Nevrologisk rehabilitering. v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Transkript

1 Nevrologisk rehabilitering v/overlege Trude Njølstad 4.okt 2012 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

2 Avd. sjef Avd. overlege Fysikalsk medisin Hab.tjenesten HAVO Rehabilitering Poliklinikk Poliklinikk/ambulant Sengepost Avd.sykepleier Poliklinikk/ambulant

3 Nevrorehabilitering Målrettet og organisert behandling ved skade eller sykdom i hjernen og nervesystemet Mål: å oppnå optimal funksjonsevne, gjenvinne tapte funksjoner og minske plager Akutte tilstander og kroniske sykdommer Svikt i bevegelsesfunksjoner, sanseapparat, tale og mentale funksjoner krever spesialisert og sammensatt behandling

4 Nevrorehabilitering - Aktuelle faggrupper Rehabilitering av ervervede skader/sykdommer i hjerne og nervesystem: Rehabiliteringslege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, synspedagog, sosionom og nevropsykolog Habilitering av medfødte/tidlig ervervede skader og sykdommer i hjerne og nervesystem: Habiliteringslege/nevrolog/ psykiater, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, vernepleier og psykolog/nevropsykolog

5 Nevrorehabilitering Ny innsikt i hjernens plastisitet åpner nye perspektiver for rehabilitering Hjernen har regenerative evner! Synapser kortikal reorganisering - nydanning Prosessene stimuleres av aktivitet Evnen til plastiske endringer i cortex synes å øke å øke i tiden rett etter en skade

6 Synaptisk plastisitet Involvert i alle former for trening og funksjonsforbedring. Trenger tid for å bli virksomme. Ved læring og hukommelse - hippocampus. Ved kompleks motorisk trening - thalamus. Ved unilateral skade motorisk bark - flere synapser i cortex på motsatt side Aktiv trening fører til strukturelle, plastiske endringer også i andre funksjonelt relevante barkområder i begge hemisfærer Synes klart at aktiv trening har positiv effekt etter kortikale skader

7 Kortikal reorganisering Aktivitetsavhengig reorganisering av motorisk cortex hos voksne Trolig viktig også for å tilegne seg og opprettholde andre ikkemotoriske ferdigheter Foregår i mange mndr Kompenserer for ferdigheter som er gått tapt eller blitt svekket Aktiv trening kan fremme reorganisering av frisk cortex rundt et skadet område

8 Nevrogenese Nevronale stamceller i hjernen Gir opphav til hjerneceller Hos dyr øker nevrogenesen ved stimulering Betydning for rehabilitering? Nye hjerneceller kan danne forbindelser som bidrar til å gjenopprette tapte funksjoner etter iskemisk skade

9 Nevrorehabilitering-muligheter i dag Mengde av og intensivitet i trening som gir optimal effekt? Individuelle faktorer Gjenopptreningen må foregå over lengre tid for å gi varige effekter Motivasjon versus overtrening Gjenopptrening så tidlig som mulig Plastisitet er ikke begrenset til den første tiden men er til stede i lang tid hos pasienter med sekveler etter hjerneslag

10 Nevrorehabilitering - metoder Alle former for intensiv oppgaveorientert eller oppgavespesifikk trening er trolig effektive Mengde og varighet av trening viktigst Fysioterapeutiske metoder Bobath, Motor Relearning Programme, Affolter- i klinisk hverdag brukes elementer fra alle Constraint-induced (CI) bevegelsesterapi aktiverer kontralaterale barkområder i forbindelse med gjenopptrening Langvarig sensorisk stimulering og passive bevegelser kan ha effekt Ulike kognitive rehabiliteringsprogram Brain Tree

11 Nevrorehabilitering muligheter i fremtiden Trenger forskning for mer detaljerte kunnskaper om gjenopptrening tidsaspekt, mengde, intensitet Elektrisk stimulering over paretiske ekstremiteter og direkte over skadet hjernebark? Transplantasjon av stamceller til et infarktområde? Nye metoder til å forbedre effekten av trening på synaptisk plastisitet tilføre vekstfaktor systemisk eller lokalt? Genterapi for å styre cellevekst?

12 Nevrorehabilitering - hovedbudskap Aktiv hjernerehabilitering bedrer mulighetene til å gjenvinne motoriske og kognitive ferdigheter Målrettet trening bør starte så fort som mulig, ha tilstrekkelig mengde og intensitet og pågå over en lang periode Treningen fører til plastiske endringer i hjernen med nydanning av synapser, andre synapseforandringer, kortikal reorganisering og muligens nydanning av hjerneceller

13 Nevrorehabilitering ved AFMR Lassa - tilbud Døgnopphold Poliklinisk nevrorehabilitering inkl nevropsykologisk utredning og førerkortvurdering Gruppebasert rehabilitering Ambulante tjenester

14

15

16 Nevrorehabilitering AFMR Lassa Definisjon Forskrift om rehabilitering og habilitering: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Rehabiliteringsfaser

17 AFMR Lassa Døgnavdelingen 12 senger (14) for kompleks rehabilitering Målgruppen: pasienter med ervervet hjerneskade og nevrologisk sykdom/skade 2 typer opphold: 1.primæropphold subakutt fase direkte fra akuttsykehuset, eks hjerneslag, traumatiske hodeskader 2.vurderingsopphold fra 1.linjetjenesten klare mål Varighet på opphold 2-6 uker, vurderes i hvert enkelt tilfelle Inntakskriterier : moderate til alvorlige funksjonsutfall, i medisinsk stabil fase, tverrfaglig rehabiliteringsbehov

18 AFMR Lassa Døgnavdelingen Grunnpilaren: organisert tverrfaglig samarbeid! Kartlegging av motoriske, kognitive og sensoriske utfall - ICF Fokus på rehabiliteringspotensiale og egne mål mål/tiltaksplan Ukentlige tverrfaglige behandlingsmøter i rehabiliteringsteamet som ledes av rehabiliteringslege

19 AFMR Lassa Døgnavdelingen Ukentlig previsitt med alle leger, koordinerende sykepleier for aktuelle pasient og avd sykepleier Ukentlig visittgang sammen med rehabiliteringsoverlege Målmøte med pasienten og evaluering av mål Pårørendemøte kommunemøte evt hjemmebesøk

20 AFMR Lassa Døgnavdelingen Medisinsk undersøkelse ved innkomst og ved behov Medikamentell behandling Systematisk kartlegging av ADL funksjoner ved pleiepersonale/ergoterapeut Kartlegging av kognitive funksjoner ved standardiserte ergoterapeutiske tester : Lotca, the Rivermead Behavioural Memory Test Kognitiv trening guiding i ADL, prosessdagbok, databaserte program Nevropsykolog leder den kognitive utredningen/behandlingen Psykologisk støttebehandling ved behov

21 AFMR Lassa Døgnavdelingen Motorisk funksjonsundersøkelse og behandling/trening med elementer fra Bobath, Motor Releasing Programme, Affolter, CI-terapi Vurdering og tilpassing av ortoser, andre hjelpemidler

22 AFMR Lassa Døgnavdelingen Sosionomfaglig hjelp ifht arbeidsgiver, skole, NAV, kommunehelsetjeneste, bistand til søknader ifht ulike hjelpebehov og støtteordninger Logopedisk kartlegging og trening av språkfunksjon og vurdering av behov for kommunikasjonshjelpemidler Synspedagogisk kartlegging og trening

23 AFMR Lassa Døgnavdelingen Overføring av kunnskap og anbefaling om videre kommunal rehabilitering på kommunemøte og via skriftlige fagspesifikke rapporter Ved behov/store funksjonsutfall tilbys kommunalt personale å hospitere i avdelingen Fellesrapporten grunnlag for en individuell plan

24 AFMR Lassa Poliklinisk nevrorehabilitering Tverrfaglig samtidig kontroll hos nevrolog og fysioterapeut 3-6 mndr etter utskrivelse fra døgnavdelingen Ambulant eller poliklinisk oppfølgning av utskrevne pasienter fra døgnavdelingen ved ergoterapeut,sosionom, logoped og synspedagog ifht videre arbeidsliv og kognisjon Nevropsykologisk utredning/testing ved mistanke om kognitive utfall, tidspunkt avhengig av rehabiliteringsfase Vurdering av helsekrav til førerkort Mottar også henvisninger fra andre deler av spesialisthelsetjenesten og 1.linjetjenesten

25 AFMR Lassa Poliklinisk nevrorehabilitering Tverrfaglig videre oppfølgning i et habiliteringsperspektiv i livsfaseoverganger ved nevrolog, fysioterapeut og sosionom evt andre fagfolk i HAVO Pasientgrupper: cerebral parese, nevromuskulære sykdommer, myelomeningocele, multifunksjonshemmede, ulike genetiske syndromer

26 AFMR LASSA Poliklinisk nevrorehabilitering Systematisk overføring av disse pasientgruppene ved 16/18 års alder regelmessige overføringsmøter ved barnehabiliteringstjenesten Østerlide Mottar også henvisninger fra andre deler av spesialisthelsetjenesten og 1.linjetjenesten

27 AFMR Lassa Ambulante tjenester Initiering og deltakelse i ansvarsgrupper ved aktuelle problemstillinger Samarbeidsmøter på skole, med arbeidsgiver, med NAV Funksjonsundersøkelse ved lege og fysioterapeut i omsorgsbolig eller sykehjem ved særskilte tilfeller Funksjonskartlegging ifht kognitiv fungering ved psykolog i HAVO eller nevropsykolog Miljøkartlegging ved psykolog og fagkonsulenter/vernepleiere i HAVO Vurdering av bruk av tvang og makt hos utviklingshemmede

28 AFMR Lassa Gruppetilbud Hjerneskolen rehabiliteringsprogram for pasienter med ervervet hjerneskade i seinfase AKTIV kurs for unge personer år med fysisk funksjonsnedsettelse Mestringskurs for unge personer med nedsatte kognitive evner/lærevansker og sosiale utfordringer Samarbeid med LMS om kurs for unge voksne med cerebral parese

29 Samhandling

30 Modell for fordeling av ansvar og oppgaver mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

31 Hvordan har utviklingen vært de senere årene?

32 Tendenser Riksrevisjonsrapport og Samdatarapport viser begge at aktiviteten innen rehabilitering synes å være på vei ned. De synliggjør også at behovet for bedre statistikk er presserende. Dette gjelder spesialisthelsetjenesten, men i enda større grad helse- og omsorgstjenesten i kommunene.

33 Takk for meg!!!!!