Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

Transkript

1 Norges tilgang på sporbart biodrivstoff ZERO-RAPPORT 2009 Olav Andreas Opdal og Gøril L. Andreassen

2 Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse som skal bidra til å begrense klimaendringene gjennom å vise fram og få gjennomslag for utslippsfrie energiløsninger. Vårt utgangspunkt er at det finnes en utslippsfri løsning for all energibruk. ZERO skal være konsekvente pådrivere for slike løsninger og jobbe for at de realiseres framfor forurensende. Spørsmål om denne studien kan rettes til ZERO Zero Emission Resoruce Organisation Wergelandsveien 23 B 0167 Oslo

3 Forord De siste årene har bruken av biodrivstoff økt, hovedsakelig fordi myndigheter, næringsliv og forbrukere har etterspurt et alternativ til det fossile drivstoffet som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Samtidig med biodrivstoffets inntog blant annet i norsk transportsektor har det også kommet fram eksempler på at ulike typer biodrivstoff har ulik klimaeffekt. Hensikten med denne rapporten er å belyse i hvilken grad aktørene som selger biodrivstoff i Norge omsetter, og i årene som kommer har muligheten til å omsette, sporbart biodrivstoff. Gjennom funnene i rapporten ønsker vi å legge grunnlag for at biodrivstoff som selges i Norge, har dokumentert klimagevinst. Det kan skje ved at myndighetene stiller krav om rapportering og dokumentert klimanytte, eller at omsetterne etterspør biodrivstoff med dokumentert klimanytte. Forutsetningen for å kunne dokumentere klimagevinsten for biodrivstoffet som selges i Norge, er at man kan spore produktet tilbake til produksjonssted og dermed ha oversikt over hvor og hvordan produksjonen har foregått. Vi har derfor i denne rapporten villet belyse i hvilken grad det er mulig å få tak i sporbart biodrivstoff til Norge i årene som kommer. Vi håper også at rapporten bidrar til å heve kunnskapsnivået i biodrivstoffdebatten i Norge, slik at deltakerne kjenner til forskjellige måter å produsere biodrivstoff på og ulike råstoffgrunnlag for biodrivstoff. Økt kunnskap kan bidra til at markedet etterspør biodrivstoff med stor klimanytte og at myndigheter klarer å regulere markedet og sikre god klimaeffekt, fra biodrivstoffet som brukes. Hovedinnholdet i denne rapporten er en gjennomgang av omsatt biodrivstoff i Norge i 2008 og tilgjengeligheten av sporbart biodrivstoff til Norge i 2009/2010. Gjennomgangen er basert på intervjuer med selskaper som produserer, importerer eller selger biodrivstoff til sluttbruker. Rapporten gjennomgår også status for sporbart biodrivstoff i Storbritannia. Storbritannia er etter alt å dømme det første landet som har innført et rapporteringssystem for effekter på miljø og samfunn i forbindelse med ikrafttredelsen av et omsetningspåbud for biodrivstoff. I tillegg anslår rapporten tilgjengeligheten av sporbart klimanyttig biodrivstoff fram mot Olav Andreas Opdal (M.Sc) og Gøril L. Andreassen er hovedforfattere av rapporten. Johannes Fjell Hojem har også bidratt til den, og Einar Håndlykken og Unni Berge har gitt kommentarer. Alle er ansatt i miljøstiftelsen ZERO. Cato Fossum har lest korrektur. Takk til Statens forurensningstilsyn for å ha støttet rapporten økonomisk. Takk til selskapene som har latt seg intervjue. Rapporten er trykket med støtte fra Norad. ZERO har ansvaret for innholdet i rapporten.

4 Sammendrag De siste årene har bruken av biodrivstoff økt, hovedsakelig fordi myndigheter, næringsliv og forbrukere har etterspurt alternativer til de fossile drivstoffene som bidrar til menneskeskapte klimaendringer. Miljøvernminister Erik Solheim har i desember 2008 varslet et omsetningspåbud på 2,5 prosent i 2009 og 5 prosent medio Ulike typer biodrivstoff har ulik klimaeffekt. I hovedsak påvirkes klimanytten ved biodrivstoff av to faktorer: 1) arealendringer i området råstoffet dyrkes eller hentes fra og 2) fossile innsatsfaktorer i produksjonen og andre utslipp knyttet til produksjonen, for eksempel lystgassutslipp. Sporbart biodrivstoff er drivstoff der råmaterialene kan spores tilbake til arealet der det er hentet fra eller dyrket. Ved å spore råstoffet er det mulig å få kjennskap til de direkte effektene av dyrkingen av det. Slik kan tilbyderen av biodrivstoff ha mulighet til å garantere at dyrkingen av råstoffet for eksempel ikke har foregått på areal der det nylig var regnskog. Dersom man ikke har oversikt over hvilket areal råstoffet til biodrivstoff er produsert på, kan man heller ikke garantere mot slike eller liknende skadelige arealendringer. Sporbarhet tilbake til gårdnivå gjør det også mulig å dokumentere mengden utslipp knyttet til produksjonen av drivstoffet. Det er også mulig å finne ut noe om klimanytten ved et biodrivstoff bare ved å kjenne til råstoff og opprinnelsesland. For å garantere at råstoffdyrkingen ikke har ført til skadelig arealbruksendring, må imidlertid råstoffet kunne spores tilbake til et mer spesifikt område. Det at et biodrivstoff ikke er sporbart, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det ikke har klimanytte. I forbindelse med datainnhenting til denne rapporten har vi gjennomført kvalitative intervjuer med alle omsettere av biodrivstoff i Norge per 2008 og med et utvalg av aktuelle produsenter og importører av biodrivstoff i Formålet med dette har vært å kartlegge kunnskapen om biodrivstoffet omsatt i Norge i 2008 og vurdere tilgangen på sporbart biodrivstoff framover. Omsatt biodrivstoff i 2008 Norge: Informasjonen selskapene som omsatte biodrivstoff på det norske markedet i 2008 har om biodrivstoffet de omsetter, kan oppsummeres slik: Råstoff: Palmeoljeproduksjon er mange steder kontroversielt fordi plantasjer ofte fører til nedhugging av regnskog og foregår i områder der urfolk bor. Det omsettes ikke biodrivstoff basert på palmeolje i Norge. Biodieselen er basert på raps fra Europa og noe soya om sommeren. Bioetanolen er laget av sukkerrør fra Brasil og trevirke fra Norge og Sverige. Sporbarhet: For 76 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge vet selskapene hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av. I praksis er tallet imidlertid 100 prosent, se side 33 for forklaring. For 38 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge vet selskapene både hvilket råstoff biodrivstoffet er laget av og opprinnelsesland. Kun 1 prosent av biodrivstoffet kan spores tilbake til arealet der råstoffet er dyrket eller hentet fra. Klimanytte: For 36 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i 2008 har selskapene oppgitt at de har regnet ut klimanytte. De som ikke har regnet ut klimanytte, venter på at et felles system for utregning kommer på plass. Utfra gjennomsnittsverdier har biodiesel basert på raps en klimanytte på 45 prosent (EUCAR, CONCAWE og JRC, 2007) eller 38 prosent, ifølge EUs fornybardirektiv, som opererer med en annen utregningsmetode. Bioetanol basert på sukkerrør har en klimanytte på 84 prosent (EUCAR, CONCAWE og JRC, 2007), eller 71 prosent ifølge EUs fornybardirektiv. Denne klimanytten er imidlertid basert på at det ikke er utslipp knyttet til arealendringer. Sertifisering: Ingen av selskapene har sertifisering av biodrivstoffet de omsetter. Storbritannia: Storbritannia har et rapporteringssystem for direkte effekter av biodrivstoffet. Omsetterne av drivstoff har derfor langt mer informasjon om biodrivstoff enn i Norge. Tidligere arealbruk i området der råmaterialene produseres, er kjent for 56 prosent av det omsatte drivstoffet (dette inkluderer drivstoff basert på avfall). Råstoffet er kjent for 96 prosent av biodrivstoffet, og for 76 prosent av biodrivstoffet kjenner selskapene til både råstoff og opprinnelsesland. Sporbarhetsnivået i Storbritannia viser at kunnskap om sporbarhet i stor grad er mulig å innhente i dag dersom myndighetene ber om denne informasjonen fra selskapene. Dette gjelder også i et umodent marked og til tross for at det fortsatt er mulig for selskapene å rapportere om manglende kjennskap til for eksempel råstoff og opprinnelsesland. Forskjellen mellom sporbarhet i Storbritannia og i Norge kan ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

5 vanskelig forklares med at sporbart biodrivstoff er lite tilgjengelig, men heller manglende etterspørsel etter slik informasjon i Norge. Tilgjengelig sporbart biodrivstoff i 2009 og i årene som kommer Vi har skilt mellom omsettere og produsenter/ importører. Omsettere Noen av omsetterne av biodrivstoff forventer bedret sporbarhet i 2009; ett av selskapene på bakgrunn av kravene fra britiske myndigheter. Andre avventer etableringen av et internasjonalt sertifiseringssystem. Produsenter og importører Totalt kan produsentene og importørene vi har intervjuet, levere 714 millioner liter biodrivstoff i Det utgjør 17 prosent av drivstofforbruket i Norge. Hvorvidt produsentene og importørene av dette biodrivstoffet faktisk kommer til å omsette alt dette biodrivstoffet i Norge, er ikke avgjort. Det kommer blant annet an på om dette sporbare biodrivstoffet blir etterspurt i Norge. 98 prosent av biodrivstoffet fra de utvalgte produsentene og importørene er sporbart tilbake til arealet der råstoffet er dyrket eller hentet fra. Råstoff og opprinnelsesland er kjent for alt biodrivstoff. Biodieselen har 55 prosent klimanytte, ifølge produsentene selv, mens bioetanolens nytte oppgis til prosent sammenlignet med fossil bensin. Et av selskapene har sitt eget verifiseringssystem. De andre planlegger å følge andre systemer eller har lagt opp til å kunne dokumentere det som blir etterspurt knyttet til klimanytte, arealendringer og andre bærekraftskrav. Flertallet av selskapene oppgir at de helt sikket vil kunne dokumentere tidligere arealbruk på området biodrivstoffet dyrkes eller hentes fra. Blant de av selskapene som er omsettere, venter flere på internasjonale sertifiseringssystemer, selv om det er sporbart biodrivstoff tilgjengelig på markedet. Ett selskap er tydelig påvirket av at Storbritannia, og varsler at de vil stille krav. Enkelte av omsetterne har sagt at sporbarheten vil bedres i 2009, mens andre selskaper ikke har presentert planer for sporbarhet og klimanytte for biodrivstoffet de vil omsette. Det kan imidlertid være at omsetterne av biodrivstoff i intervjuene til denne rapporten kun har oppgitt det de er helt sikre på å få til, og dermed ikke har oppgitt planer de jobber med knyttet til dokumentasjon av sporbarhet og klimanytte, i tilfelle disse planene ikke kommer til å bli gjennomført. Uansett er forskjellen mellom enkelte av selskapene i kategorien omsetter og selskapene i kategorien produsent eller importør påtagelig, og indikerer behovet for et myndighetsinsitament for sporbart biodrivstoff. Rapporten gir grunn til å mene at ved at myndighetene stiller krav om sporbarhet, kan nærmest alt tilgjengelig biodrivstoff på markedet gjøres sporbart. Derfor er hovedutfordringen i realiteten å gjøre sporbart biodrivstoff tilgjengelig ved å etterspørre det. Økt etterspørsel som følge av krav fra myndigheter eller at selskaper tilbyr det vil sannsynligvis være en av de viktigste faktorene for å påvirke omsetningen av sporbart biodrivstoff i Norge. Spørsmålet denne rapporten stiller, er hvorvidt det er tilstrekkelig sporbart biodrivstoff tilgjengelig for det norske markedet ved et omsetningspåbud på 2 prosent og 5 prosent. Rapporten sannsynliggjør at det i 2009 vil det være mulig å få tilgang på biodrivstoff der råstoffet kan spores tilbake til arealet der råstoffet er dyrket eller hentet fra tilsvarende minst 17 prosent av det norske drivstofforbruket. ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

6 Innhold Forord...3 Sammendrag Innledning Begrepsavklaringer Metode Bakgrunnsinformasjon Klimagassutslipp fra transportsektoren Produksjon og bruk av biodrivstoff i verden Sporbart biodrivstoff og klimanyttig biodrivstoff Hva betyr sporbarhet og hvorfor trengs det? Operasjonell definisjon på sporbarhet Faktorer som påvirker klimaeffekten av biodrivstoff Arealendringer Produksjon av biodrivstoff Transport Klimaregnskap for biogass Beregningsmetoder for klimaeffekt Biodrivstoff i Norge empiri fra intervjuer med produsenter, importører og omsettere Gjennomgang av data for Omsatt mengde biodrivstoff Sporbarhetsgrad Råstoffordeling for biodiesel Opprinnelsesland for biodiesel Klimanytte Sertifisering Gjennomgang av data for 2009/ Omsettere av biodrivstoff i 2009/ Mengder Sporbarhet Produsenter og importører av biodrivstoff i 2009/ Gjennomgang av resultater for Mengder Sporbarhet Klimanytte Endringer i arealbruk Sertifisering Endringer fra 2009 til Status for sporbarhet for omsatt biodrivstoff i Storbritannia Storbritannias omsetningspåbud og rapporteringssystem Status for sporbarhet for omsatt biodrivstoff i Storbritannia Renewable Fuel Agencys vurdering av årsaker til andel sporbarhet Analyse: Tilgjengeligheten av sporbart biodrivstoff i 2008 og 2009/ Hva vet selskapene om biodrivstoffet som ble omsatt i 2008? ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

7 8.2 Vurdering av tilgjengelig sporbart biodrivstoff i 2009/ Analysens begrensninger Vurdering av utsiktene for sporbart, klimanyttig biodrivstoff fram mot Konklusjon Kildehenvisninger Vedlegg Vedlegg Vedlegg Tabeller Tabell 1: Oversikt over bærekraftsprinsipper og viktige indikatorer Tabell 2: Oversikt over bærekraftsprinsipper og viktige indikatorer Tabell 3: Sporbarhetsgrad Tabell 4: Råstoffordeling for biodiesel omsatt på det norske markedet i Tabell 5: Opprinnelsesland for biodisel omsatt på det norske markedet i Tabell 6: Sporbarhetsgrad Figurer Figur 1: Verdens produksjon av biodrivstoff i Figur 2: Verdens produksjon av etanol til biodrivstoffi Figur 3: Produksjon av biodiesel i verden Figur 4: Verdens produksjon av bioolje 2005/ Figur 5: Biooljeproduksjon i Europa Figur 6: Klimagassrenskap for biodrivstoff som produseres i eller importeres til Europa Figur 7: Nettoutslipp av klimagasser fra en tenkt bilmodell ved bruk av biogass Figur 8: Sporbarhet for omsatt biodrivstoff i Norge i Figur 9: Råstoffordeling for biodiesel omsatt på det norske markedet i Figur 10: Opprinnelsesland for biodisel omsatt på det norske markedet i Figur 11: Sporbarhetsgrad for tilgjengelig biodrivstoff i Figur 12: Tidligere arealbruk for biodrivstoffet omsatt i Storbritannia Figur 13: Informasjon om råstoff og opprinnelsesland for biodrivstoff omsatt i Storbritannia Figur 14: Klimagassreduksjonen for biodrivstoff omsatt i Storbritannia Figur 15: Figuren viser biogasspotensialet i Norge fordelt på kilder ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 7

8 1 Innledning Det er bred enighet om at klimaendringene skal begrenses. For at dette skal skje, må de globale utslippene av klimagasser reduseres. Introduksjon av biodrivstoff som erstatning for fossilt drivstoff i transportsektoren er et av virkemidlene for å redusere klimagassutslippene som regjeringens klimamelding tar opp (Innst. S. nr. 145 ( )). Miljøvernminister Erik Solheim og partene i klimaforliket varslet i desember 2008 et omsetningspåbud på 2,5 prosent i 2009 og 5 prosent i medio Et omsetningspåbud for biodrivstoff skal sikre at en viss andel av drivstoffet som selges, er biodrivstoff. Også land som Sverige, Tyskland, USA og Brasil har tatt biodrivstoff i bruk, som oftest etter at myndighetene gjennom ulike virkemidler har stimulert til dette. Det er forskjellige måter å produsere biodrivstoff på. Man kan for eksempel produsere etanol fra sukkerrør dyrket på tidligere beiteområder i Brasil, av biogass fra søppelfyllinger i Fredrikstad, presse ut olje fra fruktene på oljepalmeplantasjer dyrket der det nylig var regnskog i Malaysia eller lage biodiesel av raps dyrket på tidligere brakklagte arealer i EUland. For at biodrivstoff skal være et klimatiltak, må produksjonen foregå slik at man ikke slipper ut mer klimagasser enn man sparer ved å bytte ut fossilt drivstoff med fornybart. ZEROs mål er at biodrivstoff skal gi tilnærmet 100 prosent klimagevinst i et livsløpsperspektiv. Biodrivstoff har blitt kritisert blant annet for å redusere matvaresikkerheten, akselerere nedhuggingen av regnskog og gi høyere klimagassutslipp enn drivstoffet det erstatter. Sentralt i denne rapporten står muligheten til å vurdere klimanytte, både knyttet til selve produksjonen og til arealendringer. Vi undersøker ikke spørsmål knyttet til matvaresikkerhet, 1 men tar kun for oss direkte effekter av biodrivstoffproduksjon. En direkte effekt er en effekt som en mengde biodrivstoff har direkte innvirkning på og som produsenten av biodrivstoff har kontroll over. Begrepet defineres nærmere i kapittel 2. I tillegg til produksjonsmåten er dyrkingsarealet for råstoffet til biodrivstoff sentralt i vurderingen av klimaeffekt. Nedhugging av regnskog for å sette i gang slik dyrking vil gi økte klimagassutslipp. En produksjonskjede der det kan spores hvor råvarene kommer fra, er en avgjørende forutsetning for å kunne gjøre rede for eventuelle klimagassutslipp i forbindelse med arealendringer. Det er fremmet forslag fra biodrivstoffprodusenter og flere miljøorganisasjoner, deriblant ZERO, om at myndighetene skal stille krav til at biodrivstoffet som omsettes i Norge skal kunne spores tilbake til arealet der råstoffet ble dyrket eller hentet fra. Norsk medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) kan legge noen begrensninger på hvilke krav som kan stilles til biodrivstoffet som omsettes i Norge, men dette kommer vi ikke inn på i denne rapporten. En sporing tilbake til arealet der råstoffet ble dyrket eller hentet fra, kan gi full oversikt over de direkte effektene av biodrivstoffet. Slik kan selskapene dokumentere klimanytte. Samtidig er det viktig å være klar over at klimaeffekten kan være god selv om biodrivstoffet ikke har en sporbar produksjonskjede. Roundtable for sustainable biofuels har definert bærekraftig drivstoff med en rekke kriterier, for eksempel at biodrivstoff skal redusere klimagassutslipp betydelig sammenlignet med fossile drivstoff og at biodrivstoffproduksjon ikke skal bryte menneskerettigheter og arbeiderrettigheter. 2 Britiske myndigheter har utformet et sett med prinsipper for bærekraftig produksjon av råstoff til biodrivstoff. Dette omtales som bærekraft-metastandarden. Et eksempel på et prinsipp i meta-standarden er at biomasseproduksjon ikke skal ødelegge eller skade store karbonlagre (på eller i jorda). Et annet er at biomasseproduksjon ikke skal føre til ødeleggelse av eller skade på områder med høy biodiversitet. Metastandarden forklares grundigere i kapittel 2. Per i dag finnes det ikke sertifiseringssystemer som ivaretar alle kravene i metastandarden. Klimanytte er svært viktig for at biodrivstoff kan defineres som bærekraftig. Av kriteriene i bærekraftstandarden, vil denne rapporten bare gå nærmere inn på klimanytte. Det er fordi ZERO ikke har spesiell kompetanse knyttet til hvilke krav som bør stilles til arbeidsforhold. Når det gjelder hensynet til naturmangfold, er dette ofte sammenfallende med hensynet til ikke å ødelegge store karbonlagre. 1. Dette temaet er behandlet i ZERO-rapporten Biodrivstoff og fattigdom skrevet av Vegard Hole i november 2007, samt i tekster på nettsiden til ZERO blant annet en kronikk skrevet sammen med Kirkens Nødhjelp som sto på trykk i Dagbladet Se informasjon om Roundtable on sustainable biofuels og kriteriene de har satt opp for biodrivstoff i denne brosjyren: ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

9 Sporbarhet er imidlertid grunnlaget for å kunne vurdere hvorvidt biodrivstoff tilfredsstiller også andre bærekraftskriterier. Å kunne spore biodrivstoffet tilbake til der det er dyrket eller hentet fra, er altså en forutsetning for å kunne stille krav til produksjonen, enten kravene omhandler miljø, arbeidsforhold eller andre forhold. Sporbarhet er dermed et nøkkelbegrep i arbeidet med bærekraftig biodrivstoff. Hovedproblemstillingen i denne rapporten er hvorvidt det er nok sporbart biodrivstoff tilgjengelig til det norske markedet ved et omsetningspåbud på 2 prosent og 5 prosent. 2 og 5 prosent var det opprinnelige nivået for omsetningspåbudet regjeringen hadde varslet, men i desember 2008 varslet miljøvernminister Erik Solheim at nivået på omsetningspåbudet vil bli henholdsvis 2,5 og 5 prosent i 2009 og Storbritannia er det første landet vi kjenner til som har innført et rapporteringssystem for effekter på miljø og samfunn i forbindelse med ikrafttredelsen av et omsetningspåbud for biodrivstoff, og vi vil bruke deres erfaringer til å svare på problemstillingen i rapporten. I tillegg til å vurdere tilgjengeligheten av sporbart biodrivstoff, har vi undersøkt i hvor stor grad selskapene har muligheten til å dokumentere klimaeffekten for produktet sitt ved å kjenne til råstoff, opprinnelsesland og hvilket areal råstoffet er dyrket på. Problemstillingene kan oppsummeres slik: Er det tilstrekkelige mengder sporbart biodrivstoff tilgjengelig til det norske markedet ved et omsetningspåbud på 2 og 5 prosent? I hvor stor grad har selskapene informasjon om biodrivstoffet de selger eller vil selge til å vurdere og dokumentere klimaeffekten av produktet sitt? I kapittel 2 gjør vi rede for viktige begreper brukt i rapporten. Metoden for datainnhentingen redegjøres for i kapittel 3. Vi har beskrevet klimagassutslipp fra transportsektoren og produksjon og bruk av biodrivstoff i verden i kapittel 4. I kapittel 5 har vi gått nærmere inn på begrepene sporbarhet og klimanytte. Dette kapittelet danner grunnlag for analysen av materialet i kapittel 8. Kapittel 6 er en gjennomgang av det innsamlede materialet. I kapittel 7 har vi gått gjennom status for sporbarhet i Storbritannia så langt, og erfaringer derfra bruker vi i analysen i kapittel 8. Vi gjør en grovvurdering av utviklingen for biodrivstoff når det gjelder sporbarhet og klimanytte frem mot 2020 i Norge og internasjonalt i kapittel 9. Kapittel 10 inneholder konklusjonen i rapporten. ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 9

10 10 2 Begrepsavklaringer Biodrivstoff Biodrivstoff er en samlebetegnelse for drivstoff som lages av biologisk materiale, for eksempel planter, trevirke eller animalske restprodukter. Biodrivstoff er en fornybar energikilde, og bruk av biodrivstoff inngår i det naturlige kretsløpet til planten biodrivstoffet er laget av. Biodrivstoff bidrar derfor ikke til klimaendringer når biodrivstoff forbrennes. Likevel kan innsatsfaktorer til produksjon, effekter av gjødsling, klimapåvirkning av arealendring og distribusjon av biodrivstoff føre til noe utslipp av klimagasser. Denne rapporten omhandler kun biodrivstoff brukt til veitrafikk. Begreper brukt om aktørene innen produksjon og salg av biodrivstoff I denne rapporten bruker vi begrepene produsent, importør, omsetter, selskap. Disse begrepene representerer forskjellige ledd i produksjon og salg av biodrivstoff, men et og samme selskap kan dekke over flere ledd (i produksjon og salg). Selskap brukes om alle typer selskap enten produsent, importør eller omsetter enten som et av selskapene eller i flertall; i siste tilfelle som noen av selskapene eller alle. Omsetter er selskapet som selger biodrivstoff til transportformål til en kunde. Eksempler på omsetter er oljeselskapene, samt Habiol. Importøren er selskapet som importerer råstoff til biodrivstoff for eksempel i form av bioolje eller ferdig foredlet biodrivstoff som bioetanol. Eksempler på importører i denne rapporten er Uniol og SEKAB. Produsenten av biodrivstoffet er selskapet som dyrker råstoffet og/eller foredler råstoffet til biodrivstoff, eller produserer biodrivstoff av for eksempel trevirke eller biogass. Siden biodrivstoff kan produseres på forskjellige måter, dekker betegnelsen forskjellige typer selskaper. Eksempler på produsenter i rapporten er Borregaard, Umoe BioEnergy og Uniol. StatoilHydro eier et produksjonsanlegg for biodiesel i Litauen, men i denne rapporten går selskapet kun under betegnelsen omsetter fordi den rollen er mest framtredende for selskapet. Ifølge forslag til forskriftsendring sendt på høring av Statens forurensingstilsyn (SFT) 7. november 2007 vil den som er ansvarlig for innbetaling av særavgift knyttet til drivstoffet få pliktene knyttet til omsetningspåbudet i produktforskriften, det vil si pålegges en viss omsetning av biodrivstoff. Eksempler på hvilke typer selskaper påbudet omfatter er markedsførende oljeselskaper, importører av ferdig biodrivstoff og drivstoff og biodrivstoffprodusenter med egen distribusjon i Norge (til storforbrukere eller privatmarkedet). Klimanytte, klimagevinst, klimaeffekt og klimaregnskap I rapporten bruker vi begrepene klimanytte, klimagevinst, klimaeffekt og klimaregnskap. At et biodrivstoff har klimanytte eller klimagevinst betyr at biodrivstoffet i et livsløpsperspektiv reduserer klimagassutslippene i forhold til drivstoffet det erstatter. Disse begrepene er positive. I kapittel 5 redegjør vi nærmere for begrepet klimanytte. Klimaeffekt og klimaregnskap refererer til eventuelle klimagassutslipp i produksjonskjeden til biodrivstoffet, enten biodrivstoffet reduserer klimagassutslippene i forhold til drivstoffet det erstatter eller øker dem. Disse er altså nøytrale begrep. Direkte og indirekte effekter En direkte effekt er en effekt som en mengde biodrivstoff har direkte innvirkning på og som produsenten av biodrivstoff har kontroll over. Dette kan være arealendringer på området der råstoffet til biodrivstoffet dyrkes, produksjonsmetoden og arbeidsforholdene på produksjonsenheten. Indirekte effekter er effekter som utgjør summen av mange forskjellige produsenters biodrivstoff, annen jordbruksproduksjon og øvrig aktivitet i landet. Eventuelle indirekte effekter kan ikke tillegges et enkelt område hvor det dyrkes råstoff til biodrivstoff eller en enkelt produsent. Indirekte effekter er vanskelige å måle og kontrollere for en enkelt produsent, og et fremtidig sertifiseringssystem for produsenter av biodrivstoff vil mest sannsynlig kun omfatte direkte effekter. I EU-kommisjonens forslag til fornybardirektiv (23. januar 2008) er det lagt opp til at kommisjonen skal følge med på mulige indirekte effekter av biodrivstoff. 3 Tilsvarende legger det britiske systemet opp til at Renewable Fuels Agency (RFA) skal rapportere til parlamentet om indirekte effekter av biodrivstoffsatsing. 3. Punkt 1 i artikkel 20 (side 39) Foto: John Mason / sxc.hu

11 Sertifiseringssystem, verifiseringssystem og rapporteringssystem Et sertifiseringssystem er et system der uavhengige organer vurderer om et produkt er innenfor en standard som er satt opp for produktet. Organet som vurderer produktet setter et godkjent -stempel på produktene som blir sertifisert. Et verifiseringssystem er et system der en tredjepart kontrollerer (verifiserer) opplysningene selskapet har knyttet til bærekraft. Det kan være mindre omfattende enn et sertifiseringssystem. Et rapporteringssystem er et system der den som er pålagt å omsette en viss mengde biodrivstoff, også blir pålagt å rapportere inn blant annet effekter på miljøet. SFT har planlagt et rapporteringssystem i forbindelse med omsetningspåbudet i Norge. Metastandard Britiske myndigheter har utformet et sett med prinsipper for bærekraftig produksjon av råstoff til biodrivstoff. Dette omtales som bærekraft-metastandarden. I metastandarden er det utarbeidet fem miljøprinsipper og to sosiale prinsipper, som alle har underkriterier og indikatorer. Standarden inkluderer ikke indirekte effekter. Den britiske metastandarden vil, ifølge utkast til rapporteringssystem fra SFT, i første omgang bli lagt til grunn for bærekraftsrapporteringen i Norge (SFT, 2008). Kvalifiserte standarder Det finnes i dag mange sertifiseringssystemer som skal sikre at landbruksproduksjon er miljømessig og sosialt forsvarlig. På oppdrag fra britiske myndigheter har flere av disse sertifiseringssystemene og standardene de bygger på, blitt sammenlignet med metastandarden. Ingen av standardene sikrer full overensstemmelse. Blant annet vil ingen av standardene sikre at biomasseproduksjon ikke ødelegger eller skader store karbonlagre. Britiske myndigheter har likevel bestemt at de beste standardene skal betraktes som tilfredsstillende. Slike standarder kalles kvalifiserte standarder (SFT, 2008). Miljøprinsipp Indikatorer Prinsipp 1 Prinsipp 2 Prinsipp 3 Prinsipp 4 Prinsipp 5 Biomasseproduksjon skal ikke ødelegge eller skade store karbonlagre (på eller i jorda) Biomasseproduksjon skal ikke føre til ødeleggelse av eller skade områder med høy biodiveristet Biomasseproduksjon skal ikke føre til utarming av jorda Biomasseproduksjon skal ikke føre til kontaminering eller utarming av vannressurser Biomasseproduksjon skal ikke føre til luftforurensing Unngå etablering i visse typer områder (våtmark, torv). Bevise at produksjonsendring ikke fører til netto CO2-utslipp i et tiårsperspektiv Følge nasjonal lov med hensyn til områderestriksjoner, forbud mot å konvertere nye områder med høy biodiversitet til plantasje (2006), dokumentere sjeldne arter, sette til side en prosentandel av området til verneformål Følge nasjonale regler, sikre bærekraftig forvaltning og skjøtsel Følge nasjonale regler, kontroll på sprøytemidler og gjødsel, plan for bruk av vann Følge nasjonale regler, forbud mot å rydde områder ved brann, behandling av avfall Sosiale prinsipp Indikatorer Prinsipp 6 Prinsipp 7 Biomasseproduksjon skal ikke påvirke arbeidsrettigheter og arbeidsforhold i negativ retning Biomasseproduksjon skal ikke påvirke arealbruk og rettigheter til land og forhold i lokalsamfunnet (community relations) i negativ retning Lang rekke underkrav, følge nasjonal lov, HMS, arbeidstid, tvangsarbeid med videre Opprettholde tidligere tiders bruk av området, konsultasjoner med lokalsamfunn Tabell 1: Oversikt over bærekraftsprinsipper og viktige indikatorer (metastandarden) (SFT, 2008) ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 11

12 3 Metode Datainnhenting Vi har gjennomført kvalitative intervjuer med alle omsettere av biodrivstoff i Norge per Disse omfatter: StatoilHydro, møte med Ragnhild Gundersen Bakken, Bent Pedersen, Cathrine Torp og Ørjan Heradstveit. Mottatt skriftlige svar på epost Esso, mottatt epost fra Karl Erik Jensen Shell, mottatt epost fra Kim Bye- Bruun YX, møte med Odd Sahlberg Habiol, mottatt epost fra Trym Denvik Intervjuguiden til intervjuene med disse selskapene er gjengitt i vedlegg 1 i rapporten. Vi har også gjennomført kvalitative intervjuer med aktuelle produsenter og importører av biodrivstoff fra Disse omfatter: Uniol, møte med Jon Duus og Helge Remberg Umoe BioEnergy, møte med Ole Kristian Sivertsen og Hans Olav Otterlei. Mottatt skriftlige svar Borregaard, møte med Klaus Neumann. Gisle Johansen har vært behjelpelig med svar i etterkant. SEKAB, mottatt epost fra Anders Fredriksson Intervjuguiden for intervjuene med disse selskapene er gjengitt i vedlegg 2 i rapporten. Vi har ikke undersøkt alle relevante produsenter og importører av biodrivstoff, fordi det ville vært et for omfattende arbeid for denne rapporten. Produsentene og importørene er valgt ut på bakgrunn av ZEROs omfattende og årelange kjennskap til biodrivstoffprodusenter og -importører og har ingen andre felles kriterier. Produsentene vi har intervjuet, er selskaper som kan levere biodrivstoff til Norge, men også til andre land. I og med at ZERO har et stort fokus på sporbarhet og klimanytte i vårt arbeid med biodrivstoff, kan det imidlertid ikke sies å være tilfeldig at selskapene ZERO kjenner til har stort fokus på samme områder. Dette påvirker sannsynligvis andelen sporbart biodrivstoff, men det påvirker ikke mengden tilgjengelig sporbart biodrivstoff. Vi har tilbudt selskapene anonymitet og konfidensialitet og vurderte dette som hensiktsmessig for å kunne være sikre på å få all informasjonen vi trengte. Informasjonen vi har fått er aggregert for å unngå selskapsspesifikk informasjon. Intervjuguidene ble skrevet for å sikre lik spørsmålsstilling til alle vi intervjuet og for å unngå ledende spørsmål. Intervjuene var semistrukturerte, det vil si at det var mulig å komme med oppfølgingsspørsmål. Vi har sendt spørsmålene skriftlig til noen selskaper og hatt møter med andre. I begynnelsen hadde vi møter med selskapene vi intervjuet, men deretter fant vi ut at det å sende spørsmålene på epost var vel så hensiktsmessig og også tidsbesparende. Der vi har intervjuet et selskap på et møte, har vi skrevet ned svarene og deretter sendt referatet fra møtet til de intervjuede, slik at de har kunnet rette på eventuelle feil i referatet. Noen selskaper har vi hatt tilleggsspørsmål til. Dette gjelder både selskap som vi har intervjuet og selskap som har svart på skriftlig på spørsmålene. Tilleggsspørsmålene har vi stort sett stilt og fått svar på via epost. Dersom spørsmålene er stilt muntlig, har vi skrevet referat fra samtalen og gitt intervjuobjektet mulighet til å gi tilbakemelding på om informasjonen var riktig oppfattet. I tillegg til å intervjue selskaper har vi undersøkt status og videre planer for biogass i Fredrikstad Oslo Bergen Vi har ikke sett behov for å tilby konfidensialitet og anonymitet til biogassprodusentene fordi dette dreier seg om offisielle planer der vi ikke har behov for ytterligere informasjon. Inndelingen i analysen Vi har summert informasjonen om omsatt biodrivstoff i 2008 i kapittel 6.1 og deretter gjennomgått datamaterialet for utsiktene til sporbart biodrivstoff i 2009 og 2010 i kapittel 6.2. I kapittel 8 analyserer vi informasjonen vi har fått inn og gjør vurderinger av informasjonen. I 2008-kapittelet har vi summert alt omsatt biodrivstoff for 2008, både omsettere i 2008, samt produsenter der vi ikke har intervjuet selskapet som omsetter deres biodrivstoff. Borregaard er en produsent, men 12 ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

13 ingen av omsetterne i 2008 som vi har intervjuet, omsetter etanolen som Borregaard produserer. I stedet for å intervjue selskapet som distribuerer Borregaard sitt biodrivstoff, har vi derfor intervjuet Borregaard direkte. Fredrikstad vann-, avløps- og renovasjonsforetak (FREVAR) produserer biogass og omsetter den også. Biodrivstoff fra selskapene StatoilHydro, Esso, Habiol, YX, Shell, Borregaard og FREVAR er summert i 2008-kapittelet. Etter det vi kjenner til, har vi dermed tatt med alt omsatt biodrivstoff i Norge i I gjennomgangen og analysen av 2009/10-tallene (kapittel 6.2 og kapittel 8.2) deler vi selskapene inn i to kategorier: 1) Omsettere 2) Aktuelle produsenter og importører Omsettere er de samme i 2009 som i Borregaard produserer biodrivstoff, men omsetter i utgangspunktet ikke til sluttbruker og det er derfor naturlig å telle dem i kategorien for produsenter og importører. Kategorien omsettere av biodrivstoff omfatter i 2009/10-kapittelet StatoilHydro, Shell, Esso, YX, Habiol og FREVAR. Aktuelle produsenter og importører av biodrivstoff til Norge omfatter Uniol, SEKAB, Umoe BioEnergy og Borregaard. Grunnen til at vi gjør dette skillet mellom omsetter og produsent/importør, er at forskjellige typer selskaper har forskjellige roller i spørsmålet om videre biodrivstoffsatsing. Omsetter er i stor grad oljeselskap som vil bli pålagt av myndighetene å omsette en viss mengde biodrivstoff. Produsentene og importørene er selskap som har valgt å satse på produksjon eller import av biodrivstoff som sitt forretningskonsept. Omsetterne og produsentene/importørene kan derfor ha forskjellige oppfatninger om hva som er mulig å få til av sporbarhet. Vi har derfor sett det som hensiktsmessig å skille mellom data fra omsetterne og produsentene/importørene. I kapittelet om aktuelle produsenter og importører (kapittel 6.2) er det skilt mellom data for 2009 og endringer fra 2009 til Datainnsamlingens begrensninger For å sikre at informasjonen om biodrivstoffet som omsettes i Norge er riktig, for eksempel i et rapporteringssystem eller et sertifiseringssystem, må informasjonen som oppgis i forbindelse med et rapporteringssystem verifiseres av en tredjepart (SFT, 2008). En slik verifisering er ikke blitt gjort i forbindelse med datainnsamlingen til denne rapporten, og innsamlet data er slik sett mindre sikre. Vi baserer oss dermed på informasjonen biodrivstoffselskapene har oppgitt. Vi ser det som sannsynlig at selskapene har oppgitt det de mener er riktig informasjon, fordi det er vanskelig å se noe motiv for det motsatte, spesielt siden selskapene er anonymisert i rapporten. Det er imidlertid varierende i hvilken grad selskapene har gått bakover i produksjonskjeden og verifisert informasjonen de selv har. Feil kan derfor forekomme. I kapittelet der data fra aktuelle produsenter og importører summeres, er det en mulighet for at det samme biodrivstoffet blir telt to ganger, fordi en produsent kan selge til en importør. Den eneste aktuelle muligheten i dette tilfellet er at Umoe BioEnergy selger bioetanol til SEKAB, noe vi ikke kan utelukke. Dermed kan summen tilgjengelig sporbart biodrivstoff bli for høyt. Hvor mye av Umoe BioEnergy sin etanol som eventuelt leveres til SEKAB er umulig for ZERO å gjøre et anslag for. Om tallene som er oppgitt Vi bruker liter, altså volum, som benevnelse. Biogass er regnet om til diesel-ekvivalenter. Vi kunne også brukt tonn og dermed målt masse. På grunn av forskjeller i tettheten til drivstoffene kunne dette gitt et riktigere bilde av de faktiske størrelsene. En annen mulighet er å oppgi tallene i tonn oljeekvivalenter, slik at vi måler energiinnhold. Energiinnholdet angir mulig energimengde i drivstoffet og ville kanskje vært den beste størrelsen for å sammenligne energibærerne. Men effektiviteten i motorer spiller også en rolle, og selv ved å oppgi størrelsene i tonn oljeekvivalenter er det ikke sikkert vi kunne ha gitt et fullstendig bilde av mengden biodrivstoff. Omsetningspåbudet regnes imidlertid i volum og derfor har vi valgt å gjøre det samme. Noen omsettere har kun oppgitt salgstall til og med august eller september og ikke prognose for resten av I disse tilfellene har vi selv regnet ut en prognose for 2008 basert på gjennomsnittlig omsetning for året så langt. Prognosene for 2008 er dermed ikke nødvendigvis selskapenes egne. Noen selskaper har oppgitt at de omsetter prosent raps eller 100 prosent raps, samt noe soya. I disse tilfellene har vi grovt anslått at det kan være snakk om 5 prosent soya. Et annet selskap har oppgitt at de omsetter 20 prosent raps og soya, og da har vi anslått at halvparten, altså 10 prosent, er soya. Her har det ikke vært mulig å gjøre mer nøyaktige beregninger. ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 13

14 Når det gjelder fordelingen av råstoff på opprinnelsesland, har vi valgt bare å summere biodiesel, siden få selskaper leverer etanol. Dersom vi hadde oppgitt fordeling på råstoff og opprinnelsesland også for etanol, ville det være mulig å regne seg fram til selskapssensitiv informasjon. Når vi i denne rapporten snakker om det norske drivstofforbruket eller drivstoffsalget mener vi det avgiftspålagte drivstofforbruket. I Ifølge statistikk fra Norsk Petroleumsinstitutt ble det i 2007 omsatt 4105 millioner liter avgiftspålagt autodiesel og bensin til veitrafikk. Den avgiftsfrie dieselen er ikke omfattet av omsetningspåbudet slik det er foreslått utformet. 14 ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

15 4 Bakgrunnsinformasjon 4.1 Klimagassutslipp fra transportsektoren Transport stod for 23 prosent av verdens energirelaterte CO 2 -utslipp i 2006 (IEAa, 2008). Antallet kjøretøy på veiene kan øke til mer enn to milliarder i 2050 (World Business Council for Sustainable Development, 2004). De samlede norske klimagassutslippene var ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 55,0 millioner tonn CO2 -ekvivalenter i 2007, og av dette sto veitransport for 10,4 millioner tonn CO2 -ekvivalenter (SSB, 2008). I perioden 1990 til 2005 økte utslippene fra landtransport med om lag 27 prosent, mens de samlede norske utslippene økte med i underkant av ni prosent. (St.meld. nr. 34 ( )). I perioden 2005 til 2020 er det forventet en vekst i CO2-utslippene fra landtransport og luftfart på nær 40 prosent dersom ikke nye tiltak iverksettes (ibid). CO2-utslippene fra veitrafikk vil i 2020 øke fra dagens 18 prosent av nasjonale utslipp til 23 prosent i 2020, dersom det ikke iverksettes tiltak (SFT, 2007). Regjeringen har som mål at eksisterende og nye virkemidler skal redusere klimagassutslippene fra transport (landtransport, innenriks luftfart og skipsfart) med mellom 2,5 og 4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020 i forhold til nivået i stortingsmeldingens referansebane for utslipp (ibid). 4.2 Produksjon og bruk av biodrivstoff i verden Det er per 2008 to hovedgrupper for biodrivstoff til salgs på det internasjonale markedet: biodiesel og bioetanol. I tillegg er en mindre andel biogass tilgjengelig, samt at noe uprosessert bioolje brukes til energiformål. Mens bioetanol er en alkohol tilpasset erstatning for og innblanding i bensin, er biodiesel tilpasset erstatning for autodiesel. Biodrivstoff utgjør i overkant av 1 prosent av verdens Figur 1: Verdens produksjon av biodrivstoff i 2007 (Grafikk: ZERO) ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 15

16 Figur 2: Verdens produksjon av etanol til biodrivstoff 2008 (BP, 2008) drivstofforbruk i transportsektoren (IEAb, 2008). Det dyrkes i dag råstoff for biodrivstoffproduksjon på 13,8 millioner hektar i Brasil, USA, Kina og EU. Dette utgjør under 1 prosent av verdens totale landbruksareal på 1500 millioner hektar (Gallagher et al., 2008). Figur 2 viser fordelingen mellom de verdens viktigste produsenter av biodrivstoff. ZERO har ikke funnet god nok informasjon om størrelsen på produksjon av palmeolje i Malaysia og Indonesia. Ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon, FAO, var bruken av palmeolje til biodiesel i 2006 bare 1 prosent av total biodieselproduksjon i verden, med andre ord en svært begrenset bruk (FAO, 2006). Bioetanol Bioetanol kan produseres av planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer, poteter og til og med trevirke. Bioetanol er det klart mest omsatte biodrivstoffet i verden. Både produksjon og bruk av etanol domineres i stor grad av Brasil og USA. Europa er en betydelig importør av bioetanol. Etanolproduksjonen til drivstoff i verden økte med 27,8 prosent til 26,8 millioner tonn oljeekvivalenter fra 2006 til Dette tilsvarer omtrent 36,9 millioner tonn masse 4. USA står for 46 prosent av verdens produksjon og Brasil for 43 prosent. Andre betydelige produsenter er Kina, Canada og Frankrike (BP, 2008). Brasil Brasil er verdens andre største produsent av bioetanol og verdens største eksportør. I produksjonssesongen 2007/2008 eksporterte Brasil omtrent 2,7 millioner tonn bioetanol.(epostkorrespondanse, Job, ). De største markedene er USA, Europa, Japan og Jamaica. Brasil eksporterte per 2007/2008 etanol til 14 forskjellige land (ibid). I Brasil er produksjonen av bioetanol basert nesten utelukkende på sukkerrør. Hoveddelen av produksjonen skjer i delstaten Sao Paolo og nabostatene, og bioetanolen brukes primært innenlands. I Brasil dekkes 39 prosent av energimengden i drivstofforbruket av bioetanol, eller 47 prosent av volumet (ibid). USA USA er verdens største produsent av bioetanol, men eksporterte ikke noe av den per 2005/2006. I stedet importerer USA bioetanol fra Brasil og er per 2007/2008 den største importøren av brasiliansk bioetanol. Produksjon av etanol i USA baserer seg nesten utelukkende på bruk av mais som råstoff (Renewable Fuels Association, 2007) 4. Fordi etanol har lavere energitetthet enn olje, er produksjonsmengden målt i tonn høyere enn når den er målt i oljeekvivalenter. 16 ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

17 Figur 3: Produksjon av biodiesel i verden (EBB, 2008 Biodiesel Biodiesel fremstilles stort sett enten av planteoljer eller dyrefett og brukes som erstatning for eller innblanding i autodiesel. Biodiesel framstilles ved å blande fettet med 10 prosent metanol, og i en kjemisk reaksjon utvikles det deretter en metylester. Biodiesel produsert med rapsolje som basis kalles Rapsmetylester (RME), mens biodiesel laget av andre fettsyrer ofte kalles FAME (FattyAcidMethylEster). FAME-biodiesel kan for eksempel lages av destruksjonsfett, slakteriavfall, tallolje, fiskeolje eller brukt stekefett. FAME benyttes også som fellesbenevnelse for alle typer biodiesel, også RME. Verdens biodieselproduksjon steg med 31 prosent til 8,4 millioner tonn fra 2006 til 2007 (EBB, 2008). Det produseres likevel betraktelig mindre biodiesel enn bioetanol i verden. EU står for 68 prosent av verdens produksjon og laget i 2007 ca 5,7 millioner tonn. Tyskland er verdens største produsent av biodiesel Figur 4: Verdens produksjon av bioolje 200/2006 (Fediol 2006) ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 17

18 (EBB, 2008). USA hadde størst produksjonsvekst av biodiesel fra 2006 til 2007 og laget i fjor ca 1,5 millioner tonn (NBB, 2008) Ifølge den europeiske bransjeorganisasjonen for biodieselprodusenter EBB produserer fabrikkene i EU 3 millioner tonn mindre biodiesel enn de har kapasitet til (EBB, 2008). Dette betyr at det er betydelig potensial for produksjonsøkning av biodiesel i EU. Biodiesel produseres i all hovedsak av vegetabilsk bioolje, og mengde produsert bioolje i verden avgjør derfor hvor mye biodiesel som kan produseres. Vegetabilske oljer brukes til mange formål, ikke bare biodiesel. Noe bioolje brukes også til energiformål uten at den først omgjøres til biodiesel. Årlig produksjon av bioolje i verden er omkring 100 millioner tonn (Fediol, 2008). Som vi ser av figur 5, er palmeolje og soyaolje de vegetabilske oljene det produseres mest av. Disse brukes imidlertid ikke hovedsakelig til biodiesel, men til for eksempel mat. Rapsolje er den biooljen som er mest bruk i biodieselproduksjon. Palmeoljeproduksjon er mange steder kontroversielt fordi plantasjer ofte fører til nedhugging av regnskog og foregår i områder der urfolk bor (Marti, 2008). Nedbygging av regnskog er en viktig bidragsyter til klimagassutslipp. I hovedsak brukes palmeolje til mat (WWF, 2006). Bruk av palmeolje til biodieselproduksjon er begrenset, blant annet på grunn av problemer med å møte tekniske spesifikasjoner og på grunn av de store subsidiene til rapsoljeproduksjon i Europa (FAO, 2006). Et av selskapene vi har intervjuet har reservert seg mot å kjøpe palmeolje fordi det er kontroversielt. Tabell 2 viser variasjonen av råstoff til biodieselproduksjon. Biodiesel tilvirket av Andel Palmeolje 1 % Rapsolje 84 % Solsikkeolje 13 % Soyaolje 2 % Tabell 2: Oversikt over bærekraftsprinsipper og viktige indikatorer (metastandarden) (SFT, 2008) Hoveddelen av verdens biodieselproduksjon skjer i Europa, og figur 6 viser produksjon av vegetabilske oljer i EU. Den er laget av Fediol, den europeiske organisasjonen for produsenter av vegetabilsk olje, og viser blant annet at produksjonen av rapsolje økt kraftig de siste årene (Fediol, 2008). 85 prosent av biodieselproduksjonen i EU var i 2007 basert på vegetabilske oljer produsert i Europa, hovedsakelig med raps som råstoff (EBB, 2008). Figur 5: Biooljeproduksjon i Europa (Fediol, 2008) 18 ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

19 5 Sporbart biodrivstoff og klimanyttig biodrivstoff Sporbarhet og klimanytte er nøkkelbegreper i vår rapport. I dette kapittelet vil vi redegjøre for dem. 5.1 Hva betyr sporbarhet og hvorfor trengs det? Sporbart biodrivstoff er drivstoff der råmaterialene kan spores tilbake til arealet der de er hentet fra eller dyrket. Ved å spore råstoffet er det mulig å få kjennskap til de direkte effektene av dyrkingen av det. Slik kan tilbyderen av biodrivstoff garantere at dyrkingen av råstoffet for eksempel ikke har foregått på areal der det nylig var regnskog. Dersom man ikke har oversikt over hvilket areal råstoffet til biodrivstoff er produsert på, kan man heller ikke garantere mot slike eller liknende skadelige arealendringer. Også dersom man kun kjenner til hvilket råstoff som er brukt og hvor det er produsert, kan man få en del informasjon om hvor bærekraftig biodrivstoffet er. Dersom biodiesel er produsert av raps fra Polen, vet man for eksempel at dyrkingen av råstoffet ikke har foregått i områder med regnskog, fordi det ikke finnes i Polen, men det kan være andre verdifulle skogområder der som bør ivaretas. Dette kan bare sikres ved sporing tilbake til området råstoffet er dyrket på, eventuelt informasjon om at slike ikke finnes i vedkommende land. Oljepalmeplantasjer er en av de største årsakene til nedhugging av regnskog i Indonesia (Marti, 2008) Også i Malaysia ekspanderer oljepalmeplantasjer på bekostning av tropisk skog (Friends of the Earth International, 2008). Biodrivstoff laget av palmeolje fra Malaysia og Indonesia har altså med stor sannsynlighet bidratt til nedhugging av regnskog. Dersom råstoffet er soya fra Canada, er dette imidlertid ikke tilfelle. Kommer soyaen fra Brasil, må man vite hvilken gård den har blitt dyrket på for å avgjøre hvorvidt dyrkingen har bidratt til avskoging eller ikke. Det er altså mulig å finne ut noe om klimanytten ved et biodrivstoff bare ved å kjenne til råstoff og opprinnelsesland. For å garantere at råstoffdyrkingen ikke har ført til skadelig arealbruksendring, må imidlertid råstoffet kunne spores tilbake til et mer spesifikt område. I våre undersøkelser til rapporten har vi bedt selskapene av biodrivstoff om å gradere sporbarheten av biodrivstoffet i disse kategoriene: a. ingen informasjon b. informasjon om råstoff c. informasjon om råstoff og opprinnelsesland d. informasjon om råstoff, opprinnelsesland og produsent e. informasjon om råstoff, opprinnelsesland, produsent og gård. Det at et biodrivstoff ikke er sporbart, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at det ikke har klimanytte. Så lenge det ikke finnes gode nok sertifiseringsordninger, er det krevende for selskaper å bygge opp egne dokumentasjons- og kontrollrutiner, noe som kan føre til at selskaper ikke skaffer seg dokumentasjon for eksempel om tidligere arealbruk. Det betyr ikke nødvendigvis at det tidligere var regnskog på området der råstoffet dyrkes i dag. Dokumentasjon er imidlertid nødvendig fordi det vil fjerne tvil rundt eventuelle skadelige arealendringer eller andre direkte effekter av dyrking av råstoff til biodrivstoff. Å stille krav om rapportering av tidligere arealbruk, råstoff og opprinnelsesland bidrar også til at eventuelt biodrivstoff som er dyrket på nylig hugd regnskog ikke blir attraktivt å selge. Dermed bidrar rapporteringssystemer til å skjerpe selskapene, selv om det ikke knyttes krav til det de rapporterer inn. Behovet for å hindre avskoging og andre utslipp fra arealendringer er like stort for annen jordbruksproduksjon som for råstoff til biodrivstoff. Arbeidet med sporbarhet og bærekraftskrav for biodrivstoff bør derfor danne utgangspunkt for bærekraftskrav knyttet til all jordbruksproduksjon i verden Operasjonell definisjon på sporbarhet Sporbarhet krever systemer for å følge råstoffet i alle ledd, fra det dyrkes til det kommer til Norge. I SFTs utkast til rapporteringssystem fra 21. januar 2008 står det at «et eget system for sporbarhet vil kreve at det opprettes kontaktpunkter i alle ledd i verdikjeden, og at disse beholder dokumentasjon slik at sporbarheten kan etterprøves. En deklarasjon må i tillegg følge drivstoffet.» Det er ulike måter å definere sporbarhet på i praksis. Sporbarheten kan 1) følge hver last, slik at den er knyttet til den fysiske lasten. Lasten kan da ikke blandes med annen last, eller 2) baseres på massebalanseprinsippet. Det innebærer ifølge SFT at sporbarheten følger en gitt mengde gjennom hele verdikjeden, men ikke nødvendigvis det fysiske produktet. ZERO - Norges tilgang på sporbart biodrivstoff 19