gjennomført i 2008 og Innføring av energisparende gatebelysning av ca gatelys i Oslo er nå installert som såkalt intelligent eller dynamisk gatebelysning, som kan spare prosent av energibruken i tradisjonell gatebelysning. Bedre bymiljøet blant annet gjennom videre utbygging av sykkelveinettet, tilrettelegging for bysykler og byutviklingsprosjekter. Økt satsing på Oslos blågrønne særpreg med bl.a. gjenåpning av bekker og vassdrag. I tillegg til å innarbeide mål og tiltak i overordnete planer, arbeider Oslo kommune gjennom styrende dokumenter og budsjetter for sine virksomheter med å gjennomføre vedtatte tiltak i praksis. Ved å feie for egen dør ønsker kommunen å fremstå som et godt eksempel for resten av bysamfunnet. En viktig del av Oslo kommunes arbeid er derfor å redusere klimagassutslippene ved å innføre en mer miljøeffektiv forvaltning. Ved å miljøsertifisere alle kommunale virksomheter oppnår kommunen både å redusere de direkte og de indirekte utslippene, stille miljøkrav ved innkjøp av varer og tjenester og å stimulere og motivere ansatte til miljøvennlig atferd Klimavedtak i Oslo bystyre Oslo bystyre vedtok 30. januar 2008 en Tipunktsplan for reduserte klimautslipp som blant annet omfatter tiltak som skal gjennomføres i Oslos egne virksomheter (bystyresak 08/08) og gjennom samarbeid med næringsliv og statlige myndigheter for å intensivere arbeidet med reduksjoner av klimautslipp. Bystyret vedtok blant annet at nye bygg som bygges i kommunal regi skal være passiv-/lavenergihus, og at det skal utarbeides reguleringsplaner som gjør at hovedsykkelveinettet kan realiseres raskt. I sak 06/10 om miljøkrav til nye og rehabiliterte skolebygg, barnehager og sykehjem ble det presisert at alle kommunale nybygg skal følge passivhusstandard fra Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune ble vedtatt i desember 2008 (bystyresak 444/08). Blant annet ble det vedtatt at all bruk av fossilt brensel til oppvarming skal fases ut totalt innen 2020 og at bruk av oljefyring i kommunale bygg skal fases ut før Videre ble det vedtatt et nytt mandat og en omlegging av Oslos Enøkfond til et Klima- og energifond. Oslo kommune følger opp vedtakene i sakene 08/08 444/08 fortløpende. Begge disse bystyrevedtakene er en oppfølging av Klimahandlingspakken for Osloregionen og er en styrking av virkemiddelbruken for å styrke gjennomføringen av handlingspakken. Tiltak og virkemidler som beskrives i handlingsprogrammet for Fremtidens byer Oslo må sees i lys av vedtak og igangsatt arbeid i kommunen. Gjennomføringen av mål om 50 prosent utslippsreduksjon krever både lokal, regional og statlig aktiv klimapolitikk. Et sentralt tema for Oslos arbeid innenfor Fremtidens byer vil være å konkretisere og synliggjøre hva som må til for å realisere halveringen av Oslo klimagassutslipp fram mot 2030, samt å nå målene satt i tipunktsplanen og i handlingsprogram for effektivisering og omlegging av stasjonær 14

14 energibruk i Oslo. Klima- og energistrategien for Osloregionen (2001/2003) fastslo at en realisering av betydelige utslippskutt i Osloregionen vil være avhengig av et tett samarbeid mellom kommunene, fylkene og staten med gjensidig forpliktende avtaler og endrede rammebetingelser. Fremtidens byer gir således mulighet til å vurdere hva som skal til med hensyn til avtaler og forsterkede virkemidler for å nå Oslos vedtatte klima- og energimål Samarbeid nødvendig for å oppnå lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø I miljø- og klimaarbeidet har staten et ansvar for å sette rammebetingelser og å bruke virkemidler slik at Oslo kommune får handlingsrom til å sette i gang tiltak som sikrer at lokale klimamålsettinger og forpliktelser nås. Oslo kommune ønsker gjennom sin deltakelse i Fremtidens byer en økt grad av forpliktende samarbeid med staten om følgende: Gjennomføring av tiltak for å nå Oslo kommunes klimamål om 50 prosent reduksjon i forhold til 1991-nivå innen Gjennomføring av tiltak for klimatilpasning og utslippsreduksjoner i Osloregionen i samarbeid med både stat, fylkeskommuner, kommuner og private aktører i regionen. Satsing på klimarelaterte forsknings- og utviklingsprosjekter, herunder også offentlig/ private samarbeidsprosjekter. Miljøeffektivisering og -sertifisering av offentlige og private virksomheter for å sikre miljøeffektiv drift, utslippsreduksjoner og miljøvennlige innkjøp. Utveksling av informasjon og erfaringer med de andre byene i programmet, eventuelt med andre byer i Norden/Europa gjennom Eurocities, ICLEI og ordførererklæringen (Covenant of Mayors). Den endelige avtalen mellom staten og de 13 byene inkludert Oslo ble underskrevet 19. mai 2009 (se vedlegg). Tidsperspektivet i Fremtidens byer (til 2014) strekker seg ikke like langt som Oslo kommunes overordnete klima- og miljøplaner. Det er likevel viktig at disse to arenaene integreres for dermed å kunne kombinere tiltak som både på kort og lang sikt bidrar til reduserte klimagassutslipp i Oslo kommune. Revidert klimahandlingspakke er derfor integrert i dette handlingsprogrammet. 1.2 Organisering av Fremtidens byer i Oslo Fremtidens byer ny arena og organisasjonsmodell for Oslos klimaarbeid Med utgangspunkt i inngått avtale mellom staten, Oslo kommune og de andre deltagerkommunene legges følgende føringer for Oslos deltagelse i Fremtidens byer: Programarbeidet baseres på kommuneplanen og andre politisk vedtatte planer på miljøog klimaområdet. Forslagene til tiltak i revidert Byøkologisk program og utkast til klimaog energihandlingspakke for Osloregionen søkes innarbeidet i programmet. Bærum kommune og Akershus fylkeskommune inviteres til å delta i et klimasamarbeidet for det funksjonelle byområdet i Osloregionen basert på Fremtidens byer-programmet, sammen med større relevante regionale, statlige og private aktører. Det rapporteres årlig fra programmet med særlig vekt på resultater i Oslo fra kommunal og statlig innsats, og evaluering av rammevilkårene for arbeidet. 15

15 Fremtidens byer i Oslo er organisert gjennom fire temanettverk på hvert av de fire temaområdene i Fremtidens byer. Hvert av disse temanettverkene skal arbeide aktivt for å gjennomføre Oslo klimapolitikk. Dette innebærer at Oslo kommune vil inkludere og bruke temanettverkene aktivt i oppfølgingen av sentrale vedtak og planer. Videre vil temanettverkene være pådrivere for faglig utvikling og diskusjon rundt strategier for å iverksette Oslo kommunes målsettinger innen areal- og transport, stasjonær energibruk, forbruk og avfall, samt klimatilpasning Temanettverk for areal og transport Sentrale planer og vedtak: Kommuneplan 2008 Oslo mot 2025, som ble vedtatt av bystyret i 2008 (bystyresak 213/08), bygger på strategier for en knutepunktbasert fortetting som sammenfaller med Miljøverndepartementets foreslåtte arbeidsoppgaver i utviklingsprogrammet Fremtidens byer. Dette understreker behovet for å se areal- og transportutfordringer i sammenheng. Arbeidet i temanettverket vil koordineres med plansamarbeid mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune (Jamfør Ot.prp.nr 10 ( ) pkt 1.4.2). Foruten disse sentrale vedtak vil øvrig arbeid i temanettverket være forankret i følgende planer og vedtak: Oslopakke 2 og 3 (byrådssak 337/98 og byrådssak 197/06) Oppfølging av Nasjonal transportplan Sykkelstrategi for Oslo (byrådssak 68/05) Hovedsykkelveinett for Oslo (bystyresak 532/99) Ruter AS strategiske kollektivtrafikkplan K2010 Prinsipplan for gatebruk i Oslo sentrum (byrådssak 11/02) Parkeringspolitikk for Oslo (byrådssak 69/05) Fjordbyplanen (byrådssak 122/07) Helhetlig utviklingsplan for Groruddalen strategier for et bedre miljø mot 2030 (byrådssak 212/05) Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (byrådssak 221/02) Regional planstrategi for Akershus (igangsatt revisjon 2008) Regional utviklingsplan for Romerike (2005) Strategisk utviklingsplan for Gardermoen 2040 (2007) Fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur i Akershus (2001) Vedtak om oppstart av treårig by- og tettstedsprosjekt i Akershus (2007) Temanettverket skal arbeide for å fremme samordnet areal- og transportplanlegging for å redusere utslipp av klimagasser på lengre sikt, i samsvar med Oslos klimamål, samt følgende områder: Kompakt og energieffektiv byutvikling, inkludert satsing på fornybar energi i bygg Lokalisering i områder med godt kollektivtransporttilbud Styrket kollektivtransport 16

16 Økt sykling og gange Tilrettelegging for mer miljøvennlige kjøretøy og fornybare drivstoff Styrke bruken av virkemidler som begrenser bilbruken For å samordne areal og transport i Oslo og Akershus, kreves en bredere og mer handlingsrettet dialog enn i dag mellom gjennomføringsaktørene for å få til samspillet mellom arealutvikling og transport. På kort og mellomlang sikt vil utvikling av et mindre energikrevende og utslippsintensivt transportsystem være en sentral strategi, hvor tiltak som eksempelvis mobilitetsplanlegging, sterkere styring av trafikken med intelligente transportsystemer og tjenester (ITS), innkjøpskrav som sikrer en økt andel biler med vesentlig lavere utslipp enn dagens bilpark (som plug-in hybridbiler, biodrivstoff og el-kjøretøy), styrking av kollektiv transport og sykkel, samt tiltak som fremmer innfasing av karbonnøytralt drivstoff og teknologisk utvikling vil være viktige. I tillegg vil det være avgjørende å styrke utvikling av et utbyggingsmønster som er vesentlig mindre transportkrevende enn dagens i hele hovedstadsregionen. Dette kan blant annet oppnås ved en mer kompakt arealbruk, kortere avstand til kollektivtransporten og kortere avstand mellom daglige gjøremål i nærområdene. Mens fylkeskommunen (Oslo og Akershus) og staten har transportmyndighet, har primærkommunene arealplanmyndighet. Oslo kommune har ansvar for begge disse oppgavene i tillegg til statens ansvar for vei og jernbane, mens ansvaret er fordelt mellom forvaltningsnivåene i naboområdene. Gitt den administrative inndelingen og lovgivningen (herunder ny planlov), vil en sentral strategi for areal og transport i Fremtidens byer Oslo derfor være et arbeid for bedre og mer handlingsrettet dialog mellom Oslo og naboområdene. Nettverket vil i stor grad bygge på eksisterende samarbeidsorganer i Osloregionen. Særlig vil det pålagte plansamarbeidet i Oslo og Akershus måtte koordineres med arbeidet i temanettverket. I tillegg vil den politisk/administrative styringsgruppen for Oslopakke 3 være et annet viktig samordningsorgan for temanettverket Temanettverk for stasjonær energibruk i bygg Sentrale planer og vedtak: Bystyrets vedtak om Handlingsplan for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk i Oslo kommune (byrådssak 243/07, bystyrevedtak 444/08) Alle nye bygg som bygges i kommunal regi skal hovedsakelig følge passivhusstandard (bystyrevedtak 06/10) Forsøk med innføring av energisertifisering ved omsetning av eiendom (bystyrevedtak 08/08) Økte tilskuddssatser for utskifting av oljefyring (byrådssak /08) Temanettverket skal samordne innsatsen innenfor stasjonær energibruk og samarbeide for å fremme omlegging og effektivisering av energibruk i kommunen. Temanettverket vil ha særlig fokus på utvikling av virkemidler for gjennomføring av Oslo kommunes vedtak på energiområdet. Det skal videre være en pådriver for gjennomføring av tiltak som: Utfasing av fossile energikilder i Oslo Overgang til fjernvarme og energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse 17

17 Økt satsing på lavenergi-/passivhus i tråd med Oslo kommunes klimavedtak Temanettverket vil søke samarbeid med viktige aktører som kommunale byggforetak, Hafslund Fjernvarme, bransje- og miljøorganisasjoner. De berørte byrådsavdelinger og virksomheter har ansvaret for oppfølging av vedtakene knyttet til handlingsprogram for effektivisering og omlegging av stasjonær energibruk (sak 444/08). Utviklingsprogrammet Framtidens byer vil bistå i koordinering av virksomheter, utvikling av løsninger og strategier og samarbeid med private og statlige aktører om virkemidler for å sikre at målene for energibruk og klima kan nås på best mulig måte Temanettverk forbruksmønster og avfall Sentrale planer og vedtak: Avfallsplan for Oslo kommune (bystyresak 239/06) Fylkesdelplan for avfallshåndtering i Oslo og Akershus (2001) Grønn kommune (bystyremelding 3/03) Byøkologisk program (bystyrevedtak 166/03). Kretsløpsbasert avfallssystem, energigjenvinning og fjernvarme i Oslo (bystyresak 411/06) med mål om 50 prosent materialgjenvinning innen 2014 Temanettverket skal samordne innsatsen innenfor avfallshåndtering og forbruksrettede tiltak. Nettverket vil samarbeide for å bidra til oppfølging av Oslo kommunes avfallstrategi og bidra aktivt til avfallsminimering, ombruk og økt material- og energigjenvinning i tråd med avfallshierarkiets prioriteringer der miljøhensynene er ivaretatt. Temanettverket vil dra nytte av eksisterende nettverk, som Avfallsrådet for Oslo og Akershus og det faglige nettverket Avfallsforum. Viktige oppgaver som er vedtatt i ovennevnte planer, med vekt på Avfallsplan for Oslo kommune, knytter seg til følgende: Styrking av arbeidet med reduserte og grønne innkjøp i kommunens egen drift. Informasjons- og kommunikasjonsarbeid om avfallsminimering, ombruk og resirkulering, særlig i forbindelse med innføring av kretsløpsbasert avfallssystem. Tiltak for å etablere nye ordninger for økt ombruk og reduserte avfallsmengder Plan for etableringen av avfallssug der økt kildesortering og gjenvinningsgrad er et grunnleggende premiss. Temanettverket skal være pådriver for et klimavennlig forbruksmønster i tråd med de ovennevnte planer og vedtak, og arbeide med virkemidler og tilrettelegging for klimavennlig atferd og miljøvennlige valg av innkjøps- og avfallsløsninger. Videre vil det være viktig å fokusere på innføringen av kretsløpsbasert avfallshåndtering med fullstendig gjenbruk av materialer og energi fra avfallsressursene. Tiltak for å øke gjenvinning og redusere utslipp vil være lokalt tilpassede løsninger som minigjenbruksstasjoner, mindre behov for transport med bil, utnyttelse av matavfall til fornybart drivstoff i form av biogass og produksjon av næringsrik biogjødsel, samt nye teknologiske løsninger som utvikling og installering av avfallssug, avfallsbrønner, optisk utsorteringsanlegg etc. Nettverket bør også arbeide for gjensidig informasjon mellom aktuelle virksomheter som arbeider med renovasjon og avfall, og til alle brukere i kommunen. 18

18 1.2.5 Temanettverk for tilpasning til klimaendringer Oslo kommune har utfordringer knyttet til ekstremværsituasjoner, befolkningsvekst og mulige klimaendringer med temperaturøkning og økte nedbørsmengder. Det er derfor behov for å utarbeide tilpasningsstrategier til framtidige klimaendringer. På oppdrag for klimasamarbeidet i Osloregionen utarbeidet forskningssamarbeidet CIENS et forprosjekt om klimaendringer og tilpasningsstrategier i I juni 2009 la byrådet fra ny Grøntplan for Oslo hvor klimatilpasning er definert som et nytt satsningsområde, og flere etater jobber med klimatilpasningsplaner for egen virksomhet. Temanettverkets arbeid vil omfatte koordineringen av arbeidet med å utarbeide en samlet strategi for tilpasning til ekstremvær og mulige klimaendringer i kommunen. Temanettverket bør fremme gjennomføringen av Risiko- og sårbarhetsanalyser på ulike områder og generelt gi støtte til forskning og utvikling av sektorvise tilpasningsstrategier i Osloregionen Ressursbruk og finansiering Miljøverndepartementet understreker at staten og deltakende kommuner sammen skal bidra til å finansiere innsatsen i programmet. Dette vil i hovedsak skje ved prioritering og målrettet bruk av midler som allerede ligger inne i statlige og kommunale budsjetter. Finansiering av tiltak må i utgangspunktet følge de ordinære budsjettprosesser og gjeldende støtteordninger. Det vil også kunne tilføres friske midler over de involverte departementenes budsjetter til styrking av særlig prioriterte områder. Miljøverndepartementet vil bidra til å finansiere driften av programmet og bidra med strategiske midler for å fremme et spleiselag mellom partene. Videre kan det også søkes aktivt om finansiering fra eksempelvis Enova, Transnova og Klimaløftet. 19

19 2 Status og utfordringer for Oslo og Osioregionen Totale direkte utslipp av klimagasser i Osloregionen har i perioden 1991 til 2006 økt med 15 prosent. Dette skyldes økte utslipp fra veitrafikk og annen transport, mens utslipp fra stasjonær energibruk og avfallshåndtering er redusert (jamfør figur 2). Fordelingen av direkte utslipp mellom fylkene i Osloregionen er ulike. Økningen av direkte utslipp i perioden 1991 til 2006 i Oslo var på ca. 9 prosent (se figur 1). Samtidig som befolkningsmengden har økt, har de direkte utslippene av klimagasser per innbygger gått ned med ca. 8,6 prosent i samme periode i Oslo. I behandlingen av Klima- og energihandlingspakken (bystyresak 269/05) vedtok bystyret at Oslo skal følge opp de målsettinger for reduksjon av klimautslipp som tilsvarer det Norge har forpliktet seg til i Kyotoprotokollen, som vil si at utslippene ikke skal øke mer enn 1 prosent fra 1990-nivå i årene Om Oslo vil kunne stabilisere sine direkte klimagassutslipp i perioden vil være særlig avhengig av utslippsutviklingen i transportsektoren, men målet vil trolig nås målt som utslipp per innbygger. På lengre sikt er målet å halvere utslippene innen Hoveddrivkrefter for økte utslipp i Oslo fremover er på denne bakgrunn befolkningsvekst og økonomisk vekst som medfører økt energibruk, forbruk og transportvolum. Videre har størstedelen av økningen i stasjonært energibruk blitt dekket av elektrisitet. Utslippene fra avfallshåndtering er de siste år betydelig redusert og potensialet for ytterligere reduksjon er derfor mindre i denne sektoren. 5,0 4,5 4,0 3,5 Veltrafikk Arbeidsmaskiner, fly, skip og annet Stasjonærforbrenning Prosessutslipp industri, avfallsdeponier og landbruk 1,5 1, Oslo Buskerud Akershus Oslo Regionen Figur 1: Direkte utslipp fordelt på hovedkilder i Osloregionen fra 1991 til Kilde: Civitas og SSB Revidert klima- og energihandlingspakke for Osloregionen 2030 viser at de vurderte tiltakene, hvis de gjennomføres samlet, kan gi en reduksjon i direkte utslipp på rundt 50 prosent. 20

20 Beregninger for Osloregionen viser at det vil være nødvendig med reduksjon av utslipp fra alle kilder. En betydelig styrking av virkemiddelbruken er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig grad av effektivisering, innfasing av ny teknologi og endret atferd for å nå de vedtatte mål. En halvering av klimagassutslippene innen 2030 vil heller ikke være mulig uten at næringslivet og Osloregionens innbyggere deltar aktivt i å fase inn klimavennlig drivstoff, valg av produkter med lave klimagassutslipp og klimavennlige energiløsninger fram mot Sterke drivkrefter for utslippsvekst i Osloregionen Utviklingen av direkte utslipp i Oslo fra 1991 til 2007 er grunnlaget for en trendframskrivning til Forlenges dagens trend gir det en samlet vekst i direkte utslipp på ca. 22 prosent fram til 2030, se figur 2. Utslippsveksten fra transport forventes å bli lavere for Oslo kommune enn for Osloregionen som helhet. 3,8 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2,76 1,8 1,6 1,4 1,19 1,2 1 1;"/'0 0,8 0,6 0,78 0,4 0,2 0 Utslippsutvikling i Oslo fra 1991 til 2007, Trendframskrivning fra 2007 til 2030 Indeks 1 = ,56 1,54 1,22 0,68 Arbeidsmaskiner motorredskap Veitrafikk Trendframskrivning Stasjonær forbrenning Industriprosesser, avfalls deponier og landbruk Figur 2: Direkte klimagassutslipp i Oslo, utvikling fra 1991 til 2007 og trendframskrivning fram til Kilder: SSB, Civitas Faktorer utenfor lokale og regionale myndigheters styringsområde som kan dempe utslippsveksten er en sterk økning i energiprisene og lavere vekst i internasjonal økonomi. Det er stor usikkerhet i disse faktorene, og i lys av en ny internasjonal klimaavtale og et omfattende internasjonalt CO2-kvotemarked, er det ikke usannsynlig at utslippsveksten (trenden) i noen grad vil dempes i forhold til det som er observert de siste årene. 21

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø

FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel 1 Sagene Bydelsadministrasjonen FREMTIDENS BYER for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Handlingsprogram for for Oslo 2010-2014 1 2 FORORD Fremtidens

Detaljer

Utkast til handlingsprogram

Utkast til handlingsprogram Oslo kommune Høringsutkast Framtidens byer for lavere klimagassutslipp og bedre bymiljø Oslo Utkast til handlingsprogram Oslo, 25. februar 2009 1 2 FORORD Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Statsråden Likelydende til 12 byer ved ordfører/byrådsleder Deres ref Vår ref Dato 200700349- Invitasjon til samarbeid om Framtidens byer Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø Klimatrusselen

Detaljer

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune

Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO. Guttorm Grundt, Oslo kommune Fremtidens byer INTEGRERT MILJØ - OG ENERGISTYRINGSSYSTEM I OSLO Guttorm Grundt, Oslo kommune EN BY ER EN KULTURELT SKAPT BIOTOP GODT FUNGERENDE KRETSLØP BETYDELIG BIOLOGISK MANGFOLD GODT HABITAT FOR HOMO

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Miljø- og klimahandlingsplan 2009 2013

Miljø- og klimahandlingsplan 2009 2013 Bydel St. Hanshaugen Miljø- og klimahandlingsplan 2009 2013 Tenke globalt - handle lokalt, Oslo kommune har vedtatt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Saksframlegg Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar vedlagte Handlingsprogram for Framtidens byer 2008-2014.

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim

Framtidens byer. Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging. Trondheim Framtidens byer Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Trondheim 23.10.08 Bakgrunn for Framtidens byer St.meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder: Tett mangfoldig

Detaljer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer Korrigering vedr. sak 110/08: Best på service i Norge Fredrikstad, 20.06.2008

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Miljø- og klimahandlingsplan 2011 2015.

Miljø- og klimahandlingsplan 2011 2015. Bydel St. Hanshaugen Miljø- og klimahandlingsplan 2011 2015. Tenke globalt - handle lokalt, Oslo kommune har vedtatt et ambisiøst mål om 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 1990-nivå

Detaljer

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet

Klimasatsing i byer og tettsteder. Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Klimasatsing i byer og tettsteder Seniorrådgiver Peder Vold Miljøverndepartementet Disposisjon Viktige budskap fra klimameldingen Miljøsatsingen i statsbudsjettet Livskraftige kommuner Grønne energikommuner

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980

Detaljer

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden

Detaljer

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

med overføringsverdi til andre?

med overføringsverdi til andre? Framtidens byer og byomforming med overføringsverdi til andre? Nettverkssamling for regional planlegging og utvikling Sandnes 06.05.09 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Avdeling for regional planlegging Seksjon

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. Dato: 22. februar 2010 Byrådssak 1103/10 Byrådet Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere. SIDS BBY-83-200603885-239 Hva saken gjelder: Gjennom

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige

Detaljer

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord

Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen. Teknologidagene oktober 2009 Jan Erik Lindjord Mer miljø- og klimavennlig transport Framtidens byer og belønningsordningen Teknologidagene 5. 8. oktober 2009 Jan Erik Lindjord Dimensjoner i areal- og transportutviklingen Transportsystem Transportpolitikk

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse

Detaljer

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet

Detaljer

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune.

Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Gjennomgående perspektiver i regional planlegging og planstrategiarbeid: Klima v/hans Fløystad, Aust-Agder fylkeskommune. Regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Hva har vi av planer? Hva

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Byrådsleder Erling Lae Oslo kommune Rådhuset 0037 Oslo Deres ref: 200703708 Vår ref: 200700349 Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Oslo kommunes brev

Detaljer

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009

Oslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune

AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM. Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune AVFALL I BYØKOLOGISK PROGRAM Miljøvernleder Guttorm Grundt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune VISJONER Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell

Detaljer

Byrådssak 341/10. Dato: 7. mai Byrådet. Klima- og energihandlingsplan BBY

Byrådssak 341/10. Dato: 7. mai Byrådet. Klima- og energihandlingsplan BBY Dato: 7. mai 2010 Byrådssak 341/10 Byrådet Klima- og energihandlingsplan ESOR BBY-83-200708299-93 Hva saken gjelder: I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel 2006-2017 fattet Bystyret i 2007

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning

Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Oslo kommune Byrådsavdling for miljø- og samferdsel Oslo handlingsprogram for Framtidens byer - Klimatilpasning Status, organisering og veien videre Signe Nyhuus, Friluftsetaten Tore Leite, Byrådsavdeling

Detaljer

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Kursdagene 2012 NTNU - Byomforming Hvordan planlegger vi

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN? 13.11.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Grunnlag: Byrådsplattformen, Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye

Detaljer

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen kommune Engene 1 3008 Drammen Deres ref Vår ref Dato 08/5578/4/TORHAN 200700349 Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova

Fra plan til handling Enovas støtteordninger. Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Fra plan til handling Enovas støtteordninger Fremtidens byer stasjonær energi Nettverkssamling Bærum 20.november 2008 Kjersti Gjervan, Enova Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Skal fremme en

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport.

De tre partnernes tiltaksgjennomføring til og med 2008 evalueres i en egen rapport. Forord De tre fylkeskommunene Oslo, Akershus og Buskerud gikk i 1999 sammen om å utforme en regional klimapolitikk for Osloregionen. Dette arbeidet har resultert i faglige underlag og en politisk vedtatt

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

KLIMA OG VEGTRAFIKK. Utvikling i Mjøsbyen siden 2009

KLIMA OG VEGTRAFIKK. Utvikling i Mjøsbyen siden 2009 KLIMA OG VEGTRAFIKK Utvikling i Mjøsbyen siden 2009 04.07.2018 Forord Mjøsbyen er i gang med å utarbeide en areal- og transportstrategi for området. For å få et godt grunnlag for dette arbeidet, er det

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet

Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Ordfører Rita Ottervik Trondheim kommune 7004 TRONDHEIM Deres ref 08/11284/K21/ Vår ref 200700349- Dato Framtidens byer tilbakemelding på ønsket om å delta i utviklingsarbeidet Vi viser til Trondheim kommunes

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Plannettverk Leknes 2018 Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik: Det er et behov for å styrke det regionale klimaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer