INNHOLD BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 1 BESKRIVELSE 2 HISTORISK TILBAKEBLIKK 3 DE TRE TYNGDEPUNKT 4 GAMLEBYEN - KONGSTEN 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 1 BESKRIVELSE 2 HISTORISK TILBAKEBLIKK 3 DE TRE TYNGDEPUNKT 4 GAMLEBYEN - KONGSTEN 5"

Transkript

1

2 INNHOLD BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 1 BESKRIVELSE 2 HISTORISK TILBAKEBLIKK 3 DE TRE TYNGDEPUNKT 4 GAMLEBYEN - KONGSTEN 5 GRØNLIOMRÅDET - SENTRUM 6 - ny jernbanestasjon på Grønli 7 - aksen: Grønli - Stortorvet - FMV 8 - aksen Nygaardsgaten 10 FMV - OMRÅDET 12 AVGRENSNING AV BYSENTRUM 15 INFRASTRUKTUR - TRANSPORT 16 OPPSUMMERING 17

3 BESKRIVELSE BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 2 Fredrikstad kommune deltar i oppfølgingen av St. meld 23 ( ) gjennom MD s pilotprosjekt for byomforming. Prosjektet er en del av et større kommunalt prosjekt som har som mål å utarbeide en omforent byutviklingsstrategi for Fredrikstad med utgangspunkt i triangelet Gamlebyen/Kongsten-området, Torvbyen/ Grønli-området og FMV-området (Fredrikstad mekaniske verksted). Prosjektets hovedhensikt er å øke bevisstheten blant alle de aktørene som kan påvirke byutviklingen i Fredrikstad, om hvilke utfordringer og muligheter byens sentrale områder står ovenfor. Pilotprosjektet omfatter både overordnede byutviklingsgrep og konkrete utfordringer knyttet til delområder i triangelet, spesielt i f.t. Grønli. I pilotprosjektet blir det blant annet fokusert på staten som part i byutviklingen i forhold til å koordinere sine interesser, roller og myndighetsutøvelse på lokalt nivå, i tråd med statlige målsettinger innenfor spesielt miljø- og regionalpolitikken. Kommunen ønsker bl.a. å utprøve nye samarbeidsformer mellom staten, lokale myndigheter, næringsliv og befolkning basert på partnerskaps-tenkningen. Gamlebyen og området rundt den utgjør i dag Fredrikstads sterkeste markedsføringskort. Som turistattraksjon er den en av landets aller største, og som kulturmiljø representerer Gamlebyen og fetsningsanleggene et unikt kulturminne av internasjonal verdi. De unike kvaliteter som dette miljøet inneholder vil være noen av de aller viktigste verdier ved en videre utvikling av byen. Gamlebyen er den historiske byen med sine særegne miljøkvaliteter, men området gir også rom for utvikling ved ny bruk av forsvarets arealer og bygninger, jfr. foreliggende planer for «Aktivitetsbyen» med golfanlegg, ridesenter, badeanlegg m.m. FMV-området representerer med sine bygningsog arealressurser tett opp til den moderne bykjernen, en unik mulighet for nyetablering som vil forsterke og videreutvikle Fredrikstad som bysamfunn. Grønli-/Torvbyen-området kan utvikles til å bli selve innfallsporten til bykjernen, et transportknutepunkt hvor bil, bane og buss møter bykjernen og det moderne forretningssenteret. Utvikling av Kulturby-prosjektet vil være en del av dette grepet. Etter anmodning fra Miljøverndepartementet har pilotprosjektet blitt spisset inn mot utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli og aksen mot Stortorvet og FMV-området. I sitt tildelingsbrev for støttet til prosjektet i 2006 uttales det flg.: For pilotprosjektet i Fredrikstad kommune er departementet særlig opptatt av å få dokumentert prosessen med en samarbeidsløsning om nytt kollektivknutepunkt for Grønli/Torvbyen med bla ny/midlertidig stasjon på Østfoldbanen og tydeliggjøring av en ny byakse. Dette arbeidet vil bli utført ien egen prosess i nært samarbeid med de involverte aktører. For kommunen har det imidlertid vært en forutsetning å utvikle en helhetlig byutviklingsstrategi basert på de tre tyngdepunkt. Strategien presenteres i dette dokumentet med tittelen BYOMFORMING I FREDRIKSTAD og er bl.a. ment å være et underlagsdokument for revisjon av sentrumsplanen I arbeidet er det bl. a. fokusert på flg. aktiviteter: Beskrive de tre tyngdepunktenes egenart (av ulik karakter), utfordringer og utviklingsmuligheter, samt hvilke forhold som setter begrensninger og danner premisser for ønsket utvikling innen området. Beskrive utviklingselementer/drivkrefter innenfor hvert av tyngdepunktene, og kartlegge hvilke aktører som har innflytelse/kontroll over disse. Beskrive areal- og landskapsmessige muligheter og begrensninger (sårbarhetsvurderinger) innenfor trianglet og i nærområdene utenfor. Beskrive hvilke sammenhenger/relasjoner det faktisk er mellom de tre tyngdepunktene, både av positiv og negativ/mangelfull art. Dessuten hvilke sammenhenger som bør styrkes for at trianglet totalt sett skal kunne framstå som mer robust og tydelig, mangfoldig og attraktivt. Dette gjelder bl.a. i forhold til: o funksjonsinnhold (komplementær framfor konkurransepreget fordeling av funksjoner) o samarbeide (spes. ift markedsføring og næringsutvikling) o kommunikasjoner (spesielt gang- /sykkel, ferge) o grønnstruktur o byforming

4 HISTORISK TILBAKEBLIKK BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 3 Elven har vært utgangspunkt for bydannelsen og utviklingen av byen. I 1735 opprettes Forstaden ved Vesterelven, og med utgangspunkt i handel og aktivitet knyttet til elven utvikles bydelen etterhvert til å bli selve bysenteret. Ferge har vært det selvfølgelige transportmiddel i Nedre Glomma i overskuelig tid. Både på tvers av elven og på langs. Mellom Fredrikstad og Sandesund hadde Trippebåtene stopp på hver side av elven, og det har vært ferger på tvers mellom Sundløkka- Sandesund, Vesten-Greåker, Sellebakk-Lisleby, Gamlebyen-Cicignon, Øra- Kråkerøy, Kråkerøy-Sentrum og Gressvik- FMV. Elven har vært kommunikasjonsåre og ikke barriere. Under den nordiske syvårskrigen ( ) brant svenskene Sarpsborg. Hos kongen i København ble det besluttet å flytte byen nærmere kysten p.gr. av handel med trelast. Byen grunnlegges i 1567 på den flate elvesletta på østsiden av Glommas utløp, og het Sarpsborg de første par årene. I 1569 ble navnet Fredrikstad (etter Fredrik II) brukt første gang.

5 DE TRE TYNGDEPUNKT BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 4

6 GAMLEBYEN - KONGSTEN BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 5 Gamlebyen er den historiske byen med sine særegne miljøkvaliteter, men området gir også rom for utvikling ved ny bruk av forsvarets arealer og bygninger, samt foreliggende planer for golfanlegg, ridesenter, badeanlegg m.m. For Gamlebyen er det viktig å ha et fokus på de spesielle kvaliteter som knytter seg til bydelen, og hvilke muligheter disse gir for utviklingen av hele Fredrikstad-samfunnet. Planene for utvikling av Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad med golfanlegg, hotell, rideanlegg, badeland og boliger vil åpenbart spille en slik rolle. I tillegg vil problemstillingen knyttet til hvilke funksjoner som vil bidra til å foredle Gamlebyens unike kvaliteter være sentral. Istedsanalysen for Gudeberg lokalsamfunn har Landskapsarkitekt Valborg Leivestad vurdert lanskapstrekk og sårbarhet knyttet til landskapet omkring Gamlebyen og Kongstenområdet. Det er særlig viktig at festningsanleggene får ligge i et åpent, ubebygget landskap. I et område med stor industri- og havneutvikling vil det åpne landskapet snart være utsatt for sterkt byggepress. I dette perspektivet vil nettopp Aktivitetsbyen være med på å hindre nedbygging. Når aktivitetsbyen etableres blir rekreasjonsverdiene som landskapet representerer særlig verdifulle.

7 GRØNLI - SENTRUM BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 6 Kongeveien/Nygaardsgaten utgjør den overordnede struktur. Mellom disse to lineære elementer har bystrukturen utviklet seg. Først ved at Storgaten utvikles parallellt med elven som den første urbane gate. Naturlig nok for å betjene virksomhetene som utviklet seg langs elven. Forstaden utviklet seg i hovedsak mellom elven og Nygaardsgaten, og Brochsgate/ Farmannsgate i nord til Kråkerøygate i sør. Mellom Nygaardsgaten og Storgaten utviklet det seg mer tilfeldige tverrstrukturer. Noen kvadratur finner vi derfor ikke dagens sentrum Forstaden utvikles via handel og næringsvirksomhet Dagens sentrum er grovt sett beliggende mellom Glemmen kirke i nord og Biblioteket i sør, og avgrenset mot elven i vest og Grønli og Apenesfjellet i øst. Utgangspunktet for dagens sentrum var etablering av Forstaden i Grensene for denne ble fastlagt slik: Sør for Ferjestedet - vest for Kongeveien, frem til Evja/Bjørndalsbekken. Bystrukturen preges av dette ved at elven og

8 BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 7 NY JERNBANESTASJON PÅ GRØNLI Jernbaneverket har langsiktige planer for omlegging av jernbanelinjen gjennom Fredrikstad og flytting av stasjonen til Grønliområdet. Jernbaneverket har ingen tidsangivelse for når dette kan skje, men det er etablert et samarbeid mellom bl.a Jernbaneverket, Statens vegvesen, Fredrikstad kommune og private aktører for å se på mulighetene for å realisere et prosjekt basert på en kort tunnel gjennom Grønlifjellet og ny stasjon på Grønli. Antall togreiser de siste årene har økt betydelig for InterCity trafikk. Fredrikstad stasjon hadde betalte reiser (sum til/fra) i Dette utgjør ca 7% økning pr. år i 8 år. Dagens jernbanetrasé og stasjonsplassering ligger slik det ble etablert i 1879, og tilfredsstiller ikke dagens krav til service og sikkerhet. I en fremtidsrettet byutvikling ønskes en stasjon med nær kontakt til sentrum og øvrige kollektivtilbud, og med god parkeringsdekning.dagens veisystem ved Grønli er lite effektivt for trafikkavvikling. Parallelt med planlegging av jernbanetrasé må det sees på løsninger for innfartsåren og kryss med Rolvsøyveien samt møte med byen. Grønli stasjon. Konkurranseutkast De opprinnelige planene for ny stasjon på Grønli viste et tradisjonelt konsept med stasjonen liggende i et parkmessig opparbeidet område. Et moderne stasjonkonsept bør i større grad integrere stasjonsfasilitetene i sentrumsbebyggelsen. Det vil være naturlig å utvikle sentrumsbebyggelsen i Grønliområdet slik at denne møter jernbanen og innfartsåren. Dette kan skje ved at bebyggelsen utvikles som et lokk over innfartsåren og møter jernbanelinjen. Derved opprettholdes den direkte kontakten mellom jernbanestasjonen og bykjernen. Utvikling av Grønliområdet vil ha en relativt lang tidshorisont. For å komme igang med prosesser er det viktig å se muligheter for en etappevis utvikling. Ved en forskyvning av veien inn mot kirkegården vil man kunne sette igang et prosjekt med bussterminal og næringsbygg. Denne etappen baserer seg på dagens kryss med RV 110.

9 BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 8 AKSEN: GRØNLI - STORTORVET - FMV Ved utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli og handelstyngdepunktet Torvbyen blir aksen Brochsgate - Farmannsgate - Stortorvet mot FMV-området særlig viktig. Gateløpene har relativt stor bredde og ved en etablering av sentrumstangenten gjennom St. Hansfjellet vil kjørefeltene kune reduseres til 2, evt. med ett kollektivfelt ut av sentrum. Fortauene kan da gjøres bredere og hyggeligere. Trerekken langs Stortorvets nordvestside kan forslagsvis videreføres langs Farmannsgaten.. I rapporten Vitalisering av bykjernen er det skissert et forslag til vitalisering av Stortorvet med parkering under Torvflaten. Etablering av skøytebane på Torvflaten er et forslag som har vært lansert for å aktivisere Torvet vinterstid. Etter at gangbroen til Kråkerøy ble etablert og Nedre Torv satt i stand er aktiviteten her blitt betydelig høyere. Kontakten til vannet er viktig og tanken om også kunne benytte vannet i aktivitetssammenheng er besnærende. Vil det f. eks. la seg gjøre å avgrense et «basseng» i elven, med rent vann slik at man faktisk kan bade fra bryggekanten? Vann som er nedsenket i vann veier som kjent ingen ting, og en slik konstruksjon kan på denne bakgrunn gjøres ganske smekker. En utfordring for byens kreative krefter innen design- og komposittmiljø.

10 Stortorvet og bryggepromenaden har potensiale både sommer og vinter BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 9

11 BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 10 AKSEN NYGAARDSGATEN: DET GLADE HJØRNE - BIBLIOTEKET Nygaardsgaten fra Det Glade Hjørne til krysset ved Biblioteket er en del av den gamle Kongeveien gjennom byen. Fra 1870-tallet og utover fra 1900 ble mange av institusjonsbyggene og herskapsvillaene lokalisert til dette området, - naturlig nok i spennet mellom Gamlebyen og Forstaden. Gaten har alltid vært preget av dette med en blanding av bolig og villabebyggelse og bygårder, noen steder med hager og gjerder mot fortauet. Hjørnet ved det gamle posthuset i krysset med Riddervoldsgate markerte skillet mellom selve «byen» og det «fine» Cicignon. Siktlinjen fra Rådhuset mot Biblioteket samt åpningene mot elven er viktige og må ivaretas.

12 Rådhuset med kinoene har allerede bidratt til å aktivisere Nygaardsgaten. Opprustningen av gågaten med nytt gategulv og nye møbler har bygget opp under dette. De nye prosjekter med SAS-hotellet, Mediatilsynets bygg, kulturhusene Blå Grotte og Speilet, samt Kulturbyen vil ytterligere forsterke Nygaardsgaten som gågate og kulturakse. BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 11

13 FMV-OMRÅDET BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 12 FMV er det tidligere Fredrikstad Mekaniske Verksted som utgjør 850 da på Kråkerøy, med gangavstand til sentrum. Kommuneplanen definerer området som et transformasjonsområde fra skipsverft til et byområde som skal komplettere dagens bysentrum. Kommuneplanens retningslinjer for utvikling av FMV-området forutsetter at det skal legges til grunn en høy miljøprofil med bærekraftige løsninger, med god tilgjengelighet og med høy kvalitet i arkitektonisk formgivning og design. 17. mai 2003 ble gangbroen mellom Stortorvet og FMV åpnet. Broa er blitt et viktig bindeledd mellom FMV og sentrumskjernen. Ny kjørebro til Kråkerøy med ny hovedvei til Hvaler er planlagt gjennom området og vil stå ferdig i I dag inneholder området høyskole, kontorer, media- og filmvirksomhet, kompetanse- og forskningsmiljøer, boliger og annen næringsvirksomhet. Nye FFK-stadion er i ferd med å bli realisert mellom de gamle verkstedhallene Smia og Maskinhallen. Stadionanlegget vil bli liggende i en gangavstand på 400 m fra Stortorvet i sentrum. FUNKSJONER I arbeidene med kommuneplanen er det definert noen stikkord for funksjonsinnhold i området: Mangfold som understøtter sentrum Bolig for alle Bredt tilbud. Størrelse og typetype. Næring kontor, restaurant, lett industri, forskning. Forretning som ikke naturlig finnes i bykjernen. Samling av kompetansemiljø Skole/næringsliv. Dokka og de store hallene (sveisehall 1, 2 og 3) bør bestå. Industri eksisterer i kommuneplanperioden Offentlige funksjoner Barnehage, skole m.m. Attraksjoner som kan være motor i utviklingen av området eller regionen. F

14 BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 13 BEVARING MOTORER

15 BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 14 Reguleringsplanen for «Værste» er allerede moden for endring. Reguleringsplanene for ny RV108 med tilhørende veianlegg har endret på bl.a. traséen for Bjølstadforbindelsen. Det nye stadionanlegget nødvendiggjør også justeringer av planen. Det er igangsatt arbeider med div. endringer av gjeldende plan. Lokalisering av nytt FFK-stadion på FMV-området vil utvilsomt være en viktig motor, ikke bare for FMV-området, men for hele byen. Beliggende 400 m fra Stortorvet, og ved en utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli og aksen Brochsgate-Stortorvet, inær kontakt med kollektivtransport og infrastruktur. BYARENA Det er et klart ønske at område gis en urban profil.

16 AVGRENSNING AV BYSENTRUM BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 15 Landskapsrommet rundt byen avgrenses av åsrygger i nordøst-sydvestlig retning. På elveslettene rundt elven har bystrukturen utviklet seg med infrastruktur, handel, parker og boligområder. Landskapsveggene dannet av åsryggene utgjør sammen med innfartsåre og jernbane, samt etablerte boligområder på Holmen/ Trosvik, Apenesfjellet og Cicignon en naturlig grense for byområdets utviklingsmuligheter. Elven er bindeleddet mellom de tre byområdene og representerer også den naturlige kommunikasjonsåre. Slik sett blir elven det sentrale og viktigste byrom som knytter det historiske bysentrum til nåværende bykjerne og den fremtidige bydel på Nordre Kråkerøy. En helhetlig byutviklingsstrategi må baseres på en avgrensning av sentrumsområdet hvor disse elementer inngår. Ved senere rullering av sentrumsplanen må dette hensyntas.

17 INFRASTRUKTUR - TRANSPORT Trafikksituasjonen i byen er svært vanskelig med for høy belastning på vitale lenker gjennom dagen. Kødannelser er økende, også utenfor rushtiden. For byutviklingen vil det være nødvendig med kapasitetsøkning på innfartsåren og kryss med tilstøtende veier. En utredning av behov og muligheter for infrastrukturutvikling er igangsatt gjennom prosjektet Østfoldpakke fase 2. Dagens jernbanestasjon ligger perifert i f.t. bysentrum og har dårlig kontakt med bussterminal. Grunnlaget for servicetilbud er dårlig og utgjøres av en Narvesen kiosk. Utvikling av kollektivtransporten er en stor utfordring. Å samle kollektivtilbudet i et knutepunkt hvor grunnlaget for service er best mulig er et viktig grep. Det skal være lett å komme til Fredrikstad. I dag bare 67 min. med tog fra Oslo. Med små grep kan reisetiden reduseres til under en time. Med en stasjon i bysentrum vil hoteller, konferanser, kuturarrangementer og arbeidsplasser være lett tilgjengelig fra Oslo og de andre Østfoldbyene. kollektivtilbudet i et knutepunkt hvor KOLLEKTIVTRANSPORT BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 16 NYTT KOLLEKTIVKNUTEPUNKT I et fremtidig kollektivsystem i Fredrikstad bør ferge være et naturlig element. Med utgangspunkt i elven som det sentrale byrom lanseres idéen om en «elvemetro». Med dette menes et moderne og effektivt fergetilbud som kan frakte reisende mellom FMV, Sentrum og Gamlebyen. Man bør vurdere å utvikle en miljøvennlig og rask fergetype spesielt egnet for situasjonen. Biogass som i dag brukes i mange av våre lokale busser vil være et naturlig drivstoff. Et slikt fergekonsept kan utvikles ved hjelp av lokalt fagmiljø og vil være et miljøprosjekt som vil få stor oppmerksomhet. Det vil være naturlig med en kjernestrekning mellom FMV, Sentrum og Gamlebyen med hyppige avganger, og et regulært tilbud med noe lenger tidsintervall til Gressvik og evt. Sellebakk.

18 OPPSUMMERING BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 17 mindre justering av veisystem samt utvikling av bussterminal og næringsbygg kan realiseres. Utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli vil forsterke aksen fra Grønli gjennom Brochsgate - Farmannsgate og Stortorvet til FMV-området. Med den planlagte sentrumstangent gjennom St. Hansfjellet vil kjørefeltene i denne aksen kunne reduseres og åpne mulighet for bredere fortau og miljøvennlig opparbeiding med beplantning. Planene for opprustning av Stortorvet bør i denne sammenheng realiseres. Utvikling av kollektivknutepunktet på Grønli vil også gi et bedre grunnlag for de nye hotell og kulturfunksjoner som utvikles langs Nygaardsgaten. Opprustningen av gågaten vil sammen med innsatsen fra gårdeiere vedr. fasadeopprustning gi gaten en ansiktsløftning som vil være viktig for gatens fremtidige innhold. Elven er det naturlige bindeleddet mellom de tre tyngdepunktene og må utvikles som det sentrale og viktigste byrom. Det må utvikles et miljøvennlig og effektivt fergetilbud som gjør at funksjoner i de respektive knutepunkt blir lett tilgjengelig for alle, uten bruk av bil. Dermed er muligheten for å utvikle kompletterende tilbud tilstede. Kollektivknutepunktet på Grønli vil være en viktig motor i byutviklingen, og bør realiseres snarest mulig. Kollektivknutepunktet Grønli vil sannsynligvis måtte utvikles gjennom flere etapper, hvor en

19 BYOMFORMING I FREDRIKSTAD - KORTVERSJON 18 Rapporten skal være et strategidokument for revisjon av sentrumsplanen. Et hovedgrep i forbindelse med en slik revisjon vil være en sentrumsdefinisjon som inneholder Gamlebyen som det historiske senter/byområde og deler av Kråkerøysiden som avgrensning av elverommet. Man har ved utarbeiding av foreliggende planer for FMV-området vært forsiktig med funksjoner som kan konkurrere med bykjernen. Samtidig ser vi at etablering av gangbroen og funksjoner på Værste har ført til mer aktivitet på Stortorvet og i Storgaten. Funksjoner som kan gi et bedre grunnlag for fergetilbud vil sannsynligvis styrke hele bytrianglet. Dette bør gis en grundig vurdering ved revisjon av sentrumsplanen. FMV-området vil utvilsomt være den moderne bydelen med stor grad av urbanitet. En tydelig miljøprofil med høy kvalitet på arkitektur og omgivelser må legges til grunn ved utvikling av området. Gamlebyen og området rundt den utgjør i dag Fredrikstads sterkeste markedsføringskort. Som turistattraksjon er den en av landets aller største, og som kulturmiljø representerer Gamlebyen og fetsningsanleggene et unikt kulturminne av internasjonal verdi. På denne bakgrunn er det viktig at landskapet omkring holdes åpent og fri for bebyggelse. Aktivitetsbyen vil kunne bidra til dette og samtidig være en motor for utvikling av både Gamlebyen og resten av byområdet. Tilgjengeligheten til Gamlebyen må sikres med utvikling av fergetilbud og parkeringsanlegg.

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland

Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland Et attraktivt utviklingsområde i sentrale Grenland 22 Hvorfor etablere seg i Porsgrunn? Porsgrunn er en del av Grenland. Regionen har cirka 120 000 innbyggere og ønsker å styrke sin posisjon som en bærekraftig

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø! Pågående prosjekt : Detaljprosjektering, St. Mariegate, byens gågate. Status: Vedtatt forprosjekt 2009. Utarbeidet av de danske landskapsarkitektene GHB.

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim Bakgrunn Formannskapet utfordret i april 2009 de sentrale kollektivselskapene i regionen og byen til å presentere

Detaljer

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 2 19. JUNI 2013 GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt - et godt fysisk utgangspunkt - gode bykvaliteter

Detaljer

Dagali. Hilsen fra Kongsberg

Dagali. Hilsen fra Kongsberg Dagali Hilsen fra Kongsberg Ny giv for Kongsbergs bykjerne i det 21. århundret Byutvikling og strategier for Kongsberg: 1000 nye boliger i sentrum August 2007 Sju strategier for Kongsberg 1. Lågen. Mars

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Teknologidagene 2014, Ann-Margrit Harkjerr Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling Foto: Ivar Mølsknes Foto: Carl-Erik Eriksson Byens utvikling 1915 1945 1970 1980 2000 Strategier for en langsiktig

Detaljer

Dette er. Grandkvartalet

Dette er. Grandkvartalet Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte 05.06.2013 E18 (Drammensveien) - landets mest trafikkerte vei - gjennom landets tettest bebodde område Ringerike og Hole 37.000 innb. Oslo 620.000 innb.

Detaljer

VEG- OG JERNBANETUNELLER I forbindelse med etableringen av nordre avlastningsvei og opprydding av trafikkforholdene i Osloveien og Innherredsveien, er det vedtatt et omfattende veitunellsystem. Vestre

Detaljer

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010 ROM eiendom er NSBs eiendomsselskap Jernbanen Jernbaneverket - infrastruktur 1996 NSB AS - operatør ROM eiendom AS Kort om Rom Eiendom Norges største

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012 Foto: Geir Hageskal Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen 1 Hvorfor så viktig? Unikt for en by med så store og sentrumsnære areal Gangavstand

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig

om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Byutvikling med kvalitet -

Byutvikling med kvalitet - Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål

Detaljer

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET

KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET KLIMAEFFEKTIV BYUTVIKLING PÅ FURUSET Workshop: klimagassregnskap for transport på områdenivå 16.04.2012 Erling Ekerholt Sæveraas - Groruddalsenheten Tore Mauseth - Ressurssenteret Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune

Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen 2009. Forslagstiller: Kongsvinger kommune Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

UTVIKLING AV AKTIVITETSBYEN GAMLE FREDRIKSTAD. Mål, delmål og retningslinjer

UTVIKLING AV AKTIVITETSBYEN GAMLE FREDRIKSTAD. Mål, delmål og retningslinjer UTVIKLING AV AKTIVITETSBYEN GAMLE FREDRIKSTAD Mål, delmål og retningslinjer Innledning Områdeprogram for Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad, som er utarbeidet av Multiconsult AS, omfatter en analyse av ressurser

Detaljer

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:

Skisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler: Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

En by å leve i. gjenbruk av en bydel En by å leve i gjenbruk av en bydel Utgangspunktet for konkurransen Litt om FutureBuilt på Strømsø Om konkurranseprogrammet Litt om Strømsø Glasiercrack - Snøhetta Del av et nasjonalt ombyggingsprosjekt

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP

SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP SÆTRE SENTRUM Foreløpige skisser - presentasjon 18. november 2014 Historisk tilbakeblikk Overordnet sammenheng Enkle analyser Byplanskisse - referanser HALVORSEN & REINE - DRONNINGA LANDSKAP Båten var

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY

Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY Næringsbygg i hjertet av Porsgrunn KAMMERHERRELØKKA PROPERTY KAMMERHERRELØKKA 3 Innhold: Om oss s. 3 Beliggenhet s. 4 Kommunikasjon s. 5 Miljø og energi s. 6 Fasiliteter s. 7 Plantegning 2.etg s. 8 Plantegning

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Arealbruk og transport

Arealbruk og transport Arealbruk og transport Arealbruk Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen ligger som en premiss for arealstrategien i regionen. Denne legger til grunn følgende: Vekstkraften i Oslo skal utnyttes

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016. Sarpsborg Fredrikstad

GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016. Sarpsborg Fredrikstad GLOMMA RINGEN GYLDIG FRA 4.JANUAR 2016 Sarpsborg Fredrikstad Vi endrer Glommaringen 4. januar 2016 Glommaringen har blitt en svært populær ringrute mellom Fredrikstad og Sarpsborg med nærmere 1,5 millioner

Detaljer

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Saksfremlegg Arkivsak: 09/2305-7 Sakstittel: HOVEDPLAN FROGNER STASJON, PLASSERING AV NY STASJON OG KRYSSINGSSPOR. K-kode: Q61 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Sørum kommune gir sin tilslutning til

Detaljer

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal 10-11 og 20-21 Mosjøen - April 2012. AtelierOslo Levedyktig sentrum Innhold - Bakgrunn for prosjektet - Urban analyse - Nye parkeringsmuligheter i Mosjøen Sentrum - Mosjøen nye almenning - Hvaslags program kan styrke Sentrum - Foreslått nytt program

Detaljer

Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom

Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom NY KOLBOTN - BYUTVIKLING Jernbaneverket Presentasjon for JBV og Oppegård Kommune 23.09.2013 hos JBV Stortorvet 7 Asplan Viak Plan og Urbanisme v/ siv ark Sissel Engblom Om Oppdraget Asplan Viak har vært

Detaljer

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011

Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Derfor var Moss kommune finalist til Statens Bymiljøpris 2011 Planforum i Østfold 30. november 1. desember 2011 «Et sted å jobbe, et sted å bo» Terje Pettersen Kommuneplanlegger Moss kommune Disposisjon

Detaljer

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor

Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Visjonær byutvikling Fredrikstad Samarbeid mellom privat og offentlig sektor Sigbjørn Moe, Utviklingsdirektør HVALER -ØYENE KRÅKERØY SKJÆRGÅRDEN GAMLEBYEN VÆRSTE / FMV SENTRUM 1 FMV-OMRÅDET FORSTADEN 1740-1837

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling Samferdsel i Drammen Trafikksituasjonen for overordnet vegnett i Drammen (Trafikktall 2014/2015) Trafikktall (ÅDT

Detaljer

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune

v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Landskonferanse om stedsutvikling 2008: Asker sentrum - en levende småby 15.09.2008 1 v/ Espen Tandberg, Tandberg Eiendom og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Asker kommune 53.000 innbyggere 24.000 arbeidsplasser

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE

PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR FREDRIKSTAD BYOMRÅDE FREDRIKSTAD 3. September 2009 1 Bakgrunn og formål Mandat I handlingsplan for 2009-2013 er rullering av Sentrumsplanen (heretter kalt Kommunedelplan

Detaljer

Gode byrom er viktig for gående!

Gode byrom er viktig for gående! Gode byrom er viktig for gående! Hvordan oppnår vi gode byrom i Oslo Yngvar Hegrenes Sekretariatet for 14.februar 2012 Bakgrunn og formål med prosjektet Byrådet har i sak 1185/05 - Organisering av prosjektet

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

2) Overordnede rammer og betingelser...6

2) Overordnede rammer og betingelser...6 Innhold 1. Formålet med planarbeidet...3 Kort om området...3 Ambisjoner for FMV...3 FMV- området i rask transformasjon...4 Behov for fornyet forankring...5 Planproduktet...5 2) Overordnede rammer og betingelser...6

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk: På tomtene er det pr i dag en blanding av verksted, industri og kontorarealer.

Dagens arealbruk og tilstøtende arealers arealbruk: På tomtene er det pr i dag en blanding av verksted, industri og kontorarealer. Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Strandveien 77, Lade Allé 5 og 9, Ladebekken 11 og 15 og Lade Allé fra Strandveien til Håkon Magnus gate. Gnr/bnr.: 439/7, 439/8, 439/87, 414/328, 414/330, 414/359,

Detaljer

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt

Detaljer

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING

HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status Kontaktutvalg 09-02-2016 Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 05.10.2015 Her settes det krav til utarbeidelse av helhetsplaner. En rekke planprosesser

Detaljer

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss Bedre byrom der mennesker møtes NSB konserns mål NSB skal drive verdiskapning gjennom å utvikle, produsere, markedsføre og selge sikre, konkurransedyktige

Detaljer

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN GRUNNLAG FORUTSETNINGER PROJEKT BEGRUNNELSE PROJEKT ETAPPER ALTERNATIV UTFORMING GRUNNLAG FORUTSETNING LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER LANDSKAPELIGE FORUTSETNINGER LANDSKAP UTSIKT VIKTIGE STEDER KOMMUNEPLANEN

Detaljer

KVU IC Intercityutredningen

KVU IC Intercityutredningen Intercityutredningen hvorfor hva hvordan 1 2 Utfordringer IC-området Befolknings- og næringsutvikling Kraftig vekst Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognose Jernbanene stort potensial for å ta mer av

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO

Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO Oslo kommune Levende Oslo PROSJEKTPLAN FOR LEVENDE OSLO MÅL OG STRATEGIER Byrådet vedtok 30.6.05 (byrådsak 1185/05) å igangsette prosjektet Levende Oslo. Det forutsettes i saken at: prosjektet skal videreutvikle

Detaljer

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn

Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Margrete Vaskinn Foto: Margrete Vaskinn Kulturminner og kunst TEMAPLAN BEVARING SITUASJONSBESKRIVELSE Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006

Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer. Ekspedisjonssjef Tom Hoel. Kommuneplankonferansen i Hordaland 2006 Arealplanlegging og miljø nasjonale føringer Ekspedisjonssjef Tom Hoel Arealpolitiske prioriteringer Arealpolitikken som del av miljøvernpolitikken St. meld nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk

Detaljer

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016 Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn Møte med kontaktgrupper 2016 Agenda 1. Velkommen 2. Presentasjon av løsningen 3. Gjennomgang av områdene ved prosjektleder Sølve

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt?

E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? E18 Vestkorridoren Monstervei eller miljøprosjekt? Gunnar Bratheim, oppdragsleder E18 Asker Frokostmøte i Asker 20.8.2015 Monstervei? «Oslo vil flomme over av personbiltrafikk fra Asker og Bærum» «14-felts

Detaljer

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem

Kommunedelplan Holmen - Slependen. Vurdering av fremtidig veisystem Kommunedelplan Holmen - Slependen Vurdering av fremtidig veisystem Fremtidig veisystem Holmen Slependen Viktige føringer for kommunedelplanen Miljøbelastning og barrierevirkning fra veitrafikk skal reduseres

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus.

Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Åpent arbeidsverksted 27. mai 2014, Hamar rådhus. Svar på oppgaven Hva lurer jeg på? og innspill til Planprogram for kommunedelplanarbeid for dobbeltspor Sørli-Brumunddal. Alle spørsmål/innspill er avskrevet

Detaljer

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS

Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

UTLEIEPROSPEKT GAMLE KIRKEPLASS 3 GAMLE KIRKEPLASS 3 BUSKERUD NÆRINGSMEGLING WWW.BNM.NO

UTLEIEPROSPEKT GAMLE KIRKEPLASS 3 GAMLE KIRKEPLASS 3 BUSKERUD NÆRINGSMEGLING WWW.BNM.NO UTLEIEPROSPEKT GAMLE KIRKEPLASS 3 GAMLE KIRKEPLASS 3 BUSKERUD NÆRINGSMEGLING WWW.BNM.NO 1 INNLEDNING Gamle Kirkeplass er et historisk sted i Drammen. Her lå den gamle kirken i byen som brant i 1866. Etter

Detaljer

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER

Park Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

Ny vgs i Fredrikstad & Helhetlig vurdering skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma OKH 20/12-12

Ny vgs i Fredrikstad & Helhetlig vurdering skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma OKH 20/12-12 Ny vgs i Fredrikstad & Helhetlig vurdering skole- og tilbudsstruktur i Nedre Glomma OKH 20/12-12 1 Mulighetsstudie barnehage- og skoleutvidelse i Fredrikstad byområde Mulighetsstudien skal vurdere fremtidig

Detaljer

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs

Kommuneplanmelding om byutvikling. Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs Kommuneplanmelding om byutvikling Regionalt planforum 9. september 2014 Birgitte Kahrs Vårt mål Å utarbeide et strategidokument som forklarer hovedprinsippene for den langsiktige byutviklingen. Langsiktig

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel

Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum. Senterstruktur, tenester og handel Strukturelle eigenskapar virkemidlar for styrking eller svekking av sentrum Fredrik Barth Jobber I Asplan Viak Koordinator for fagfeltene stedsutvikling og byutvikling Jobber med mulighetsstudier, analyser,

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Miljø, teknikk og 04.02.2015 PS

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Miljø, teknikk og 04.02.2015 PS Moss kommune Saksutredning KVU - konseptvalgutredning - for kryssing av Oslofjorden Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 23.01.2015 Arkivref.: 15/1910/FE-024 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut.

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014

Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 Side 1 av 5 Bærum kommune 1304 SANDVIKA Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Vår dato: 14/198140/TERHAN 14.10.2014 ES/FL 14.12.2014 HØRINGSUTTALELSE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 2030. Innledning Bærum Velforbund

Detaljer

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL Regionrådet Midt Buskerud Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner 23. oktober 2014 Cecilie Bjørlykke prosjektleder for utredning av Ringeriksbanen

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015

Kollektivbetjening av Grålum- og Kalnesområdet i Sarpsborg fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 70499/2014 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 12.11.2014 Eldrerådet 14.11.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Arealbruk og transport

Arealbruk og transport Arealbruk og transport Arealbruk Fredrikstad har et arvet utbyggingsmønster som preges av at bykommunen i 1994 ble slått sammen med 4 omkringliggende landkommuner. I dag bor bare ca. 25000 i eller nær

Detaljer

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 INTERCITY-PROSJEKTET Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014 1. IC-PROSJEKTETS FØRINGER 2. IC-STASJONER I BYOMRÅDER 3. FORPROSJEKT KRYSSING HAMMERDALEN 4. VIDERE PROSESS LARVIK 1. INTERCITY-PROSJEKTETS

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback

Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback Minde -stedet ved vannene prøvefelt Mindemyren dynamisk planlegging Arkitektkontoret Vaardal-Lunde as Metropolitan Workshop FuggibaggiDesign Studio Engleback april 2009 november 2009 FORESTILL DERE ikke

Detaljer