Vegetasjonssamfunn og sjeldne karplanter i Rygge kommune, Østfold

Transkript

1 Rapport Vegetasjonssamfunn og sjelne arplanter i Rygge ommune, Østfol ~~-~ Fylesmannen i Østfol M iljøve rnavel ingen

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fylesmannen i Østfol POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: Dato: 23. februar 1994 Rapport nr: 1/1994 ISBN nr: Rapportens tittel: Forfatter( e): Oppragsgiver: Vegetasjonssamfunn og sjelne arplanter i Rygge ommune, Østfol Jan Ingar I. Båtvi Rygge ommune Estrat: Rapporten besriver ulie vegetasjonstyper (plantesamfunn) i Rygge ommune, noe moifisert etter en lassifiasjon i en Øofors- utrening fra 1987 (nå Nors inst. for naturforsning, NINA). Vegetasjonstypene blir lassifisert og besrevet innen flg. hovetyper: Sog, ratt l sogant, ultur-betinget /-påviret eng, myr, fersvann l vannant, havstran, berg l tørrbae l rasmar og trå-/ugrasvegetasjon. Kommunen er vegtasjonsartlagt i l: l O. 000, me grunnlag i øonomis art (l: 5000). De 28 A4 vegetasjonsartene i farger, som eer hele ommunen, følger bare en minre el av rapportens opplag (se s.ll3). Vegetasjonstypenes signatur-liste i farger er tatt me i hele opplaget (s.l12). Rapporten gir også oversit over 51 "sjelne" arplanter i Rygge, er artenes totalutbreelse, utbreelse i Østfol og etaljert oversit over vosesteer i Rygge besrives artsvis. Funnene fra Rygge inluerer også opplysninger fra litteratur og museumsherbarier. "Kommunale pri-arter" over artenes utbreelse i ommunen foreligger ie.

3 :Miljøvernavelingens foror Rygge ommune har i en el år vært en sentral "prøve-ommune" for arealplanlegging, og melte tilig sin interesse som MIK-ommune (programmet "Miljøvern i ommunene"). I prosjetet "Natur- og ulturlansapet i arealplanleggingen" i regi av Noris Ministerrå, var Rygge ommune en av flere norise "moell-ommuner". Miljøvernavelingen var i perioen tillagt seretariat-funsjonen for prosjetet. Resultatene er publisert i rapport-serien "Noris ministerrrå. Miljørapport", 1987, "Natur- og ulturlansapet i arealplanleggingen": Del 1: "Regioninneling av lansap". Del2: "Forvaltning av ressurser og verier" (188s.), me en omfattene moellanalyse av Rygge ommune i ap.il (s ). Rygge ommune innhar store natur- og ulturlansapsverier, samtiig som arealutnyttelsen er stor i eler av ommunen, els pga Oslofjoren, els som naboommune til Moss by. Det er erfor vitig å ha en go oversit over arealene, me tane på fremtiig arealisponering og arealbru. Vi håper rapporten an bira til øt bevisstgjøring, sli at særlig sjelne og høyproutive vegetasjonstyper og vosesteer for truete og sårbare arter i fremtien an bevares mest mulig inntate. Dette er første gang en Østfol-ommune i sin helhet er vegetasjonsartlagt. Rapporten er utarbeiet av botanieren, can. scient Jan Ingar I. Båtvi, tiligere miljøvernrågiver i Rygge, nå letor ve Tomb jorbrussole, og er sluttreigert av førsteonsulent Geir Hareng, miljøvernavelingen.. l i l l ~{., r,... ; i 11 '--t l,..- wl, - \ Ottar Krohr\ Fylesmiljøvernsjef

4 Forfatterens foror Denne rapporten er blitt til som et resultat av et ønse fra Miljøvernutvalget i Rygge ommune om å få utarbeiet en oversit over sjelne naturfaglige foreomster (jfr. MVU-sa 6/90). Unertegnee satt i stillingen som miljøvernrågiver fra høsten 1988 til sensommeren Ønset var motivert ut fra at et i løpet av enne tien ble samlet mye informasjon som bure omme ommunen til hytte også etter min fratreen. Miljøvernutvalget ønset at restmiler avsatt til miljøvernformål unne benyttes til å fullføre en oversit over vegetasjonssamfunn og sjelne arplanter i ommunen (jfr. MVUsa 36/91). Opprinnelig var isse oversiter ment til bru i ommunen verørene omisponeringer av arealer, til ren informasjon overfor ommunens innbyggere, til solebru og ie minst til bru ve politise beslutninger. Etterhvert som arbeiet har gått fram, har oversitene blitt såvit omfattene, båe omfangsmessig og faglig at unertegnee to ontat me Miljøvernavelingen hos Fylesmannen for om mulig å få publisert arbeiene i eres rapportserie. Dette var ønselig båe av øonomise årsaer, og fori informasjonen måtte bli lettere tilgjengelig for sasbehanlere, politiere og fagmiljøene utenfor ommunens grenser. En sli rapport vil alri bli en fullgo oversit over plantelivet i en ommune. Naturen er som jent i staig enring, og rapporten er erfor mest atuell i et øyebli feltarbeiet er avsluttet. Senere vil omisponeringer, nye susesjonstrinn og tilfeligheter vise et annet vegetasjonsbile. En sli rapport an erfor alri bli annet enn et arbeisoument for viere feltarbei. I tillegg vil en unne anne et got grunnlag for å forvalte ommunens naturarv på en mer bevisst måte. Rapporten gir også en historis oversit over tiligere funn. Naturfaglige rapporter må revieres me jevne mellomrom for ie å bli uatuelle. Jeg håper Rygge er seg ette ansvar bevisst. Det vil bli versatt om enringer av betyning, nyoppagelser eller feil i en foreliggene rapport blir meelt unertegnee. Mitt ønse er at rapporten blir benyttet som en inspirasjonsile til viere unersøelser i felt, og at Rygge ommunes vegetasjon og floristise foreomster må bli ivaretatt sli at framtiens generasjoner får oppleve et mangfol vi tross alt fortsatt har i ommunen. Råe, september 1993 ~-~ ~~-~~'~ J. Ingar\;. Båtvi, Tomb, 1G~ Råe

5 INNHOLDSFORTEGNELSE l. INNLEDNING 4 A. B. c. 2. RESULTATDEL VEGETASJONSBESKRIVELSE AV RYGGE... s. SJELDNE KARPLANTER I RYGGE... s. TAKKSIGELSER s I. VEGETASJONSSAMFUNN I RYGGE... s. 10 A. OVERSIKT OVER KARTLEGGINGSENHETENE..... s. 11 B. BESKRIVELSE AV VEGETASJONSSAMFUNNENE... s. 14 A. FATTIG FURU- OG BJØRKESKOG s. 14 Al Bærlyngsog s. 15 A2 Blåmose-ei-furusog s. 15 AJ Lavri sog s. 16 A4 Røsslyng-furusog... s. 17 AS Furumyrsog s. 17 B. GRANSKOG OG GRANSKOGSBESLEKTETE SKOGSTYPER s. 18 Bl Blå bær sog s. 2 o B2 Småbregnesog s. 21 B3 Storbregnesog s. 22 B4 Kalsmåurtsog s. 24 BS Småurtsog s. 25 B6 Høystauesog i lavlanet... s. 26 c. FLOMMARKSSKOG OG -KRATT, SUMPSKOG OG -KRATT s. 28 Cl Pil- og vierratt på flommar i lavlanet s. 28 C2 Klåveratt, elveører... s. 29 CJ Viersump i lavlanet s. 29 C4 Gråor-isterviersumpsog..... s. 29 es Fattig granjbjøresumpsog... s. 30 C6 Fattig svartorsumpsog... s. 31 C7 Ri oreswnpsog s. 32 C7a Langstarr-svartorsog..... s. 32 C8 Svartorstra~sog s. 33 D. FATTIG EDELLØVSKOG s. 3 4 Dl Blåbær-eiesog s. 34 D2 Småurt-eiesog s. 35 D3 Smyle-bøesog s. 35 E. RIK EDELLØVSKOG s. 3 6 El Myse-bøesog s. 3 8

6 5 E2 Alm-linesog... s. 38 ES Gråor-heggesog... s. 39 E5a Typis, fris utforming... s. 40 E6 Gråor-as-almesog... s. 40 E7 Varmejær ileløvsog... s. 41 F. KRATT OG SKOGKANTSAMFUNN I LAVLANDET... s. 41 Fl Kontinentale antratt... s. 42 F2 Oseanise vivenel- og bjørnebærratt. 43 F3 Varmejære sogantsamfunn s. 43 L. ANTROPOGEN ENGVEGETASJON... s. 44 Ll Fattig futeng s. 44 L2 Ri futeng s. 4 5 L3 Fattig, veselfutig eng... s. 46 L5 Fattig tørreng s. 4 7 L6 Ri tørreng... s. 48 N. NEDBØRSMYR (OMBROTROF MYR) s. 49 Nl Ombrotrof furumyrsog... s. 50 N2 Rusttorvmosesamfunn... s. 50 NJ Gråmosesamfunn s. 50 NS Fastmatte-nebørsmyr... s. 51 N6 Mymattejløsbunn-nebørsmyr... s. 51 O. FATTIGMYRVEGETASJON s Sogjrattbevost fattigmyr... s Fattig tuevegetasjon.... s Fastmattemyr s Fattig bløtmyr s. 52 P. INTERMEDIÆR MYRKANTVEGETASJON... s. 52 Pl Krattbevost intermeiærmyr... s. 52 P2 Intermeiær fastmattemyr s. 52 P3 Atlantis heimyr s. 52 P6 Intermeiær mymatte... s. 53 P7 Høystarrmyr s. 53 S. VANNKANTVEGETASJON.... s. 53 Sl Tarør-sivassamfunn..... s. 53 S2 Ristarrsump s. 53 S3 Gruntvannseng... s. 54 S4 Evj eblomsamfunn s. 55 S5 Søtgras-piggnoppsamfunn... s. 55 T. VEGETASJON I ÅPENT VANN... s. 55 Tl Tjønngrassamfunn... s. 55 T2 Kransalgesamfunn... s. 5 6 T3 Flyteblaeng s. 56

7 6 T6 Langsu-elveeng s. 58 U. SANDSTRANDVEGETASJON... s. 58 V. TANGVOLLVEGETASJON s. 59 Vl Ettårig tangvoll s. 59 V3 Flerårig gras-urtetangvoll... s. 59 V4 Flibrønsle-samfunn.... s. 60 VS Stranberg s. 60 W. HAVSTRANDENG-VEGETASJON s. 61 Wl Ålegras-unervannseng s. 61 W2 Bravanns-sump og bravanns-eng s. 61 W3 Bravannspøl og -forstran... s. 61 W4 Salturt-saftmele-samfunn... s. 62 W5 Saltgras-grusstran.... s. 62 W6 Nere salteng.... s. 62 W7 Saltsiv-røsvingelstraneng... s. 63 W8 Fjæresivas-starrstraneng... s. 63 W9 Myrlignene stransump og stranmyr s. 64 Y. VEGETASJON PÅ BERG, TØRRBAKKER OG RASMARK s. 64 Yl Kal-, siliat- og bybergspre... s. 64 Y2 Serpentin- og tungmetallvegetasjon s. 65 Y3 Tørrberg og tørrbae s. 66 Y4 Rasmar s. 66 z. TRÅKK OG UGRASVEGETASJON s. 67 II. SJELDNE KARPLANTER I RYGGE... s. 68 A. ARTSUTVALGET s. 6 8 B. BESKRIVELSE AV ARTENES FOREKOMST OG UTBREDELSE s. 68 C. ALFABETISK OVERSIKT- NORSK OG LATIN... s. 108 III. KARTMATERIALET s LITTERATUR A. KARTBLAD-INNDELING AV KOMMUNEN s. 111 B. OVERSIKT OVER PLANTESAMFUNNENE OG FORKLARING TIL ØVRIGE SYMBOLER s. 112 C. VEGETASJONSKARTENE s. 113 SITERT LITTERATUR s. 142

8 l. INNLEDNING 7 A. VEGETASJONSBESKRIVELSE AV RYGGE Rygge ommune var moellommune for Norge verørene et fellesnoris prosjet om verifulle ulturlansap, i ommunen alt "Noris Prosjet" (Noris Ministerrå 1987). Det ble utført mye feltarbei i 'ommunen som en el av ette prosjetet. Mye av ette er publisert, mens anre registreringer enten ie ble fullført eller tatt ut av anre årsaer. "Noris Prosjet" utførte en el vegetasjonsartlegging i ommunen. Arbeiet ble imilerti ie fullført. Det arbeiet som ble utført ble imilerti jøpt av ommunen fra Jor- og sogartleggingsinstituttet på As. Kartleggingen var stefestet til art. Ve samopieringsteni ble artfolien opiert til Ryggeartet. Dette artet ble supplert av mer feltarbei utført av forfatteren som a var miljøvernrågiver i Rygge. Kartet ble senere fargelagt, lipt opp og presenteres i enne rapporten. Fra Jor- og sogartleggingsinstituttet fulgte me en besrivelse av e ulie plantesamfunn. Ve sien av "Enheter for vegetasjonsartlegging i Norge" {Fremsta & Elven 1987), samt egne synspunter og noteringer, anner ette utgangspunt for e respetive vegetasjonsbesrivelser i en foreliggene rapport. Besrivelsen av plantesamfunnene omfatter flere samfunn enn hva som er artfestet i Rygge. Dette er gjort fori rapporten erve an benyttes ve artleggingsarbei ellers i Østfol, samt at sillelinjer mellom samfunnene blir mer forståelige om en mer omfattene oversit foreligger. For å lette lesbarheten for ommunen, er samfunn registrert i Rygge presentert me en større oversrift. Disse samfunnene er i tillegg utmeret me en * i oversiten. B. SJELDNE KARPLANTER I RYGGE Denne elen av rapporten bygger på en rapport laget over sjelne og sårbare arter i Østfol (Båtvi 1992a). Her er et truet ut alle opplysninger me relevans til Rygge ommune. Mange arter an være relativt alminnelige i Østfol, men er sjelne i Rygge. Disse er i en viss utstrening inluert i enne oversiten. Dette synes vitig a en arealforvaltning må tilstrebe å ivareta e spesialiteter som finnes i ommunen. Ansvaret må være størst for e nasjonale sjelenheter som foreommer innenfor ommunegrensen, ernest for e sjelenheter som finnes i Østfolsammenheng, og til sist e som foreommer ansje bare i en restpopulasjon i ommunen,

9 men som anre eler av fylet er mer vanlige. Oversiten poengterer hvilen total- og loal utbreelse e respetive arter har. 8 Vegetasjon og planteliv er staig i enring. For politiere, sasbehanlere og øvrige innbyggere i ommunen an et være nyttig å vise litt av hvile arter som fantes i byga tiligere. Oversiten viser erfor sjelenheter som fantes her før (i historis ti). Publiasjoner om sjelne arter i Rygge, hvor herbariebelegg finnes, hvile personer som har samlet/funnet artene og hvor isse eventuelt er publisert, er inluert i oversiten. Direte sitater fra litteraturen er valgt tatt me selv om et ene sitat an ligne på et anre. Vi får erve en oversit hvor forfatternes eventuelle ulie oppfatninger går fram. Personer som har ommet me irete opplysninger om e utvalgte artene, er også tatt me sammen me atuelt tispunt. Det vil allti være en vureringssa hvile arter som inlueres i en sli oversit og hvile som utelates. Ytterpuntene er lare, men et er et relativt stort antall arter hvor et ulart om e bure vært me eller ie. Jo minre arealet som besrives er, esto større er ofte usierheten. I rapporten behanles 51 arter. For Rygge gjenstår fortsatt mye arbei før en sielig (total) oversit over ommunens botanise forhol foreligger. Dette unerstøttes ve at et staig ble gjort nye goe, botanise funn uner befaringer i forbinelse me sasbehanlingen i ommunen. Så lenge målet ie er å lage en fullstenig floristis oversit i ommunen, må et settes en grense for artene som tas me båe av plass- og tismessige hensyn. Det er lagt hovevet på å få me e artene som har sin øologi i naturlig, lite ulturpåvirete områer. Dette har gått ut over ugrasfloraen. Gamle riftsformer begunstiget mange ugras som i ag er enten borte eller svært sjelne. Ve en oppfølging av et lignene arbei bør isse absolutt tas me a e i mange tilfeller representerer båe sjelne arter og en naturhistorie som er i fer me å bli glemt. Arbeiet vil ganse siert innehole en el feil og mangler av ulie årsaer utover rene tryfeil. Mye av materialet ve våre museer er ie reviert, sli at et her er muligheter for å få feilbestemmelser, etiettombyttinger, samt forelete artsoppfatninger. Viere vil unøyatigheter lett følge me muntlige meelelser som mange opplysninger er basert på. I tillegg er et sannsynlig at et finnes atuell litteratur og tilgjengelige opplysninger som har unngått min oppmersomhet. Disse får bli me ve en senere revisjon.

10 C. TAKKSIGELSER 9 Det er et særeles tirevene arbei båe i felt, sø i litteraturen og ve våre botanise museer, innsamling av ata fra en ree personer samt tilrettelegge opplysningene sli e foreligger enne rapport. Flere personer har vært i nvolvert i arbeiet, personer som har hjulpet til me pratise ting, støttet prosjetet øonomis eller gitt annen vitig oppmuntring unerveis. De fleste personer nevnes ie ve navn i enne sammenheng, men enelte bør taes særsilt. Fra Jor- og sogartleggingsinstituttet på As rettes en særlig ta til Olav Balle som velvillig har tilrettelagt opplysninger om vegetasjonsartleggingen foretatt som en forlengelse av "Noris Prosjet". En ta også til Rygge ommune som jøpte ette arbeiet samt stilte plass til råighet, via "Arbei for tryg-miler", til fargelegging av art og elvis sriving av manusript. I forbinelse me etterarbeiet rettes en stor ta til Laila Ellingsen, Rygge, for got utført arbei me fargeleggingen av e ulie plantesamfunn. En stor ta fortjener også Lisbeth Hansen, Rygge, og Marita Aaresjol, Tomb jorbrussole, Råe, for elvis hjelp me srivingen av manusriptet. Registreringer av sjelne arter er et arbei som mange personer er involvert i. Verifulle opplysninger er mottatt båe fra fagfol som amatører. I artsoversiten er mange navn nyttet til e respetive opplysninger e har biratt me. Tanemmeligheten er stor overfor alle isse. Uten eres mevirning har ie rapporten blitt et en er. Enelig bør Fylesmannens miljøvernaveling i Østfol taes for øonomis bistan mht trying av rapporten. Det meste av min innsats ve enne rapporten er utført på fritia ve sien av hel stilling i arbeislivet. Arbeiet er tirevene pga e mange etaljer, og slit arbei er oftest mer tirevene enn en innser ve arbeiets oppstart. Det er erfor naturlig å tae familien, min one Torunn og barna Øyvin, Marit og Jørgen for stor tålmoighet båe i felt, hvor e av og til har vært me, og for et tirevene etterarbeiet. Blåveis

11 2. RESULTATDEL 10 I. VEGETASJONSSAMFUNN I RYGGE Oversiten bygger på Fremsta & Elven (1987), men er noe moifisert etter Olav Balle og H.P.Kristoffersen som utførte mye av feltarbeiet i Rygge. Det har vært nøvenig å tilpasse enelte samfunnsbesrivelser særsilt for Rygge. Det er til en viss gra forsøt å "oversette" samfunnene og eres tilhørene besrivelse til bomål. Enelte utraisjonelle betegnelser an a oppstå. Her er for esempel "høgstaue" alt "høystaue" og "lågurt" er blitt til "småurt". Betegnelsen "gras" isteet for 11 gress 11 er imilerti beholt, lielees allment asepterte navn på arter som "tjønngras"og "vitrull". Besrivelsene er ortfattet og ofte holt i summaris stil. I fremstillingen er et lagt hovevet på e samfunnene som er arateristise i Rygge. Enheter artlagt i Rygge er meret me i oversiten og gitt større oversrift i testen. Latinse navn følger e respetive arter som omtales. For arplanter følger nomenlaturen Lis nors-svense flora (Li 1974). For moser følges Frisvoll et al. (1984), og for lav følges Krogh et al. (1980). Det an synes overfløig å gjenta latinse navn ve hver omtale av en art/slet, men et gjør e latinse navnene lett-tilgjengelige og mer "allmenne". En liste me samtlige arter inlusive eres latinse navn unne vært et alternativ. Plantesosiologien har også et hierari logis bygget opp me latinse betegnelser (jfr. Elven & Fremsta 1987). Disse er ie inluert i enne rapporten. Hvert vegetasjons-samfunn er innelt i ulie utforminger/ typer, og for Rygges veommene er to slie typer (C7a, ESa) nevnt spesielt. Det er i tillegg tatt me besrivelser av enelte vegetasjonssamfunn som ie er påvist irete i ommunen, men som grenser opp til e steegne. Perifere samfunn som tilhører fjellet, på Vestlanet eller norpå, er utelatt båe fra oversiten og fra besrivelsene. For nærmere besrivelse av isse, henvises til Fremsta & Elven (1987). Vegetasjonen gjennomgår staig en susesjon mot et limas. Egentlige limassamfunn finnes ie i Rygge. Slie sal i prinsippet være urørte (gis naturlig utviling uten ulturell påvirning) i minst 300 år - ofte lenger. På lansien annes e elste limassamfunn i Norge av ursog beståene av furu. Som vegetasjonsamfunn er sogen også vitig i Rygge a en er mest stabil (tar lang ti før susesjonen blir merbart enret). Sogssamfunnene er erfor viet mest oppmersomhet i en følgene besrivelse. Sogen legger også beslag på et største arealet utenfor et som er nebyggetfoppyret i ommunen.

12 A. OVERSIKT OVER KARTLEGGINGSENHETENE 11 A. FATTIG FURU- OG BJØRKESKOG * * Al A2 AJ A4 AS Bærlyngsog Blåmose-ei-furusog Lavri sog Røsslyng-furusog Furumyrsog. B. GRANSKOG OG GRANSKOGSBESLEKTETE SKOGSTYPER * * Bl B2 BJ B4 B5 B6 Blåbærsog Småbregnesog Storbregnesog Kalsmåurtsog Småurtsog Høystauesog i lavlanet C. FLOMMARKSSKOG OG -KRATT, SUMPSKOG OG -KRATT * * * Cl C2 C3 C4 es C6 C7 es C7a D. FATTIG EDELLØVSKOG Pil- og vierratt på flommar i lavlanet Klåveratt, elveører Viersump i lavlanet Gråor-isterviersumpsog Fattig gran/bjøresumpsog Fattig svartorsumpsog Ri oresumpsog Langstarr-svartorsog Svartorstransog * Dl Blåbær-eiesog Små urt-eiesog Smyle-bøesog (ie gitt egen farge på art) E. RIK EDELLØVSKOG * El E2 ES EG E7 E5a Myse-bøesog Alm-linesog Gråor-heggesog Typis, fris utforming Gråor-as-almesog Varmejær ileløvsog F. KRATT OG SKOGKANTSAMFUNN I LAVLANDET * Fl F2 FJ Kontinentale antratt Oseanise vivenel- og bjørnebærratt Varmejære sogantsamfunn G. HØYSTAUDESAMFUNN I FJELLET OG FJELLNÆRE/FJELL LIGNENDE OMRiDER

13 12 H. SNØSKYENDE SAMFUNN Pi MER ELLER MINDRE STABIL JORD I FJELLET J. OLIGOTROFE, SNØDEKKEKREVENDE HEISAMFUNN Pi STABIL MARK K. SNØLEIESAKFUNN L. ANTROPOGEN ENGVEGETASJON * M. N. L l Fattig futeng L2 Ri futeng LJ Fattig, vesel futig eng L5 Fattig tørreng L6 Ri tørreng ANTROPOGEN LYNG- OG GRASHEI NEDBØRSMYR ( OMBROTROF MYR) * o. * Nl N2 N3 N5 N6 FATTIGMYRVEGETASJON Ombrotrof furumyrsog Rusttorvmosesamfunn Gråmosesamfunn Fastmatte-nebørsmyr Mymattefløsbunn-nebørsmyr Sogjrattbevost fattigmyr Fattig tuevegetasjon Fastmattemyr Fattig bløtmyr P. INTERMEDIÆR MYRKANTVEGETASJON * * Pl P2 PJ P6 P7 Q. RIKE MYRSAMFUNN R. KILDESAMFUNN S. VANNKANTVEGETASJON Krattbevost intermeiærmyr Intermeiær fastmattemyr Atlantis heimyr Intermeiær mymatte Høystarrmyr * Sl S2 S3 S4 S5 Tarør-sivassamfunn Ristarrsump Gruntvanns eng Evjeblomsamfunn søtgras-piggnoppsamfunn T. VEGETASJON I ipent VANN

14 * Tl T2 T3 T6 13 Tjønngrassamfunn Kransalgesamfunn Flyteblaeng Langsu-elveeng U. SANDSTRANDVEGETASJON * u (ie nærmere spesifisert) V. TANGVOLLVEGETASJON * * V l V3 V4 VS Ettårig tangvoll Flerårig gras-urtetangvoll Flibrønsle-samfunn stranberg W. BAVSTRANDENG-VEGETASJON * * * Wl W2 W3 W4 W5 W6 W7 W8 W9 Ålegras-unervannseng Bravanns-sump og bravanns-eng Bravannspøl og -forstran Salturt-saftmele-samfunn Saltgras-grusstran Nere salteng Saltsiv-røsvingelstraneng Fjæresivas-starrstraneng Myrlignene stransump og stranmyr Y. VEGETASJON Pl BERG, TØRRBAKKER OG RASMARK * Yl Y2 Y3 Y4 Kal-, siliat- og bybergspre Serpentin- og tungmetallvegetasjon Tørrberg og tørrbae Ras mar z. TRiKK OG UGRASVEGETASJON Maiblom

15 14 B. BESKRIVELSE AV VEGETASJONSSAMFUNNENE I et følgene er et lagt vet på en generell besrivelse av e respetive samfunn. Særlig sogsamfunnene er ofret mye omtale a e er ominerene og betyningsfulle båe som limassamfunn og i en øonomis sammenheng. I tillegg er et tatt me særsilte opplysninger tilpasset Rygge er et har vært naturlig. Det største arealet av sogeene områer i Rygge ees av gransog av typen blåbærsog (Bl) og småurtsog (B5). På grunnlente områer er berget ofte synes i agen ominerer furusogen av typen bærlyngsog (Al) og lavri sog (AJ). Mellom e typise utformingene anner sogen ofte overgangsformer på grunn av ulturpåvirning (hogst, planting og beite), ogjeller er e grenser opp mot hveranre. Det er i oversiten ie angitt hvor slie overgangsformer er mest påfallene. A. FATTIG FURU- OG BJØRKESKOG Denne gruppen sogsamfunn inneholer våre fattigste (oligotrofe) soger. Vanligvis er et furusog. Bjøra overtar er furua av limatise grunner ie larer seg (mot fjellet og lengst i nor). I gjengroingsfaser er bjøra også viti g. Gran an inngå, men a som sentvosene inivier i et unersjit. Disse sogsamfunnene har alri noe unersjit av betyning. Det er lysåpne soger hvor lyng, lav og matteannene moser preger sogbunnen. A-serien inneholer alt fra et tørreste sogsamfunn på grunnlent mar til furusog på oligotrof torv. Ster sur råhumus (surere enn ph = J,8). Serien an eles inn i fire hovegrupper: - Sørøstlig furusog (besletet me sogssamfunn lenger sør og øst i Europa) (Al og A2) - De tørre lav-sogene i boreal sone (AJ) - De mer humie røsslyng-sogene i boreal sone (A4) - Furumyrsogene (A5) Furusog-seriens sillearter mot gransog-serien (B): Furu Fjellreling Bloebær Grå reinlav Lys reinlav Sogsyl Tratlav Sog beger Kvitrull Islans lav Grønnever Filtsig (Pinus sylvestris) (Empetrum hermaphroitum) (Vaccinium uliginosum) (Claonia rangiferina) (C. arbuscula) (C. cornuta) (C. crispata) (C. gracilis ssp. ilatata) (C. stellaris) (Cetraria islanica) (Peltigera aphtosa) (Dicranum rugosum)

16 Al Kjempesig Bergsig Furutorvmose BÆRLYNGSKOG 15 (D. robustrum) (D. fuscescens) (Sphagnum nemorum) Jevn, rettstammet furusog eller barblaningssog, eventuelt me gran (Picea abies) i et unersjit. Kan også foromme i ren gransog. Tyttebær (Vaccinium vitis-iaea) og blåbær (V. myrtillus) ominerer i feltsjitet. Tett bunnsjit me etasjemose (Hylocomium splenens), furumose (Pleurozium schreberi), sigmoser (Dicranum spp.) og reinlav (Claonia spp.). Samfunnet representerer overgangen mellom lavfurusogen (AJ) og blåbærgransogen (Bl), båe me hensyn på marfutighet og næring. En vitig sogtype i innlanstrøene på Østlanet, særlig på grusrie breelv- og moreneavsetningene i e store alførene. I områene som ligger uner marin grense vil en av geologise grunner være sjelen å treffe annet enn som overgangsoner på reativt grunnlent mar er lavjrøsslyngfurusog glir over til blåbærgransog. Primært en lavlans-sog, men i tørre områer an en gå opp i 750 moh i sørvente alsier, Vestlanet (inre og mitre fjorstrø) og Trønelag. Jorsmonn: Posolert jor, vanligvis me et ganse tynt råhumus-sjit. Bonitet miels til unntasvis høy. Det finnes flere regionlimatise utforminger hvor en typise, ontinentale utformingen utmerer seg bl.a. me høy ening av tyttebær (Vaccinium vitis-iaea). Langt nor i sørøst-norge fins en estrem, tørr variant me reling (Empetrum spp.) og sauesvingel (Festuca ovina). I humie områer (åstrater østpå, mitfjors vestpå, Trønelag) får vi en blåbærri utforming som også har et større innslag av gransogsarter, f.es. linnea (Linnaea borealis) og blansig (Dicranum majus). Uner artlegging vil et i noen strø av lanet trolig være atuelt å sille mellom en typis, tørr enhet (Ala) og en humi enhet (Alb). Sillearter mot annen fastmarsfurusog (AJ, A4): Etasjemose (Hylocomium splenes) Knerot (Gooyera repens) Sogjamne (Lycopoium complanatum) Furuvintergrønn (Pyrola chlorantha) Bergsig (variant) (Dicranum fuscescens var. flexicaule) A2 BLiMOSE-EIK-FURUSKOG En ei-innblanet furusog som viarierer for bærlyngfurusogen i eie-sogregionen. Stort sett nyttet t i l

17 16 grunnlent mar ettersom areal me grovavsetning er blitt oupert av anre sogsamfunn (eiesog). Kyststrøene fra Ytre Oslofjor til Rogalan (Ytre Horalan?). Bonitet miels til lav. Denne sogtypen silles ut som egen enhet fori en er så spesiell at et er vanselig å slå en sammen me Al. Al og A2 vil også foreomme ve sien av hveranre i visse områer. Sillearter er blåmose-furusogen møter annen furusog lenger inn i lanet (Al, A3) og i åsene (A4): A3 Blåmose Vinterei LA VRIK SKOG (Leucobryum glaucum) (Quercus petraea) svært sentvosene, tørr furusog hvor sogmara er ominert av reinlavarter (Claonia spp.) og er reling (Empetrum spp.) og sigmoser (Dicranum spp. ) er vitige meominanter. Røsslyng (Calluna vulgaris) er vanlig ominant på grunnlene og i ungsog. Vårt tørreste sogsamfunn, nyttet til san- og grusavsetninger eller til grunnlent, got renert mar (fjellrygger, nauser). I tørre strø vil ette være vanlig sogtype på et mest tøreutsatte isbre- og breelvavsetningene. Utformingen på grunnlent mar vil være vanlig over store eler av lanet unntatt i e mest humie strø, hvor gråmose-røsslyng-furusog viarierer på tilsvarene mar. Primært er ette også en lavlanssog, men i e tørreste strø (Nor-Gubransal og Nor-Østeral) går en helt opp i fjellsogen som en lav-reling-fjellbjøresog. Østlanet fra inre Ager til N-Østeral (Røros), Vestlanets innerste fjorstrø, inre Troms og Finnmar. Jorsmonn: Relativt tynn råhumus over et posolert sjit. Estremt alfattig. Fleer me bart fjell vanlig er enheten voser på grunnlene. Bonitet lav til svært lav. Regionale utforminger finner vi i vinutsatte strø (ystnære områer) hvor snøen lett blåser ve fra nauser og rygger. I snøfattige regioner (Ottaalen) finner vi en utforming me mye sauesvingel (Festuca ovina). I inre Troms og Finnmar voser en egen norlig sogstype me bl.a. finnmarsrørvein (Calamagrostis lapponica). Uneraveling av A3: I visse områer vil et være atuelt å sille mellom sanjorsformen og grunlentformen. Det er ingen lare floristise forsjeller mellom em, men fysiognomis er e svært ulie, og på grunnlene vil et nesten allti inngå fleer me røsslyngominans ogfeller furumyrsog i tilnyttning til steinbrønner. Sillearter for A3 mot alle anre fastmarsfurusoger (Al, A2, A4):

18 Melbær (Arctostaphylos uva-ursi) snau vaniljerot (Monotropa hypopitys) Kjempesig Rabbesig (Dicranum robustum) (D. spurium) Aurniemose (Pohlia nutans) Fjellreinlav (Claonia mitis) Kvitrull (C. stellaris) Lys reinlav (C. arbuscula) Grå reinlav (C. rangiferina) 17 Tilleggs- jsillearter mot Al alene: Fjellreling Bae frynse Bergfauslav {Empetrum hermaphroitum) (Ptiliium ciliare) (Claonia eformis) Tilleggs- jsilleart mot A4 alene: Filtsig (Dicranum rugosum) A4 RØSSLYNG-FURUSKOG En humi preget furusog som viarierer for lav-furusogen i nebørrie områer. Glissen, ujevn furusog me noe bjør (Betula pubescens). I visse snørie områer an en påtreffes som ren gransog (små "sjørtegraner"). Vanlig bjøresogstype i subalpin (ofte alt "reling-bjøresog 11 ). Ofte einer (Juniperus communis) og raggete smågran {Picea abies) spret omring. I fjellsogen vergbjør (Betula nana) i åpne partier. Røsslyng (Calluna vulgaris), reling {Empetrum spp.) og bloebær (Vaccinium uliginosum) ominerer feltsjitet. I ystsogen an blåtopp (Molinia caerulea) omme inn som coominant. Tett, gyngene mosematte. Svært vanlig sogstype i åstratene og fjellsogene i Sør Norge. Osloområet over ca 350 moh. I fjellsogsbeltet er no ette en vanligste sogstypen. over soggrensen glir en over i ei blåbær-blålynghei me ratt av einer (Juniperus communis) og vergbjør {Betula nana). I ystlima-påviree områer fra Vest-Ager til Finnmar er en ominerene sogstype på oligotrof fastmar. Jorsmonn: Tju, gyngene, torvatig råhumus over et tyelig posolert sjit. svært alfattig. Oftest lavbonitet, men i ysttratene også miels. Det finnes flere regionale utforminger me arateristise sillearter, men a ingen er typis utvilet i Rygge, utelates en nærmere besrivelse. AS FURUMYRSKOG Åpen, sentvosene sog me forrøplet furu på torvmar. Et sparsomt unersjit av myrbjør og småfuru. Feltsjitet helt ominert av vergbuser. Tett matte av moser og lav.

19 18 Karateristis for furumyrsogen er en jevne blaningen av arter fra nebørsmyr og arter fra fastmars-furusogene. Dette er en svært utbret torvmarssog i alle furusogsområer. Ofte finner vi en runt ystrofe sogstjern (innenfor et hvitmyr-belte) eller som en antsone runt nebørsmyrer. Furumyrsogen finnes over hele lanet, fra lavlanet og opp til grensen mot fjellsogen (i subalpin sone vil et ie være sielig tresetting på slie areal). Jorsmonn: En ombrotrof eller svat minerotrof torv. Bonitet lav til svært lav (impeiment). Furumyrsogen har flere regionale utforminger me sine respetive utforminger, men ingen er egentlig utvilet i Rygge. B. GRANSKOG OG GRANSKOGSBESLEKTETE SKOGSTYPER På mesotrof og eutrof mar vil gransogen eller gransogbesletete sogsamfunn være vår normale limasvegetasjon. I e lanseler og høyerag er grana av innvanrings-historise eller limatise grunner mangler, er e samme nisjene oftest oupert av viarierene bjøresogstyper. Unnta er e områene som ha så gunstig lima at eelløvsogen blir onurranseytig (se D- og E serien). I B-serien har vi også inluert alfurusogene. Her er småurtbjøresogen og høystaue-bjøresogen i subalpin sone blitt ført til G-serien ettersom e rent sosiologis har tilnytning til engsamfunn. B-serien an eles inn i tre hovegrupper: - Blåbær- og bregneominerte soger (Bl-B3). - Småurt- og høystaueominerte soger (B4-B6). - Mesotrof sumpsog (B7). Denne gis ie nærmere omtale her. Følgene arter brues for å sille e fattigste gransogsenhetene fra nærliggene furusogssamfunn (f.es. Bl mot Al eller A3): Gran (Picea abies) Hårfrytle (Luzula pilosa) Stri råefot (Lycopoium annotinum) Maiblom (Maianthemuum bifolium) Nievintergrønn (Orthilia secuna) Sogstjerne (Trientalis europaea) Prathinnemose (Plagiochila major) Sauetelg (Dryopteris assimilis) Fjærmose Syggehusmose (Ptilium crista-castrensis) (Hylocomium umbratum)

20 19 Kystbjørnemose (Polytrichum formosum) (Linnea Blansig (Linnaea borealis) (Dicranum majus) småtvebla {Listera corata) Bjønnam (Blechnum spicant) Srubb-bær (Cornus suecica) Kystjamnemose (Plagiothecium unulatum) Kråeransemose (Rhytiaiaelphus loreus)) Artene i parantes er svae gransogsarter som også an foreomme i humie utforminger av furusogsenheter. I noen tilfeller an en omme bort i bestan som er så rie at et an være tvil om et er gran-innblanet eelløvsog eller gransog me eelløvsogsinnslag. Foreomst av arter som furumose {Pleurozium schreberi), etasjemose (Hylocomium splenens), storransemose (Rhytiiaelphus triquetrus), prathinnemose {Plagiochila major), sogstjerne (Trientalis europaea) og legeveronia (Veronica officinalis) vil tree mot B-serien. Uner E-serien finnes en liste over arter som treer motsatt vei. B1-B3 BLlBÆR OG BREGNESKOGER Mielsrie, humie sogstyper hvor feltsjitet er ominert av blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitisiaea), smyle (Deschampsia flexuosa) og/eller små og store bregner. Velutvilet mosesjit. Torvmosematter, typis grantorvmose (Sphagnum girgensohnii), lyngtorvmose (S. quinquefarium). I enne gruppen finner vi e sogsamfunn som eer størst areal i vårt lan. Utbret fra Ager til Finnmar, fra lavlanet til soggrensen. Jorsmonn: Råhumus, surere enn ph=4,5, posolert. Humusmatta, me lyng og moser, eer oftest over ujevnheter i grunnen, som stein og gamle stubber. På Østlanet framtrer enhetene i enne gruppen me tre høyelagsutforminger som et an være atuelt å sille uner artlegging: - Lavlansog me bl.a. hengebjør {Betula verrucosa), bråtestarr (Carex pilulifera), einstape (Pteriium aquilinum) og sogfagermose (Plagiomnium affine). - Åssog me bl.a. gåsesjeggmose (Barbilophozia lycopoioies), stri råefot (Lycopoium annotinum), nievintergrønn (Orthilia secuna), småtvebla (Listera corata) og råeransmose (Rhytiiaelphus loreus). - Fjellbjøresog.

21 20 Langs ysten vil trolig e to første utformingene smelte sammen sli at vi får en lavlanssog og en fjellsog. I ystbjøresogene på ytre Vestlanet har et noen steer også vist seg å være vanselig å sille ut en egen fjellsogssone. Arter som siller blåbær- og bregnesogene (Bl-B3) mot småurtog høystauesogene (B4-B6): Sauetelg Gåsesjeggmose Syggehusmose Lyngtorvmose Kystbjørnernose Buttfli Fjærransemose (Dryopteris assimilis) (Barbilophozia lycopoioies) (Hylocomium umbratum) (Sphagnum quinquefarium) (Polytrichum formosum) (Obtusifolium obtusum) (Rhytiiaelphus calvescens) I oseanise og suboseanise strø essuten: Bjønnam (Blechnum spicant) Srubb-bær (Cornus suecica} Kråeransemose (Rhytiiaelphus loreus) Kystjamnemose Furustylte (Plagiotheciurn unulatum) (Bazzania trilobata) Det er også en stor gruppe arter som siller motsatt vei (se uner samlebesrivelsen for B4-B6). Bl o BLABÆRSKOG Artsfattig gransog, bjøresog eller furusog på mager morenejor eller anre næringsfattige seiment er jorvannstilgangen er bra. Grana er smalronet og vistete langt ne på stammen. Sogsbunnen er ominert av blåbær (Vaccinium myrtillus), tyttebær (Vaccinium vitis-iaea), smyle (Deschampsia flexuosa), furumose (Pleurozium schreberi) og etasjehusmose (Hylocomium splenens). På lysåpne steer i gransogene, og særlig på hogstflater, an smyle (Deschampsia flexuosa) ominere helt og bl.a. forhi nre naturlig granforyngelse. Et visst innslag av arter fra furusogene (Aserien) er vanlig i Bl, f.es. furu (Pinus sylvestris) og filtsig (Dicranum rugosum). Ut mot ysten an enheten være furu-ominert (blåbær-furusog), me et bussjit av einer (Juniperus communis), og me reling (Empetrum spp.). Dette er en enhet som lart e~er størst areal i Norge. Finnes i et meste av lanet, fra lavlanet til soggrensen. I eiesogsområet er nisjen oftest oupert av blåbær-eiesog (Dl). Jorsmonn: Råhumus, surere enn ph=4,0, posolert. Bonitet fra lav til miels. Sogstypen har mange regionale utforminger etter oseanitet, humiitet og høyelag. Det er liten grunn til å gå nærmere inn på isse typene for Rygges veommene.

22 Ve sien av isse utformingene vil en unne ele opp Bl i eafise unerenheter, f.es. i lavlanet i Oslo-områet an et silles mellom: 21 -Bla Tørr blåbærgransog me ei (Quercus robur), linnea (Linnea borealis), einstape (Pteriium aquilinum) og filtsig (Dicranum rugosum). (Nisje-overlapp me Al, bærlyng-barblaningssog) - Blb Fris blåbærgransog me prathinnemose (Plagiochila asplenioies). Arter som siller blåbærsog (Bl) mot småbregnesog (B2) og storbregnesog (BJ): Stormarimjelle (Melampyrum sylvaticum) Feltsig (Dicranum rugosum) Bergsig (Dicranurn fuscescens) B2 SMÅBREGNESKOG Fris gran- og bjøresog i sommerjølige og nebørrie områer, særlig i balier og møre aler. Næringsmessig står en i samme nisje som lavurtsogen (B5). Blåbær (Vaccinium myrtillus), smyle (Deschampsia flexuosa), etasjehusmose (Hylocomium splenens) og furumose (Pleurozium schreberi) ominerer mara. Utenom fugletelg (Gymnocarpium ryopteris), an innslaget av anre "småbregner" også være betyelig, sauetelg (Dryopteris assimilis), hengeving (Thelypteris phegopteris) og i yststrø smørtelg (Thelypteris limbosperma). Senvår-aspet me hvitveis (Anemone nemorosa). Smyle (Deschampsia flexuosa) og ofte sogrørvein (Calamagrostis purpurea) som snauflateominanter. Me øene humiitet (opp i åsene østpå, ut mot ysten) øer en arealmessige betyning av enheten. Den får en viere nisje, og fortrenger elvis Bl på mesotrof mar. Jorsmonn: Goartet råhumus, ph=4,0 - miels (til høy). 4,5, posolert. Bonitet Arter som siller småbregnesogen (B2) mot blåbærsogen (Bl): Hvitveis (Anemone nemorosa) Hengeving (Thelypteris phegopteris) Sprielunmose (Brachytecium reflexum) Syggehusmose (Hylocomium umbratum) (Gjøesyre (Oxalis acetosella) Bjønnam (Blechnum spicant) Engvein (Agrostis tenuis) Fugletelg (Gymnocarpium ryopteris)) Artene i parentes svees i e mest humie strø. Sillearter mot storbregnesog (B3). Ingen positive sillearter her. I oseanise strø er forøvrig sillet mellom småbregnesogen (B2) og storbregnsogen (B3) ennå ulart.

23 Sillearter mot småurtsogen (BS): Se uner felles besrivelsen for Bl-B3. B3 STORBREGNESKOG 22 Høypoutiv gran- eller bjøresog på våt og næringsri, men ie spesielt alpreget mar. Sogbunnen er vanligvis ominert av store bregner, først og fremst sogburne (Athyrium filix-femina), men også sauetelg (Dryopteris assimilis), fjellburne (Athyrium istentiifolium) og i yststrø smørtelg (Thelypteris limbosperma). Høye stauer an ha betyelig ening: Mjøurt (Filipenula ulmaria), turt (Lactuca alpina), tyrihjelm (Aconitum septentrionale), sogstorenebb (Geranium sylvaticum), sumphauesjegg (Crepis paluosa) og sogstjerneblom (Stellaria nemorum). Et unersjit av småbregner, gjøesyre (Oxalis acetosella) og hvitveis (Anemone nemorosa). Innslaget av lyng og husmoser er betyelig reusert i forhol til Bl og B2. I hogstflater i gransog får vi rast oppslag av løvtrærj bjør (Betula pubescens) og gråor (Alnus incana), og i lavlanet også as (Fraxinus excelsior). Storbregnesogen er først og fremst nyttet til balier me sigevannspåviret jor og t i l beerag er grunnvannstanen er onstant høy. Ganse vanlig enhet i åstratene østafjells, i fjellbjøresogen og i ystbjøresogene fra Vest-Ager til Finnmar. På Sørøstlanet finner vi også en lavlansform nyttet til flat, litt vannsy leirjorsmar. Jorsmonn: Svat posolert brunjor, ph oftest mellom 4,5 og s,o. I leirjorsvarianten; gleyjor. Bonitet høy. På leirjorsvarianten er tilvesten ofte reusert på grunn av vinfall. Regionale utforminger: Om høyelagsutformingene, se uner samlebesrivelsen for gruppen Bl-B3. Den østnorse åssogs- og fjellsogsformen av enheten er særlig araterisert av at en er høystaueri (turt, tyrihjelm, sogstornebb, sumphauesjegg, engsoleie (Ranunculus acris)). Leirjorsvarianten i Oslo-områet er araterisert av å innehole mye sneller (Equisetum sylvaticum og E. pratense), brotelg (Dryopteris spinulosa) og hasselmolmose (Eurhynchium zetterstetii). Kystbjøresogene er gjerne bregnerie (bl.a. mye smørtelg) og fattige på høystauer. En må også regne me at en finner bregneløse utforminger av enheten i e områer hvor frostforholene er sli at enne plantegruppen ie an lare seg (Nor-Østeral, Finnmar). Det finnes flere uneravelinger av storbregnesogene uten at behovet for oppeling synes særlig pårevet a oppelingen oftest har mange mellomformer. I Oslo-områet har vi en ulturbetinget utforming av storbregnesogen som har utvilet seg på grøftet torvmar, helst B7-mar, me sillearter som sogsalat (Lactuca muralis), vassarve (Stellaria meia) og as (Fraxinus excelsior).

24 Sillearter for storbregnesog (BJ) mot småbregnesog (B2): 23 Sogburne (Athyrium filix-femina) Mysegras (Milium effusum) sølvbune (Deschampsia caespitosa) Sogstjerneblom (Stellaria nemorum) Firbla (Paris quarifolia) Lunveimose (Cirriphyllum piliferum) Sillearter mot høystauesog (B6): Sauetelg (Dryopteris assimilis) Syggehusmose (Hylocomium umbratum) Kystbjørnemose (Polytrichum formosum) B4-B6 SMÅURT- OG HØYSTAODESKOGER Varmejære gransogs-, bjøresogs- og furusogssamfunn på næringsri, ofte alri jor. Sogbunnen an være båe lyngominert og gras- og urte-ominert. I enne gruppen finner vi e fleste barsogsenhetene som an oppfattes som viarierene for eelløvsogssamfunnene (D-og E-serien). Derfor er et arateristis at artsinventaret er en blaning av barsogsarter og eelløvsogsarter. småurt- og høystauesoger tilhørene B4-B6 finner vi over hele lanet. Småurtsogene (inl. alfurusogene) er først og fremst utbret i lavlanet, høystauesogene i høyereliggene områer (overtar for høystauerie eelløvsoger). Småurt- og høystauerie fjellbjøresoger blir av plantesosiologise grunner helst ført til G-serien. En sal ie allti vente at areal me alberg-unerlag gir grobunn for ri sog. I humie områer, f.es. i Oslomara, an et på flat eller opplent mar ha byg seg opp ei råhumusmatte er et i ag står fattig sog, helst blåbærgransog (Bl). Lågurt- og høgstauesogene (B4-B6) silles mot blåbær og bregnesogene på en lang ree næringsrevene ogjeller varmerevene arter: Teiebær Sogsveve Småmarimjelle Snerprørvein (Rubus saxatilis) (Hieracium sylvaticum ssp.) (Melampyrum syvaticum) (Calamagrostis aruninacea) (SØlanet) (Carex igitata) (Melica nutans) (Viola riviniana) (Fragaria vesca) (Conopoium majus) (ytre Vestlanet) (Hepatica nobilis) (Moneses uniflora) Fingerstarr Hengeas Sogfiol Jorbær Jornøtt Blåveis Olavsstae Legevintergrønn (Pyrola rotunifolia)

25 Ormetelg Lifagermose 24 (Dryopteris filix-mas) (Mnium spinosum) * Knollertenapp (Lathyrus montanus) * Bleistarr (Carex pallescens) * Legeveronia (Veronica officinalis) * Tvesjeggveronia (Veronica chamaerys) * Firantperium (Hypericum maculatum) (Storransemose (Rhytiiaelphus triquetrus) Hassel (Corylus avellana)) Arter meret * er typise for ulturpåvirete utforminger. Artene i parantes svees som sillearter i oseanise områer. B4 o KALKSMAURTSKOG Et uvanlig sogsamfunn me furu- eller barlinsog som har utvilet seg på grunnlent alforvitringsjor. Grana er ofte fjernet ve tynning. Eelløvtre an også foreomme: Ei (Quercus spp.), lin (Tilia corata) og as (Fraxinus excelsior). I Nor-Norge er bjør (Betula pubescens) vitig treslag i enheten. Plantene i sogbunnen blir en arateristis blaning av tørestere arter som vi jenner fra fattige furusoger (A-serien) ; røsslyng (Calluna vulgaris), sauesvingel (Festuca ovina), melbær (Arctostaphylos uva-ursi) og tyttebær (Vaccinium vitis-iaea), og næringsrevene til els alrevene arter, slie som nevnt uner samlebesrivelsen for gruppen B4-B6. Stort innslag av liljeonvall (Convallaria majalis) er typis. I svært åpne bestan vil vi også få inn arter som vi helst forbiner me soganter (se F-serien), altørrenger og altørrbaer (se L-og Y-serien), bl.a. blostornebb (Geranium sanguineum), bergrørvein (Calamagrostis epigeios), ung (Origanum vulgare), flegrisøre (Hypochoeris maculata), antonvall (Polygonatum ooratum), sogløver (Trifolium meium), gjelarve (Pimpinella saxifraga) og baemynte (Satureja acinos). I slie bestan vil et gjerne være et bussjit me nyperoser (Rosa spp.), berberis (Berberis vulgaris), vergmispel (Cotoneaster integerrimus), og einer (Juniperus communis). Uner artlegging an et erfor oppstå problemer me å sillle mellom B4 og svat tresatte enheter i e anre seriene (se uner). Kalfurusogene er vanligvis bunet til lavlanet, men i tørre strø an enheten gå opp til grensen mot fjellsogen. Hoveområet for alfurusog i 'Norge er ambrosilurområet i Oslofeltet (fra Langesun i sør til Mjøsa-områet i nor). Men enheten finnes også flevis runt i alle lanseler. Jorsmonn: Fra grunn forvitringsjor til humusri moljor, ph an ha verier fra 5,5 til 7,0. Bonitet fra impeiment til miels. Karateristise regionale utforminger finnes i oseanise strø og i Nor- Norge. Sogant- og tørreng-elementer er typise for

26 25 en sørøst-norse utformingen. Sillearter for alfurusogen (B4) mot småurtsogen (B5): Einer Sauesvingel Røflangre Hvitmaure (Juniperus communis) (Festuca ovina) (Epipactis atrorubens) (Galium boreale) Sille for alfurusog (B4) mot sogantsamfunn og altørrenger an by på problemer på srinn aljor ut fra lare plantesosiologise retningslinjer. Først og fremst må en vel reve sielig tresetting på arealet. Viere må en ha et rimelig innslag av typise sogsarter som: Liljeonvall Hengeas (Covallaria majalis) (Melica nutans) Fingerstarr (Carex igitata) Blåveis (Hepatica nobilis) Gullris (Soliago virgaurea) Smyle (Deschampsia flexuosa) Nievintergrønn (Orthilia secuna) Linnea (Linnaea boralis) Blåbær (Vaccinium myrtillus) Tyttebær (Vaccinum vitis-iaea) Tilsvarene vil en i e norlige bjøresogsutformingene unne få problemer me å sille mot alri fjellhei (H-serien). Her må også mengeforholet mellom sog- og engplanter avgjøre tilnytningen. B5 SMÅURTSKOG Artsri og høyproutiv gransog på alri mar eller på solvent mar er næringsomsetningen er ras. I sin vanligste utforming er småurtsogen blåbær-ominert, me småurtiniatorene spret hist og her i lyngen. De rieste utformingene er erimot engpreget og viser lart sletsap me eelløvsogen av typen E2 eller 02. Våraspet me hvitveis (Anemone nemorosa). Got eene mosesjit me etasjehusmose (Hylocorniurn splenens), furumose (Pleurozium schreberi) og storransemose (Rhytiiaelphus triquetrus) som orninante. På hogstflater i småurtgransog på sørøstlanet er snerprørvein (Calarnagrostis aruninacea) en arateristis flateorninant, særlig i ås-sogene. Ellers er smyle (Deschampsia flexuosa) her også et vanlig flateugras. Forøvrig er et typis at en i småurtsogflatene rast får en hyppig pionervegetasjon av buser; bringebær (Rubus iaeus), selje (Salix caprea) og røhyll (Sambucus racemosa) samt løvtrærne rogn (Sobus aucuparia), bjør (Betula spp.), osp (Populus tremula) og ganse ofte gråor (Alnus incana). I rie utforminger også eelløvtrærne lønn (Acer spp.) og as (Fraxinus excelsior). Krattsamfunn på hogstflater an artlegges som egne enheter (se F-serien).

27 26 Småurtsogen er vårt vanligste sogssamfunn på bere mar i lavlanet. Ettersom en stiger i høyen vil småbregnesogen {B2) overta enne nisjen, men i solvente lier an småurtene gå langt opp f.es. på sørøstlanet opp i moh. Hagemarssoger me bjør og osp (og ei) an som regel betrates som ulturmoifisert småurtsog. Og mye av vår yra mar må vi anta har vært sog av småurttypen. Jorsmonn: Vanligvis goartet råhumus. Svat posolert, ph mellom 4,2 og 5,2. Nærmest brunjor i e rieste utformingene. Jora er normalt rit futig, men i tøresomre er et typis at småurtsogen viser tegn på tøregress. Bonitet relativt høy. Me hensyn til regionale utforminger an vi på Sørøstlanet sille mellom en åssogsform me snerprørvein {Calamagrostis aruninacea) og gåsesjeggmose (Barbilophozia lycopoioies) og en lavlansform me ei (Quercus robur), einstape (Pteriium aquilinum) og sogfagermose {Mnium affine). I småurtbjøresogene i suboseanise og oseanise strø vil en sli inneling i høyelagsutforminger være vanseligere å tree. De vestnorse og nornorse småurtbjøresogene vil være gjennomgåene mer engpreget og artsriere enn gransogsformen. Dette syles at bjøresogen er mer lysåpen samtiig som beitetryet har vært større. I subalpin sone går småurtsogen over til en høystaue-fjellbjøresog (G-serien). Vi an sille mellom to uneravelinger av småurtesogene (BS) : - BSa Blåbær-lågurtsog - B5b småurt-engsog Den sistnevnte er riere og jennes fra en første på bl.a. blåveis (Hepatica nobilis), tvesjeggveronia (Veronica chamaerys), sogstornebb (Geranium sylvaticum) og jorbær (Fragaria vesca). I lavlanet også hassel (Corylus avellana) og firbla {Paris quarifolia) (Hassel-småurtsog). B6 HØYSTAUDESKOG I LAVLANDET Artsri og høyproutiv gran- eller bjøresog på mar som har samme futighetsforhol som storbregnesogen (frist, futig), og samme næringsforhol som småurtsogen (alri eller solvarm jor). Høye stauer preger sogbunnen, men e har alri så stor ening som i høystaue-engene. Store bregner spiller også en vitig rolle; sogburne (Athyrium filixfemina) og i vest smørtelg {Thelypteris limbosperma). Unersjit me småurter og småbregner. Got eene mosesjit hvor husmoser spiller minre rolle og hvor vi heller får næringsrevene og til els sjøre arter som storransemose (Rhytiiaelphus triquetrus), lilunmose (Brachythecium salegrosum), sprielunmose (B. reflexum) og lunveimose (Cirriphyllum piliferum).

28 27 Maroverflaten er påfallene jevn i enne sogtypen. Det sjer en påfallene ras prousjon av humusjor som fort fyller opp sø i baen. På hogstflater i gransogen får vi ofte grasominans ve sogrørvein (Calamagrostis purpurea) og snerprørvein (C. aruninacea) og pionerløvratt tilsvarene utvilingen på småurtmar. Men løvsogs-fasen er i regelen noe mer besjeen, og grana vil reetablere seg rasere. stert beitetry gir gråor-oppslag (Alnus incana). Høystauesogen står høyt i urs hos større planteetere (sau, storfe, hjorteyr). svært mange bestaner vil være preget av ette. stert beitetry gir raiale foranringer i marvegetasjonen. store bregner, høye gras og mange høystauer reuseres eller forsvinner, og beitetolerante gras og urter som mariåpe (Alchemilla spp.), hvitløver (Trifolium repens), røsvingel (Festuca rubra), harerug (Polygonum viviparum) m.fl. overtar. Utseenemessig vil høystauesogen a nærme seg småurtsogen. Det er vitig å være lar over ette når en artlegger, særlig i ystbjøresogene. Høystauesogene er vanlig over et meste av lanet, som gransog fra Sørlanets åser over hele Østlanet, gjennom Trønelag og nor til Saltfjellet, som ystbjøresog fra Vest-Ager til Finnmar. I e limaområer hvor e høystauerie eelløvsogene er onurransestere (sørlige Østlanet, ysten nor til Trønelag), vil enne enheten først og fremst være vanlig i høyereliggene områer (åssog). Jorsmonn: Dyp brunjor, oftest alri, ph høyere enn s,o. Bonitet svært høy. Flere regionale utforminger an silles ut på lansbasis, men som synes lite relevante for Østfol. Fra åssogene på Østlanet an vi innele høystauesogen i tre: - B6a Kjennes på en solvarm, sør- ogjeller vestsråning me blåveis (Hepatica nobilis), trollbær (Actaea spicata) og seterhusmose (Hylocomium pyrenaeicum). - B6b En jørligere alsø-utforming me sumphauesjegg {Crepis paluosa), syggemose (Hylocomium umbratum), lyngtorvmose (Sphagnum quinquefarium), buttfli (Obtusifolium obtusum) og viergustmose (Chiloscyphus pallescens). - B6c Finnes i e samme områer på albergunerlag en estremri form me bl.a. sogmarihan (Dactylorhiza fuchsii), svartvier (Salix nigricans), vitmaure (Galium boreale) og legevintergrønn (Pyrola rotunifolia). Arter som siller høystauesogen (B6) mot srnåurtsogen (BS): Tyrihjelrn Hengeving Mjøurt Enghumleblom (Aconitum septentrionale) (Thelypteris phegopteris) (Filipenula ulrnaria ) (Geum rivale)