Tertialrapport nr Til: Kommunestyre Trysil kommune Fra: Rådmannen Dato:

Transkript

1 Tertialrapport nr Til: Kommunestyre Trysil kommune Fra: Rådmannen Dato: Tertialrapporten inneholder status på: Økonomi drift og investeringer (budsjett/regnskap) I denne tertialrapporten er det regnskapstall pr. 11. mai 2016 og det prosentvise forbruket på hovedpost lønn 10 fastlønn og 75 lønn vedlikehold (tabell 2) skal ligge på 46,10 %. I rapporten er tall for hele kommunen som kommentert, detaljer for de forskjellige sektorene ligger i kommunalsjefenes rapportering til sine hovedutvalg. Aktivitet avvik i forhold til bevilging, resultatmål mv. Aktivitet kommenteres ved å henvise til de rapporter som er behandlet i hovedutvalgene. Detaljer om de forskjellige sektorene ligger i kommunalsjefenes rapportering til sine hovedutvalg. HMS helse, miljø og sikkerhet. Helse, miljø og sikkerhet kommenteres på et overordnet grunnlag for Trysil kommune. Detaljer om de forskjellige sektorene ligger i kommunalsjefenes rapportering til sine hovedutvalg. Budsjettreguleringer, jfr reglement for delegering av budsjettmyndighet. Budsjettforutsetninger vil endres i løpet av et år, og dermed må budsjettet reguleres slik at regnskap og budsjett samsvarer ved årets slutt. De avvik/budsjettendringer som ikke hovedutvalgene håndterer selv jfr. vedtatte reglement for delegering av budsjettmyndighet meldes inn av kommunalsjefene slik at de gjøres av kommunestyret. Alle budsjettreguleringer i denne tertialrapporten er samlet til slutt i dokumentet. Regnskap og budsjett Tabellen nedenfor viser regnskapstall pr Tabell 1: Hovedpost resultat Tabell 1: Hovedposter - Trysil kommune Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Avvik % vis -forbruk 10 Lønn inkl. sosiale utgifter ,4 % 11 Kjøp av varer og tjenester som inngår i eg.prod ,3 % 13 Kjøp av varer og tjenester som ikke inngår i eg.prod ,7 % 14 Overføringer (tilskudd m.m.) ,1 % 15 Finansutgifter ,2 % Sum utgifter Salgsinntekter ,5 % 17 Refusjoner ,4 % 18 Overføringsinntekter ,3 % 19 Finansinntekter og finanstransaksjoner ,9 % Sum inntekter Sum netto Kommentar: Lønn inklusiv sosiale utgifter kommenteres nedenfor (tabell 2). Forbruk på kjøp av varer og tjenester og overføringer (tilskudd, m.m) har et normalt forbruk i forhold til tidligere år og budsjett. Det er mange måneder igjen av året, og disse postene vil vi ha mer kontroll over ved neste tertialrapportering. Side 1 av 10

2 Finansutgifter har svært lite belastning og det skyldes at avdrag og renter på kommunens innlån (37,3 MNOK) ikke har forfalt og at avskrivninger (32,7 MNOK) ikke er bokført. Motposten til avskrivning er på hovedpost 19 som viser tilsvarende lav inntekt. I tillegg på hovedpost 19 er det budsjetterte inntekter i bruk av fond (selvkost, premiavviksfond m.fl.), disse postene er ikke bokført. Rentesituasjonen så langt i år er lavere enn det budsjettet har forutsatt (1,75 %). Flytene rente på kommunens innlån har vært godt under 1,5 %, og kommunen har for tiden 347,4 MNOK i lån med flytende rente. Dersom rentesituasjonen med lav flytende rente vedvarer ut året vil det være en reduksjon i renteutgifter inneværende år på 0,6 1,0 MNOK. Renteinntekter og tilskuddsordninger for dekking av renteutgifter vil også reduseres, samt kalkulatoriske renter i forbindelse med selvkost (vann og avløp). Eventuell reduksjon i renteutgifter må sees opp mot nevnte forhold, rådmann vil komme tilbake med dette i neste tertialrapport. Innbyggertall pr , skatteinngang 2016 og endringer som er innarbeidet i revidert nasjonalbudsjett er nå kjent og påvirker kommunens frie inntekter i form av rammetilskudd og skatteinntekter. Budsjettet for 2016 forutsatte at det var innbyggere pr , mens det faktiske innbyggertallet ble Dette gir en positiv effekt på nivået i inntektsutjevningen. Nedenfor er en oversikt som viser endringene som ligger inne i forslag til revidert nasjonalbudsjett. Frie inntekter - hele tusen Budsjett 2016 Endring Justert budsjett 2016 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Rammetilskudd - inntektsutjevning Sum frie inntekter Oversikten viser at skatteinngangen må reduseres i forhold til budsjett, dette blir kompensert med økt rammetilskudd og inntektsutjevning). I de frie inntektene ved inngangen av året en reduksjon i forhold til kommunes utgifter til skatteoppkreverfunksjonen. Denne effekten ble det tatt høyde for i kommunens budsjett ved at ramme 850 Øvrig finans ble redusert med 0,9 mill kr. Den reelle økningen i de frie inntektene må korrigeres for dette. Lokal skatteinngangen var ved utgangen av april 2016 ca 1,6 millioner høyere enn det som lå til grunn for opprinnelig budsjettet og statsbudsjettet Merinntekter på lokal skatteinngang vil vi ikke beholde, på grunn av inntektsutjevning, dersom ikke landet også har en økning. Utviklingen i skatteinngang lokalt og på landsbasis er vanskelig å beregne etter fire måneder. Så langt i år er økningen på landsbasis på 5,3 prosent, men i revidert nasjonalbudsjett forventes det en økning på 6,4 prosent. Innbetalte skatter vil kunne øke som følge av årets lønnsoppgjør, men det er for tidlig å si hva dette til utgjøre. Dette vil rådmann følge opp i neste tertialrapport til kommunestyret. Tabell 2: Hovedpost lønn: Tabell 2: Hovedpost lønn - Trysil kommune Regnskap Opprinnelig budsjett Justert Budsjett Avvik % vis -forbruk 10 Fastlønn* ,7 % 20 Lønn til vikarer ,3 % 30 Lønn til ekstrahjelp ,5 % 40 Overtidslønn ,9 % 50 Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelser ,2 % 75 Lønn renhold* ,3 % 80 Godgjørelse folkevalgte ,2 % 89 Trekk og oppgavepliktig, men ikke avgiftspliktig lønn ,4 % 90 Pensjonsinnskudd trekkpliktige forsikringsordning ,6 % 99 Arbeidsgiveravgift ,2 % 160 Oppgavepliktige godgjørelser m.m ,3 % 171 Sykelønnsrefusjon ,1 % Sum Hovedpost Lønn ,7 % Vikartjenester via vikarbyråer ,3 % Akseptabelt forbruk på konto 10 og 75 lønn renhold: 46,10 % Forventet forbruk: Refusjoner er inntekterført for fravær til og med: April Side 2 av 10

3 Merknader: 10: Fastlønnsforbruk viser et mindre forbruk i forhold til forventet forbruk på 46,1 %. Forbruket på de forskjellige sektorene er: Sektor Regnskap Oppr. Budsjett Justert budsjett Til disposisjon %-forbruk 1 Sentraladministrasjon, inkl. Kirkelig fellesråd ,92 % 2 Oppvekst og kultur ,67 % 3 Helse og omsorg ,24 % 4 Forvaltning og teknisk drift ,03 % 8 Finans (skatter, rammetilskudd, renter og avdrag % Sum hovedpost lønn ,75 % Samlet forbruk er under kontroll, samtlige sektorer har et forbruk som ligger innenfor det som er forventet med unntak av sentraladministrasjon. Årsaken til merforbruket på sentraladministrasjon ligger manglende budsjettjusteringer av lønnsoppgjør høsten I budsjettet på sektor 8 Finans ligger midler til å dekke lønnsoppgjør fra lokale forhandlinger høsten 2015 og sentralt oppgjør våren I forhold til prosentvis forbruk av fastlønnsmidler pr 11. mai ser det ut til at det nok fastlønnsmidler ute på sektorene til å dekke lønnsoppgjør fra lokale forhandlinger høsten Årets lønnsoppgjør ser ut til å være avklart, og beregnet årslønnsvekst er på 2,4 %. Avsatte midler til årets lønnsoppgjør er noe høyere og noe av midlene vil kunne omdisponeres. Når virkningen av vårens lønnsoppgjør er kjent ute på sektorene vil midler fra ramme 8 Finans bli fordelt ut på sektorene og de enkelte ansvar (tjenesteområder). Dette gjøres av rådmannen i henhold til reglement for budsjettmyndighet. 20: Forbruk på konto 020 lønn vikarer er en del høyere enn for samme periode i fjor, det samme gjelder sykelønnsrefusjoner. Sett i forhold til budsjettforutsetningen kan det se ut som om det vil være et negativt avvik mellom vikarbruk og sum sykelønnsrefusjoner. Mindreforbruk av fastlønnsmidler må dekke det negative avviket. Administrasjon vil følge dette nøye opp i tiden som kommer og vil i neste tertialrapport kunnen gi mer eksakt beregninger på hva dette vil utgjøre ved årets slutt. 40: Forbruk av overtid må sees i sammenheng med sykefravær og sykelønnsrefusjoner. Forbruket er høyt sett i forhold til tidligere år, og det er helse og omsorg som bidrar til det høye forbruket. Mye av merforbruk her må sees opp mot sykelønnsmidler og delvis utbrukte fastlønnsmidler som følge av ledighet i faste stillinger. 90: Lavt forbruk på pensjon skyldes inntektsføring av premieavvik som skjer ved slutten av året når dette er kjent. Sykefravær Trysil kommune kv. 2.kv. 3.kv. 4.kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv 2.kv. 3. kv. 4. kv. 1.kv. Sentraladministrasjonen 6,3 4,4 4,2 4,9 3,7 3,3 6,7 6,9 6,8 8,1 7 6,6 4,7 Oppvekst og kultur 11,6 7,9 5,8 6,1 7,2 4,9 4,7 5,7 7,5 5,7 6,3 6,5 8,2 Helse, omsorg og sosial 10,4 9,7 9,1 10,1 11,2 9,6 9,5 9 10,6 10,8 10,9 10,8 10,5 Forvaltning og teknisk 8,1 4,4 4,1 5 6,8 6,1 5 6,1 6,2 5,5 6,6 5,3 7,5 Hele kommunen 9,7 8,2 7,2 7,9 9 7,5 7,4 7,5 8,9 8,6 8,9 8,7 9,1 Side 3 av 10

4 Tabell 1 med diagram: Tabellen viser at fraværet i Trysil kommune fra 1. kvartal 2011 t.o.m. 1. kvartal Tallene inneholder egenmeldinger, sykemeldinger og sykefravær ved graviditet. Tallene inneholder ikke fravær etter maksdato for sykepenger. Kommentarer: Sykefraværet totalt i Trysil kommune i 1. kvartal 2016 er på 9,1 %. Tilsvarende kvartal i 2015 var på 8,9 %. Sykefraværet i Oppvekst og kultur og Forvaltning og teknisk drift er høyere i samme kvartal enn foregående år (2015), mens det for Helse, omsorg og sosial og Sentraladministrasjonen viser en svak nedgang. Sykefraværet i Trysil kommune har fra 2015 og fram til og med 1. kvartal vært på rundt 9 %. Oversikt over fordeling dager og prosenter Spesifisert sykefravær kvartal Antall ansatte Mulige dagsverk Fravær Egenmeld. Sykemeld. Total Fraværs- tilfeller Fraværsdager dager Fraværs- Kalenderdager Fraværsdager Antall Antall Antall Antall Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Sentraladministrasjonen ,9 77 2, ,7 Oppvekst og kultur , , ,2 Helse, omsorg og sosial , , ,5 Forvaltning og teknisk drift , ,5 Totalt , , ,1 Tabell 2 Tabellen viser tall i antall dagsverk fordelt på ulike typer fravær for 1. kvartal I dagsverk er inkludert fast ansatte, vikarer og timelønte. Det er tatt hensyn til ferie. Kommentarer: Tabellen gir en oversikt over hvor mange avtalte dagsverk og hvor mange fraværsdager som har vært i perioden. Fraværet i 1. kvartal 2016 utgjør dagsverk/dager av totalt mulige dagsverk/dager. Side 4 av 10

5 Sektor 1 Sentraladministrasjon Aktivitetene i sentraladministrasjonene er i henhold til budsjett. I forhold til vedtatte salderingstiltak år er det følgende status: Innføring av efaktura Tiltaket er gjennomført, det vil si økonomisystemet er gjort klart. Avtale om efaktura gjøres via kundenes bankforbindelse når fakturaer blir betalt i nettbank. Kunder skal i utgangspunktet få forslag til ny avtale når det betales en faktura fra kommunen. Dette skjer ikke automatisk og bidrar til at det pt er svært få kunder som inngått avtaler. Hva som er årsaken til at tilbud om efakturaer ikke kommer opp automatisk har vi ikke funnet ut av, men det jobbes med dette sammen med NETS og bankene. I økonomiplan for er det fra 2017 lagt opp til en innsparing i porto, arbeid mv, målet om økonomisk effekt i 2017 vil være urealistisk dersom ikke får flere kunder registrerer seg for mottak av efaktura. I forhold til vedtatte nye tiltak for inneværende år er det følgende status: Økning av 50 % stilling ved LØP Rekruttering av medarbeider jobbes det med, men prosessen er ikke avsluttet. Stillingen er lyst ut på nytt. Næringsavdelingen styring av næringsavdelingen I budsjettet for 2016 ble det bevilget 0,5 mill kroner for styrking av næringsarbeidet. Avdelingen er styrket med en prosjektstilling i 80 % ut Næringsavdelingen prosjekter Deltakelse i Finnskogen natur- og kulturpark er videreført. Samarbeid skole næringsliv, Campus Trysil og Entreprenørskap jobbes det videre med. Varaordfører fra 20 % til 40 % Trysil kommune har nå en varaordfører i 40 %. Aktivitet Aktiviteten som er beskrevet i budsjettet for 2016 (beskrivelse av årets bevilgning) går som planlagt. I tillegg til ordinær drift er det satt i gang en stor medarbeiderundersøkelse blant samtlige faste ansatte i kommunen. Medarbeiderundersøkelsen er et verktøy for å kartlegge og følge opp arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass og for kommunen som helhet. Resultatene fra undersøkelsen vil være et viktig grunnlag for å utvikle gode arbeidsforhold og gode kommunale tjenester. Det er KS og kommuneforlagets 10-faktor medarbeiderundersøkelse som benyttes. 10- FAKTOR er en forholdsvis kort og fokusert undersøkelse, laget spesielt for norske kommuner av KS og arbeidslivsforskere. Undersøkelsen tar utgangspunkt i 10 faktorer, som det er bevist lar seg påvirke gjennom utøvelse av god ledelse. Undersøkelsen måler oppfatninger av forhold på arbeidsplassen, som for eksempel tydelig kommuniserte forventninger, muligheter til å jobbe selvstendig, muligheter for relevant kompetanseutvikling og graden av mestringsorientert ledelse. I tillegg måles holdninger til jobben, som for eksempel motivasjon, mestringstro og viljen til å være fleksibel. Resultatene fra undersøkelsen hentes ut på alle enheter med minst fem svar registrert. I tillegg til bruk av egne ressurser har KS bistått med ressurser for opplæring av ledere slik at de kan følge opp undersøkelsen på sine områder. Det er nærmeste leder som har ansvar for en oppfølgingsprosess når resultatene foreligger. Alle ansatte vil være en viktig medspiller gjennom å delta i diskusjoner og utarbeiding av utviklingstiltak for arbeidsplassen. Verneombudene og tillitsvalgte har også en viktig rolle i oppfølgingsarbeidet. Det er avdelingene sammen som lykkes i arbeidet med å sikre et godt arbeidsmiljø og gode tjenester til brukerne. Side 5 av 10

6 Fravær og HMS Utviklingen i sykefravær har de tre siste månedene vært positiv i sentraladministrasjonen og ligger i 1. kvartal 2016 på 4,7 % fravær. Sykemeldte følges opp i henhold til kommunens retningslinjer og årsaken til fraværet er ikke relatert til arbeidssituasjonen. Oppvekst og kultur Sektor 2 Oppvekst og kultur Viser til tertialrapport til hovedutvalg for oppvekst og kultur. I rapporten er det beskrevet at sektoren ligger an til et overforbruk på årsbasis i spennet kr. 0,5 mill. 0,9 mill. Tilskudd til private barnehager blir 1,4 mill kr mer enn det som er lagt inn i budsjett for Årsaken til dette er endringer i regelverket om tilskudd til private barnehager som det ikke ble tatt hensyn til når budsjettet ble vedtatt. Det er endringer i forhold til kapitaltilskudd som gir det store negative avviket. En annen årsak er at det i budsjett 2016 ble lagt til grunn høstens barnehagetall. Ved telletidspunkt/ årsmelding per desember var det flere barn i private barnehager enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Budsjett for 2016 bør korrigeres for dette. Opprettelse av fast stilling som logoped (20 %). Kommunen har i to år hatt et fast engasjement av en logoped i 20 % stilling i en samarbeidsavtale med Elverum kommune. Engasjementet opphører Det er ønskelig å videreføre engasjement av logopeditjenester. Det forutsettes at stillingen finansieres innenfor sektorens rammer. De øvrige avvikene som sektoren har rapportert inn vil bli fulgt opp gjennom sommeren og legges frem for kommunestyret i neste tertialrapport. Sektor 3 Helse og omsorg Viser til tertialrapport til hovedutvalg for helse og omsorg. I følge rapporten er det fortsatt store endringer i brukerbehov og sammensetning, som igjen medfører behov for endringer i bemanning og turnuser. I rapportens oppsummering er det foreslått følgende stillingsendringer og budsjettendringer: - 60 % stilling som fagarbeider ved institusjon gjøres om til 60 % stilling som konsulent/merkantil ved institusjon. - Det opprettes hjemmel som 50 % fagarbeider Borgtun og hjemmel som 40 % fagarbeider ved avdeling 3 i hjemmetjenesten som følge av AML Det vurderes igangsettelse av oppsigelsesprosedyrer for å holde rammen. - Det opprettes i hjemmetjenesten 4 studentstillinger a 21 % som finansieres gjennom sykelønnsrefusjoner. - Det opprettes 4,85 årsverk fagarbeider/assistent og 0,7 årsverk høyskolestilling ved avdelingen Bergetunet/ Lundevegen. Stillingene finansieres delvis via refusjoner på særlig ressurskrevende tjenester. Tiltak Økonomisk virkning i Årsvirkning fra EM-boliger, forandret forskrift for refusjon: Bidragskonto, ordinært bosettingsvedtak Overføring fra integreringstilskudd x 21% studentstillinger (helgestillinger) i hjemmetjenesten Stillingsøkning etter AML % Side 6 av 10

7 Tiltak Økonomisk virkning i Årsvirkning fra fagarbeider Økte sykelønnsrefusjoner Stillingsøkninger Bergetunet/Lundevegen Refusjon særlig ressurskrevende tjenester Behov for rammeendringer Sektor 4 Forvaltning og teknisk drift Se vedlagte tertialrapport til hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift. Sektoren har ikke behov for justering av årets netto driftsramme. Budsjettendringer Driftsbudsjett 2016 Budsjettendringer - Driftsbudsjett - 1. tertial 2016 Nr. Sektor Ramme Merutgifter Merinntekt/ red.utgift Red.inntekt/ merutgift 1 2 2* Tertialrapport - Oppvekst og kultur * Tertialrapport - Helse og omsorg Mindre inntekter 3 1A Skatt på inntekt og formue 434 Mer inntekter 4 1A Rammetilskudd A Rammetilskudd - inntektsutjevning A Eiendomsskatt A Integreringstilskudd Skatteoppkreverfunksjon Reduksjon av reserve/buffer 2016 (930') A Bruk av disposisjonsfond Sum endringer: Kommentar: 1. Merutgifter i tilskudd til private barnehager, jfr beskrivelse over. 2. I tertialrapporten til Helse og omsorgsutvalget har kommunalsjefen rapportert og redegjort for avvik mellom budsjett og regnskap. Summen av avvik dekkes ikke innenfor egen sektor. Noe av merutgiftene er som følge av merutgifter for bosetning av flyktninger og kan dekkes inn med økt integreringstilskudd (linje 7). Resterende dekkes foreløpig med bruk av disposisjonsfond (linje 9). I tillegg til rammejusteringen endres også bemanningsplanen jfr rapportens oppsummering over. Side 7 av 10

8 3. Endringer i frie inntekter er beskrevet over og prognosene tilsier at budsjettet for skatt på inntekt og formue må reduseres. 4. Endringer i frie inntekter er beskrevet over og prognosene tilsier at budsjettet for ordinært rammetiskudd kan økes. 5. Endringer i frie inntekter er beskrevet over og prognosene tilsier at budsjettet for inntektsutjevning kan økes. 6. I forhold til utfakturert eiendomsskatt kan budsjettet økes. 7. Integreringstilskudd kan økes som følge av økt bosetting. Dette kan økes ytterligere når vi ser at all bosetting er gjennomført, jfr vedtak om bosetting. Ytterligere økte inntekter må sees opp mot økte utgifter til EM-bolig, bosetting av de nye flyktningene mv. Dette vil bli fulgt opp i neste tertialrapport. 8. Når budsjettet for 2016 ble vedtatt var det tatt høyde for reduserte overføringer med bakgrunn i forslag om å flytte ansvar for skatteoppkreving fra kommunene til skatteetaten. Forslaget ble ikke vedtatt og kommunene har fortsatt ansvar for skatteoppkreving. Effekten av dette ble innarbeidet i ramme 8 øvrig finans og økning i de frie inntektene (linjene 3-5) dekke korrigeringen av ramme Buffer/reserver må tas i bruk for å dekke behov for budsjettjusteringer. I tillegg må det tas i bruk ytterligere fondsmidler for å dekke årets driftsbudsjett, se linje For å finansiere årets driftsbudsjett må det brukes av disposisjonsfond. Administrasjonen må gjennom sommeren gjennomfører en grundig gjennomgang av alle budsjettposter i den hensikt å omdisponere midler til å dekke inn denne fondsbruken. Dette vil bli fulgt opp i neste tertialrapport. Budsjettendringer som går i null - driftsbudsjett - 1. tertial 2016 Merinntekt/ red.utgift Red.inntekt/ merutgift Nr. Sektor Ramme Sentraladministrasjon - Internsalg selvkostområder Forvaltning - Internkjøp selvkostomårder Teknisk drift - Internkjøp selvkostomårder Sum endringer: Kommentar: 1. Ved beregning av selvkost skal en beregne utgifter knyttet til støttefunksjoner i tillegg utgifter til kjernevirksomheten. Dette er i budsjett og regnskap også blitt håndtert ved internsalg av tjenester som har medført at sentraladministrasjonens nettoramme er redusert og nettorammen til Forvaltning og Teknisk drift er økt. Endringer i regnskapsforskriftene gjør at vi ikke lenger kan videreføre denne form for internsalg, og budsjettforutsetningene inneværende år bør endres. Støttefunksjonene vil fortsatt beregnes og tas med i selvkostkalkyler/regnskap, med vil ikke bli synligjort i kommunens regnskap på samme måte som tidligere. Side 8 av 10

9 Investeringsbudsjett 2016 I løpet av høsten 2016 vil det bli fremmet egen sak for budsjettjusteringer av investeringsbudsjett inneværende år, dette fordi årets låneopptak må justeres i forhold til faktisk forbruk. Fremdriften i en del investeringsprosjekter enda ikke avklart, og det er for tidlig å gjøre gode anslag for inneværende år. De fleste investeringsprosjekter ligger hos Teknisk drift, og nedenfor er status i disse prosjektene. Prosjekt nr Tekst Regnskap Budsjett Brøytestikkemaskin Kjøp av tjenestebiler 2012 (KS12/6) Ledningsnett Storvegen sør ( ) Multimaskin - snøfreser, plenklipper mm Ny veghøvel (2016) Nødstrømsaggregat Ombygging av Aldershjemmet KS13/ SFO bygg og ombygging av skoler Strøsandtrall/brett Utskifting av strømmålere Utskifting av VA-anlegg - Søndre Moen KS 13/ Vikavegen - Utskifting av av VA-anlegg Totalsum Abakus har begynt arbeidet med anbudsgrunnlag for plogstikkesettemaskin O6221 Prosjekt kjøp av tjenestebiler. Det er så langt innkjøpt 4 nye biler i Kjøp av nye biler forutsetter at reparasjonskostnadene redusere, slik at dette bidrar positivt til de totale driftskostnadene innen kommunens bilpark Prosjektering av ledningsnett i Storvegen sør har vært ute på minikonkurranse i regi av Abakus. Kun ett konsulentfirma meldte seg og arbeidene med innsamling av grunnlagsmateriell er startet Multimaskinen er innkjøpt og prøves i disse dager. Investeringen er ikke belastet regnskapet ennå Ny veghøvel er etter en anbudsrunde nå på plass, men budsjettrammen var fra avdelingen lagt inn ekskl. mva. og skulle vært inkl. mva. Det vil bli lagt fram forslag til inndekning i egen sak som går til kommunestyret Nødstrømaggregat har vært ute på anbud, leverandør er valgt og aggregat skal være på plass om få uker Ombygging av Aldershjemmet Tiltaket er i rute både økonomisk og framdriftsmessig SFO-bygg og ombygging av skoler Prosjektet er i rute i forhold til oppsatt framdrift. Deler av det gamle svømmebassenget er nå revet. Videre er det avhold tilbudsbefaring på de enkelte tiltak i prosjektet, SFO-bygget, Side 9 av 10

10 ombygging Innbygda skole og ombygging av Trysil U-skole. Tilbudsfrist er satt til 23. mai Abakus har begynt arbeidet med anbudsgrunnlag for strøsandtralle/-brett Den pålagte overgang til målte strømabonnement blir kostbart. Ut ifra et overslag basert på priser fra Eidsiva Energi AS, kan en raskt komme opp i rundt kr 3 millioner før tiltaket er gjennomført. Så langt er det ikke bestilt gjennomført tiltak for årets ramme på kr Utskifting av VA-ledningsnett i Vikaveien skal starte om ikke lang tid. Informasjonsmøte med grunneiere skjer 12. mai Opprydding etter utskifting av ledningsnett på Søndre Moen skal skje i sommer, men er ikke påbegynt Side 10 av 10