Kontrovers ved MS. Er MS-rehabilitering en kostbar, kortvarig placebobehandling? Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontrovers ved MS. Er MS-rehabilitering en kostbar, kortvarig placebobehandling? Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus"

Transkript

1 Kontrovers ved MS Er MS-rehabilitering en kostbar, kortvarig placebobehandling? Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus

2 Hva er multippel sklerose? CNS-spesifikk tilstand Inflammatorisk, demyeliniserende sykdom Debut i års alder Initialt svingende forløp Akkumulasjon av funksjonssvikt over tid Vanlig årsak til kronisk nevrologisk funksjonssvikt hos unge voksne

3

4 Estimated national incidence and prevalence Population (N=10 counties) Incidence Prevalence 2,436,924 5,9/100,000/ yr 165/ 100,000

5 Spesifikke faktorer relatert til MS Største enkeltgruppe under 65 år som trenger spesialisert nevrologisk rehabilitering Uforutsigbar, fluktuerende, men generelt progressiv sykdom av natur skiller MS fra de fleste andre tilstander Personer med MS viser også fluktuasjon fra dag til dag/ time til time Sykdommen starter i ung voksen alder

6 RCT Randomised Clinical Trial

7

8 Mads Ravnborg, Odense, Danmark Vi vil alle våre pasienter det beste! WHO «Rehabilitering av mennesker med uførhet er en prosess med det siktemål å nå og vedlikeholde et optimalt fysisk, sensorisk, intellektuelt, psykologisk og sosialt funksjonsnivå. Rehabilitering sørger for at uføre mennesker har de nødvendige redskaper for å oppnå uavhengighet og selvbestemmelse» Tradisjonelt, men ikke eksplisitt sagt, er sykdomsmodifiserende behandling ikke sett på som rehabilitering, mens symptomatisk, farmakologisk behandling er vanligvis akseptert innenfor definisjonens grenser.

9 WHO International Classification of Functioning (ICF) Rammeverk for moderne rehabilitering Omfattende, mangefasettert prosess på grunn av den vidtfavnende definisjonen og de mangeartede behov hos personer med MS To innfallsvinkler for forskning 1. Altomfattende modell der det helhetlig tas høyde for samtlige individuelle behov (multidisiplinær rehabilitering) høystandard MS omsorg 2. En prosess orientert mot spesifikke, veldefinerte helseproblemer

10 Forskning publisert og katalogisert i PubMed (søkeord MS og rehabilitering) 218 publikasjoner publikasjoner (søkeord MS + rehabilitering + randomiserte kliniske studier) 51 publikasjoner

11 Metodologiske utfordringer Bruk av venteliste-kontroller Mangel på dobbelt-blind design Mangel på forhåndsdefinerte endepunkter Svakt definerte intervensjoner Mangel på statistisk korreksjon for multiple målinger

12 To sentrale studier som hyppig refereres Freeman JA et al. The impact of inpatient rehabilitation on progressive MS Ann Neurol 1997; 42: Solari A et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients Neurology 1999; 52: 57-62

13 Freeman JA et al. The impact of inpatient rehabilitation on progressive MS Ann Neurol 1997; 42: pasienter evaluert. Inkludert 66 pasienter; Behandling = 32; Kontroll = 34 Gjennomsnittlig 20 dager behandling; 2 x 45 min fysio + en økt med ergo dgl (+nevropsykolog, logoped, sosionom) Ventelistekontroller; 6 uker venting uten terapi Målemetoder: Expanded Disability Status Scale Functional Independence Measurement (motorisk domene) - London Handicap Scale Uendret EDSS; bedring i tre motoriske domener av FIM, men ikke mobilitet; bedring målt med LHS Totalt sett en svak behandlingseffekt ( FIM = 0.21; LHS = 0.23)

14 Solari A et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients Neurology 1999; 52: pasienter evaluert. Inkludert 50 pasienter; Behandling = 27; Kontroll = 23 Tre uker behandling; 2 x 45 min + hjemmeøvelser Kontroll kun hjemmeøvelser etter en dags instruksjon Målemetoder: Expanded Disability Status Scale Functional Independence Measurement (motorisk domene) Short Form 36 (SF-36) Uendret EDSS; bedring i tre motoriske domener av FIM, men ikke mobilitet etter 15 uker; bedring målt med SF-36 (mental funksjon) Totalt sett svak behandlingseffekt som varte 6 uker, men var borte etter 12 uker

15 Storr LK et al. The efficacy of multidisciplinary rehabilitation in stable multiple sclerosis patients Multiple Sclerosis 2006; 12:

16 Storr LK et al. The efficacy of multidisciplinary rehabilitation in stable multiple sclerosis patients Multiple Sclerosis 2006; 12: pasienter evaluert. Inkludert 90 pasienter; Behandling = 38; Kontroll = 52 Dobbelt blind, randomisert parallellgruppe design 35.5 dagers behandling (22-47d) innlagt ved Haslev; multidisiplinær tilnærming (fysio, ergo, psykolog, sosionom, sykepleier, nevrolog) Individuell fysio 45 min 4-5 x uke; ergo 30 min 3 x uke; egentrening min dgl Kontroll ingen spesifikk behandling Målemetoder: MSIS, EDSS, Guy s Neurological Disability Scale, 9HPT, TW10, Functional Assessment in MS (FAMS), Life Appreciation and Satisfaction Questionnaire (LASQ) Ingen enkeltskala eller subskala nådde signifikant endring Distinksjon rehabilitering vs rekreasjon

17 Smedal T et al. The influence of warm versus cold climate on the effect of physiotherapy in multiple sclerosis Acta Neurol Scand 2011; 124: Varmt: (seint september og tidlig november) Tenerife, Spania gjennomsnittlig morgentemperatur 22.8 C ( C) Relativ fuktighet: 74.5% Kaldt: (seint september og tidlig november) Hakadal, Østlandet gjennomsnittlig morgentemperatur 3.0 C ( C) Relativ fuktighet: 77.0%

18 Smedal T et al. The influence of warm versus cold climate on the effect of physiotherapy in multiple sclerosis Acta Neurol Scand 2011; 124: pasienter (To grupper à 30 personer) Randomisert cross-over studie; 4 uker individualisert fysioterapi i varmt og kaldt klima; 60 min dgl 5 dager ukentlig i fire uker (Bobath konsept) + frivillig egenaktivitet ca. 1 time dgl. Ikke multidisiplinær rehabilitering, kun fysioterapi for å bedre motorisk kontroll Primært endepunkt 6-minutters gangtest (6MWT) Sekundære endepunkter TUG, 10MTW, Berg Balanseskala, Trunk Impairment Scale, Borg Rating of Perceived Exertion Scale, MSIS-29, FSS, Modified Health Assessment Questionnaire, 11-pkt Numerical Rating Scale 6MWT økt gangdistanse etter 4 uker: Spania 70m; Norge 49m; Måned 3: Spania 45m; Norge 33m. Måned 6: Spania 43m; Norge 20m: p = 0.048)

19 Jennifer A Freeman, E Diane Playford, Plymouth og London, UK Fra det øyeblikk diagnosen MS er stilt, blir personen forvandlet til «en person som lever med MS»! Flertallet av pasienter erfarer et mangfold av sammenvevde fysiske, kognitive og psykososiale problemer som typisk progredierer med tiden og som uten unntak har en negativ effekt på pasient og pasientens familie Hvilken støtte ville vi trenge fra helse- og sosialvesenet for med noen grad av suksess å kunne tilpasse oss de stadig endrete krav MSsykdommen stiller til oss?

20 Bak mange slike spørsmål ligger konseptet rehabilitering som i følge WHO er «en problemløsende utdanningsprosess som gjør dem som er uføre på grunn av skade eller sykdom i stand til å erkjenne sitt optimale fysiske, mentale og sosiale potensiale og gjør det mulig å bli integrert i det best tilrettelagte fysiske og sosiale miljø»

21 Rehabilitering er ikke en spesifikk behandling av et enkeltstående, distinkt symptom Rehabilitering er fortrinnsvis et konsept der uførhet i alle sine avskygninger behandles på en koordinert måte av de ulike medlemmer i det multidisiplinære team Tung utdanningsmessig vekting som en integrert del av rehabiliteringen tar sikte på å utstyre pasienten med mestringsferdigheter som gjør dem i stand til å håndtere funksjonsutfall og finne løsninger på ulike utfordringer

22

23 Khan F et al. Multidisciplinary rehabilitation in adults with multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 12 (Ti studier; ca pasienter) Multidiplinære rehabiliteringsprogram ved MS endrer ikke nivået av funksjonsutfall, men kan forbedre erfaringen personer med MS har når det gjelder deltakelse og aktivitet Regelmessig evaluering og vurdering med tanke på rehabilitering anbefales Videre forskning knyttet til endepunkter, optimal intensitet, hyppighet og kostnadseffektivitet vurdert under en lengre tidshorisont er nødvendig Videre forskning må konsentrere seg om metodologisk og vitenskapelig robusthet i framtidige kliniske studier

24 Rietberg MB et al. Exercise therapy for multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 1 (Ni studier; 260 pasienter) Resultatene antyder at øvelsesbehandling kan være fordelaktig for personer med MS som er utenfor en attakkepisode Det er et presserende behov å komme til enighet om et kjernesett av endepunkter til bruk i kliniske studier ved øvelsesbehandling Framtidige studier må inneholde Eksperimentell kontroll over «dosering» av intervensjon/ øvelse MS-type (grad av invaliditet og forløpsform) Bør inneholde tilstrekkelig kontrast mellom gruppene for intervensjon og kontroll Ingen skadelig effekt av øvelsesbehandling er beskrevet i noen av de vurderte studiene

25 Rosti-Otajärvi EM et al. Neuropsychological rehabilitation for multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 11 (Fjorten studier; 770 pasienter) Kognitiv svikt er vanlig ved MS; opptrer hos 50-60% av pasienter når sykdomsforløpet ses som et hele Nevropsykologisk rehabilitering tar sikte på: Redusere kognitiv svikt Redusere de skadelige effekter av kognitive funksjonsutfall Støtte pasientens oppmerksomhet og evne til å ta hensyn til kognitive funksjonsutfall i hverdagen Svake holdepunkter for at nevropsykologisk rehabilitering reduserer kognitive symptomer ved MS Kognitiv trening kan i enkeltstudier antyde en viss bedring av korttidshukommelse, arbeidshukommelse og umiddelbar visuell hukommelse Små studier og metodologiske svakheter reduserer kvaliteten av den foreliggende kunnskap/ evidens

26 Er rehabiliteringsintervensjoner kostnadseffektive? Spørsmålet lar seg ikke besvare på grunn av manglende studier Studier viser at indirekte kostnader klart overstiger direkte kostnader ved MS Direkte kostnader (25-30%) = Sykehusopphold, polikliniske tjenester, sykehjem, legemidler Indirekte kostnader (70-75%) = Korttidsfravær og tapt produksjon, uførepensjon, tapte produksjonsinntekter grunnet tidlig pensjon, tapte produksjonsinntekter grunnet tidlig død, omsorg og pleie fra familie og venner Studiene gir tross alt holdepunkter for bedring i aktivitet, deltakelse, symptomatisk bedring på mange punkter og bedre mestring i hjem og på arbeid og helhetlig bedret helserelatert livskvalitet Rehabilitering tilsvarer derfor ikke placebo!

27 Det er et påtrengende behov for vel utførte langtidsstudier av rehabilitering ved MS for å etablere effekten av ulike former for rehabiliteringsintervensjoner Klinisk relevante endepunkter Ulike MS-typer Ulike nivå av uførhet Hovedprioritet: Hvem har størst nytte av og bør få spesialisert/ spesifikkrehabiliteringsintervensjon? Manglende evidens er ikke det samme som evidens mot den foreliggende prosedyre

28

29 Nevrologisk ledet spesialistteam i rehabilitering Nevrolog, fysikalsk medisiner, sykepleier, fysioterapeut, psykolog, sosionom, ergoterapeut, logoped (nevroplastisitet) Samarbeid mot et felles mål kortsiktig og langsiktig Målsettingene skal evalueres kontinuerlig Initialt, tidlig, seinere og ved framskreden sykdom Informasjon effekter og konsekvenser Individ, familie og sosiale omgivelser Egenomsorg Emosjonell støtte og informerte råd Symptomlindring og uførhetshåndtering Eliminere barrierer arbeid, utdanning, transport Adekvate og tilpassede samfunnsmessige tilbud Adekvate pleieinstitusjoner Intern integrasjon i helsetilbudet (sykehus, poliklinikk, primærhelsetjeneste) Høy kvalitet, fleksibel, til tiden og evidens-/ erfaringsbasert Hjemmebasert og regionalt rettferdig/ like tilbud

30

31 Rehabilitering diagnostisk fase, initiale symptomer og diagnose; immunmodulerende behandling Vedlikehold minimal uførhet, RR-MS med attakker med delvis eller komplett remisjon; noe uførhet; gradert uførepensjon; noe avhengighet av andre når det gjelder sosiale og hjemlige aktiviteter Forebygging moderat uførhet; progressiv økning i begrensninger i aktivitet; avhengig av andre når det gjelder personlige ADLaktiviteter Palliasjon alvorlig uførhet; mer eller mindre totalt avhengig av andre; pleieinstitusjon; høyere rate av kompliserende medisinske tilstander

32 Spissformulert konklusjon «Hvis du konfronteres med virkeligheten og skal mestre en myriade av symptomer som har avgjørende innvirkning på livskvaliteten uten at det foreligger noen kur mot tilstanden, hvilken intervensjon vil du velge: rehabilitering eller en likeverdig sukkerpille?»

33 Kliniken Valens, Sveits

34 Komponenter i omfattende rehabilitering Individualisert pasientsentrert behandlingsplan med aktiv pasientdeltakelse Prioritert målsetting gjennom en interdisiplinær prosess Aktiv pasientdeltakelse for å oppnå målsettingen Målene bør resultere i forbedring av pasientens personlige potensiale De målte endepunkter bør vise redusert funksjonstap og forbedring i aktivitet og deltakelse

35 NHMRC = National Health and Medical Research Council

36

37

38

39

40 Michael Hutchinson, Dublin, Ireland Å være kritisk til verdien av multidisiplinær rehabilitering ved MS er nesten som å benekte betydningen av mødre og eplekake En viktig kontinuerlig oppgave er å bidra til økt aksept for rehabilitering som verdifullt behandlingsvalg Rehabilitering er kostbart MS-samfunnet ser behovet for regelmessig tilgang til øvelsesprogrammer og vedlikeholdsbehandling som sekundært gir gevinst i form av bedre humør og mindre sosial isolasjon Det er urovekkende at vår kunnskapsbase er så dårlig at temaet kan være kontroversielt Vi trenger færre oversikter og mer evidens fra fagfolk innen rehabilitering

41 Spørsmål?

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

Forskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus

Forskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Forskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Slagbehandlingskjeden Bergen Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering pågår et større

Detaljer

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada 1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes

Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

KJERNESETT I REHABILITERING

KJERNESETT I REHABILITERING KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Velkommen til kjernesettseminar 3

Velkommen til kjernesettseminar 3 Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc

Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt

Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed.

Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed. Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed. Vårt Raskere Tilbake tilbud, omfang, intervensjon og perspektiv , rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1200 pasienter

Detaljer

Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg

Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg - hvite blodlegemer (B- og T-lymfocytter) dirigerer immunforsvaret til å angripe nervecelleutløpere i hjerne og ryggmarg B-lymfocytt Nervecelle

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Rehabilitering hva virker??

Rehabilitering hva virker?? Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring

Livsglede. Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Livsglede Livskvalitet kontra helserelatert livskvalitet Løsningsorientert kontra emosjonell mestring Høyspesialisert rehabilitering MSSH har fokus på begge deler Antonie Giæver Beiske Lam, fatigue eller

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose

Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn Forebyggende MS-behandling

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0 Deede Gammon, Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning, OUS, og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, UNN De skjulte helsetjenester

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009

Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 Fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveileder: Veiledertabell, august 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 5 Utbredte muskelsmerter og sammensatte, uavklarte tilstander

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller

Detaljer

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010 WHO (1993) fem hovedområder for å vurdere og evaluere kliniske virksomheter:

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv Cecilie Røe Tradisjonelt omfatter medisin diagnosesetting og behandling ICF b1 b130 b134 b152 b180 b1801 s299 s710 s720 s730 s73001 s73011 d170

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester

fellesfunksjoner Senter for kliniske Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Ergoterapeuter Sosionomer Kliniske ernæringsfysiologer Prester Prester Senter for kliniske fellesfunksjoner Vi jobber sammen - for din helse Fysioterapeuter Sosionomer Ergoterapeuter Prester Kliniske ernæringsfysiologer Pastoralklinisk tjeneste (prestetjeneste) Prestetjenesten

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. Seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø Seniorrådgiver TEMA Utvikling av ICF- indikatorsett innen rehabiliteringsfeltet Kort om ICF ICF er utarbeidet av og eies av Verdens helseorganisasjon (WHO) Forløpere for ICF var ICIDH -1

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern

Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Prosedyrekoder for bruk innenfor (re)habilitering, rusbehandling og psykisk helsevern Jostein Ven, seniorrådgiver, KITH Edgar Glück, spesiallege Formål med prosedyrekodeverk Virksomhetsregistrering Forskning

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIV BEHANDLING BLANT PASIENTER MED MULTIPPEL SKLEROSE - en kartlegging

BRUK AV ALTERNATIV BEHANDLING BLANT PASIENTER MED MULTIPPEL SKLEROSE - en kartlegging BRUK AV ALTERNATIV BEHANDLING BLANT PASIENTER MED MULTIPPEL SKLEROSE - en kartlegging HILDE LAAVEG MJELL VEILEDER: ELISABETH GULOWSEN CELIUS DET MEDISINSKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 6.2.2006 1 Innhold

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom Oppsummering Rotigotin depotplaster (Neupro)er en non-ergot dopaminagonist, og kan brukes for symptomatisk behandling av Parkinsons sykdom

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer

Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer