Kontrovers ved MS. Er MS-rehabilitering en kostbar, kortvarig placebobehandling? Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus
|
|
- Ole Espeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kontrovers ved MS Er MS-rehabilitering en kostbar, kortvarig placebobehandling? Overlege dr.med. Rune Midgard Nevrologisk avdeling Molde sjukehus
2 Hva er multippel sklerose? CNS-spesifikk tilstand Inflammatorisk, demyeliniserende sykdom Debut i års alder Initialt svingende forløp Akkumulasjon av funksjonssvikt over tid Vanlig årsak til kronisk nevrologisk funksjonssvikt hos unge voksne
3
4 Estimated national incidence and prevalence Population (N=10 counties) Incidence Prevalence 2,436,924 5,9/100,000/ yr 165/ 100,000
5 Spesifikke faktorer relatert til MS Største enkeltgruppe under 65 år som trenger spesialisert nevrologisk rehabilitering Uforutsigbar, fluktuerende, men generelt progressiv sykdom av natur skiller MS fra de fleste andre tilstander Personer med MS viser også fluktuasjon fra dag til dag/ time til time Sykdommen starter i ung voksen alder
6 RCT Randomised Clinical Trial
7
8 Mads Ravnborg, Odense, Danmark Vi vil alle våre pasienter det beste! WHO «Rehabilitering av mennesker med uførhet er en prosess med det siktemål å nå og vedlikeholde et optimalt fysisk, sensorisk, intellektuelt, psykologisk og sosialt funksjonsnivå. Rehabilitering sørger for at uføre mennesker har de nødvendige redskaper for å oppnå uavhengighet og selvbestemmelse» Tradisjonelt, men ikke eksplisitt sagt, er sykdomsmodifiserende behandling ikke sett på som rehabilitering, mens symptomatisk, farmakologisk behandling er vanligvis akseptert innenfor definisjonens grenser.
9 WHO International Classification of Functioning (ICF) Rammeverk for moderne rehabilitering Omfattende, mangefasettert prosess på grunn av den vidtfavnende definisjonen og de mangeartede behov hos personer med MS To innfallsvinkler for forskning 1. Altomfattende modell der det helhetlig tas høyde for samtlige individuelle behov (multidisiplinær rehabilitering) høystandard MS omsorg 2. En prosess orientert mot spesifikke, veldefinerte helseproblemer
10 Forskning publisert og katalogisert i PubMed (søkeord MS og rehabilitering) 218 publikasjoner publikasjoner (søkeord MS + rehabilitering + randomiserte kliniske studier) 51 publikasjoner
11 Metodologiske utfordringer Bruk av venteliste-kontroller Mangel på dobbelt-blind design Mangel på forhåndsdefinerte endepunkter Svakt definerte intervensjoner Mangel på statistisk korreksjon for multiple målinger
12 To sentrale studier som hyppig refereres Freeman JA et al. The impact of inpatient rehabilitation on progressive MS Ann Neurol 1997; 42: Solari A et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients Neurology 1999; 52: 57-62
13 Freeman JA et al. The impact of inpatient rehabilitation on progressive MS Ann Neurol 1997; 42: pasienter evaluert. Inkludert 66 pasienter; Behandling = 32; Kontroll = 34 Gjennomsnittlig 20 dager behandling; 2 x 45 min fysio + en økt med ergo dgl (+nevropsykolog, logoped, sosionom) Ventelistekontroller; 6 uker venting uten terapi Målemetoder: Expanded Disability Status Scale Functional Independence Measurement (motorisk domene) - London Handicap Scale Uendret EDSS; bedring i tre motoriske domener av FIM, men ikke mobilitet; bedring målt med LHS Totalt sett en svak behandlingseffekt ( FIM = 0.21; LHS = 0.23)
14 Solari A et al. Physical rehabilitation has a positive effect on disability in multiple sclerosis patients Neurology 1999; 52: pasienter evaluert. Inkludert 50 pasienter; Behandling = 27; Kontroll = 23 Tre uker behandling; 2 x 45 min + hjemmeøvelser Kontroll kun hjemmeøvelser etter en dags instruksjon Målemetoder: Expanded Disability Status Scale Functional Independence Measurement (motorisk domene) Short Form 36 (SF-36) Uendret EDSS; bedring i tre motoriske domener av FIM, men ikke mobilitet etter 15 uker; bedring målt med SF-36 (mental funksjon) Totalt sett svak behandlingseffekt som varte 6 uker, men var borte etter 12 uker
15 Storr LK et al. The efficacy of multidisciplinary rehabilitation in stable multiple sclerosis patients Multiple Sclerosis 2006; 12:
16 Storr LK et al. The efficacy of multidisciplinary rehabilitation in stable multiple sclerosis patients Multiple Sclerosis 2006; 12: pasienter evaluert. Inkludert 90 pasienter; Behandling = 38; Kontroll = 52 Dobbelt blind, randomisert parallellgruppe design 35.5 dagers behandling (22-47d) innlagt ved Haslev; multidisiplinær tilnærming (fysio, ergo, psykolog, sosionom, sykepleier, nevrolog) Individuell fysio 45 min 4-5 x uke; ergo 30 min 3 x uke; egentrening min dgl Kontroll ingen spesifikk behandling Målemetoder: MSIS, EDSS, Guy s Neurological Disability Scale, 9HPT, TW10, Functional Assessment in MS (FAMS), Life Appreciation and Satisfaction Questionnaire (LASQ) Ingen enkeltskala eller subskala nådde signifikant endring Distinksjon rehabilitering vs rekreasjon
17 Smedal T et al. The influence of warm versus cold climate on the effect of physiotherapy in multiple sclerosis Acta Neurol Scand 2011; 124: Varmt: (seint september og tidlig november) Tenerife, Spania gjennomsnittlig morgentemperatur 22.8 C ( C) Relativ fuktighet: 74.5% Kaldt: (seint september og tidlig november) Hakadal, Østlandet gjennomsnittlig morgentemperatur 3.0 C ( C) Relativ fuktighet: 77.0%
18 Smedal T et al. The influence of warm versus cold climate on the effect of physiotherapy in multiple sclerosis Acta Neurol Scand 2011; 124: pasienter (To grupper à 30 personer) Randomisert cross-over studie; 4 uker individualisert fysioterapi i varmt og kaldt klima; 60 min dgl 5 dager ukentlig i fire uker (Bobath konsept) + frivillig egenaktivitet ca. 1 time dgl. Ikke multidisiplinær rehabilitering, kun fysioterapi for å bedre motorisk kontroll Primært endepunkt 6-minutters gangtest (6MWT) Sekundære endepunkter TUG, 10MTW, Berg Balanseskala, Trunk Impairment Scale, Borg Rating of Perceived Exertion Scale, MSIS-29, FSS, Modified Health Assessment Questionnaire, 11-pkt Numerical Rating Scale 6MWT økt gangdistanse etter 4 uker: Spania 70m; Norge 49m; Måned 3: Spania 45m; Norge 33m. Måned 6: Spania 43m; Norge 20m: p = 0.048)
19 Jennifer A Freeman, E Diane Playford, Plymouth og London, UK Fra det øyeblikk diagnosen MS er stilt, blir personen forvandlet til «en person som lever med MS»! Flertallet av pasienter erfarer et mangfold av sammenvevde fysiske, kognitive og psykososiale problemer som typisk progredierer med tiden og som uten unntak har en negativ effekt på pasient og pasientens familie Hvilken støtte ville vi trenge fra helse- og sosialvesenet for med noen grad av suksess å kunne tilpasse oss de stadig endrete krav MSsykdommen stiller til oss?
20 Bak mange slike spørsmål ligger konseptet rehabilitering som i følge WHO er «en problemløsende utdanningsprosess som gjør dem som er uføre på grunn av skade eller sykdom i stand til å erkjenne sitt optimale fysiske, mentale og sosiale potensiale og gjør det mulig å bli integrert i det best tilrettelagte fysiske og sosiale miljø»
21 Rehabilitering er ikke en spesifikk behandling av et enkeltstående, distinkt symptom Rehabilitering er fortrinnsvis et konsept der uførhet i alle sine avskygninger behandles på en koordinert måte av de ulike medlemmer i det multidisiplinære team Tung utdanningsmessig vekting som en integrert del av rehabiliteringen tar sikte på å utstyre pasienten med mestringsferdigheter som gjør dem i stand til å håndtere funksjonsutfall og finne løsninger på ulike utfordringer
22
23 Khan F et al. Multidisciplinary rehabilitation in adults with multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 12 (Ti studier; ca pasienter) Multidiplinære rehabiliteringsprogram ved MS endrer ikke nivået av funksjonsutfall, men kan forbedre erfaringen personer med MS har når det gjelder deltakelse og aktivitet Regelmessig evaluering og vurdering med tanke på rehabilitering anbefales Videre forskning knyttet til endepunkter, optimal intensitet, hyppighet og kostnadseffektivitet vurdert under en lengre tidshorisont er nødvendig Videre forskning må konsentrere seg om metodologisk og vitenskapelig robusthet i framtidige kliniske studier
24 Rietberg MB et al. Exercise therapy for multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 1 (Ni studier; 260 pasienter) Resultatene antyder at øvelsesbehandling kan være fordelaktig for personer med MS som er utenfor en attakkepisode Det er et presserende behov å komme til enighet om et kjernesett av endepunkter til bruk i kliniske studier ved øvelsesbehandling Framtidige studier må inneholde Eksperimentell kontroll over «dosering» av intervensjon/ øvelse MS-type (grad av invaliditet og forløpsform) Bør inneholde tilstrekkelig kontrast mellom gruppene for intervensjon og kontroll Ingen skadelig effekt av øvelsesbehandling er beskrevet i noen av de vurderte studiene
25 Rosti-Otajärvi EM et al. Neuropsychological rehabilitation for multiple sclerosis. Cochrane Library 2011, Issue 11 (Fjorten studier; 770 pasienter) Kognitiv svikt er vanlig ved MS; opptrer hos 50-60% av pasienter når sykdomsforløpet ses som et hele Nevropsykologisk rehabilitering tar sikte på: Redusere kognitiv svikt Redusere de skadelige effekter av kognitive funksjonsutfall Støtte pasientens oppmerksomhet og evne til å ta hensyn til kognitive funksjonsutfall i hverdagen Svake holdepunkter for at nevropsykologisk rehabilitering reduserer kognitive symptomer ved MS Kognitiv trening kan i enkeltstudier antyde en viss bedring av korttidshukommelse, arbeidshukommelse og umiddelbar visuell hukommelse Små studier og metodologiske svakheter reduserer kvaliteten av den foreliggende kunnskap/ evidens
26 Er rehabiliteringsintervensjoner kostnadseffektive? Spørsmålet lar seg ikke besvare på grunn av manglende studier Studier viser at indirekte kostnader klart overstiger direkte kostnader ved MS Direkte kostnader (25-30%) = Sykehusopphold, polikliniske tjenester, sykehjem, legemidler Indirekte kostnader (70-75%) = Korttidsfravær og tapt produksjon, uførepensjon, tapte produksjonsinntekter grunnet tidlig pensjon, tapte produksjonsinntekter grunnet tidlig død, omsorg og pleie fra familie og venner Studiene gir tross alt holdepunkter for bedring i aktivitet, deltakelse, symptomatisk bedring på mange punkter og bedre mestring i hjem og på arbeid og helhetlig bedret helserelatert livskvalitet Rehabilitering tilsvarer derfor ikke placebo!
27 Det er et påtrengende behov for vel utførte langtidsstudier av rehabilitering ved MS for å etablere effekten av ulike former for rehabiliteringsintervensjoner Klinisk relevante endepunkter Ulike MS-typer Ulike nivå av uførhet Hovedprioritet: Hvem har størst nytte av og bør få spesialisert/ spesifikkrehabiliteringsintervensjon? Manglende evidens er ikke det samme som evidens mot den foreliggende prosedyre
28
29 Nevrologisk ledet spesialistteam i rehabilitering Nevrolog, fysikalsk medisiner, sykepleier, fysioterapeut, psykolog, sosionom, ergoterapeut, logoped (nevroplastisitet) Samarbeid mot et felles mål kortsiktig og langsiktig Målsettingene skal evalueres kontinuerlig Initialt, tidlig, seinere og ved framskreden sykdom Informasjon effekter og konsekvenser Individ, familie og sosiale omgivelser Egenomsorg Emosjonell støtte og informerte råd Symptomlindring og uførhetshåndtering Eliminere barrierer arbeid, utdanning, transport Adekvate og tilpassede samfunnsmessige tilbud Adekvate pleieinstitusjoner Intern integrasjon i helsetilbudet (sykehus, poliklinikk, primærhelsetjeneste) Høy kvalitet, fleksibel, til tiden og evidens-/ erfaringsbasert Hjemmebasert og regionalt rettferdig/ like tilbud
30
31 Rehabilitering diagnostisk fase, initiale symptomer og diagnose; immunmodulerende behandling Vedlikehold minimal uførhet, RR-MS med attakker med delvis eller komplett remisjon; noe uførhet; gradert uførepensjon; noe avhengighet av andre når det gjelder sosiale og hjemlige aktiviteter Forebygging moderat uførhet; progressiv økning i begrensninger i aktivitet; avhengig av andre når det gjelder personlige ADLaktiviteter Palliasjon alvorlig uførhet; mer eller mindre totalt avhengig av andre; pleieinstitusjon; høyere rate av kompliserende medisinske tilstander
32 Spissformulert konklusjon «Hvis du konfronteres med virkeligheten og skal mestre en myriade av symptomer som har avgjørende innvirkning på livskvaliteten uten at det foreligger noen kur mot tilstanden, hvilken intervensjon vil du velge: rehabilitering eller en likeverdig sukkerpille?»
33 Kliniken Valens, Sveits
34 Komponenter i omfattende rehabilitering Individualisert pasientsentrert behandlingsplan med aktiv pasientdeltakelse Prioritert målsetting gjennom en interdisiplinær prosess Aktiv pasientdeltakelse for å oppnå målsettingen Målene bør resultere i forbedring av pasientens personlige potensiale De målte endepunkter bør vise redusert funksjonstap og forbedring i aktivitet og deltakelse
35 NHMRC = National Health and Medical Research Council
36
37
38
39
40 Michael Hutchinson, Dublin, Ireland Å være kritisk til verdien av multidisiplinær rehabilitering ved MS er nesten som å benekte betydningen av mødre og eplekake En viktig kontinuerlig oppgave er å bidra til økt aksept for rehabilitering som verdifullt behandlingsvalg Rehabilitering er kostbart MS-samfunnet ser behovet for regelmessig tilgang til øvelsesprogrammer og vedlikeholdsbehandling som sekundært gir gevinst i form av bedre humør og mindre sosial isolasjon Det er urovekkende at vår kunnskapsbase er så dårlig at temaet kan være kontroversielt Vi trenger færre oversikter og mer evidens fra fagfolk innen rehabilitering
41 Spørsmål?
Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder
Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerMetodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes
Metodevurderingen har to store metodefeil og kan ikke brukes 1) Legger feilaktig til grunn at ms har så svingende symptomer og plager at behandlingseffekt ikke kan bedømmes uten kontrollgruppe (ikke belegg
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerRehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder
Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert
DetaljerForskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus
Forskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Slagbehandlingskjeden Bergen Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering pågår et større
DetaljerBehandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada
1 Anita Relapsing Multiple Sclerosis Norway Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada Anne Lise K. Hestvik, PhD, Medisinsk rådgiver MS Til Sykehusinnkjøp HF på forespørsel
DetaljerKJERNESETT I REHABILITERING
KJERNESETT I REHABILITERING Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Kjernesettet
DetaljerPrehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling
Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerBehandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt
Translation into: Completed by: Email: SOC 1 SOC 2 SOC 3 SOC 4 SOC 5 SOC 6 Norwegian Behandlingsanbefalinger for personer med Revmatoid Artritt Hellem K, Aanerud GJ, Moe RH Tomogrikke@c2i.net Personer
DetaljerSymptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging
Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerSymptomatisk behandling ved multippel sklerose
Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende
DetaljerNORSK MS REGISTER OG BIOBANK EKSEMPLER PÅ BRUK AV DATA TIL KVALITETSFORBEDRINGSARBEID TORI SMEDAL
NORSK MS REGISTER OG BIOBANK EKSEMPLER PÅ BRUK AV DATA TIL SARBEID TORI SMEDAL 18.06.2019 MULTIPPEL SKLEROSE (MS) Nevrologisk sykdom i sentralnervesystemet Kronisk Rammer unge voksne Dobbelt så mange kvinner
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerInnsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag
Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe
DetaljerHva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerLIS. Torunn E Tjelle, FHI
Metodevurdering for MSlegemidler, inkludert offlabel bruk av rituximab LIS Torunn E Tjelle, FHI 16.01.2019 Bestilling metodevurdering av MS-legemidler "Fullstendig metodevurdering gjennomføres ved Folkehelseinstituttet
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerKognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:
Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist
DetaljerKjernesettprosjektet
Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på
DetaljerLivshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen
Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,
DetaljerHelsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc
Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerAV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G
TVERRFAGLIG UTREDNING VED CFS/ME POLIKLINIKK AV D E L I N G F O R F YS I K A L S K M E D I S I N O G R E H A B I L I T E R I N G R E H A B I L I T E R I N G S K L I N I K K E N H AU K E L A N D U N I V.
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerVelkommen til kjernesettseminar 3
Velkommen til kjernesettseminar 3 Snart i mål Revmatologisk rehabilitering Hjemme Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerMest utbredte enkelt-lidelser på verdensbasis. Aktuelle retningslinjer for behandling av ryggpasienter. Trening som medisin for ryggplager
Aktuelle retningslinjer for behandling av ryggpasienter Trening som medisin for ryggplager Kjersti Storheim, PT, PhD Seksjonsleder Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse (FORMI) OUS
DetaljerTverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut
Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut 07.09.18 Disposisjon Om Kurbadet Bakgrunn Tverrfaglig rehabilitering
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
DetaljerKASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»
KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerDin rolle som veileder
Veileder-rollen Din rolle som veileder Velge ut rett gruppe av pasienter Oppmuntre/støtte pasienter til å bruke ifightdepression Hjelpe pasienter med å håndtere utfordringer med bruken av verktøyet Hjelpe
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerKartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)
Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerNåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak
Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10
DetaljerA N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R
LUNGEAVDELINGENS REHABILITERINGSENHET A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R Utfordringer i forhold til KOLS Får ikke gjort det man ønsker/blir raskt trett frustrasjon/redusert selvbilde
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerRehabilitering hva virker??
Rehabilitering hva virker?? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus,
DetaljerAvbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)
Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-
DetaljerREHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS
REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS EN PILOTSTUDIE DER BRUK AV OKSYGEN KOMBINERES MED CAT OG 6MWT SOM MÅL PÅ MESTRING CAT = COPD (KOLS) Assessment Test 6MWT = 6 minutters
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerSpesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR
Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,
DetaljerPasientsikkerhetsvisitter
Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas
DetaljerGjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese
Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet
DetaljerParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene
ParkinsonNet en nederlandsk modell, implementert til kommunene NKB - Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser Stavanger universitetssjukehus Kontaktpersoner: Michaela D. Gjerstad, overlege/prosjektkoordinator
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerMultippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg
Multippel sklerose autoimmun sykdom i hjerne og ryggmarg - hvite blodlegemer (B- og T-lymfocytter) dirigerer immunforsvaret til å angripe nervecelleutløpere i hjerne og ryggmarg B-lymfocytt Nervecelle
DetaljerEffekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon
Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerStamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose
Stamcelletransplantasjon ved Multippel Sklerose Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn Forebyggende MS-behandling
DetaljerHenrik Høberg, lege, spes.allmennmed.
Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter Henrik Høberg, lege, spes.allmennmed. Vårt Raskere Tilbake tilbud, omfang, intervensjon og perspektiv , rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1200 pasienter
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerNevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa
Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
Detaljer08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
DetaljerTilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling
Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerPalliation i en international kontekst
1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerEvidensbasert rehabilitering - hva virker og hva finnes?
Evidensbasert rehabilitering - hva virker og hva finnes? Helseforetakenes MS-seminar Kristiansand 17.januar 2018 Stine Marit Moen Overlege, PhD Leder for forskning og utvikling Disposisjon Bakteppe for
DetaljerPROMIS. 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)
PROMIS Mona Stedenfeldt Forsker/prosjektleder, RSHU, St. Olavs Førsteamanuensis II, ISB, NTNU Mona.stedenfeldt@stolav.no 1 Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Pasientrapporterte data (PROM)
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering
DetaljerErfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter
Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Håkon Hofstad Seksjonsoverlege, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus
DetaljerKommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.
Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge
DetaljerNORSK MS-REGISTER OG BIOBANK
NORSK MS-REGISTER OG BIOBANK TIDLIG OPPSTART AV BEHANDLING KVALITETSFORBEDRINGSPROSJEKT TORI SMEDAL 16.10.18 1 MULTIPPEL SKLEROSE Nevrologisk sykdom i sentralnervesystemet Kronisk Rammer unge voksne Dobbelt
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerMultippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer
Multippel sklerose: Behandlings-strategi og nye MS-retningslinjer Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for MS Nevrologisk avdeling Haukeland universitetssykehus Immunmodulerende behandling CIS CDMS/RRMS
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerErfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF
Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering
DetaljerPsykiske helseproblemer
NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
Detaljer