Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn

Transkript

1 Nyansatt i utekontakt: Faser i utekontaktarbeid Metodikk i utekontaktarbeid Konfidensialitet ulike hensyn Børge Erdal, institusjonssjef Uteseksjonen i Oslo borge.erdal@rme.oslo.kommune.no

2 Utekontaktenes hovedmål Å nå ut til utsatte unge gjennom systematisk oppsøkende arbeid på de arenaene målgruppen befinner seg Å oppnå kontakt med og tillit fra enkeltpersoner og grupper Å kunne arbeide systematisk for endring Å samarbeide med brukerne og andre aktører Å dokumentere arbeidet vårt (dele kunnskap)

3 Kvaliteten på verktøyet Rollen som oppsøkende sosialarbeider krever spesielle ferdigheter rollen passer ikke for alle. Feltarbeidere i oppsøkende virksomhet trenger faglige standarder for sin yrkesutøvelse. Det oppsøkende feltet har utviklet fagområdet gjennom profesjonalisering, metodebeskrivelse og metodeutvikling de siste årene. Det er oppsøkerne og utekontaktene selv som sørger for kvaliteten det er ikke nok bare å opprette en utekontakt. Vi har alle et personlig ansvar.

4 Fasene, metodene, ferdighetene og konfidensilitet er alt en del av den samme verktøykassa

5 Å være tilstede.betyr kontinuitet i det oppsøkende arbeidet ute Nok tilstede til å kunne gi nyanserte miljøbeskrivelser Nærhet til målgruppa ute i det offentlige rom gir unik tilgang til generative situasjoner, dybde og nyanser Å være synlig ute innebærer å bli kjent med enkeltindivid og miljøer, og å bli gjenkjent som oppsøkende sosialarbeider Kvalitet på oppsøkende arbeid avhenger av hyppighet, varighet og intervensjon Oppsøkende sosialarbeidere er avhengig av innpass i miljøene ute

6 Prosessorientert arbeid Vi har behov for å rydde i arbeidet, finne ut hvor vi er og hvor vi skal. Skape mål og mening. Gjennom å identifisere faser kan vi skape en retning for arbeidet. Hver fase har sine særtrekk. Hjelp til selvhjelp er målet, utekontakten skal ikke være et permanent tiltak. Utekontakten kan likevel ta og få en hjelpe- og støtterolle over tid. OBS! Dersom utekontakten ikke klarer å sette i gang endring og avslutte kontakt vil man bli en oppfølgingstjeneste ikke en utekontakt. Rollen blir en annen.

7 Startfasen i kontakten, avklaring Observasjon ( før -fase, utvelgelse, magefølelse, nysgjerrighet, undersøke) Etablere kontakt og skape en mening i kontakten Presentasjon av tjenesten (og rollen) Avklare status kontrakt? Bruker eller kjenning? Samarbeid eller klientarbeid? Eller begge deler.

8 Arbeidsfasen i kontakten og avslutning Kartlegging av behov og planlegging av innsats Oppfølging, motivering og bevisstgjøring Formidling til andre, reformidling Avslutning av samarbeid eller kontakt

9 Ulike ungdommer Noen konstruerte kategorier: - Villskudd - ungdom som er ute på feil sted til feil tid - Gjengangere - ungdom som er mye ute - Ledere - ungdom som har uformelle lederroller i miljøene - Søkende - ungdom som er ute og søker spenning og opplevelser - Utilpassede - ungdom som mangler sosial kompetanse til å mestre samspill med jevnaldrende

10 Kontaktetablering: Ulike tilnærminger Aktiv kontaktetablering ute: Generell tilnærming: «Hei, her er vi...» Kontekstuell tilnærming: «Hei, er du her...» Individuell tilnærming: «Vi ser at du kunne trenge noe/noen/oss...» Passivt gjøre seg tilgjengelig ute: Spille på nysgjerrigheten til målgruppa Indirekte kontaktetablering på stands inne og ute Over og under 18 år

11 Å ta - og å få - kontakt Presentasjon av tjenesten/rollen Bruk tid lytt aktivt observer gi feedback Vær åpen hva er ungdommens prosjekt? Engasjement og nysgjerrighet å undersøke Unngå diagnostisering og bås-setting gjennom etablert og undertrykkende begrepsbruk Tuning in Tuning out (Åpne, holde, oppsummere og lukke kontakten, avklare eventuell videre kontakt)

12 Nettopp tillitsforholdet som oppsøkeren er avhengig av å oppnå, gir den styrken som mange andre yrkesroller skulle ønske de hadde Gro Lie (I Hjort 1988) Hvilken betydning har tillit for vår praktisering av taushetsplikten?

13 Taushetsplikt i oppsøkende arbeid Avgjørende i forhold til å skape trygge rammer for arbeidet - tillit Sentralt i forhold til å sikre klientens medvirkning gjennom innsyn og kontroll over egen sak Balansere taushetsplikt opplysningsplikt - meldeplikt Avveining: arbeide med klienten arbeide med nettverket rundt klienten Samarbeid Press på åpenhet i tverrfaglig samarbeid for eksempel gjennom SLT: Alle må snakke åpent om ungdom en er bekymret for? Til barnets beste? Bruk av informert samtykke Ulike veier til melding til barneverntjenesten Hva innebærer brudd på tausehetsplikten? Nødrett

14 8 ulike hensyn: Taushetsplikten må ikke være et hinder for samarbeid Samarbeid må ikke være et hinder for taushetsplikten Vi må handle dersom vi kan unngå skade på liv og helse Gravide som ruser seg må få hjelp av hensyn til fosteret Barn har krav på ekstra beskyttelse og noen ganger har vi plikt til å melde fra Barn har ulike rettigheter ved 12, 15 og 18 år Vi skal bare ha de opplysningene vi trenger det er ikke et poeng å vite mest mulig Det skal være alvorlig dersom vi bryter taushetsplikten

15 Hvordan få til godt arbeid som tar hensyn til personvern? Respektere våre ulike roller Be om samtykke Involvere bruker Være åpen om meldeplikt Søke frivillige løsninger Ikke gå på akkord med faglige prinsipper Ha en praksis som tåler åpenhet, innsyn og er i tråd med gode etiske og juridiske rammer Bruke ansvarsgrupper der brukeren selv deltar Snakk mest mulig med brukeren, ikke om brukeren